NO774518L - Nye bildedannende systemer og produkter til bruk i disse - Google Patents

Description

Nye bildedannende systemer og produkter

til bruk i disse.

Denne oppfinnelse vedrører nye energi-sensibiliserte ark-konstruksjoner som ved eksponering for en egnet energikilde . gjennom et skjermet bilde kan reprodusere nevnte bilde nøyaktig og samtidig i både dets negative form og dets positive form. Mer . spesielt vedrører oppfinnelsen nye energifølsomme ark-konstruksjoner som, når de eksponeres for en egnet lys-energikilde eller termisk energikilde gjennom et skjermet bilde, samtidig vil gi både en negativ og positiv reproduksjon av dette skjermede bilde.

Den nye energifølsomme ark-konstruksjon i henhold,til denne oppfinnelse er spesielt nyttig i den grafiske industri..

For eksempel ved den litografiske trykking er det ofte nødvendig eller Ønskelig å omdanne et negativt filmbilde til et positivt

for ytterligere anvendelse ved fremstilling av litografiske trykke-• plater . Hittil har denne omdannelse fra negativt til positivt bilde, og omvendt, vært tidskrevende, dyr og ineffektiv. Vi har nå oppdaget et nytt bildedannende system og produkt som direkte, effektivt og billig kan anvendes for å omdanne et negativt bilde til et positivt, og omvendt.

De nye bildedannende system og produktene i henhold til oppfinnelsen omfatter en ark-konstruksjon som er lagdelt eller av sandwich-type, hvilken, i én utførelse omfatter de følgende elementer:

1. et topp-ark,

2. et energifølsomt lag påført.på og i kontakt med minst en overflate av nevnte topp-ark, 3.. et billeddannende lag som er påført på og i kontakt med overflaten av nevnte energifølsomme lag, 4. et adhesivt lag som er i kontakt med overflaten.av nevnte bildedannende lag, og 5. et lag med basisark som understøtter nevnte adhesiye

lag og derved bindes til nevnte andre lag.

Ved en annen utførelse kan det adhesive lag og det bildedannende lag være kombinert for å danne et enkelt lag, og ved enda ytterligere utførelser kan basisark-laget-være fullstendig eliminert fra begge de tidligere nevnte konstruksjoner.. Disse arrangementer vil bli'beskrevet mer fullstendig senere..

Inntil nå .har det vært et problem i industrien å tilveiebringe et bildedannende system som vil gi anledning til en rask, lett og pålitelig bilde-reproduksjon, i både dens.positive og negative former, som har en kvalitet som er egnet for anvendelse i den grafiske industri og ved andre bilde-reproduserende anvend-elser. Det er. som én d.el av denne oppfinnelse blitt funnet at ved å danne en spesifikk lagdelt konstruksjon og eksponere den gjennom ,en transparent maske for en energikilde,• kan lagene separeres øyeblikkelig ,• hvorved det fremkommer en positiv, reproduksjon av maske-bilde på den ene fløy av den separate konstruksjon, og fremkommer et negativ av nevnte bilde på den andre fløy. Disse bilder er videre synlige umiddelbart ved eksponeringen og er tilgjengelige etter separering for en rekke andre'anvendelser uten noen som helst, ytterligere fremkallings-behandling. Dette er et viktig nytt punkt siden det ved andre tidligere kjente systemer kreves en viss etterbehandling, så som bildeherding eller fremkalling, før det kan oppnås et nyttig produkt. Ved en slik tidligere kjent metode kreves det fremkalling ved varmebehandling, ved' andre kreves det løsningsmiddel-fremkalling. Det er viktig at det ved foreliggende åpenbarelse ikke behøves noen kjemisk eller annen bearbeidning etter eksponering slik som det behøves ved slike andre kjente metoder.

Anvendelsesområder hvor dette tørr-overførings-system er nyttig, inkluderer direkte overføring av bilde til andre, over-flater, fremstilling av farveprøvehåndbøker, kunst-komposisjoner, ingeniør-tegninger, bokstav- og talloverføringer, fotoblandinger, fotoregister., navneplater, presensibiliserte trykkeplater og bimetall-trykkeplater.

Fordeler overfor den kjente teknikk inkluderer

. eliminering av kjemisk bearbeidning eller annen behandling, for å oppnå bildet etter'eksponering, anvendelighet av et farvet bilde uten etterfølgende behandlinger, finere bilde-oppspalting og en høyere grad av energi-respons siden det bildedannende lag som kan farves ikke er blandet med det energifølsomme lag slik at funksjon-

ene innvirker på hverandre, det er ikke nødvendig med noen fikser-ing, bildet blir øyeblikkelig synlig ved eksponering og kan vur-deres med hensyn til kvalitet uten ytterligere bearbeidning, og det er anledning til eksponering fortsatt eller flere ,-ganger om dette er nødvendig eller ønskelig. Andre fordeler inkluderer trygg behandling ved værelselys, ingen forurensning eller slike forhold at arbeidere utsettes for kaustiske kjemikalier, og over-førbare og ustrykbare bilder i både de positive og negative former. Det er viktig at det ikke behøves noen forandret eksponering når forskjellige.farvede konstruksjoner er valgt, siden bildelaget ikke har noen virkning på sensibiliteten til det energifølsomme. middel. I systemer hvor både det energifølsomme middel og det bildedannende middel er blandet, til ett lag absorberer det bildedannende lag enmengde av den- tilførte eksponeringsenergi og, i. avhengighet av den mengde som absorberes av forskjellige farvestoffer, må eksponeringen justeres med en viss faktor ved for-andring fra en farve til en annen. Denne justering.er ikke nød-vendig ved nærværende system..

Det er fra den tidligere teknikk kjent at fotofølsomme diazo-forbindelser frigir nitrogengass ved fotospa-ltning.Spesi-elt beskriver britisk patent nr. 712.966 en metode til fremstilling av et trykt materiale hvorved en blanding av en diazo-forbindelse og harpiks blir belagt'på et basisark. Denne fremgangs-'1 måte krever imidlertid 'fremkalling ved å utsette et bilde for for-høyede temperaturer etter eksponering' for aktinisk lys .gjennom en . maske.

Japansk patent S38-9663 viser en type av avskallings-systemer hvorved en fotofølsom .blanding, blir. anbragt mellom et basisark og et filmark idet den fotofølsomme blanding utøver en sterkere bindingskraft til filmen enn til basen før eksponering og en sterkere bindingskraft til basen enn til filmen etter billedlig eksponering. Dette system har vist seg å være i alt vesentlig ubrukelig siden.det er vanskelig å oppnå slike fine om-skiftninger i adhesive egenskaper med konsekvente resultater. Enda. en annen metode, utviklet av Fuji Photo Film Company,-er slik at det anvendes to lysfølsomme lag inneholdende fotopolymerer som har. forskjellige tiltrekninger til en base og et bedekkende filmark. U.S.-patentskrifter nr. 3.060.024 og nr. 3.060.025 viser et annet system hvorved det billedlig blir dannet.høypoly-merer . Ved eksponering blir visse områder gjort klebrige, det blir strødd partikler på de klebrige områder, et overføringsark blir påført på substratet og oppvarmet og filmene blir så separert. Det må bemerkes at det ikke foreligger noe synlig bilde umiddelbart før partikkel-påstrøingen. Ved foreliggende oppfinnelse behøves det ikké noen påstrøing av partikler etter eksponering og ingen overflate-oppvarming deretter.

U.S. patentskrift nr.- 2-760 863 beskriver et annet system hvorved uløselige høypolymerer blir dannet ved fotopolymer-isering og ikke-bilde-områder blir fjernet ved vasking med et løs-ningsmiddel etter.eksponering.

U.S. patentskrift nr. 3 136 637 tilveiebringer enda et.annet bildedannende system, ved hvilket det også kreves løs-, ningsmiddel-fremkalling.

Nærværende oppfinnelse er klart forskjellig fra hver av de omtalte publikasjoner. Foreliggende oppfinnelse åpenbarer

en gjenstand med separate fotofølsomme og bildedannende lag. Etter eksponering ved velkjente metoder, fremkommer det øyeblikkelig et synlig bilde. Det kreves ingen ytterligere bearbeidning eller fremkalling med varme'eller ultrafiolett behandling eller med' løs-ningsmidler. Det er heller ingen omskifting av adhesiv tiltrek-ning av det fotofølsomme lag enten fra topp-belegningen til basis-arket. eller omvendt, ved betraktning både før og etter billedlig eksponering. Den- forskjellige mekanisme, som er et hovedtrekk ved nyheten, består av en delaminering av lagene etter eksponering.

Det vil si at det energifølsomme lag, som før eksponering kleber til dets tilstøtende lag, er nå blitt spaltet i de eksponerte områder med en samtidig utsending av gass. som utøver et trykk utover og det separeres fra dets tilsvarende tilstøtende lag i disse eksponerte områder. Det er ikke noe element i den kjente teknikk som viser dette fenomen.

Foreliggende oppfinnelse tilveiebringer en flerlags, energifølsom, bildedannende konstruksjon "som er istand til, ved billedlig eksponering, å tilveiebringe både positive og negative reproduksjoner av et bilde ved hjelp av en delamineringsprosess..

Konstruksjonen omfatter et transparent topp-lag, et andre energifølsomt lag, for eksempel et fotofølsomt. lag, et bildedannende lag.som kan ha adhesive egenskaper, et eventuelt adhesivt lag og en eventuell basisbærer.

Det ér viktig at enten topp-laget eller bære-basisen

må være i alt vesentlig transparent for å-tillate at strålingsenergi, fortrinnsvis i form av lys eller varme trenger gjennom og når frem til det' energifølsomme lag under. Topp-laget må

også være i alt vesentlig gass-ugjennomtrengelig. Det energi-følsomme lag må være i stand til spaltning med samtidig utvikling . av gass, så som nitrogen. Bildelaget omfatter typisk et harpiks-materiale som kan være tilsatt additiver så som farvestoffer eller adhesiver. Det eventuelt adhesive lag anvendes for å hjelpe til ved separeringen av de positive og negative bilder.. Den even-tuelle basisbærer tilveiebringer en understøttelse for lag-systemet. Denne basis er bare eventuell siden det er mulig at en konstruksjon kan dannes ved anvendelse av bare de andre lag som så påføres over en eller annen egenartet basisbærer før bestråling.

Ved billedlig eksponering av konstruksjonen gjennom

en maske, blir strålingsenergien selektivt transmittert gjennom det transparente topp-lag og forårsaker aktivering av det: energi-følsomme lag hvorved gass•frigjøres som et resultat av spalt-ingen av det energifølsomme materiale. Det blir så dannet en gass-boble mellom topp-laget og bildelaget der hvor det energifølsomme lag er.eksponert. Dette bryter hvilke som helst adhesive bindinger som kan ha foreligget mellom det energifølsomme lag og topp-laget eller bildelaget. Det er ikke bare det at det ikke er noen ad-hesjon mellom disse lag, men gasstrykket fra boblen virket slik at det trykket disse lag kraftig fra hverandre.. Ved på. nytt' å se

konstruksjonen fra dens topp, så er det dannede bilde klart

synlig ved hjelp av disse boblegass-lommer. Ved separering av både topp-laget og basislaget er de adhesive krefter som er utøvd mellom lagene slik at bildelaget er selektivt klebet til både topp-laget og bunnlaget slik at det fremkommer en positiv reproduksjon av det opprinnelige bilde i topplaget og en negativ reproduksjon av bildet fremkommer i bunnlaget. Det er viktig at bin-dingskreftene mellom de lag som skal separeres må være de svakeste bindingskrefter mellom hvilke som helst av grenseflatene i konstruksjdnen. Både positive og negative bilder er nå tilgjengelig for anvendelse på en rekke områder som tidligere omtalt.

Det er derfor et formål ved foreliggende oppfinnelse

å tilveiebringe en flerlag.s bildedannende konstruksjon som er i stand til å gi bilde-reproduksjoner i både den positive og den negative form.

Et annet formål med foreliggende oppfinnelse er å tilveiebringe en flerlags bildedannende konstruksjon som ikke be-høver ytterligere behandling eller fremkalling etter eksponering.

Enda et formål med foreliggende.oppfinnelse er å tilveiebringe en flerlags bildedannende konstruksjon' som har et. bildedannende lag som i alt vesentlig er fritt for å være blandet med det energifølsomme materiale, og et energifølsomt'lag som i alt vesentlig er fritt for bildedannende materiale.-

Det er et ytterligere formål med oppfinnelsen' a tilveiebringe en flerlags bildedannende konstruksjon som fremviser et synlig bilde umiddelbart etter eksponering for en energikilde ved hjelp av en'delamineringsprosess som et resultat' av. gass-utstrømning fra spaltning av et energifølsomt materiale.

Disse og andre formål med oppfinnelsen vil dels bli omtalt og dels fremgå ved betraktning av den detaljerte beskriv-else av de foretrukne utførelser som anføres senere. Figur 1 er et tverrsnitt av en femlags konstruksjon som blir billedlig eksponert for én energikilde gjennom en transparent maske. Figur 2 er et tverrsnitt av en femlags konstruksjon etter adskillelse hvor det anvendte adhesiv har større bindingskraft til basen enn til bildelaget . Figur 3 er et tverrsnitt av en femlags konstruksjon etter adskillelse, hvor det anvendte adhesiv har en større bindingskraft til bildelaget enn til basisen. Figur 4 er et tverrsnitt av.en firelags konstruksjon som blir billedlig eksponert for en energikilde gjennom en transparent maske, hvor billed- og. adhesiv-blandingene er kombinert i ett og samme lag.Bemerk at denne bilde-adhesiv-blanding all-tid må ha større bindingskraft til bildet enn til basisen ved utførelsen. Figur 5 er et■tverrsnitt av en firelags konstruksjon av figur 4 etter adskillelse.. Figur 6 ér et. tverrsnitt av en firelags konstruksjon som er lik figur 1 bortsett fra at bunnlaget ikke er en del av denne utførelse.

Figur 7 er et tverrsnitt av en trelags konstruksjon

som er lik fig. 4 bortsett fra at bunnlaget ikke er en del av denne utførelse.

Figur 8 er et tverrsnitt av en femlags konstruksjon

som er lik fig. 1 etter billedlig eksponering men før adskillelse, og viser bobledannelsen der hvor det energifølsomme materiale■ble eksponert med ledsagende utsendelse av gass.

Det vises nå til tegningene, og der viser figur 1 en femlags konstruksjon, fremstilt i henhold til fremgangsmåten i-henhold til oppfinnelsen. Det fremgår at den omfatter en basisbærer 10, et adhes.ivt lag 12 i intim kontakt med nevnte basisbærer, et bildedannende lag 14 i kontakt med nevnte adhesive lagbg et energifølsomt lag 16 som er dekket med et topplag 18. Når konstruksjonen blir utsatt for strålingsenergi 20 gjennom en maske 22, passerer nevnte strålingsenergi 22 gjennom nevnte topp-lag som er transparent og reagerer med det energifølsomme lag i del 24. Figur 8 gir en demonstrasjon på den operative mekanisme ved oppfinnelsen. Det fremgår at konstruksjonen danner en gass-boble ved 24 hvor den energifølsomme blanding er eksponert men ikke der hvor den ikke er eksponert. Denne gass blir frigitt som et produkt fra spaltningen av nevnte energifølsomme materiale i den eksponerte del 24. Denne boble utøver et'trykk utover på toppoverflatelaget 18 som fremtrer som et synlig bilde.Figurene 2<p>g 3. viser sluttproduktet etter at . topp- og bunn-lagene er blitt adskilt. De forskjell som ses viser alterna-tive resultater som avhenger av bindingsegenskapene til det adhesive lag. Dersom adhesivet klebes kraftigere til basisen enn til bildelaget, så oppnås konfigurasjonen i fig.2. Dersom imidlertid adhesivet bindes kraftigere til bildelaget enn til basisen, så oppnås produktet i fig. 3. Bemerk at i hvert tilfelle blir det reprodusert et positivt bilde på toppfløyen og et negativt bilde på bunnfløyen. Figur 4 viser en flerlags sammensetning hvor både den bildedannende funksjon og den adhesive funksjon er kombinert i et enkelt, integrert lag 26.Eksponeringsmeka.nismen er nøyaktig den samme som vist i fig. 8, men etter adskillelse oppnås frem-stillingen i fig. 5. Kort sagt er element 26 en blanding av elementene 12 og 14 i et enkelt lag.

Figurene 6 og. 7 viser to varierende utførelser av produktene, representert av figurene 1 og 4, slik at det ikke foreligger noen basisbærer. Disse er nyttige når det søkes en spesi-ell eller særegen basis til å bære bilde. Ved utførelsen blir disse konstruksjoner først påført på nevnte særegne basis for å danne gjenstander lik henholdsvis figurene 1 og 4>og blir.så bearbeidet på vanlig måte ved oppfinnelsen.

I henhold til foreliggende oppfinnelse er det blitt funnet at basislaget, når et slikt anvendes, kan omfatte hvilket som helst fast arkmatériale som har en vesentlig regulær overflate. Disse materialer innbefatter, men er ikke begrenset til,

dé følgende produkter og blandinger derav: . glass, metaller, f.eks. aluminiumark, papir, silisium, og filmer eller ark som omfatter: akrylnitrilbutadienstyreh-terpolymerer (ABS.)

celluloseacetat

cellulosetriacetat

celluloseacetatbutyrat■ cellulosepropionat

polybutylen

polybutadien

polykarbonat polyester

polyetersulfon

. polyetylen (lav, middels og høy densitet)

etylenpropylen-kopolymerer

etylenvinylacetat-kopolymerer

nylon (polyamider)

akrylnitril-kopolymerer

ionomerer

polyimider

polymetylmetåkrylater

polyklortrifluoretylener

fluorerte etylenpropylen-kopolymerer

perfluoralkoksy-harpikser

etylenklortrifluoretylen-kopolymerer

etylentetrafluoretylen-kopolymerer

polyvinylfluorid-harpikser

polyvinylidenfluorid-harpikser

polypropylener

polystyren (og orientert pblystyren)

polyuretan-elastomerer

polyvinylklorid - myknet

polyvinylklorid - ikke myknet polyvinylklorid-kopolymer-harpikser

poiyvinylidenklorid og dets kopolymerer

polyvinylacetat polyvinylalkohol

Adhesiver som kan anvendes ved dannelsen av det adhesive lag i henhold til foreliggende oppfinnelse, innbefatter slike som kan aktiveres ved trykk, varme eller ultrafiolett stråling eller ved kombinasjoner derav. Disse kan innbefatte en eller flere av de følgende . forbindelser: .

a) polymerer, kopolymerer, terpolymerer, etc., podede kopolymerer, blokk-kopolymerer, etc., fremstilt fra en eller flere av

følgende monomérer:

etylen

propylen

1-buten

isobutylen

1-penten 1-heksen

1-hepten

1-okten

1-decen

1- dodecen

a-olefiner (C,,~C,R) butadien isopren

1,3-pentadien kloropren 2 , 3-diklor-l., 3-butadien .

dipenten

styren

a-metylstyren

t-butylstyren

4-metylpentyistyren divinylbenzen

cyklopenten

cykloheksen

cyklohepten

cyklookten

cyklononen

4-metylcyklopenten 4-etylcyklopenten 4-pentylcyklopenten 4- heksylcyklodecen cyklopentadien

1, 3^-cykloheksadien 1,3,5-cyklooktatrien 1,3,5-cyklododecatrien 3-allyl-inden /3-pien

A -caren

metylakrylat

etylakrylat

n-butylakrylat

isobutylakrylat

5- butylakrylat

2- metylbutylakrylat

.metylpentylakrylat metylpentylakrylat n-heksylakrylat

n-heptylakrylat

2- etylheksylakrylat n-oktylakrylat n-rnonylakrylat n-decylakrylat

n-undecylakryiat

laurylakrylat 6-metoksyakrylat

hydroksyetylakrylat.. hydroksypropylakrylat metoksybutylakrylat butandiol-monoakrylat etylenglykol-monoakrylat dietylenglykol-triakrylat trimetylolpropan-triakrylat tetraetylenglykol-diakrylat tetraetylenglykol-di-(klorakrylat) 3- klor-2-hydroksypropylakrylat 2-cyanoetylakrylat

■ glycidylakrylat

metylmetakrylat n-butylmetakrylat t-butylmetakrylat n-heksylmetakrylat 2-etylheksylmetakrylat n-nonylmetakrylat n-decylmetakrylat n-dodecylmetakrylat 1- klordecylmetakrylat hydroksypropylmetakrylat dietylenglykol-dimetakrylat trietylenglykol-dimetakrylat tetraetylenglykol-dimetakrylat trimetylolpropan-trimetakrylat dipropylenglykol-dimetakrylat di(pentametylenglykol)dimetakrylat etylenglykol-dimetylmetakrylat 2- cyanoetylmetakrylat. dimetylamino-etylmetakrylat glycidylmetakrylat trimetoksysilylpropyl-metakrylat akrylsyre .

metakrylsyre

krotonsyre

fumarsyre ravsyreanhydrid

itakonsyre

maleinsyreanhydrid metylenglutarsyre n-t-C ^2-malean:ii-nsyre

Vinylacetat

vinylklorid

vinylidenklorid

vinylbenzyl-alkohol natriumvinylsulfonat metyl-^inyleter etylvinyleter'

isobutylvinyleter akrylnitril metakrylnitril metylenglutarnitril/3-propiolaceton

N-vinylpyrrolidon

N-vinylkaprolaktam N-vinylimidazol

akrylamid metakrylamid N-t-butylakrylamid N-oktylakrylamid diacetonakrylamid

N-metylolakrylamid

N-n-butbksymetyl-metakrylamid

N-metylol-metakrylamid trimetylamin-metakrylimid trietylamin-metakrylimid tributylamin-metakrylimid

3-(2-akryloksyetyl-dimetylammonium)propionatbetain 3-(2-metakryloksyetyl-dimetylammonium)propionat-betain 3- (2-akryloksyetyl-dimetylammonium) sulfonat-betain 1,1-dimetyl-l(2-dryroksypropylamin)4-isopropenyl-benzimid trimetylamin-4-isopropenyl-benzimid trimetylamin-4-isopropenyl-benzimid trimetylamin-4-vinyl-benzimid

N-(2-aminoetyl)aziridin N-(2-cyanoetyl)aziridin

N-(2-hydroksyetyl)aziridin

akrolein

diketen

dibutylfumarat etylsyrerna1eat

dioktyimaleat

metylhydrogenfumarat akrylsyre-2-isocyanatester

akrylol-malonsyre-dietylester

fenyl-allyl-alkohol a-propansulfon

allylglycidyleter

.3-metakryloksypropyl-trimetoksysilan

b) Naturlige og syntetiske polymerer og elastomerer slik som:

naturgummi

gelatin

celluloseacetatbutyrat

polyamider

poiyterpen-harpikser-eks.traktsyre-polyeppksydharpikser silikon-harpikser klorert gummi

etylcellulose polyvinylalkohol fenolformaldehyd-harpikser

polyuretan-harpikser

isocyanat-tverrbundne polyester-harpikser hydroksy-terminerte.polysiloksaner

c) polymerer pg elastomerer . som er. oppregnet ovenfor er blitt utsatt for forskjellige kjemiske modifikasjoner, så som

hydroksylering, karboksylering, tiolering, sulfonering og lignende.,Dissi-e adhesiver kan eventuelt blandes med en r<ekke additiver for å forandre de fysikalske egenskaper til blandingen. Eksempler på slike additiver innbefatter fyllstoffer, f.eks. silisiumdioksyd og kalsiumkarbonat for å regulere klebrigheten, og' "myknere , f,. eks . dioktylf talat og lakserolje for å nedsette smelte-punktet .

Den adhesive blanding kan påføres på dens basisbærer ved hvilken som helst bekvem metode som er kjent i industrien, f.eks. ved sprøyting, påstrykning, valsing eller meniskøs beleg-> ning til adhesivet, enten i dets foreliggende tilstand, ved hjelp av.et passende løsningsmiddelsystem, eller ved varmsmelting i smeltet tilstand. Slike løsningsmiddélsystemer som kan anvendes

her, kan innbefatte hvilket som helst organisk løsningsmiddel i en mengde på opp til 98% av de totalt påførte bestanddeler. Resten av løsningen kan omfatte fra.ca. 20 til ca. 100 vekt% åv en polymer blanding, som tidligere omtalt, og fra ca.0til ca.

70 vekt% av en mykner. Adhesjonsegenskapene kan reguleres, méd

valget av ingrediensene og ved den spesielle påføringsmetode som velges.

Det bildedannende lag kan omfatte en bindemiddelharpiks som inkluderer termoplastiske og fotopolymeriserbare harpikser. Disse kan omfatte hvilke som helst av slike polymerer som tidligere er oppregnet som tilgjengelige for å danne det adhesive lag, og også slike fotopol.ymerer. som er oppregnet iU.S.-patent-skrifter nr. 2.760.863, 3.060.024 og 3.060.025 og i publika-sjonen Light Sensitive Systems av jaromirKosar, JohnWiley and Sons, New York, 1965. Dette bildedannende lag kan eventuelt inneholde hvilket som helst farvestoff som inkluderer alle som er oppført iGolor Index, og metalliske partikler så som jernpksyd, aluminiumpulver og bronsepulver som kan være damp- eller vakuum-avsatt, for å tilveiebringe magnetiske eller ledende egenskaper til laget. Dette bildelag kan også eventuelt inneholde andre additiver, f.eks. dispergeringsmidler, så som koboltnaftenat eller jernnaftenat. Disse ingredienser kan eventuelt være blandet i et løsningsmiddelsystem hvor løsningsmiddel-bestanddelene omfatter opptil 98% av den totale blanding, ikke-løsningsmiddel-b.estand- delene kan være tilstede i følgende vektprosenter: bindemiddelharpiks fra ca. o til 100%, farvestoff eller metalliske partikler fra 0 til ca. 90% og dispergeringsmiddel fra o til ca. 20%.

Når bildefunks jonen og den . adhesive funkslj-on er inkorpor-ert i et enkelt lag, består dette lag av et utvalg fra de bildedannende ingredienser som også fremviser de nødvendige adhesive egenskaper.

Det energifølsomme lag kan innbefatte hvilken som helst forbindelse som er i stand til å utvikle gass ved eksponering for dens aktiverings-energikilde. Disse innbefatter varmefølsomme materialer så som benzoylperoksyd og azobisisobutyronitril, og slike fotofølsomme forbindelser som diazo- og azidsubstanser som kan innbefatte reaksjonsproduktet mellom paradiazo-difenyl-amin-para-formaldehyd-kondensat og 2-hydroksy-4-metoksy-benzofenon-sulfonsyré.

P-N,N-dimetylaminobenzendiazon'ium-sinkklorid . P-N,N-dietylaminobenzendiazonium-sinkklorid

4- (p-tolyl-merkapto )-2 , 5-dimetyloksybenzen-diazonium-sinkklorid 4-(p-tolyl-merkapto)-2,5-dietyloksybenzen-diazonium-sinkklorid 4-mor-folino-2 , 5-dibutoksybenzen-diazonium-sinkklorid 4-morfolino-2,5-dibutoksybenzen-diazonium-flUorborat P-N-etyl-N-benzylaminobenzen-diazonium-sinkklorid 4-diazo-difenylaminsulfat

l-diazo-4-N,N-dimetylaminobenzen-sinkklorid

l-diazo-4-N,N-dietylaminobenzen-sinkklorid

l-diazo-4-N-etyl-N-hydroksyetylaminobenzen, 1/2 sinkklorid l-diazo-4-N-metyl-N-hydroksyetylaminobenzen, 1/2 sinkklorid l-diazo-2,5-dietoksy-4-benzoylaminobenzen, 1/2 sinkklorid l-diazo-4-N-benzylamin'obénzen, 1/2 sinkklorid

l-diazo-4-N,N-dimetylaminobenzen-borfluorid•

l-diazo-4-morfolinobenzen, 1/2 sinkklorid

l-diazo-4-morfolinobenzen-borfluorid.

l-diazo-2,5-dimetoksy-4-p-tolylmerkaptobenzen, 1/2 sinkklorid l-diazo-2-etoksy-4-N,N-dimetylaminobenzen, 1/2 sinkklorid p-diazo-dimetylanilin, 1/2' sinkklorid l-diazo-4-N,N-dxétylaminobenzen, 1/2 sinkklorid

l-diazo-2,5-dibutoksy-4-morfolinobenzensulfat

l-diazo-2,5-dietoksy-4-morfolinobenzen, 1/2 sinkklorid l-diazo-2,5-dimetoksy-4-morfolinobenzen, 1/2 sinkklorid l-diazo-2,5-dietoksy-4-morfolinobenzen, 1/2 sinkklorid

1- diazo-2,5-dietoksy-4-morfolinobenzen-borfluorid 2- diazo-l-naftol-5-sulfonsyre, natriumsalt

l-diazo-4-N,N-dietylaminobenzen, borfluorid

l-diazo-2,5-dietoksy-4-p-tolylmerkaptobenzen, 1/2 sinkklorid

. l-diazo-3-etoksy-4-N-metyl-N-benzylaminobenzen, 1/2 sinkklorid l-diazo-3-klor-4-N,N-dietylaminobenzen, 1/2 sinkklorid l-diazo-3-metyl-4-pyrrolidinobenzenklorid, ■ sinkklorid l-diazo-3-metyl-4-pyrrolidinobenzen-borfluorid

l-diazo-2-klor-4-N,N-dimetylamino-5-metoksybenzen, borfluorid l-diazo-3-metoksy~4-pyrrolidinobenzen, sinkklorid

kondensasjonsprodukt av 4-diazo-difeirylaminsulfat og formaldehyd-sinkklorid p-azid-kanelsyre

2,6-di (4'-azidbenzal)-4-metylcykloheksanon 3- azid-ftalsyreanhydrid

4,4'-diazid-3,3'-dimetyl-bifenyl 4,4<1->diazid-3,3'-diklor-bifenyl 4,4'-diazidbenzen-acetylaceton

4,4<1->diazid-3,3'-dimetoksy-bifenyl

4,4<1->diazid-difenylmetan

4,4'-diazid-difenylsulfon 2,6-di-(4'-azidbenzal)-cykloheksanon

4,4'-diazidbenzalaceton-2,2<1->disulfinsyre, natriumsalt 4- , 4 '-diazid-stylben-2 , 2 1-disulf insyre , natriumsalt azidopyrener, så som 1-azido-pyren, 6-nitro-l-azidopyren, 1,6-diazidopyren, 1,8-diazidopyren, l-propionyl-6-azidopyren, 1-acetyl-6-azidopyren, l-n-butyryl-6-azidopyren, l-n-propionyl-8-brom-6-azidopyren og 8-n-propionyl-l,6-diazidopyren og de aromat-iske diazo - oksyd-forbindelser, f.eks. benzokinon-diazider, naftokinon-diazider. innbefattet er også slike gass-utviklende fotofølsomme forbindelser som er oppført i Light Sensitive Systems, ibid.

Disse . energi følsomme substanser kan kombineres med en bindemiddelharpiks f.eks. slike som er oppført som passende for anvendelse i forbindelse med det adhesive lag. Det kan eventuelt inkorporeres additiver i dette lag, så som fyllstoffer, f.eks.

fint silisiumdioksyd for å modifisere delamineringshastigheten, ultrafiolette absorberingsmidler, så som G.A.F. Uvinul.M40, for

å regulere eksponeringshastigheten, og farvestoffer, f.eks.

Rose Bengal,.Rhodamin B og métylen-blått som er angitt i Color Index.

Disse ingredienser kan være blandet med et løsnings-middelsystem som omfatter opp til ca. 98% av den totale blanding. Ikke-løsningsmiddel-ingrediensene kan være tilstede i de følgende vektprosenter: energi følsom blanding fra ca. 50 til ca.. 100%; bindemiddelharpiks opp til 50%; fyllstoffer opp til 10%; ultrafiolette absorberingsmidler opp til 5% og farvestoffer opp til 5%.

Toppdekningslaget kan omfatte hvilket som helst fleksibelt, transparent materiale som er nevnt foran som egnet for anvendelse som bunnlag. Det må være i alt vesentlig gass-ugjennomtrengelig og bør være så tynt som praktisk mulig slik at det ikke skal ha noen skadelig virkning på bilde-spaltningen.

Basislaget kan typisk ha en tykkelse på over ca.

0,0063 mm, det adhesive ,lag en belegningsvekt på fra ca. o,Oll mg/cm 2 til ca. 0,011 g/cm 2, billedlaget en belegningsvekt på fra ca. 0,011, mg/cm 2 til ca. 0,054 g/cm 2, det energifølsomme lag en belegningsvekt på fra ca. 0,001 mg/cm 2 til ca. 0,011 g/cm 2, og topplaget en tykkelse på fra.ca.0,0063 til ca. 0,102 mm.

Konstruksjonen kan bygges opp på hvilken som helst ber-kvem måte som ved påstrykningsbelegging av blandingen i fluid tilstand med etterfølgende tørking eller trykk-laminering av faste stoffer.

Eksponeringsmasken blir karakteristisk holdt i intim kontakt med den øvre overflate av topplaget ved hjelp av en vakuum-innretning som er velkjent i industrien. Eksponeringsenergi kan

så tilveiebringes ved tilføring av varme, ultrafiolett stråling, aktinisk stråling eller xenon-blinkstråling i fra ca. 1/1000 sek. til ca. lo minutter. Det er også innen forståelsen av foreliggende oppfinnelse at energi kan tilføres selektivt fra en laser-energikilde.

Som en alternativ eksponeriirgsmetode kan stråling til-føres gjennom bunnen fremfor gjennom topplaget dersom bunnlaget er transparent. Det er imidlertid blitt funnet at spaltningen av gjenstanden er bedre dersom strålingen når:frem til det energi-følsomme lag bare gjennom topp-laget fremfor gjennom flere'nedre lag.

Den beste kombinasjon av ingredienser,, mengdeforhold

og påførings forhold kan velges av fagmannen i avhengighet av de spesifikke resultater som søkes oppnådd.

De følgende, spesifikke eksempler illustrerer oppfinnelsen men det skal forstås at det kan foretas variasjoner og modi fikasjoner av disse uten å avvike fra ånden og omfanget av opp- .

finnelsen.

Eksempel 1

En fotofølsom blanding omfattende en kombinasjon av:

.5 g epoksyharpiks (tilgj. som "Epon" fraShell Chem.Co.) 15 g p-diazo-dimetylanilin 1/2 ZnC^ 80 ml etylendiklorid

2 5 ml metanol

25 ml metylcellosolv

25 ml dimetylformamid

ble belagt på en 0,0762 mm<1>s transparent polyester-film.<p>å.dette fotofølsomme lag ble det påført et bildelag omfattende en kombinasjon av:

20 g "VersamideJ1'754 (tilgj.. fra General Mills)

5 g sot

40 ml toluen

40 ml isopropylalkohol

5 g jernnaftenat

på en annen film av 0,0127 "mylar" ble det påført en adhesiv blanding som omfattet 5 g akryl-adhesiv ("Covinax", kom-mersielt tilgjengelig fraFranklyn Chemical) oppløst i 0,5 g med overflateaktivt middel (Gyna 50% i vann, tilgjengelig fra MonaIndustries) og 0,5 g vann.

Disse to belagte filmer ble så laminert sammen slik at de dannet et bildelag-adhesivt lag med felles grenseflate og dette utgjør basiskonstruksjonen i figur 1..

Konstruksjonen ble eksponert for aktinisk lys fra en kullbuelampe gjennom et originalt transparent i 30 sekunder fra siden med den 0,0762 mm's polyester-film. Når dette laminerte ark.ble delaminert etter lyseksponering, ble det oppnådd et negativ.t bilde på den 0,0127 mm1 s polyester film og et positivt bilde ble oppnådd på arket av den 0,0762 mm's polyesterfilm. Det positive bilde ble projektert på skjerm ved anvendelse av et overliggende projektorapparat, og det kunne ses rene bilder på skjermen.

Eksempel 2

Det ble dannet en konstruksjon i henhold til eksempel

1, bortsett fra at' bildelaget omfattet:

hvor MS40 er ultrafiolett absbrberingsmiddél som er tilgjengelig fra C.A.F. Corporation.

Intense røde bilder ble oppnådd ved laminering av det adhesive lag beskrevet i eksempel 1, eksponering og adskillelse. Dette bilde var nyttig for overliggende projeksjon og for et overdekket farveprøvebilde ved delvis dekning' på de andre farve-bilder.

Eksempel 3

Eksempel 2 ble gjentatt med vannløselig metylenblått-farvestoff i stedet for løsningsmiddel-løselig rhodamin B-MS'40 farvestoff.

Intense blå bilder ble oppnådd ved eksponering og adskillelse.

Eksempel 4

Sammensetningene nedenfor ble belagt suksessivt på et . 0,0254 mm's polyesterark: '

a) et fotofølsomt lag omfattende en kombinasjon av:

b) et bildelag omfattende en kombinasjon av:-

Samtidig ble lo g med silikon-adhesiv (General Electric,

"Siligrip" SR-573) fortynnet med 5 g toluen belagt på et 0,0762 mm's polyesterfilm-bæreark. Dette belagte bæreark ble laminert med

dekkarket for å danne basis-konstruksjonen i figur 1.Aktinisk lys fra en kullbue ble billedlig eksponert gjennom et originalt transparent i 30 sekunder fra dekkark-siden. Etter adskillélse ble det strødd sot på bærearket, og det ble oppnådd et sterkt lysbestandig positivt sort bilde.

Eksempel 5

Den følgende energifølsomme blanding ble belagt på en 0,0762 mm's polyesterfilm:

Over denne belegning ble blandingen med det bildedannende lag fra eksempel 2 påført. "Tucktape" nr. 21 (tilgjengelig fra Technical Tape Corporation) ble så laminert på arket ovenfor. Det ble oppnådd negative og positive bilder ved adskilling av tapen og filmen etter en 60sekunders eksponering for en kullbuelampe.

o Eksempel 6

Sammensetningen med det energifølsomme lag fra eksempel 5 ble påført på en 0,0762 mm<1>s "mylar"-film og så ble følgende bildelags-blanding påført .derover:

"Tucktape" nr. 21 ble så laminert på ovennevnte ark. Et positivt

ugjennomsiktig hvitt bilde ble oppnådd på tapen og et negativt bilde ble oppnådd på 0,0762 mm1s "mylar"-filmen, etter 45 sekunders ultrafiolett stråleeksponering ved eksponering gjennom

■positivt transparent.

Eksempel 7

Den følgende blanding for det fotofølsomme lag ble på-ført på en0,0762 mm<1>s polyesterfilm og over dette ble det på-ført en belegning av bildelaget fra'eksempel 2:

En strimmel med "tucktape" rir. 21 ble så laminert på ovennevnte' lag. Det ble oppnådd positive og negative bilder ved adskillelse av filmen og tapen etter 20 sekunders eksponering fra en kullbue-• lampe.

Eksempel 8

Det fotofølsomme lag fra eksempel 1 ble påført på en 0,0762 mm's polyesterfilm. Det ble så dannet et aluminium-lag på dette belagte ark ved en vanlig vakuumfordampingsmetode. En strimmel av "tucktape" nr. 21 ble så laminert til denne konstruksjon. Ultrafiolett lys ble så billedlig eksponert fra siden med

0,0762 mm's polyester gjennom en negativ original. Disse filmer ble så delaminert etter en eksponering i 30sekunder, hvorved det ble oppnådd et positivt metall-bilde på den 0,0762 mm's film-basis. Det ble oppnådd lignende resultater når et tynt lag med harpiks ble påført på polyesteren før aluminium-avsetningen.

Harpiks-sammensetningen omfattet:-

Når dette metall-bilde bl.e montert for slide-projeksjon, ble det iakttatt et klart bilde på skjermen'.

Eksempel 9

En termofølsom blanding med den følgende sammensetning ble påført på en 0,1270 mm's "mylar"-film: Et bildelag med følgende.sammensetning ble så påført på den belagte "mylar"-film:

En strimmel med "tucktape" nr. 21 ble så laminert på den ovennevnte konstruksjon. Den sammensatte film ble så ført

gjennom en 3m termofax maskin sammen med et maskinskrevet brev. Etter adskillelse var en kopi av brevet klart synlig på filmen.Oppvarmede områder klebet til tapen og uoppvarmede områder ble ■ værende på "mylar"-substratet etter oppdelingen av dette ark.

Eksempel 10

Det energifølsomme laget og bildelaget fra eksempel 1 ble påført på en 0,0762 mm's polyesterfilm.og derover bie det påført en blanding for et adhesivt lag bestående av 5 g akryl-adhesiv (Franklyn Chem., "Covinax" 117), oppløst i 0,5 g med overflateaktivt middel (Mona, ."Cyna" 50% i vann). En 0,0127 mm<1>s polyesterfilm ble så laminert som dekkark.Aktinisk lys ble billedlig eksponert i 30 sekunder gjennom 0,0762 mm's "mylar"-filmen. Når de laminerte ark ble skilt, fra hverandre ble det oppnådd et positivt bilde på dekkarket og et negativt bilde ble oppnådd på det 0,0762 mm's "mylar"-ark.

Eksempel 11

Eksempel 10 ble gjentatt ved anvendelse av skrivepapir fremfor 0,012.7 mm' s polyesteren. Ved delaminering etter 30 sekunders eksponering for aktinisk lys gjennom0,0762 mm's polyesteren, ble det oppnådd et positivt bilde på papiret og et negativt bilde på. 0,0762 mm's 'mylar"-filmen. Et lim ble påført på baksiden av papiret med bildet for å anvendes som papir-merke.

■ Eksempel 12

Det energifølsomme lag.fra eksempel 1 ble påført på et avfettet glatt aluminiumark og derover ble det påført en belegning av den bildedannende sammensetning i eksempel 2. Det ble fremstilt et dekkark ved å belegge en 0,0254 mm<1>s polyester film med 10g med silikon-adhesiv-harpiks (GeneralElectric's "Siligrip" SR-573) fortynnet med 5 g toliien. Dekkarket ble. så laminert på. aluminiumbasisen. ultrafiolett lys ble billedlig eksponert i 30 sekunder fra siden med 0,0524 mm's polyesterfilmen gjennom et positivt transparent. Når dette laminerte ark ble oppdelt ble det oppnådd et positivt bilde på aluminium-basisen og det ble oppnådd et negativt bilde på0,0524 mm's polyesterfilmen. Det ble på-ført et lim på baksiden av aluminium-platen med det røde bilde, for å være nyttig, som en navneplate.-

Eksempel 13

De følgende sammensetninger ble suksessivt påført på

en 0,0762 mm's polyesterfilm:

Først et sensibilisator-lag omfattende en kombinasjon av:

Dernest et bildedannende lag omfattende en kombinasjon av:

Tilsist et adhesivt lag omfattende en kombinasjon av:

En 0,0508' mm's polyesterfilm ble laminert på det ovennevnte ark som i basis-konstruksjonen i figur 1. Dette ble eksponert for aktinisk lys fra en kullbuelampe gjennom en original transparent i .30 sekunder fra siden med dén0,0762 mm's polyester film. Når dette ark ble delaminert etter lyseksponering, ble det oppnådd . et negativt bilde på 0,0508 mm's polyesterfilmen og det ble oppnådd et positivt bilde på basis-arket av den 0,0762 mm's polyesterfilm. Når disse bilder ble projektert på en skjerm ved anvendelse av en overliggende projektor-maskin, ble det oppnådd klare bilder på skjermen.

Eksempel 14

Fremgangsmåten fra eksempel 13 ble fulgt, bortsett fra at det bildedannende lag omfattet: .

og et bord med kobber-omkrets ble laminert til det adhesive lag til erstatning for 0,0508 mm<1>s polyesterfilmen.

Aktinisk. lys ble.eksponert, i 45 sekunder gjennom en transparent, negativ original fra siden med 0,0762 mm's polyesteren. Når den0,0762 mm1s polyesterfilm ble delaminert etter lys-eksponering, ble det oppnådd intenst røde positive bilder på bordet med omkretsen. Kobber i de områder hvor det ikke var dannet bilde, ble etset ved nedsenking av platen i en kobber-etsende løsning. Etter kobber-etsingen.ble det oppnådd en trykk-kréts ved a ta det røde bilde,med en blanding av metanol og etylendiklorid, bort.

Eksempel 15

ble påført på en0,0508 mm's polyesterfilm og derover ble bildelaget fra eksempel 14 påført først, og dessuten et adhesiyt lag omfattende: silikon-adhesiv "Siligrip" SR-529 20 ml toluen 80 ml

En silkeskjerm ble så laminert på den limte overflate.av ovennevnte ark. Aktinisk lys ble eksponert i 35 sekunder gjennom den positive transparente original fra siden med den 0,0762 mm's polyesterfilm. Når den0,0762 mm's polyesterfilm ble fraskilt etter eksponering, ble det oppnådd intenst røde negative bilder på silkeskjermen. Silkeskjerm-trykking ble vist ved anvendelse av denne skjerm. Et klart positivt trykkfarvebilde ble oppnådd på papir ved gjennomgang gjennom det trykkfarvede ikke-bilde-område.

Eksempel 16.

Fire ark av0,0508 mm' s polyester ble belagt med sens i-, bilisator-laget fra eksempel 13. Hvert respektivt lag ble så belagt med et bildedannende lag nied forskjellig farve. Disse sammensetninger var:

For gult: 1,0 g med Astragon gult-MS40 ble satt til sammensetningen

ovenfor istedenfor rhodamin B-MS40.

For blått:*1,0 g medBrill Brilliant blått ble innsatt istedenfor rhodamin B-MS40i sammensetningen ovenfor.

For sort: Sammensetningen for det bildedannende lag i eksempel 13 ble anvendt.

Den adhesive blanding fra eksempel 15 ble så påført på hver av de fire farvede konstruksjoner. Et ark av glatt, hvitt papir ble så laminert på den limte overflate av konstruksjonen for det gule bilde, og det ble eksponert for aktinisk lys.gjennom en farve-separert transparent og delaminert for å vise et gult' bilde på det. hvite ark. Det samme ark ble så suksessivt laminert til hver av de andre farvede konstruksjoner, eksponert gjennom de respektive farve-separerte transparenter med riktig registrer-ing, og delaminert. Ved denne fremgangsmåte ble det oppnådd et

.ett-arks farve-prøvebilde av-det originale bilde.

Eksempel 17

Sensibilisatorsammensetningen fra eksempel 13 ble på-ført på en 0,0508 mm's palyesterfilm og så ble det påført følg-ende bildelag:

Dette ble så belagt med adhesiv-sammensetningen fra eksempel 13

og en 0,0762 mm's polyesterfilm ble.så laminert til denne konstruksjon. Aktinisk lys ble så billedlig eksponert gjennom en transparent original fra siden med den0,0762 mm's polyesterfilm. Etter delaminering ble det påstrødd sot på overflaten, av den 0,076.2 mm1 s "mylar"-film og det ble oppnådd et positivt pulver-bi.lde. Når dette bilde ble projektert med et overliggende projektor-apparat, ble det oppnådd et klart bilde på skjermen.

Eksempel 18

Sensibilisatoren fra eksempel 13, bildelaget fra eksempel 14 og adhesivet fra eksempel 15 ble suksessivt belagt på en 0,0508 mm's polyesterfilm.En 0,0762 mm 1s polyesterfilm ble så laminert på ovennevnte ark. Etter billedlig eksponering og delaminering ble hvert respektivt ark igjen laminert på en silke- . skjerm, så ble hver silkeskjerm eksponert med ultrafiolett lys fra siden med polyesterfilmen. Når polyesterfilmene ble delaminert, ' ble det oppnådd både positive og negative silkeskjerm trykk-originaler.Silkeskjerm-trykking ble vist ved anvendelse av disse skjermer, og det ble dannet rene positive og negative trykk-farve-bilder på papir.

Det skal selvsagt forstås at den foregående åpenbarelse er ment å illustrere oppfinnelsen og at det kan' foretas tallrike forandringer i de forhold og mengder som er anført uten å avvike fra omfanget av oppfinnelsen så som åpenbart og definert i de etterfølgende krav.

Claims (7)

1. Flerlags ark-konstruksjon som er i stand til å reprodusere både positive og negative former av et transparent bilde, hvilken omfatter et fleksibelt., transparent, i alt vesentlig gass-ugjennomtrengelig topp-substrat hvortil det er forbundet suksessive lag omfattende et energifølsomt sammensatt lag som er i stand til å spaltes med samtidig Utvikling av gass ved eksponering, for en energi-tilførsel som det er reaktivt overfor, et bildedannende lag, et eventuelt adhesivt lag og et eventuelt basis-substrat.

2. Flerlags konstruksjon i henhold til krav 1, hvor nevnte energifølsomme sammensetning er reaktiv overfor enten termisk energi eller lys-energi.

3. Fremgangsmåte for fremstilling av en flerlags konstruksjon som er i stand til å reprodusere både positive og negative former av et transparent bilde, hvilken-omfatter å forbinde et energifølsomt sammensatt lag som er i stand til å spaltes med samtidig utvikling av gass ved eksponering for en energikilde som det er reaktivt overfor, med et fleksibelt, transparent, i alt vesentlig gass-ugjennomtrengelig topp-substrat, tilknytte . et bildedannende lag til nevnte energifølsomme lag, eventuelt tilslutte et adhesivt sammensatt lag til nevnte bildedannende lag og så eventuelt feste et basis-substrat til nevnte lag.

4. Flerlags konstruksjon fremstilt i henhold til frem-f gahgsmåten ifølge krav 3.

5. Flerlags konstruksjon i henhold til krav 3, hvor nevnte energifølsomme sammensetning er reaktiv overfor enten termisk' energi eller lys-energi.

6. Fremgangsmåte for reprodusering av både positive og negative former av et transparent bilde, hvilken omfatter sekven-sielt å. forbinde en rekke med lagdannende blandinger omfattende en energi følsom blanding som er i stand til å spaltes med, samtidig utvikling av gass ved eksponering for en energikilde som den er reaktiv overfor, en bildedannende'blanding, en eventuell adhesiv blanding og et eventuelt basis-substrat, til et fleksibelt, transparent i alt vesentlig gass-ugjennomtrengelig topp-substrat, eksponere denne flerlags konstruksjon for en responsiv energi kilde gjennom nevnte transparente bilde hvorved det utvikles gass fra spaltningen av nevnte energifølsomme blanding i dens eksponerte deler, og deretter skille fra hverandre nevnte JLafcj i den grenseflate som har den svakeste bindingsstyrke.

7.F remgangsmåte i henhold, til krav 6 , hvor nevnte energifølsomme blanding er reaktiv overfor enten termisk energi eller lys-energi.