NO820773L - Fremgangsmaate og innretning for fremstilling av et skallformet skrog - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse tar generelt sikte på fremstilling av skallformede skrog, især sammenhengende skallformede skrog av flere langstrakte paneler, som langs sin ene langsgående kant har et kraftig U-formet spor eller not og langs sin motsatte langsgående kant en list eller fjærdel i inngrep med notdelen.

Med skallformet skrog menes i denne forbindelse enhver type skrog, skall- eller -platelignende, plant eller kurvet. Uttrykket omfatter også legemer som rør, containere, bygningskonstruksjoner, båter, skip, fly etc.

Oppfinnelsen er ment for fremstillingen av alle typer skallformede elementer, f.eks. vegger, tak, gulv osv.

i bygninger, gavler, hyller, lettvegger m.m.., møbler eller innredninger og mange andre formål.

Et spesielt område hvor oppfinnelsen kan tillempes

og er egnet er fremstillingen av ulike deler i skip og små-båter, f.eks. skrog, dekk, skott og dørker m.m.

Oppfinnelsen henviser også gjenerelt til en skrog-konstruksjon med hvilken det i denne forbindelse menes enhver type sammenhengende og fortrinnsvis forseglede skrog.

Ifølge oppfinnelsen er skallelementene ment å kunne fremstilles av et hvilket som helst konvensjonelt materiale, men oppfinnelsen er spesielt egnet for bruk med plast eller metall, især aluminium.

Sammenhengende, skallformede elementer er tidligere fremstilt av langstrakte paneler av tre med not og fjær.

Slike skallformede elementer krever som regel et slags tverrgående fugemateriale, f.eks. en tverrspant for sammenholding av de forskjellige panelene. For å gjøre not og fjær tilstrekkelig holdfaste må panelene som helhet overdimensjoneres. En slik konstruksjon blir derfor tung og stor.

Skallformede legemer av plast, jern, aluminium eller annet metall er på sin side blitt fremstilt ved sammen-nagling eller sveising av smale paneler. Nagling er en tidkrevende og kostbar operasjon, hvor man enten må fuge sammen panelene med en "overlappings"-fuge eller bruke en spesiell fugelist som strekker seg på tvers av fugen. For å oppnå tilstrekkelig stabilitet og tetthet må et meget stort antall nagler brukes. Ved sveising av langstrakte paneler får man normalt en svekket sone i panelene ved siden av sveisingen, og normalt er man derfor tvunget til å overdimensjonere godset i hele panelet for å sikre holdfasthet i den svakeste delen av godset. Sveising gir ofte også varmespenninger som kan for-årsake svakheter og slag eller deformasjoner i de sveiste panelene. Også sveiste eller naglede konstruksjoner blir derfor tunge, ujevne og' unødig kostbare.

Man har også forsøkt å sammenføye paneler, ved liming, men også her må fugingen gjøres med "overlapping"-fuge eller med "overlapping"-fugebånd, og liming anses normalt ikke å gi sammen sikkerhet som en mekanisk forbindelse.

Paneler av ovennevnte type fremstilles ved støping eller fresing etc., men mest økonomisk fremstilles de vanlig-vis ved utsprøyting. Panelen kan være av et hvilket som helst egnet materiale som har tilstrekkelig bøye- og brudd-holdfasthet for å egne seg til skrogmateriale, og som eksempel på egnede materialer kan nevnes ulike typer tremateriale, plast,.stål eller metall. Et spesielt velegnet materiale er aluminium.

Med skrog menes i foreliggende sammenheng enhver type sammenhengende legemer som helt eller delvis danner en på utsiden konveks formasjon. Oppfinnelsen er egnet for fremstilling av alle slags typer av tette skrogkonstruksjoner som beholdere, tanker og rør m.m. Oppfinnelsen er spesielt egnet for produksjon av befordringsmidler, spesielt fremstilling av skrog til båter, fly, luftskip m.m. der det stilles store krav til en tett skrogkonstruksjon , at den har lav vekt og stor holdfasthet. Oppfinnelsen beskrives derfor i det følgende hovedsakelig med tanke på fremstilling av skrog-konstruks joner for båter m.m., men det er underforstått 'at denne beskrivelse er av eksemplifiserende natur<p>g ikke begrenser oppfinnelsen.

Det finnes flere ulike prinsipielle metoder for å fremstille skrog. De kan fremstilles ved støping eller varm-pressing i en konkav støpeform eller på en konveks form slik som f.eks. ved produksjon av plastbåter. I dette tilfelle er man imidlertid helt begrenset til støpeformens størrelse og form. Ved støpingen oppstår ofte helsefarlige gasser, og arbeidet er ofte ganske tidspresset ved at støpingen normalt må skje i et i alle fall tilnærmelsesvis sammenhengende tempo, og ved spesielle temperaturer og klimaforhold.

En tidligere vanlig metode for produksjon av ramme-konstruksjoner spesielt for båter er å sammenføye et stort antall smale trebord ved nagling og også ved liming, normalt med hjelp spant. Også denne metoden å produsere spant-konstruksjoner på er tidkrevende og kostbar fordi begge bordene må formes nøyaktig i overensstemmelse med skrogtypen, normalt slik at de er bredere midtskips enn i forstavnen, og fordi et stort antall nagler må brukes.. Også ved denne type skrog-konstruksjon er det visse restriksjoner med hensyn til en på forhånd bestemt form og størrelse på skroget.. For å oppnå

en tilstrekkelig styrke.blir skroget ganske tungt i relasjon til volumet og oppdriften.

Hensikten med oppfinnelsen er derfor å løse proble-met med å skape et sammehengende skallformet legeme eller skrog-konstruksjon med et antall langstrakte paneler, der materialet ikke må overdimensjoneres, som kan sammenføyes slik at overflaten av skroget blir jevn og som gir et full-stendig tett skrog, hvor panelene og derved det skiveformede legeme eller skrog-konstruksjon er.lett, men allikevel sterk og stabil og billig å produsere, og hvor panelene er flek-sible og kan bli avpasset til andre formål. Metoden gir en stor frihet ved valg av fabrikasjonsmetode og muliggjør for-andringer og omkonstruksjoner under byggingen av skroget, tillater produksjon av praktisk talt enhver type skrog og metoden er så enkel at den er velegnet også for ikke faglærte personer.

Sammenfattende angår oppfinnelsen et system for pro-. duksjon av et sammenhengende skallformet legeme av flere langstrakte paneler, hvis system blant annet karakteriseres ved at de langstrakte paneler langs en kant har et kraftig U-formet spor og langs deres motsatte kant' har et fjærlignende element som er smalere enn U-sporet slik at fjær- og notele-mentene i tilstøtende paneler kan forbindes, og en eller flere pressblokker føres inn i åpningen mellom en side av noten og fjæren slik at fjæren blir presset i det minste mot den motsatte side av noten,og pressblokken eller blokkene blir permanent fastholdt i åpningen.

En spesielt fordelaktig metode for å gi en sterk

og vann- eller gass-sikker sammenbinding, er å påføre et lag med termoherdende lim på fjæren og/eller noten før panelene blir forbundet med hverandre og ved å varme not/fjærsam-menføyningen mens pressvirkningen mellom noten, limlaget og fjæren bibeholdes slik at det dannes en forbindelse mellom panelene og pressblokken eller blokkene. Ofte kan det være nyttig å påføre et termoherdet limlag mellom pressblokkene og de tilsvarende deler av panelene, slik at hele skall-legemet danner en fast sammenhengende enhet.

Som nevnt ovenfor er skrogkonstruksjonen ifølge oppfinnelsen sammensatt av et stort antall lett-vekts paneler av not/fjær typen, som er sammenføyet for å danne et fortrinnsvis vanntett legeme. For at man skal få en glatt utsidé på skroget er not- og fjærdelene formet som flenser på panelets innside, og når not/fjærdelene blir sammenføyet danner de en innvendig ribbelignende formasjon som stabiliserer skroget slik at det til og med kan brukes uten spant eller andre forsterkninger. Utformingen av skrogkonstruksjonen med panelene gir en praktisk talt ubegrenset mulighet til å velge metode ved fremstillingen av skroget. Det kan bygges inne i en konkav form;eller på en konveks form, det.kan bygges på spantmaler, og det kan bygges på hjelpespant som blir fjer-net etter at skroget er bygget, eller det kan bygges frittstående eller ved hjelp av separate prøvemaler. Det kan videre bygges ut fra forstavnen, akterenden eller hvor som helst mellom disse deler, og det kan bygges rettvendt eller opp ned m.m.

For at man skal får et så lett og samtidig så sterkt skrog som mulig, er det viktig at man utnytter materialets spesielle holdfasthetsegenskaper på beste måte. Fugene mellom not og fjær gir selvfølgelig beste holdfasthet og spenn-kraft i fugenes lengderetning, og fugene i skrogkonstruksjonen bør derfor legges på en slik måte at de i alle fall over den største delen av skrogkonstruksjonen, forløper parallelt eller nesten parallelt med den største kraftkomponent som skroget utsettes for. For skip, fly, luftskip m.m. kan retningen av.den tidligere nevnte største kraftkomponent beregnes å utvide seg i befordringsmidlets fremdriftsretning i 90°. Ifølge oppfinnelsen bør derfor panelen i et polært system, og med befordringsmidlets fremdriftsretning i 90°, plasseres i en polær vinkel på mellom 90 og 180°.

Skroget kan bygges med jevn overflate, men oppfinnelsen egner seg også for bygging av avrundede flater. Ved bygging med avrundede skrogflater kan panelene tillates å gå

i den nevnte vinkel rundt hele skrogkroppen, eller de kan

på valgte steder sammenføyes med hjelp av.spesielle forbindelser, f.eks. ved hjelp av en kjølplate og/eller på dekket ved hjelp av paneler eller dekksplate.

Ytterligere særtrekk ved oppfinnelsen fremkommer klart av den følgende detaljerte . beskrivelsen under henvis-ning til tegningene. Det påpekes imidlertid at til og med den følgende beskrivelse bare utgjør ett av mange tenkbare eksempler på metoder og skrogtyper, og at beskrivelsen eller de viste tegningene bare er å betrakte som eksempler som ikke begrenser oppfinnelsen.

På tegningene viser figur 1 skjematisk og i pers-pektiv den ene siden av et skallformet legeme fremstilt ifølge oppfinnelsen, figur 2 viser likeledes skjematisk og i pers-pektiv den motsatte siden på et skallformet legeme fremstilt med alternativ metode ifølge oppfinnelsen. Figurene 3, 4

og 5 viser tre alternative utforminger av kiler og pressblokker, figur 6 og 7 viser ytterligere en alternativ metode for sammenkobling av panelene ifølge oppfinnelsen, figur 8 viser en annen type paneler og kiler for å bibeholde slike paneler i innbyrdes forbinding. Figur 9 viser skjematisk og i side-snitt et seilbåtskrog tegnet og fremstilt i samsvar med oppfinnelsen, figur 10 viser detaljer av baugen på et båtskrog, figurene 11 og 12 viser detaljer av akterenden på et båtskrog, figur 13 viser skjematisk noen detaljer av en båtskrogkonstruksjon ifølge oppfinnelsen sett fra innsiden, figur 14 viser skjematisk metoden for sammenføyning av paneler i en båtskrogkonstruksjon ifølge oppfinnelsen, figur 15 viser et vertikalt snitt gjennom en kjølplate og skrogpaneler forbundet med denne, figur 16 viser en liten del av en sammenføy-ning mellom ytterbekledningen og dekket på en båt, figur 17 viser en metode som sikrer forsterkning av skrogpanelene, figur 18 viser på samme måte som figur 17 en modifisert ut-

forming av en forbindelse og forsterkninger, figur 19 viser en annen form for et panel for bruk i forbindelse med oppfinnelsen, og figur 20 viser skjematisk et rør laget etter fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen.

Figur 1 viser skjematisk et skallformet legeme fremstilt av tre langstrakte paneler 1, 2 og 3 av hvilke bare et lite stykke vises. Panelene kan være fremstilt av limt, formpresset eller på annen måte fremstilt tremateriale, men de er fortrinnsvis laget av støpte eller ekstruderte profiler av plast, aluminium eller andre passende legeringer. For fartøys- eller båtbyggingsformål anses profiler av lettmetall f.eks. marin., aluminium å være et spesielt egnet materiale. Panelene har over hele sin overflate en tykkelse som bestem-mes av normale holdfasthetsberegninger for gjeldende materi-le, og som altså ikke er unødig overdimensjonert. Langs en kant er panelet utformet med et hunkoblingsorgan 4 i form av en fra panelenes hovedplan ragende vinkel, som danner et kraftig U-formet spor 6 eller not sammen med den underste delen 7 av panelets hovedplan. Langs sin motsatte langsgående kant

er panelet formet med et hankoblingsorgan 8 i form av et fra panelets hovedplan 5 ragende, omvendt L-formet fjærorgan, hvis ben 9 hovedsakelig har sammen høyde som det underste hovedpanelet 7, og hvis fot 10 har en bredde som er lik eller fortrinnsvis mindre enn bredden på noten 6. Hankoblingsor-ganet 8 blir fortrinnsvis forskjøvet en avstand fra hovedplanet 5 i samme retning som hunkoblingsorganet 4 og en avstand fra hovedplanet 5 i samme retning som hunkoblingsorganet 4 og en avstand som hovedsakelig korresponderer med tykkelsen av den nedre del 7 av hovedplanet 5. Undersiden av hovedplanets bunnflens 7 og oversiden av hovedplanet 5

kan være utformet skrånende slik det er vist på figuren, for å gi en forlenget tetningsoverflate, og om ønsket kan vinkelen fra bunnflensen 7 til hovedplanet 5 være større enn den korresponderende vinkelen til den øvre kant av hovedplanet slik at den tettest mulige kontakt oppnås mellom panelene på den jevne ytre flate av det skallformede skrog.

Foten 10 på fjærorganet 8 er vesentlig tynnere enn høyden på hunkoblinhsorganets 4 ytre sidedel 11, slik at det ved sammenkoblede fjær- og notdeler dannes et innspennings spor 12, i hvilket en eller flere spennblokker kan innføres.

I tilfelle panelene sammenkobles uten bruk at et

limlag mellom fjær- og notdelene hhv. mellom spennblokken og tilsvarende paneldeler kan alternativt notens ribbedel 14 bli varmet opp til utvidelse, hvoretter spennblokken eller spennblokkene innføres i sporet 12.

Når det skallformede skrog oppsettes, blir fjæren

8 ført inn i noten 6 på det tilgrensende panel, foten 10 på fjæren blir presset mot bunnen av.noten, og deretter blir enda en spennblokk 13 ført inn i sporet 12, hvorved fjæren også blir presset mot panelets bunnflens 7.

Spennblokkene 13 kan være svakt koniske kiler som føres inn i innspenningsporet, eller de kan være planparal-lelie staver, som i nedkjølt tilstand føres inn i innspenningsporet, slik at dé etter å ha oppnådd samme temperatur som panelene har utvidet seg for å skape en permanent inn-spenningsforbindelse mellom fjæren 8 og panelets bunnflens 7 hhv. notens bunn eller ribbedel 14. I dette tilfelle formes spennblokken eller spennblokkene noe bredere enn inn-spenningssporets 12 nominelle bredde.

Alternativt kan notens ribbedel 14 varmes opp slik at den utvides hvoretter spennblokken eller spennblokkene føres inn i•sporet 12. Spennblokkene 13 kan være korte met-allstaver, men de kan også være lange staver, som strekker seg langs med panelenes hele lengde.

For å finne frem til en sikrere og tettere fuge, legger man fortrinnsvis på et limlag 15 mellom på den ene siden notens bunndel 14 og panelets flens 7 og på den andre siden notens fot 10 og benet 9 på fjæren . Ved en spesiell utforming av. oppfinnelsen påføres et termoherdende limlag, f.eks. en limfolie på fjæren 8 før denne føres inn i noten 6, og etter sammenkobling av begge delene spennes panelene sammen slik som beskrevet ovenfor med hjelp av spennblokker 13. Deretter varmes det skallformede legeme langs med en fugedel eller fortrinnsvis i sin helhet til en temperatur hvor limet herdes og under press fra spennblokken gir en sterk limforbindelse utover den mekaniske forbindelse som dannes under samvirkning av not 6, fjær 8 og spennblokk 13. Et skallformet legeme fremstilt på denne måten er lett og og sterkt og kan håndteres som en sammenhengende enhet. Det skallformede legeme kan imidlertid bygges opp suksessivt på arbeidsplassen gjennom suksessiv sammenkobling av et flertall paneler, og på denne måte får man en hensiktsmessig herding av limlagene 15 felles for alle fuger etter at samtlige paneler i det skallformede legeme er sammenføyet mekanisk.

Panelene kan også utformes med langsgående løpende stivere, f.eks. T-formede dragere 16 slik det er vist stiplet på figur 1.. Med hjelp av slike dragere eller utragende bjel-ker kan det skallformede legeme monteres på egnet måte, og mellom dragerne 16 kan isolering av innvending finpuss til-føyes etter behov.

Det skal påpekes at panelene 1,2 og 3 kan monteres liggende slik det vises på figurene, eller stående eller i hvilken som helst vinkel i forhold til horisontalplanet hhv. vertikalplanet.

Figur 2 viser en alternativ metode og anordning ifølge oppfinnelsen. I dette tilfelle sammenkobles panelene 1, 2 og 3 prinsippielt på samme måte som beskrevet ovenfor, men spennblokkene er i dette tilfelle erstattet av G-formede klemmer 17 med ribber 18, overside 19 og underside 20 med spennblokk 21. Oversiden 19 ligger an mot oversiden på hunkoblingsorganets 4 ribbe 14, og spennblokken 21 presser den omvendt L-formede fjæren 8 oppover mot notens 6 bunn hhv. utover mot panelenes bunnflens 7. G-klemmene kan være fremstilt av samme materiale som panelene eller av et hvilket som helst annet materiale, og de er fortrinnsvis fremstilt av et materiale med høy holdfasthet og med en viss fjærvirkning.

I den nedre delen av figur 2 vises en metode for montering

av de skallformede elementer på en vertikal linje, et båt-spant 22 eller lignende. I dette tilfelle er G-klemmens ribbe 18 noe utvidet og klemmen er festet til spanten med nagler 23, skruer eller bolter.

Byggingen og monteringen av det på figur 2 viste skallformede legeme skjer på følgende måte: Panelets fjær 8 eller not 6 påføres et lag 15 med varmeherdende lim, og panelets fjær 8 føres inn i noten 6 på et tilgrensende panel.

Fjærens fot 10 presses med hjelp av passende verk-tøy mot bunnen på noten 6, og fra siden innføres et passende antall G-klemmer 17. G-klemmen kan være en langstrakt list som strekker seg langs hele fugen mellom panelene, eller den kan være små, korte klemmer slik det vises på figur 2. I sistnevnte tilfelle kan fortrinnsvis kortere eller lengre spennblokker, hovedsakelig av samme type som vist på figur 1, presses inn i sporet 12 mellom G-klemmene 17. Dersom det øns-kes en ytterst tett og sterk fuge, kan en spennblokk av samme lengde som avstanden mellom G-klemmene presses inn i innsperi-ningssporet. De større eller mindre separate spennblokkene 13 kan innføres i sporet i en nedkjølt tilstand slik at den ønskede pressvirkning oppnås etter oppvarming til romtempera-tur (montasjetemperatur). Om ønsket kan det skallformede legeme monteres på spant 2 2 eller dragere ved at G-klemmene 17 nagles, skrus eller på annen måte festes på spantene. Om det behøves eller er. nødvendig, kan avsluttende forbedringer og justeringer på legemet eller skroget gjøres ved at separate spennblokker blir ført inn mellom G-klemmene. Den jevne ytre overflate som er oppnådd på skroget behøver normalt ikke slipes, sparkles eller males.

Figur 3 viser hvordan spennblokken 13' er formet

med en fra panelenes plan vendt nese 24, som inngriper over-for eller bak en tilsvarende nese eller hake 25 i enden av hunkoblingsorganets side. Denne kobling gir en særdeles sterk og sikker forbindelse, spesielt om en limfolie påføres over hele fugeoverflaten mellom spennblokkene på den ene siden og han- og hunkoblingsorganene på den andre siden.

Figur 4 vier G-klemmens spennblokk utformet med en T-konsoll som rager ut fra panelenes plan og med konsollen

til den ene siden og han- og hunkoblingene til den annen side.

Figur 4 viser hvordan spennblokken eller G-klemmen er utformet med en fra panelenes plan ragende T-konsoll 26, som kan tjene som støtte eller bærearm for det skallformede legeme, eller i hvilken alle typer forskjellige anordninger som eksempelvis isolering m.m. kan monteres og oppstøttes. I dette tilfelle har det vært mulig å redusere det øvre overheng av G-klemmen slik at klemmen kan hektes inn i hunkobl-ingen uten å måtte skyve klemmen på plass fra siden. Figur 5 viser en.alternativ spennblokk med bærekon-soll, der G-klemmens øverste overheng erstattes med en egen ribbe 27', som med skruer 28, nagler eller på annen måte festes i konsollen 26 etter at klemmen er montert, i koblings-fugen. Ribben 27' strekker seg over hunkoblingens 4 profil 14 og sikrer at klemmen ikke kan frigjøres derfra. Figurene. 6 og 7 viser .en alternativ utforming av den ovenfor beskrevne G-klemme.. Klemmen er i dette tilfelle utført i to deler, en nedre hake 29, som på ovenfor beskrevne måte er tilpasset for innføring i innspenningssporet mellom to paneler, og en øvre hake 30, som er ment å kunne festes i den nedre hakens 29 ribbeparti 18', og med en overside 19' kan ligge an mot oversiden av hunkoblingens ribbe 14. I den hensikt er både den nedre og den øvre hake utformet med hull 31 for skruer eller bolter. Denne utforming av G-konsollen

innebærer en sammenføyning av paneler med varierende størr-else av koblingene.

De på figurene 4, 5 og 6 viste.utformingene av fuge-klemmene muliggjør en minskning av godset i koblingene, ettersom disse ved bruk av slike klemmer utsettes for en svært liten vridningspåkjenning ved montering og bruk. Klemmen selv utgjør den ovedsakélig bærende opphengningsdelen.

Figur 9 viser et. seilbåtskrog som har et skrog 41, en kjøl 42 og et ror 43. Skroget er sammensatt av et stort antall langstrakte og jevne brede skrogpaneler 44 som på sine langsgående kanter har not/fjærforbindelseselementer.

I forbindelse med transport spesielt med båter, fly, luftskip m.m. utsettes skroget for komplekse krefter, hvorav dominerende og alvorlig kraftkomponent som normalt eller i det minste under ufordelaktige omstendigheter er rettet i en vinkel fra det horisontale plan og rett mot skrogets fremdriftsretning og ned mot retningen vertikalt mot skroget, dvs. i et polært vinkelsystem, der befordringsmidlet drives frem i 90°, er denne dominerende kraftkomponent rettet mellom 27 0 og 36 0°. Ettersom fugene mellom panelene har sin største holdfasthet i fugenes lengderetning og fugene alltid utgjør konstruksjonens svakeste del, er det vesentlig at fugene rettes så nær parallelt med den nevnte dominerende kraft som mulig. Skrogpanelene 4 bør derfor i samsvar med opp finnelsen plasseres slik at deres fuge 45 i det nevnte polære system løper i en vinkel på mellom 90°og ned til 180°. Av holdfasthetsmessige grunner og for at man ikke skal behøve å anvende ekstremt lange paneler eller ordne fuger i panelenes lengderetning, plasseres skrogpanelene 4A fortrinnsvis i en vinkel på 12 0 og 180° i det nevnte polære systemet. Avhengig av skrogets form kan panelenes vinkel variere noe langs skrogets lengde, men de bør da beregnes slik at såvidt mulig ingen paneler løper i en vinkel som er større enn 180°. På skroget ifølge figur 9 løper panelene hovedsakelig i en vinkel på ca. 130-140°.

Skroget kan bygges, slik at. skrogpanelene 4 4 løper rundt hele skroget fra dets ene kant 46 til dets motsatte kant, med hvilke man får en hovedsakelig rundbunnet skrogtype. Men panelene kan. til og med sammenføyes i større eller mindre vinkel mot hverandre ved skrogets bunn med hjelp av en separat kjølplate 47 slik det vises på figur 10.

Kjølplaten 47 blir helst laget i flere deler, som er sammenføyet med hverandre, og den er formet etter den ønskede kjølprofilen i skrogets lengderetning og tverretning. Som ved konvensjonelle båtskrogtyper kan kjølen være spiss yed baugen for lengre ned mot kjølen å anta en mer rund eller flat form.

Ved sargen kan skroget være formet med en sargplate, f.eks. en vinkelbukket sargplate 48, som med sin ene del er forbundet med skrogpaneler 44 og med deri andre del er sammen-føyet med tilsvarende paneler 49, som danner dekk i båten. Sargplatene "48 kan,også være formpresset i aluminium.

Også i akterendene kan skroget være formet med akt-erpaneler 50? av samme type som skrogpanelene 44 og dekkpanelene 49, og akterpanelene 50 kan være sammenføyet med skrogpanelene 44 med hjelp av en vinkelbøyd akterprofil 51 av samme type som sargplaten 48.

Som nevnt kan skrogkonstruksjonen bygges i en konkav form, på en konveks form, på spant, som fjernes etter byggingen, eller på en hvilken som helst annen kjent måte.

Et eksempel på et skrogpanel, dekk eller aktersteyn er vist på figur 14. Panelet omfatter en midtre plan- eller paneldel 52,'.som langs en langsgående kant har et vinkelfrem spring 53, som danner et utadvendt U-formet spor 54 og som langs den motsatte langsgående kant har en fjær 55 for sam-virke med noten 54. Fjærene 55 er i det minste noe smalere enn sporene 54.for å la ribber eller kiler bli presset inn i notdelen for derved samtidig å presse not og fjær mot hverandre i et plan parallelt med og vinkelrett på panelets plan. For å holde panelene sammenmontert,• og å kunne bruke disse som festepunkt mellom skrogets bordlegging og eventuelle spant 56 slik det vises på figur 14, kan G-lignende klemmer 57 benyttes. G-klemmene griper rundt vinkelfremspririget 53 og strekker seg inn i den gjenværende åpne delen av noten 54. Spantene 56 kan monteres i G-klemmene med hjelp av bolter, skruer, nagler eller på annen måte. Omvendt kan G-klemmene 57 monteres på de steder hvor spant, skott eller andre anordninger forekommer, slik at bordleggingen monteres til disse deler. G-klemmene monteres etter, sammenføyningen av not og fjær, og mellom G-klemmene 57 kan stavene eller kilene drives inn i den resterende delen av noten.

G-klemmene kan utformes på forskjellige måter, og på figur 16 vises det hvordan G-klemmen utformes som to halvdeler, der den ene del 57a griper inn' under vinkelfremspringet 53 og fjæren 55, mens den andre halvdel 57b ligger an oppe på vinkelfremspringet. Begge halvdeler 57a og 57b er sammen-koblet med nagler eller bolter, eventuelt under medvirkning av et spant 56. For å gi en tett og sterk konstruksjon er not og fjær samt eventuelt øvrige deler av panelene sammen-føyet med en limforbindelse 58. Limet 58 skal selvfølgelig være vannfast og ha høy holdfasthet.Limet kan være flytende eller være en film eller folie som påføres mellom panelenes fuger. Som eksempel på egnede limtyper kan nevnes epoxylim, fenollim, polyuretanlim, polyamidlim, fenolvinyllim, fenol-nitritlim og epoxypolyamidlim. Et spesielt fordelaktig lim er en film av epoxy-polyamid (nylon), som har en holdfasthet på opptil 4 00 Kp/cm"4 og som anbefales for sterkt belastede konstruksjoner.

På figur 13 vises et typisk eksempel på en skrog-konstruksjon ifølge oppfinnelsen, der skrogpanelene eller bordleggingspanelene 44 sammenfuges til en bordleggning, som på innsiden viser et ribbelignende mønster av vinkelfremspring 53.og dermed sammenfugede fjærdeler 55, hvis deler danner en solid forsterkning i den ønskede polære vinkelen på mellom

90 og 180° i skrogets fremdriftsretning.

I tilfellet illustrert på figur 13 er skroget formet med en kjølplate 47 i hvilken bordleggingen er skrudd fast eller montert på annen måte. Kjølplaten 47 kan utføres i flere seksjoner som er sammenføyet med hjelp av et fuge/ skjøtestykke 59.

Slik det best fremgår av figur 15 er kjølplaten 47 langs begge sine sidekanter formet med T-formede spor 60 i hvilke bolter 61 kan flyttes til passende stillinger. Bol-tene kan ordnes ved at man sørger for at de forlenges til vinkelutvidelsen 53 og på egnede steder langs panelenes sen-trale plan 52. På samme måte'som kjølplaten er formet med langsgående T-spor 60, kan kantplatene 58 mellom bordlegging og dekk formes med langsgående T-spor 62 delvis for montering av bordléggingspanelene 44 delvis også for dekkpanelene 49.

På samme måte kan akterprofilen 51 formes med T-spor for bordléggingspanelene 44 og for akterpanelene 50.

Som nevnt kan spant 16, skott eller andre tverr-. gående utvidede og støttende organ monteres innvendig i skroget, men for mange formål kan skroget være frittstående.

For å unngå deformasjoner eller andre uønskede formendringer av panelene kan spesielle støtteprofiler. 63 som vist på figur 17, anvendes. De nevnte profiler er fremskaffet som et alternativ eller komplement til G-klemmene 57 og slik at de griper rundt/over vinkelfremspringet 53 og inn i noten 54 og også griper inn bak en underliggende støtteprofil eller G-klemme 57 ved den motsatte kanten av. panelet. Støtteprofiler 63 kan anordnes på de steder hvor skroget kan tenkes å bli utsatt for ekstra store påkjenninger, eller hvor deformasjoner kan risikeres dersom svært tynne paneler er brukt. Støtte-prof ilene kan liksom G-klemmer og andre innvendige anordninger monteres etter sammenføyningen av skroget.

Figur 18 viser en modifisert utforming av støtte-prof ilen 63', der støtteprofilens steg er utvidet slik at det ligger an mot hele skrogpanelets innside. På figur 18 vises også hvordan støtteprofilens 63' utragende låsetapp 64 og skrogpanelets fjærdel eller andre deler av konstruksjonen kan formes med fordypninger, i hvilke separate tetningsbånd 65 f.eks. av gummi kan legges etter behov. Figur 19 viser hvordan et skrogpanel kan modifiseres slik at den viste nedre del 66 som danner det U-formede spor, er vesentlig forsterkét og kan anvendes for direkte motering av spant, skott og alle slags andre anordninger. Figur 20 viser skjematisk hvordan et rør kan tilvirkes av skrogpaneler 44 i henhold til oppfinnelsen. Panelene kan ordnes i rørets lengderetning eller spiralformet slik det er vist på tegningen. Not- og fjærdelene kan anordnes enten på innsiden eller på utsiden av røret, og mellom disse deler kan isolering plasseres. Om spor- og fjærdelene legges på innsiden av røret kan den spesielle fordelen oppnås at disse deler gir en vannstrøm i røret en fordelaktig vridn-ingsbevegelse slik at man får en rask laminær gjennomstrøm-ning. Rør av denne typen kan anvendes for såvel væsker som gasser, f.eks. som vannrør, avløpsrør, oljetranportør, skor-stener m.m.

I den grad det sammenhengende legeme eller skrog skal utrustes med utvendige eller innvendige tilleggsdeler, f.eks. en kjøl til et båtskrog, tilvirkes disse separat og monteres med bolter i kjølplaten 47 eller direkte i bordléggingspanelene 44.

Det er underforstått at det ovenfor anførte og ut-førelsene av oppfinnelsen vist på tegningen bare et eksempler og at forskjellige modifikasjoner av fremgangsmåten og innretningen kan foreligge innenfor rammen av oppfinnelsen. F.eks. kan profilene være låst til hverandre med skruer, nagler, tapper eller lignende anordninger som innføres mellom hunkoblingens 4 spantdel 14 og av hankoblingens 8 fot 10. Slike deler kan forbores for tapper, skruer eller lignende anordninger, men det er tilstrekkelig at bare den ene del er forbores slik at en låsing oppnås dersom materialet i den andre del blir deformert. Låsing er også mulig ved deformering av materialet rett gjennom begge delene.

Claims (1)

1. Fremgangsmåte for fremstilling av et sammenhengende skallformet legeme av et flertall langstrakte paneler ti, 2,

3) som langs med sin ene langsgående kant har et kraftig U-formet spor (6) og langs den andre langsgående kant har et fjærelement (8) som i det minste delvis er i det vesentlige smalere enn noten (6) slik at et innspenningsspor (12) dannes mellom not- og fjærelementene (6,8),karakterisert vedå innføre panelets fjærelement (8) i noten (6) på et annet panel, idet en eller flere spennblokker (13) innføres i sporet (12) mellom not- og fjærelementene (6, 8) for idet-minste å presse fjæren (8) mot den motsatte'side av noten (6) og å bli fastholdt i sporet (12).

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1,karakterisert vedi å presse fjæren (8) med en del (10) mot bunnen av noten (6) hvoretter spennblokken eller blokkene (13) innføres i innspenningssporet (12) for derved å fast-holde eller øke presset av fjærdelen (10) mot bunnen av noten " (6) og å presse en annen del (9) av fjæren mot en side av noten (6).

3. Fremgangsmåte ifølge krav 1-2,karakterisert vedå påføre et lag (15) med termoherdende lim mellom noten og fjæren (8) før disse deler settes sammen, og ved å la limet (15) herde etter at spennblokken eller blokkene (13) er innført i spennsporet (12):

4. Fremgangsmåte ifølge krav 1-3 for produksjon av en skrogkonstruksjon spesielt for vann- og luftdrevne befordringsmidler fremstilt av flere langstrakte paneler (44, 49, 50) til en tett skrogkropp (41) hvis paneler fortrinnsvis har samme bredde og langs sine langsgående kanter har gjensidig inngripende not (54) og fjær (55) for sammenføyning av panelene ende mot ende,karakterisert vedå ut-forme skrogpanelene (44, 49, 50) i henhold til den tenkte skrogprofilen og å plassere disse i en vinkel på 90-180° i et polært plan i hvilket den normalt sterkest belastede retningen på skrogkroppen eller den normale retningen på befordringsmidlets bevegelse er 9 0° i det polære plan, hvorpå skrogpanelene (44) ett etter ett monteres ved hjelp av sine not/ fjærelementer (54 , 55) og med hjelp av et mellomliggende lag lim som derved gir en tett skrogkropp.

5. Fremgangsmåte ifølge krav 4,karakterisert vedå montere skrogkroppen (41) på spant.(56), skott eller lignende tverrgående anordninger som forbindes med skrogpanelene (44) ved hjelp av klemmer (57) som spennes rundt not/fjærelementene på panelet og holder nevnte elementer forbundet, ved at panelenes nbt/fjærelementer (54, 55) mellom klemmene (57) klemmes sammen ved hjelp av dragere eller kiler som opptar den resterende plass i noten (54).

6. Anordning for utførelse av fremgangsmåten ifølge krav 1-5,karakterisert vedat den omfatter flere langstrakte paneler (1, 2, 3) som langs en langsgående kant har et kraftig U-formet spor (6) og langs den andre langsgående kant har et fjærlignende element (8) hvis bredde i det minste delvis er vesentlig mindre enn bredden av noten (6) og derved danner et innspenningsspor (12) mellom en fjær (8) som blir innført i noten (6) og en side (11) av noten, og ved at anordningen omfatter en eller flere spennblokker (13) som helt eller delvis har større bredde enninn-spenningssporet (12) og er innrettet til å bli presset inn i sporet (12).

7. Anordning ifølge krav 6,karakterisertved at noten er utformet inne i fremspringet (11, 14) og rager ut fra hovedplanet på panelet og sammen med en bunnflens (7) på panelet utgjør den nevnte noten (6) og at fjær-elementet (8) er utformet som en ribbe med en fot (10) som er vesentlig smalere enn høyden av noten (6) og som er forsatt i forhold til hovedplanet (5).

8. Langstrakt panel (1, 2, 3) for gjennomføring av fremgangsmåten ifølge krav 1-5,karakterisertved at den omfatter et hovedplan hvis ene side i det vesentlige er helt plan, at panelet langs sin bunnlinje har et kraftig omvendt U-lignende spor (6) hvis en side er del av panelets hovedplan (5), og ved at panelet langs den motsatte langsgående kant har en ribbe eller fjær (8) som rager ut fra panelets hovedplan (5) i en avstand som tilsvarer bredden på den nevnte hovedplandel (5) og har en fot (10) som i det vesentlige er smalere enn høyden av noten (6) og på denne måte danner innspenningsspor (12) mellom noten (6) og et fjærelement som føres inn i noten, i hvilket spor (12) en eller flere spennblokker kan føres inn.

9. Et legeme eller en skrogkonstruksjon fremstilt i henhold til fremgangsmåten"ifølge krav 1-5, især en skrogkonstruksjon for vann- eller lufttransport og fremstilt av flere langstrakte paneler (44, 49, 50) som utgjør et vann- eller gasstett skrog (41), hvis paneler fortrinnsvis er plane, brede og langs en langsgående kant utformet med gjensidig påvirkende not/fjærelementer !(54, 55) for en tykk og tett innbyrdes forbindelse mellom panelene,:karakterisertved at skrogpanelene (44) er bøyd i samsvar med den tenkte skrogform og plassert i en vinkel på 90-180° sett i et polært vinkelsystem hvor den normalt størstbélastede ret-' ning av skroglegemet (41) eller den normale bevegelsesretn-ingen for skroget, er 90°.

10. Skrogkonstruksjon ifølge krav 1-9,karakterisert vedat skrogpanelenes (44, 49, 50) not-og fjærelémenter (54, 55). er forsatt i forhold til panelets hovedplandel (52), at de nevnte paneldeler (53) fortrinnsvis utragendé på innsiden av skrogkontruksjonen, utgjør en ribbelignende forsterket formasjon, og at panelenes not-og fjærelementer (54, 55), fugeplatene (47, 48, 51) og andre skrogkonstruksjoner er forbundet både med hjelp av bolter eller lignende forbindelser og med hjelp av mellomliggende limfuger (58).

11. Skrogkonstruksjon ifølge krav 6-10,karakterisert vedat not- og fjærelementene (54, 55) forblir låst i passende avstander ved hjelp av G-lignende klemmer som griper inn i den del av noten (54) som vises utenfor fjæren (55) og som også griper inn i et vinkelfremspring (53) som utgjøres av noten, og ved at notens (54) gjenværende spordélmellom G-klemmene (57) er fylt med blokkene eller kilene.