NO20131740A1 - Modulelement, samt system for legging -, fremgangsmåte for fremstilling - og anvendelse av slike modulelementer for dannelse av en kontinuerlig overflate. - Google Patents

Description

Område for oppfinnelsen

Oppfinnelsen vedrører et modul-system for legging av horisontale flater så som gulv og underlag i containere, stillaser og annet, samt konstruksjonsstruktur av elementer som inngår i systemet og en fremgangsmåte for legging av gulv.

Foreliggende oppfinnelse vedrører dermed et system for legging av horisontale flater så som gulv og underlag i containere eller stillaser. Systemet omfatter et antall plateformede elementer, også kalt moduler, for konstruksjon av slike horisontale flater. Slike moduler er oppbygget av et hovedsakelig rigid materiale, hvor overflaten av dette hovedsakelig rigide materialet er i hovedsak plan, for å danne en selvbærende flate, og hvor det innvendig i dette hovedsakelig rigide materialet er plassert et innlegg i form av en kjerne, fortrinnsvis et element som er innstøpt i det hovedsakelig rigide materialet og som understøtter og avstiver det hovedsakelig rigide materialet, samtidig som innlegget danner et spor i nederkant av modulen, hvor sporet kan være et utstikkende spor, hvilket utstikkende spor er tilpasset til å bli båret av en skinne eller stillasarrangement, på hvilken skinne eller stillasarrangement, innlegget og derved modulelementene er plassert.

Bakgrunn for oppfinnelsen

Innen transportbransjen vil gulvene i f.eks. containere, lastebiler, ferger osv. bli utsatt før høy belastning, både dynamisk belastning når last lastes og losses f.eks. med trucker eller traller, og når lasten transporteres og transportmiddelet i seg selv beveger seg og statisk belastning av selve lasten, som kan ha høy egenvekt og være kompakt stablet for å utnytte plassen maksimalt. Det vil derfor være stor slitasje på gulvene og brudd i gulvplater er relativt vanlig.

I containere er gulvet gjerne laget av finerplater, plywood-plater eller lignende som er festet til underliggende dragere, og det er en relativt omfattende prosess å løsne og erstatte utslitte og/eller knekte plater.

I bygningsbransjen brukes det ofte midlertidige underlag eller gulv f.eks. i stillaser eller midlertidige telt eller haller. På stillaser skal dekkene heises opp til store høy-der hvis arbeidet foregår på høye bygninger, og håndteres i forkant av at de heises og når de skal legges på plass på plattformene. Siden disse underlagene også skal tåle høy dynamisk belastning i tillegg til generell slitasje og statisk belastning, er dekkene laget med en solid ramme og massive gulvplater, noe som gir en høy egenvekt.

Midlertidige telt og haller brukes også i andre tilfeller, f.eks. partytelt til fester, midlertidige haller eller telt til varemesser eller idrettsarrangement og mindre til bruk som garasje eller ved midlertidig arbeid i dårlig eller kaldt vær. I disse tilfellene legges det også midlertidige gulv i disse teltene eller hallene. Det er et ønske at slike midlertidige gulv skal være enkle å legge, samtidig som de er tilstrekkelig sli-testerke og gir en god brukerkomfort.

Det eksisterer dermed mange typer gulv eller underlag hvor problemstillingene nevnt over er aktuelle. Eksempler på slike gulv er gulv i lagerhaller, gulv i trailere, gulv i tilhengere, gulv som anvendes i stillaser, så som anleggsstillaser og fasader, gulv i containere, etc. eller også gulv i båter (dekk/dørk) eller eventuelt i person-boliger.

Tidligere teknikk

For å avhjelpe ovennevnte vedlikeholdsproblem(er), har det tidligere vært vanlig å bytte hele gulvet eller plater. Dette representerer imidlertid lang driftsstopp for den aktuelle arbeidsplassen eller lagringslokalet. Også på gulv hvor det har vært benyttet gulvelementer, er det vanlig at disse er permanent festet til en bærende struktur, hvor det ikke lar seg gjøre å erstatte enkelte deler av den gamle overflaten med nye elementer.

Det finnes således et behov for et system for legging av gulv og horisontale flater, hvor hele eller deler av gulvet eller den horisontale flate enkelt kan skiftes ut, slik at integriteten av gulvet ikke kompromitteres. Det slikt system kan for eksempel omfatte et antall moduler og et skinnesystem hvorpå modulene kan plasseres, og hvor dette skinnesystemet sikrer korrekt plassering av modulene i forhold til hverandre både horisontalt og vertikalt for å danne gulv eller horisontale flater som opptrer som en fullstendig eller i hovedsak fullstendig helhetlig flate.

Det er en hensikt med foreliggende oppfinnelse å presentere et modulelement egnet til bruk i et gulvsystem som kan brukes både innen transportbransjen, innen byggebransjen og som midlertidig gulv i midlertidige haller, telt eller annet. Ytterligere hensikter og fordeler med foreliggende oppfinnelse vil komme frem av den følgende beskrivelsen.

Generell beskrivelse av oppfinnelsen

Modulsystemet ifølge oppfinnelsen utgjøres av modulelementer som innbyrdes har tilstøtende kanter som er tilpasset hverandre slik at de passer tett mot hverandre i skjøtkanten. Eksempelvis kan hver modul utgjøres av et polygont element, eksempelvis et trekantet, firkantet, femkantet, sekskantet etc. element, fortrinnsvis fir-kantete elementer, som passer inn mot hverandre. Med firkantede elementer menes både kvadratiske og rektangulære elementer.

Oppfinnelsen vedrører dermed modulelement for dannelse av en kontinuerlig overflate, hvor modulelementet er et langstrakt element med en viss tykkelse og minst en hovedsakelig plan overflate. Minst et profil med en inngrepsdel er lagt inn i elementet på en slik måte at inngrepsdelen trenger gjennom en overflate på elementet, og slik at elementet hovedsakelig omslutter den delen av profilet som ikke trenger gjennom overflaten. Ved at modulelementet omfatter profiler med inn-grepsdeler, er det mulig å legge elementene i inngrep med et underlag, slik at det raskt og på en enkel måte dannes en relativt stabil overflate. For ytterligere å øke stabiliteten, kan elementene festes til underlaget ved hjelp av festeelementer. Dette vil bli forklart nærmere under.

I et aspekt kan modulelementet være utformet slik at den minst ene plane overflaten er forsynt med et antisklibelegg eller profilert mønster. For å sikre et godt grep for trucker eller annet som skal rulle på gulvet og for folk som går på gulvet, både når gulvet er rent og hvis det er forurenset av vann, oljesøl eller andre uren-heter, kan modulelementene bli belagt med et belegg med ekstra høy friksjon eller bli utrustet med et profilert mønster i overflaten, som vil gi en ujevn overflate som øker friksjonen i forhold til maskiner eller folk som beveger seg på overflaten. Et slikt antisklibelegg eller profilert mønster er også fordelaktig for å sikre at last ikke beveger seg eller sklir på overflaten av elementene, når modulelementene brukes i transportenheter av typen containere, lastebiler, godsvogner, trailere eller annet.

Profilet som er lagt inn i elementet kan være U-formet eller n-formet, slik at innsiden av profilet er tilgjengelig gjennom den åpne siden av U'en eller n'en. En slik form på profilene vil gi en god grenseflate mellom massen i modulelementet og profilet. Sidene i U'en eller n'en vil gi støtte for lister eller annet som anbringes i listen, samtidig som den siste åpne siden, gir en enkel tilgang for underlaget og dermed en enkel måte å skaffe inngrep mellom underlag og modulelement. Den innerste tverrveggen i profilet, vil danne en stoppflate for lister, dragere eller annet som står på et underlag og som tilveiebringer inngrepet mellom underlag og modulelement, noe som er fordelaktig hvis det ønskes en viss avstand mellom profil-element og underlag.

Profilet kan også være T-formet med en hovedsakelig horisontal del og en hovedsakelig vertikal del. Ved T-formede profiler, vil den vertikale foten på Ten være åpen som beskrevet over, mens tverrliggeren i Ten vil danne vinger som gir ekstra inngrep inn i massen i modulelementet.

Inngrepsdelen kan være forsynt med minst et spor mellom to hovedsakelig vertikale veggpartier. Hvis det er ønskelig, kan profilet ha enhver annen egnet form, hvor inngrepsdelen, som er tilgjengelig fra utsiden av profilet, omfatter et spor mellom to hovedsakelig vertikale veggpartier, i hvilket spor det er mulig å legge en list, drager eller annet, som danner inngrep med og tverrgående stabilitet for modulelementet.

I et aspekt ved oppfinnelsen kan en eller flere dragere være anbragt i sporet i inngrepsdelen. Dragerne kan være festet til denne. Slike dragere er godt egnet til å danne en overgang mellom modulelementet og et underlag eller for å danne en ekstra avstivning for modulelementene. Elementer forsynt med dragere kan for eksempel være egnet til bruk i stillaser, hvor dragerne hviler på deler av rammeverket til stillaset. En kan også se for seg at elementer med dragere kan gi en fordelaktig avstand til bakken under, hvis elementene brukes i oppholdsrom av typen haller eller telt. Dette vil bli ytterligere diskutert under.

Drageren kan være forsynt med utsparinger. Utsparingene kan med fordel korres-pondere med en del av tverrsnittet til minst en skinne. Drageren kan dermed legges på skinnen, slik at utsparingene går i inngrep med skinnen. Dette gir en enkel måte å danne en tilstrekkelig stabil forbindelse mellom underlag og modulelementer, for eksempel når elementene legges på et stillas. En kan i slike anvendelser se for seg at elementene sikres mot sideveis forskyvning ved at de ligger mellom to tverrgående eller vertikale deler av stillasrammeverket. Derved hindres langsgående bevegelse ved at dragerens utsparinger griper om en del av en skinne i stillasrammeverket, mens tverrgående bevegelse hindres av elementets beliggenhet i rammeverket.

I et aspekt kan modulelementet være forsynt med et eller flere opphengsfester. Slike opphengsfester kan festes på en eller flere sidevegger av modulelementet, eller støpes inn i kjernen under fremstillingsprosessen. Opphengsfestene kan brukes til å henge modulelementer på et stillasrammeverk.

Profilet kan være laget i metall. For eksempel kan profilet være laget av i aluminium eller metall, som et aluminiumprofil eller et stålprofil, eller som et ekstrudert aluminiumprofil. Når profilet er laget i metall, vil den tilføre elementet styrke, samtidig med at modulelementet beholder en viss bøyelighet. Dette er en fordel når elementene skal forflyttes, enten som del av et gulv i en transportenhet som for-flytter seg, eller når elementene skal transporteres til en plass hvor de skal monteres sammen. Ved å velge ekstruderte aluminiums profiler, oppnår man høy fleksibilitet i utforming av tverrsnittet til profilet, samtidig som profilet har en lav vekt og tilstrekkelig styrke.

Elementet kan med fordel være laget i et skumbart eller poredannende materiale. Det poredannende materialet kan være et polymer, en fiberforsterket polymer en betong, eller en fiberforsterket betong. Ved å lage elementet i en skumbart eller poredannende materiale, oppnås et relativt fast element med en lav vekt.

Modulelementene kan ha en trekantet, firkantet, femkantet eller sekskantet form, fortrinnsvis en kvadratisk eller rektangulær form. Modulelementene haren form som gjør det enkelt å legge et antall elementer inntil hverandre for å danne et gulv. For bruk i transportenheter som for eksempel i containere er det mest hensiktsmessig å bruke firkantede elementer. Imidlertid kan en se for seg at en ved bruk av elementene i midlertidige oppholdsrom, kan ønske å oppnå en dekorativ overflate. Ved å anvende for eksempel sekskantede elementer, vil man kunne lage et dekora-tivt mønster i gulvet. Ved å plassere profilene i elementene asymmetrisk, men sammenpassende med underliggende lister, vil en også på en enkel måte kunne legge elementene forskjøvet i forskjellige mønster, hvis det er ønskelig å oppnå et gulv hvor overflaten har et spesielt utseende.

Oppfinnelsen vedrører også et system for legging av horisontale flater omfattende

et antall individuelle modulelementer som beskrevet over, hvor hvert modulelement omfatter en plate av et støpt materiale, i hvilken plate det er arrangert en eller flere avstivings- eller støtteprofiler, hvilke avstivnings- eller støtte profiler har en i underkant av modulelementet tilgjengelig del som kan samvirke med minst en skinne til

fastholdelse av modulelementet til skinnen. Ved at modulelementet har integrerte

profiler som kan gå i inngrep med en eller flere skinner, kan en på en enkel måte oppnå en gulvflate ved å legge et antall elementer side om side, eller en mindre gulvflate ved ganske enkelt å legge et modulelement på dertil tilordnede lister.

I et aspekt ved systemet, er det ene eller de flere profilene innstøpt i modulen. Ved at profilene er innstøpt i elementet, skapes et godt inngrep mellom element og profil og en god spenningsfordeling i grenseflaten mellom element og profil, slik at sannsynligheten for sprekker i elementet minimeres.

Den tilgjengelige delen kan i noen utførelser stikke ut eller rage ut fra overflaten i elementet, gjennom hvilken profilet er tilgjengelig. En vil dermed kunne oppnå et mellomrom mellom underliggende underlag og selve gulvet. Den utragende delen, vil også lette innfesting av for eksempel dragere i den tilgjengelige delen. Den tilgjengelige delen av profilet kan også være forsynt med et eller flere hull for innfesting av bolter eller skruer. Dermed kan en drager, list eller annet som er anbragt i den tilgjengelige delen av profilet, enkelt festes til profilet ved hjelp av egnede festemidler, enten ved for eksempel sveising eller tilsvarende festete kn ikke r, eller ved bruk av festemidler av typen bolter, skruer, nagler osv.

Den tilgjengelige delen til profilene kan med fordel samvirke med de ovenfor nevn-te skinnene via et sneppsystem. Et sneppsystem gir en frigjørbar sammenkobling mellom lister og modulelementer, noe som forenkler bytte av enkeltelementer i et ferdig gulvarrangement. Et sneppsystem kan også være fordelaktig når modulelementene brukes til midlertidige oppholdsrom. Med midlertidige oppholdsrom menes ethvert sted hvor mennesker eller ting oppholder seg og hvor selve konstruksjonen er av midlertidig karakter. Eksempler på slike midlertidige oppholdsrom kan være partytelt, messehaller, lagerhaller, andre store og små telt, dansegulv eller tilsvarende gulv på for eksempel sportsarrangement eller konserter, både foran og på en scene osv.

En eller flere dragere kan være montert til den tilgjengelige delen i modulelementene på en slik måte at utsparinger i drageren eller dragerne korresponderer med formen på rørskinner i et rammeverk. Modulelementene vil med slike dragere være mere selvbærende og vil være egnet til bruk hvor elementene har liten støtte i om-kringliggende eller underliggende elementer, slik som ved bruk av elementene i et stillas.

Hvert modulelement i systemet har en sammenpassende form med de andre modulelementene, for dannelse av en kontinuerlig overflate ved sideveis legging av et antall modulelementer. En vil dermed på en enkel måte, kunne legge ut det antallet elementer som er nødvendig for å lage det ønskede arealet på en gulvflate omfattende modulelementene. Ved at elementene er sammenpassende, vil en oppnå en kontinuerlig overflate, med liten grad av mellomrom mellom elementene.

En eller flere modulelementer kan med fordel være festet til underliggende lister ved hjelp av minst et festeelement. Når modulelementene lages i et skumbart eller poredannende materiale, vil det være relativt lett å skru festeelementer gjennom selve elementet og ned i profilet og underliggende lister. En vil dermed på en rask og enkel måte, kunne oppnå en ekstra innfesting av elementene og sikre et stabilt gulv, samtidig med at innfestingen er frifjørbar hvis modulelementet skal byttes ut.

Et festeelement som er egnet til bruk med modulelementene kan for eksempel være en bolt, nagle eller skrue. Dette gir lave kostnader til festemidler og dermed fastkobling av elementene til lister, samtidig med at man oppnår en god innfesting av modulelementer til lister.

Oppfinnelsen vedrører videre en fremgangsmåte for fremstilling av modulelementer, fortrinnsvis av typen beskrevet over, omfattende trinnene å: - arrangere et skallarrangement omfattende to langsgående langstrakte veggplater, et antall tverrgående lister som danner en tettende overgang mellom veggplatene, og et eller flere innlegg, hvor innlegget eller innleggene trenger gjennom en av veggplatene på en tett måte,

- fylle fyllmasse i skallarrangementet, og

- fjerne skallarrangementet når fyllmassen har stivnet.

Med tett måte menes at kontakten mellom innlegget eller innleggene og veggplaten i grensesnittet mellom disse, er tilstrekkelig tett til at fyllmassen i skallarrangementet ikke renner ut mellom elementene. Fyllmassen i skallarrangementet vil normalt være relativt tyktflytende og starte størkningsprosessen raskt etter at den er fylt i skallarrangementet, slik at små mellomrom eller gliper mellom innlegg og veggplate kan aksepteres.

Fremgangsmåten gir en enkel, rask og kostnadseffektiv fremstilling av modulelementer med innstøpte profiler, som er godt egnet til å sammenstilles for å danne en større gulvflate.

I et aspekt ved fremgangsmåten, omfatter den videre trinnene å:

- forskyve en av de langstrakte veggplatene utover, slik at volumet i skallarrangementet øker,

forskyve innleggene, slik at de kontinuerlig danner en hovedsakelig tett forbindelse mot veggplatene.

Ved å tilveiebringe et verktøy med bevegelige veggplater og innlegg, oppnås en fleksibel fremstillingsprosess, hvor tettheten og størrelsen på porene i fyllmassen kan styres ved å endre volumet i støpeformen.

Oppfinnelsen vedrører også fremgangsmåte for legging av gulv omfattende trinne-

o

ne a:

- tilveiebringe to eller flere lister i et parallelt arrangement,

-legge et første modulelement som beskrevet over på minst en del av listene, slik at listene er i inngrep med den tilgjengelige delen av profilet i elementet, - legge et valgfritt neste modulelement tilstøtende det første modulelementet, slik at listen er i inngrep med den tilgjengelige delen av profilet i elementet, - legge et valgfritt antall påfølgende og tilstøtende elementer inntil de første elementene, til en ønsket størrelse og form på den samlede overflaten av modulelementene er oppnådd.

Ved denne fremgangsmåten for legging av gulv, vil man på en rask og sikker måte kunne legge et gulv av ubegrenset størrelse, dvs. både et lite gulv omfattende så lite som et enkelt modulelement og et større gulv omfattende et ønsket antall elementer. Listene som elementene legges i inngrep med, gjør at en umiddelbart oppnår en relativt stabil overflate. Det vil dermed også være enkelt å erstatte et eller flere elementer i gulvet, ved at elementene som skal erstattes løftes opp fra gulvarrangementet og nye elementer legges ned. Inngrepet mellom innstøpte profiler og lister vil gi en god stabilitet på en enkel og sikker måte

Fremgangsmåten for legging av gulv som beskrevet over kan videre omfatte trinnet å feste et eller flere modulelementer til profilet ved hjelp av minst et festeelement. En slik ytterligere innfesting av elementene til listene gir en økt stabilitet i gulvarrangementet.

Oppfinnelsen vedrører dermed også en fremgangsmåte for vedlikehold av gulv omfattende et antall modulelementer som beskrevet over, hvor minst et modulelement taes vekk fra gulvet mens et eller flere modulelementer blir liggende, hvoretter det eller de modulelementene som er fjernet, erstattes med nye modulelementer for dannelse av en kontinuerlig flate. Siden vedlikehold av gulvet kan utføres ved en svært enkel prosess, vil nedetiden til gulvet være kort og utnyttelsesgraden til gulvet og rommet gulvet er i, vil øke.

Oppfinnelsen vedrører også anvendelse av modulelementer som beskrevet over eller system som beskrevet over, som hele eller deler av gulvet i en transportenhet. En slik transportenhet kan være en kontainer, en lastebil, godsvogn, et skip. Elementene er laget i et fyllmateriale som innehar en viss fleksibilitet, samtidig med at de innstøpte profilene gir stivhet til modulelementet. Fleksibiliteten i elementet gir elementet mulighet til å bøye seg noe i henhold til naturlige bevegelser i transport-enheten, for eksempel når den er i bevegelse. Dette er med på å øke levetiden til modulelementene. Styrken i profilene, gjør elementene til en viss grad selvbærende, slik at man oppnår et tilstrekkelig sterkt gulv med lite underliggende elementer.

Oppfinnelsen vedrører også anvendelse av modulelementer som beskrevet over eller system som beskrevet over, som dekk i et stillas. Elementene kan forsynes med egnede innfestingsarrangement, som dragere med utsparinger, eller festekro-ker, slik at elementene kan legges på eller henges i rammeverket til et stillas. I og med at elementene er laget i et skumbart materiale, oppnås en lav egenvekt, noe som gjør elementene enklere å håndtere oppover i et stillas enn tyngre gulvplater.

Oppfinnelsen vedrører også anvendelse av modulelementer som beskrevet over eller system som beskrevet over, som midlertidig gulv i et midlertidig oppholdsrom. Modulelementene er lette å håndtere pga. relativt lav vekt i forhold til størrelse og er dermed godt egnet for midlertidig bruk, hvor elementene må tåle mye håndte-ring i form av legging, demontering, transport og lagring. Videre omfatter systemet med modulelementer og lister et lite antall forskjellige elementer, noe som gjør det enkelt å bruke uten omfattende trening. Dette er også en fordel ved denne type bruk.

Eksempler på modulsystemet og oppbygningen av hver modul vil nedenfor bli nærmere forklart under henvisning til de medfølgende figurer hvor: Fig. 1 viser i snitt en utførelsesform av et verktøy for fremstilling av et eksempel på et modulelement for et modulsystem ifølge oppfinnelsen. Fig. 2 viser et skjematisk riss av en utførelsesform av verktøyet for fremstilling av modulplateelementer, som vist i Fig. 1. Fig. 3 viser i snitt verktøyet for fremstilling av et modulelement ifølge oppfinnelsen under fremstilling av et element. Fig. 4 viser i snitt en tilsvarende utførelsesform av et modulelement som vist i Fig. 3, men hvor den øvre slitasjeplate har blitt forflyttet i vertikalretningen ved injek-sjon av et fyllmateriale i verktøyet. Fig. 5 viser i snitt grunnprinsippene ved et verktøy for fremstilling av modulelementer i henhold til oppfinnelsen. Fig. 6 viser i snitt montering av et modulelement som vist i fig. 1-4, forsynt med en holdeskinne for modulelementet ifølge oppfinnelsen. Fig. 7 viser i perspektiv et utsnitt av konstruksjonen av et gulv med et utførelses-eksempel på et modulsystem ifølge oppfinnelsen. Fig. 8 viser i perspektiv et utsnitt at et gulvarrangement med modulelementer iføl-ge oppfinnelsen. Fig. 9 viser i perspektiv gulvarrangementet i fig. 8 med modulelementer ifølge oppfinnelsen.

Fig. 10 viser i perspektiv gulvarrangementet i fig. 8 sett nedenifra.

Detaljert beskrivelse

Figurene 1 til 4 viser forskjellige trinn av en fremstillingsprosess for å fremstille modulelementer i henhold til oppfinnelsen. Fig. 1 viser i snitt midtfeltet av en utfø-relse av et modulelement 1 i henhold til oppfinnelsen. Plateelementet 3 støpes rundt innlegget 2 i et eget verktøy omfattende en støpeform, som vil bli nærmere forklart. Ved fremstilling av modulelement 1, legges et eller flere innlegg 2 i en innleggsholder 4 i verktøyet. Innleggsholderen er i forbindelse med en støpeform som omslutter et hulrom korresponderende med formen til modulelementet. Figur 2 viser et sideriss av et verktøyarrangement egnet for å fremstille modulelementer i forskjellige størrelser. Støpeformen 5 omfatter et ytre skallarrangement 6 og en eller flere hovedsakelig vertikale lister 7. Listene 7 anvendes til å avgrense støpeformen 5 i lengderetning, slik at størrelsen eller overflatearealet på modulelementet som fremstilles, kan avgrenses eller utvides ved å forskyve de hovedsakelig vertikale listene 7 sideveis. Eksempelet på skallarrangement 6 kan brukes til å fremstille symmetriske modulelementer i tre bredder, i tillegg til et antall asymmet-riske modulelementer. Innleggene 2 og lister 7 anbringes i skallarrangementet 6 før fyllmasse fylles i hulrommet rundt innleggene 2. Innleggene 2 holdes fast av innleggsholdere 4, som vist i fig. 1.

En ekspanderende fyllmasse 8 fylles i skallarrangementet 6, se fig. 3. Skallarrang-ementets 6 veggplater 9 danner sammen med de tverrgående listene 7 og et eller flere innlegg 2, et lukket hulrom. En av veggplatene 9 utgjør den delen av skallarrangementet 6 som vil bli overflaten på modulelementet 1. Denne ene veggplaten 9 er bevegelig og holdes av et antall sylindere 10. Skallarrangementet 6 beveges utover etter hvert som fyllmassen ekspanderer etter innføring. Ved å styre bevegel-seshastigheten til veggplaten 9 og listene 7, kan overflaten på modulelementet kontrolleres i forhold til hardhet og porestørrelse i fyllmassen. Ved at ekspansjonen til fyllmassen kontrolleres ved forflytning av skallarrangementet 6, eller veggplaten 9 og listene 7, oppnår man en jevnere kvalitet på elementet med en jevnere pore-størrelse på fyllmassen og også mindre porer.

For støping av modulplater kan det dermed bygges ett verktøy for plateproduksjon, hvor platemålene kan være varieres både oppover og nedover. Ved fremstilling av modulplater ifølge oppfinnelsen kan videre innlegg 2 av for eksempel aluminium eller stål støpes inn i modullegemet 1. Modullegemet 1 støpes i en form og holderne 2 holdes da på plass under støpeprosessen ved hjelp av en eller flere holdere 4. Holderne 4 støttes opp og låses som vist i fig. 1. Sideveggene 7 følger med oppover når mindre moduler støpes, slik at sideveggene tetter mot topplaten.

Fig. 5 viser i snitt en skisse som viser grunnprinsippene ved et verktøy for fremstilling av modulelementer i henhold til oppfinnelsen. Verktøyet omfatter et skallarrangement med en første og andre langsgående veggplate 9, 9' og et antall tverrgående lister 7 som danner en veggforbindelse mellom veggplatene 9, 9'. To-veis piler er innført ved siden av deler som er bevegelige, for å vise bevegelsesret-ningen til disse delene.

En av veggplatene 9 er fiksert og er dermed ikke bevegelig. Denne veggplaten 9 er forsynt med et antall ventiler 19, egnet for innsprøyting av komprimert skumbart materiale. I skissen er det vist to ventiler, men det er åpenbart for en med kjennskap til teknikken av man kan tilordne det antallet ventiler som er nødvendig for å fylle skallarrangementet med fyllmateriale, slik som skumbart materiale, men en tilstrekkelig hastighet og tilstrekkelig jevn fordeling. Et eksempel på en egnet ventil, kan være en nåleventil, men en med kjennskap til teknikken står fritt til å velge den typen ventil som er mest hensiktsmessig for det enkelte verktøy.

Videre er det i den ikke-bevegelige veggplaten tilveiebragt gjennomføringer egnet for å anbringe profiler 2. På fig. 5 er det vist to forskjellige utførelser av et profil 2 egnet for innstøping i modulelementet. Imidlertid vil det ved fremstilling av modulelementer være naturlig å anbringe et ønsket antall like profiler 2 i skallarrangementet. De to profilene på fig. 5, skal kun forstås som forslag til mulige profiler og hvordan disse kan anbringes i skallarrangementet.

For den ene viste utførelsen av et profil 2, er det anbragt en innleggsholder 4 i profilet 2, for å holde dette fast under fremstillingsprosessen, dvs. ved fylling og størk-ning av fyllmasse i skallarrangementet. For den andre viste utførelsen av et profil 2', er det anbragt en innleggsholder 4 rundt den utragende delen av profilet 2' og en bevegelig innleggsholderdel 4', som vil holde profilet 2' fast mot innleggsholderen 4 under fremstillingsprosessen.

Den andre veggplaten 9' er bevegelig utover og innover, slik at volumet i skallarrangementet kan økes og minkes. Veggplaten 9' kan beveges på enhver hensiktsmessig måte. I det viste eksempelet er det koblet hydrauliske sylindere 10 til veggplaten, som trekker veggplaten frem og tilbake, som skissert ved piler ved siden av sylindrene.

Når den andre veggplaten 9' beveger seg, vil listene 7 forflyttes en tilsvarende avstand, slik at det hele tiden opprettholdes kontakt mellom listene 7 og begge veggplatene 9, 9'. Det er spesielt viktig at listene 7 som avgrenser deler av hulrommet i skallarrangementet, men som ikke ligger ytterst, er bevegelige og hele tiden er i kontakt med den bevegelige veggplaten 9'. Listen 7 kan forflyttes ved mekaniske eller hydrauliske midler som er koblet til listene på alminnelig måte.

Fremstillingsmetoden kan utføres som følger:

1) Før støping settes en eller flere profiler 2 i metall, eller et annet materiale med høy stivhet, inn i verktøyet. Innleggene kan for eksempel være aluminiumpro-filer, for eksempel profiler av ekstrudert aluminium, eller stålprofiler, for eksempel valsede og sveisede profiler. Profilene 2 støttes opp og låses med innleggsholdere 4, som vist i fig. 1. 2) Det kan støpes modulelementer ved at det legges inn lister som beveger seg vertikalt med trekket, ved skumming av fyllmassen, se fig. 2 til 5. 3) Støping av sandwich se fig. 3 og 4. Komprimert skumbart materiale tilført et skummingsmiddel, sprøytes inn i formrom med en slik hastighet at skum-materialet fordeles jevnt i formen før materialet krystalliseres, under tilstrekkelig høyt trykk til å oppnå ønsket innsprøytingshastighet. Beregning av innsprøytingshastigheten gjø-res på alminnelig kjent måte. Når innsprøyting er ferdig, lukkes dyser og skum-mingsprosessen settes i gang, eksempelvis ved at trekkplaten 9 i verktøyets ene halvdel løses ut og beveger seg med en hastighet som er styrt av trekksylindrene. Det blir ved dette oppnådd en jevn og kontrollert skumming som gir en optimal struktur med jevnstore lukkede celler i skummet.

Skummingen kan forgå ved at det dannes gasslommer i det polymere materialet 17 mellom trekkplaten og overflaten av modulen 1 via kjemisk reaksjon, for eksempel ved dannelse av lommer av karbondioksid, eller skummingen kan foregå mekanisk ved at det dannes vakuoler i det polymere materialet 17 når trekkplaten 9' heves ved hjelp av sylindrene 10. Sylindrene 10 holder dessuten trekkplaten 9' i riktig posisjon. Sprøytestøping skjer på alminnelig kjent måte. Innsprøytingshastighet, forskyvningshastighet/trekktid og motvekt for sylindrene, bestemmes for hver si-tuasjon for å oppnå optimal kjernestruktur og porestørrelse og -fordeling.

Tykkelsen på overflaten eller huden på elementet bestemmes av tiden før utløsing av trekkplaten. Med huden menes det ytterste laget, som vil danne overflaten til elementet. Verktøyet er laget slik at det kan produseres plater/moduler med for-skjellig tykkelse. Innsprøyting av materiale skjer gjennom en manifold som fordeler materialet til et antall innsprøytnings/lukkedyser eller ventiler. Disse dysene eller ventilene, foreksempel nålelukkedyser, stenges hydraulisk eller mekanisk ved slut-ten av innsprøytningssyklusen. Utstøting/avforming av ferdig støpt detalj skjer ved at den hydrauliske klemanordningen for stålinnleggene løses opp og utstøtning av produktet kan starte. Tykkelsen kan bestemmes ved å forskyve trekkplaten 9' ut over i ønsket lengde. Hvis trekkplaten 9" forskyves lite, får en et mer komprimert materiale. Sideveggenes høyde setter grensen for høyden på elementet. 4) Modulelementene kan monteres på dragere 11, se fig. 6. Ved montering av slike dragere, kan modulelementene settes side ved side direkte på en flate, slik at modulelementene Isammen danner et gulvarrangement.

Systemet ifølge oppfinnelsen har stor fleksibilitet, det kan produseres en rekke pro-dukter hvor hver modulplate monteres på bærende konstruksjoner. Styrkekrav til produktet kan lett imøtekommes ut fra individuell tilpasning av form og tykkelse på innstøpte profiler og dragere.

Monteringssystemet ifølge oppfinnelsen omfatter moduler eller elementer 1, som vist i Fig. 1 - 10. Hver av disse modulene eller elementene 1 innbefatter et eller flere innvendige feste- og avstivningsprofiler, som er anbragt som innlegg 2 i modulelementet 1. I en av viste utførelsesformene har det eller de innvendige profilene 2 et T-formet tverrsnitt, hvor den horisontale og tverrliggende delen av feste og/eller avstivningsprofilene 2, i denne utførelsesformen løper parallelt med den hovedsakelig horisontale øvre overflaten av modulen 1 se f.eks. fig. 3,. Den hovedsakelig vertikale delen 13 av profilet 2 strekker seg i det minste til overflaten 14 av modulelementet 1, men kan også rage ut av modulelementet, for derved også å kunne fungere som avstandsstykke ved montering av modulelementene på stedet der de skal brukes.

Den eller de innvendige feste- og/eller avstivningsprofilene 2 er fortrinnsvis støpt inn i materialet til den aktuelle modulen 1. Innstøpningsmaterialet av modulen eller elementet 1 kan fortrinnsvis være en ekspanderende masse, slik som forskjellige typer materiale som lar seg skumme, slik som plastmaterialer tilsatt drivmiddel, men det kan eksempelvis også være betong, andre plaster eller annet støpbart materiale. De innstøpte feste- og/eller avstivningsprofilene 2 kan være laget av et av-stivende materiale så som et metall, eksempelvis stål eller aluminium. Imidlertid kan en også se for seg at profilene kan lages i for eksempel fiberforsterket plastmateriale eller andre typer metaller, så lenge profilene tilfører modulelementet tilstrekkelig ønsket styrke og en viss fleksibilitet.

Det kan også være mulig å sette det aktuelle gulvet eller underlaget sammen av moduler som er like eller forskjellige med hensyn til form og/eller sammensetning og/eller utseende for å danne forskjellige variasjoner i gulvflaten i forhold til form, struktur og/eller farge.

Den hovedsakelig vertikale delen 13 av den T-formede profilet er utformet som en hovedsakelig vertikalt nedstikkende del omfattende et eller flere spor. I den viste utførelsesformen omfatter profilet et spor som er dannet mellom to nedstikkende deler av profilet 2. Sporet kan løpe over hele eller deler av modulen 1 i tversgående eller i langsgående retning.

Når begrepet "langsgående" og "tversgående" benyttes, refererer dette til et element med en rektangulær øvre flate, hvor den lengste siden av rektangelet er den "langsgående" siden og den minste siden av rektangelet er den "tversgående" siden.

Med huden til modulelementet, menes det ytterste laget, som vil danne overflaten til elementet, dvs. de ytterste 1-10 mm av elementet, f.eks. de ytterste 1-2 mm av elementet på en plate med 28 mm tykkelse.

En utførelse av et monteringssystem ifølge oppfinnelsen er vist i fig. 7a og 7b. Monteringssystemet omfatter i tillegg til modulelementene, et antall skinner 12, på hvilke skinner 12 profilet 2 kan plasseres via sin vertikalt nedstikkende del 13. Skinnen 12 og den hovedsakelig vertikalt nedstikkende del 13 er i den viste utførel-sesformen gjensidig samvirkende deler. Profilet av slike samvirkende deler kan velges av fagpersonen, men det er foretrukket at de ikke omfatter mothaker, da slike mothaker kan vanskeliggjøre utskifting av modulene 1 på skinnene 12. Imidlertid kan de samvirkende deler utformes som et klikk- eller sneppsystem hvor eksempelvis skinnen 12 kan være laget som en stav med et rundt eller ovalt tverrsnitt, mens den nedstikkende delen 13 kan omfatte et gripeprofil som kan passe slippen-de rundt skinneprofilet 12. Alternativt kan de være anbragt et antall utbulninger eller utsparinger i den innvendige overflaten til den vertikale delen 13 til profilene 2, som korresponderer med utsparinger eller utbulninger i den utvendige overflaten av skinnene 12, slik at modulelementene 1 til en viss grad er låst i posisjon når utbulningene ligger i utsparingene. Det er dog foretrukket at de samvirkende deler 2, 12 har resiprokerende, i det minste hovedsakelig, glatte flater, slik at de glir lett innbyrdes.

Dersom de samvirkende deler 2, 12 ikke har en snepp-låsing, eksempelvis som forklart ovenfor, kan de samvirkende deler i en utførelsesform låses til hverandre ved hjelp av festeelementer, for eksempel en eller flere skruer, selvborende skruer eller låsebolter 14, se fig. 7b. Slike låsebolter kan festes for eksempel gjennom fyllmaterialet og videre ned i profilene 2 og skinnene 12. Alternativt kan de samvirkende deler låses til hverandre ved hjelp av et klebemiddel eller de kan sveises eller loddes til hverandre. Det er dog foretrukket at den aktuelle låsing av de samvirkende deler 2, 12 er reversibel, slik at delene kan løsnes fra hverandre når det er aktuelt å skifte ut et enkelt eller flere adskilte modulelementer. Hvert modulelement 1 kan omfatte et eller flere profiler 2 med nedstikkende deler 13, som samvirker med tilsvarende skinner 12 på det aktuelle underlaget eller stillaset.

Skinnene 12 som holder modulelementene 1 ifølge oppfinnelsen, kan plasseres i reisverk og stillaser eller på horisontale flater, eksempelvis på gulv i lagerlokaler, i tilhengere eller i trailere, som dørk i båter, etc. Materialet i skinnene 12 er foretrukket metall, så som aluminium, jern, rustfritt stål, hardplast, som for eksempel PVC (polyvinylklorid), PU (polyuretan), PE (polyetylen), PS (polystyren), etc, kar-bonfiberforsterket hardplast, et keramisk materiale, eller annet. Det er imidlertid fortrukket å bruke aluminium og/eller rustfritt stål.

For å skifte ut sliteflaten på det aktuelle gulvet, kan den eller de aktuelle slitte modulene 1 skiftes ut. Eventuelle låsebolter eller annet frigjøres, slik at modulelementene ligger fritt på overflaten. Deretter kan de slitte modulelementene løftes opp og byttes med nye, mens modulelementer som ikke er slitt blir liggende. Hvis dragere 11 er festet til den vertikale delen 13 av innleggene 2, se fig. 6, kan modulelementer 1 med dragere 11 løftes opp fra gulvarrangementet med modulelementer, og byttes ut.

Som eksempel kan det støpes bredder av modulene i enhver bredde og form, så lenge modulelementene er egnet til å monteres sammen til et gulvarrangement. For eksempel kan modulelementer med bredde 500 og 400 mm fremstilles i samme skallarrangement i et fremstillingsverktøy ved at det legges inn lister 7 som avgrenser støpe- eller skummingshulrommet og som kan bevege seg sideveis i løpet av støpe- eller skummeprosessen, om ønskelig.

De bærende deler og profiler av et gulvsystem ifølge oppfinnelsen, så som innstøp-te profiler, skinner og dragere, dimensjoneres i forhold til geometri og tykkelse basert på hvilke styrkekrav og belastninger det enkelte produkt skal ha. Bestemmelse av slike størrelser som skal benyttes i de enkelte tilfeller vil kunne utføres av fagpersonen. Eksempelvis skal et containergulv tåle lasten av en truck, dvs. truckens akseltrykk fordelt på truckens hjul og vekten av lasten som plasseres på gulvet. Gulvet skal også tåle både statisk og dynamisk belastning, som forklart over. Skummaterialet som er ferdig krystallisert er elastisk og tåler stor nedbøyning. Containere er hele tiden i bevegelse, platene tar opp dynamiske laster fra bevegel-sen. Trucker som kommer med last gir dynamisk last. Alminnelig kjente gulv tar statisk belastning, men knekker pga. dynamiske laster.

For å danne tette kantskjøter mellom modulelementene i et containergulv, kan en anvende tetningsmasse eller tetningselementer. Et eksempel på anvendelse av tetningselementer er å tilveiebringe spor i sideveggene av modulelementene, hvor en O-ring eller tetningslist med O-formet tverrsnitt, legges inn i grenseflaten mellom tilgrensende modulelementer.

Basert på valg av materialer, hvor for eksempel plast vil ha en lavere styrke enn metall, f.eks. stål eller aluminium, vil størrelser og størrelsesforhold av delene være gitt for fagpersonen.

Ved at elementet er støpt i et porøst materiale oppnås en lav vekt på elementet, samtidig som de innstøpte profilene gir modulelementene stor styrke. Elementet vil ha en tilstrekkelig styrke til å være selvbærende. Iboende elastisitet i materialene som er brukt til å fremstille modulelementet gjør videre at elementene tåler både statisk og dynamisk belastning. Denne kombinasjonen av egenskaper gir et svært brukervennlig og allsidig element, som kan brukes i så godt som alle situasjoner hvor man trenger en gulvflate.

Under henvisning til fig. 7a og 7b, er det vist modulelementer 1 i form av plater

med innstøpt profil 2 for å ta styrke og montering til bærende konstruksjoner. Profilene 2 kan være av stål, aluminium eller annet materiale så som hardplast. Platene settes sammen til en gulvflate så som containergulv eller gulv i en lagerhall eller skip. Platene legges slik at innstøpt profil går inn i korresponderende skinneprofiler 12, f.eks. lagt på gulv. Om ønskelig, kan modulelementene 1 festes til skinneprofil-ene 12 ved låsebolter eller lignende. En kan også se for seg at skinnene 12 er en del av en bærende konstruksjon. Monteringen er enkel og sikker og utgjør en stabil konstruksjon. Ødelagte modulelementer kan lett skiftes ut, dersom platene er festet med låsebolter eller selvborende skruer 14, se fig. 7b.

De bærende profiler, så som innstøpte profiler, skinner og dragere, kan dimensjoneres ut fra fagpersonens kunnskap, basert på geometri og tykkelse og ut fra hvilke styrkekrav det er til det enkelte gulvarrangement.

Fig. 8-10 viser en utførelsesform av et gulvarrangement med modulelementer i henhold til oppfinnelsen. Modulelementene 1 er forsynt med tre tversgående innlegg i form av T-formede profiler 2 hvor den hovedsakelig vertikale delen 13 rager ut under elementet 1. Den hovedsakelig vertikale delen 13 har videre et langsgående spor, som forklart over. Dragere 11 er festet i sporet i den hovedsakelig vertikale delen 13 av profilet 2. Dragerne kan med fordel festes til profilet 2 med bolter, skruer eller lignende.

I dette utførelseseksempelet har dragerne 11 et tverrsnitt som et likebent kors, hvor øvre vertikale ben i korset er festet i den vertikale delen 13 av et profil 2, hvor de sidegående benene står ut som hovedsakelig horisontale avstivere, og hvor det nedre vertikale benet har et antall utsparinger som korresponderer med deler av et rammeverk, for eksempel på et stillas eller som gulvlister på et container-, trailer-eller skipsgulv. Modulelementene 1 kan dermed legges på rammeverket (ikke vist) og vil da ligge stabilt i inngrep med rammeverket og med en avstand til underliggende konstruksjoner eller gulv. Modulelementene 1 kan festes i rammeverket med skruer eller bolter, eller ved liming, sveising eller andre egnede festemetoder. Hvis et modulelement 1 skades eller slites ut, er det enkelt å løse dette fra rammeverket og erstatte det med et nytt element 1, samtidig som de modulelementene som ikke er skadet eller slitt ut blir liggende.

Ved montering av dragere 11 på modulelementene, oppnås elementer egnet til bruk med stillaser, såkalte labanker, dvs. tverrgående plater, eller dekk, dvs. langsgående plater. Ved bruk av modulelementene i stillaser, kan det være en glipe mellom de enkelte modulelementene for drenering og avrenning. En slik glipe kan være opptil 15 mm i bredde. Imidlertid skal det bemerkes at gulv i en container skal være tett, slik at gliper mellom elementene ikke vil aksepteres. Tvert i mot, vil en da gjerne tilføre ekstra tetningselementer eller tetningsmasse, som forklart over.

For å plassere de bærende dragerne 11 på toppen av et rammeverk i et stillas (ikke vist), eller eventuelt direkte på lister på underlaget, kan rammeverkets skinner 16 legges parallelt med hverandre, se fig. 10, fortrinnsvis i langsgående eller tverrgående retning av det aktuelle rommet, men de kan også legges i en annen ret ning, f.eks. diagonalt. Imidlertid må da formen på eller utsparingene i dragerne eller de vertikale delene til de aktuelle modulelementene 1 tilpasses retningen til skinnene 12, 16, om det ønskes en spesiell estetisk utforming av det ferdig lagte gulvet, om rammeverket må tilpasses formen av det aktuelle rommet, eller på grunn av andre hensyn. Imidlertid er det mest hensiktsmessig om dragerne 11 ge-nerelt legges vinkelrett på skinnene 12, 16.

Som vist i Fig. 8-10 omfatter modulsystemet for legging av horisontale flater ifølge oppfinnelsen et skinnesystem omfattende enkeltstående skinner 12, 16 som passer inn i de innstøpte profilene 2. De samvirkende flatene mellom skinnene 12, 16 og de innstøpte profilene 2 er i de viste utførelsesformene glatte, slik at de innstøpte profilene 2 lett kan plasseres oppå skinnene 12, 16 slik at skinnen 12, 16 faller på plass i sporet i profilene 2 eller dragerne 11 faller ned på skinnene 16 i et rammeverk. Det kan også være mulig å utforme skinnene 12, 16 med spor og profilene 2 med en eller flere utstikkende flenser som passer i sporet eller sporene.

Angående strukturen av et modulelement, vil et slikt element kunne ha en varierende tykkelse i lengderetningen, hvor lenden som ikke er påvirket av innlegget, har en tykkelse f, en overgangsfase d mellom lengdene uten innlegg og lengdene med innlegg har en skrånende tykkelse og hvor lengden med innlegg 2 har en tykkelse a+b+c, hvor a og c angir tykkelsen på fyllmassen over og under innlegget, mens b angir tykkelsen på innlegget 2. Tykkelsen a+b+c til lengden e, hvor innlegget 2 ligger i kjernen av elementet 1, kan ha en tykkelse som er større enn tykkelsen f til den upåvirkede lengden. Se forøvrig fig. 1. Det skal bemerkes at de fore-slåtte forholdstallene er egnet til bruk med stillasplattinger. Imidlertid vil forholdstallene være annerledes for containergulv, se fig. 7a.

Størrelsen av intervallene a, b og c kan være like eller forskjellige, men det er foretrukket at størrelsen av intervallene a og c er i hovedsak like, mens størrelsen av intervallet b tilsvarer i hovedsak tykkelsen av den horisontale del av støtteprofilet 2. På grunn av innlemmelsen av støtteprofilet 2 i modulen 1 ifølge oppfinnelsen, kan en midtre del e av støtteprofilet 1 i sin nedre del være tykkere enn det ytre område av modulen 1 for å gi tilstrekkelig styrke til elementet ved innleggene 2. Et slikt element 1 med varierende tykkelse vil være en fordel når det anvendes dragere 11 for påmontering av modulelementer på et rammeverk, slik som bærebjelker eller skinner 16 på et stillas, som vist i fig. 8-10.

I horisontalretning kan de forskjellige størrelser av modulen 1 være delt inn i føl-gende intervaller: e = bredden (eller lengden) av støtteprofilet 2; d = avstanden mellom avslutningen av støtteprofilet 2 og starten av ytterområdet av modulen 1, g = tykkelsen av ytre del av innleggsholderen 4; h = bredden av sporet i den nedstikkende del 13 til støtteprofilet 2, i = tykkelsen av den motstående ytre del av innleggsholderen 4. Mellom området g/h og h/i er det en avstand som tilsvarer tykkelsen av de nedstikkende deler 13 av støtteprofilet 2. I en utførelsesform er denne avstanden lik, dog behøver ikke hvert nedstikkende ben 3 nødvendigvis ha samme tykkelse for at systemet ifølge foreliggende oppfinnelse skal fungere. Tykkelser og dimensjoner bestemmes ut ifra anvendelse og styrkekrav. Løsningen er svært fleksibel med tanke på dimensjonering og tilpasning.

Imidlertid kan en også se for seg at elementene 1 har en hovedsakelig konstant tykkelse, hvor innleggene 2 følger overflaten til elementet i stedet for å rage ut, som vist i fig. 7. Dette er fordelaktig ved bruk av modulelementene på en slik måte at de innlagte profilene 2 ligger direkte an på skinner 12 på en gulvflate eller lignende.

Bredden av hvert modulelement kan støpes med forskjellige størrelse, og bredden kan også varieres basert på avstanden mellom de tverrgående listene 7. Ved stø-ping av forskjellige bredder i skallarrangementet i verktøyet, kan de enkelte tverrgående listene 7 benyttes.

Den øvre overflaten av modulelementet 1 heves in situ under fremstilling av elementet etter at det injiseres et skumdannende eller skumbart materiale 17 mellom trekkplatene 9, 9' og listene 7 som avgrenser modulelementet 1. Situasjonen etter endt injisering av skumbart materiale 17 er vist i fig. 4, hvor opprinnelig plassering av trekkplaten 9' er markert og hvor utvidelsen av det skumbare materialet er vist med stiplede linjer. Her har trekkplaten 9' beveget seg i en avstand x vertikalt oppover tilsvarende avstanden y, z som sylindrene 10 har trukket trekkplaten 9' oppover. Størrelsene i fig. 4 er følgelig x = y = z.

Detaljert bestemmelse av tykkelser og plassering av støtte profiler og skinner vil imidlertid ut fra den foreliggende beskrivelse kunne bestemmes av fagpersonen uten urimelig eksperimentering.

Fig. 8 til 10 viser et eksempel på en utførelse av oppfinnelsen anvendt på labank eller dekk til fasade eller anleggsstillas, hvor modulsystemet er benyttet. Tre plater 1 er her festet til tre bærere 16 med bolt/skrue 18. Eksempelet her viser en Haki labank som legges på tvers. Andre, kjente stillassystemer legger gulv eller platting på langs. Festeanordninger for oppheng gjøres da på selve bæreren, og kommer da ikke i konflikt med modulpaltene.

Produksjonen er effektiv og materialebesparende, altså kostnadseffektiv. Platene får lav vekt og stor styrke ved skumming av plastmateriale, såkalt sandwich. Meto-den gir en fin jevn materialstruktur med lukkede og jevnstore celler i skummet.

Imidlertid kan en også se for seg andre former for støping av modulelementene, for eksempel i fiberforsterket plast, betong eller fiberforsterket betong. Fortrinnsvis vil det brukes et støpbart materiale med høy styrke og lav egenvekt, for eksempel forskjellige former for materialer med poredanning under støping eller forming.

Eksempel 1: Fremstilling av modulelement

Det velges en skumbar fyllmasse med foretrukket smelteindeks, dvs. fyllmassen bør krystallisere før den trenger ut i eventuelle skjøter. Bruker smelteindekser som gir et tilstrekkelig seigt materiale til ikke å renne ut, men flytende nok til å fordele seg jevnt i formen. Foretrukket smelteindeks i henhold til ISO 1133, ved 230 °C og 2,16 kg, gir 10,0 til 13,0 g/10 min.

Det velges en form med platemål på 120 x 250 (bredde) cm, og hvor innlagte lister kan gi bredder på 125 cm eller 82 cm.

Ved bruk av en 3700 tonn sprøytestøpemaskin, med innsprøyting i løpet av 8-10 sek, trengs det et trykk på mellom 120 og 130 kg/cm<2>, fortrinnsvis rundt 125 kg/cm<2>, og en temperatur på 200-250 °C for et modulelement på 120 x 250 cm.

Eksempel 2: Anvendelse av modulelement

Et containergulv skal tåle en trucklast på 7260 kg, dvs. et akseltrykk på 7260 kg fordelt på truckens hjul. Dimensjonering for trucklast på 7260 kg fordelt på to sett hjul, er i henhold til ISO-standard,

Bruker tverrbjelker som allerede er en del av containeren i tillegg til styrelister som legges over tverrbjelkene. Modulelementer legges inntil hverandre på tverrbjelker og styrelister inntil hele containeren har gulv. Selvborende skruer skrues gjennom modulelementene og ned i tverrbjelkene. Grenseflatene mellom modulelementene tettes med elastisk tetningsmasse og masse jevnes ut, for å danne en jevn gulvflate. Grenseflatene mellom modulelementene kan også tettes med en O-ring eller lignende, som beskrevet over.

Hvis et modulelement må erstattes, skrues den selvborende skruen ut av elementet. Modulelementet løftes opp fra gulvet og et nytt modulelement legges ned. Det nye modulelementet festes med selvborende skruer til tverrbjelkene. Grenseflatene mellom det nye modulelementet og resten av gulvet tettes med tetningsmasse.

Gulvet i en container skal også tåle både statisk og dynamisk belastning. Modulelementene i henhold til oppfinnelsen kombinerer lav vekt og stor styrke, samtidig med at de tåler både statisk og dynamisk belastning.

Profilene som støpes inn i modulelementene gir styrke til platene. Disse profilene kan ha enhver ønsket form, men bør ha et spor eller en utragende del som kan komme i inngrep med tilgrensende lister. Profilene kan få ekstra vinger for ytterligere styrke.

Modulelementer som beskrevet over, gir økt styrke og stor slitasjeevne sammenlig-net med kjente gulvplater og underlag. Samtidig er de enkle å legge og enkle å skifte ut. Modulelementene er også lette å håndtere i og med at de både har en lavere vekt og er laget i et sterkere materiale enn for eksempel sponplater, eller "truck-forsterkede plater", som brukes blant annet i containere.

Modulelementene i henhold til oppfinnelsen har et svært bredt spekter av anven-delsesområder, både innen transport, i containere, trailere, lasteplan eller lastebiler, godsvogner, skip, osv., innen byggenæringen, i stillaser, haller, brygger, lagerhaller og innen midlertidige byggverk, som forskjellige haller og teltarrangement.

Det er beskrevet modulelementer egnet for legging av et gulvsystem og et system for legging av hovedsakelig horisontale, plane flater omfattende et antall modulelementer som passer sammen til hverandre i kantområdene, og hvor hver modul er båret av et underliggende system av skinner som det er montert til. Det er videre beskrevet en fremgangsmåte for fremstilling av modulelementene, en fremgangsmåte for legging og vedlikehold av gulv med modulelementene, samt anvendelse av modulelementene i forskjellige gulvsystem.

Claims (30)

1. Modulelement (1) for dannelse av en kontinuerlig overflate,karakterisert vedat modulelementet er et langstrakt element med en viss tykkelse og minst en hovedsakelig plan overflate, minst et profil (2) med en inngrepsdel (13) er lagt inn i elementet på en slik måte at inngrepsdelen (13) trenger gjennom en overflate på elementet og slik at elementet hovedsakelig omslutter den delen av profilet (2) som ikke trenger gjennom overflaten.

2. Modulelement (1) ifølge krav 1, hvor den minst ene plane overflaten er forsynt med et antisklibelegg eller profilert mønster.

3. Modulelement (1) ifølge krav 1, hvor profilet (2) er U-formet eller n-formet, slik at innsiden av profilet (2) er tilgjengelig gjennom den åpne siden av U'en eller ITen.

4. Modulelement (1) ifølge krav 1, hvor profilet (2) er T-formet med en hovedsakelig horisontal del og en hovedsakelig vertikal del (13).

5. Modulelement (1) ifølge krav 1 eller 4, hvor inngrepsdelen (13) er forsynt med minst et spor mellom to hovedsakelig vertikale veggpartier.

6. Modulelement (1) ifølge et av de foregående kravene, hvor en drager (11) er anbragt i sporet i inngrepsdelen (13) eller anbragt i sporet i inngrepsdelen (13) og festet til denne.

7. Modulelement (1) ifølge krav 6, hvor drageren (11) er forsynt med utsparinger.

8. Modulelement (1) ifølge krav 7, hvor utsparingene korresponderer med en del av tverrsnittet til minst en skinne (16).

9. Modulelement (1) ifølge krav 1, hvor elementet (1) eller elementets dragere (11) er forsynt med et eller flere opphengsfester.

10. Modulelement (1) ifølge et av de foregående kravene, hvor profilet er laget i metall.

11. Modulelement ifølge krav 10, hvor profilet (2) er laget av et ekstrudert aluminiumprofil eller et stålprofil.

12. Modulelement (1) ifølge et av de foregående kravene, hvor elementet er laget i et skumbart eller poredannende materiale.

13. Modulelement (1) ifølge krav 12, hvor det skumbare eller poredannende materialet er et polymer, en betong, en fiberforsterket polymer eller en fiberforsterket betong.

14. Modulelement (1) ifølge et av de foregående kravene, hvor modulelementet har en trekantet, firkantet, femkantet eller sekskantet form, fortrinnsvis en kvadratisk eller rektangulær form.

15. System for legging av horisontale flater omfattende et antall individuelle modulelementer (1) ifølge et av kravene 1-14, karakterisert vedat hvert modulelement (1) omfatter en plate (1) av et støpt materiale, i hvilken plate (1) det er arrangert en eller flere avstivings- eller støtte profiler (2), hvilke avstivnings- eller støtte profiler (2) har en i underkant av modulelementet (1) tilgjengelig del (13) som kan samvirke med minst en skinne (12, 16) til fastholdelse av modulelementet (1) til skinnen (12, 16).

16. System ifølge krav 15, hvor den ene eller de flere profilene (2) er innstøpt i modulen (1).

17. System ifølge krav 15 eller 16, hvor den utstikkende del (13) omfatter et eller flere hull for innfesting av bolter eller skruer.

18. System ifølge et av kravene 15-17, hvor den utstikkende delen (13) til profilene samvirker med skinnene (12, 16) via et sneppsystem.

19. System ifølge et av kravene 15-18, hvor en eller flere dragere (11) er montert til den utstikkende delen (13) i modulelementene på en slik måte at utsparinger i drageren eller dragerne (11) korresponderer med formen på rørskinnene (16) i rammeverket.

20. System ifølge et av kravene 15-19, hvor hvert modulelement i systemet har en sammenpassende form med de andre modulelementene for dannelse av en kontinuerlig overflate ved sideveis legging av et antall modulelementer (1).

21. System ifølge et av kravene 15-20, hvor en eller flere modulelementer er festet til underliggende lister ved hjelp av minst et festeelement.

22. System ifølge krav 21, hvor festeelementet er en bolt eller skrue.

23. Fremgangsmåte for fremstilling av modulelement (1) i henhold til et av kravene 1-14 omfattende trinnene å: - arrangere et skallarrangement (6) omfattende to langsgående langstrakte veggplater (9), tverrgående lister (7) som danner en tettende overgang mellom veggplatene, og et eller flere innlegg (2), hvor innleggene trenger gjennom en nedre hovedsakelig horisontal veggplate på en tett måte, - fylle fyllmasse i skallarrangementet (6), og - fjerne skallarrangementet (6) når fyllmassen har stivnet.

24. Fremgangsmåte i henhold til krav 23, videre omfattende trinnene å: - forskyve en av de langstrakte veggplatene (9') utover, slik at volumet i skallarrangementet øker, forskyve listene (7), slik at de kontinuerlig danner en hovedsakelig tett forbindelse mot veggplatene.

25. Fremgangsmåte for legging av gulv omfattende trinnene å: - arrangere et antall skinner (12, 16) i et parallelt arrangement, - legge et første modulelement (1) i henhold til et av kravene 1-14 på listene, slik at skinnene er i inngrep med den tilgjengelige delen (13) av profilet (2) i elementet, - legge et valgfritt neste modulelement (1) tilstøtende det første modulelementet, slik at skinnene er i inngrep med den tilgjengelige delen (13) av profilet (2) i elementet, - legge et valgfritt antall påfølgende og tilstøtende elementer inntil de første elementene, til en ønsket størrelse og form på den samlede overflaten av modulelementene er oppnådd.

26. Fremgangsmåte i henhold til krav 25, videre omfattende trinnet å: - feste et eller flere modulelementer til minst en skinne (12) ved hjelp av minst et festeelement (14).

27. Fremgangsmåte for vedlikehold av gulv omfattende et antall modulelementer (1) ifølge et av kravene 1-14, hvor minst et modulelement (1) taes vekk fra gulvet mens et eller flere modulelementer (1) blir liggende, hvoretter det eller de modulelementene som er fjernet, erstattes med nye modulelementer (1) for dannelse av en kontinuerlig flate.

28. Anvendelse av modulelementer i henhold til et av kravene 1-14 eller system i henhold til et av kravene 15-22, som gulv i en transportenhet.

29. Anvendelse av modulelementer i henhold til et av kravene 1-14 eller system i henhold til et av kravene 15-22, som dekk i et stillas.

30. Anvendelse av modulelementer i henhold til et av kravene 1-14 eller system i henhold til et av kravene 15-22, som midlertidig gulv i et midlertidig oppholdsrom.