NO823896L - Fremgangsmaate for fremstilling av en beholder. - Google Patents

Description

Nærværende oppfinnelse vedrører en fremgangsmåte for fremstilling av en beholder av termoplastmateriale, fortrinnsvis av polyetylentereftalat, ved å utgå fra et rørformet emne av i alt vesentlig amorft materiale, som omformes til en beholder. Nærmere bestemt består fremgangsmåten i at materialet i det rørformete emnet strekkes til flyting, at det strekte og orienterte materialet oppvarmes til en temperatur som overstiger materialets temperatur umiddelbart før strekking for utløsing av i materialet ved strekking oppkomne indre spenninger under samtidig reduksjon av materiallengden i strekkingsretningen, og at ethvert etterfølgende formingstrinn for dannelse av beholderen skjer ved en temperatur som understiger temperaturen ved det nærmest foregående formingstrinn.

Innenfor emballasjeområdet foreligger det behov for beholdere

av termoplastmateriale som klarer å motstå et indre trykk på minst 7 kp/cm for å;, oppbevare kullsyreholdige drikkevarer som f.eks. øl eller leskedrikker. Det har hittil ikke vært mulig til rimelig omkostning å fremstille beholdere som under ugunstige betingelser, f.eks. under høy temperatur, klarer å motstå det indre trykket uten samtidig å bli deformert i uønsket grad.

Ifølge kjent teknikk er det mulig å fremstille flasker med en munningsdel av monoaksialt orientert materiale med et vanlig-

vis beholderlegeme av biaksialt orientert materiale,, og med en sentral bunndel av amorft eller alternativt termisk krystall-isert materiale. Slike beholdere har et beholderlegeme hvor materialets biaksiale strekking fås ved en fremgangsmåte hvorved graden av strekking av materialet i beholderlegemets aksiale retning hhv beholderlegemets omkretsretning i alt vesentlig bestemmes av materialets egen evne til. forlengelse,

når emnet utsettes for et indre trykk i samband med blåsing til beholder. Som regel erholdes en utilstrekkelig strekking av materialet i beholderens akseretning til tross for at man har forsøkt å forbedre denne strekking ved hjelp av en mekanisk anordning i form av en dor som forlenger emnet i

dets aksialretning i begynnelsesstadiet av emnets utblåsing til beholder. Eksempel på denne teknikk gjenfinnes i GB 1 536 194 og i GB 2 052 367. Det er kjent at polyetylenterftalat, i det etterfølgende forkortet til PET, som strekkes monoaksialt og spesielt biaksialt ca. 3 ganger i hver aksialretning erholder meget gode materialegenskaper, se f.eks. US 4,152,667. En meget sikker og effektiv teknisk måte å avstedkomme en slik strekking på, er å strekke materialet inntil flyting inntreffer. I GB 2 052 365 og GB 2 052 367 gis eksempler på teknikk hvor en slik strekking forekommer.

PET som er strekt slik at flyting har inntruffet har som ovenfor angitt meget høy strekkholdfasthet kombinert med liten tøyning. Ved omforming av emner som inneholder slikt materiale er det derfor ikke mulig å ytterligere strekke materialet i den tidligere strekningsretningen. for å oppnå den tilstrebede formen på beholderen.

Ved oppvarming av PET, som er strekt og derved orientert, gjelder videre at materialet krymper i strekningsretningen. Krympingen opptrer såvel når strekkingen er drevet så langt at flyting inntreffer i materialet som ved mindre strekk-forhold, og uavsett om strekkingen er monoaksial eller fler-aksial, f.eks. biaksial. Disse egenskaper fremhever problemene ved omforming av et emne til en beholder.

Ovenfor angitte fysiske egenskaper gjelder ikke bare PET

men i mer eller mindre høy grad også for mange andre termo-plastmaterialer. Eksempler på slike materialer er polyheksa-metylen-adipamid, polycaprolactam, polyheksametylen-sebacamid, polyetylen-2,6- og 1,5-naftalat, polytetrametylen-1,2-dioksybensoat og kopolymerer av etylentereftalat, etylen-isoftalat og andre polymerplastmaterialer.

Ifølge nærværende oppfinnelse utgår man fra et i sin ene ende tillukket rørformet emne av i hovedsak amorft materiale, hvilket i sin sylindriske del helt eller delvis strekkes slik at materialflyting inntreffer. Strekkingen skjer ifølge en foretrukket utførelsesform ved hjelp av et mekanisk formingsorgan som forflytter en overgangssone mellom til flyting strekt materiale og amorft amteriale ( ennå ikke strekt materiale) under samtidig forlengning av emnet i overgangssonens for-flyttningsretning. Fortrinnsvis strekkes derved alt materiale i emnets sylindriske del. Ved strekking til flyting erholder materialet en orientering hovedsaklig i emnets aksialretning, mens emnets bunntillukking i hovedsak består av amorft materiale.

Den nå dannede preformen består av materiale som ikke er egnet for ytterligere strekking i preformens aksialretning. Derimot tillater materialet strekking i preformens omkretsretning.

Neste moment i formingen av beholderen består i å forme den blivende beholderens munningsdel og i visse utførelsesformer også dens bunndel. Spesielt ved fremstilling av en flaske utformes munningsdelen med gjenger-"pilfer-proof-ring"-, og i visse tilfeller med gripering. Ved fremstillingen av en bokslignende beholder utformes som regel også beholderens bunndel.

I et etterfølgende fremstillings-trinn formes deretter selve beholderlegemet ved en blåsingsfremgangsmåte.

Formingen av munningsdelen, bunndelen og beholderlegemet skjer med materialet ved en temperatur som ligger innenfor det termo-plastiske temperaturområdet, d.v.s ved en temperatur som overstiger området for materialets glassomvandlingstemperatur

(TG) .

Ved materialets oppvarming til formingstemperatur krymper imidlertid materialet i strekningsretningen, hvilket innebærer at preformens aksiale lengde minsker. Det har derved over-raskende vist seg at materiale som oppvarmes til en viss temperatur, og som deretter avkjøles og på nytt oppvarmes til samme temperatur ikke undergår noen ytterligere krymping. Hvis derimot oppvarmingen skjer til en høyere temperatur enn tidligere, krymper materialet ytterligere.

Som nevnt ovenfor tillempes oppfinnelsen innen den kjente formingsteknikken, ifølge hvilken, en beholder fremstilles i et antall etter hverandre følgende formingsoperasjoner, hvorved materialet i hver operasjon blir oppvarmet til formings-temperaturen. Hver operasjon skjer som regel i en separat utrustning. Ved fremstillingen av beholderen utgår man fra et sprøyteformet eller ekstrudert emne, som i en første formingsoperasjon omformes for å danne beholderens munningsdel. Ved visse tillempninger av oppfinnelsen, og da spesielt ved fremstilling .iav bokslignende beholdere, preformes eventuelt sluttformes den blivende beholderens bunndel i en separat formingsoperasjon.

I den formingsoperasjon hvorved beholderen sluttformes utgjør ifølge den kjente teknikk den sluttformede munningsdelen en rigid del av emnet, ved hjelp av hvilken emnet fikseres i blåseformen. På grunn av trykksetning av emnets indre og ved hjelp av emnets materiale ved blåsingstemperaturen, omformes emnet til beholder.

Som ovenfor angitt vedrører oppfinnelsen en fremgangsmåte for

å fremstille en beholder hvis munningsdel, beholderlegeme og/ eller eventuelt halspartier består av materiale med en orientering i beholderens aksialretning, og som tilsvarer den som oppkommer i et materiale som er strekt slik at flyting inntreffer. Ved visse tillempninger består bare visse deler av f.eks. beholderlegemet av slikt materiale. For å kontrollere materialets strekking.til flyting skjer strekkingen , som allerede angitt, ved hjelp av et mekanisk formingsorgan, som allerede hos emnet strekker materialpartiene til flyting. Som allerede nevnt har slike materialpartier visse fysikalske egenskaper, som ifølge kjent teknikk volder problemer ved de fortsatte formings-operas jonene . En slik egenskap er materialets krympingstendens, , og en annen slik egenskap er vanskeligheten med å kunne strekke materialet ytterligere.

Problemene på grunn av krympingstendensen elimineres ifølge oppfinnelsen ved at det til flyting strekte materialet etter strekking oppvarmes til'en temperatur som overstiger enhver temperatur til hvilken materialet blir oppvarmet under de etter- følgende formingsoperasjonene. Herved skjer under disse ingen ytterligere krymping.av materialet.

Problemene på grunn av vanskeligheten med ytterligere å strekke materialet elimineres ifølge oppfinnelsen derved at de ved formingsoperasjonene til flyting strekte og deretter krympte materialpartiene i hver formingsoperasjon bebeholder den lengde materialpartiet fikk etter at krympingen ifølge foregående, avsnitt er avsluttet.

Ifølge oppfinnelsen anvendes materialets egenskap,som består

i at det ikke lenger krymper hvis det på nytt oppvarmes til en temperatur som ligger under den temperatur ved hvilken krymping ble foretatt, for å sikre at allerede formede partier av den blivende beholderen bibeholder sine former under de formingsoperasjoner som leder frem til beholderen. Ved tillempning av en maksimal temperatur for den første formingsoperasjonen unngås ytterligere krymping av materialet, og ved anvendelse av en lavere temperatur ved hver;. etterfølgende formingsoperasjon sikres at allerede formede materialpartier ikke mister sin form ved en etterfølgende formingsoperasjon.

Ifølge oppfinnelsen tilpasses den aksiale lengden hos det strekte og krympte materialet hos emnet til tilsvarende materialpartiers aksiale lengde hos den blivende beholderen. Dette skjer ved en kombinasjon av aksial materiallengde hos.det amorfe emnet og valg av temperatur ved hvilken, krympingen,av den aksiale lengden- hos det- strekte 'materiålet avstedkommes. For én viss aksial lengde hos det strekte mén' ennå ikke. krympte materialet erholdes'en på forhånd bestemt aksial lengde for det krympte materialet ved valg av,den krympingstemperatur som gir den ønskede aksiale lengden.hos det krympte materialet. Ved sluttformingen av beholderen bibeholdes således materialets krympte aksiale lengde, mens derimot en endring av material-partiets utstrekning i en retning vinkelrett imot denne oppstår ved utblåsing eller sluttforming av beholderen.

I tilslutning til at materialet passerer det mekaniske organet for å bli gjenstand for' flyting, har materialet en temperatur i området for eller noe høyere enn materialets glassom-

vandlingstemperatur (TG) .

Ved PET har materialet i tilslutning til at det passerer det mekaniske organet, for å gjennomgå flyting, en temperatur på minst 70° C, og fortrinnsvis en temperatur i intervallet 70 - 105° C.

Den høyeste temperatur til hvilken PET oppvarmes under emnets omvandling til beholderen, d.v.s. krympingstemperaturen, oppgår maksimalt til ca. 160° C, hvorved materialet i■hver etterfølgende formingsoperasjon har en temperatur som understiger temperaturen ved nærmest foregående formingsoperasjon med ca. 5° C.

Oppfinnelsen skal i det følgende beskrives nærmere under henvisning til vedlagte tegninger, hvor

fig. 1 viser et rørformet emne av hovedsaklig amorft materiale;

fig. 2 og 2a viser et rørformet emne og en dragring for

strekking av emnets materiale;

fig. 3 viser et eksempel på et emne hvis rørformete del består

av materiale som har vært gjenstand for flyting;

fig. 4 og 4a viser et emne ifølge fig.3 hvis bunndel er

omformet;

fig. 5 viser et emne ifølge fig.3 i en anordning for omforming

av bunndelen;

fig. 6 viser et emne i en blåseform;

fig. 7 viser en bokslignende beholder som er formet i blåseformen ifølge fig.6;

fig. 8 a-c viser del av en anordning for forming av gjenger,

pilfer-proof eller gripering, og

fig. 9 viser en flaske med en munningsdel som er formet i en

anordning ifølge fig. 8 a-c.

I fig.1 gjenfinnes et rørformet emne 10 av hovedsaklig amorft materiale med en sylindrisk del 12 og en tillukking 14 i sin

ene ende.

Fig. 2 og 2a viser en dragring 3 med tre dragringsegmenter 4,5,6 i hvilke det er anordnet væskekanaler 124,125,126.

Dragringsegmentene ligger inntil hverandre og holdes sammen med en forbindelsesring 7. Figurene viser videre en indre dor 8. Til flyting strekt materiale hos emnet 10' betegnes med henvisningstallet 2, og materiale som ennå ikke er strekt med tallet 1.

Fig. 3 viser en preform 20 som er dannet fra emnet 10 ved at emnets 10 sylindriske del 12 er strekt til flyting. Den således dannede preformen har en sylindrisk del 22 og en

bunndel 24. Overgangen mellom til flyting strekt materiale og emnets tillukking 14 er angitt med tallet 25.

Fig. 4 og 4a viser preformen ifølge fig. 3 med omformet bunndel 24a. Tilsvarigheten til 'tidligere nevnt overgang 25 mellom emnets sylindriske del 22 og tillukking 24 betegnes med 25a. I det viste tillempningseksempel omformes bunndelen 24 med materialet, ved en temperatur i et område som understiger materialets termoelastiske temperaturområde,(understiger

området for TG). Den økning av bunndelens 24 profillengde omformingen medfører, innebærer at det ringformede material-området 25a av til flyting strekt materiale består av materiale som i preformen utgjøres av materiale som har gjennomgått strekking ved dragringens passasje, men ikke strekking til flyting. Materialet hos den ringformede overgangen 25a har mindre utgangsradie enn materialet i den sylindriske delen. Figurene viser videre en ståflate 26a og en munningsdel 27a. Fig. 5 viser prinsippet for en anordning for omforming av en preform 20 ifølge fig. 3 til en preform 20a ifølge fig. 4.

I figurene gjenfinnes et styrelegeme 40 med et sylindrisk hulrom 41, vhis diameter tilsvarer den ytre diameteren til preformen 20. En dor med en diameter som er tilpasset preformens 20 ytre diameter utgjør et første formingsorgan 42, som er bevegelig i hulrommets aksiale retning og relativt et andre formingsorgan 43. Det første formingsorganet befinner seg inne i preformen 20, og det andre formingsorganet på mot-satt side av preformens bunndel 24. Det første formingsorganet 42 vender en konkav formingsflate 44 mot bunndelen 24, og det andre formingsorganet 43 en konveks formingsflate 45 mot bunndelen. For enkelthets skyld er drivorganet for form-ingsorganets bevegelser utelatt i figuren, men drivorganet kan anordnes ifølge kjent teknikk. Videre er formingsorganenes bevegelse mot hverandre slik styrt at avstanden mellom formingsorganenes formingsflater i den endelige formings-posisjon tilsvarer tykkelsen til bunndelen 24a. I figurene gjenfinnes anslag 46 som regulerer det første formings-organets 42 maksimale forflytning i retning mot styrelegemet 40. Med dobbelpilene A og B markeres bevegelseretningene for det første hhv. det andre formingsorganet. Fig. 6 viser et utførelseseksempel av en anordning for sluttforming av en preform ifølge-fig. "3_eller 4 selv om figurene viser en preform 3 0b som har gjennomgått krymping ved oppvarming, er anordningen som sådan også egnet for omforming av ennå ikke krympt preform 20 hhv. 20a.

Figuren viser en blåseform 50 med to formhalvdeler 51 a,b,

og med en bunndel 53 som er bevegelig opp og ned i det hulrom som gjenfinnes i formhalvdelenes nedre del. Bunndelen 53 tilsvarer det tidligere i tilslutning til fig. 5 nevnte andre formingsorganet 43, og er i likhet med dette anordnet med en konveks formingsflate 55. En i hovedsak sylindrisk dor 56 med en diameter som i alt vesentlig overensstemmer med preformens 3 0b indre diameter, og som er tilpasset for å til-late doren å passere inn i preformen, tilsvarer det tidligere nevnte første formingsorganet 42, og er i likhet med dette anordnet med en konkav formingsflate 54. I sin øvre del er doren anordnet med et parti 57 med større diameter. Doren 56 er også den bevegelig opp og ned bl.a. for å samvirke med den bevegelige bunndelen 53. Blåseformhalvdelene 51 a,b har i sine øvre deler 61 a,b en form som er tilpasset dorens form i partiet 57 med større diameter, hvorved det mellom doren og blåseformhalvdelenes øvre deler dannes et formingsrom som

er tilpasset formen til det blivende beholderens munningspar-ti. For å forenkle figurene er kanalene for trykkmedium og samtlige drivorgan for formhalvdelenes 51, bunndelens 53 og dorens 56 bevegelser utelatt. Fig. 7 viser en bokslignende beholder 30, som er formet i en blåseform ifølge fig. 6. Konturlengden til det til flyting strekte materialet i beholderens munningsdel 37, beholderens sylindriske del 32 og i det ringformede overgangsområdet 35 overensstemmer med tilsvarende konturlengde hos munningsdelen- 27a, den sylindriske delen 22a og det ringformede overgangsområdet 25a etter at preformen 20a er oppvarmet og har gjennomgått krymping. Med henvisningstallene 34 og 36 angis beholderens sentrale bunndel hhv. ståflate. Figurene 8 a-c viser en del av et formingsorgan for dannelse av f.eks. gjenger, en pilfer-proof ring eller en gripering.

Et materialområde av til flyting strekt materiale har henvisningstallet 22. I figurene gjenfinnes videre en første bevegelige fiormveggdel 71 og en andre bevegelig formvegg-del 73. Formvegg-delene adskilles av fjærer 74, 75. Mellom formveggdelene dannes formingsspor 76, 77, hvis bredde minsker når formveggdelene forslyttes mot hverandre.

Fig. 9 viser en flaskelignende beholder 90 med en munningsdel 92, et halsparti 95, gjenger 96, en pilfer-proof-ring 97, et beholderlegeme 94 og en sentral bunndel 93.

Omformingen av emnet 10 til en beholder 30 hhv. 90 påbegynnes ved at dragringen 3 forflyttes fra den posisjon som vises i fig. 2 i emnets aksiale retning, hvorved det dannes en overgangssone 113 mellom til flyting strekt materiale 2 og amorft materiale 1. Væske passerer gjennom kanalene 124-126 for varmeinnstilling av materiale ved oppvarming alternativt kjøl-ing i tilslutning til materialets flyting. Materialet inn-stilles til en temperatur i området for eller noe overstigende området for materialets glassomvandlingstemperatur (TG). Ved f.eks. PET har matexialet en temperatur på minst 70°C, og fortrinnsvis en temperatur innenfor intervallet 70-105°C. Selv om det i figurene ikke anskueliggjøres noenvvæskekana-ler innenfor doren 8, er det selvfølgelig at det innenfor oppfinnelsens ramme er mulig å anordne slike kanaler for derved i ennå høyere grad å få mulighet'til' å innstille'materia1-temperaturen i tilslutning til strekningsforløpet.

Ved et utførelseseksempel hvor alt materiale i emnets rør-formige del strekkes til flyting, erholdes en preform som i alt vesentlig overensstemmer med den som er vist i fig. 3.

Ved en tillempning av oppfinnelsen hvor bunndlens 34, 93 forming skjer i en separat formingsoperasjon, plasseres preformen 3 i styrelegemets 40 hulrom 41, hvoretter det første formingsorganet 4 2 samt det andre formingsorganet 4 3 forflyttes mot hverandre for omforming av bunndelen 24. Hvis de tidligere angitte temperaturbetingelsene er oppfylt, d.v.s. hvis materialet befinner seg ved en temperatur som understiger materialets TG, skjer en ..kompletterende strekking av materialet i overgangen mellom til■ flyting strekt materiale og bunndelen. 24.Herved avstedkommes det ringformede materialområde 25a.

Preformen 20a oppvarmes deretter til en temperatur som overstiger TG, hvorved det i materialet dannes indre spenninger som utløses under samtidig materialkrymping. Etter avsluttet varmebehandling erholdes preformen 30b, som plasseres i blåseformen 50. Som regel skjer varmebehandlingen som en separat behandlingsoperasjon, hvilket innebærer at preformen 30b må oppvarmes på nytt før selve blåsingsoperasjonen. Gjenopp-varmingen skjer alltid til en lavere temperatur enn den temperatur hvorved materialkrympingen utføres.

I fig. 6 antydes videre en omforming av emnets munningsdel ved hjelp av formhalvdelenes øvre deler 51 a, b og den i alt vesentlig sylindriske dorens 56 parti 57 med større diameter. I visse tillempningseksempler skjer denne omforming av munn-ingspartiet i en separat formingsoperasjon med materialet ved en lavere temperatur enn ved materialkrympingen. Deretter skjer utblåsingen av preformen 30b til beholderen ved en lavere temperatur enn den temperatur hvorved munningsdelen blir formet..

Under preformens 30b utblåsing til beholderen 3 0 forflyttes blåseformens bevegelige bunndel 53 mot beholderens munning, hvorved utblåsing finner sted under bibeholdelse av det til flyting strekte materialets profillengde.

Figurene 8 a-c viser hvordan munningsdelen blir omformet for dannelse av f.eks. gjengene 96 og pilfer-proof-ring 97 av materialet som hos preformen består av til flyting strekt materiale. Også her skjer omformingen med bibeholdelse av materialets profillengde. Fig. 8b viser hvordan preformens indre er satt under trykk, hvorved en viss strekking av materialet oppstår. Herved sikres at materialet får et fast an-legg mot deler av formveggdelene 71, 72, 73. Formveggdelen 72 forskyves deretter mot formveggdelen 71, hvorved gjengen 96 dannes ved et bøyningslignende forløp, hvoretter formvegg-delene .72,71,.som ligger an mot hverandre, forskyves mot den faste formveggdelen 73, hvorved pilfer-proof-ringen 97 dannes. Også denne forming skjer ved en høyere temperatur, men ved en temperatur som understiger den temperatur hvorved materialets krymping finner sted. Ved den etterfølgende utblåsing av emnet til den flaskelignende beholderen 90, oppvarmes materialet til en temperatur som understiger den temperatur hvorved gjengene hhv. pilfer-proof-ringen ble formet, hvorved munningsdelen bibeholder denne sin erholdte form, og utgjør en stiv del av emnet for dets fastgjøring i blåseformen. Utblåsingen av preformen til den flaskelignende beholderen skjer deretter under bibeholdelse av emnets aksiale profillengde, d.v.s med en teknikk som tilsvarer den som er beskrevet ovenfor i tilslutning til fig. 6.

Ovenfor beskrevne figurer og fremgangsmåte skal ses som et eksempel på en tillempning av oppfinnelsen. Herved anskuelig-gjøres hvordan det opprinnelige amorfe materialets aksiale lengde etter materialets strekning til flyting og oppvarming for krymping har en verdi som tilsvarer tilsvarende materialpartiers lengder (profillengder) hos den formede beholderen.

Av beskrivelsen forstås lett mulighetene for lengdetilpassing ved valg av det rørformede emnetsMO opprinnelige lengde

eller valg av temperatur, hvorved de ved strekking innbygde spenningene utløses. Likeså klargjør beskrivelsen mulighetene for å forme beholderen med materialet i hver formingsoperasjon ved en lavere^temperatur enn ved den nærmest foregående, hvilket sikrer at den erholdte form i hver formingsoperasjon forblir intakt ved etterfølgende formingsoperasjonen.

Oppfinnelsen anviser en fremgangsmåte for å forme en beholder hvor det er mulig i trinn for trinn å fremstille denne, og i visse trinn danne et mellomprodukt som inneholder materialpartier som har en form som overensstemmer med tilsvarende materialpartiers form hos den ferdige beholderen.

Nærværende oppfinnelse vil nærmere klargjøres i etterfølgende patentkrav.

Claims (6)

1. Fremgangsmåte for fremstilling av en beholder (30,

90) av termoplastmateriale, fortrinnsvis av polyetylentereftalat (PET), hvorved det utgås fra et rørformet emne (10) av i alt vesentlig amorft materiale, hvor beholderen har et beholderlegeme (32, 94), en munningsdel (37, 92) og eventuelt et halsparti (9.5) av orientert materiale med en orientering i det minste i beholderens aksiale retning som tilsvarer den et ark av materialet erholder ved monoaksial strekking til flyting, karakterisert ved at hos et rør-formet emne (10)av i alt vesentlig .amorft materiale et mekanisk formingsorgan (3) forflytter en overgangssone (113) mellom amorft (1) (tykkere) og til flyting strekt (2) (tynnere) materiale under samtidig forlengelse av emnet i overgangssonens forflytningsretning; at det strekte og dermed orienterte materiale oppvarmes til en temperatur som overstiger materialets temperatur umiddelbart før nettopp nevnte strekking for utløsing av i materialet oppkomne indre spenninger, og at hver etterfø lgende formingstrinn for dannelse av beholderen skjer ved en temperatur som understiger temperaturen ved nærmest foregående formingstrinn.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at ved det siste formingstrinnet har materialet til den blivende beholderen (30, 90) en temperatur som overstiger den høyeste temperatur den formede beholderen er tiltenkt å anvendes ved.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at lengden til det amorfe emnet (10) og dermed lengden av det til flyting strekte materialet hos emnet (20) er tilpasset den høyeste temperatur materialet har under emnets omforming til beholderen, slik at lengden til det strekte materialet etter oppvarming til den høyeste temperatur i alt vesentlig overensstemmer med profillengden til tilsvarende materialpartier hos den formede beholderen (30, 90).

4. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at ved polyetylentereftalat (PET) vil den høyeste temperatur materialet har under emnets omforming til beholderen (30, 90) oppgå maksimalt til ca. 160° C, og at materialet i hvert etterfølgende formingstrinn har en temperatur som understiger nærmest foregående formingstemperatur med ca. 5° C.

5. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at m aterialet i tilslutning til a t det passerer det mekaniske organet (3) for å undergå flyting har en. temperatur i området for eller noe overstigende materialets glassomvandlingstemperatur (TG).

6. Fremgangsmåte ifølge krav 5, karakterisert ved at ved polyetylentereftalat (PET) har materialet, i tilslutning til at det passerer det mekaniske organet (3) for å undergå flyting en temperatur på minst 70°C, og fortrinnsvis en temperatur innenfor intervallet 70-105°C.