NO773267L - Immunologisk bestemmelsesfremgangsmaate - Google Patents

Immunologisk bestemmelsesfremgangsmaate

Info

Publication number
NO773267L
NO773267L NO773267A NO773267A NO773267L NO 773267 L NO773267 L NO 773267L NO 773267 A NO773267 A NO 773267A NO 773267 A NO773267 A NO 773267A NO 773267 L NO773267 L NO 773267L
Authority
NO
Norway
Prior art keywords
antibody
immunoglobulin
fragment
receptors
fragments
Prior art date
Application number
NO773267A
Other languages
English (en)
Inventor
Hans-Harald Sedlacek
Roloff Johannsen
Friedrich-Robert Seiler
Original Assignee
Behringwerke Ag
Priority date (The priority date is an assumption and is not a legal conclusion. Google has not performed a legal analysis and makes no representation as to the accuracy of the date listed.)
Filing date
Publication date
Application filed by Behringwerke Ag filed Critical Behringwerke Ag
Publication of NO773267L publication Critical patent/NO773267L/no

Links

Classifications

    • GPHYSICS
    • G01MEASURING; TESTING
    • G01NINVESTIGATING OR ANALYSING MATERIALS BY DETERMINING THEIR CHEMICAL OR PHYSICAL PROPERTIES
    • G01N33/00Investigating or analysing materials by specific methods not covered by groups G01N1/00 - G01N31/00
    • G01N33/48Biological material, e.g. blood, urine; Haemocytometers
    • G01N33/50Chemical analysis of biological material, e.g. blood, urine; Testing involving biospecific ligand binding methods; Immunological testing
    • G01N33/53Immunoassay; Biospecific binding assay; Materials therefor
    • G01N33/563Immunoassay; Biospecific binding assay; Materials therefor involving antibody fragments
    • GPHYSICS
    • G01MEASURING; TESTING
    • G01NINVESTIGATING OR ANALYSING MATERIALS BY DETERMINING THEIR CHEMICAL OR PHYSICAL PROPERTIES
    • G01N2474/00Immunochemical assays or immunoassays characterised by detection mode or means of detection
    • G01N2474/20Immunohistochemistry assay
    • YGENERAL TAGGING OF NEW TECHNOLOGICAL DEVELOPMENTS; GENERAL TAGGING OF CROSS-SECTIONAL TECHNOLOGIES SPANNING OVER SEVERAL SECTIONS OF THE IPC; TECHNICAL SUBJECTS COVERED BY FORMER USPC CROSS-REFERENCE ART COLLECTIONS [XRACs] AND DIGESTS
    • Y10TECHNICAL SUBJECTS COVERED BY FORMER USPC
    • Y10STECHNICAL SUBJECTS COVERED BY FORMER USPC CROSS-REFERENCE ART COLLECTIONS [XRACs] AND DIGESTS
    • Y10S435/00Chemistry: molecular biology and microbiology
    • Y10S435/962Prevention or removal of interfering materials or reactants or other treatment to enhance results, e.g. determining or preventing nonspecific binding
    • YGENERAL TAGGING OF NEW TECHNOLOGICAL DEVELOPMENTS; GENERAL TAGGING OF CROSS-SECTIONAL TECHNOLOGIES SPANNING OVER SEVERAL SECTIONS OF THE IPC; TECHNICAL SUBJECTS COVERED BY FORMER USPC CROSS-REFERENCE ART COLLECTIONS [XRACs] AND DIGESTS
    • Y10TECHNICAL SUBJECTS COVERED BY FORMER USPC
    • Y10STECHNICAL SUBJECTS COVERED BY FORMER USPC CROSS-REFERENCE ART COLLECTIONS [XRACs] AND DIGESTS
    • Y10S436/00Chemistry: analytical and immunological testing
    • Y10S436/80Fluorescent dyes, e.g. rhodamine
    • YGENERAL TAGGING OF NEW TECHNOLOGICAL DEVELOPMENTS; GENERAL TAGGING OF CROSS-SECTIONAL TECHNOLOGIES SPANNING OVER SEVERAL SECTIONS OF THE IPC; TECHNICAL SUBJECTS COVERED BY FORMER USPC CROSS-REFERENCE ART COLLECTIONS [XRACs] AND DIGESTS
    • Y10TECHNICAL SUBJECTS COVERED BY FORMER USPC
    • Y10STECHNICAL SUBJECTS COVERED BY FORMER USPC CROSS-REFERENCE ART COLLECTIONS [XRACs] AND DIGESTS
    • Y10S436/00Chemistry: analytical and immunological testing
    • Y10S436/805Optical property

Landscapes

  • Health & Medical Sciences (AREA)
  • Immunology (AREA)
  • Life Sciences & Earth Sciences (AREA)
  • Engineering & Computer Science (AREA)
  • Molecular Biology (AREA)
  • Biomedical Technology (AREA)
  • Chemical & Material Sciences (AREA)
  • Hematology (AREA)
  • Urology & Nephrology (AREA)
  • Food Science & Technology (AREA)
  • Biochemistry (AREA)
  • Cell Biology (AREA)
  • Biotechnology (AREA)
  • Medicinal Chemistry (AREA)
  • Physics & Mathematics (AREA)
  • Analytical Chemistry (AREA)
  • Microbiology (AREA)
  • General Health & Medical Sciences (AREA)
  • General Physics & Mathematics (AREA)
  • Pathology (AREA)
  • Peptides Or Proteins (AREA)
  • Medicines Containing Antibodies Or Antigens For Use As Internal Diagnostic Agents (AREA)
  • Investigating Or Analysing Biological Materials (AREA)
  • Preparation Of Compounds By Using Micro-Organisms (AREA)

Description

Immunologisk bestemmelsesfremgangsmåte.
Oppfinnelsen vedrørér en fremgangsmåte til kvalitativ eller kvantitativ bestemmelse av en partner av en immunologisk reaksjon under utnyttelse av den kjente affinitet av antilegemer og antigener til hverandre ved nedsettelse av uspesifikke bindinger. Den gjør bruk av det faktum at slike reaksjoner kan gjøres tydelig registrerbare ved hjelp av bestemte identifiseringstrekk.
I immunologiske reaksjoner med markerte reaksjons-deltagere adskilles prinsippielt følgende metoder: den direkte' prøve og de indirekte teknikker.
Ved den direkte prøve synliggjøres den.reaksjonsdeltager som skal bestemmes, for det meste antigenet, ved inku-basjon med en spesifikk mot det rettet og markert annen reaksjonsdeltager, for det meste antilegemet.
Ved indirekte teknikker inkuberes .den reaksjonsdeltager som skal bestemmes med en spesifikk mot en rettet annen reaksjonsdeltager og ett.er adskillelse og fjerning av den ikke bundne mengde av den annen reaksjonsdeltager inkuberes reaksjonsblandingen med en spesifikk mot den annen reaksjonsdeltager rettet tredje, for det meste markert reaksjonsdeltager.
Det er kjent.for fagfolk at den direkte prøve ut-merker seg ved en høy spesifitet. Dens ulempe er den lille sensitivitet. På den annen side er den indirekte teknikk kjent for sin høye sensitivitet, imidlertid lille spesifitet.
Som en av de vesentlige årsaker, som ved den direkte prøve og den indirekte teknikk påvirker spesifiteten er
■ det å anse den uspesifikke binding av antilegemet til antigenet og dets strukturer som omgir det.
Den uspesifikke binding forårsakes hovedsakelig ved områder av såkalt Pc-deler av antilegemet (= immunglobulin)-molekylet. Det gjelder også for høyspesifikke antilegemer.
Bindingsaffiniteten av Fc-delene av antilegemet
til forskjellige, i litteraturen som Fc-reseptorer omtalte strukturer av celler eller vevnader forsterkes, når det i antilegememolekylet fullfører seg en konformasjonsendring.
Denne opptrer med den spontane aggregasjon av antilegememole-kyler i antilegemepreparater, ved binding av antilegemer til et antigen (immunkompleks) eller ved adsorpsjonen av antilegeme-molekyler til kunstige flater, f.eks. latekspartikler.
Hittil ble forskjellige metoder anvendt for nedsettelse av den uspesifikke binding: f.eks. eliminering av aggregater eller immunkomplekser av antilegemepreparater ved ultrasentrifugering, tilsetning av albumin til antilegemepreparater til proteinstabilisering eller hindring av aggregatdannelse.
I den direkte prøve og i de indirekte teknikker
ble det i tillegg med resultat benyttet antilegemepreparater, hvis Fc-del var blitt avspaltet ved kjente metoder uten vesentlig å påvirke den immunologiske reaksjonsmåte av restfragment F(ab)1eller F(ab)2.
Disse metoder er ved fremstilling av F(ab)-^- resp. F(ab)2_fragmenter av de eventuelle antilegemer imidlertid om-stendelige, delvis bare meget vanskelig å gjennomføre spesielt ved''anvendelse av antiserer i indirekte teknikker.
Med foreliggende oppfinnelse endres nå den direkte og indirekte teknikk til immunreaksjon med markerte reaksjons-deltagere på enkel måte, således at også ved anvendelse av native antilegemer resp. sera som inneholder slike antilegemer, som som kjent.fullt ut bibeholder høy sensitivitet, mens den til en viss grad kjente høy uspesifitet reduseres til.et minimum.
Til grunn for oppfinnelsen ligger den tanke at i den direkte prøve og i indirekte teknikker kan det unngås en Fc-formidlet uspesifikk binding av native antilegemer, når de med Fc-delen reagerende strukturer av de forskjellige antigener (på vanlig måte Fc-reseptorer) ved immunglobulinfragmenter, som har bindingsaffiniteter på vanlig måte til disse Fc-reseptorer på forhånd har blitt avmettet. Hertil bør immunglobulinfragmentene mest mulig stamme fra immunglobuliner av en type, hvorfra også antilegemet (direkte prøve) resp. første antilegeme (indirekte teknikker) stammer. Alle anvendte antilegemer bør på
den annen side ikke ha spesifitet mot dette immunglobulinfragment. Hvis det ifølge prøven er nødvendig bør de anvendte immunglobulin-
fragmenter videre ikke binde komplement.
En av muligens steriske grunner betinget hemming av den spesifikke immunologiske reaksjon,.slik den sammenlig-ningsmessig opptrer ved anvendelse av native immunglobuliner eller immunglobulinaggregater istedenfor immunglobulinfragmenter er ikke å finne ved anvendelsen av immunglobulinfragmenter med affiniteter til Fc-reseptorer.
Videre muliggjør anvendelse av immunglobulinfragmenter, eksempelvis av Fc-fragmenter av forskjellige immunglobulinklasser at antilegemer rettet mot deler av immunglobuliner, f.eks. deres lette kjeder, kan anvendes mot bruddstykket Fd eller mot F(ab)-fragmenter av de eventuelle immunglobulinklasser i den direkte eller indirekte prøve uten å reagere immunologisk med Fc-fragmentet.
Oppfinnelsens gjenstand er følgelig en fremgangsmåte til kvalitativ eller kvantitativ bestemmelse av en deltager av en immunologisk reaksjon i direkte prøve eller i indirekte teknikker, idet fremgangsmåten erkarakterisert vedat på vanlig .måte bringes Fc-reseptoreholdige antigener på forhånd i kontakt med et immunglobulinfragment,.som har bindingsaffiniteter til Fc-reseptorer på vanlig måte og at deretter anvendes antilegemer som ikke har spesifitet mot immunglobulinfragmenter. Dette fører til en betydelig forbedring av resultatene av den immunologiske bestemmelse ved nedsettelse av uspesifikke bireaksjoner.
Som indirekte teknikker innen•oppfinnelsens ramme gjelder alle prøver hvor den søkte reaksjonsdeltager påvises ved mer enn bare en ytterligere reaksjonsdeltager. Til de indirekte teknikker innen oppfinnelsens ramme regnes således spesielt antiglobulinprøven, den indirekte prøven med komplement og sandwichprøven.
Disse metoder er utførlig omtalt i J.H.•Humphrey, R.G. White, Kurzes Lehrbuch der Immunologie, Thieme-Verlag Stuttgart, 1975, side 257-260, i D.M. Weir, Handbook of Experi-mental Immunology, Blackwell, Oxford, 1973, side 18.14 - 18.16 og av G.Wick (1972) i "Wiener klinische Wochenschrift", 84.1, side 2-7>under tilgrunnleggelse av fluoressensfarvestoffer som identifiseringstrekk.
Metodikken for de indirekte teknikker kan utvides således at alle anvendte antilegemer er markert og/eller at i tillegg til en tredje reaksjonsdeltager benyttes ytterligere spesifikt mot den foregående reaksjonsdeltager rettet reaksjonsdeltager.
Videre hører det følgelig til de indirekte teknikker alle fremgangsmåter, ifølge hvilke inkubasjonen gjennom-føres flere ganger med markerte antilegemer.
Det .er kjent fra litteraturen at til Fc-reseptorer i vanlig betydning har bestemte områder av Fc-delen av immunglobulin en høy affinitet. Det er videre kjent at antilegememolekylet (immunglobulin-molekylet) ved proteolytiske enzymer spaltes i et antall fragmenter. Således spalter proteinasene plasmin eller papain immunglobulin-molekylet i to F(ab^-fragmenter og et Fc-fragment. Pepsinet angriper molekylet et annet sted og fører deretter til et bivalent, såkalt F(ab)2-fragment og til ytterligere mindre peptider, f.eks. til pFc. Disse som Fc-fragmenter eller pFc-betegnede proteolytiske avbygningspro-dukter av antilegememolekylet er eksempelvis innen oppfinnelsens ramme anvendbar som immunglobulinfragmenter med affiniteter til Fc-reseptorer i vanlig betydning.
Eksempler for fremstilling av Fc-fragment eller
pFc befinner seg hos Porter, R.P. (1959), Biochem. J. 73, 119; Hershgold, E.J. et al. (1963) Nature 199, 284 og Haupt, H.
(1969), Klin. Wschr. 47, 270.
Metodikken av den direkte prøve og av de indirekte teknikker er eksempelvis kort vist på følgende måte:-
Ved den direkte prøve bringes det antigenholdige substrat i kontakt med en markert reaksjonsdeltager, vanligvis med et spesifikt antilegeme. Hertil kommer det til binding av antilegemet til'det korresponderende antigen. Antigenet påvises derved direkte.
Ved indirekte teknikker påvises den søkte reaksjonsdeltager (eksempelvis antigenet) ved flere enn bare en ytterligere reaksjonsdeltager.
Eksempelvis bringes i antiglobulinprøven antigenholdige substrat til reaksjon med et eventuelt markert, spesifikt antilegeme, fjernes fra reaksjonsblandingen av overskytende antilegeme ved vasking og reaksjonsblandingen bringes til reaksjon med et annet markert antilegeme som er rettet spesifikt mot det først anvendte antilegeme og deretter fjernes mengden ikke-bundet antilegeme.
Ved sandwichprøven bringes et antilegeme til reaksjon med det spesifikt mot det rettede antigen, den ikke bundne mengde av antigenet fjernes og reaksjonsblandingen om-settes med et markert, igjen spesifikt mot antigenet rettet antilegeme og den ikke bundne mengde antilegeme fjernes.
Ved den indirekte prøve med komplement binder
det antigene substrat enten direkte komplement eller det om-settes med et komplementbindende spesifikt mot antigenet rettede antilegeme, ikke bundet antilegeme fjernes og reaksjonsblandingen bringes til reaksjon med komplement. Etter fjerning av den ikke bundne mengde komplement påvises det til antigenet resp. til antigen-antilegemekomplekset bundede komplement med et markert, spesifikt mot komplementet rettede antilegeme.
Det står selvsagt fagfolk fritt innen rammen av foreliggende oppfinnelse å anvende de for han kjente identifiseringstrekk, som eksempelvis markering med fluoressensfarvestoffer, den radioaktive markering eller enzym-markering.
Anvendelsen ifølge oppfinnelsen av immunglobulinfragmenter med bindingsaffiniteter til Pc-reseptorer på vanlig måte er i det følgende eksempel kort omtalt for den direkte prøve og antiglobulinprøven.
Ved påvisning resp. bestemmelse av et antigen tilsvarende oppfinnelsen bringer man prøven som skal.undersøkes eller en fortynnings serie herav i kontakt med forskjellige mengder, begynnende med eksempelvis 1 mg av et immunglobulinfragment,
som har bindingsaffiniteter til Fc-reseptorer på vanlig måte, f.eks. Fc-fragmentet av IgG etter papainspaltning. Deretter lar man blandingen stå 20 minutter til 20 timer, fortrinnsvis ca.
30 minutter ved en temperatur mellom 4-30°C, fortrinnsvis ca.
20°C i vanndampmettet atmosfære.
Deretter adskilles ikke-bundet Fc-fragment fra reaksjonsblandingen. Dette kan eksempelvis foregå ved flere gangers vasking (vanligvis 2 ganger) av reaksjonsblandingen, fortrinnsvis med en polyionisk isotonisk vandig oppløsning, deretter bringer man reaksjonsblandingen i kontakt med en kjent mengde av det markerte antilegeme som er rettet spesifikt mot antigenet (direkte prøve) resp. med et antiserum eller et umar-kert antilegeme (antiglobulinprøven) og lar deretter blandingen stå 20 minutter til 20 timer, fortrinnsvis ca. 30 minutter ved en temperatur mellom 4 og 30 C i vanndampmettet atmosfære.
Ikke bundet antilegeme adskilles ved flere gangers vasking (vanligvis 2-6 ganger) av reaksjonsblandingen, fortrinnsvis med en polyionisk isotonisk vandig oppløsning fra denne. Deretter bringes i tilfellet antiglobulinprøven av reaksjonsblandingen i kontakt med en kjent.mengde av et markert antilegeme som er rettet spesifikt mot første antilegeme og derpå inkuberes og vaskes under betingelser som omtalt for det først anvendte antilegeme.
Deretter blir alt etter typen av det anvendte antigen reaksjonsblandingen enten- påstrøket på en objektbærer (f.eks. cellesuspensjon) eller det er allerede fiksert på en bærer (f.eks. histologisk snitt).
Undersøkelsen foregår ved hjelp, av for fagfolk kjente og fra firmaer tilbudte kvalitative og kvantitative måle- og iakttagelsesapparater, som fluoressensmikroskoper med pålys- eller gjennomlysenergisering og fluoressensfotometere, fotometere eller strålingsmåleapparater.
Den til å hindre den uspesifikke binding optimale mengde av immunglobulinfragmentet med bindingsaffiniteter til Pc-reseptorene, f.eks. av Pc-fragmentet, kan lett fastslås for hvert spesifikt antigen ved hjelp av et forforsøk..
Som antigener kommer det på tale f.eks. virale antigener (f.eks. røde hunder-antigen, mesling-antigen, hepa-titis-antigen), bakterielle antigener (f.eks. Sålmonella-antigener, Escherichia coli-antigener, Staphylokokk-antigener), karbohydratantigener (f.eks. blodgruppestoffer), protein-antigener (f.eks. plasmaproteiner, som immunglobuliner, komplement-faktorer), glykoprotein-antigener (f.eks. a-^-antitrypsin, coeruloplasmin) og lipoprotein-antigen (f.eks. ct-^-lipoprotein).
De kan isoleres, oppløses, suspenderes, være bundet på bærer, eksempelvis vannuoppløselige polymere som kjemisk tverrnettdannede karbohydrater eller forekomme i resp. på celler eller være tilstede i histologiske vevnadssnitt.
De for fremstillingen av immunglobulinfragmentene med bindingsaffiniteter til Fc-reseptorer i vanlig forstand nødvendige immunglobuliner utvinnes på i og for seg kjent måte av blod resp. serum fra mennesker eller dyr. Imidlertid er det innen oppfinnelsens ramme også tenkelig anvendelsen av syntetiske immunglobulinfragmenter.
Nedsettelsen av den uspesifikke binding av spesifikke antilegemer ved uendret følsomhet i den direkte og indirekte teknikk ved anvendelsen ifølge oppfinnelsen av immunglobulinfragmenter med bindingsaffiniteter til Fc-reseptorer, eksempelvis Fc-fragmenter anskueliggjør følgende f©rsøk, hvis . resultater delvis er oppstillet tabellarisk.
I tabell 1 er det vist resultater som viser inn-virkning av Fc-fragmenter avhhumant IgG på den uspesifikke binding av kaninpy-globulin på overflaten av lymfocyter av to donatorer (spalte A og B) samt dets avhengighet av en forinkubasjon av lymfocyter med neuraminidase (spalte C og D). Neuraminidasebe-handlingen av lyififocyter øker som allerede omtalt (Seiler et al.
(1974) Behring Inst. Mitt. No. 55, 258) andelen av Fc-reseptor-bærende celler.
Som det fremgår av tabell 1 (spalte B og D) reduseres vesentlig den uspesifikke "binding av kanin-y-globulin i dobbeltantilegememetoden til lymfocyter ved forbehandling med Fc-fragmenter sammenlignet til ikke'med Fc-fragmenter behandlede celler (spalte A og C).
Opptrekkes som ytterligere eksempel frysesnitt av forskjellige organer, f.eks. lever eller nyre fra mus, rotte, kanin eller menneske, på glassobjektbærer etter kjent. metodikk inkuberes med ca. 0,1 ml av en 1% eller 0,1%-ig oppløsning av Fc-fragmenter av human IgG i et fuktig kammer 30 minutter ved 2 0°C, vaskes deretter lett i isotonisk saltoppløsning og deretter gjennomføres en dobbeltantilegemeprøve på kjent.måte (indirekte metode), (G. Wick (1972) Wien. klin. Wschr. 84, 2-7) under anvendelse av menneskelig antisera som første antilegeme og.et annet antilegeme som ikke kryssreagerer med Fc-fragmentet, så fremkommer en mindre uspesifikk binding av antilegemet til fryse-snittet enn ved et ikke på overnevnte måte med Fc-fragmenter forbehandlet frysesnitt.
At avmetningen av Fc-reseptorer på lymfocyter, eksempelvis ved hjelp av Fc-fragmenter, i motsetning til anvendelse av immunglobulinaggregater ikke fører til sterisk hindring av i naboskap plasserte antigenstrukturer viser det i tabell 2 oppførte eksempel: Her ble lymfoblastoide kulturceller av lymfocyt-typen B (RPMI 1788) inkubert med et antiserum (Serum 196602), som hemmer den såkalte blandede lymfocytkultur (MLC). På grunn av overensstémmelseaav antigenstrukturer av lymfocyter av typen B i MLC og lymfoblastoidkulturcellene binder antilegemer av dette antiserum seg til de lynffoplastoide celler. Disse kan påvises ved hjelp av et mot første antilegeme rettet og markert annet antilegeme (FITC-anti-IgM eller FITC-anti-k + anti-1). Det er kjent at hermed kan uspesifikke reaksjoner ved Fc-delen av immunaggregatene eller immunkomplekset tilstede i antilegeme-preparatene føre til falsk-positive resultater. En foregående avmetning av de såkalte Pc-reseptorer på cellene ved hjelp av aggregater av immunglobulin G har, som det fremgår av spalte C og som det likeledes er kjent fra litteraturen til følge at praktisk talt alle antilegemer muiigvis på.grunn av sterisk hindring ikke mere kan binde seg til cellen. Ved anvendelse av Pc-fragmenter istedenfor immunglobulinaggregater opptrer ikke mer en hindring av antilegemene (spalte D), enskjønt Fc-fragmenter avmetter Fc-reseptorene, da nedenfor anvendte immunglobulinaggregater ikke mere kan binde seg til cellene, (spalte
E).
Fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen er på grunn av det overnevnte således spesielt egnet til forbedring av en immunologisk reaksjon til nedsettelse av uspesifikke betingelser ved påvisning av cytoplasmatiske, cellemembran- og spesielt av MLC-determinanter) eller av cellekjerne-antigener, av antigener i vevnad, av antigener på bærere eller av antilegemer som er oppløst.
Oppfinnelsen forklares nærmere ved hjelp av følg-ende eksempel for påvisning av cellemembranbundede MLC-determinanter på lymfocyter:
Eksempel.
Humane perifere lymfocyter isoleres etter kjente metoder fra venøst fullblod. Den således dannede lymfocytsus-pensjon består av en celleblanding, overveiende av lymfocyter av typen B ogtypen T. Ved hjelp av kjente metoder adskilles cellene av typen T best mulig og kasseres. De gjenblivende lymfocyter anriket med celletype B vaskes to ganger i en isotonisk koksaltoppløsning. Et antall av cellesedimenter, hver gang 1 x 10 lymfocyter, resuspenderes i hver gang 0,1 ml av en l$-ig oppløsning av Fc-fragment av IgG (denne mengde har i for-utgående forsøk vist seg som optimal) og inkuberes 30 minutter ved værelsestemperatur. Blandingene vaskes deretter to ganger med isotonisk koksaltoppløsning. Hver blanding (cellesediment) resuspenderes med 0,1 ml av et menneskelig serum som skal under-søkes og inkuberes ved værelsestemperatur. I foreliggende eksempel kommer det til anvendelse 9' prøvesera og et negativt kontrollserum (AB). Deretter vaskes reaksjonsblandingen tre ganger i en isotonisk koksaltoppløsning.
Sedimentet resuspenderes med 0,05 ml av en fluor-eszeinmarkert antilegeme av kaniner, rettet mot de lette kjeder av menneskelig immunglobulin, (1%-ig proteinoppløsning) inkuberes 30 minutter ved værelsestemperatur og vaskes deretter tre ganger i en isotonisk koksaltoppløsning.
Deretter resuspenderes sedimentet i 0,05 ml storfeserumalbuminoppløsning ( 2%<w>/v) og suspensjonen utstrykes på en objektbærer, lufttørkes og innleires etter kjent metode, med glycerol.
Ved hjelp av fluoressensmikroskopet uttelles mengden fluoresserende celler av samlede celler og angis i prosent.
Resultat: Antall positive celler etter behandling med Pc-fragment er angitt i spalte II i tabell 3. Det er tydelig at sammenlignet til verdier oppnådd med de samme antilegemer var uten behandling med Pc-fragmentet (spalte I) er det å på-treffe en avtagning av de positive celler. Denne nedgang er forskjellig fra serum til serum. En differensiering mellom positive og negative sera er således bedre mulig.
Tabell 3.
Reduksjon av uspesifikk bindingav antigener til lymfocyter ved Pc-fragment-forinkubasjon.

Claims (5)

1. Fremgangsmåte til kvalitativ eller kvantitativ bestemmelse av en deltager av en immunologisk reaksjon i direkte prøve eller i indirekte teknikkerjkarakterisert ved at antigenet på forhånd bringes i kontakt med et immunglobulinfragment som har bindingsaffiniteter til Fc-reseptorer i vanlig forstand og at deretter anvendes antilegemer som ikke harnoen spesifitet mot dette immunglobulinfragment.
2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at det anvendes en mengde av immunglobulinfrag mentene som er ekvivalente til mengden av Fc-reseptorer som skal avmettes.
3. Fremgangsmåte ifølge krav 1-2, karakterisert ved at det som immunglobulinfragment som har bindingsaffiniteter til Fc-reseptorer i vanlig forstand anvendes Fc-fragmentet eller pFc-fragmentet av immunglobuliner.
4. Fremgangsmåte ifølge krav 1-3, karakterisert ved at det bestemmes i cytoplasma, i cellemembran, i cellekjerne, i vevnader befinnende antigener, spesielt MLC-determinanter.
5. Fremgangsmåte ifølge krav 1-3, karakterisert ved at antilegemer bestemmes i oppløsning.
NO773267A 1976-09-25 1977-09-23 Immunologisk bestemmelsesfremgangsmaate NO773267L (no)

Applications Claiming Priority (1)

Application Number Priority Date Filing Date Title
DE2643208A DE2643208C2 (de) 1976-09-25 1976-09-25 Immunologisches Bestimmungsverfahren

Publications (1)

Publication Number Publication Date
NO773267L true NO773267L (no) 1978-03-29

Family

ID=5988821

Family Applications (1)

Application Number Title Priority Date Filing Date
NO773267A NO773267L (no) 1976-09-25 1977-09-23 Immunologisk bestemmelsesfremgangsmaate

Country Status (17)

Country Link
US (1) US4166106A (no)
JP (1) JPS5341422A (no)
AT (1) AT358185B (no)
AU (1) AU513660B2 (no)
BE (1) BE859054A (no)
CA (1) CA1093464A (no)
CH (1) CH634150A5 (no)
DE (1) DE2643208C2 (no)
DK (1) DK421977A (no)
FR (1) FR2365800A1 (no)
GB (1) GB1592610A (no)
IT (1) IT1154001B (no)
NL (1) NL7710310A (no)
NO (1) NO773267L (no)
NZ (1) NZ185242A (no)
SE (1) SE7710710L (no)
ZA (1) ZA775700B (no)

Families Citing this family (13)

* Cited by examiner, † Cited by third party
Publication number Priority date Publication date Assignee Title
US4326027A (en) * 1978-03-28 1982-04-20 Albert Einstein College Of Medicine Of Yeshiva University Antiglobulin control cells
US4292403A (en) * 1978-08-24 1981-09-29 Akzona Incorporated Detection and/or determination of IgM, IgA, IgD and IgE immunoglobulins
US4298593A (en) * 1979-08-21 1981-11-03 Abbott Laboratories Reagents and methods utilizing labeled Fab bound to antigens
AU556548B2 (en) * 1980-03-03 1986-11-06 Milton David Goldenberg Tumor localization and therapy with labeled antibodies and antibody fragments specific to tumor-associated markers
US4399229A (en) * 1980-04-14 1983-08-16 Immutron, Inc. Rapid radioimmunoassay product and method of making and using same
US4481298A (en) * 1981-04-13 1984-11-06 Amf Incorporated Pre-precipitated double antibody immunoassay method
US4434227A (en) 1982-02-08 1984-02-28 Abbott Laboratories Immunoassay for class specific immunoglobulin antibodies
EP0109861A3 (en) * 1982-11-23 1986-05-14 Bio-Response Inc. Method for isolating cells
GB2166709B (en) * 1984-10-24 1987-10-28 Vaal Reefs Expl & Mining Mine cage
DE3717401A1 (de) * 1987-05-23 1988-12-08 Behringwerke Ag Einschritt-immuntest zur bestimmung von antigen-spezifischen antikoerpern aus einer der immunglobulin-klassen a, m, d oder e und dazu geeignetes mittel
DE3720983A1 (de) * 1987-06-25 1989-01-05 Hoechst Ag Immunometrisches bestimmungsverfahren
CA2093494A1 (en) * 1992-04-17 1993-10-18 Keisuke Iwata Method for the elimination of non-specific reactions in immuno-assays
US5487975A (en) * 1993-11-15 1996-01-30 Ventana Medical Systems, Inc. Biotin/avidin formulation

Family Cites Families (2)

* Cited by examiner, † Cited by third party
Publication number Priority date Publication date Assignee Title
DE2322562C2 (de) * 1972-11-06 1984-03-29 Pharmacia AB, Uppsala Verfahren zur Bestimmung von Antigenen in einer Probe
DE2322533C2 (de) * 1972-11-06 1986-08-28 Pharmacia AB, Uppsala Verfahren zum Binden von Immunoglobulin und Hilfsmittel zur Durchführung des Verfahrens

Also Published As

Publication number Publication date
AU513660B2 (en) 1980-12-11
CH634150A5 (de) 1983-01-14
DE2643208C2 (de) 1985-09-05
GB1592610A (en) 1981-07-08
IT1154001B (it) 1987-01-21
AU2900477A (en) 1979-03-29
DK421977A (da) 1978-03-26
FR2365800A1 (fr) 1978-04-21
NL7710310A (nl) 1978-03-29
US4166106A (en) 1979-08-28
JPS6120815B2 (no) 1986-05-23
FR2365800B1 (no) 1984-05-25
CA1093464A (en) 1981-01-13
ZA775700B (en) 1978-08-30
AT358185B (de) 1980-08-25
DE2643208A1 (de) 1978-04-06
BE859054A (fr) 1978-03-28
SE7710710L (sv) 1978-03-26
NZ185242A (en) 1980-03-05
ATA683877A (de) 1980-01-15
JPS5341422A (en) 1978-04-14

Similar Documents

Publication Publication Date Title
Saccomani et al. Characterization of gastric mucosal membranes. X. Immunological studies of gastric (H++ K+)-ATPase.
US4292403A (en) Detection and/or determination of IgM, IgA, IgD and IgE immunoglobulins
Grauballe et al. Optimized enzyme‐linked immunosorbent assay for detection of human and bovine rotavirus in stools: Comparison with electron‐microscopy, immunoelectro‐osmophoresis, and fluorescent antibody techniques
EP0185870B2 (en) Immunoassays for denatured protein analytes, particularly HB Alc, and monoclonal antibodies thereto
Kurstak Enzyme immunodiagnosis
Dougherty et al. Identification of the 90 kDa substrate of rat liver type II casein kinase with the heat shock protein which binds steroid receptors
Olins et al. The antigenic structure of the polypeptide chains of human γ-globulin
CZ294954B6 (cs) Chromatografické zkušební zařízení pro detekci přítomnosti analyzované složky v krevním vzorku
NO773267L (no) Immunologisk bestemmelsesfremgangsmaate
JP2517187B2 (ja) アナライト変異体分析
US20080254440A1 (en) Anti-Sars Virus Antibody, Hybridoma Producing the Antibody and Immunoassay Reagent Using the Antibody
IE47031B1 (en) Carrier-bound immunoglobulin fission product and its use in immunologic analyses
JP3833358B2 (ja) 被検体の亜集団の測定のための均一検出方法
EP0008473A1 (en) Method for the detection and/or determination of an antigen specific immunoglobulin, immuno-reagents to be used in said method and test kit for said determination
US6686167B2 (en) Test device for detecting semen and method of use
US5187063A (en) Measuring non-dystrophin proteins and diagnosing muscular dystrophy
KR910700463A (ko) 암과 관련된 헵토글로빈
JP3978226B2 (ja) アルコール中毒患者を同定しアルコール消費を監視するためのイムノアッセイ
Minden et al. False positive radio-immunoautograph lines associated with immunoglobulins from normal sera
Herrmann et al. Detection of antibodies after immune complex splitting in serum of patients with bullous pemphigoid and systemic lupus erythematosus
JP2553159B2 (ja) 赤血球凝集アッセイ
US7713515B2 (en) Methods and compositions for use in diagnosing and characterizing diseases involving abnormal apoptosis
US6767709B1 (en) Immunoassay of human medullasin and diagnosis of multiple sclerosis using the same
Ranjan et al. Immunochemical detection of glycated lens crystallins and their circulating autoantibodies in human serum during aging
Sartore Immunological cross-reactivity between chicken slow skeletal and ventricular muscle myosin