NO782622L - Testarrangement. - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår et koblingsarrangement for å

foreta kontinuitetstester på elektriske forbindelser, og særlig for å foreta slike tester på forbindelser med to-tråds analoge linjer koblet til et tidsdelt multipleks (TDM) switching-nettverk over en hybridkrets 1 telekoraraunikasjonssysterner.

Når en forbindelse, er etablert i et moderne switching-system med analoge switching-nettverk, blir de etablerte veier gjennom switching-nettverket testet/se f.eks. tysk DAS nr. 1.202.348. Z digitale switching-systemer, f.eks. i transittsentraler, utføres en slik konti-nuitetstest med digitale testsignaler.

Det er også kjent å foreta en suksessiv utvelgelse av transistor-portene til testabonnenter i hver undergruppe ved hjelp av permanent programmerte prosedyrer,. Testforbindelser blir således etablert over alle multiplekse kanaler og linjer, og bryterne som Inngår i switoning-nettverket kontrolleres for kortslutninger og åpne kretser. Se f.eks. tidsskriftet NTZ, 1969 side 473/474.

Formålet med foreliggende oppfinnelse er å tilveiebringe et koblingsarrangement for å foreta kontinuitetstester på forbindelser med to-tråds analoge linjer koblet til et tidsdelt multipleks switching-nettverk over en hybridkrets 1 telekommunikasjonssystemer, og uten at det er behov for spesielle testabonnenter.

Dette oppnås ved å utforme koblingsarrangementet 1 overensstemmelse med de nedenfor fremsatte patentkrav. Ved et koblingsarrangement i henhold til foreliggende oppfinnelse, oppnår man den fordel at testen gjøres før etableringen av hver forbindelse for å sikre at det ikke foreligger feil i denne forbindelse. Likeledes oppnås, ved en spesiell utførelse av foreliggende oppfinnelse, den ytterligere fordel at man forsikrer seg om at den testede linje er identifisert, således kan det ikke foretas noen uønsket testing av andre linjer.

For å gi en klarere forståelse av foreliggende oppfinnelse, vises til nedenstående detaljerte beskrivelse av et utførelseseksempel, og til den ledsagende figur, hvor det bare er vist en abonnent som er koblet til en tidsswitch, men hvor likevel prinsippet for foreliggende oppfinnelse fremgår.

Abonnenten Tin er forbundet over sin to-tråds linje til en hybridkrets 6 som danner grensesnittet mellom abonnentens to-tråds linje og overføringens fire-tråds linje. En analog/digital omformer W2 omformer de analoge signaler til digitale signaler og sender dem ut til forbindelsesenheten AT tllforordnet abonnenten. På tilsvarende måte omformer en digital/analog omformer Wl de digitale signaler som tilveiebringes av forbindelsesenheten AT til analoge signaler.

I forbindelsesenheten AT blir abonnentapparatet Tin på kjent måte forbundet med TDM-bussen ZS i tldsswitonen ZSt. Ytterligere tids- og rom-swltcher som kan foreligge i systemet, er ikke vist i tegningen, for ikke å overlesse denne.

Når en abonnent fjerner mikrotelefonen, detekteres dette i en sentralenhet ZE på kjent måte. En forbindelsesvei etableres til tids-velgeren ZSt, og abonnenten tildeles sine nødvendige tidsluker. På samme tid blir styringen av tidsswitchen Stz instruert til å forbinde en tonefrekvent sender S ved mottagelsestidsrammen tx til abonnenten, og en tonefrekvent mottager E ved sendertidsrammen ty, til den tids-delte multipleksbuss ZS.

Senderen og mottageren kan være utstyr som allerede eksisterer i moderne switohlng-systemer, eller kan være utstyr som er spesielt ut-viklet for dette formål. F.eks. kan man gjøre bruk av:

- MFC sender og mottager

- sender og mottager for frekvenser som benyttes ved trykk-knappnummersending

- nummerskive tonesender og nummersklve tonemottager

- sender og mottager for frekvenser ellar frekvenskombinasjoner som ikke benyttes for signalering i sentralen - frekvens eller frekvenskombinasjoner som kan fremkomme ved trykk-knappvalg - i mottageren kan alle kjente slgnalgjenkjennelsesmetoder benyttes, f.eks. nivåsammenligning, frekvensgjenkjennelse, "mark/space" detektering, korrelaajonskalkyler.

Senderen S og mottageren E er også forbundet med TDM-multipleks-bussen over forbindelsesenhetene AS, henholdsvis AE. For å forenkle fremstillingen, antas at sendere og mottagere som er vist kan sende og motta digitale signaler.

Signalet som utsendes av den tonefrekvente sender S over tidsswitchen ZS tilføres til hybridkretsen 6, reduseres i effekt ved de transhybride tap, og føres til den utgående gren på fire-trådslinjen. Dette signalet mottas av den tonefrekvente mottager E og evalueres som resultat av kontinuitetstesten.

En slik kontinultetstest gjøres også før ringetone føres til den anropte abonnent.

For testformål kan.forbindelser med alle ikke-aktive abonnenter etableres, og deretter testes på lignende måte. På denne måten kan alle forbindelser testes.

For å sikre at testtllstanden til den ønskede abonnent er etablert, kan sentralenheten ZE gjennomføre et spesielt testtrinn, hvorved en kontakt u tilforordnet abonnenten som skal testes, betjenes i en kort tid. Z utførelseseksempelet er vist forskjellige muligheter for å plassere denne kontakten u.

Hvis kontakten ul blir operert, blokkeres omformeren W2, og mottageren E mottar ikke noe signal under operasjonen. Denne korttids-avbrytelsen av det mottatte signal blir gjentatt som en bekreftelse på

at den korrekte abonnent er testet.

Det er også mulig å foreta en kortvarig utkobling av balansenettverket N i hybridkretsen G ved hjelp av kontakten u2. Denne utkoblingen av balansenettverket forandrer de transhybride tap og følgelig signalet som mottas i mottageren. Denne korttidsforandring blir også fortolket som en bekreftelse.

En annen mulighet er å åpne kontakten u3 en kort tid og således påvirke de transhybride tap. Denne kontakten u3 kan f.eks. være en rlngekontakt tilforordnet abonnenten.

Dersom hybridkretsen G inneholder aktive elementer, kan en for-sterker V i hybridkretsen bli påvirket slik av en kontakt u4 i et kort tidsrom at de transhybride tap blir redusert. Hvis de transhybride tap reduseres til verdien null, er det mulig å identifisere abonnenten og kontrollere driften av D/A og A/D omformerne Wl og W2, hvis toner av ulike nivåer blir utsendt av den tonefrekvente sender S, og derved dekker hele omformerkarakteristikken, for ved høyere transhybrid tap kan ikke karakteristikken i området for de maksimale nivåer bli testet.

Kontaktene som er vist, kan naturligvis erstattes av transistorer eller annet koblings-utstyr.

Claims (7)

1. Koblingsarrangement for å foreta kontinuitetstester på en forbindelse fra eller til en 2-tråds analog linje som er koblet til et 4-tråds arbeidende tidsdelt-multipleks (TDM) svitsjingnettverk over

en 2-tråds/4-tråds hybridkrets, hvilken forbindelse er oppkoblet over minst ett TDM-arbeidende koblingstrinn i svitsjingnettverket, karakterisert ved at det vinder hele kontinuitetstesten er tilkoblet en testsignalsender (S) til det endepunkt (ES) av den forbindelse som skal testes som vender mot svitsjingnettverket, hvilken testsignalsender (S) er tilkoblet dette punktet 1 de tidsluker (tx) som er tilforordnet for informasjonsoverføring i retning av analoglinjen (Tin), og at det er tilkoblet en testmottager (E) til det samme punkt, men i de tidsluker (ty) som er tilforordnet for informa-sjonsoverføring i motsatt retning, hvilken testmottager (E) reagerer på de signaler som er sendt ut av testsenderen (S) og som fra å være et utgående signal på den utgående retning i 4-tråds-siden til 2-tråds/4-tråds hybridkretsen (G) lykkes i å bli overført som et innkommende signal på den innkommende retning i 4-tråds-siden av 2-tråds/4-tråds hybridkretsen (G).

2. Koblingsarrangement ifølge krav 1, karakterisert ved at minst én av de individuelle koblingsinnretninger (G, W2) som er tilforordnet forbindelser fra prøvesenderen (S) til prøvemot-tageren (E), med hvilke., individuelle koblinga innretninger overførings-egenskapene til prø vesignalet kan forandres, er forsynt med koblings-utstyr (ul - u4) som kan påvirkes av en sentral styringsenhet (ZE)» og at prøvemottageren (E) er utført slik at den reagerer på mottatte prøvesignaler som er meddelt en forandring av disse overføringsegen-skapene.

3. Koblingsarrangement ifølge krav 2, karakterisert ved at en digital-analog eller en analog-digital omformer (W2) blir blokkert av en krets (ul) som er tilforordnet linjen.

4. Koblingsarrangement ifølge krav 2, karakterisert ved at det balanserende nettverk (N) i hybridkretsen (G) blir frakoblet av en krets (u2) tilforordnet linjen.

5. Koblingsarrangement ifølge krav 2, karakterisert ved at linjen til den anropende abonnent (Tin) blir åpnet av et utstyr (u3) som er tilforordnet linjen.

6. Koblingsarrangement Ifølge krav 5, karakterisert ved at utstyret (u3) er en kontakt på et ringerelé.

7. Koblingsarrangement ifølge krav 2, karakterisert ved at transhybridtapene i en hybridkrets med aktive elementer reduseres av et utstyr (u4) tilforordnet linjen.