NO772770L - Utl¦sningsmekanisme for oscillerende sagblad - Google Patents

Description

Den foreliggende oppfinnelse vedrører en hurtigkoplingsmekanisme for å frigjøre og montere et blad i et verktøy for kirurgisk bruk eller et annet skjæreapparat.

r et kjent system anvendes det en roterende kjoks med klem-bakker som klemmes sammen når kjoksen dreies, men for at kjoksen skal bli trukket tilstrekkelig til må det anvendes en kjoks-; strammer. Imidlertid er det ikkeønskelig med et slikt ytterligere verktøy i operasjonsrommet. Visse anordninger har vært forsøkt for å erstatte den dreibare kjoks. F.eks. anvendes det ifølge US-patentskrift 3.943.934 et fjærforspent låseorgan som låser et blad til sperretapper som er opptatt i et samme antall utsparinger.

Hovedformålet med den foreliggende oppfinnelse er å frembringe en hurtigkoplingsmekanisme for festing og frigjøring av et blad til et oscillerende hode, samt en fremgangsmåte for å frigjøre og fastlåse blad til hodet på en oscillerende sag. Et annet formål med oppfinnelsen er å frembringe en hurtigkoplingsmekanisme med få deler. Et ytterligere formål med oppfinnelsen er å frembringe en hurtigkoplingsmekanisme som kan innstilles slik at den kan oppta blader med forskjellig tykkelse. Enda et annet formål med oppfinnelsen er å frembringe en mekanisme som hurtig kan frigjøre og også holde på plass et blad i et verktøy for kirurgisk bruk og å holde bladet sikkert på plass i verktøyet.

Hurtigkoplingsmekanismen for festing og frigjøring av et blad i et oscillerende hode omfatter et spor i hodet for innsettelse av bladet i dette. Sporet har en overdel og en underdel. En aksel løper gjennom sporet og omfatter organer for å hindre bevegelse av et første parti av bladet i et plan parallelt med oscilleringsbevegelsene. En tapp løper delvis inn i sporet fra dettes bunn for å hindre bevegelse av et andre parti av bladet i et plan parallelt med oscilleringsbevegelsene og for å mulig-

gjøre innsetting og borttaking av bladet over tappens ender i sporet. Et låseorgan som er bevegelig inn i og ut av sporet

flytter bladet mot sporets bunn, og det er anordnet organer for montering av låseorganet i sporet for låsing av en utsparing i bladet over tappen. Anordningen omfatter en kam som med kamvirkning er anordnet over bladet for å låse bladet mot sporets bunn. Kammen har et håndtak som kirurgen eller en annen bruker skal gripe, og verktøyet er utstyrt med en stopper for avgrensning av kammens rotasjon til en slik stilling at de . krefter som utøves av bladet er over senter på kammen for å trykke håndtaket an mot stopperen og hindre dreining av kammen til den åpne stilling.

Et klembakkorgan har en bakre åpning slik at det kan gli på skaftet. Klembakken har også en fremre åpning i flukt med tappen når den andre åpning befinner seg over akselen. Bladet passer mellom klembakken og sporets bunn, og kammen trykker klembakken an mot bladet slik at kreftene fra kammen fordeles. Klembakken er utstyrt med en fremadrettet leppe for innstilling av klembakken for å hindre innsettelse av bladet mellom klembakken og kammen. Klembakken er også litt bøyet slik at når den er trykket an mot bladet og rettet ut av kammen, vil de tilbake-førende krefter virke på kammen slik at denne drives til over-sen ter st il lingen.

Oppfinnelsen vil bli nærmere beskrevet i det etterfølgende

under henvisning til de medfølgende tegninger, hvori:

Fig. 1 viser et sideriss av verktøyet for kirurgisk bruk hvor det anvendes en hurtigkoplingsmekanisme ifølge oppfinnelsen. Fig. 2 viser et sideriss av den fremre ende av verktøyet for kirurgisk bruk og viser i detalj hurtigkoplingsmekanismen ifølge oppfinnelsen.

Fig. 3 viser et riss etter linjen III-III i fig. 2.

Fig. 4 viser et snitt etter linjen IV-IV i fig. 3.

Fig. 5 viser et detaljsideriss, delvis i snitt, med hurtigkoplingsmekanismen i den åpne stilling og viser de minimale krav på manuell dyktighet som kreves for innsettels^e av bladet. Fig. 6 viser et annet sideriss, delvis i snitt, og viser hvordan stopperen på kammen kan innstilles noe for å romme blader med forskjellig tykkelse. Fig. 7 viser et planriss ovenfra, delvis i snitt, og viser detaljer i hurtigkoplingsmekanismen.

Fig. 8 viser et perspektivriss av klembakken.

Fig. 1 viser et sideriss av et verktøy for kirurgisk bruk, som omfatter et langstrakt hus 10 som i sin innløpsende 11 kan koples til en kilde for trykkluft eller annen komprimert gass. Verktøyets annen ende er en utløpsende 12, og det er til ut-løpsenden et blad 20 er montert. Et håndtak 13 er montert på huset 10 og regulerer luftstrømningen som kommer inn i verk-tøyets innløpsende 11. Luften som kommer inn i verktøyet driver en skovlmotor som er koplet til en utgående aksel 30 slik det fremgår av fig. 2. Skovlmotoren, gassreguleringen og tilkopl-ingen til kilden for trykkluft eller annen gass er mer detal-jert beskrevet i svensk patentsøknad 7708986-0. Når det gjelder omforming av rotasjon til oscillerende bevegelse kan følgende angis: Husets utløpsende 12 omfatter et utløpshus 31 som er sammenføyet med huset 10 ved hjelp av gjen-ger 32. En O-ring 33 tetter verktøyets utløpsende. Den utgående aksel 30 er montert inne i en åpning 34 som løper aksialt gjennom utgangshuset 31 og er koplet til rotormotoren for å rotere sammen med denne. Et organ 36 for omforming av akselens rotasjon er montert i utgangshusets fremre ende 35. Den utgående aksel 30 roterer i en kulelagerskål 37 som blir holdt på plass i utgangshuset 31 ved hjelp av en låsering 38. En eksenteraksel 4 0 er anordnet eksentrisk på den utgående aksel 30, og eksenterakselen er montert for rotasjon mellom lagre 41. Eksenterakselen er også anordnet i vinkel i forhold til den utgående aksels symmetriakse, og når den utgående aksel 30 roterer, vil eksenterakselen 4 0 bevege seg i en konisk bane.

Ek åk 43 er anordnet på horisontale tapper 44, 45 i utgangshusets fremre ende 35. Symmetriaksen for eksenterakselen 40 løper gjennom sentrum for denne lengdeakse som løper gjennom de horisontale tapper 44, 45. Fig. 7 viser at åkets to ben 46 og 47 bærer de horisontale tapper 44, 4 5 av den horisontale tapp. En vertikal tapp 48 er også anordnet i utgangshusets fremre ende 3 5 og er vinkelrett i forhold til de horisontale tapper 44, 45. En blokk 49 som er en del av et hode 60 er lagret for svinge-bevegelse i forhold til den vertikale tapp 48. Eksenterakselens 40 rotasjonsakse løper også gjennom den vertikale tapp 48.

Når akselen 30 roterer, noe som frembringer rotasjon av eksenterakselen 40, flytter åket seg i en konisk bane. De vertikale bevegelseskomponenter forårsaker svinging av armene 4 6 og 47 om tappene 44 og 45. Den horisontale bevegelseskomponent forårsaker oscilleringsbevegelse av åket om den verikale tapp 48. De horisontale bevegelseskomponenter overføres til hodet 60 som oscillerer om tappen 48.

Hurtigkoplingsmekanismen for festing og frigjøring av et blad 20 til det oscillerende hode 60 omfatter et spor eller en sliss 61 med en øvre vegg 62 og en bunnvegg 63 (fig. 2, 5 og 6). Bladet 20 innsettes i sporet. Akselorganer 66 løper gjennom sporet 61. Organene er innrettet til å hindre bevegelse av blad-partiet og omfatter et spor ved et endeparti av bladet. Fig. 7 viser at bladet 20 har en skjærekant 21 ved kanten av et første parti 22 av bladet 20 og et spor 23 ved enden av et andre parti 24 av bladet. Sporet 23 opptar en aksel 66 når bladet 20 er

innsatt i sporet 61 for å hindre flytting av det andre parti

24 av bladet inntil sporet 23 i forhold til hodet i et plan

parallelt med oscilleringsbevegelsene. At sporet 23 krysser akselen 60 hindrer forflytning av det bakre eller andre parti 24 av bladet 20 i en retning parallelt med oscilleringsbevegelsene.

Bladet 20 omfatter også et hull 25 som løper Cjjennom bladet mellom skjærekanten 21 og sporet 23, og hullet 25 befinner seg i bladets 20 midtparti 26. En tapp 67 rager delvis innad i sporet 61 fra bunnveggen 63 for å hindre forflytning av midtpartiet 26 av bladet 20 i et plan parallelt med oscilleringsbevegelsene. Tappen 67 opptar hullet 25 når akselen 26 er opptatt i sporet 23 for å hindre bevegelse av det parti av bladet 26 som befinner seg inntil hullet i forhold til hodet i et plan parallelt med oscilleringsbevegelsene. Akselen og tappen samvirker for å hindre forflytning av hele bladet i forhold til hodet i en retning parallelt med oscilleringsbevegelsene. Akselen 66 og tappen 67 befinner seg i samme avstand fra hverandre som sporet 23 fra hullet 25 (fig. 7). Akselen 66 og tappen 67 er anbrakt langs hodets 60 senterlinje, og sporet 23 og hullet 25 er også anbrakt langs bladets 20 senterlinje. Dette hindrer ubalanserte krefter fra å virke på bladet under dettes oscilleringsbevegelse. Når akselen 66 er opptatt i sporet 23 og hullet 25 befinner seg over tappen 67, vil bladets 20 bakvegg 27 danne anlegg mot sporets 61 endevegg 64. Dette frembringer ytterligere støtte for bladet. Ved at bladet er festet i to punkter (sporet 23 og hullet 25) hindres forflytning av bladet i et plan parallelt

med oscilleringsbevegelsene. Anlegget av bladets bakre flate 27 mot sporets 61 endevegg 64 bidrar til å hindre forflytning i dette plan.

Tappen 67 rager bare delvis innad i sporet 61 fra bunnveggen 63 slik at bladet 20 kan settes inn og tas bort over tappens 67 ende inn i og ut av sporet 61. En klembakke 70 er anordnet i sporet 61 og har en utsparing 71 for forflytning langs akselen 66. Klembakken 70 er bevegelig oppad og nedad i sporet 61. Klembakken kan heves høyere enn det som er vist i fig. 5 for å muliggjøre innsetting av bladet mellom klembakkens 7 0 bunn og tappens 67 øvre del. Når akselen 6 6 er opptatt i sporet

23 vil hullet 25 befinner seg over tappen 67.

Et stengeorgan 80 i form av en kam 81 (fig. 2) er bevegelig inn i og ut av sporet for forflytning av det andre parti 24 av bladet 20 nedad mot sporets 61 bunnvegg 63 slik at hullet 25 beveger seg på tappen 67. Dette stengeorgan hindrer forflytning av bladet vinkelrett mot oscilleringsbevegelsene. Et organ for lagring av kammen for dreining på hodet for å frembringe kamvirkning om bladet mot sporets bunn omfatter en horisontal tapp 82 montert i hodet 60. Tappen 8 2 rager gjennom en vertikal åpning

68 hvor det er montert en kam 81 som er lagret for dreining om

en horisontal tapp 82. Når kammen 31 dreier fra stillingen ifølge fig. 5 til stillingen ifølge fig. 2 rager den innad i sporet 61 og forårsaker kamvirkning av bladet 20 mot sporets 61 bunnvegg 63.

Kammen 81 vil ikke komme i berøring med bladet 20 på grunn av at klembakken 70 er plassert mellom dem. Selv om oppfinnelsen skulle kunne anvendes uten klembakken, er klembakken anvendbar for å spre kraften fra kammen mot bladets 20 andre parti 24 og for å utføre andre funksjoner. Kamvirkningen vil bli diskutert i forbindelse med den innplasserte klembakk 70. Når kammen 81 dreies om den horisontale tapp 82, vil et parti av kamflaten rage innad i sporet og flytte klembakken 70 mot bladet 20 og skyve dette mot sporets 61 bunnvegg 63. Kammen 81 omfatter et håndtak 83. For å låse kammen på plass, dreies håndtaket 83 fra orienteringen ifølge fig. 5 til dets orientering ifølge fig. 2.

Et første fremspring på håndtaket danner anlegg mot en stopper 90 som er den øvre ende av akselen 66. Nårfhåndtaket 83 dreies til stillingen ifølge fig. 2 og det første fremspring 84 er i berøring med stopperne 90, er kammen innrettet til å være i en oversentrisk stilling. Dette betyr at kammen 81 på grunn av kamvirkning befinner seg tett ved klembakken 70, bladet 20 og sporets 61 bunnvegg 63. Det er en viss fjæring i systemet idet metalldelene er trykket sammen eller utsatt for fjærspenninger. Derfor vil klembakken utøve en kraft oppad mot kammen. Kammen

er utformet og montert slik at kraften er rettet til venstre (fig. 2) i den horisontale tapp 82, f.eks. langs en linje 91. Den kraft som utøves av klembakken mot kammen har tendens til

å dreie kammen i urviserretningen og trykke håndtaket an mot stopperen 90.

Idet dette låseorgan er et viktig trekk, er det ønskelig

å maksimere kraften fra klembakken mot kammen 91 slik at håndtaket 83 trykkes an mot stopperen 90. Det vil imidlertid være vanskelig å stenge låseorganet dersom bare sammentryknings- og skyvkrefter fantes ved frembringelse av krefter på kammen. Derfor utfører klembakken en andre funksjon ved at det på denne er anordnet et fjærorgan for forspenning av kamorganet mot stopperen i den oversentriske stilling. Selv om det er noe overdrevet på tegningene, så er klembakken 70 (fig. 8) svakt buet, noe som også kan iakttas i fig. 5. Når kammen 81 dreies i sporet 61 mot den buete klembakke 70, så vil kammen 81 trykke det buete parti nedad og plane dette ut mot bladet. Det behøves mindre kraft for å dreie kammen 81 for å plane ut klembakken 70 enn det som ville kreves for å dreie kammen mot sammentryknings-

og skyvkrefter for å oppnå en drivpasning. De krefter som vil forsøke å føre klembakken 7 0 tilbake til dens noe bøyete tilstand er tilstrekkelig til å tvinge kammen mot stopperen i den oversentriske reaksjon. Det skulle være mulig å oppnå samme resultat med et noe buet andre parti 24 av bladet 20, men klembakken 7 0 muliggjør anvendelse av plane blader.

Klembakken har også en fremre åpning 7 2 som løper over tappen 67. Når kammen er i den låste stilling, er klembakken forhindret i å røre seg i et plan parallelt med oscilleringsbevegelsene gjennom akselen 66 og tappen 67 på en måte som lik-ner den som gjør at akselen 66 og tappen 67 holder fast bladet 20.

En leppe 74 i den fremre ende av klembakken 7 0 rager oppad utenfor sporet 61. Leppen styrer bladet mellom klembakken og bunnveggen 63 av sporet når bladet innsettes i sporCat. Når klembakkens fremre åpning 72 ikke står i inngrep med tappen 67, danner leppen 74 anlegg mot hodets 60 fremre vegg 65 for å hindre at klembakken 70 svinger om akselen 66 ved åpningen 72. Klembakkens bakre vegg 7 3 vil vekselvirke med sporets endevegg

64 slik at klembakken innplasseres riktig.

Det er mulig at kammen ikke vil bli dreiet til stopperen

90 ved anvendelse av et tykkere blad. Av den grunn er anordningen for montering av stopperen innstillbar. Akselen 66 er lagret i hullet 69 i hodet, og akselen kan forflyttes aksialt i hullet for å innstille den stilling hvor stopperen 90 kommer i berør-ing med håndtakets 83 første fremspring 84. Det som er vist i fig. 6 er noe overdrevet. Akselen 66 kan være gjenget i hullet 69 for innstillbarhet. En presspasning er også akseptabel.

Håndtaket 83 er innrettet til stort sett å opptas i den vertikale åpning 68. Håndtakets 83 første fremspring 84 løper horisontalt ved 86 langs den vertikale åpning, og håndtakets 83 vertikale fremspring 85 rager oppad langs utgangshusets 31 kant. Det andre horisontale fremspring løper langs den øvre del av utgangshusets 31 fremre ende.

Claims (7)

1. Oscillerende hode med en hurtigkoplingsmekanisme for festing og frigjøring av et blad til det oscillerende hode, karakterisert ved spor i hodet for innsetting av bladet i dette, idet sporet har øvre og nedre vegger, et akselorgan som løper gjennom sporet og omfatter et organ til å hindre bevegelse av et bakre parti av bladet inntil akselorganet i et plan parallelt med oscilleringsbevegelsene, et tapporgan som løper delvis innad i sporet fra dettes bunnvegg for å hindre be-bevegelse av et midtparti av bladet i planet parallelt med oscilleringsbevegelsene og muliggjør innsetting og borttaking av bladet over endepartiet av tapporganet inn i og ut av sporet, samt et stengeorgan som er bevegelig i sporet for forflytning av bladet mot sporets bunnvegg og for forflytning av bladets midtparti på tapporganet for å hindre forflytning av bladet i forhold til hodet.

2. Oscillerende hode i samsvar med krav 1, karakterisert ved et låseorgan på stengeorganet for låsing av stengeorganet i den stilling hvor bladet blir holdt ved sporets bunn og på tapporganet.

3. Oscillerende hode i samsvar med krav 1, karakterisert ved at stengeorganet omfatter et kamorgan og et organ for lagring av kamorganet for dreining på hodet for ut-øvelse av kamvirkning av bladet mot sporets bunn.

4. Oscillerende hode i samsvar med krav 3, karakterisert ved at låseorganet omfatter en stopper på hodet for å stoppe dreining av kamorganet for å hindre dreining av kamorganet forbi et bestemt punkt, og et organ for lagring av stopperen slik at når stopperen krysser kamorganet er kraft-linjen på kamorganet rettet til den ene side av dreieakselen for kamorganet for å trykke kamorganet an mot stopperen.

5. Oscillerende hode i samsvar med krav 4, karakterisert ved et klembakkorgan som er anordnet i sporet og som er utstyrt med en utsparing for forflytning langs akselorganet for anbringelse over bladet når bladet er innsatt i sporet for fordeling av kreftene fra kamorganet mot bladet.

6. Oscillerende hode i samsvar med krav 5, karakterisert ved et fjærorgan på klembakkorganet for forspenning av klembakkorganet mot stopperen når kraften fra klembakkorganet er rettet til den ene side av dreieakselen for kamorganet for å trykke kamorganet an mot stopperen.

7. Oscillerende hode i samsvar med krav 6, karakterisert ved et leppeorgan på klembakkorganet, som rager oppad bort fra.sporets bunn og utenfor hodet for styring av bladet mellom klembakken og sporets bunn når bladet er innsatt i sporet, for å hindre at bladet innsettes mellom kamorganet og klembakkorganet. Oscillerende hode i samsvar med krav 1, karakterisert ved at klembakkorganet er anbrakt i sporet og har en åpning for forflytning langs akselorganet for anbringelse over bladet når bladet er innsatt i sporet, for fordeling av krefter fra stengeorganet mot bladet.