NO822086L - Fremgangsmaate ved fjerning av asparginsyre og glutaminsyre fra proteinhydrolysater og blandinger av aminosyrer - Google Patents

Fremgangsmaate ved fjerning av asparginsyre og glutaminsyre fra proteinhydrolysater og blandinger av aminosyrer

Info

Publication number
NO822086L
NO822086L NO822086A NO822086A NO822086L NO 822086 L NO822086 L NO 822086L NO 822086 A NO822086 A NO 822086A NO 822086 A NO822086 A NO 822086A NO 822086 L NO822086 L NO 822086L
Authority
NO
Norway
Prior art keywords
amino acids
acid
mixture
solution
glutamic acid
Prior art date
Application number
NO822086A
Other languages
English (en)
Inventor
Carlo Villa
Alvise Piero Ganio Vecchiolino
Alberto Mangia
Original Assignee
Pierrel Spa
Priority date (The priority date is an assumption and is not a legal conclusion. Google has not performed a legal analysis and makes no representation as to the accuracy of the date listed.)
Filing date
Publication date
Application filed by Pierrel Spa filed Critical Pierrel Spa
Publication of NO822086L publication Critical patent/NO822086L/no

Links

Classifications

    • CCHEMISTRY; METALLURGY
    • C07ORGANIC CHEMISTRY
    • C07CACYCLIC OR CARBOCYCLIC COMPOUNDS
    • C07C227/00Preparation of compounds containing amino and carboxyl groups bound to the same carbon skeleton
    • AHUMAN NECESSITIES
    • A23FOODS OR FOODSTUFFS; TREATMENT THEREOF, NOT COVERED BY OTHER CLASSES
    • A23JPROTEIN COMPOSITIONS FOR FOODSTUFFS; WORKING-UP PROTEINS FOR FOODSTUFFS; PHOSPHATIDE COMPOSITIONS FOR FOODSTUFFS
    • A23J3/00Working-up of proteins for foodstuffs
    • A23J3/04Animal proteins
    • A23J3/08Dairy proteins
    • A23J3/10Casein
    • AHUMAN NECESSITIES
    • A23FOODS OR FOODSTUFFS; TREATMENT THEREOF, NOT COVERED BY OTHER CLASSES
    • A23JPROTEIN COMPOSITIONS FOR FOODSTUFFS; WORKING-UP PROTEINS FOR FOODSTUFFS; PHOSPHATIDE COMPOSITIONS FOR FOODSTUFFS
    • A23J3/00Working-up of proteins for foodstuffs
    • A23J3/30Working-up of proteins for foodstuffs by hydrolysis

Landscapes

  • Chemical & Material Sciences (AREA)
  • Life Sciences & Earth Sciences (AREA)
  • Nutrition Science (AREA)
  • Biochemistry (AREA)
  • Engineering & Computer Science (AREA)
  • Food Science & Technology (AREA)
  • Polymers & Plastics (AREA)
  • Health & Medical Sciences (AREA)
  • Organic Chemistry (AREA)
  • Zoology (AREA)
  • Coloring Foods And Improving Nutritive Qualities (AREA)
  • Acyclic And Carbocyclic Compounds In Medicinal Compositions (AREA)
  • Organic Low-Molecular-Weight Compounds And Preparation Thereof (AREA)
  • Peptides Or Proteins (AREA)
  • Medicines That Contain Protein Lipid Enzymes And Other Medicines (AREA)
  • Medicines Containing Plant Substances (AREA)
  • Medicines Containing Material From Animals Or Micro-Organisms (AREA)
  • Preparation Of Compounds By Using Micro-Organisms (AREA)

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører proteinhydrolysater og nærmere bestemt en ny, billig og lett gjennomfør industri-'ell prosesi for fremstillingsn ;lv produkter frå proteiflh.y_- 1 drolysater eller fra blandinger av aminosyrer sem stammer i
-fra flere prosesser, (kjemisk hydrolyse, enzymatisk hydro- j lyse, fermentering, etc), hvilke produkter er anvendelige ; for forskjellige formål såsom farmasøytika og spesielt ifor pafenteral, oral og enteral ernæring, veterinær, zoologisk teknisk og industriell ernæring, hvilke produkter er. full^ jstendig frie for både aspartinsyre og glutaminsyre eirer J med et innhold av disse to aminosyrer som er lavere enn! den mengde som er tilstede i de opprinnelige materialer for å jtilfredsstille ahvendelseskravene der produktene skal bru-' kes . ' ■ i ' i!
Kravet til a o fjerne bade aspartinsyre og glutaminsyre fi ra<i>'
i 11 proteinhydrolysatene eller fra blandingene av aminosyrer J
.eller redusering av innholdet derav er særlig viktig påi det farmasøytiske område og overalt, hvor parenteral og enteral ernæring av pasienten ved tilstander etter en operasjon og ' alle tilfeller hvori en katabolisk tilstand eller feiler- ' riæringstilstand foreligger, - forhold som gjør det nødven- , i dig å gi nitrog■ en i form av substanser som lett assimil; er' esi
i jNoen undersøkelser har tilskrevet aspartinsyre og glutamin^-jsyre kvalme og oppkast , som har forekommet hos pasienter jsom har fått proteinhydrolysater ad endovenøs vei. (Levey,!l
.Marroun,' J.E. And Smyth, C.J., J.Lab. Clin . Med. ,' 34.' 1238- ! 1249 (1949); Mayer-Gross, W and Walker, J.W., Biochem. 'J., j 44, 92-97. (1949).. | \
■ i '
I 1 Nyere studier har vist hjerneskade hos nyfødte i noen dyre-arter etter oral og parenteral administrering av aspartin-; syre og glutaminsyre, (.J.W. Olney and O.L. Ho, Nature ; 227 j i(1970) 609-611; J.W. Olney, J. Neurophatol, Exp. Neurol., , 30 (1971) 75-90; R.M. Burde, B. Schainker and J. Kayes,' j ;Naturé 233, 58-60 (1971); L.D. Stegink, J.Tox. and Envir. j Health, 2, 215 (1976); V.J. Peres and J.W. Olney, J. Neu-'rochem. 19_, 177.7 (1972) . Studier utført av J.E. Fischer og medarbeidere har også vist høye plasmamengder av aspartin- I1
! I!
|syre og glutaminsyre hos pasienter påvirket av sterke hepa-\jtiske forandringer, (Surgery, - -80, 77-91 (1976) ; J. A. M .A. , 24 2 , |347-349 (1979)). | |
;Et økende antall aminosyreløsninger for parenteral bruk på• Imarkedet 'i Europa, i USA og Japan har fortsatt å være i'overensstemmelse med de vitenskapelige krav som er nevnt
■ovenfor, -spesielt med hensyn til léverpatologi -og neonato-,logi. For fremstillingen av disse løsninger fremstilles" lammosyrer enkeltvis erholdt ved fermenteringsprosesser, enzymatisk, syntetisk eller ved ekstraksjon, i riktige :meng-,der. Det er klart.at når aminosyreløsningen formuleres for' linfusjon, ut fra krystallinske aminosyrer, er det mulig å ivelge ut både aminosyretypene og deres respektive molareIforhold. i
i
Man finner ofte formuleringer som tilfredsstiller de viten-
i skapelige krav bare delvis, fordi de i andre henseender skal tilfredsstille økonomiske krav som skyldes den konti-; .nuerlige omkostriingsøkning for krystallinske'aminosyrer. | Således er det stadig én tendens til å øke innholdet av .aminosyrer som er billige, såsom glycin og som har en stor; nitrogenandel, såsom glycin og alanin for å øke den totale nitrogenmengde som -.gis i løsningen.
Hvis man imidlertid benytter proteiner av naturlig opprin-; neise, både animalsk og vegetabilsk opprinnelse er typen aminosyre .og det molare forhold av den enkelte aminosyre forutbestemt. Fra disse proteiner er det mulig å fremstil-I le med en kjemisk hydrolyseprosess ifølge italiensk patent, nr. 904.830, en blanding av aminosyrer, som etter flere rensinger ifølge italiensk patent nr. 942.580, utviser en meget høy renhetsgrad. På slutten av denne prosess får man; en blanding av aminosyrer som tilsvarer utgangsmaterialets; proteinsammensetning, bortsett fra tap som skyldes drasti-1 ske reaksjonsbetingelser. F.eks. er det velkjent at tryptofan ødelegges fullstendig ved syrebehandling. ; ;
'ii
I i I proteinene av'naturlig opprinnelse er aspartinsyre og' glutaminsyre alltid tilstede i forskjellige mengder. I tabel- 1 'len nedenunder angis konsentråsjonsandelene for de to—aminq-syrer i forhold til det totale aminosyreinnhold som oppnås |"ved. konvensjonell kjemisk hydrolyse, dvs. med 6N HC1 over j et tidsrom på 48 h ved tilbakeløp for noen proteiner avi
i animalsk opprinnelse og vegetabilsk opprinnelse. Disse re- j sultater gis som illustrasjon og er ikke ment å være be-jgrensende". -■
Et formål med foreliggende oppfinnelse er å tilveiebringe proteinhydrolysater som er fullstendig eller delvis befiridd ! i jfor . aspartinsyre og glutaminsyre. j i i.j1
!
|Et videre formål med foreliggende oppfinnelse er å oppnå
,et sluttprodukt ved hjelp av en enkelt økonomisk og lett ut-.førbar prosess, som består av blandinger av L-aminosyrer, !. Ihvori forholdet mellom de individuelle aminosyrer som er itilstede i det opprinnelige protein opprettholdes så meget; isom mulig, bortsett fra fjerning-av aspartinsyre og gluta-j minsyre, som kan være fullstendig eller delvis. I I i Disse blandinger, som leilighetsvis også kan inneholde ' I små'i tilsetninger av andre aminosyrer eller andre blandinger av, aminosyrer'fra forskjellige proteiner, erholdt på den måte<!>som skal beskrives i det følgende, må tilfredsstille kravene for de tilsiktede applikasjoner. Spesielt er på områ-!det klinisk ernæring utført parenteralt, både sentraltjog periferalt, oralt, og/eller enteralt, formålet med oppf^nnel-|sen å gi blandinger av L-aminosyrer, som opprettholder |en
! ■ t ^riktig balanse mellom de forskjellige essentielle og ikke-' ■I' ' „ ■ " . i i essentielle aminosyrer. Pa denne måte er det i lys av at ,! mengden og sekvensen av de forskjellige aminosyrer - f or-utb.e-_ ' ' ■ i i[stemmes av de proteiner som anvendes som utgangsmaterialer -jmulig å oppnå forskjellige formuleringer som ér terapeutisk iverdifulle, med aminosyrer med høy næringsverdi og samtidig til meget' lavere omkostninger enn analoge blandinger frem-stilt med aminosyrer enkeltvis av såkalt "syntetisk" opp-(rinrielse;- -<!>• '"<!>;Et annet formål med oppfinnelsen er å oppnå blandinger ,av laminosyrer fri for aspartinsyre og glutaminsyre eller inne-holdende en kontrollert mengde- av disse to aminosyrer med i
■slik ammoniakk- og elektrolytt-innhold at blandingene tilfredsstiller kravene for de enkelte applikasjoner. Proble-| ;met. er spesielt viktig innenfor feltet klinisk ernæring og, ,spesielt parenteralt næringstilførsel.
:Det høye ammoniakkinnhold som foreligger i proteinhydrqly-■ sater erholdt ved syrehydrolyse såvel som enzymatisk hydrolyse (Ghadimi, H. , Kumar, J.Biochem. Med. 5 ,548 (1971))' er;
blitt holdt ansvarlig for hyperammonemia, som man finner ij pasienter som har fått disse produkter (Dudrick, S.J., \ i
■MacFady, B.V. Van Burn, C.T., Ruberg>R.L., og Maynard, A., ;T., Ann. Surg. 176, 259 (1972); Ghadimi, H., Abali, F., Kumar, S. and Rathi, M., Pediatrics 48, 955, (1971); Johnson, :J.D., Albutton, W.L., and Sunshine, P., J. Pediatr. 81,
151 (1972)) .
For det formål å senke ammoniakkinnholdet i. proteinhydrolysater og oppnå hydrolysater egnet for bruk ;i parenteral næringstilførsel og samtidig tilfredsstille de formål som'foran er angitt, har det vært vanlig å tilsette hydrolysa-i tene sterke uorganiske baser, slik som NaOH og KOH, slik at ammoniumionekonsentrasjon som er tilstede i det endelige produkt etter inndampning har avtatt. Resultatet av disse tilsetninger i proteinhydrolysatene forårsaker i tillegg '! til noe ammoniakk,, også et høyt innhold spesielt av natri-', , um, hvilket begrenser bruk i parenteral næringstilførse'i<1><!>;til bare de pasienter som trenger økning av dette kation I ■ ' r 1 (Shenkin, A. ,"' Wretlind, A., Wld Rew. Nut. Diet.,' 28, 1; ! , ■ 1 (19 78) ; Total parenteral nutri-tion Edit. J©iif É. Fischer-, ,s. 31-32' (1976) ) . j i :'I litteraturen er flere metoder for isolering av aspartin-1 jsyre og glutaminsyre kjent fra proteinhydrolysater, hvilke!'irinfatter det etterfølgende separasjonstrinn av de to.sub-IstariSer ved hjelp av fraksjonert utfelling, metoder som i lidag bare har historisk verdi, såvel som flere nyere kri oma-I Jtografiske metoder. Blant de tidligere metoder vises til j jomtalen i "Chemistry of the Aminoacids", J.P. Greensteinjand M. Winitz, vol. 3, J. Wiley and Sons, ed. 1961, s. ! ;
|l856-1865 og 1930-1940.
[Blandt de kromatografiske metoder vises til Cannan, (J.! Biol. Chem. 152, 401 (1944) som brukte Amberlite IR 4 i |en satsprosess og metoden til Martin et.al., (Biochem. jJ. j
. 4 2, 443 (1948)) som brukte harpikser av typen IRA 400, jsomi fører hydrolysatene gjennom en kolonne i et surt medium. 'Separasjoner av aminosyrer i kolonner er blitt beskrevet jbåde i den vitenskapelige litteratur, (S.M. Partdridge,' etj<:>al. Biochem. J., 44 , 418 (1949), Ibid, 4_4 , 513 (1949) ; libid, ' |4_■ 4 , 521 (1949) véd bruk av kationbytterharpikser, (Zeo-K!arb '• '215), eller anioniske harpikser (Wofatit M., Amberlite IiIR |4, De Acidite B), såvel som i patenter slik som US-patent ! nr. 2.937.199 og US-patent nr. 3.045.026. I de to sistnevny te har igjen kationebytterharpikser vært brukt. Alle disse i arbeider har imidlertid ført til separering av en eller ! flere aminosyrer eller til fraksjonering i forskjellige j grupper med utbytter av tvilsom praktisk verdi, uten å oppnå blandinger av aminosyrer som er egnet for bruk som ut- i ■gangsmaterialer for å gi formuleringer egnet f.eks. for kli-,nisk human ernæring. i S i Et formål med foreliggende oppfinnelse er å tilveiebringe j ! en fremgangsmåte som gjør det mulig å oppn' å total separ!a'-'sjon av aspartin- og glutaminsyre hvis dette er ønskelig. 1 ; I ■Et annet formål med nærværende oppfinnelse er å redusere ' i iaspartinsyre-"og glutaminsyremengden til et slikt nivå jat ii man oppnår den ønskete andel av disse to forbind■ e• lse-r—-f-ior-aminoblandinger, kalt mellomprodukter, hvilke ved tilset---jning av syntetxske aminosyrer, kan brukes som blandingerj egr !net for ernæring hos mennesker og også for zoologisk tek- !jnisk anvendelse og.forskjellige andre bruksområder. i'Kjernen i foreliggende oppfinnelse ligger i å "anvende ionej [bytterharpikser av typen "Amberlite IRA 400", "Re li te" "'og "Dowex" med sterke anioniske basiske egenskaper i 0H~ form| ;hvilke harpikser under ionebytte bringes i kontakt med Jvan-dig ammoniakkalske løsninger av proteinhydrolysater eller j blandinger av aminosyrer av forskjellig art, som inneholder . både aspartinsyre og glutaminsyre, avledet f.eks. fra fer-[ i .menteringsprosesser. Disse aminosyreløsninger kan erholdes :ved hydrolyse av proteiner, både av. animalsk og vegetabilsk opprinnelse, slik som f.eks. soyamel, blodmel, fiskemel, fjær, gelatin, kasein, proteinresten fra leverekstrakter, albumin, ekstrakter av forskjellige organer, storféhud/torula, ull-, mycel f ermenteringsrester eller produkter som ,
■ inneholder proteiner som stammer fra isoleringen eller jan-i rikning av proteinandelen ved behandling av materialer jav ,;naturlig opprinnelse, både animalsk og vegetabilsk opprin-j neise. Som ikke-begrensende eksempler kan nevnes protein-konsentrater av klister fra mais og konsentrater fra proteiner fra melkeserum,.etc..
Etter formålstjenlige behandlinger såsom føring gjennom kolonner som inneholder kationbytterharpikser i den hensikt å fjerne fremmede- substanser etterfulgt av påfølgende' eluering, og/eller føring gjennom karbonkolonner, hvori noen aminosyrer, f .eks. aromatiske aminosyrer, adsorberes sterkt, må den. ammoniakalske løsning, hvori aminosyreutgangsmateri-alene er løselig, ha en pH ikke lavere enn 7. Det er ingen øvre grense for pH. På grunn av pK for aspartinsyre, (pi K1 -,<1>-= 2,09 - pl<2= 3,86) og glutaminsyre (pK-^= 2,19 - pK214,25), viser de to aminosyrer under de ovenfor nevnte eksperimentelle betingelser en ioniseringslikevekt som hoved-
I j sakelig er i anionform, mens de andre aminosyrer kan ha en 'ioniseringslik.evekt. som vesentlig påvirkes av pH i den ammp-'■n-iåMaJ.<g>ke imwim hvori yfegåntf-materialene g.f ©ppi^s-te-i-- _. j.
I
Aspartinsyre og glutaminsyre adsorberes av harpiksen sam- '
.men med andre aminosyrer. I et etterfølgende trinn utføres i j eluering ved hjelp av ammoniakalske løsninger, puffere av ;ammoniakk/ammoniumklorid og ammoniakk/ammoniumacetat, som i ^utnytter - den konkurrerende affinitet mellom anionet i den lammoniakalske løsning som brukes som eluent og harpiksen, j o i ' I ;i forhold til de adsorberte aminosyrer pa kolonnen. Et; i [riktig valg av elueringsmiddel' foretas for å holde elué- [^ingsvolumet innenfor.industrielt formålstjenlige mengder.] : pH . i den ammoniakalske løsning av ammoniumklorid eller ! ammo1-..niumacetat, skulle ikke være mindre enn 7, men den kan være .høyere enn 7. Konsentrasjonen av Cl eller CH-.COO kan variere fra meget lave verdier til meget høye verdier. Mengdenj av Cl eller CH^COO ioner påvirker volumet av den nødven-; •dige eluent for gjenvinning av aminosyrene og den ønskede'■ konsentrasjon av aspartinsyre og glutaminsyre i sluttblan-i idingene..
; ■ : ■ . ' ■ l :i 'Aspartinsyre og glutaminsyre viser blant aminosyrene en Istørre affinitet til harpiksen og elueres derfor fullsten-j ]dig eller delvis fra harpiksen med retensjonstider som 'er 'forskjellige i forhold til de andre aminosyrer. j i i Det ammoniakalske eluat befris for ammoniakk og delvis ifor''vann ved.inndampning under redusert trykk. De derved opi p. -<j>j
j ;nådde aminosyrer, enten i form av en 50%'s suspensjon eller i form av et pulver, hvis de tørkes ved hjelp av spray-i 'tørkere eller- andre anordninger, kan deretter opparbeides ^vhengig av det endelige bruksområde som blandingen er J ;tenkt for. j
il 'Det er bemerkelsesverdig at fremgangsmåten ifølgé oppfinnelsen gir en vesentlig gjenvinning av aminosyrene, som ikke \ i ' ! • er sure, i det ammoniakalske eluatet, mellom.85 og 90 %<1>
i forhold til de foreliggende aminosyrer i utgangsmateria-I :let, og dette"utbytte er meget høyt selv om det varierer'■.avhengig av de eksperimentelle" betingelser. Disse gjenvin.-'
r ninger oppnås i tilfelle av blandinger av aminosyrer som
■- er fullstendig fri for aspartinsyre og glutaminsyre. j l ;Hvis det ønskes eller tolereres et nærvær av aspartinsyre og glutaminsyre i blandingene av aminosyrer i en mengde t<.>.<.>j [vesentlig lavere enn i utgangsmaterialet er utbyttet for j [fremgangsmåten høyere enn 95 %. I dette tilfelle er éluerin-i i . .gen med arrimoniakk/ammoniumkloridpuf f er eller ammoniakk/am- ' moniumacetatpuffer ikke nødvendig, men det er tilstrekkelig '<>■'• ; ' j ;å bruke et egnet utgangsmateriale bestående av aminosyrer,;
hvori aspartinsyre og glutaminsyre på grunn av deres sterke-re ioniske affinitet til harpiksen under de eksperimentelle betingelser fjerner slike aminosyrer som absorberes svakere. ' ,av harpiksen..<!>i
i
En videre vesentlig fordel ved fremgangsmåten ifølge, fore-i 'liggende oppfinnelse ligger r anvendelsen av en fortynnet åmmoniakalsk løsning i hvert trinn av fremgangsmåten. Dette muliggjør bruken av innretninger som er billigere og mindre ; llette åødelegge enn innretning' er som skal brukes i eti' surti medium. Videre er det basiske ammoniakkmiljø særlig fordel-jaktig for å unngå bakteriedannelse som kunne oppstå i et I [middels surt medium, idet bakteriene er særlig skadelige hvis produktene skal brukes i farmasøytika, for veterinær-' medisinske, zoologisktekniske og dietformål. ,
Videre muliggjør anvendelsen av ammoniakk ved eluering av aminosyrene fra harpikskolonnen oppnåelse av en løsning eller et pulver som kan brukes direkte i fremstilling av løsninger for infusjon ved hjelp av en etterfølgende<y>aku-,
i 'uminndampning. -|
'
1 En meget betydelig fordel ved fremgangsmåten ifølge foreliggende oppfinnelse er omkostningene. Fremgangsmåten er me-, get enkel ut fra et teknologisk synspunkt, den er rask å<<>j [utføre og er fri for manipuleringer, slik at den kan utfø-j
res fullstendig automatisk. Fremgangsmåten gir videre blan-<-.>t
!dinger av aminosyrer, som enten uten noen videre tilsetning'[eller med små tilsetninger av "syntetiske aminosyrer"; fOr^åj-I oppnå riktig justering av sammensetningen, kan oppnås med [ -'vesentlig lavere omkostninger enn de samme blandinger når ide fullstendig fremstilles ved hjelp av syntetiske amino-i syrer. Dette muliggjør en betydelig reduksjon i utgiftene I for sykehus når aminosyreløsningene brukes for ernærings- i jterapi slik tilfellet ofte er. j I
i i -Eksemplene, som følger illustrerer fremgangsmåten ifølge 1 jOppfinnelsen, men skal ikke være begrensende. De fundamentale operasjonsparametre i eksemplene er sammenfattet i det følgende og forblir de samme i alle eksemplene med mindre i dette er uttrykkelig angitt. Det må påpekes at disse para-,
i - ■ ■ ■ 1 ,metre ikke er ment å være begrensende for fremgangsmåten, i
i<;>
Kolonne:
i Påsatt løsning: Blanding av aminosyrer oppløst i fortynnet ammoniakk innstilt på pH ca. 10. De foreliggende verdier for deh totale mengde av aminosyrer og deres relative andeler er angitt i hvert eksempel.
Gjennomløpshastighet: Gjennomløpshastigheten for den påsat-satte løsning ligger mellom 1 volum av løsningen/time/volum harpiks og 2
volum løsning/time/volum harpiks i(dvs.
11 og 22 l/time resp.), for den oven-
i i for beskrevne kolonne. De reelle verdier er angitt i de enkelte eksempler,
Eluentløsning: A) ammoniakk/ammoniumkloridpuffer. Løsnin-ningen fremstilles ved å tilsette 100 liter 3N ammoniakk, 1,4 liter konsentrert saltsyre
; pH for løsningen er ca. '11.. !
I B) , Ammoniakk/ammoniumacetatpuf f er. Løs- j ningen fremstilles ved å tilsette -LQQ-iliter j ■ 3N ammoniakk, 0,850 liter iseddik. Den re-f
-| sulterende pH er ca. 11, 2\ j
I C) Ammoniakk/åmmoniumacetatpuffer. Løsnin-1 ' i I gen fremstilles ved å tilsette lOO litjer i !' 0,3 N ammoniakk, 0,85 liter iseddik. pi H er; ca. 9,2. I ; ■<->! ': i Tidsrom for tilførsel av begynnelsesløshing og for oppsam-! ling av eluentløsningen. j ,Disse tidsrom er angitt i hvert eksempel.' På basis av tids-,<;>rom som brukes for påføring av begynnelsesløsningen og ijpå basis av konsentrasjonene av aminosyrer, er det mulig å. be-Is.temme mengden av aminosyrer på kolonnen og spesielt meng- j Iden av aspartinsyre og glutaminsyre. Disse verdier er angitt i hvert eksempel. Under påføringsfasen for aminosyrene
■på kolonnen inneholder lsøningen som løper gjennom kolonnen og som fjernes fra kolonnne, ingen aminosyrer, med mindre i dette uttrykkelig er angitt. Følgelig gir det ammoniakalske eluat i alle de følgende eksempler etter konsentrasjon:
under redusert trykk, et produkt uten pyrogener og andre isubstanser i likhet med histamin. Samtidig blir ammoniakk-, innholdet i blandingen mindre enn 0,02 g pr. 100 g aminosyrer i tørr tilstand, og man finner ikke kationer av sterke baser i formuleringene som mangler aspartinsyre og glu-; taminsyre. I formuleringene som inneholder noe aspartinsyre og glutaminsyre, er innholdet av kationene egnet for bruk i ■ i jparenteral ernæring (se eksemplene 12, 13 og 14) og eribety-delig lavere enn innholdet i de formuleringer som normalt : i brukes i terapi sotii stammer fra proteinhydrolysater.
Løsningen av aminosyrer (AA) som brukes for tilførsel har |
■den sammensetning som er angitt i tabellen nedenfor. \
i i
I
Gjennomløpshastigheten i dette spesielle tilfelle er 11 liter pr. time pr. volum, hvilket tilsvarer et volum (V) av løsning pr. time pr. volum harpiks. Etter 140 minutters til-førsel av løsning finnes aminosyrer i den ammoniakalske
løsning som går gjennom kolonnen av harpiks overhode ikke;eller i høyden i helt ubetydelige mengder. Etter en på-følgende periode på 60 minutters tilførsel av den ammoniakalske løsning, som inneholder aminosyrer i de ovenfor angitte konsentrasjoner, får man 420 g aminosyrer i løsningen som kommer ut av harpikskolonnen. I' denne fraksjon er aspar-tinsyreinnholdet nesten null, mens glutaminsyreinnholdet foreligger i en mengde på 0,085 g pr. liter løsning som har gått gjennom harpiksen, tilsvarende 0,935 g totalt pr. -420' g eluerte aminosyrer i løpet av 60 minutter. Mengden glutaminsyre er 0,22 % i forhold til aminosyreblandingen. Etter,
1 .1<:>en ytterligere periode på 160 minutter hvorunder den ammo-i jniakalske løsning som inneholder aminosyrer i.det ovenf1 or-!I 'angitte forhold, er ført gjennom kolonnen, inneholder_-løs.-1 i i ■ ijningen som gjennomløper harpiksen 52,31 g aspartinsyre ]og j
.,[99 ,25 g glutaminsyre pr, 9 84 g totalblanding aminosyrer, j 'tilsvarende 1,78 g aspartinsyre pr. liter og 3,38 g gluta-l
'minsyre pr. liter løsning, som er gått gjennom harpiksen, j
'1 denne fraksjon erholdt etter 160 minutter, er det preisen^ tuelle innhold av aspartinsyre og "glutaminsyre 5,3-2 % henh:
|10,9 %. Følgelig erholdes de to fraksjoner med tilsammén 220 minutters gjennomløpstid tilsammén 52,31 g•aspartinsyre !og 100,18 g glutaminsyre i blandingen av 1404 g aminosyrer', tilsvarende 3,73 % aspartinsyre i 100 g aminosyrer og.7,14!glutaminsyre i 100 g. aminosyrer. Det foreligger derfor ii en adsorpsjon av betydelige mengder av disse to aminosy"irer, ;i harpiksen som ble brukt. i I EKSEMPEL 2 li Løsningen som tilføres i eksempel 2 består av en blanding av aminosyrer med den sammensetning som er angitt i tabell i 2. Konsentrasjorten og den relative mengden av aminosyrene forblir konstant i eksemplene 3-6. i Tabell 3 sammenfatter gjenvinningen av aminosyrene som er satt på kolonnen og de respektive forhold. Gjenvinningen av aminosyrene etter eluering er 4 72,1 g, mens den teoretiske gjenvinning er 557,3 g hvis man trekker fra mengden av aspartinsyre og glutaminsyre- fra den totale mengde aminosyrer satt på kolonnen. Dette utbytte tilsvarer 84,7 % av .det teoretiske. I den.endelige blanding som er fri for' aspartinsyre og glutaminsyre er klorinnholdet 0,7%.
EKSEMPEL 3
Løsningen som tilføres kolonnen, strømningshastigheten, tidsrommet for tilførsel av løsningen til kolonnen, den anvendte puffer, dvs. type A, er samme som i eksempel 2.
ELUERINGSTID = 300 minutter i OPPSAMLET VOLUM =55 liter '
Tabell 4 sammenfatter gjenvinningen og balansen med hensyn; til aminosyrene som ble satt på kolonnen. De angitte data i tabell 4 viser en gjenvinning av alle aminosy■ r■ er, ' I; over 93 % med unntagelse metionin, hvor gjenutvinningen er 84,4 %. Mengden aspartinsyre i blandingen er ca. 1/6 av den mengde som forelå i den opprinnelige blanding, mens mengden
.glutaminsyre er ca. 1/4 av den opprinnelig tilstedeværende! .mengde. Kloret i den endelige blanding er 2,6 % i forhold<!>[til de nærværende aminosyrer.. 1 i 'EKSEMPEL . 4
Tabell 5 nedenfor viser gjenvinningen og balansen.for de j enkelte aminosyrer. Gjenvinningen av aminosyrene etter i I jeluéringén er 511,6 g, mens den teoretiske verdi etter å I trekke, fra mengden av aspartinsyre og glutaminsyre fra fden totale - mengde aminosyrer som ble satt på kolonnen er 592,7 g. Dette tilsvarer et utbytte på 36,3 %. Klorinnholdet • i j j.den endelige blanding, uten aspartinsyre og glutaminsyre er 11,4 % av de tilstedeværende aminosyrer. j
' EKSEMPEL 5
I o o •
|Eksempel 5 utføres på samme måte som eksempel 4 med den j.'eneste forandring i varigheten." av elueringstiden, som__er_j ,180 minutter og følgelig volumet av oppsamlet løsning som jer 57,5 liter. j
Tabell 6 nedenunder sammenfatter gjenvinningen og'balansen, åv aminosyrene satt på kolonnne. j i
IDe data som er angitt i tabell 6 viser at gjenvinningen av
i alle aminosyrene er større enn 90 •% med unntagelse av me' t-lionin og histidin hvor gjenvinningen er større enn 80%.' i i ■ Mengden av aspartinsyre i blandingen er ca. 1/6 av mengden'av aspartinsyre opprinnelig tilstede. Disse resultater ;er j |i overensstemmelse med de data som er gjengitt i eksempel<1>]3 hvor tilførselshastigheten var lavere. Klorinnholdet '.iiden endelige blanding er 3,1 %.<1>i
I EKSEMPEL 6 i i<;>Dette eksempel utføres på samme måte som eksemplene 4 og 5\ I 1 jmed hensyn til kolonnebetingelsene, mengden av aminosyrer, j jtilførselshastigheten og type løsning som brukes for el^ue- j -Ii ring. Tidsrommet for elueringen er 150 minutter, hvilke' t i\ :tilsvarer gjennomføring av ca. 48 liter ammoniakalsk løs-I |nmg av ammoniumklorid.. jTabell 7"sammenfatter gjenvinningen og balanseri i forhold itil alle aminosyrene som gikk gjennom kolonnen. Kloriiinhol-j-|det i den endelige blanding er 1,8 %. Eksempler 4, 5 og^ 6 j iviser at det er mulig å oppnå blanidnger av aminosyrer med:<1>" i Iforskjellig innhold av aspartinsyre og glutaminsyre ved på■riktig måte å variere elueringstidsrommet.
■EKSEMPEL 7<1>
I
I Dette eksempel er utført på samme måte som eksempel 5 med Iden eneste variasjon at 'puffer- B, dvs. ammoniakk/ammonium-]
i acetat anvendes. Mengden aminosyrer som gjennomløper koloni-al nen er 886,5 g og aspartinsyre- og glutaminsyreinnholdét er Ihénh. 61,7 g og 221,4 g. Konsentrasjonsdata og sammenset- j I ningen av løsning i løsningen som tilføres' avviker ikke ve|-I Isentlig fra de data som er angitt i de foregående eksem! pleir.
Heller ikke pH varierer. ._ ]■
i Tabell 8 nedenfor sammenfatter gjenvinning og balanse med (hensyn til aminosyrene som føres gjennom kolonnen, Gjenvin-i i ningen av aminosyrene etter elueringen er 539 ,4 g', mens den i teoretiske ggenvinning er 603 g etter å ha trukket aspartin-, syre og glutaminsyre ut fra mengden- av aminosyrer som set-! , tes på kolonnen. Dette tilsvarer 89,4 % av teoretisk utbyt'-, te.' Acetatinnholdet i den endelige blanding, fri for aspar-itinsyre og glutaminsyre, er 1 %. 1 i
; EKSEMPEL 8<1>Dette eksempel er utført på samme måte som eksempel 7 idet: \| samme løsning tilføres og samme eksperimentielle be.ting.el-I ser anvendes, men puffer C, dvs. ammoniakk/mer fortynnet J ammoniumacetat anvendes. Elueringsfasen med .ammoniakalsk i ! lø- sning av ammoniumacetat varer 195 minutter, tilsvarenide1 gjennomløp av ca. 62 liter ammoniakalsk løsning av ammoIni-. umacetat. i Tabell 9 nedenfor viser gjenvinning og balanse med hensyn ! ;til aminosyrene som gjennomløper kolonnen. Gjenvinningen av I aminosyrer etter eluering er 526,9 g, mens den teoretiske gjenvinning, etter substrahering av mengden aspartinsyre og 'glutaminsyre fra mengden aminosyrer ført gjennom kolonnen, ;er 603 g. Dette tilsvarer 87,4 % gjenvinning. Acétatinn-i holdet i den endelige blanding er 1,1 I, j i
I
..Forskningsarbeide utført av Fischer, et al.("Pathogenesis'and Therapy of Heptic Coma"- Progress in LiverDisease:- j Vol urne V - 1975; "The Role of'Plasma Amino Acids in-flepa- j I tic Encephalopathy", Surgery Vol, 80, No. 1, side 77-91 j - (1976) ; "Chronic Hepatic Encephalopathy - Long Term Therapy :i■ wi't. h a Branched Chain Ami■ no Acids Enriched Elemental Diei t"<i>j !- JAMA - Vol, 242, No. 4', s. 347-349, (1979)), har vist atj-:pasienter med kroniske hepatiske tilstander og cirrhose ! 1 viser et' aminosyremønster i plasmaet som er vesentlig for-j
t .skjellig fra normale mennesker: f enylalanin, tyrosin ,"gi lu-!, taminsyre,, aspartinsyre og metionin foreligger i betydelig
økete mengder, mens mengdene isoleucin, leucin og valin har ! vist en betydelig reduksjon. I
i
; T ' , ■ •, n . jr u-ij-u Val + Isoleuc. + Leuc. ,- 1
'I tillegg viser . forholdet —= =—T—■—;— : for Fenylal. + TyrosinIplasmaaminosyrer en vesentlig korrelasjon med graden av I encephalopati. Når dette forhold på.ca. 1 ved encephalopa-• ti føres tilbake til normale verdier, dvs. 3 - 3,5, finner ,man en betydelig forbedring i encephalopati. Forbedring i den generelle og neurologiske tilstand for disse pasienter
er påvist når de under parenteral næringstilførsel får! løs-ininger av aminosyrer som har et høyt innhold av isoleucin-: leucin-valin, dvs-, forgrenete aminosyrer og et lavere inn-. j hold av metionin-fenylalanin-try' ptofan og videre når løis-! ningene er helt frie for aspartinsyre, glutaminsyre og ty-. rosin. Denne type formulering kan lett oppnås med frem-! gangsmåten' ifølge eksemplene som er beskrevet for-
: ut og frem for alt er økonomisk hensiktsmessig med hensyn
til analoge formuleringer som fremstilles med aminosyrer av "syntetisk opprinnelse". Hvis kasein brukes som utgangsmateriale etter fullstendig syrehydrolyse, får man en blanding av aminosyrer som etter hensiktsmessige behandlinger • og gjennomløp gjennom harpikser av den type som er beskrevet i eksempel 2, 4, 7 og 8, viser en gjennomsnittlig pro-sentvis sammensetning av aminosyrer som vist i de ovenfor j
-i angitte eksempler av den type som er vist i tabell 10 nedenunder. ; ! I tabellen betyr verdiene i parentes de tillatelige områ-j der i blandinger som stammer- fra proteinhydrolysater. '
I
i Denne blanding kan bringés på optimale verdier som forut : omtalt ved en enkelt tilføyelse av relativt små mengder ; av noen aminosyrer: "elaborated mixtures" erholdes som; vist i de følgende eksempler som er gitt som illustrasjon og '"ikke ment å være begrensende.
i
' EKSEMPEL 9 ■]
! Til 100 g av en blanding med den sammensetning som er vist. j i tabell 10 erholdt ifølge fremgangsmåten beskrevet i ek-, semplene 2, 4, 7 og 8, tilsettes 1,5 g fenylalanin, 8,5 g ; arginin og 1 g tryptofan, dvs. bare 11% av de samlede ami-! nosyrer: en "élaborated mixture" oppnås med den sammensetning som er angitt i tabell 11.
. I
! Verdiene i parentes er tillatelige områder i analoge formu-' leringer som stammer fra proteinhydrolysater. i i i i i Tilsetningen av fenylalanin og tryptofan skyldes at begge ! i i - forbindelser er essentielle aminosyrer, som mangler i de j
foregående formuleringer, men tilsetningen må være liten
I for å oppfylle de krav som er angitt i de ovenfor nevnte
■ publikasjoner. Arginin tilsettes fordi den har deoksifise-
j rende evne med hensyn til endogent ammoniakk dannet ved i deaminering av aminosyrer, (Meister, A., "Biochemistry of■■ ' the Amino Acids" ",. 2. utg. , Ac. Press, N.Y. 1965; "Arginine,
' Ornithine and Citrulline - Urea Synthésis", s. 685-707;
J.S: Najarian and H.A. Harper, Am. J. med. 2D_, 832 (1956)).
Tilstedeværelsen av elektrolytter i 100 g av den utarbeidete blanding av aminosyrer er angitt nedenunder med henvisning til de blandinger som ble erholdt i eksemplene 2, 4, 7. og '
8 i foreliggende oppfinnelse.
Eksempel 2 : Cl 0,65 % av den utarbeidete blanding ! Eksempel 4 : Cl 1,30 % av den utarbeidete blanding
Eksempel 7 : CH3C00~ 0,90 % av den utarbeidete blanding |
I Eksempel 8 : CH3C00~ 1,00 % av den utarbeidete blanding<1>j I denne fornmlering_ er både aminosyreblandingene og inn- ! i holdet av elektrolytter og spesielt inanglen på kationer, og' , NH^ < 0,02 % fullstendig passende for bruk i ethvert' til-J, felle hvori formuleringen selv kan gi forbedringer i den f j generelle tilstand hos pasienter og spesielt pasienteri med' 1 alvorlig levertilstander. ■ il"
I Tabell 1-2 sammenfatter de fundamentale hæringsparametre
! -..-!•■ I for den utarbeidete blanding av aminosyrer .fra" eksempel 9. ' i ■ !
-II i ' i (1) = 9. av totalt nitrogen i 100 g M ! j(2) - g ME ("vesentlige aminosyrer) i 100 g AA ! (3) = g BCAA (aminosyrer med forgrenet kjede) i 100_g_J\A._ (4) - = mg av hver AAE/g totalt nitrogen j. ,1! (5) = mg av hver AAE/g av totalt AAE ■ . j i Nyere studier har vist viktigheten av innholdet av valin, isoleucin, leucin, dvs. forgrenete aminosyrer, BCAA i amino-.syreløsninger som brukes ved parenteral næringstilførsel, j •Rapporterte■observasjoner fra forskjéllige forfatterener til-|skrevet at disse tre aminosyrers spesielle ariti-kataboli-J -ske virkninger (Buse, M.G., Reid, M. , J. Clin. Invest. , 5_8,. ■1251, (1975); R.M. Fulks, J.B. Li, A.L. Goldberg, J. Biol. i Chem. 250, .280 (1975)) . i .Studier in vivo på rotter har vist en bedre utnyttelsesgrad |av det tilstedeværende nitrogen i aminosyreløsninger gjennom '.tidsrommet etter en operasjon når disse løsninger er blitt i modifisert ved økning av deres BCAA-innhold. (H. Freund, N: ;Yoshimura, L. Lunetta, J.E. Fischer, Surgery, 8_3, 611 ! (1978); Tetsuya Kishi, Yasuo Iwasawa, Hiroshi Itoh, Ichiro . Chibata, J. Nutrit. 110, 710 (1980); Erich Vinars, . P.. Furst,, |S.O. Liljedahl, J. Larson, B. Schild, J. Parent. Enter.. Nu-itrit., Vol. 4, Nr. 2, s. 184 (1980)) har vist den inade-Ikvate virkning a<y>to løsninger av aminosyrer, én basert på;
'behovene ifølge Rose, (J.Blol. Chem. 217, 987 (1955)) og den andre basert på aminosyremønstret hos mennesker (Energy and Protein Requirements, rapport fra en samlet FAO-WHO Experts Group, 1973), under tidsrommet etter en operasjon, hvor man finner en betydelig katabolisme med betydelig økning av leucin, valin og isoleucin'i musklenes intracellu-■ lære væske.
Som allerede angitt har man fra eksemplene 2, 4, 7 og 8 en, blanding av aminosyrer med den sammensetning.som er angitt i tabell 10. Innholdet av valin + isoleucin + leucin i 'den-r ne blanding er 30,3 % i forhold til de andre aminosyrer -og derfor egnet til å utgjøre en basisk formulering som gir enj blanding med et høyt innhold av BCAA. Den økonomiske fordel som følger av bruken av denne blanding er analog med de re-jsultater som allerede er vist i eksempel 9. Også i dette
[tilfelle er det mulig å oppnå -lett en "utarbeidet blanding'' j ved integrering med en relativt begrenset andel av de mang-j-Ilende aminosyrer. i | i['
{Eksemplene 10 og 11 nedenfor er gitt som illustrasjon og ■'i " . 1 j likke ment å være begrensende.
■ "\ . : - . - i I EKSEMPEL 10 !
; ^_ I
I Til 100 g av en blanding med den sammensetning som er an-i gitt i tabell 10 erholdt ifølge eksemplene 2, 4, 7 Og 8
i ■ i<!>settes 1,0 g metionin, 6 g fenylalanin, 5,0 g arginin og '2,0 g tryptofan. Tilsetningen er således begrenset til 114 % j i i forhold til den opprinnelige blanding. Den utarbeidete I blanding har derfor den sammensetning som er vist i tabell'
■|13. r ': i
Mengden .av elektrolytter i 100 g av den utarbeidete blån-ding av aminosyrer er som følger i forhold til blandingene erholdt i eksempléne 2, 4, 7 og 8: Eksempel 2 : Cl" 0,6 % av den utarbeidete blanding!-Eksempel 4 : Cl" 1,23% av den utarbeidete blanding!
•Eksempel 7 : CH^COO<->0,88 % av den utarbeidete blandingI ; Eksempel 8 : CU^COO 0,95 % av den utarbeidete blandingj (Sammensetningen av den utarbeidete blanding i aminosyrer, -innholdet i BCAA, 27,3 % i forhold til totalt, innholdet
'av elektrolytter, f.eks. mangel på kationer; NH^- 0,02%,
'er perfekt egnet ved bruk for formuleringen i ethvert til-, i j felle hvor denne type formulering kan gi forbedring av|den<:>generelle tilstand hos pasienter, 'spesielt pasienter med ■'trauma og sepsis. •'!
i
i
i 'Tabell 14 sammenfatter de fundamentale ernæringsparametire for formuleringen som er angitt i tabell 13.
i i
^Betydningen av (1), (2), (3), (4) og (5) er den samme som li tabell .12. |
EKSEMPEL 11
i Eksempel 11 illustrerer tilsetningen til 100 g av blandingen med den sammensetning som er angitt i tabell 10 av !1 g[metionin, 0,8 g tyrosin, 3,4 g fenylalanin, 5 g arginin ;6g 1,9 g tryptofan. Den resulterende re-ut'arbeidete blan-Jdihg har- den følgende sammensetning av aminosyrer:-
I
Elektrolytter foreligger i 100 g av den utarbeidete blanding av aminosyrer som vist nedenfor under henvisning til blandignene som er erholdt i eksemplene 2, 4, 7 og 8: Eksempel 2 : Cl~0,6 % av den utarbeidete blanding
.Eksempel 4 : Cl~1,2 % av den utarbeidete blanding Eksempel 7 : CH-^COO '--'0,9 % av den utarbeidete blanding Eksempel 8 : CH-.C00 ~-l,0 % av den utarbeidete blanding |
Sammensetningen av den utarbeidete blanding av aminosyrer, innholdet av forgrenete aminosyrer, 27,0 % i forhold til 'totalblandingen, innholdet av essensielle aminosyrer, som er 55,6 % i forhold til totalblandingen og det lave innhold , av anioner gjør denne'formulering egnet i alle tilfeller<:>i 'hvori den kan"; gi tilstandsforbedringer hos pasienter og spé-isielt pasienter med trauma og sepsis......
-jDen følgende tabell sammenfatter de fundamentale parametre |i denne formulering. '
EKSEMPEL 12<!>■ Kolonnen som brukes er den samme som i de foregående eksempler. Gjennomløpshastighetén i -dette spesielle tilfelle;er I 1,74 volumer løsning/time/volum harpiks. Løsningen som til-, -føres består av en blanding av aminosyrer i de forhold som er angitt nedenunder oppløst i fortynnet ammoniakk med slutt ■pH på ca. 10. i •' - 'i t Den ammoniakalske løsning av blandingen som er beskrevet ! ovenfor føres over kolonnen over et tidsrom på 210 minutter. Ved slutten av dette tidsrom føres vann. gjennom i et tids- 1 rom på 60 minutter. 1 , I løpet av de. f ørste 90 minutter inneholder løsningen som jgår gjennom kolonnen ingen aminosyrer. Etter dette tidsrom I ibegynner en oppsamlings f ase som fortsetter frem til _sj.uI t.teni I av vanng jennomløpet. Oppsamlingsf asen varer derfor et tjidsj . |rom på 180 minutter. Tabell 18 nedenfor viser gjenvinnings| igrad. og balanse med hensyn til aminosyrene som er satt'på i !<...><1>i ikolonnen. Gjenvinningen av aminosyrene er 1 ,869 g, mens, den Itéoretiske gjenvinning, etter at 142 g aspartinsyre og 1,455 j. jg glutaminsyre er trukket fra mengden av aminosyrer, satt i på kolonnen, og som ble adsorbert på denne, er 2,oo9 • g--som i ;tilsyarer 93 % av teoretisk gjenvinning.. I j :Den således erholdte blanding av aminosyrer viser en balanse ;mellom aminosyrer med sure egenskaper og aminosyrer med bay jsiske egenskaper som er omtrent det samme. Av denne grunn | i jinuliggjør . tilsetning av en liten mengde uorg- aniske og orgarj - jniske baser oppnåelse, etter konsentrasjon under redusert j [trykk, av et produkt hvis ammoniakkinnhold er lavere enn , j'0,02 pr. 100 g aminosyrer og med lavere kationmengde, hvis i en uorganisk base brukes eller fullstendig fri for- kationer -og anioner hvis'en organisk base brukes. Valget av de uorga-iniske eller organiske baser avhenger av anvendels.estypeI n i som produktet er tenkt for. j
i j iVed en blanding som er ment for parenteral eller enteral ibruk kan de uorganiske baser som kan brukes inneholde kat-;
ioner i en fysiolog-isk anvendelig mengde eller en mengde som ikke er skadelig for patologiske tilstander som produktet er tenkt for, slik som f.eks. NaOH-KOH-MG(OH)_-Ca(OH)0;
Dette eksempel er bare gitt som en illustrasjon.
i Med hensyn til den organiske base kan det nevnes som et ek-:
sempel uten å begrense oppfinnelsen arginin som er an aminp-r isyre og nærvær av denne i blandinger av aminosyrer tenkt ' for bruk som beskrevet ovenfor. Arginin forekommer i Krebs-j-.Henseleit kretsløpet som inngår i dannelsen av urea, (A.. | -Meister, "Biochemistry of the Amino Acids" 2. utg., Ac ; ' Press, N.Y. 1965, "Arginine, Ornithine and Citrulline; Urea Synthesis", s. 685-707; S.S. Najaran, H.A. Harpey, Am.<:>J. I
■Med. 2_1, 832 (1956). Som eksempel muliggjør tilsetningen av |5 mekvivalente natriumhydroksyd eller 5 mmol arginin forIhver liter oppsamlet eluat etter gjennomløp av harpiksen._ ;ifølge den ovenfor beskrevne fremgangsmåte, oppnåelse, etter jkonsentrasjon under redusert trykk, av et produkt hvori; am-j-'moniakk er mindre enn 0,02 g pr. 100 g aminosyrer og med et ! -li |natriuminnhold på ca. 0,3 g/100 g sure aminosyrer hvis na- : |£r'iumhydroksyd anvendes eller ca. 3 g arginin pr. 100 g [aminosyrer hvis arginin anvendes som den organiske-base. EKSEMPEL 13 i I[Fra eksempel 12 er det mulig å oppnå' en blanding av amino-ii syrer med den føl- gende prosentuelle sammensetning etter i"behandling påen IRA 400 kolonne som vist i tabell 19 nedein-for. Ii
Innholdet av valin + isoleucin + leucin av denne blanding j er 28,15 % i forhold til de andre aminosyrene og er derfor1 egnet til å utgjøre grunnlaget for fremstillingen av blån-, dinger med et høyt innhold forgrenete. aminosyrer ifølge studier og eksperimenter som er angitt i eksemplene. 10 og 11. Den økonomiske fordel som ligger i bruken av denne blanding er analog med det som allerede er angitt under eksempel 9.;Som et ikke begrensende eksempel kan nevnes at når man jtil-setter 100 g av den ovenfor beskrevne blanding, 3 g metio-i nin, 6 g fenylalanin, 9 g arginin og 1,8 g tryptofan får man en re-utarbeidet blanding med den aminosyresammenset-ning som er angitt i tabell 20 nedenfor.
i
Elektrolyttinnholdet i 100 g av den utarbeidete blanding i kan være null hvis mengden av arginin ved fremstillingen av blandingen er større enn 3 % av aminosyresammensetnirigen eller lavere enn 15 mekvivalent kationer pr. gram aminosyrer hvis arginin ikke er tilstede i blandingen. Sammensetnin-I gen av den utarbeidete blanding aminosyrer innholdet av for-Jgrenete aminosyrer, som er 23,5 % av de totale aminosyrer,; idet eventuelle nærvær av små mengder kationer er fortrinns-vis egnet, for bruk i denne formulering i. alle tilfeller hvori denne formuleringstype kan forårsake forbedringer i den generelle tilstanden til pasienter og spesielt pasienter med trauma og sepsis. Tabellen nedenfor sammenfatter de fundamentale parametre i denne formulering. j Symbolene (1) , (2) , (3) , (4) og (5) er de samme som i tabell. 12.. ;
: i EKSEMPEL 14<;>
På basis av eksempel 12 er det mulig at en blanding av aminosyrer med den følgende prosentuelle sammensetning etter behandling med en IRA'400 kolonne kan oppnås.
I
jDe samme betraktninger som er gjort i eksempel 13 gjelder jdenne formulering med hensyn til innhold av forgrenete jami-nosyrer og økonomiske aspekter.
i
[Som et ikke-begrensende eksempel på oppfinnelsen oppnås den ^følgende sammensetning av den re-utarbeidete blanding.når i il g metionin, 0,8 g tyrosin, 3,4 g fenylalanin, 5 g arginin og 1,9 g tryptofan tilsettes 100 g av den ovenfor beskrevne {blanding. ' 1
.'-liIElektrolyttinnholdet i 100 g av den utarbeidete blanding j 'i i kan være null når argininraengden i preparatet av grunnblan-dingen er større enn 3 % i forhold- til aminosyreblandingenJ,[eller mindre enn 15 mekvivalenter kationer"pr. -g aminosyrer ! hvis arginin mangler i den endelige blanding. Sammenseiininj-I gen av*den' utarbeidete blanding, innholdet av forgrenede [aminosyrer som er 25,2 %, den eventuelle andel av små mengj-!der kationer er utmerket egnet for anvendelse i denne formu-jlering i alle tilfeller hvori denne type formulering skal i forbedre den generelle tilstand hos pasienter og spesielt [pasienter med trauma og sepsis. Tabell 24 sammenfatterjde [grunnleggende parametre i denne formulering. i - i • ■ .. ■ ■ li
' ■ i EKSEMPEL 15
De eksperimentielle betingelser er identiske med de betingelser som er beskrevet i eksempel 8 bortsett fra konsentrasjo-; nen og sammensetningen av aminosyrene i løsningen som tilfø-j res (se tabell 25). Mengden aminosyrer som settes på kolon-'nen er 1.271,3 g og aspartinsyre- og glutaminsyreinnholdet ier.79.4 g henh. 275,0.g. i
' !
Som det er vist. i tabell 25 i dette eksempel inneholder løs-ningen som tilføres,, til tross for at den alltid fremstil-j les ved rensing av aminosyrer 'som stammer fra kasein, tyro- .... sin, fenylalanin, arginin, som ikke er tilstede i løsnin-gene- som brukes i de andre eksempler fordi det er mulig- å fjerne disse tre aminosyrer med forskjellige systemer.
I tabell 26 nedenfor oppgis gjenvinningen og balansen i forhold til aminosyrene som er satt på kolonnenUnder de | eksj-perimentielle betingelser som brukes i eksempel 15 adsorberes tyrosin og fenylalanin fullstendig på samme måte som I
' ■! i aspartinsyre og glutaminsyre, mens arginin elueres fralI hari-piksen sammen med- de andre aminosyrer. På samme måte som j
i beskrevet i eksemplene 9, 10, 11, 13 og 14 er det mulig å }
i i fremstille formuleringer som er egnet for bruk i parenteral og enteral ernæring.
EKSEMPEL. 16 ' ; Kolonnen,.typen harpiks og ioneformen er identisk med det som er beskrevet under eksempel 1. Gjennomløpshastigheten holdes<1>på 1 volum løsning/time/volum harpiks. Den tilførte løsning , består av en blanding av aminosyrer i. de forhold som'er angitt i tabell 27, erholdt ved hydrolyse av soyamel etter hensiktsmessige behandlinger for rensingen. Dej<n>'ammoniakalske løsning føres gjennom kolonnen over et tiI dsrom på 120 minutter. Mengden av aminosyrer som bringéI s på kolonnen er 8 36, 4 4 g og innholdet av aspartinsyre og glu-'|<1>! taminsyre er 115,4 henh. 204,7, g. Ved slutten av begynnelses-fasen startet elueringsfasen under anvendelse av en fortyn-i nei t løsning av ammoniakk/ammoniumkloridpuf f er , ■• dvs . puffe1 r A!;.
i'-'iI Elueringsfasen varer 240 minutter tilsvarende 44 liter ammoniakalsk løsning av ammoniumklorid som føres gjennom kolonnen. Hele eluatet oppsamles. Tabell 28 nedenfor viser gjenvinning og balanse i forhold til aminosyrene som ble satt på kolon- i nen. Gjenvinningen av aminosyrene etter eluering er 460,2 g og den teoretiske gjenvinning, regnet ved å substrahere meng-dei n aspartinsyre og glutaminsyre fra den totale mengde avli. aminosyrene som ble satt på kolonnen/er 516,14 g. Dette til-j svarer et utbytte på 89,2 %. Klorinnholdet i sluttblandingen som er fri for aspartinsyre og glutaminsyre er 0,,7 %. j
! • i '
På lignende måte som i eksemplene 9, 10, 11, 13 og 14 for-. ut kan man få formuleri• nger som . er egnet for bruk i kli! nisk! ernæring eller i zoologisk teknisk eller veterinærmedisinsk bruk ved' hensiktsmessig tilsetning av aminosyrer som mangler i den mellomliggende formulering.
■ i i
i ! EKSEMPEL 17
. ; Kolonnen drives under de samme betingelser som beskrevet i i de forannevnte eksempler. Aminosyreblandingen plasseres på
I kolonnen ved å bruke en løsning med konsentrasjon og sam-
i i mensetning som angitt i tabell 29 nedenfor. j
Blandingen av aminosyrer fremstilles ved hydrolyse av fiské-mel etter formålstjenlig behandling for rensing og avfarg-ing.
'i
.. • I
Mengden aminosyrer som plasseres på kolonnen er 883,6 g og aspartinsyre-og glutaminsyreinnholdet er 73,7 g henholdsvis 143.2 g. j
1 Gjennomløpshastigheten økes til 1,74 volumdeler løsning/ 1 time/volum harpiks. Under den fase da aminosyrene plasseres på kolonnen inneholder den løsning som går gjennom ko - lonnen og tas ut fra kolonnen ingen aminosyrer. , ! i!
i Elueringen utføres med en ammoniakalsk løsning av ammoniumklorid, dvs. puffer A. Elueringsfasen varer 140 minutter, tilsvarende ca. 44,6 liter av en ammoniakalsk løsning av ammoniumklorid. Hele eluatet oppsamles. |
Tabell 30 nedenunder sammenfatter gjenvinningen og balansen i forhold til aminosyrene som er plassert på kolonnen. Gjenvinningen av aminosyrene etter eluering er 585 g. Den teoretiske gjenvinning er 666,7 g, beregnet ved å subtra-here aspartinsyre og glutaminsyre fra den totale mengde j • aminosyrer som var plassert på kolonnen. Dette tilsvarer et utbytte på 87,7 %. Klorinnholdet i den endelige blanding som er fri for aspartinsyre og glutaminsyre er 1,4
På samme måte som eksemplene 9, 10, 11, 13 og 14 angitt forut, kan man få formuleringer som er egnet for zoologisk'-teknisk bruk, veterinærmedisinsk br" uk og i klinisk ernæ1 - ring ved hensiktsmessige tilsetninger av aminosyrer som mangler i den mellomliggende formulering.
i
; EKSEMPEL 18<!>\ Kolonnen, opereres under de samme betingelser som i de fbre-:gående eksempler. Gjennomløpshastigheten er 1,74 volumdeler I I løsning/time/' pr. volum harpiks. Aminosyremengden som plas-ji seres på kolonnen er 871,0 g og aspartinsyre- og glutaminsyreinnholdet er 107,6 g og 147,2 g henholdsvis. Data for konsentrasjon og sammensetning av løsningen som påsettes under tilførselsfasen er angitt i tabell 31 nedenfor. Løs-ningen som brukes for elueringen er puffer C."Elueringlfa-sen med den ammoniakalske løsning av ammoniumacetat vårer 195 minutter, tilsvarende ca. 60 liter ammoniakalsk løs-S ning av. ammoniumacetat. i ■ ■ ■ : Tabell 32 viser gjenvinningen og balansen med hensyn til '. aminosyrene som ble plassert på kolonnen. Sammensetningen som er angitt i tabell 31 stammer fra den fullstendige hydrolyse og etterfølgende rensning av eggalbumin.' På sam-! Sme måte som i de forut angitte eksempler 9, 10, 11, 13 og 14 kan man få formuleringer som er egnet for klinisk ernæ-,i ring. j
EKSEMPEL 19<!>, ■
I
Kolonnen opereres under samme betingelser som i de foregående eksempler. Den ammoniakalske løsning av aminosyrer plasseres på kolonnen med en konsentrasjon og en sammensetning som. angitt nedenfor. i j i ! Blandingen av aminosyrer fremstilles ved hydrolyse av et i p! roteinkonsentrat fra poteter etter vanlige rense- og avl - iI fargningsbehandlinger. Verdiene som er angitt i tabell 33 er gitt i illustrerende hensikt, men ikke ment å begrense omfanget av oppfinnelsen og kan variere innenfor grenser j som fortsatt gjør det mulig å fastlegge kilden til det opprinnelige protein.
Gjennomløpshastigheten, tidsrommet hvorunder løsningen fø- I res gjennom kolonnen, tidsrommet for behandling og for eluering er i likhet med eksempel 8. !
' t i Tabell 34 nedenfor angir gjenvinningen og balansen med hen-j syn til aminosyrene som er plassert på kolonnen. På samme måte som de forut angitte eksempler er det mulig å fremstille formuleringer som er egnet for klinisk ernæring eller for annet bruk ved hensiktsmessige tilsetninger av andre i |i
; aminosyrer, så som arginin, tryptofan, fenylalanin og tyj ro-;
1 . I
sxn. i i i
EKSEMPEL 20 i Fremgangsmåtebetingelsene er identiske med eksempel 12, men | =r ikke ment å være begrensende. En ammoniakalsk løsningjav aminosyrer med konsentrasjon og sammensetning identisk med sksempel 19 settes på kolonnen. Blandingen av aminosyrerjfremstilles ved hydrolyse av et proteinkonsentrat som .stammer fra poteter etter de vanlige rense- og ayfargningsbehandlingei r. l: rallene som er oppført i tabell 35 har en illustrerende hen-j sikt, men er ikke ment å begrense omfanget av oppfinnelsen j i :og i kan variere innenfor områder som f• ortsatt muliggjør iden-I I jti! f xkasjon av proteinutgangsinaterialet. ' i \<1>|
Gjennomløpshastigheten, tidsrommet som kreves for å førejløs-n-ingen gjennom, behandlingstid og eluering er lik eksempel
12. ' ■ I
Tabell 35 sammenfatter gjenvinning og balanse med hensynJtil aminosyrene som er plassert på kolonnen. På samme måte som i
Idé foregående eksempler er det mulig å fremstille formurérin-
jger som er eignet for klinisk ernæring eller annen bruk ved hensiktsmessige tilsetninger av andre aminosyrer slik som [arginin, tyrosin, fenylalanin og tryptofan. j

Claims (1)

  1. I 1. Fremgangsmåte ved total eller partiell fjernini <g> av ^jaspartinsyre og glutaminsyre fra et proteinhydro-lysat eller.
    jen blanding av-aminosyrer, hvilken inneholder aspartinsyreb g glutaminsyre, karakterisert ved at man fører dette hydrolysat eller denne blanding av aminosyrer
    -i. -, ■ . I a. løsning mn i en anionbytterharpiks og deretter eluerér aminosyrene fra harpiksen, hvorved aspartinsyre"" og glutamin-isyre i det minste delvis skilles fra resten av aminosyrene på grunn av deres'affinitet til harpiksen som er høyere ! enn affiniteten til de andre aminosyrene.
    i i 2.. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at proteinhydrolysatet eller løsningen
    .kv aminosyrer oppløses i en ammoniakalsk løsning med pHj hI øyere enn 7..
    .3. Fremgangsmåte ifølge krav 1, k a r a k t e r i-j
    sert ved- at man som harpiks anvender en sterk an-1 ! i ionbytterharpiks. ,
    i ■
    i' i 4. Fremgangsmåte ifølge krav 1, k a r a k t.e' r i-
    sert ved at elueringstrinnet utfø res med en ammoniia-kalsk løsning. ! j ' ' : - I 5. Fremgangsmåte ifølge krav 4, "karakter i-! sert ved at det som løsning for elueringen brukes i en puffer av ammoniakk og ammoniumklorid. [ i i
    6. Fremgangsmåte ifølge krav 4, karakter i-' s e r t ved at det som elueringsløsning brukes en!puffer av ammoniakk og ammoniumacetat.
    7. Fremgangsmåte ved partiell eliminering.av aspartinsyre og glutaminsyre fra et proteinhydrolysat eller blanding av aminosyrer, som inneholder aspartinsyre og glutamin-
    . syre, karakterisert ved at man fører en <1>
    ! løsning av proteinhydrolysate' t eller blandingen av aminoisy-' i rer pa en anionbytterharpiks og deretter vasker harpiksen
    ' ■ i med vann, hvorunder aspartinsyre og glutaminsyre holdes! til-s b <y> akreer p.a harpiksen for et lengere tidsrom enn de andre am!ino-
    8. Fremgangsmåte ifølge krav 1 eller 7, k a r k k-it' é r i s e r t ved at eluatet eller den vandige løsning- som tas ut fra kolonnen konsentreres ved dnndampning til en suspensjon eller en tørr rest.
    9.. Fremgangsmåte ifølge kravene 1 eller 7, k aj - rakterisert ved at man anvender en aminosyre-blanding erholdt ved hydrolyse av et protein av animalsk eller vegetabilsk opprinnelse. il
    ! -It
NO822086A 1981-06-23 1982-06-22 Fremgangsmaate ved fjerning av asparginsyre og glutaminsyre fra proteinhydrolysater og blandinger av aminosyrer NO822086L (no)

Applications Claiming Priority (1)

Application Number Priority Date Filing Date Title
IT22514/81A IT1205604B (it) 1981-06-23 1981-06-23 Procedimento per la eliminazione totale o parziale di acido aspartico e acido glutammico da idrolisati proteici e micele di amminoacidi con conseguete ottenimento di miscele di aminoacidi ad alto valore nutrizionale

Publications (1)

Publication Number Publication Date
NO822086L true NO822086L (no) 1982-12-27

Family

ID=11197286

Family Applications (1)

Application Number Title Priority Date Filing Date
NO822086A NO822086L (no) 1981-06-23 1982-06-22 Fremgangsmaate ved fjerning av asparginsyre og glutaminsyre fra proteinhydrolysater og blandinger av aminosyrer

Country Status (21)

Country Link
US (1) US4675196A (no)
JP (1) JPS5829716A (no)
KR (1) KR840000474A (no)
AU (1) AU537254B2 (no)
BE (1) BE893571A (no)
BR (1) BR8203651A (no)
CA (1) CA1215356A (no)
CH (1) CH666189A5 (no)
DE (1) DE3223150A1 (no)
DK (1) DK281682A (no)
ES (1) ES8304151A1 (no)
FI (1) FI822065L (no)
FR (1) FR2507866B1 (no)
GB (1) GB2103221B (no)
IT (1) IT1205604B (no)
LU (1) LU84218A1 (no)
NL (1) NL8202538A (no)
NO (1) NO822086L (no)
PT (1) PT75098B (no)
SE (1) SE8203912L (no)
ZA (1) ZA824135B (no)

Families Citing this family (16)

* Cited by examiner, † Cited by third party
Publication number Priority date Publication date Assignee Title
JPS58126767A (ja) * 1982-01-22 1983-07-28 Ajinomoto Co Inc 肝臓病患者用栄養組成物
DE3916903A1 (de) * 1989-05-24 1991-02-28 Leopold Pharma Gmbh Waessrige zusammensetzung fuer die parenterale ernaehrung
US5266685A (en) * 1992-05-05 1993-11-30 Grain Processing Corporation Non-bitter protein hydrolyzates
US5276018A (en) * 1992-07-17 1994-01-04 Brigham And Women's Hospital Composition comprising amino acids and methods for decreasing muscle breakdown
IL113299A (en) * 1995-04-07 1999-03-12 Amylum Nv Process for the preparation of monosodium glutamate
IL116848A (en) * 1996-01-22 2000-06-01 Amylum Nv Process for producing glutamic acid
US6960451B2 (en) * 2002-02-06 2005-11-01 Green Earth Industries Proteolytic fermenter
US20040203134A1 (en) * 2002-02-06 2004-10-14 Pyntikov Alexander V. Complex technologies using enzymatic protein hydrolysate
US20040038391A1 (en) * 2002-02-06 2004-02-26 Pyntikov Alexander V. Amino acids factory
US20070218139A1 (en) * 2002-12-20 2007-09-20 Smith Thomas J High Pressure Compaction For Pharmaceutical Formulations
CN102037134B (zh) * 2008-05-20 2015-04-15 泉标食品有限公司 用于生产玉米麸质水解物的方法和使用该方法生产的玉米麸质水解物
KR100859098B1 (ko) * 2008-06-13 2008-09-17 매일식품 주식회사 단백가수분해물로부터 천연 아미노산 함유 코쿠미조미료의제조방법
EP2976062B1 (en) 2013-03-21 2021-11-03 Eupraxia Pharmaceuticals USA LLC Injectable sustained release composition and method of using the same for treating inflammation in joints and pain associated therewith
CN108289857A (zh) 2015-10-27 2018-07-17 优普顺药物公司 局部麻醉药的持续释放制剂
USD1046506S1 (en) * 2022-05-17 2024-10-15 Sava Cvek Desk with wire management tray
USD1046507S1 (en) * 2022-05-17 2024-10-15 Sava Cvek Desk with tray for wire management

Family Cites Families (13)

* Cited by examiner, † Cited by third party
Publication number Priority date Publication date Assignee Title
BE480943A (no) * 1947-03-04
US3015655A (en) * 1955-07-18 1962-01-02 John B Stark Separation of nitrogenous organic compounds
US3045026A (en) * 1959-05-06 1962-07-17 Ogilvie Flour Mills Company Lt Separation of amino acids by ion exclusion
IL36482A0 (en) 1970-04-04 1971-05-26 Istituto Ricerche Biomediche The manufacture of natural amino acid mixtures from protein material
US3686118A (en) * 1971-01-11 1972-08-22 Durrum Chem Corp Chromatographic method
US3920838A (en) * 1973-09-04 1975-11-18 Flatt Jean Pierre Amino acid therapy
US4006032A (en) * 1976-01-30 1977-02-01 The United States Of America As Represented By The Secretary Of Agriculture Process for removing off-flavor from maple sirup
DE2636828A1 (de) 1976-08-16 1978-02-23 Fresenius Chem Pharm Ind L-amonosaeurengemische fuer die behandlung von leberinsuffizienz sowie die herstellung derartiger gemische
US4229342A (en) * 1977-05-18 1980-10-21 Rhone-Poulenc Industries Process for extracting proteins from milk using silica and anion exchange resins
DE2946563C2 (de) * 1979-11-17 1987-04-30 B. Braun Melsungen Ag, 3508 Melsungen Aminosäurelösung zur parenteralen Infusion
FR2478434B1 (no) * 1980-03-21 1984-06-08 Rhone Poulenc Spec Chim
US4514427A (en) * 1983-05-19 1985-04-30 Mitco Water Laboratories Inc. Removal of bitter naringin and limonin from citrus juices containing the same
US4522836A (en) * 1983-05-19 1985-06-11 Mitco Water Laboratories, Inc. Upflow ion exchange treatment of natural edible juices containing high acidity and suspended solids

Also Published As

Publication number Publication date
SE8203912D0 (sv) 1982-06-23
DE3223150C2 (no) 1988-08-11
FI822065L (fi) 1982-12-24
US4675196A (en) 1987-06-23
FR2507866A1 (fr) 1982-12-24
JPS5829716A (ja) 1983-02-22
IT8122514A0 (it) 1981-06-23
IT1205604B (it) 1989-03-23
GB2103221A (en) 1983-02-16
CH666189A5 (it) 1988-07-15
BE893571A (nl) 1982-10-18
BR8203651A (pt) 1983-06-21
AU8480682A (en) 1983-01-06
GB2103221B (en) 1984-06-13
FR2507866B1 (fr) 1989-12-29
SE8203912L (sv) 1982-12-24
DE3223150A1 (de) 1982-12-30
PT75098B (en) 1985-05-31
KR840000474A (ko) 1984-02-22
PT75098A (en) 1982-07-01
FI822065A0 (fi) 1982-06-10
NL8202538A (nl) 1983-01-17
ZA824135B (en) 1983-04-27
AU537254B2 (en) 1984-06-14
LU84218A1 (fr) 1983-01-20
ES513333A0 (es) 1983-03-01
ES8304151A1 (es) 1983-03-01
DK281682A (da) 1982-12-24
CA1215356A (en) 1986-12-16
JPH0160017B2 (no) 1989-12-20

Similar Documents

Publication Publication Date Title
NO822086L (no) Fremgangsmaate ved fjerning av asparginsyre og glutaminsyre fra proteinhydrolysater og blandinger av aminosyrer
US3698912A (en) Process for making nutrient composition
Cheftel et al. Enzymic solubilization of fish protein concentrate: batch studies applicable to continuous enzyme recycling processes
Izumi et al. Production and utilization of amino acids
Sauberlich Studies on the toxicity and antagonism of amino acids for weanling rats
Okazaki et al. Gizzerosine, a new toxic substance in fish meal, causes severe gizzard erosion in chicks
AU2001237809B2 (en) Pharmaceutical composition for muscular anabolism
US5607840A (en) Protein hydrolysate derived from mucosa tissue
CA2567582C (en) Anti-hypertensive dietary supplement derived from salmo or oncorhynchus protein hydrolysates
JPH07114634B2 (ja) ホスホペプチド、及び栄養又は治療用品
JPH049509B2 (no)
US5631031A (en) Water-insoluble amino acid salt
AU2001237809A1 (en) Pharmaceutical composition for muscular anabolism
JP2524551B2 (ja) グルタミン含量の高いペプチド組成物、その製造方法及び経腸栄養剤
US2457820A (en) Amino acid solution and process for preparing the same
WO1993017581A1 (en) A method for removing phenylalanine from proteinaceous compositions, a product so obtained and use thereof
JPH04190797A (ja) ペプチド混合物の製造法及びペプチド混合物を含有する飲料
JPS61233A (ja) 水溶性乳漿蛋白質水解物の製造方法
JPS6168426A (ja) 低フエニルアラニンペプチド混合物の製造法
Arai et al. Comparative nutritional value for amino acids, oligopeptides and soybean protein
EP1644402B1 (en) Arginine/lysine-enriched peptides
JP2002320500A (ja) 乳由来の非タンパク態窒素化合物、l−カルニチンの濃縮方法、l−カルニチン濃縮物及びその利用
Srinivasan et al. Efficacy of L-cysteine as an anti-oxidant in papain catalyzed synthesis of oligopeptides in organic solvent system
Zarkadas et al. The amino acid and mineral composition of white fish meal containing enzyme-digested or untreated stickwater solids
CN109536555B (zh) 一种牡蛎小肽及其提取方法和应用