NO790452L - Fremgangsmaate til dehydratisering av organisk vev - Google Patents

Fremgangsmaate til dehydratisering av organisk vev

Info

Publication number
NO790452L
NO790452L NO790452A NO790452A NO790452L NO 790452 L NO790452 L NO 790452L NO 790452 A NO790452 A NO 790452A NO 790452 A NO790452 A NO 790452A NO 790452 L NO790452 L NO 790452L
Authority
NO
Norway
Prior art keywords
minutes
acid
solution
tissue
temperature
Prior art date
Application number
NO790452A
Other languages
English (en)
Inventor
Benjamin Hedley Baigent
Original Assignee
Bush Boake Allen Ltd
Priority date (The priority date is an assumption and is not a legal conclusion. Google has not performed a legal analysis and makes no representation as to the accuracy of the date listed.)
Filing date
Publication date
Application filed by Bush Boake Allen Ltd filed Critical Bush Boake Allen Ltd
Publication of NO790452L publication Critical patent/NO790452L/no

Links

Classifications

    • AHUMAN NECESSITIES
    • A23FOODS OR FOODSTUFFS; TREATMENT THEREOF, NOT COVERED BY OTHER CLASSES
    • A23BPRESERVING, e.g. BY CANNING, MEAT, FISH, EGGS, FRUIT, VEGETABLES, EDIBLE SEEDS; CHEMICAL RIPENING OF FRUIT OR VEGETABLES; THE PRESERVED, RIPENED, OR CANNED PRODUCTS
    • A23B4/00General methods for preserving meat, sausages, fish or fish products
    • A23B4/03Drying; Subsequent reconstitution
    • A23B4/033Drying; Subsequent reconstitution with addition of chemicals
    • AHUMAN NECESSITIES
    • A23FOODS OR FOODSTUFFS; TREATMENT THEREOF, NOT COVERED BY OTHER CLASSES
    • A23BPRESERVING, e.g. BY CANNING, MEAT, FISH, EGGS, FRUIT, VEGETABLES, EDIBLE SEEDS; CHEMICAL RIPENING OF FRUIT OR VEGETABLES; THE PRESERVED, RIPENED, OR CANNED PRODUCTS
    • A23B7/00Preservation or chemical ripening of fruit or vegetables
    • A23B7/02Dehydrating; Subsequent reconstitution
    • A23B7/022Dehydrating; Subsequent reconstitution with addition of chemicals before or during drying, e.g. semi-moist products
    • AHUMAN NECESSITIES
    • A23FOODS OR FOODSTUFFS; TREATMENT THEREOF, NOT COVERED BY OTHER CLASSES
    • A23BPRESERVING, e.g. BY CANNING, MEAT, FISH, EGGS, FRUIT, VEGETABLES, EDIBLE SEEDS; CHEMICAL RIPENING OF FRUIT OR VEGETABLES; THE PRESERVED, RIPENED, OR CANNED PRODUCTS
    • A23B7/00Preservation or chemical ripening of fruit or vegetables
    • A23B7/02Dehydrating; Subsequent reconstitution
    • A23B7/03Drying raw potatoes
    • AHUMAN NECESSITIES
    • A23FOODS OR FOODSTUFFS; TREATMENT THEREOF, NOT COVERED BY OTHER CLASSES
    • A23BPRESERVING, e.g. BY CANNING, MEAT, FISH, EGGS, FRUIT, VEGETABLES, EDIBLE SEEDS; CHEMICAL RIPENING OF FRUIT OR VEGETABLES; THE PRESERVED, RIPENED, OR CANNED PRODUCTS
    • A23B7/00Preservation or chemical ripening of fruit or vegetables
    • A23B7/06Blanching

Landscapes

  • Life Sciences & Earth Sciences (AREA)
  • Chemical & Material Sciences (AREA)
  • Engineering & Computer Science (AREA)
  • Polymers & Plastics (AREA)
  • General Chemical & Material Sciences (AREA)
  • Wood Science & Technology (AREA)
  • Zoology (AREA)
  • Food Science & Technology (AREA)
  • Chemical Kinetics & Catalysis (AREA)
  • Storage Of Fruits Or Vegetables (AREA)
  • Preparation Of Fruits And Vegetables (AREA)
  • Meat, Egg Or Seafood Products (AREA)
  • Treatment Of Fiber Materials (AREA)
  • Solid-Sorbent Or Filter-Aiding Compositions (AREA)
  • Treatment Of Liquids With Adsorbents In General (AREA)
  • Coloring Foods And Improving Nutritive Qualities (AREA)

Description

Foreliggende oppfinnelse angår dehydrering
av organisk vev, og da spesielt matvarer så som kjott og fjærkre, fisk og mere spesielt frukt og gronnsaker.
Det er velkjent at man i konserveringsindustrien
kan dehydrere kjott, fjærkre, fisk, frukt eller gronnsaker ved forskjellige kombinasjoner av varme/eller redusert trykk.
Ved hjelp av slike.fremgangsmåter blir vannet i begynnelsen
fjernet med en i alt vesentlig konstant hastighet, inntil ca. 15 til 20% av det opprinnelige vannet er igjen, hvoretter fordampningen av vannet avtar meget skarpt på grunn av at cellestrukturen i vevet faller sammen. En videre fjerning av
vannet kjever derfor betydelig storre forbruk av tid og energi og/eller vakuum i torkeren enn i de forste trinn av torkingen. Videre har det vist' seg at krympingen i vevet er meget vanskelig'
å reversere. Etterat et visst kritisk punkt er nådd vil re-konstitueringen av det dehydrerte vev være meget vanskelig og krever langvarig blotlegning, og i mange tilfelle vil den opprinnelige strukturen ikke kunne gjenskapes. Man har nu oppdaget en fremgangsmåte ved hjelp av hvilken torknings-hastigheten av organisk vev kan bedres i vesentlig grad, og hvorved man kan fremstille et.produkt som lettere lar seg hydrere og som gir et meget godt rekonstituert produkt.
Foreliggende oppfinnelse tilveiebringer en fremgangsmåte for dehydrering av organisk vev som inbefatter at man impregnerer vevet med en vandig opplosning av. karbon-
dioksyd eller en forloperforbindelse for dette, hvorved nevnte opplosning d.iffuderer inn i vevet, hvorved man dehydrerer dette ved å påsette varme og/eller redusert trykk tilstrekkelig til å frigjore gassformet karbondioksyd fra nevnte opplosning inne i vevet, hvorved man hemmer eller hindrer en krymping av vevet.
I forbindelse med matvarer, må nevnte forloper forbindelse selvsagt være tillatt brukt i matvarer. Oppfinnelsen er spesielt godt egnet for konservering av frukt og gronnsaker, spesielt er den 'hensiktsmessig ved fremstilling av hurtig-tilberedende matvarer og snacks av alle typer. For eksempel
kan poterer, pastinakk, gulrotter, lok og andre rotgrSnnsaker,
erter, kål, blomkål, forskjellige typer salater og andre gronne gronnsaker, epler, pærer, gresskar, aprikoser, fersken og
andre frukter og lignende dehydreres ved hjelp av foreliggende fremgangsmåte. Oppfinnelsen kan også anvendes på kjott, fjærkre, fisk, spiselig sopp og annet cellulært vev som det måtte være onskelig å konservere.
Vevet bearbeides på normal måte ved vasking, skrelling, eventuell fjerning av ytre lag, uttak av kjerner ellerStener, oppskjæring av en eller annen type og/eller rensing når dette er passende. Det ferdig bearbeidede vevet kontaktes så med den impregnerende oppløsningen. Sistnevnte kan inbefatte karbondioksyd under trykk (f.eks. en opplosning inneholdende minst 1,5 volumer, fortrinnsvis 2,5 til' 3 volumer COg) eller en blanding av et opploselig karbonat og en syre eller et syresalt som er i stand til å frigjøre karbondioksyd fra opp-løsningen. For eksempel kan oppløsningen inneholde natrium og/eller kaliumkarbonat, sammen med en syre, fortrinnsvis en svak syre eller en polybasisk syre, så som sitronsyre, tartarsyre, eddiksyre, ascorbinsyre, fosforsyre, maleinsyre, melkesyre, adipinsyre, ravsyre, fumarsyre eller glukonsyre eller deres syresalter eller laktoner. Alternativt kan ammoniumkarbonat brukes som karbondioksydfremstillende forbindelse. Valget av en slik karbondioksydfremstillende forbindelse vil være avhengig av om den er tillatt brukt under de herskende bestemmelser for tilsetningsstoffer i matvarer, foruten at stoffet selvsagt må
være effektivt med hensyn til kårbondioksydutvikling i vevet, og den må dessuten ikke sette smak eller lukt på det vev som behandles.
•Det kan være hensiktsmessig å kombinere karboneringen med eventuelle bakteriostatiske behandlinger som utfores på vevet for dehydreringen. Vanligvis blir frukt og gronnsaker behandlet med svoveldioksyd eller en sulfitopplosning (f.eks. natriummetabisulfitt) for tørking, og det er foretrukket at slike
bakteriostatiske midler er tilstede i den karbondioksydutviklende opplosning.
Konsentrasjonen,av den karbonerende oppløsningen kan variere innen vide grenser, forutsatt at den er tilstrekkelig hoy til å gi passende karbonering i vevet. Typisk vil opp-løsningen inneholde mellom 0,1 og 2 vektprosent karbonat, fortrinnsvis 0,25 til 1,5%>og omtrent ekvivalent konsentrasjon av den brukte syren.
Vevet kan nedsenkes i den impregnerende opp-lSsningen i tilstrekkelig tid til at COr, eller dets forloper difunderer inn i vevet. Man antar at diffusjonen primært skjer gjennom åpninger og kanaler og intercellulære rom, og eventuelt mulig også inn i cellene ved revers osmose. Den tid som er nodvendig vil være fra 5 til 60 minutter, f.eks. fra 10 til 60 minutter. Etter impregneringen kan vevet torkes ved påsetning av umettet varm luft og/eller vakuum. Torkebetingelsene må være slik at det fremmer en utvikling av COg i vevet i det minste i begynnelsen. Vanligvis vil dette kreve relativt hoy lufttemperatur, dvs. mellom 100 og 150°C, fortrinnsvis 110 til 145°C• Denne relativt hoye lufttemperatur må opprettholdes, i minst tilstrekkelig tid til at man får en delvis lukking av
det tynne ytre lag på produktet (hylsterherdning), etterfulgt av en utvikling av gassformet CO^inne i vevet, dvs. fra 10
til 60 minutter, fortrinnsvis fra 15 til 45 minutter, og temperaturen kan deretter senkes til f.eks. 80 til 110°C, fortrinnsvis 85 til 100°C. Torkningen vil normalt fortsette inntil minst 80%, fortrinnsvis 30%, f.eks. fra 94 til 96 vektsprosent av fuktigheten er fjernet. Når man anvender redusert
trykk kan de ovenfor nevnte temperaturområder reduseres til-svarende.
Videre tilveiebringer oppfinnelsen en vandig opplosning som kan brukes ved behandling av matvarer som inbefatter en vandig opplosning inneholdende (l) fra 0,1 til 5 vektsprosent av et 'alkalimetallkarbonat, (II) fra 0,1 til 5% av en syre valgt fra gruppen bestående av sitronsyre, tartarsyre, ascorbinsyre, ravsyre, adipinsyre, fumarsyre, fosforsyre, maleinsyre, melkesyre og glukonsyre og syresalter og laktoner av disse, og (III) fra 0,1 til 5 vektsprosent av et alkali-metallsulfitt eller metabisulfitt.
Oppløselig stivelse kan tilsettes oppløsninger som brukes i foreliggende fremgangsmåte, for derved å få et bedre bibehold av farve og smaksstoffer. Foreliggende oppfinnelse tilveiebringer folgelig også (l) en mettet opplosning av karbonert vann, (II) en syre/bakteriostatisk opplosning inneholdende fra 0,1 til 1,0 vektsprosent av et alkalimetall-sulfitt eller metabisulfitt, (III) fra 1,0 til 5>0 vektsprosent opploselig stivelse.
De folgende eksempler.justerer oppfinnelsen.
Eksempel 1
Eple
Som i vanlig praksis ble eplet forst undersokt og "deretter skrellet og kjernen tatt ut, og deretter skåret opp. Såkalt blanchering ble utfort i vann ( nesten kokende) fra
3-5 minutter, hvoretter eplet ble nedsenket i en kold . opplosning bestående av
1,0% natriumbikarbonat
1, Ofo tartarsyre
0,5% natriummetabisulfitt
i 15 minutter.
Etter avrenning av oppløsningen ble det preparerte eplet overfort til en torker og holdt på mellom 120 og 135°C i 20 minutter, hvoretter temperaturen ble redusert til 80°C.
Denne temperaturen ble opprettholdt inntil eplet hadde en residual fuktighet som ikke oversteg 5%«
Rekonstituering
En del av det bearbeidede eplet og ca. 10 vektdeler vann ble kokt og hodt på svak kokning fra 1-2 minutter, hvoretter eplet var mykt og egnet for spising.
Eksempel 2
Potet
Fremgangsmåten var som i. eksempel 1, (uten kjerneuttak). Poteten ble blanchert i damp fra 4-6 minutter, og deretter ble stykkene nedsenket i 15 minutter i en kold opplosning bestående av
0,5% natriumbikarbonat
0,5% tartarsyre
0,5% natriummetabisulfit..
Etterat den nevnte opplosning var rent av, ble stykkene plasert i en torkeovn ved 110 - 135°C fra 20 - 30 minutter. Temperaturen ble så redusert til 80 til 90°C i lopet av 10 minutter og denne temperatur ble opprettholdt i ytterligere 2 timer,
hvorved man fikk en residual fuktighet på ca. 5%*
Rekonstituering
En del av den bearbeidede potet og ca. 6 vektdeler vann ble kokt og holdt på svak koking fra 1-2 minutter, hvoretter produktet var mykt og egnet for spising.
Eksempel 3 Gulrot.
Fremgangsmåten var som i eksempel 2.. Blanchering ble utfort i damp fra 4 til 6 minutter fulgt av en nedsenkning i 15 minutter i en kold opplosning bestående av :
0,5% natriumbikarbonat
0,5% tartarsyre 0,5% natriummetabisulfitt.
Etter- avrenning av opplosningen ble den behandlede gulrot puttet inn i en torker ved 120 - 140°C i 20 - 25 minutter, hvoretter temperaturen ble redusert til 80 til 90°C i lopet av 10 minutter. Nevnte temperatur ble holdt i 45 til 60 minutter inntil, fuktigheten i gulroten var ca. 5%-
Rekonstituering
En del av gulroten og ca. 10' vektdelser vann ble oppvarmet til koking og holdt på svakt koking fra 1-2 minutter, hvoretter produktet var mykt og godt egnet for konsum.
Eksempel 4 (l)
Erter ( Frosne)
Frosne erter som var underkastet samme fremgangsmåte som beskrevet i eksempel 1 (uten skrelling, kjerneuttak, og oppskjæring) ble blanchert.i damp i tilstrekkelig lang tid til at de tinte og temperaturen steg til 85 - S0°C. De ble så senket ned i 1.5 minutter i en kold opplosning bestående av: 0,5% natriumbikarbonat
0,5% tartarsyre
0,5% natriummetabisulfitt
Etterat opplosningen var rent av ble de bearbeidede ertene plasert i en torkeovn ved 100 til 110°C i 20 til 30 minutter. Temperaturen ble så redusert til 80°C i lopet at
5-10 minutter og denne temperaturen ble holdt i 1 time, hvorved, den residuale fuktigheten var redusert til maksimalt 5%.
Rekonstituering
Ertene ble kokt ved å bruke 1 del erter til ca. 10 vektdeler vann, og holdt på svak koking fra 3 til 5
minutter.
Eksempel. 5
Erter ( ferske)
Etter uttak av belgene ble ertene bearbeidet'som beskrevet i eksempel 2 (uten skrelling eller oppskjæring i skiver). Ertene ble blanchert i damp fra 8-10 minutter og deretter nedsenket i 15 minutter i en kold opplosning bestående av : 0,5% natriumbikarbonat 0,5% tartarsyre
0,5% natriummetabisulfitt Etterat opplosningen var rnt av ble ertene plasert i en torkeovn ved 100 til 110°C fra 20 - 30 minutter. Temperaturen ble så redusert til 80°C og holdt på denne verdi inntil produktet hadde en gjenværende fuktighet på ca. 5%.
(ca. 60 - 75 minutter). De torkede ertene ble oppblott i koldt vann i 4 timer, deretter oppvarmet til koking og småkokt fra 1-2 minutter.
Eksempel 6
Eple
Fremgangsmåte som i eksempel 1, Blanchering ble utfort i nesten kokende vann fra 3 - 5 minutter, fulgt av en nedsenkning i en kold opplosning bestående av:
1,0% natriumbikarbonat,
1,0% kaliumhydrogentartrat
0,5% natriummetabisulfitt
i 15 minutter.
Etter torkning ble det preparerte eplet overfort til en torker og holdt på 118 til 135°C i 20 minutter, hvoretter temperaturen ble redusert til 80°C. Denne temperatur ble opprettholdt inntil residual fuktighet i eplet ikke oversteg 5%«
Rekonstituering
En del av det bearbeidede eplet og ca. 10 vektsdeler vann ble oppvarmet til koking og holdt på svak koking fra 1-2 minutter, hvoretter eplet var mykt og godt egnet for konsum.
Eksempel 7 Potet
Fremgangsmåte som i eksempel 2. Blanchering ble utfort i damp fra 4-6 minutter, hvoretter potetstykkene ble senket ned i 15 minutter i en kold opplosning bestående av:
0,5% natriumbikarbonat
0,5% kaliumhydrogen tartrat
0,5% natriummetabisulfitt
Etterat opplosningen var avrent ble stykkene plasert i en torkeovn ved 115 til 135°C i lopet av 10 minutter og denne temperatur ble opprettholdt i ytterligere 2 timer, hvorved fuktighetsinnholdet i potetene var ca. 5%« Rekonstituering
En del potet og ca. 6 vektsdeler vann ble oppvarmet til koking og holdt på småkok i 1 - 2 minutter, hvoretter produktet var ganske mykt og godt egnet for konsum.
Eksempel 8 Gulrot
Fremgangsmåte som i eksempel 3. Blanchering
ble utfort i damp fra 4-6 minutter fulgt av en nedsenkning i 15 minutter i en kold opplosning bestående av:
0,5% natriumbikarbonat
0,5% kaliumhydrogentartrat
0,5% natriummetabisulfitt
Etter avrenning av opplosningen ble den behandlede gulrot puttet i en torker ved 130 til.l40°C fra 20 - 25 minutter, hvoretter temperaturen ble redusert til 80 - 90°C i ca. 10 minutter. Denne temperaturen ble holdt i 45 - 60 minutter, inntil de gjenværende fuktighetsinnhold i gulroten var ca. 5%«
Rekonstituering
En del bearbeidet gulrot og ca. 10 vektsdeler vann ble oppvarmet til koking og holdt på småkok fra 1-2 minutter, hvoretter produktet var mykt og godt egnet for konsum.
Eksempel 9
Erter ( frosne)
Frosne erter ble behandlet som beskrevet i eksempel 4 og ble blanchert i damp i tilstrekkelig lang tid til at de tinet og hevet temperaturen til 90 - 95°C De ble
så nedsenket i 15 minutter i en kold opplosning av:
.0,5% natriumbikarbonat
0,5% kaliumhydrogentartrat
0,5% natriummetabisulfitt.
Etterat den behandlende opplosningen var avrent, ble ertene plasert i en torkeovn ved 100 110°C fra 20 - 30 minutter. Temperaturen ble så redusert til 80°c
i lopet av 5 - 10 minutter og holdt på denne temperatur i 1 time, hvorved fuktighetsinnholdet var redusert til maksimalt 5%«
Rekonsituering
Ertene ble plasert i kokende vann og oppblott i minst 30 minutter, og deretter igjen oppvarmet til koking og holdt på småkok ifra 1-2 minutter.
Eksempel 10
Erter ( ferske)
Etter uttak av belgene ble ertene behandlet som beskrevet i eksempel 5- Blanchering ble utfort i damp fra 8 - 10 minutter og deretter ble ertene nedsenket i 15 minutter i en kold opplosning bestående av: 0,5% natriumbikarbonat 0,5% kaliumhydrogentartrat
0,5% natriummetabisulfitt.
Etter avrenning av opplosningen ble ertene plasert i en torkeovn ved 100 - 110°C fra 20 - 30 minutter. Temperaturen . ble så rédusert til 80°C og holdt på denne verdi inntil produktet hadde et gjenværende fuktighetsinnhold på ca. 5%« { ca. 60-75 minutter).
Rekonstituering
Ertene ble oppblott i koldt vann i ca. 4 timer, bragt til koking og småkokt fra 1-2 minutter.
Eksempel 11 Potet.
Fremgangsmåte var som i eksempel 2. Poteten ble blanchert i damp fra 4 -6 minutter, og så vasket fri for stivelse i varmt vann, hvoretter stykkene ble nedsenket i 30 minutter i en varm opplosning bestående av:
0,5% natriumbikarbonat
deretter nedsenket i 30 minutter i en kold opplosning bestående av: 0,5% tartarsyre
0,5% natriummetabisulfitt;
Etter avrenning av den behandlende opplosning ble stykkene plasert i en torkeovn med sirkulerende luft ved en temperatur på 110 - 135°C fra 15 - 3° minutter. Temperaturen ble så redusert til 80 - 90°C i lopet av 10 - 15 minutter og holdt innenfor nevnte temperaturområde i 1 1/2 - 2 timer, hvorved man fikk et fuktighetsinnhold på ca. 5%«
Rekonstituering
En del potet og ca.. 6 vektsdeler vann, ble oppvarmet til koking og småkokt fra 1-2 minutter, hvoretter poteten var myk og godt egnet for konsum.
Eksempel 12
Potet Fremgangsmåte var som i eksempel 2. Poteten ble blanchert ifra 4-6 minutter, og så vasket fri for stivelse med varmt vann, hvoretter.stykkene i 30 minutter ble nedsenket i en varm 1,0% glukono delta lakton-opplosning, fulgt av 30 minutters nedsenkning i en kold opplosning av:
0,5% natriumbikarbonat
0,5 P natriummetabisulfitt.
Etter avrenning av den behandlede opplosning ble stykkene plasert i en torkeovn med sirkulerende luft ved en
temperatur mellom 110 - 135°C fra 15 - 30 minutter. Temperaturen ble så redusert til 80 - 9o°C i lopet av 10 - 15 minutter og holdt innenfor nevnte temperatur- , område i 1 l/2 - 2 timer, hvorved man fikk et gjenværende fuktighetsinnhold på ca. 5%-
Rekonstituering
En del potet og ca. 6 vektsdeler vann ble oppvarmet til koking og småkokt fra 1 - 2 minutter, hvoretter produktet var mykt og godt egnet for spising.
Eksempel 13
Potet
Fremgangsmåten var som i eksempel 2. Poteten
ble blanchert i -damp fra. 4-6 minutter og så vasket fri for stivelse med varmt vann, hvoretter stykkene ble nedsenket ifra
30 - 60 minutter i kold, mettet, karbonert vann, fulgt av en
nedsenkning ifra 10 - 15 minutter i en kold 0,5% natriummetabisulfit-opplosning. Etter avrenning av opplosningen. ble stykkene plasert.
i., en torkeovn med sirkulerende luft ved en temp.eratur mellom 110. - 135° fra 15 - 30 minutter. Temperaturen ble så redusert til' 80 - 90°C i lopet av 10 - 15 minutter og holdt på denne temperatur i I5- 2 timer, hvorved man fikk et gjenværende fuktighetsinnhold på ca. 5%-
Rekonstituering 1 del potet og ca. 6 vektsdeler vann, ble oppvarmet til koking og småkokt fra 1-2 minutter, hvoretter produktet var mykt og egnet for spising.
Eksempel 14
Gulrot
Fremgangsmåten var som i eksempel 3« Blanchering.
ble utfort i damp fra 4-6 minutter, fulgt av en nedsenkning fra 30 - 60 minutter i en kold opplosningav :
0,5% tartarsyre
0,5% natriummetabisulfitt.
Dette ble fulgt av en nedsenkning fra 30 - 60
minutter i en varm opplosning av:
0,5% natriumbikarbonat
2,5% sukker.
Gulroten ble så sproytet med en 2,0% opploselig stivelsesopp.losning, opplosningen fikk lov til å renne av, hvoretter gulroten ble plasert i en torkeovn med en temperatur på 120 - 140°C fra 15 - 30 minutter, hvoretter temperaturen ble.senket til 80.- 90°C i lopet av 10 minutter. Temperaturen ble så
holdt på nevnte verdi i 45 - 60 minutter inntil den gjenværende fuktighet i gulroten var 5%«
Rekonstituering
En del bearbeidet gulrot' og ca. 10 vektdelser bann ble oppvarmet til koking og småkokt fra 1 - 2 minutter, hvoretter produktet var mykt og godt egnet for spising.
Eksempel 15
Gulrot
Fremgangsmåte var som i eksempel 3. Blanchering ble utfort i damp fra 4-6 minutter fulgt av en nedsenkning fra 30. - 60 minutter i en kold opplosning av:
1,0% glukono deltalakton
0,5% natriummetabisulfitt
Dette ble fulgt av en nedsenkning fra 30 - 60
minutter i en varm opplosning av:
0,5% natriumbikarbonat
2,5% sukker.
Gulroten ble så vasket i en 2,0%s opplosning av . opploselig stivelse, opplosningen fikk lov til å renne av., hvoretter produktet ble plasert i en torkeovn ved en temperatur mellom 120 - 140°C fra 15 - 30 minutter, hvoretter temperaturen ble redusert til 80 - 90°C i lopet av 10 minutter. Temperaturen,
ble så opprettholdt innenfor nevnte område i 45 - 60 minutter inntil fuktighetsinnholdet i gulroten var 5%« Rekonstituering
En del bearbeidet gulrot og ca. 10 vektdeler vann ble oppvarmet til koking og småkokt fra 1 - 2 minutter, hvoretter gulroten var myk og godt egnet for spising.
Eksempel 16
Gulrot
Samme fremgangsmåte ble brukt som beskrevet i eksempel 3- Blanchering ble utfort i damp fra 4-6 minutter, fulgt av en nedsenkning i koldt, mettet karbonert vann fra 30 - 60 minutter. Gulroten ble så sprdytet med.en 0,5% natrium-metabisulf ittopplosning, fulgt av en vasking med 2,0% opploselig stivelsesopplosning. Denne opplosningen fikk lov til å renne av gulroten, hvoretter denne ble plasert i en lufttorkeovn ved 120 - 140°C fra 15 - 30 minutter, hvoretter temperaturen ble redusert til 80 - 90°C i lopet av 10 minutter. Sistnevnte
temperatur ble opprettholdt i 45 - 60 minutter inntil den gjenværende fuktighet i gulroten var 5%«
. Rekonstituering
.En del bearbeidet gulrot og ca..10 vektdeler vann ble .oppvarmet til koking og småkokt i ca. 1-2 minutter, hvoretter produktet var mykt og godt egnet for spising.
Eksempel 17 Pastinakk
Fremgangsmåten var som i eksempel 2. Blanchering ble utfort i damp fra 4-6 minutter, fulgt av en nedsenkning i en kold opplosning av :
0,5% tartarsyre
0,5% natriummetabisulfitt
fra 30 - 60 minutter. Dette ble så fulgt av en nedsenkning fra 30 - 60 minutter enten i en varm eller kold opplosning av: 0,5% natriumbikarbonat 0,5% opploselig stivelse 2,5% sukker.
Pastinakken ble henlagt for avrenning og så torket i en luftovn ved 120 - 140°C fra 15 - 30 minutter,
hvoretter temperaturen ble redusert til 80 - 90°C i lopet av
ca. 10 minutter. Denne temperatur ble holdt i 45 - 60 minutter inntil fuktighetsinnholdet i gronnsaken var 5%«
Rekonstituering.
En del bearbeidet pastinakk og ca. 7 vektsdeler vann ble oppvarmet til koking og småkokt i 1 - 2 minutter hvoretter produktet var mykt og godt egnet for spising.
Eksempel 18
Pastinakk
Fremgangsmåten var som beskrevet i eksempel 2..
Blanchering ble utfort i damp fra 4 - ^m-inut^ter, fulgt av en nedsenkning fra 15 - 60 minutter i koia, mettet^karbonert vann. Dette bie fulgt av en nedsenkning i en opplosning av 0,5% natriummetabisulfitt i 15 minutter. lEtter avrenning ble produktet plasert i en luftovn ved 125 - 145°Q/ fra 10 - 15 minutter,, hvoretter temperaturen ble redusert/til 80 - 90°C i lopet av 10 minutter. Temperaturen ble holdt i nevnte område i ytterligere 60 - 90 minutter inntil fuktighetsinnholdet i produktet var 5%.
Rekonstituering
En del bearbeidet pastinakk og 7 vektsdeler vann ble oppvarmet til koking og småkokt fra 1 - 2 minutter, hvoretter produktet var mykt og godt egnet for spising.
Eksempel 19 Biff
Benfri biff. ble skåret i stykker og ble lett frosset ved temperaturer fra 0° til -2°C og så skåret i små stykker. Deretter ble kjottet. trykk-kokt ved et trykk på ca. 11 kg "pr- cm2, fra 10 - 15 minutter. Kjottet ble så, mens:;det ' var varmt nedsenket i en kold, mettet karbonert vannopplosning fra 30 - 120 minutter. Etter avrenning ble kjottet plasert i en luftovn ved temperaturer fra 75 - 100°C ifra 60 - 120 minutter inntil fuktighetsinnholdet var ca. 5%.
Rekonstituering
En del torket biff og ca. 5 vektsdeler vann ble oppvarmet til kokning og småkokt fra 2-3 minutter, hvoretter produktet var mykt og godt egnet for spising.

Claims (5)

1. Fremgangsmåte for dehydrering av organisk vev. hvor dette utsettes for varme og/eller redusert trykk, karakterisert ved at vevet for dehydrering kontaktes en vandig opplosning av karbondioksyd eller en forloperforbindelse for karbondioksyd, hvorved nevnte opplosning difunderer inn i vevet og hvor den anvendte varmen og/eller det reduserte trykk er tilstrekkelig til at det frigjores gassformet karbondioksyd fra opplosningen inne i. vevet, hvorved man hindrer at dette krymper.
2. Fremgangsmåte ifolge krav 1, karakt er i-; sert ved at opplosningen inneholder fra 2,5-3 volumer karbondioksyd.
3. Fremgangsmåte ifolge krav 1, karakterisert ved at vevet kontaktes en vandig natrium og/eller kaliumkarbonatopplosning, og med en vandig syre så som sitronsyre, tartarsyre, eddiksyre, ascorbinsyre, fosforsyre, maleinsyre, melkesyre, adipinsyre, ravsyre, fumarsyre og glukonsyre.
4- Fremgangsmåte ifolge ethvert av de.foregående krav , karakterisert ved at vevet dessuten impregneres med et bakteriostatisk middel så som natrium-metabisulf itt .
5. Fremgangsmåte ifolge ethvert av de foregående krav, karakterisert ved at vevet dessuten impregneres med opploselig stivelse.
NO790452A 1978-02-13 1979-02-12 Fremgangsmaate til dehydratisering av organisk vev NO790452L (no)

Applications Claiming Priority (1)

Application Number Priority Date Filing Date Title
GB558278 1978-02-13

Publications (1)

Publication Number Publication Date
NO790452L true NO790452L (no) 1979-08-14

Family

ID=9798825

Family Applications (1)

Application Number Title Priority Date Filing Date
NO790452A NO790452L (no) 1978-02-13 1979-02-12 Fremgangsmaate til dehydratisering av organisk vev

Country Status (19)

Country Link
AR (1) AR218522A1 (no)
AU (1) AU529498B2 (no)
BE (1) BE874095A (no)
BG (1) BG30321A3 (no)
BR (1) BR7900877A (no)
DE (1) DE2905327A1 (no)
DK (1) DK57979A (no)
ES (1) ES477682A1 (no)
FI (1) FI790463A (no)
FR (1) FR2424707A1 (no)
HU (1) HU180802B (no)
IT (1) IT7967306A0 (no)
NL (1) NL7901076A (no)
NO (1) NO790452L (no)
NZ (1) NZ189641A (no)
PL (1) PL116449B1 (no)
SE (1) SE7901214L (no)
YU (1) YU32479A (no)
ZA (1) ZA79611B (no)

Families Citing this family (5)

* Cited by examiner, † Cited by third party
Publication number Priority date Publication date Assignee Title
GB8531031D0 (en) * 1985-12-17 1986-01-29 Unilever Plc Processing animal flesh
FR2696077B1 (fr) * 1992-09-25 1994-11-25 France Sud Cce Ext Prod Gongel Procédé de prévention du développement de la mélanose chez les crustacés.
AUPM677594A0 (en) * 1994-07-12 1994-08-04 Daratech Pty Ltd Preservation of exposed underground plant structures
DE4427756A1 (de) * 1994-08-05 1996-02-08 Aslan Arzneimittel Gmbh Mittel zur Stärkung des menschlichen, insbesondere des männlichen Organismus
FR2744880B1 (fr) * 1996-02-20 1999-09-17 Robuchon Joel Procede de preparation de carottes rapees et carottes rapees a l'oignon rouge obtenues selon ce procede

Family Cites Families (9)

* Cited by examiner, † Cited by third party
Publication number Priority date Publication date Assignee Title
US1448512A (en) * 1918-09-27 1923-03-13 Benjamin George Hillard Method of dehydrating vegetable, animal, and other materials
GB480871A (en) * 1936-09-07 1938-03-02 Lorraine De Legumes Secs Decor Process for the production and treatment of dried and edible vegetable products such as dried peas, beans, lentils and the like
US2123134A (en) * 1937-01-06 1938-07-05 Sardik Inc Process of treating food materials
US2341152A (en) * 1941-03-19 1944-02-08 Moskovits Balint Process for the manufacture of dry vegetable products
DE836734C (de) * 1948-10-02 1952-04-17 Dr Richard Von Der Heide Verfahren zum Trocknen von Naehrmitteln aus Kartoffeln, Gemuese oder Obst
GB1004522A (en) * 1962-11-19 1965-09-15 Unilever Ltd Dehydration of vegetables
GB1045958A (en) * 1965-07-27 1966-10-19 Swift & Co Improvements in or relating to meat
GB1164445A (en) * 1965-09-24 1969-09-17 Robert Alexander Spencer Templ Improvements in or relating to Dehydration of Peas
US3833747A (en) * 1970-08-21 1974-09-03 J Cording Process for reducing the hygroscopicity of dehydrated fruits

Also Published As

Publication number Publication date
IT7967306A0 (it) 1979-02-13
NL7901076A (nl) 1979-08-15
AU529498B2 (en) 1983-06-09
FR2424707A1 (fr) 1979-11-30
BG30321A3 (en) 1981-05-15
ES477682A1 (es) 1980-10-01
AU4418879A (en) 1979-08-23
BE874095A (fr) 1979-08-13
YU32479A (en) 1982-10-31
FI790463A (fi) 1979-08-14
PL116449B1 (en) 1981-06-30
DK57979A (da) 1979-08-14
DE2905327A1 (de) 1979-08-16
NZ189641A (en) 1980-08-26
AR218522A1 (es) 1980-06-13
HU180802B (en) 1983-04-29
PL213399A1 (pl) 1979-12-17
SE7901214L (sv) 1979-08-14
BR7900877A (pt) 1983-02-16
ZA79611B (en) 1980-02-27

Similar Documents

Publication Publication Date Title
US6004590A (en) Process for producing dehydrated vegetables
US4084008A (en) Instantized potato products and method of making same
US3219461A (en) Process for partially dehydrating, impregnating and freezing food products
US3365309A (en) Process for preparing dehydrated fruits
JPH0284129A (ja) 果物および野菜の乾燥食品
US4557937A (en) Method for blanching mushrooms and other vegetables
US3962355A (en) Method of producing dehydrated fried snack food from apples
US6358555B1 (en) Process for producing frozen avocados
US2474650A (en) Treatment of vegetable tissue
FI80369C (fi) Dehydrofrysning av skalade aeppelbitar.
JPS59187750A (ja) 乾燥食品の製造方法
CA2442305C (en) Frozen potato product and production method therefor
NO790452L (no) Fremgangsmaate til dehydratisering av organisk vev
EP0736261B1 (en) Dual-stage process for manufacturing potato chips
CN108514091A (zh) 一种vf果蔬脆片的制备方法
US2718470A (en) Process for food preservation
JPS59187759A (ja) 乾燥食品製造の前処理方法
KR102527247B1 (ko) 상온 유통 가능한 한입 크기의 탈피 군고구마 제조 방법
JPS59156255A (ja) 乾燥食品製造の前処理方法
JP2518674B2 (ja) 糖液含浸果実の製造方法
KR102149122B1 (ko) 생딸기 말랭이 제조방법
KR101537634B1 (ko) 즉석조리용 건나물 제조방법
US2678277A (en) Method of preserving fruit
JPS61265046A (ja) 果実、野菜のスナツクの製造法
CN104509812A (zh) 一种土豆米的制备方法