NO823325L - Gitterkonstruksjon av plastmateriale. - Google Patents

Description

Gitterkonstruksjon• av plastmateriale

I GB patentpublikasjoner 2 035 191B, 2 073 090B,

2 034 249A og 2 096 531A er der beskrevet fremstillingen av

integrerte gitterkonstruksjoner av plastmateriale ved strekking av et utgangsmateriale som omfatter et jevnt, regulært eller gjentatt mønster av hull eller fordypninger som danner gitteråpningene i gitterkonstruksjonene. Utgangsmaterialet kan strekkes monoaksialt eller biaksialt i to strekkeretninger, idet strekkeretningene danner en vesentlig vinkel i forhold til hverandre, hovedsakelig vinkelrett på hverandre.

Gitteråpningene i gitterkonstruksjonene i henhold til GB patentpublikasjon 2 035 191B og 2 073 090B, og i noen av gitter-konstruks j onene, i henhold til GB patentpublikasjon 2 096 531A . har deres sentre på et tenkt kvadrat eller rektangulært gitter, og den foreliggende oppfinnelse vedrører hovedsakelig slike konstruksjoner. En hovedhensikt med den foreliggende oppfinnelse er å gi anvisning på mere varierte konstruksjoner for spesielle sluttformål, f.eks. monoaksialt strukne konstruksjoner for grunnmasseforsterkning eller sementtilsetninger, eller biaksialt strukne konstruksjoner for grunnmassestabilisering, asfaltforsterkning eller inngjerding. Generelt bør utgangsmaterialet ikke ha en altfor stor prosent av deres grunnrissareal tildannet ved huller eller fordypninger, spesielt dersom utgangsmaterialene er tildannet ved utstansing, og utgangsmaterialet bør være forholdsvis lett å fremskaffe, samtidig som gitterkonstruksjonen skal være forholdsvis lett å fremstille ved strekking.

Definisjoner.

Fordypningene er ikke nødvendigvis tildannet ved trykkpå-virkning.

Åpningene i gitterkonstruksjonene kan være lukket ved

hjelp av tynne membraner.

Uttrykket "orientert" henspiller på molekylær orientering. Generelt vil den foretrukne orienteringsretning være i lengderetningen av en tråd når uttrykket "orientert tråd" benyttes .

Uttrykkene "sterkt orientert" og "orientert bare i liten grad" er i videste forstand bare sammenlignbare uttrykk, idet det første uttrykk innebærer en vesentlig sterkere orientering enn det sistnevnte. Imidlertid innebærer uttrykket at tråden er utsatt for et strekkeforhold på 4:1, 5:1 eller større. Orientert bare i en liten grad betyr fortrinnsvis at det strekkeforhold som er påført den aktuelle sone, ikke er større enn 3:1, noe som lettest kan bestemmes (enskjønt tallene ikke korre-sponderer nøyaktig) dersom det er angitt at tykkelsen er blitt redusert mere enn to tredjedeler av utgangsmaterialets tykkelse.

Uttrykkene "monoaksial" og "biaksial" betyr henholdsvis monoaksial strekking og biaksial strekking.

Uttrykkene "N-S" og "0-V" betyr "nord-syd" og "øst-vest" og brukes passende for angivelse av to retninger som er vinkel-rette på hverandre på utgangsmaterialet eller gitterkonstruksjonen. Når der henvises til "Ø-V-rader", så menes der de rader som strekker seg i Ø-V-retningen. Dersom der beskrives en strekkeoperasjon, utføres den første effektive strekking i N-S-retningen og den "eventuelle" andre effektive strekking vanligvis i Ø-V-retningen. Imidlertid er disse retninger bare tenkte, og de virkelige retninger på en produksjonsmaskin kan passende velges som f.eks. N-S-retningen i maskinretningen (MR), tverretningen (TR) eller en hvilken som helst passende retning.

Uttrykket "tykkelse" henspiller på dimensjonen normalt på materialets eller gitterkonstruksjonens plan, og uttrykket "bredde" henspiller på den passende dimensjon i planet for materialet eller gitterkonstruksjonen. I de tilfeller hvor bredden av nevnte deler blir referert i det følgende, så utgjør dette avstanden under rette vinkler i forhold til senterlinjen av vedkommende del mellom gitteråpninger på begge sider av delen. Tykkelsen av utgangsmaterialet eller gitterkonstruksjonen er avstanden mellom ytterflåtene av materialet eller gitterkonstruksjonen. Tykkelsen av en tråd er tykkelsen av trådtverrsnittet med unntak av opphøyde kanter. Spesielt dersom de opprinnelige hull eller fordypninger ikke omfatter avrunding-er hvor de stikker frem over overflaten av arket, vil trådene ha et "nålepute"-tverrsnitt med opphøyde kanter og forsenk- ede midtpartier, idet tykkelsen vil være slik den måles innenfor de oppragende kanter.

Strekkeforhold blir enten gitt som det totale eller "relatert til trådene". Dersom de er relatert til trådene, blir de målt ved måling av den distanse som de respektive ender av åpningene på hver side av tråden beveger seg. Forholdene måles efter avlastning.

En "tangentlinje" er en tenkt linje som forløper tangensialt til hullene eller fordypningene i en rad.

"HDPE" betegner høydensitet-polyetylen.

Den foreliggende oppfinnelse skaffer konstruksjoner slik disse fremgår av krav 1 eller 15, og fremgangsmåter slik disse fremgår av krav 8 eller 14. De øvrige krav angir fortrukne trekk ved oppfinnelsen.

Det er blitt observert at ved de monoaksiale konstruksjoner ifølge den foreliggende oppfinnelse, finnes der Ø-V-bånd som forløper hovedsakelig over hele konstruksjonens utstrekning, hovedsakelig vinkelrett på strekkeretningen. Disse bånd kan forløpe kontinuerlig langs sine midtlinjer, idet slike bånd kan ha form av stolper og være orientert langs deres midtlinjer eller eventuelt omfatte soner som er jevnt anordnet på avstand fra hverandre og orientert bare til en viss lavere grad. Ifor-bindelse med andre konstruksjoner kan disse bånd være formet av på jevn avstand fra hverandre anordnede soner som er uorienterte eller orienterte bare til en viss liten grad, idet de omfatter mellomliggende soner som har en sterk grad av orientering i N-S-retningen. Som et annet alternativ kan båndene være usammenhengende langs deres midtlinjer, idet de er tildannet ved på jevn avstand fra hverandre anordnede soner som er uorienterte eller orienterte bare til en viss liten grad, samtidig som de er avbrutt av på jevn avstand fra hverandre anordnede gitteråpninger. Kontinuitet av båndet er sikret ved at hver usammenhengende lengde er forbundet med den tilstøtende usammenhengende lengde av det samme bånd ved hjelp av i det minste to sterkt orienterte tråder med akser som forløper på skrå i forhold til hverandre, men som hovedsakelig strekker seg i N-S-retningen. Hver av de sterkt orienterte tråder har den ene ende forbundet med en tilhørende, usammenhengende lengde,

og den annen ende forbundet med den andre sterkt orienterte

tråd i en forbindelsessone.

Mellom disse bånd finnes der sterkt orienterte forbindelsestråder som forbinder båndene generelt i N-S-retningen, idet trådene kan anta en rekke forskjellige former. Selv om den underliggende idé er den samme, vil de forskjellige utforminger være avhengig av den spesielle konfigurasjon, og vil bli omtalt nedenfor i forbindelse med de foretrukne utførelsesformer.

Sagt i generelle vendinger, blir konstruksjonene ifølge den foreliggende oppfinnelse fortrinnsvis formet som flate konstruksjoner, selv om de til slutt kan rulles sammen.

Der vil forekomme et vesentlig antall av nevnte deler eller bånd, idet antallet avhenger av hvorvidt de strekker seg i maskinretningen eller på tvers av denne. Normalt ville der forekomme i det minste ti slike deler eller bånd. Dersom delene er sammenhengende, vil de ikke være meget brede, f.eks. ville de ikke være bredere enn fire, fem eller ti ganger tykkelsen av utgangsmaterialet.

Konstruksjonene ifølge oppfinnelsen er fortrinnsvis i det vesentlige monoplane.

Ved siden a<y>de spesielle utførelsesformer som vil bli beskrevet i det følgende, eksisterer der muligheter for mange andre former. Således vil et hvert passende trekk som er omtalt i de ovennevnte GB patentpublikasjoner kunne inkorporeres, f.eks. de forskjellige plastmaterialer, tykkelser, former og orienteringer på hull eller fordypninger, størrelser av hull eller fordypninger, avstandene mellom hull'eller fordypninger og strekketorhold. Hullene fremskaffes fortrinnsvis ved stans-ing .

Dersom de Ø-V-bånd som er omtalt ovenfor, er sammenhengende langs sine midtlinjer, er det ønskelig at forbindelsestrådene blir forbundet med båndene ved de samme posisjoner på hver side, dvs. at posisjonen hvor én forbindelsestråd binder seg, er direkte motsatt posisjonen hvor den annen forbinder seg. Orienteringen for forbindelsestrådene trenger ikke å forløpe inn i selve båndene, dvs. den trenger ikke å forløpe ut over tangentlinjene. Likevel er det foretrukket at orienteringen strekker seg inn i båndet generelt som beskrevet i GB patentpublikasjon 2 073 090B.

Ved siden av de hull eller fordypninger som er omtalt, kan der dannes ytterligere hull eller fordypninger i utgangs-mater ialet .

Oppfinnelsen vil i det følgende bli beskrevet under henvis-ning til tegningen, som omfatter foretrukne utførelsesformer. Fig. la, lb og lc er grunnriss av henholdsvis et utgangsmateriale, en monoaksial konstruksjon og en biaksial konstruksjon i henhold til den foreliggende oppfinnelse. Fig. 2a og 2b er grunnriss av henholdsvis et utgangsmateriale og en monoaksial konstruksjon i henhold til den foreliggende oppfinnelse. Fig. 3a, 3b og 3c er grunnriss av henholdsvis et utgangsmateriale, en moloaksial konstruksjon og en biaksial konstruksjon i henhold til den foreliggende oppfinnelse. Fig. 4a, 4b og 4c er grunnriss av henholdsvis et utgangsmateriale, en monoaksial konstruksjon og en biaksial konstruksjon i henhold til den foreliggende oppfinnelse. Fig. lb, 2b og 3b er tegnet med laboratoriumprøver som modell og det skal forståes at variasjoner ble observert på tvers av prøvene. De øvrige figurer som viser monoaksiale eller biaksiale konstruksjoner, er teoretiske.

På de enkelte figurer vil de linjer ("profilskygge") som viser konstruksjonsprofilen, strekker seg opp og ned langs skrå-ningen, idet de følger linjen for maksimal gradient, dvs. vinkelrett på konvensjonelle konturlinjer.

Hele utgangsmaterialet som er vist på figurene, er fullstendig monoplant med flate, parallelle overflater, og de monoaksiale og biaksiale konstruksjoner som fremskaffes av utgangsmaterialet, er fullstendig monoplane. De spesielle dimensjoner m.m. av utgangsmaterialet vist på figurene, fremgår av neden-stående tabell.

Tykkelsen ved de forskjellige punkter på konstruksjonen

er vist i mm på figurene lb, lc, 3b og 3c.

I de GB patentpublikasjoner som er omtalt ovenfor, er der gitt nøyaktige anvisninger på strekkeoperasjonene for de enkelte konstruksjoner, og disse detaljer kan, der det passer, anvendes ved den foreliggende oppfinnelse.

Fig, la og lb.

Utgangsmaterialet 1 vist på fig. la har et jevnt mønster av hull (eller forsenkninger) 2, 3. De store hull 2 forløper i 0-V-rader (som strekker seg hovedsakelig vinkelrett på N-S-strekkeretningen), idet midtpunktene befinner seg på et tenkt, hovedsakelig kvadratisk eller rektangulært gitter, hvis sider er hovedsakelig parallelle med N-S-retningen. Alle de store huller 2 er hovedsakelig like store. Mellom hvert par av naborader befinner der seg to Ø-V-rader med små hull 3 med midtlinjer liggende mellom midtlinjene av radene av de store hull 2. De små hull 3 har også sine midtpunkter anordnet slik at de befinner seg halvveis mellom de store hull 2 sett i N-S-retningen.

Når utgangsmaterialet 1 blir strukket i N-S-retningen, kan den konstruksjon 4 som er vist på fig. lb, dannes. Den virkelige konstruksjon er avhengig av graden av strekking, og også av den grad av Ø-V-kontraksjon som blir tillatt. Sonene 5 blir strukket ut for dannelse av første på avstand fra hverandre anordnede parallelle, sterkt orienterte forbindelsestråder 6 som strekker seg N-S i Ø-V-rader. Sonene 7 mellom de større hull 2 og de mindre hull 3 blir strukket ut til sterkt orienterte andre tråder eller ben 8 som grener ut fra begge ender av de første forbindelsestråder 6. Sonene hvor benet 8 møter sammenhengende ØV-deler eller bånd eller stolper 9, er make til dem som er omtalt i GB patentpublikasjon 2 073 090B, slik det er anskueliggjort ved profilskyggeleggingen. Orienteringen kan strekke seg inn i stolpene 9 og kan eventuelt strekke seg helt gjennom stolpene 9. Således vil et snitt tatt normalt i forhold til konstruksjonens plan og lange Ø-V-midtlinjen av stolpen 9 ha flate, parallelle overflater eller ha bølgede overflater. Denne spesielle prøve ble strukket uten Ø-V-tilbakeholdelse, og der oppstod en meget svak Ø-V-sammentrekning, noe som viser at orienteringen er ført tvers gjennom stolpene 9. Et parallelt snitt tatt langs tangentlinjen tangensialt til de store gitteråpninger 2, vil fortrinnsvis ha bølgede overflater. I skrevene hvor benene møter trådene 6, opptrer der tykkere soner eller klumper 10 som er orientert i mindre grad, men likevel er vesentlig tynnere enn utgangsmaterialet 1. Bortsett fra disse klumper strekker orienteringen i trådene 6 seg direkte inn i den for benene 8.

Der kan trekkes to Ø-V-linjer 11,12, idet linjen 11 krysser dobbelt så mange tråder eller ben 8 som tråder 6, som blir

krysset av linjen 12.

Videre finnes der Ø-V-rader av gitteråpninger 2,3. Åpningene 2 er vesentlig lengre i N-S-retningen og overlapper åpningene 3 .

Den monoaksiale konstruksjon 4 ifølge fig. lb kan passende benyttes til forsterkning av jordbunnen, idet tverrstolp-ene 9 er innbyrdes forbundet ved hjelp av sterkt orienterte tråder 6,8 som forløper i lengderetningen. Sammenlignet med den monoaksiale konstruksjon ifølge GB patentpublikasjon 2 073

090B, er det funnet at trådene eller benene 6,8 kan orienteres ytterligere uten overføring av alt for meget orientering over stolpene 9. Det er funnet at dersom der blir utført for meget orientering i området for stolpene, f.eks. dersom soner av stolpene blir orientert for meget i N-S-retningen, opptrer der en fare for splitting dersom stolpene blir bøyet i jordbunnen, en splitting som kan spre seg langs de sterkt orienterte forbindelsestråder. Ifølge oppfinnelsen kan der således fremskaffes en konstruksjon som er sterkere og mer økonomisk, dvs. med en større strekkraft pr. enhetsmasse av harpiks. Konstruksjonen ifølge fig. lb gjør det mulig enten å spare materiale ved reduksjon av bredden (N-S) av stolpene 9 eller ved økning av strekkeforholdet som påføres forbindelsestrådene. Det er også funnet at konstruksjonen 4 oppviser stor motstand over-for langtidskrypning og brudd.

Konstruksjonen ifølge fig. lb oppviser god balanse mellom forbindelsestrådene 6 og benene 8, idet strekkeforholdene (referert til trådene) er tilnærmet like, dvs. ca. 11,5:1. Målt ved midtpunktene for de respektive tråder eller ben 6,8 er tverr-snittet av hvert ben 8 ca. halvparten av hver tråd 6. Egenskaps-balansen kan endres ved endring av posisjonene for de små hull 3 i forhold til tangentlinjene 13 (tangent til de større hull

2),endring av størrelsen av de små hull 3 i forhold til stør-relsene av de større hull 2 og endring av formen av de små hull 3. Den viktige parameter menes å være bredden av sonen 7. Med heltrukne linjer på fig. la er de små hull 3 vist plassert innenfor, men i berøring med tangentlinjene 13, og bredden av sonen 7 er angitt som A. De mindre hull 3 kan eventuelt befinne seg lenger innenfor tangentlinjene 13, eventuelt bli krysset av tangentlinjene 13 eller befinne seg utenfor tangentlinjene 13. Virkningen er vist ved hullet 3' på fig. la,

noe som viser at den effektive bredde av sonen 7, her vist som B, er blitt redusert. Med hullene 3' vil utgangsmaterialet 1 ha en tendens til å først gi etter ved sonene 7, slik at benene 8 blir strukket i vesentlig grad før sonene 5 gir etter for dannelse av forbindelsestråder 6. Der eksisterer liten for-skjell i styrke, enten hullene 3 befinner seg innenfor eller utenfor tangentlinjene 13. Ved brudd vil imidlertid konstruksjonen 4 ha en tendens til å briste i midtpartiene av trådene 6, dersom hullene 3 befinner seg innenfor tangentlinjene 13, og ha en tendens til å briste ved midtpunktene for benene 8 dersom hullene 3 befinner seg utenfor tangentlinjene 13. Fra det syns-punkt å ha et konsistent produkt, er det foretrukket at brudd-ene opptrer i midtpunktene av trådene 6 fordi styrken ved brudd er lettere å måle. Der finnes liten endring i dekningen ("the cover"), dvs. i vekten av plastmaterialet pr. enhetsareal. Dersom de små hull 3 befinner seg utenfor eller mot utsiden av tangentlinjene 13, vil imidlertid benene 8 være svakere og mindre i stand til å trekke orienteringen over hele utstrekning-en av stolpene 9 eller til å orientere stolpene 9 mer enn i svak grad i retning N-S. Dette innebærer en fordel, idet orienteringen over stolpene 9 blir automatisk styrt.

Det skal noteres at kreftene i sonene 7 ikke nøyaktig følger retningen N-S, idet de må passere rundt de små hull 3. Det er teoretisk mulig å utføre de små hull 3 som nålehull uten fjerning av materiale, men dette er vanskelig å fremstille.

Konstruksjonen 4 ifølge fig. lb kan strekkes ytterligere

i retning N-S. Ytterligere strekking gir lavere enhetsvekt, høyere strekkstyrke og større motstand mot krypning, men der oppstår større fare for brist langs stolpene 9. Strekkeforholdet relatert til trådene 6,8 kan være så høyt som 12:1 eller mer. Generelt er det imidlertid foretrukket at reduksjonen i tykkelse i området for stolpene 9 ikke skulle være større enn to tredjedeler av den opprinnelige tykkelse, idet orienteringen bibeho Ides på et forholdsvis lavt nivå.

Fig, lc

Konstruksjonen 12 ifølge fig. lc er blitt fremstilt ved strekking av konstruksjonen 4 på fig. lb i retning 0-V. Der kan tillates noe N-S-sammentrekning, idet denne fremstod ved den viste konstruksjon. Alternativt kan konstruksjonen 4 ifølge fig. lb bli strukket noe mindre og den etterfølgende Ø-V-strekking bli utført med fullstendig tilbakeholdelse, hvilket øker den effektive N-S-strekking noe. Økningen i effektiv N-S-strekking kan reduseres ved å gjøre benene 8 lenger, f.eks. ved forlengelse av hullene 3 i N-S-retningen. Sonene 14 på fig. lb, hvor stolpene 9 er tykkest, er blitt strukket ut for dannelse av første, sterkt orienterte hovedtråder 15, og sonene 16 i konstruksjonen 4, hvor stolpene 9 er tynnest, er blitt strukket ut for dannelse av andre, sterkt orienterte hovedtråder 17 som er anordnet på linje med trådene 15. De opprinnelige hull 3 danner hovedsakelig trekantformede gitteråpninger 3. Strekkeforholdet ved trådene 15 kan være 6:1, 7:1 eller 8:1, og strekkeforholdet ved trådene 17 kan være omtrent det samme. Trådene 15,17 er forbundet med trådene 8 ved krysninger eller krysningssoner 19, som kan være make til dem ved den biaksiale konstruksjon ifølge GB patentpublikasjon 2 035 191B. Krysningene 19 inneholder materiale som er uorientert eller orientert bare i mindre grad (mindre enn to tredjedels reduksjon i tykkelse). De små klumper 10 vil forbli, enskjønt utvidelsen av benene 8 kan orientere skrevene mellom benene 8 i den retning som forløper rundt skrevet.

Det vil sees at dersom hullene 3 i utgangsmaterialet 1 ligger innenfor tangentlinjene 13, slik det er vist på tegningen, vil sonene 16 være meget mindre enn sonene 14, hvilket innebærer at sonene 16 vil bli strukket først. Dersom de små huller 3 befinner seg utenfor tangentlinjene 13, vil imidlertid sonene 14 være smalere og bli strukket først. Samme bredder for- sonene 14,16 kan oppnåes dersom hullene 3 plasseres utenfor og i berøring med tangentlinjene 13 (som vist ved 3').

Den biaksiale konstruksjon ifølge fig. lc er spesielt anvendelig for jordmassestabilisering, idet den omfatter noe mindre hovedgitteråpninger 2 enn dem for den tilsvarende biaksiale konstruksjon ifølge GB 2 035 191B, samtidig som den forblir hovedsakelig uforlenget i Ø-V-retningen.

Fig. 2a og 2b

Utgangsmaterialet 1 på fig. 2 er det samme som omtalt i forbindelse med fig. la, men blir strukket i retningen vinkelrett på den ifølge fig.la. Der fant sted noe Ø-V-sammentrekning. Ved konstruksjonen 4 på fig. 2b er sonene 14 i utgangsmaterialet 1 blitt strukket ut til sterkt orienterte forbindelsestråder 21. Sonene 16 er blitt strukket ut til korte, forholdsvis sterkt orienterte tråder 22 under dannelse av en direkte fortsettelse av trådene 21. Sonene 5 er blitt strukket ut til korte, forholdsvis sterkt orienterte tråder 23. Trådene 22,23 kan f.eks. være strukket til et forhold på ca. 4:1 (referert til trådene). Sonene 24 (svarende til de deler av sonen 5

i startmaterialet 1 som ligger umiddelbart i nærheten av de store hull 2) forblir som før, og danner deler av kontinuerlige deler eller bånd 24' som strekker seg over konstruksjonen i Ø-V-retningen. De soner av båndene som ligger på linje med trådene 21; er orientert i retning N-S, men er tykkere enn trådene 21 og har omtrent tykkelse som trådene 22 og 23. Også her kan der trekkes linjer 11,12 i 0-V—retningen, idet linjen 11 krysser dobbelt så mange tråder 22,23 som de tråder 21 som blir krysset av linjen 12. Gitteråpningene 2 er vesentlig større i retning N-S enn gitteråpningene 3.

Konstruksjonen 4 ifølge fig. 2b egner seg til jordmasseforsterkning, idet de tykkere soner 24 gir en god låsekonstruk-sjon. Konstruksjonen 4 kan også benyttes som betongarmering, idet den kan være meget sterkt strukket, f.eks. til et totalt strekkeforhold opptil 8:1, hvilket gir høye strekkeforhold på trådene 21,22,23. Selv om der da eksisterer fare for brist i retning N-S langs trådene, vil konstruksjonen ved dette forhold kunne finne anvendelse i en stiv blanding, f.eks. sement, hvor der ikke forekommer fare for forvrengning ved ujevn bevegelse.

Som er variant kan de subsidiære, små hull 3 i utgangsmaterialet 1 utelates mellom vekslende tilstøtende Ø-V-rader av store hull 2, noe som gir vekslende, forholdsvis tykke stolper som ved den monoaksiale konstruksjon ifølge GB 2 073 090B.

Fig. 3a og 3b

I utgangsmaterialet 1 er alle hullene (eller fordypningene) 2,2' like. Der finnes et grunnmønster av Ø-V-rader av første hull 2, beliggende på et kvadratisk eller rektangulært gitter, en ytterligere Ø-V-rad av andre hull 2' som befinner seg i midten av annethvert par av rader av hull 2. Hullene 2' er forskjøvet, slik at de befinner seg halvveis mellom hullene 2 sett i N-S-retningen. Ved strekking i retning N-S, blir aer dannet en monoaksial konstruksjon 4. Ved den spesielle konstruksjon 4 som er anskueliggjort, ble der ikke gjort noen begrensninger i retning 0-V, og der oppstod en svak sammentrekning i retning 0-V. Konstruksjonen 4 har fremtredende sammenhengende 0-V-deler, bånd eller stolper 31 som er sammenbundet ved hjelp av sterkt orienterte første tråder 32, andre tråder 33 og tredje tråder 34. Hver ende av hver tråd 32 grener ut i to tråder 33, og den ene ende av hver tråd 34 er direkte forbundet med en stolpe 31 samtidig som den andre ende også grener seg ut i to tråder 33. Som omtalt ovenfor kan der trekkes to 0-V-linjer 11,12, idet den første linje 11 krysser dobbelt så mange tråder 33 som de tråder 32 eller 34 som blir krysset sv den annen linje 12. Gitteråpningene 2' av en Ø-V-rad av gitteråpninger, er vesentlig lenger målt i N-S—retningen enn åpningene 2 i de andre Ø-V-rader. Gitteråpningene 2' er vesentlig større enn og overlapper gitteråpningene 2.

Mer detaljert kan stolpene 31 ha form som beskrevet i forbindelse med den monoaksiale konstruksjon ifølge GB 2 073 090B og kan enten være fullstendig uorientert langs sine Ø-V-midtlinjer eller omfatte svake orienteringer i sonene mellom på linje anordnede tråder 34. Videre finnes der små klumper 35 i likhet med klumpene 10 på fig. lb i skrevene mellom trådene 33.

Konstruksjonen 4 finner nytte ved jordmasseforsterkning. De sterkt orienterte forbindelsestråder 32,33,34 mellom stolpene 31 danner en konfigurasjon som kan bevege seg litt til siden (0-V), slik at f.eks.Stener i jordsmonnet kan låse seg gjennom til' den annen side.

Avstandsforholdet for hullene i utgangsmaterialet 1 i N-S-retningen var slik at tverrsnittsarealet ved midtpunktene av trådene 32,34 var det samme og omtrent det dobbelte av det ved midtpunktene for trådene 33. Den viktige parameter er bredden C av sonene 36,36' som danner trådene 32,34/i forhold til bredden D av sonene 37 som danner trådene 33, idet det skal forståes at den kraft som påføres sonene 37, danner en vesentlig vinkel i forhold til N-S-retningen. Ved forskjellig avstandsfor-hold er det mulig mellom stolpene 31 å oppnå den konstruksjon som er beskrevet i GB 2 034 240A.

Fig. 3c

På fig. 3c er der vist den biaksiale konstruksjon 12 som er fremskaffet ved strekking av den monoaksiale konstruksjon 4 ifølge fig. 3b i retning 0-V uten sammentrekning (ved produk-sjon strekking i maskinretningen fulgt av strekking i tverretningen). Sonene 38 av stolpene 31 strekker seg ut for dannelse av hovedtråder 39 forbundet med hverandre og til trådene 34 ved krysninger eller krysningssoner 40 som hovedsakelig kan være make til dem som foreligger ved det biaksiale produkt i henhold til GB 2 035 191B. Krysningene 40 innbefatter materiale som er uorientert eller bare svakt orientert (mindre enn to tredjedels reduksjon i tykkelse).

Som ved konstruksjonen 4 ifølge fig. lc blir klumpene 35 trukket noe ut under strekkingen i retning 0-V, og skrevene mellom trådene 33 blir orientert i den retning som forløper langs skrevene. Pga. N-S-tilbakeholdelsen vil trådene 33 bli strukket noe under 0-V—strekkingen.

Konstruksjonen 12 egner seg for jordmasse-stabilisering og virker som en stabilisert form for de monoaksiale eller biaksiale konstruksjoner som er omtalt i GB 2 034 240A. Der forekommer sammenhengende materiallinjer som forløper 0-V, og forhindrer Ø-V-spenning, som bevirker N-S-forkortelse under leggingen av materialet. Sammenlignet med den biaksiale konstruksjon ifølge GB 2 035 191B foreligger der en større bøye-lighet hos de sterkt orienterte forbindelsestråder 32,33,34 mellom de sterkt orienterte hovedtråder 39.

Fig. 4a og 4b

Utgangsmaterialet 1 ifølge fig. 4a ligner på utgangsmate rialet ifølge fig. 3a med unntagelse av at der finnes små tredje hull (eller fordypninger) 3 mellom de store hull 2 i vekslende 0-V- rader. Når utgangsmaterialet 1 blir strukket i retning N-S, vil naborader av hull 2,2',2 oppføre seg som ved tilfellet ved figurene 3a og 3b, og samme henvisningstall er benyttet på fig. 4b for angivelse av tilsvarende deler. Imidlertid blir der ikke dannet stolper 31, idet konstruksjonen isteden vil anta formen for den kvadratiske, monoaksiale gitterkonstrusjon ifølge GB 2 096 531A. Således vil sonene 41 mellom nabohull 2,3 strekke seg ut for dannelse av sterkt orienterte ben 32 med akser som står på skrå i forhold til hverandre, men strekker seg generelt i retning N-S. De avbrutte deler, lengder eller soner 34 mellom nabohull 3 forblir som uorienterte eller delvis orienterte soner 43 i den monoaksiale konstruksjon 4. Der finnes Ø-V-bånd 43' som forløper gjennom konstruksjonen dannet av de på jevn avstand fra hverandre anordnede soner 43, avbrutt av på jevn avstand fra hverandre anordnede gitteråpninger 3 og forbundet med den tilstøtende sone 43 ved hjelp av fire ben 42 (to på hver side). Selve benene 42 er sammenbundet ved krysninger generelt betegnet med 44, til hvilke er forbundet forbindelsestrådene 34.

Konstruksjonen 4 ifølge fig. 4b finner anvendelse ved jordmasseforsterkning og innebærer fordelene hos konstruksjonen 4 ifølge fig. 3b. Dessuten har konstruksjonen større bøyelighet over sin utstrekning, fordi sonene 43 kan bøye seg i forhold til hverandre ved vridning av benene 42, noe som gir større tverrbøyelighet. Dette forhold er gunstig hvor jordmassen inneholderStener.

Dersom hullene 3 i utgangsmaterialet 1 hadde vært av samme størrelse som hullene 2,2', ville konstruksjonen 4 ifølge fig. 4b ikke kunne fremstilles. Fordi mange variasjoner av formene av hullene 2,2',3 er mulige, innbefattet variasjoner hvor Ø-V-sidene i virkeligheten berører hverandre, kan der foreligge utgangsmaterialer hvor hullene har fullstendig forskjellig form, idet disse generelt kan anvendes ifølge oppfinnelsen og ikke bare til fig. 4a og 4b. Generelt er testen på hvorvidt ulike hull har samme størrelse en empirisk test, dvs. hvorvidt den produserte konstruksjon er i henhold til oppfin nelsen. Imidlertid kan den bestemmende parameter være de relative grunnrissarealer av hullene eller de relative totale lengder av periferiene av hullene eller de relative maksimale dimensjoner av hullene eller de relative minimale dimensjoner av hullene eller de relative dimensjoner av hullene i strekkeretningen eller -retningene. Effektivt er hullstørrelsen bare en indikasjon fordi måten utgangsmaterialet strekkes på, er avhengig av de relative bredder av sonene mellom hullene - se den foregående omtale av breddene A,B,C og D (fig. la og 3a).

Fig. 4c

Konstruksjonen 12 ifølge fig. 4c er blitt tildannet ved streKking av konstruksjonen 4 ifølge fig. 4b i retning 0-V med total restriksjon i retning N-S. Sonene 43 er blitt strukket ut for dannelse av hovedtråder 39 og benene 42 er blitt strukket ut noe for dannelse av krysningssoner 45, generelt som ved de biaksiale, kvadratiske gitterkonstruksjoner ifølge GB 2 096 531A. Krysningssonene 45 er dannet av ringer av plastmateriale, omfattende fire ben 42 i en rombekonfigurasjon med klumper 46 av plastmateriale som er blitt orientert bare i mindre grad (ca. to tredjedeler eller mindre reduksjon i tykkelse), idet skrevene mellom tilstøtende ben 42 er orientert i den retning som forløper rundt skrevene.

Bortsett fra krysningssonene 45 som er forskjellig fra krysningene 40 vist på fig. 3c, er konstruksjonen 12 i henhold til fig. 4c meget lik den på fig. 3c,. og de samme henvisningstall er brukt for tilsvarende deler. Fordelene er de samme som for konstruksjonen 12 ifølge fig. 3c, enskjønt konstruksjonen er ikke.fullstendig stabil i Ø-V-retningen, idet en svak forlengelse er mulig.

Tabell

Alle hull 2,2',3 er sirkulære. Materialet var nominelt en 4,5 mm tykk HDPE i alle tilfeller. Strekking ble utført ved 99°. Materialene ble avspent 5-10% ved styrt krympning ved strekketemperaturen.

Claims (20)

1. Sammenhengende gitterkonstruksjon (4) av plast, som er blitt monoaksialt strukket og omfatter en flerhet av på avstand fra hverandre anordnede, parallelle deler (9,24',31,43 ' ) som forløper hovedsakelig helt over konstruksjonen, hovedsakelig vinkelrett på strekkeretningen, idet delene omfatter i det minste soner (14 eller 16,24,38,43) som er anordnet jevnt på avstand fra hverandre langs deres lengder som er uorienterte eller orientert bare i mindre grad, og idet delene enten er sammenhengende eller usammenhengende og avbrutt av på jevn avstand fra hverandre anordnede gitteråpninger 3, idet hver usammenhengende lengde som er dannet på denne måte, er forbundet med den tilstøtende, usammenhengende lengde av den samme del ved minst to sterkt orienterte tråder (42), hvis akser står på skrå i forhold til hverandre, men som strekker seg hovedsakelig i strekkeretningen, og idet hver av de sterkt orienterte tråder (42) har sin ene ende forbundet med en respektiv nevnt, usammenhengende lengde (43) og den annen ende forbundet med den annen sterkt orienterte tråd ved en krysning (44), idet de sammenhengende deler (9,24',31) er forbundet med de tilstøt-ende, sammenhengende deler eller krysningene (44) av de usammenhengende deler (43 <1> ) er forbundet med krysningene av tilstøt-ende nevnte, usammenhengende deler ved hjelp av sterkt orienterte forbindelsestråder (6,8,21,22,23,32,33,34) som strekker seg hovedsakelig i strekkeretningen, karakterisert ved to linjer (11,12) som strekker seg over konstruksjonen (4), idet hver av linjene befinner seg mellom to av de tilstøtende, sammenhengende deler (9,24',31) eller mellom krysningene (44) av to av de tilstøt-ende, usammenhengende deler (43 <1> ), og strekker seg hovedsakelig vinkelrett på strekkeretningen, slik at en første linje (11) krysser hovedsakelig flere forbindelsestråder (6,21,33) enn den annen linje (12), idet de første og andre linjer ikke nødvendigvis ligger mellom de samme to tilstøtende deler (9,24',31) eller krysninger (44).

2. Konstruksjon som angitt i krav 1, karakterisert ved at den første linje (11) krysser hovedsakelig dobbelt så mange forbindelsestråder (6,21,33) som den annen linje.

3. Konstruksjon som angitt i krav 1 eller 2, karakterisert ved at noen av forbindelses-linjene (6,32,34) grener seg ut til andre forbindelsestråder (8,33).

4. Konstruksjon som angitt i krav 3, karakterisert ved at der er minst en rad av første på avstand fra hverandre anordnede, parallelle forbindelsestråder (6,32,34) som strekker seg hovedsakelig i strekkeretningen og minst en annen rad som er tildannet av par av forbindelsestrådene (8,33) som grener seg ut fra endene av de første forbindelsestråder.

5. Konstruksjon som angitt i krav 4, karakterisert ved at begge ender av hver av de første tråder (6,32) grener ut i nevnte forbindelsestråder (8,33).

6. Konstruksjon som angitt i et av de foregående krav, karakterisert ved at forbindelsestrådene (6,8,21, 22 ,23, 34 , 33 , 34 ) danner rader av gitteråpninger (2,2', 3) som strekker seg hovedsakelig vinkelrett på strekkeretningen, idet gitteråpningene i en rad (2 eller 2') er i det vesentlige lenger, målt i strekkeretningen enn gitteråpningene (3 eller 2) i en annen rad.

7. Konstruksjon som angitt i et av de foregående krav, karakterisert ved at forbindelsestrådene (6,8,32, 33 ,34) danner rader av gitteråpninger (2 ,2',3 ) som strekker seg hovedsakelig vinkelrett på strekkeretningen, idet gitteråpningene (2) i en rad overlapper åpningene (21) i en annen rad.

8. Fremgangsmåte til fremskaffelse av en sammenhengende gitterkonstruksjon av plast, omfattende å strekke i det minste i en strekkeretning (N-S) et plastutgangsmateriale (1) med et jevnt mønster av hull eller fordypninger (2,2',3), idet mønster- et av hull eller fordypninger omfatter: i det minste to rader av første hull eller fordypninger (2), idet radene strekker seg hovedsakelig vinkelrett på strekkeretningen samtidig som radene befinner seg i nærheten av ingen intervenerende rader av hull eller fordypninger som har samme eller større størrelse, idet de første hull eller fordypninger har sine sentre anordnet på et hovedsakelig kvadratisk eller rektangulært gitter med sider som strekker seg hovedsakelig parallelt med strekkeretningen, samtidig som de første hull eller fordypninger har hovedsakelig samme størrelse, karakterisert ved at der fremskaffes rader av andre hull eller fordypninger (2 <1> eller 3) med senterlinjer som befinner seg mellom og hovedsakelig parallelt med midtlinjene for radene av første hull eller fordypninger, idet de andre hull eller fordypninger er forskutt i forhold til de første hull eller fordypninger sett i strekkeretningen (N-S), og samtidig som de andre hull eller fordypninger enten er gjort hovedsakelig mindre enn de første hull eller fordypninger og ikke er plassert hovedsakelig på krysningspunktene for de dia-gonaler som forbinder to umiddelbart tilstøtende første hull eller fordypninger i en rad med to umiddelbart tilstøtende første hull eller fordypninger i den umiddelbart tilstøtende rad av første hull eller fordypninger, og som danner en kvadratisk eller rektangulær konfigurasjon med de to første hull eller fordypninger av den ene rad (3), eller har hovedsakelig samme størrelse som de første hull eller fordypninger (2').

9. Fremgangsmåte som angitt i krav 8, karakterisert ved at der fremskaffes et mønster omfattende to rader av første hull eller fordypninger (2), en rad av andre hull eller fordypninger (2) som har hovedsakelig samme størrelse som de første hull eller fordypninger, men er forskutt slik at de befinner seg hovedsakelig halvveis mellom de første hull og fordypninger sett i strekkeretningen, to ytterligere rader av første hull eller fordypninger (2) anordnet på linje med de førstnevnte første hull eller fordypninger (2), osv.

10. Fremgangsmåte som angitt i krav 9, karakterisert ved at der fremskaffes tredje hull eller fordypninger som har sine midtpunkter plassert mellom de umiddelbart tilstøtende rader av første hull eller fordypninger (3), idet de tredje hull eller fordypninger (3) er vesentlig mindre enn de første hull eller fordypninger (2) og anordnet hovedsakelig på krysningspunktene for nevnte diagonal-er .

11. Fremgangsmåte som angitt i et av kravene 8-10, karakterisert ved at de første hull eller fordypninger (2,2') er tildannet hovedsakelig like.

12. Fremgangsmåte som angitt i krav 8, karakterisert ved at der er fremskaffet et mønster som omfatter to rader av andre hull eller fordypninger (3) med sine midtlinjer anordnet mellom midtlinjene av to umiddelbart tilstøtende rader av første hull eller fordypninger (2), idet radene av de andre hull eller fordypninger (3) strekker seg hovedsakelig vinkelrett" på strekkeretningen, samtidig som de andre hull eller fordypninger (3) er tildannet vesentlig mindre enn de første hull eller fordypninger (2), og de andre hull eller fordypninger (3) er plassert med sine. midtpunkter på et kvadratisk eller rektangulært gitter, samtidig som de andre hull eller fordypninger (3) er forskutt, slik at de befinner seg hovedsakelig halvveis mellom de første hull eller fordypninger (2) sett i strekkeretningen (N-S).

13. Fremgangsmåte som angitt i krav 8, karakterisert ved at en rad av andre hull eller fordypninger (3) er plassert med sin midtlinje hovedsakelig halvveis mellom midtlinjene av to umiddelbart tilstøtende rader av de første hull eller fordypninger (2), idet de andre hull eller fordypninger er tildannet vesentlig mindre enn de første hull eller fordypninger, samtidig som der er anordnet to andre hull eller fordypninger i raden mellom midtpunktene for hvert par av umiddelbart tilstøtende første hull eller fordypninger sett i strekkeretningen (N-S).

14. Fremgangsmåte til fremskaffelse av en sammenhengende gitterkonstruksjon av plastmateriale, karakterisert ved at den monoaksialt strukne konstruksjon ifølge et av kravene 1-8 blir strukket i en retning som forløper hovedsakelig vinkelrett på nevnte strekkeretning.

15. Sammenhengende gitterkonstruksjon (12) av plastmateriale, som er strukket i to strekkeretninger, karakterisert ved at den omfatter: på linje anordnede, sterkt orienterte hovedtråder (15,17 eller 39) som forløper hovedsakelig parallelt med den ene nevnte strekkeretning (0-V), idet enden av en hovedtråd (15 eller 39) er forbundet med den tilstøtende ende av den neste hovedtråd (17 eller 39) ved hjelp av en krysningssone (19,40 eller 45) som inneholder uorientert plastmateriale eller plastmateriale som bare er orientert til en viss grad, ytterligere slike hovedtråder (15,17 eller 39) som strekker seg hovedsakelig parallelt med, men på avstand fra de førstnevnte hovedtråder (15,17 eller 39), idet enden av en ytterligere hovedtråd (15 eller 39) er forbundet med den tilstøtende ende av den neste, ytterligere hovedtråd (17 eller 39) ved hjelp av en krysningssone (19,40 eller 45) som inneholder uorientert plastmateriale eller plastmateriale som bare er orientert i liten grad, og sterkt orienterte forbindelsestråder (6,8 eller 32,33,34) som forbinder krysningssonene (19,40 eller 45) av tilstøtende, parallelle hovedtråder (15,17 eller 39), samtidig som forbindelsestrådene omfatter parallelle, på avstand fra hverandre anordnede, sterkt orienterte første forbindelsestråder (6 eller 32), som strekker seg hovedsakelig parallelt med den annen strekkeretning (N-S), karakterisert ved at i det minste én ende av her av de første forbindelsestråder grener seg ut i to andre forbindelsestråder (8 eller 33), idet de andre ender er forbundet indirekte eller direkte med en av de nevnte soner (19,40 eller 45).

16. Konstruksjon som angitt i krav 15, karakterisert ved at begge ender av hver første forbindelsestråd (6 eller 32) grener ut i to andre forbindelsestråder (8 eller 33), idet de andre ender er forbundet indirekte eller direkte med respektive krysningssoner (19,40 eller 45) .

17. Konstruksjon som angitt i krav 15 eller 16, karakterisert ved at de andre forbindelsestråder (8)er direkte forbundet med respektive krysningssoner (19) under dannelse av en hovedsakelig trekantformet gitteråpning (3) med en respektiv hovedtråd (17).

18. Konstruksjon som angitt i krav 15 eller 16, karakterisert ved at de andre forbindelsestråder (33) er forbundet med respektive krysningssoner ved hjelp av tredje parallelle, på avstand fra hverandre anordnede, sterkt orienterte forbindelsestråder (34) som strekker seg hovedsakelig parallelt med den annen strekkeretning (N-S), idet to respektive andre forbindelsestråder (33), som er forbundet med tilstøtende første forbindelsestråder (32) strekker seg inn i en tredje forbindelsestråd (34).

19. Konstruksjon som angitt i et av kravene 5-18, karakterisert ved at krysningssonene (19 eller 40) ikke inneholder en gitteråpning.

20. Konstruksjon som angitt i et av kravene 15 - 18, karakterisert ved krysningssonene (45) er tildannet ved hjelp av ringer (42,46) av plastmateriale med en gitteråpning (3) i midten.