NO772428L - Innretning til } lagre m}ltider og klargj¦re dem for utlevering - Google Patents

Description

"Innretning til å lagre måltider og klargjøre dent for utleverinc

Oppfinnelsen angår en innretning til å lagre måltider og klargjøre dem for utlevering, med en lukkbar kasse, med minst ett

brett som kan skyves inn i kassen og fjernes fra den,og som er bestemt til å oppta serviseelementer inneholdende måltidets retter, samt med et for inn- og utkobling innrettet oppvarmningsorgan til å varme opp varmrettene. Slike innretninger, som i regelen er kjørbare,blir fremfor alt benyttet i større forpleinings-institusjoner med lokalt sentralisert og/eller tidsmessig konsen-trert tilberedelse og anretning av måltidene,for å gjøre det mulig å fordele disse til fjerntliggende plasser og/eller avtrappet i tid. Behov for dette foreligger f.eks. i sykehus, i større kantiner og i forpleiningshjern som fordeler seg på flere etasjer, men betjenes fra et eneste kjøkken. Det er også mulig å anvende slike innretninger for forhåndskokte måltider i forskjellige sosiale institusjoner.

Jo lengre distanse der må tilbakelegges mellom ariretnings-og fordelingsplass, og/eller jo lenger tid der går med mellom anretning og fordeling av*måltidet, desto mer nødvendig er det å holde varmrettene varme resp. å varme dem opp påny. Men et måltid består i all alminnelighet ikke bare av varmretter (f.eks. ;suppe, grønnsaker, kjøttretter), men også av kolde næringsmidler (f.eks. salater, desserter, drikkevarer). En innretning av den innledningsvis angitte art bør derfor kunne avpasses mest mulig universelt etter forskjellig sammensatte måltider og/eller ytre betingelser. ;Ved en kjent innretning av denne art er det indre av (den kjørbare) kassen utformet som ferskbevaringsavdeling for de retter som ikke behøver noen oppvarmning, mens der ved en ytre ende av kassen sitter en slags bærerist for beholdere med varmrettene. Denne ende av kassen kan kobles til en separat enhet som likeledes er kjørbar og i regelen er stasjonert på fordelingsstedet, og som er forsynt med oppvarmningsorganer slik anordnet at hvert oppvarmningsorgan ved tilkoblet enhet blir liggende under et antall av beholderne for varmrettene og dermed varmer opp disse. ;Denne kjente innretning lider av flere ulemper. For det første må kassen lastes separat med kolde og med varme retter så sammenstillingen av det fullstendige måltid først skjer på fordelingsstedet, altså ved enden av transportveien. Dermed går verdifull tid tapt på fordelingsstedet? mens sammenstillingen av de forskjellige måltider ville la seg gjennomføre mer rasjonelt i kjøkkenet eller et tilstøtende anretningsrom. ;For det annet får en anvendelse av denne kjente innretning bare noen mening når den med oppvarmningsorganer utrustede enhet finnes på fordelingsstedet. Flyttes fordelingsstedet/må man først også bringe enheten med oppvarmningsorganene dit. ;For det annet blir alle enhetens oppvarmningsorganer ved;den kjente innretning (ved tilkoblet kasse) koblet inn på en gang. Enheten er med andre ord ikke i stand til å ta hensyn til om bæreristen bare delvis er ladet med beholdere med varmretter. Dessuten blir ikke bare beholderne for varmrettene, men også bæreristen varmet opp,så man etter oppvarmningstiden må ta varme beholdere av fra den varme bærerist,noe som i det minste er mer generende enn rett og slett å ta et brett som er kjølig å ta i, ut av kassen. ;Hensikten med oppfinnelsen er å skaffe en innretning av den angitte art hvor ulempene ved den omtalte kjente innretning langt på vei er ryddet av veien. Spesielt skal brettene helt fra først av kunne forsynes med et fullstendig måltid (altså med varme og kolde retter og med spisebestikk), og på fordelingsstedet skal kassen ikke være bundet til at d^r finnes noen-dertil passende enhet med .... oppvarmningsorganerv Dette blir ;ifølge^oppfinriélsen oppnådd ved at brettet har et område med et horisontalt tilgjengelig varitie-kammer bestemt til å oppta varmrettene,og at det oppvarmningsorgan som er tilordnet brettet og kobles inn ved innskyvningen av dette, strekker seg vannrett inn i det indre av kassen,så det kan føres inn i varmekammeret idet brettet skyves inn. ;Foretrukne trekk ved oppfinnelsesgjenstanden er angitt i underkravene. ;I det følgende vil et utførelseseksempel på oppfinnelsens gjenstand bli belyst nærmere under henvisning til tegningen. Fig. 1 viser perspektivisk en kjørbar kasse forsynt med dører,uten innsatte brett. Fig. 2 viser vertikalsnitt av en del av en etasje av kassen på fig. 1 med et fullstendig innskjøvet brett, og ;fig. 3 er et forenklet blokkskjema over kassens elektriske utrustning. ;Innretningen 10 på fig. 1 og 2 oppviser en kasse 12 som løper på trinser 11, og hvis indre er tilgjengelig fra den bredside som vender frem på fig. 1. Denne bredside kan lukkes med dørfløyer 13, 14 som bare er vist skjematisk. Forøvrig sier det seg selv at lukningen av kassen"ikke absolutt behøver å skje med dørfløyer,men likegodt kunne skje med en vertikalt- eller horisontalt-løpende rullesjalusi. Det indre av kassen 12 er i dette eksempel inndelt i tre avdelinger. 15, 16 og 17, begrenset av hver sin veggkonstruksjon. Veggkonstruksjonen for avdeling 15 har en bunn 18, to sidevegger 19, 20, et tak 21 og en bakvegg 22. For avdelingene 16 og 17 er de tilsvarende elementer betegnet med 23 resp. 27, 24, 25 resp. 28, 29 samt 26 resp. 30, mens bakveggene for disse avdelinger ikke er synlige.Veggkonstruksjonene er plassert i avstand fra hverandre og fra innsiden av veggene av kassen 12, så der rundt hver avdeling levnes et fritt rom for luftsirkulasjon. Veggkonstruksjonene er f.eks. avstøttet på bunnen av det indre av kassen 12 med føtter 31 og avstaget sidelengs med ikke viste strevere, så hver av avdelingene 15 -^17 i seg selv utgjør en slags kasse omgitt av et sirkulasjonsrom i kassen 12. I sirkulasjonsrommet mellom sideveggene 20 og 24 og i det mellom sideveggene 25 og 28 er der anordnet en og en fordamper 32 resp:n33, tilhørénde-ietikaps^e^k'3'øleåggre'g.at;^-^'--- ;På sideveggene 19, 20, 24, 25 og 28, 29 er der parvis over-for hverandre anordnet innskyvningsskinner 32 som strekker seg inn i vedkommende avdeling, og som i det foreliggende eksempel dannes av innbuktninger i sideveggene, men like gjerne kunne være L-profiler festet til disse. Innskyvningsskinnene inndeler hver avdeling i etasjer (her åtte),og som det vil vise seg,tjener de til å avstøtte de i avdelingene innskjøvne brett på samme måte som bakeblikk i en bakeovn. Mellom innskyvningsskinnene 32 finnes der i hver sidevegg åpninger 35 som fører ut i det sirkulasjonsrom som omgir vedkommende avdeling, så hver etasje står i forbindelse med sirkulasjonsrommet rundt avdelingen, selv når denne er ladet fullstendig med åtte innskjøvne brett. Under fordamperne 33, 34 ses ett og ett viftehjul 36, 37 for en tverr-strømblest som bringer luften i sirkulasjon i retningen for de inntegnede piler. Således stiger luften opp langs fordamperne 33, 34, avgir varme til disse, altså kjøles av dem, og kommer så gjennom det ene sett åpninger 35 inn i avdelingene, gjennom-strømmer disse i tverr-retningen og bestryker der med ethvert ;brett som er skjøvet inn i avdelingen.;På bakveggen er der i hver avdeling i høyde med hver etasje montert varmeelementer 38, f.eks. tre varmerørstaver eller infrarødt-stråleelementer. På fig. 1 er disse elementer 38 bare inntegnet i avdeling 15, og bare to av dem er synlige i hver etasje. Varmeelementene 38 strekker seg vannrett inn i avdelingene, men bare over en del av deres horisontale dybde. ;Under henvisning til fig. 2 skal det nu forklares hvorfor den tilsynelatende selvmotsigelse som består i å anbringe varmeelementer i et kjølet rom,ved oppfinnelsens gjenstand gir en helhet med god mening tilpasset det tilstrebede formål. På fig. 2 ses en del av en av sideveggene 20, 25, 29 med to innformede føringsskinner 32 og med en av de mellomliggende åpninger 35. Videre ser man et av varmeelementene 38 som strekker seg vannrett inn i avdelingen fra bakveggen 22. På den nedre av de to innskyvningsskinner 32 som ses på fig. 2, støtter seg et brett som er generelt betegnet med 40 og er vist avbrukket på tegningen. Brettet 40 består i det vesentlige av en rektangulær bæreflate 41 som kan sammenlignes med et bakeblikk, og hvis format omtrent tilsvarer grunnrisset av avdelingene 15 - 17. Ved forenden av bæreflaten sett i innskyvningsretningen (pil 42) er der på denne med trykk-knapplignende festemidler 43 fastgjort en oppsats 44 med to bunner 45, 46, et mellomliggende varmekammer 4 8 og et varerom 4 7 som kan tildekkes med et lokk 49 og fortrinnsvis kan^fjernes. Dette varerom 47 i oppsatsen 44 tjener til å oppta serviseelementer 50 som varmrettene er anrettet i. Varmekammeret 48 mellom bunnene 45 og 46 er lukket helt,bare med unntagelse av en f.eks. slissformet gjennomgangsåpning 51,som er dimensjonert og anordnet slik at varmeelementene 38 ved innskyvningen av brettet 40 trenger inn i varmekammeret 48 og dermed langt på vei er adskilt fra det øvrige kjølte rom i avdelingen. Nivået for monteringsstedet 52 for varmeelementene 38 på bakveggen 22 og høyden av bunnen 46 over innskyvningsskinnene 32 er hensiktsmessig avpasset slik i forhold til hverandre*at varmeelementene 38 blir sittende betraktelig nærmere bunnen 46 enn bunnen 45.

Hensiktsmessig er bunnen 46 utført av metall og - som vist på fig. 2 - som en rist som særlig fordeler strålevarmen fra varmelementene 38 jevnt over undersiden av serviseelementene 50. Den rist- eller gitterformede bunn 46 kan være til å ta ut av oppsatsen 44. Denne behøver forøvrig ikke å være av metall. Den kan, unntagen når det gjelder risten 46, også være av papp, fortrinnsvis innvendig metallkasjert papp eller et kunststoff, så

der fås en ekstra termisk isolasjon av varmekammeret mot resten av avdelingen.

Varmeelementene 38 i hver etasje i avdelingene 15 - 17 kan kobles inn enkeltvis. Til dette formål er der foran varmeelementene 38 i hver etasje innskutt en grensebryter 53, f.eks. en mikro-bryter, som kan betjenes ved hjelp av en ombøyd forkant 54 av bæreflaten 41. Dette fører til at hvert varmeelement 38 først blir innkoblet når et brett 40 er skjøvet fullstendig inn i vedkommende etasje. Videre fremgår det av hva som er sagt/at fremfor ait risten éller; bunnen 46 og dermed bunnen av serviseelementene 50 i varerommet 40 blir varmet opp ved innkoblet varmeelement 38,mens bunnen 4 5 ved de: oppvarmningstider som kommer i betraktning, blir varmet opp langt mindre,og bæreflaten 41 enda mindre, da der for den bestemmende varmeovergang til bæreflaten 41 ikke finnes annet enn de trykknappformede festemidler 53, som forøvrig til og med kan bestå av et kunststoff 'méd ri i ten 'varmeledriirigsevne .De servise^' elementer 55 som inneholder anrettede kolde matvarer, er lagt på den del av bæreflaten 41 som levnes fri av oppsatsen 44,og blir ennvidere bestrøket av kjølet sirkulasjonsluft mens rettene i serviseelementene 50 blir varmet opp, og det''stort sett uten generende skorpedannelse siden oppvarmningen skjer fra bunnen.

På den side av bakveggen 22 som vender bort fra vedkommende avdeling,finnes et mellomrom 57 som vesentlig tjener til å oppta de elektriske forbindelser, og som er tildekket utad av bakveggen 58 av kassen 12. For vedlikeholdsarbeider kan denne bakvegg 58

være forsynt med dører.

På fig. 3 ses et forenklet blokkskjema over den elektriske utrustning som er innbygget i kassen 12. Fullt opptrukne linjer betegner elektriske ledninger, kortstiplede linjer betegner mekaniske eller fluidum-førende forbindelser og en langstiplet linje antyder bakveggen 58. Gjennom denne bakvegg strekker seg

tre tilkoblingsstifter R, S, 0 hvormed vognen 12,hvorpå en kabel

61 som har en stikkontakt 59 i sin ene ende og et støpsel 60 i sin annen ende,, kan tilsluttes en ikke vist stikkontakt i tradi-sjonell utførelse med to fasetilslutninger og en null-leder-tilslutning.

Via tilkoblingsstiftene R og S tilkobles en resp. en og en motor 62 for viftehjulene 36, 37 samt en motor 63 for kompressoren 64 hos kuldeaggregatet, og denne kompressor.64 er via to kjøle-middelledninger 65, 66 tilsluttet fordamperne 33, 34. Begge motorene kan kobles inn ved hjelp av en bryter 67 og er hensiktsmessig plassert i et rom 67' (fig. 1) i nærheten av bunnen av kassen 12.

De tre varmeelementer 68 som er tilordnet hver etasje, og

den respektive tilhørende grensebryter 53 er koblet i serie,og disse seriekoblinger er innbyrdes parallelt, enten enkeltvis for hver av avdelingene 15, 16 og 17 eller for alle avdelingene i fellesskap,innkoblet mellom en leder 68 som fører fra fasetilslutningen R,og en leder 70 som fører til en omkobler 69. Omkobleren 69 kan manøvreres med et solenoid 71 som i sin tur er tilkoblet fasetilslutningen S og null-ledertilslutningen U via et koblingsur 72 (jfr. også fig. 1). Ved hjelp av omkobleren 69 kan lederen 70 forbindes enten med f asetilslutningen S som, vist,eller med null-ledertilslutningen O.

Dermed kan man over hver av seriekoblingene av varmeelementer 38 påtrykke enten nettspenningen eller fasespenningen (f.eks. 380

resp. 220 V), så deres varmeeffekt kan kobles om omtrent i forholdet 3:1 ved omlegning av omkobleren 69. Ved hjelp av.en utkoblings-bryter 73 innskutt i lederen 6 8 er det mulig ved behov å koble ut

alle varmeelementene 38.

Koblingen suppleres med signallamper 74, 75 som er vist på fig. 1, men ikke på fig. 3, og som viser stillingene av utkoblingsbryteren 73 og omkobleren 69.

Bruken av den viste innretning er så enkel som vel mulig.

I kjøkkenet eller anretningsrommet blir måltidene,alt etter brett anrettet i serviseelementene 50 resp. 55 og (til forskjell fra den tidligere kjente innretning) plassert serveringsparat på det tilsvarende felt av brettet. Brettene 40 skyves så inn i avdelingene, fortrinnsvis idet bare kjøleåggregatet forblir innkoblet til å begynne med.

Er kassen 12 ladet med det ønskede antall måltider resp.

brett 40, kan den kjøres til sitt bestemmelsessted og der igjen kobles til nettet så bare kjøleåggregatet forblir innkoblet. I

denne tilstand kan vognen levnes i lengre tid. Først kort (ca.

20-40 min.) før spisetiden blir utkoblingsbryteren 73 sluttet og koblingsurene innstilt. Nu blir varmrettene varmet opp påny, og såsnart den tid som er innstilt på koblingsuret er utløpet, blir omkobleren 69 lagt om, hvorved varmeelementene bare gir omtrent en tredjedel av den opprinnelige varmeeffekt, d.v.s. tilstrekkelig til å holde rettene varme.

Med kassen 12 er det mulig også å fordele kolde måltider samtidig med måltider med varmretter. Det er nok å sørge for at de varmeelementer som er tilordnet vedkommende etasje forblir utkoblet, selv ved innskjøvet brett 40. Dette kan oppnås på forskjellig måte. F.eks. kan der ovenfor hver av innskyvningsskinnene 32 være anbragt en ytterligere innskyvningsskinne 32' (fig. 2) i en slik høyde at et brett 40 som skyves inn på denne ytterligere innskyvningsskinne 32får undersiden av sin bæreflate 41 rett over varmeelementene 38,så betjeningen av grensebryteren 53 ute-blir. En annen mulighet består i, som antydet skjematisk på fig.

2, å gjøre, bakveggen. 22 forskyvbar i høyderetningen i føringer 77, 78 som antydet ved dobbeltpilen 76,så den kan flyttes fra en stilling hvor varmeelementene 38 virkelig trenger inn i det til-hørende varmekammer 48 (vist fullt opptrukket på fig. 2) til en uvirksom stilling (vist stiplet på fig. 2) hvor varmeelementene 38, som derved forblir utkoblet, ikke rager inn i varmekammeret 48. Til formålet kan en enkel spakmekanisme 79 være tilkoblet bakveggen 22.

Claims (17)

1. Innretning til å lagre måltider og klargjøre dem for utlevering,med en lukkbar kasse, med minst ett brett som kan skyves inn i kassen og fjernes fra den og er bestemt til å oppta serviseelementer inneholdende rettene for et måltid,samt med et for inn- og utkobling innrettet oppvarmningsorgan til å varme opp varmrettene, karakterisert ved at brettet (40) har et felt (44) med et vannrett tilgjengelig varmekammer (48) bestemt til å oppta varmrettene,og at et oppvarmningsorgan (38) som er tilordnet brettet (40), og som kan kobles inn ved innskyvning av dette, strekker seg vannrett inn i det indre(15, 16, 17)av kassen (12) slik at det kan føres inn i varmekammeret (48) ved innskyvningen av brettet (40) .

2. Innretning som angitt i krav 1, karakterisert ved at kassens (12) indre er inndelt i avdelinger (15, 16, 17) som hver tjener til å oppta et antall tabletter (40),og som er omgitt av et sirkulasjonsrom hvori der er anordnet minst én fordamper (33, 34) hos et kjøleaggregat.

3. Innretning som angitt i krav 2, karakterisert ved at brettets (40) format omtrent motsvarer grunnrisset av en avdeling (15, 16, 17).

4. Innretning som angitt i krav 2, karakterisert ved at avdelingenes (15, 16, 17) sidevegger (19, 20; 24, 25; 28, 29) har inngangsåpninger (35) til sirkulasjonsrommet,og at der er tilordnet fordamperen (33, 34) en sirkulasjonsblest (36, 37, 63).

5. Innretning som angitt i krav 1, karakterisert vedat oppvarmningsorganet (38) strekker seg inn i kassens(12) indre (15, 16, 17) fra dettes bakvegg.

6. Innretning;som' angitt-ji' krav l^v karakterisert ved at oppvarmningsorganene utgjøres av mørktstrålende elektriske varmeelementer (38).

7. Innretning som angitt i krav 1, karakterisert ved at varmekammeret (48) er begrenset av to bunner (45, 46),hvorav den øvre (46) danner bunn i et varerom (47) til å oppta varmrettene.

8. Innretning som angitt i krav 7, karakterisert ved at den øvre bunn (46) er ut-ført som metallisk rist.

9. Innretning som angitt i. krav 7, karakterisert ved at bunnene (45, 46) og varerommet (47) inngår i en oppsats (44) som er festet, særlig fjern-bart,på en hylledannende bæreflate (41).

10. Innretning som angitt i krav 9, karakterisert ved at oppsatsen (44) med unntagelse av bunnen (46) av varerommet (4 7) i det vesentlige består av et ikke-metallisk materiale.

11. Innretning som angitt i krav 9, karakterisert ved at oppsatsen (44) er festet på bæreflaten (41) med termisk isolerende festeelementer (43).

12. Innretning som angitt i krav 5 og 10, karakt,erisert ved at oppsatsen (44) er anordnet ved brettets (40) forende, betraktet i innskyvningsretningen (42), og ved sin forende har til varmekammeret (48) førende gjennom-gangsåpninger (51) for oppvarmningsorganene (38).

13. Innretning som angitt i krav 5, karakterisert ved at der er tilordnet oppvarmningsorganet (38) en grensebryter (53) som kan betjenes ved hjelp av randen (54) av brettet (40) i dettes innskjøvne stilling.

14. Innretning som angitt i .krav 5, karakterisert ved at oppvarmningsorganene (38) strekker seg inn i kassens indre rom (15, 16, 17) over en del av dettes horisontale dybde.

15. Innretning som angitt i krav 4 og 12, karakterisert ved at gjennomgangsåpningene (35) i det vesentlige er anordnet fordelt over den øvrige del av dybden av kassens indre (15, 16, 17).

16 .. Innretning som..angitt i krav 5 og 13, - -.• .^^^^. é^^- m^^. karakterisert ved at bakveggen (22) er høyde- stillbar fra en driftsstilling hvor oppvarmningsorganet (38) kan skyves inn i varmekammeret (48) og grensebryteren (53) kan manøvreres ved hjelp av det innskjøvne' brett (40), til en uvirksom stilling hvor oppvarmningsorganet (38) med innskjøvet brett forblir utenfor varmekammeret (48) og grensebryteren (53) forblir utkoblet.

17. Innretning som angitt i krav 1 og 2, karakterisert ved at kassen er utført som en kjørbar enhet hvis kuldeaggregat og oppvarmningsorgan ved hjelp av en kabel kan tilsluttes en energikilde, f.eks. en stikkontakt.