NO810323L

NO810323L - Munnpleiemiddel.

Info

Publication number: NO810323L
Application number: NO810323A
Authority: NO
Inventors: Abdul Gaffar
Original assignee: Colgate Palmolive Co
Priority date: 1980-01-31
Filing date: 1981-01-30
Publication date: 1981-08-03
Also published as: AU545004B2; JPS56122308A; FI810237L; DE3101894A1; AT374110B; NL8100473A; IE50838B1; GR73609B; DK162189B; ZA81214B; US4272513A; CH649214A5; DK162189C; FR2474862A1; AU6633881A; BR8100386A; FI71876C; BE887315A; PT72425B; IT1142266B

Description

Oppfinnelsen angår et munnpleiemiddel for å befordre munnhygienen, og spesielt et middel for å behandle, kontrollere og/hindre gumbetennelse og eventuelt andre uønskede til-stander i munnhulen.

En lang rekke forskjellige materialer er tidligere blitt" foreslått og anvendt for å kontrollere plaque, sten, tannsten, tannråte, dårlig ånde og gumbetennelse, men ingen av disse har vært helt tilfredsstillende. Som et eksempel kan det nevnes at slike materialer har vist seg å være ustabile i nærvær av de anioniske overflateaktive midler som vanligvis er tilstede i vanlige munnpleiemidler. En lang rekke slike materialer som de kationiske kvartære ammoniummidler utøver antibakteriell virkning som på uheldig måte er tilbøyelig

til å bryte ned eller ødelegge den normale mikroflora i munnen og/eller fordøyelsessystemet.

Trans-4-(aminomethyl)-cyclohexan-l-carboxylsyre, som herefter vil bli betegnet som tranexaminsyre eller TA, med

formelen

har vist seg å være et meget effektivt middel for å kontrollere, hemme eller hindre gumbetennelse, se

f.eks. den publiserte japanske patentsøknad 39818/74. Denne forbindelse er ikke antibakteriell, og til forskjell fra anti-bakterielle midler er den en spesifikk inhibitor mot gumbetennelse , -blødning og/eller-svelling.

TA er et hvitt, krystallinsk pulver med en spaltnings-temperatur av 380-390°C. Den har karakteristiske infrarøde absorpsjonsbånd ved 1637, 1535 og 1383 cm . Den er sterkt oppløselig i vann, svakt oppløselig i oppvarmet ethanol og i det vesentlige uoppløselig i de fles be av de organiske opp-løsningsmidler. En fremgangsmåte for syntetisk fremstilling av denne eller for å isolere denne fracis-trans-blandinger er beskrevet i US patentskrift 3499925.

Det er også velkjent innen den angjeldende teknikk at fluoridioner effektivt hemmer eller hindrer dannelsen av tann råte. Tannpleiemidler som inneholder både TA og fluorgivende antitannråteforbindelser har imidlertid vist seg å være ustabile ved lagring idet midlene blir gule til mørke-brune og får nedsatt virkning mot gumbetennelse. Forsøk på

å maskere denne misfarvning ved å tilsette TiC>2 til midlene førte til en fullstendig deaktivering av TA's virkning mot gumbetennelse.

Det tas ved oppfinnelsen sikte på å tilveiebringe et munnpleiemiddel som inneholder TA og som ikke er beheftet med de ovennevnte ulemper.

Dette er ifølge oppfinnelsen blitt oppnådd basert på den erkjennelse at den ovennevnte misfarvning og nedsatte virkning mot gumbetennelse syntes å skyldes virkningen av aldehydgruppene som er tilstede i en lang rekke vanlige smaksgivende forbindelser, på TA, og at bruk av smaksgivende forbindelser som ikke inneholder aldehydgrupper, eliminerer disse problemer.

Oppfinnelsen angår således et tannpleiemiddel som inneholder en munnpleiemiddelbærer (munnpleiemessig aksepterbar bærer), en effektiv mengde av TA til å virke mot gumbetennelse, en smaksgivende mengde av et smaksmiddel som er forlikelig med TA .(f.eks. et smaksmiddel som ikke omfatter aldehydgruppeholdige forbindelser) og/eller en mot tannråtedannelse effektiv mengde av et fluorgivende antitannråtemiddel og/eller et tannpleiemessig aksepterbart poleringsmiddel i en mengde som vil gi en effektiv polering.

TA-midlet kan anvendes i form av den frie syre eller

i form av et munnpleiemessig aksepterbart salt av denne, fortrinnsvis et vannoppløselig salt, som et salt med et alkalimetall (f.eks. Na eller K)-, ammonium- eller C,-CQmono-, di-eller trisubstituert ammonium (f.eks. alkanolsubstituert,

som mono-, di- eller triethanolammonium)-kation. Dette TA-middel anvendes typisk i en mengde av 0,001-10,0, fortrinnsvis 0,01-3,0, vekt% i munnpieiemidlene ifølge oppfinnelsen.

Et hvilket som helst smaksmiddel som anvendes i de TA-holdige munnpleiemidler ifølge oppfinnelsen må være forlikelig med TA, dvs. det må ikke virke slik på TA at det nedsetter dens antigumbetennelsevirkning og/eller slik at det fører til misfarvede produkter etc. Betegnelsen "smaksmiddel" er ment å omfatte smaksgivende forbindelser anvendt alene eller blandinger av to eller flere slike forbindelser. Ifølge en foretrukken utførelsesform av oppfinnelsen bør, smaksmidlet i det minste være fritt for aldehydgruppeholdige forbindelser. Smaksmidlet innarbeides typisk i munnpleiemidlene ifølge oppfinnelsen i en mengde av 0,01-3,0, fortrinnsvis 0,5-2,0,

og helst ca. 1,0, vekt%. Enkelte foretrukne, forlikelige smaksmidler eller smaksgivende forbindelser (som ikke inneholder aldehydgrupper) omfatter methylsalicylat, menthol, cineol og eugenol. Et foretrukket smaksmiddel er en blanding som i det vesentlige består av 55-65, fortrinnsvis 60-

63, vekt% methylsalicylat, 30-35, fortrinnsvis 32, vekt% menthol og 3-8, fortrinnsvis 5, vekt% cineol. Blandingen kan også med fordel inneholde 1-5, fortrinnsvis 3, vekt% eugenol. Eksempler på andre anvendbare forlikelige smaksmidler omfatter vanillin,zingeron, isoeugenol, guaiacol, creosol, thymol, isobutylsalicylat, amylsalicylat, andre lavere alkylestere av salicylsyre, methylparacresol eller eucalyptol etc.

De fluorgivende antitannråteforbindelser som kan anvendes i de foreliggende munnpleiemidler, kan være fra svakt til fullstendig oppløselige i vann. De er særpregede ved at de er istand til å avgi fluoridioner i vann og ved at de i det vesentlige ikke reagerer med andre forbindelser i munnpleiemidlet. Blant slike materialer kan nevnes uorgan-iske fluoridsalter, som oppløselige alkalimetall-, jord-alkalimetall- eller tungmetallsalter, f.eks. natriumfluorid, kaliumfluorid, ammoniumfluorid, kalsiumfluorid, et kobber-fluorid som kobber (I)-fluorid, sinkfluorid, et tinnfluorid som tinn(IV)-fluorid eller tinn(II)-klorfluorid, barium-fluorid, natriumfluorsilikat, ammoniumfluorsilikat, natrium-fluorzirkonat, natriummonofluorfosfat, aluminiummono- og di-fluorfosfat eller fluorert natriumkalsiumpyrofosfat. Alkalimetall- og tinnfluorider, som natriumfluorid og tinn(II)-fluorid, natriummonofluorfosfat eller blandinger derav, er foretrukne.

Mengden av den fluorgivende forbindelse er i en viss grad avhengig av den anvendte type av forbindelse, dens opp-løselighet og typen av munnpleiemidlet, men mengden må være så lav at den ikke virker giftig. I et fast munnpleiemiddel, som en tannpasta eller et tannpulver, betraktes en slik mengde av en slik forbindelse som vil frigi maksimalt ca. 1 vekt%

av munnpleiemidlet, som tilfredsstillende. En hvilket som helst egnet minimumsmenge av en slik forbindelse kan anvendes, men det foretrekkes å anvende en tilstrekkelig mengde av en slik forbindelse til at 0,005-1, fortrinnsvis ca. 0,1, vekt% fluoridioner vil frigis. Når alkalimetallfluorider og tinn(II)-fluorid anvendes, vil denne komponent typisk være tilstede i en mengde av opp til ca. 2 vekt%, basert på vekten av munnpleiemidlet, fortrinnsvis i en mengde av 0,05-1,vekt%. Når natriummonofluorfosfat (MFF) anvendes, kan forbindelsen være tilstede i en mengde av opp til 7,6,, mer typisk 0,5-1, vekt%.

I et flytende munnpleiemiddel, som et munnvann, er

den fluorgivende forbindelse typisk tilstede i en tilstrekkelig mengde til å frigi 0,0005-0,2, fortrinnsvis 0,001-0,1, helst ca. 0,0013 vekt% fluorid. De foreliggende munnpleiemidler kan i alminnelighet inneholde 0,005-2,0 vekt% av den fluorgivende forbindelse.

Ifølge visse sterkt foretrukne utførelsesformer av oppfinnelsen kan munnpleiemidlet være i det vesentlige flytende, som et munnvann eller skyllevann. I et slikt munnpleiemiddel vil bæreren typisk utgjøres av en vann/alkohol-blanding. Forholdet mellom vann og alkohol vil i alminnelighet ligge innen området 1:1-20:1, fortrinnsvis 3:1-20:1,

og helst ca. 17:3, basert på vekt. Den samlede mengde av vann/alkoholblanding i denne type av munnpleiemiddel vil typisk utgjøre 70-99,9 vekt% av munnpleiemidlet. pH for et slikt væskeformig munnpleiemiddel eller' for andre munnpleiemidler ifølge oppfinnelsen vil i alminnelighet være 4,5-9, typisk 5,5-8. pH ligger fortrinnsvis innen området 6-8.

Det bør bemerkes at munnpleiemidlene ifølge oppfinnelsen kan tilføres oralt ved en pH under 5 uten at dette fører til noen vesentlig kalsiumfjernelse fra tannemaljen.

Slike flytende munnpleiemidler kan også inneholde et overflateaktivt middel.

Ifølge visse andre ønskede utførelsesformer av oppfinnelsen kan munnpleiemidlet være i det vesentlige fast eller pastalignende, som et tannpulver, en tanntablett, en tannpasta eller en tannkrem. Bæreren for slike faste eller pastalignende munnpleiemidler inneholder i alminnelighet og dessuten fortrinnsvis et poleringsmateriale som bør være forenlig med TA. Eksempler på poleringsmaterialer er vann-uoppløselig natriummetafosfat, kaliummetafosfat, trikalsium-fosfat, kalsiumpyrofosfat, magnesiumorthofosfat, trimag-nesiumfosfat, kalsiumcarbonat, aluminiumoxyd, hydratisert aluminiumoxyd, aluminiumsilikat, zirkoniumsilikat, siliciumdioxyd, bentonitt, dihydratisert eller vannfritt dikalsiumfosfat eller blandinger derav. Foretrukne poleringsmaterialer omfatter krystallinsk siliciumdioxyd med en partikkelstørrelse av opp til 5,um, en midlere partikkelstørrelse a2v opp til l,l^um og et overflateareal av opp til 50000 cm /g, silikagel, komplekst amorft alkalimetallaluminiumsilikat, hydratisert aluminiumoxyd eller dikalsiumfosfat (kalsiumdihydrogenfosfat).

Aluminiumoxyd, spesielt det hydratiserte aluminiumoxyd som selges under betegnelsen C333 og som har et aluminiumoxyd-innhold av 64,9 vekt%, et siliciumdioxydinnhold av 0,008 vekt%, et innhold av treverdig jernoxyd av 0,003 vekt% og et fuktig-hetsinnhold av 0,37% ved 110°C og som har en egenvekt av 2,4 2 og en slik partikkelstørrelse at 100% av partiklene har en størrelse under 50^um og 84% en størrelse under 20yUmrer spesielt ønsket.

Når visuelt klare geler anvendes, er et poleringsmiddel bestående av kolloidalt siliciumdioxyd, som de siliciumdioxyd-kvaliteter som selges under varemerket Syloid<®>, f.eks. med kvalitetsbetegnelsene 72 og 74, eller under varemerket

Santocel<®>med kvalitetsbetegnelsen 100, og alkalimetall-aluminiumsilikatkomplekser spesielt fordelaktige da de har brytningsindekser som er i det vesentlige lik brytnings-indeksene for de geleringsmiddel-væskesysteiner (omfattende vann og/eller fuktemiddel) som er vanlig anvendt for tann-pleiemidler.

En lang rekke av de såkalte "vannuoppløselige" poleringsmaterialer er anionaktive, og omfatter også små mengder av oppløselig materiale. Således kan uoppløselig natriummetafosfat fremstilles på en hvilken som helst egnet måte, som beskrevet iThorpe<1>s Dictionary of Applied Chemistry, Vol. 9, fourth Edition, s. 510-511. De typer av uoppløselig natriummetafosfat som er kjente som Madrell's salt og Kurrol's salt, er ytterligere eksempler på egnede materialer. Disse. metafosfater har en meget lav oppløselighet i vann og blir derfor vanligvis betegnet som uoppløselige metafosfater. I disse forekommer en mindre mengde av oppløselig fosfat-materiale som forurensninger, som regel noen få prosent, f;eks. opp til 4 vekt%. Mengden av oppløselig fosfatmateri-ale som antas å omfatte et oppløselig natriumtrimetafosfat når det dreier seg om uoppløselig metafosfat, kan om ønsket reduseres ved vasking med vann. Det uoppløselige alkali-metallmetafosfat blir typisk -anvendt i form av et pulver av partikler med en slik størrelse at ikke over ca. 1% av materialet har en størrelse som er større enn 37^um.

Poleringsmaterialet er i alminnelighet tilstede i en mengde av 10.-99 vekt% av munnpleiemidlet. Det er fortrinnsvis tilstede i en mengde av 10-75 vekt% i tannpastaer og i en mengde av 70-9 9 vekt% i tannpulver.

Når tannpulver fremstilles, er det som regel tilstrekkelig mekanisk, f.eks. i en mølle, å blande de forskjellige faste bestanddeler i egnede mengder og partikkelstørrelser med hverandre.

I pastalignende munnpleiemidler bør den ovenfor definerte kombinasjon av antigumbetennelsesmiddel, antitannråtemiddel og/eller smaksmiddel være forlikelig med de andre komponenter i munnpleiemidlet. For en tannpasta kan således den væskeformige bærer omfatte vann og fuktemiddel, typisk i en mengde av 10-90 vekt% av munnpleiemidlet. Glycerol, sorbitol eller polyethylenglycol kan også være tilstede som fuktemidler eller bindemidler. Spesielt fordelaktige flytende bestanddeler er polyethylenglycol og polypropylenglycol.

Også flytende blandinger av vann, glycerol og sorbitol er fordelaktige.

For klare geler hvor brytningsindeksen er av betydning, anvendes fortrinnsvis 3-30 vekt% vann, 0-80 vekt% glycerol og 20-80 vekt% sorbitol. Et geleringsmiddel, som naturlige eller syntetiske gummier eller gummilignende materialer, typisk irsk mose, natriumcarboxymethylcellulose, methyl-cellulose, hydroxyethylcellulose, tragantgummi, polyvinyl-pyrrolidon,stivelse, hydroxypropylmethylcellulose eller de geldannelsesmidler som selges under varemerket Carbopol<®>

(f.eks. med kvalitetsbetegnelsene 934, 940 og 941) etc, er som regel tilstede i tannpastaer i en mengde av opp til ca. 10 vekt%, fortrinnsvis i en mengde av 0,5-5 vekt%. I en tannpasta'eller gel anvendes væsker og faste stoffer i slike forholdsvise mengder at det fås en kremlignende eller gelert masse som kan ekstruderes fra en trykkbeholder eller fra en sammenklembar tube, f.eks. av aluminium eller bly.

De faste eller pastalignende munnpleiemidler som typisk har en pH målt på en 2%-ig oppslemning av 4,5-9, som regel 5,5-8, fortrinnsvis 6-8, kan også inneholde et overflateaktivt middel.

Det vil forstås at munnpleiemidlene på vanlig måte kan selges eller fordeles på annen måte i egnede etikettforsynte pakninger. En munnskyllevannflaske vil såled-es være forsynt med en etikett som beskriver at produktet i flasken er et munnskyllevann eller munnvaskevann og vil også være forsynt med en bruksanvisning, og en tannpasta vil som regel selges i en sammenklembar tube, typisk av aluminium eller foret med bly, eller i en annen sammenklembar utdelingsinnretning for avlevering av innholdet og forsynt med en etikett som beskriver at innholdet er en tannpasta eller tannkrem.

Munnpleiemidlene ifølge oppfinnelsen kan inneholde et tilstrekkelig vannoppløselig, syntetisk, organisk, anionisk eller ikke-ionisk overflateaktivt middel av ikke-såpetypen i konsentrasjoner som vanligvis er 0,05-10, fortrinnsvis 0,5-5 vekt%, for å befordre fuktning,. rensekraft og skumdan-nelse, I US patentskrift 4041149 er slike egnede anioniske overflateaktive midler beskrevet i spalte 4, linjene 31-38, ' og slike egnede ikke-ioniske overflateaktive midler er beskrevet i US patentskriftets spalte 8, linjene 30-68, og i spalte 9, linjene 1-12.

Forskjellige andre materialer kan innarbeides i munn pleiemidlene ifølge oppfinnelsen under hensyntagen til det ovenfor beskrevne.

Eksempler på slike andre materialer er hvitemidler, konserveringsmidler, silikoner, klorofyllforbindelser eller ammoniakkalske materialer, som urea eller diammoniumfosfat, eller blandinger derav. Disse hjelpetilsetningsmidler innarbeides i munnpleiemidlene i slike mengder som ikke i det vesentlige uheldig vil påvirke de ønskede egenskaper og karakteristika.

Søtningsmidler i en mengde av 0,1-5 vekt% kan være tilstede i de foreliggende munnpleiemidler, og som eksempler på slike søtningsmidler kan nevnes sucrose, fructose, lactose, maltose, sorbitol, natriumcyclamat, perillartin, APM (aspar-tylfenylalaninmethylester) eller saccharin.

De foreliggende munnpleiemidler kan fremstilles ved å blande bestanddelene på vanlig måte, og de kan regelmessig påføres på gummen og tennene i form av en tannpasta eller et munnvann eller et lignende munnpleiemiddel 1-3 ganger daglig ved en pH av 4,5-9, som regel 5,5-8, fortrinnsvis 6-8.

I de nedenstående eksempler er alle mengder og forhold basert på vekt dersom intet annet er angitt.

I den nedenstående tabell I er gjengitt eksempler 1-4 på blandinger for munnpleiemidlene ifølge oppfinnelsen.

Hver av blandingene ifølge eksemplene 1-4 gjengitt i tabell I ble utsatt for et akselerert aldringsforsøk i 6 uker ved 49°C og ble derefter undersøkt for å fastslå deres mot-stand overfor misfarvning og for å fastslå deres fluoridstabilitet og biologiske aktivitet (antikjemotaxis).

Kjemotaxis er de retningsbestemte bevegelser av leukocytter i avhengighet av den kjemiske gradient. Denne prosess antas å være ansvarlig for ansamlingen av hvite blod-celler på de steder hvor gummen er beskadiget. Plaqueorgan-ismer frigir kjemisk attraktive stoffer som tiltrekker seg leukocytter fra sprekker i tannkjøttet. Leukocyttene frigir hydrolytti.sk enzym ved reaksjon med tannplaque. Disse enzymer beskadiger tannkjøttet.

Blandingenes biologiske aktivitet ble bestemt ved hjelp av kjemotaxishemningsprøven beskrevet av Nelson et al i "Leukocyte Chemotaxis", redigert av John I. Gallin og Paul G. Quie (Raven Press, N.Y. 1978). (Kjemotaxisprøven er blitt anvendt for å bedømme antiinflammatoriske midler, Israel Rivkin et al, Proceedings of the Society for Experimental Biology and Medicine, 15 3, 236-240 (1976)).

Ved denne prøve måles forsøksblandingens evne til å hemme komplementært igangsatt kjemotaxis av polymorfonu-kleære (PMN) celler. Med zymosan aktivert menneskeserum er kjemisk tiltrekkende. Da natriumlaurylsulfat og smaksmidler innvirker på prøven, ble disse materialer først ekstrahert fra de aldrede blandinger.som skulle undersøkes, ved å lede vandige oppslemninger av blandingene gjennom AG 1x8 Cl- harpiks fulgt av ytterligere ekstraksjon (5X) med ethylacetat, hvorefter de blandinger som inneholdt TA, alle ble normalisert til en konsentrasjon av 100 mikrogram av teoretisk tilgjengelig TA.

I den nedenstående tabell II er resultatene av misfarvningsiakttagelsene og kjemotaxishemningsprøvene for den angitte kontrollblanding, placebo (blandingen ifølge eksempel 1 uten MFF) og forsøksblandingene gjengitt, og alle disse viste seg å ha en aksepterbar fluoridstabilitet.

De ovenstående resultater viser at TA er en utmerket inhibitor mot kjemotaxis (dvs. inhibitor for gumbetennelse)', at den MFF-holdige antitannråteblanding ifølge eksempel 1 som ventet ikke oppviste noen hemmende virkning mot kjemo taxis, at den MFF/TA-holdige blanding ifølge eksempel 2 hadde en rimelig hemningsvirkning mot kjemotaxis, men ble merkbart misfarvet ved aldring (lagring) tilsynelatende på grunn av innvirkning mellom TA og andre komponenter i nærvær av MFF,

at tilsetningen av Ti02til blandingen ifølge eksempel 2

(på samme måte som for blandingen ifølge eksempel 3) ikke hindrer misfarvning, men overraskende ødelegger dens kjemo-taxishemmende virkning, og at blandingen ifølge eksempel 4

som er en blanding ifølge oppfinnelsen og som svarer til blandingen ifølge eksempel 2, men som inneholder smaksmiddel X istedenfor smaksmiddel A, er overraskende motstandsdyktig overfor misfarvning og en vesentlig bedre inhibitor mot kjemotaxis enn blandingen ifølge eksempel 2. Blandi-ngen ifølge eksempel 2 er også i overensstemmelse med oppfinnelsen og gir anvendbare munnpleiemidler som virker mot gumbetennelse og tannråte, dersom det ikke er nødvendig med hvite eller klare munnpleiemidler, f.eks. gule, brune, grønne eller røde munnpleiemidler.

I den nedenstående tabell II A er resultatene av kjemo-taktiske forsøk som beskrevet ovenfor med blandingen ifølge eksempel 4, men med utelatelse av MFF og ved å variere poler-ingsmidlet for å fastslå virkningene av disse på (og forenlig-, heten med) TA's aktivitet mot tannkjøttbetennelse, vist.

De ovenstående resultater viser at kalsiumdihydrogenfosfat (dikal.) er mest forenlig med TA, som vist ved blandingen (c), idet poleringsmidlene i blandingene (d), (e) og (f) er tiltagende mindre forenlige. Da TA og kalsiumdihydrogenfosfat er i det vesentlige nøytrale (IMP og siliciumdioxyd er negativt ladede og aluminiumoxyd positivt ladet), synes det som om en viss kompleksdannelse eller lignende kan finne sted mellom TA og et poleringsmiddel med en forskjellig elektrisk ladning, hvorved TA's aktivitet mot tannkjøttbetennelse reduseres, og at bruk av et poleringsmiddel med i det vesentlige den samme elektriske ladning som TA vil gi optimale resultater hva gjelder å opprettholde TA's aktivitet mot tannkjøtt-betennelse.

I de nedenstående eksempler er gjengitt ytterligere blandinger ifølge oppfinnelsen:

Eksempel 5 Eksempel 6

I den nedenstående tabell III er eksempler på munnvann-blandinger ifølge oppfinnelsen gjengitt:

Når smaksmidlet X i blandingene ifølge de ovenstående eksempler 4-8 erstattes med en blanding av ca. 63% methylsalicylat, 32% menthol og 5% cineol, fås lignende forbedrede resultater. Andre vanlige bestanddeler kan tilsettes til eller anvendes som erstatninger i disse blandinger, som beskrevet ovenfor, f.eks. kan polyethylenglycol 600 erstattes med andre geldannelsesmidler, som Pluronic(^ R) F-127 (polyoxy-ethylenert polyoxypropylen), Laponite(^ r) (Mg-Al-Si-leire) eller Carbopol<®>940 etc.

Claims

Munnpleiemiddel for å befordre munnhygiene,karakterisert vedat det inneholder en munnpleiemiddelbærer, en effektiv mengde av tranexaminsyre til å virke mot tannkjøttbetennelse, og en smaksgivende mengde av et smaksmiddel som er forenlig med tranexaminsyren og i det vesentlige fritt for aldehydgrupper.
2. Munnpleiemiddel ifølge krav 1,karakterisert vedat smaksmidlet omfatter methylsalicylat, menthol, cineol, eugenol eller blandinger derav.
3. Munnpleiemiddel ifølge krav 2,karakterisert vedat smaksmidlet omfatter minst methylsalicylat, menthol og cineol.
4. Munnpleiemiddel ifølge krav 1-3,karakterisert vedat det inneholder en effektiv mengde av et fluorgivende antitannråtemiddel som vil motvirke tannråte.
5. Munnpleiemiddel ifølge krav 4,karakterisertvéd at antitannråtemidlet omfatter natriummonofluorfosfat.
6. Munnpleiemiddel ifølge krav 1-5 i form av en tannpasta,karakterisert vedat det inneholder en effektiv polerende mengde av et forenlig, tannpleiemessig aksepterbart poleringsmateriale.
7. Munnpleiemiddel ifølge krav 6,karakterisert vedat poleringsmaterialet omfatter kalsiumdihydrogenfosfat, siliciumdioxyd eller aluminiumoxyd .
8. Munnpleiemiddel ifølge krav 6 eller 7,karakterisert vedat det inneholder et geler ingsmiddel.
9. Munnpleiemiddel ifølge krav 8,karakterisert vedat geleringsmidlet omfatter carboxymethylcellulose eller hydroxypropylmethylcellulose.
10. Munnpleiemiddel ifølge krav 1-9,karakterisert vedat det inneholder et fuktemiddel.
11. Munnpleiemiddel ifølge krav 10,karakterisert vedat fuktemidlet omfatter glycerol eller polyethylenglycol.