NO761076L - - Google Patents

Description

Dobbeltkammerreservoar.

Den foreliggende oppfinnelse vedrører et reservoar av den

i den innledende del av krav 1 angitte type.

Slike reservoarer anvendes i forbindelse med blokoksygen-eringsapparater for lagring av varierende blodmengder under oksygeneringsprosessens forløp for å gjøre det lettvintere å forandre strømningshastigheten eller mengdestrømmen til oksygenatoren og liknende.

Tidligere har kjente reservoarers begynnelsesvolum vanligvis vært stort idet det ofte er behov for en betraktelig volumkapasitet i reservoaret under oksygeneringsprosesser. Generelt er dette imidlertid uønsket, idet et stort begynn-elses- eller fyllvolum i den totale oksygeneringsapparatur krever brukav en så stor mengde donatorblod med derav følgende risiko for smitte, som kan overføres gjennom blodet, samt selv-følgelig økte omkostninger og vanskeligheter i forbindelse med fremskaffing av blodet.

Dessuten fjernes gassbobler i blodledningen vanligvis gjennom en utluftningsåpning ved toppen av et konvensjonelt blodreservoar, hvor gassboblene kan være frembrakt av kardio-tomisugeapparatet, dersom et sådant anvendes, eller de kan stamme fra andre kilder. Under utluftingen vil blod.ofte stenke ut gjennom utluftingsåpningen og på det ytre av oksygenerings-apparatet, noe som selvfølgelig er uønsket.

I en bestemt type pediatrisk kirurgi senkes barnets legems-temperatur og etterfølges av en nesten fullstendig tømming av barnets blod til blodoksygeneringssystemet. Under denne omstendig-het er det behov for at reservoaret har .en kapasitet som ved operasjonens begynnelse er liten, men som deretter økes vesent-lig for å kunne romme den forholdsvis store mengde blod som fjernes fra barnet.

Dessuten er det viktig at blodet bibeholdes i en steril og blodforenelig tilstand og ikke uttas fra systemet, hvor foruren-sing er mulig. Istedenfor må blodet lagres i systemets ind,re inntil det gis tilbake til barnet kort tid etter at den vidt-gående tømmeprosess er fullført.

Fra US-patentskrift 2.969.963 er det kjent et flatt kammer i et administrasjonssett for parenterale løsninger, hvor kammeret har trange deler som kan lukkes ved hjelp av et blodstillende middel for avgivelse av utvalgte og avmålte mengder parenteral løsning til en pasient. En slik konstruksjon har imidlertid aldri vært anvendt i forbindelse med bobleoppfangende.blodreservoarer med høy gjennomstrømning og med flere inngangs-

og utgangsporter.

Blodreservoaret ifølge oppfinnelsen kjennetegnes ved

det som er angitt i karakteristikken i krav 1. Ifølge oppfinnelsen er det således frembrakt et reservoar som er særlig egnet til bruk i forbindelse med blodoksygeneringsapparater. Reservoarets indre er ved hjelp av en kammerseparator delt i et primært kammer og et sekundært kammer. Flere innløps- og utløps-porter står i forbindelse med det primære kammer og er innrettet til fluidumutveksling med de resterende deler av blodoksygener-ingsapparatet etter behov. En strømningskanal frembringer forbindelse mellom det primære og det sekundære kammer og har en slik størrelse at den kan lukkes ved klemming utenfra når det er ønskelig' å bryte forbindelsen mellom kamrene.

Reservoaret ifølge oppfinnelsen har således i begynnelsen et lite- egenvolum som imidlertid lettvint kan forandres uten å åpne reservoaret, med henblikk på å frembringe ekstra kapasitet for blod på forskjellige tidspunkter, hvor dette er ønskelig.

Den innvendige kammerseparator i reservoaret ifølge oppfinnelsen avskjermer dessuten reservoarets utluftingsåpning mot blod-strømmene som passerer inn i og ut av reservoaret. Derved unn-gås blodstenk gjennom utluftingsåpningen.

I en typisk utførelsesform inneholder reservoaret to varmeforseglete plastfolier som er forseglet langs randen til dannelse av et innvendig rom som på sin side er oppdelt av to varmeforseglingslinjer som danner en vinkel i forhold til hverandre og som danner kammerseparatoren. De to varmeforseglingslinjer kan danne en vinkelspiss som ligger i avstand fra en av de romdannende randforseglinger. Strømningskanalen mellom de to kamre avgrenses i så fall mellom vinkelspissen og nevnte rand-forsegling.

I bruk kan reservoaret være forbundet med blodoksygener-ingsapparatet gjennom innløps- og utløpsportene. Når det er ønskelig klemmes strømningskanalen sammen med en klemme eller liknende for å hindre fluidumkommunikasjon mellom det primære og det sekundære kammer. Når det primære kammer er fylt med blod og gass og skal utluftes eller ventileres, og når det ønskes mer reservparkapasitet, kan klemmen fjernes fra strømningskanalen for derved å muliggjøre en fluidumstrøm mellom det primære og det sekundære kammer.

Oppfinnelsen vil bli nærmere forklart i det etterfølgende ut fra en utførelsesform og under henvisning til den medfølg-ende tegning, hvori: Fig. 1 viser et planriss av et reservoar ifølge oppfinn-eisen.

Fig. 2 viser et snitt langs linjen 2-2 i fig. 1.

Fig. 3 viser et snitt langs linjen 3-3 i fig. 1.

Det henvises til tegningen hvor et reservoar 10 inneholder to varmeforseglete plastfolier eller plas^ark 11, 12 som er forseglet langs randen ved hjelp av en varmeforseglingslinje 14 til dannelse av et innvendig rom.

To forseglingslinjer 16, 13 danner en vinkel i forhold

til hverandre idet de løper sammen ved en vinkelspiss 17 til dannelse av en kammerseparator eller oppdelingsinnretning 19,

som på sin side avgrenser et primært kammer 20 og et sekundært kammer 22. Kammerseparatoren 19 er atskilt fra forseglingslinjen 14 i et sideområde til dannelse av en strømningskanal 24 for kommunikasjon mellom kamrene 20 og 22.

Flere porter 26, 28, 30 og 32 er anordnet langs en del av den kammerdannende forseglingslinje 14 for å frembringe adgang mellom det primære kammer 2 0 og det ytre. Portene 26, 28, 3 0 og 32 passerer gjennom forseglingslinjen 14 og er innsatt tett-sluttende i denne slik at den eneste adgangsmulighet er gjennom portene.

Et utluftingsrør 34 frembringer forbindelse mellom det sekundære kammer 22 og de ytre omgivelser, idet det passerer tett-sluttende gjennom forseglingslinjen 14.

Når det er ønskelig å stenge kammeret 20 for å redusere reservoarets blodvolum, kan en klemme plasseres over kanalen 24 for å stenge denne. Dersom det av en eller annen grunn etter reservoarets innledende fylning og i løpet av reservoarets bruk behøves et større blodvolum i reservoaret, eller dersom det er ønskelig å lufte ut gasser, kan klemmen fjernes fra dens lukke-stilling over kanalen 24, hvorved det opprettes adgang mellom kamrene 20 og 22 med derav følgende mulighet for utlufting eller lagring av ytterligere blod. Klemmen kan selvfølgelig på nytt anbringes over kanalen 24 på et hvilket som helst tidspunkt.

Forseglingslinjen 18 som er en del av kammerseparatoren 19, er fortrinnsvis anbrakt under en vinkel i forhold til ver-tikalen i den i fig. 1 viste bruksstilling for å frembringe mid-ler til å lede gassbobler mot kanalen 24 når de beveger seg oppad og for derved å lette utluftingen av kammeret 20.

Forseglingslinjen 16 er anbrakt slik at den i bruksstilling løper nedad mot kanalen 24 for derved å lette utrenning av væsker fra kammeret 22 når dette ønskes.

Dersom det er ønskelig kan mer en ett reservoar ifølge oppfinnelsen anvendes i en oksygeneringsprosess, for eksempel i det membranoksygenatorsystem med total påføring, som anbe-fales av divisjonen for kunstige organer i Travenol Laboratories, Inc. til bruk i forbindelse med oksygenatorer med porøse mem-braner som for tiden finnes på markedet. Et av reservoarene funksjonerer i så fall som et venøst reservoar, mens et annet reservoar funksjonerer som et arterielt reservoar.

I det reservoar ifølge oppfinnelsen som skal anvendes som et venøst reservoar, kan porten 28 settes i forbindelse med systemets kardiotomireservoar som mottar blod fra det kirurgiske snihtsted, gjennom en kardiotomisugeinnretning. Porten 26 kan motta blod fra pasientens venøse forsyning. Porten 32 kan stå

i forbindelse med en ledning som sender blod fra det venøse reservoar til en venøs rullepumpe og derfra til en varmeut-veksler, deretter til oksygenatoren og til slutt gjennom det arterielle reservoar. Porten 30 kan stå i direkte forbindelse med det arterielle reservoar.

I det reservoar ifølge oppfinnelsen som anvendes som et arterielt reservoar, kan porten 28 stå i forbindelse med porten 30 på det venøse reservoar. Porten 26 kan motta blod fra oksygenatoren, mens porten 3 2 kan stå i forbindelse med det rør som passerer gjennom den arterielle rullepumpe, og som derfra tran-sporterer blod til pasientens arterielle system. Den siste port 30 kan føre blod til et koronaperfeksjonsapparat dersom det er 'ønskelig.

Når reservoaret 10 således er forbundet med blodoksygenatorapparatet på den ovenfor beskrevne måte, kan reservoaret 10 funksjonere med strømningskanalen 24 i enten åpen eller lukket tilstand. Under de innledende brukstrinn lukkes strømnings-kanalen 24 vanligvis ved å anbringe klemmen over strømnings-kanalen 24. Det kan bemerkes at en hovedfordel med reservoaret 10 består i at kammerseparatoren 19 avgrenser strømningskanalen 24 i en stilling umiddelbart ved varmeforseglingen 14, hvorved strømningskanalen 24 kan kontrolleres ved hjelp av en liten klemme.

For å starte blodoksygenatorapparatet er det nødvendig å fylle blodreservoaret 10 på forhånd. Forfylling av blodreservoaret 10 kan utføres med det minst mulige blodvolum ved å klemme sammen strømningskanalen 24 og bare fylle det primære kammer 20. Selv om det totale volum av blodreservoaret er stort, kan en forfylling eller klargjøring med et lite blodvolum i det primære kammer 20 således utføres lettvint og bekvemt.

Under operasjonens forløp kan ulike gasser bli innfanget

i blodet i blodoksygenatoren, og disse gasser må fjernes før blodet resirkuleres til pasienten. Gasser kan således innføres i blodet gjennom den sugeledning som suger opp blod fra opera-sjonsstedet. Tidligere kjente blodreservoarer har vært utstyrt med en utlufting for bortføring av utskilte gasser som samles opp når gassene bobler ut av det i reservoaret oppsamlete blod. Kjente reservoarer blir imidlertid ofte forurenset idet utbobl-ingen ofte foregår i nærheten av utluftingsåpningen, noe som fører blod inn i utluftingsåpningen, hvor blodet blir forurenset og deretter falle tilbake i det oppsamlete blod. Blodreservoaret 10 hindrer dette idet strømningskanalen 24 kan åpnes for å tillate gassene å unnslippe til det sekundære kammer 22 og deretter til utluftingsåpningen 34.

Det må bemerkes at porten 26 og 32 er anbrakt på en slik måte at! blodstrømmen gjennom det primære kammer vil forsøke å føre alle gassbobler hen mot kanalen 24 hvor de kan ledes bort.

Dessuten er blodsprøyt redusert av varmeforseglingslinjens 18 litt oppadgående forløp, som fremmer en jevn og kontinuerlig strøm av bobler til kanalen 24.

Som angitt ovenfor er det ønskelig i forbindelse med visse typer koronarkirurgi utført på barn å bringe barnet i nedkjølt tilstand og deretter tømme barnets blod. Blodtømningsprosessen er vanskelig å utføre med blodoksygenatorer hvor det anvendes konvensjonelle reservoarer. Blodreservoaret 10 er sædlig egnet for slike blodtømningsprosesser, idet strømningskanalen 24 kan åpnes for opptakelse av det uttømte blod, og deretter kan kanalen på nytt klemmes sammen under de kirurgiske prosesser for å holde det uttømte blod tilbake i reservoaret. Når den kirurgiske prosess er avsluttet, åpnes kanalen 24 for å tillate det tømte blod å strømme gjennom strømningskanalen 24 inn i det primære kammer 20 og derfra tilbake til barnet. Forseglingslinjens 16 lett nedadrettete helling sikrer at hele den uttømte blodmengde returneres til pasienten.

Bruken av blodreservoaret 10 med et primært kammer 2 0 og et sekundært kammer 22 tillater dessuten en tilstrekkelig gass-fjerning samtidig med at arealet av gass-blodskilleflaten redus-eres når blodnivået hovedsakelig er i berøring med forseglingslinjen 18.

Under andre typer kirurgi kan det være hensiktsmessig å begynne prosessen med en blodreserve som selektivt kan tilsettes •til blodoksygenatorsirkulasjonen når det oppstår behov for dette. I så fall kan det sekundære kammer 22 være fylt med blod før operasjonen påbegynnes, og det ekstra blod kan føres til blodoksygenatorapparatet bare ved å åpne kanalen 24.

Claims (6)

1. Reservoar til opptakelse og lagring av blod og liknende, omfattende innløps- og utløpsporter, karakterisert ved at kammerseparatorinnretninger dels deler reservoarets indre i et primært kammer og et sekundært kammer og dels avgrenser en strømningskanal som frembringer forbindelse mellom det primære og det sekundære kammer, idet strømningskanalen er innrettet til å kunne lukkes ved sammenklemming fra reservoarets ytterside når det er ønskelig å isolere det sekundære kammer fra det primære kammer, samt at innløps- og utløpsportene står i forbindelse med det primære kammer. 2. Reservoar i samsvar med krav 1, karakterisert ved at det er fremstilt av to plastark som er sammenføyet ved

varmeforsegling langs en omkrets til dannelse av det primære og det sekundære kammer.

3. Reservoar i samsvar med krav 2, karakterisert ved at kammerseparatoren omfatter en første og en andre for-seglingslinj e mellom plastarkene, idet linjene danner en vinkel i forhold til hverandre og løper sammen til dannelse av en vinkelspiss som ligger i avstand fra en kant av omkretsforsegl-ingen til dannelse av strømningskanalen.

4. Reservoar i samsvar med krav 3, karakterisert ved at den første forseglingslinje i bruksstillingen danner en øverste kant av det primære kammer, og at den første for-seglingslinj e løper skrått oppad mot vinkelspissen til dannelse av en føring for oppstigende gassbobler i det primære kammer.

5. Reservoar i samsvar med krav 3 eller 4, karakterisert ved at den andre varmeforseglingslinjen i bruksstillingen danner en nederste kant av det sekundære kammer, og at den andre forseglingslinje løper skrått nedad mot vinkelspissen for å fremme en fullstendig tømming av det sekundære kammer.

6. Reservoar i samsvar med et av kravene 1-5, karakterisert ved at det sekundære kammer står i forbindelse med et utluftingsrør som fører til omgivelsene uten-for gjennom den forseglete omkrets.