NO752616L

NO752616L -

Info

Publication number: NO752616L
Application number: NO752616A
Authority: NO
Inventors: D A Hubbard
Original assignee: Ici Ltd
Priority date: 1974-08-07
Filing date: 1975-07-23
Publication date: 1976-02-10
Also published as: FR2281415A1; CH574487A5; FI752247A; FR2281415B1; IE41635L; IT1040438B; NL7509304A; JPS5144153A; DE2534451A1; IE41635B1; SE7508871L

Description

Oppfinnelsen vedrører flytende bindemidler som omfatter

en termoherdende harpiks, spesielt ureaformaldehyd(UF)-harpiks, melaminformaldehyd(MF)-harpiks, eller en blanding av de nevnte harpikser.

Kommersielle koldtherdende flytende UF-harpikser, herdet med syrer eller syredannende substanter, har vært i utstrakt

bruk som klebemidler, for eksempel for cellulosematerialer og

andre porøse materialer, og for behandling av papir og tekstil for å gi dem nyttige modifiserte egenskaper. Imidlertid krymper de svært meget under herding og blir meget sprø og viser som et

resultat av dette liten adhesjon til glatte ikke-celluloseover-flater, og hvis de støpes i tykke masser, gjennomgår de hurtig en såkalt "crazing" (det vil si at de hurtig oppløses ved sprekkdannelse, forårsaket av de interne spenninger som bygger seg opp under herdeprosessen). I en viss utstrekning kan denne "crazing"-prosess reduseres ved tilsetning av fyllstoff eller ved herding med maursyre eller ved partiell foretring av harpiksen med alko-holer.

Det er nå imidlertid funnet at ordinære kommersielle vann-løselige UF-ha r pik se r, . for eksempel "AEROLITE 300", i blanding med polymerlateks kan herdes slik at man får tykke, vannresistente masser som er meget mindre utsatt for "crazing" og som oppviser utmerket adhesjon til flater som UF-harpiksene selv ikke er egnet for. Disse harpiks/lateksblandinger er blitt undersøkt og funnet anvendelige for eksempel som bindemidler, som vannresistente belegg for en lang rekke overflater og som bindemidler-foir pdtf<p>tikkel-oql:fibetarøteféaleJc^eifprleksempel glassfibre, asbest osv. Videre kan disse harpiks/lateks-blandinger, med eller uten tilsatte par tikkel- eller fiberforsterkende materialer, støper varmt eller koldt for fremstilling av blokker, paneler, fliser, som er uvan-lig seige i sammenligning med konvensjonelle UF-harpiksstøpe-stykker. og som ikke senere smuldres opp ved sprekkdannelse. Denne støping kan finne sted etter delvis tørking og/eller fremming av herdingen av harpiksen.

Neoprenlateks er for eksempel alkalisk (pH ca. 11-13). og utfylles ved surgjøring eller i kontakt med forskjellige substan-ser , ■for eksempel ammonium- eller kalsiumsalter.. Imidlertid er den forlikelig med vandige UF-harpiksløsninger, og det er funnet at stabile flytende blandinger kan fremstilles ebm inneholder 5-95%,

(for eksempel 20-80%) i vekt av lateks i blanding med 95-5% (for eksempel 80-20%) i vekt av UF-harpiksløsning. Slike blandinger forblir stabile i flere dager ved romtemperatur og gelerer så langsomt, men denne géléring kan forsinkes ytterligere ved.til-setting til blandingen av konvensjonelle stabilisatorer. Slike blandinger er nyttige når man ønsker en alkalisk (eller i det minste nøytral) bindemiddelblartding, og hvis hurtig herding verken er spesielt ønsket eller krevet, for eksempel ved fremstillingen,

støpingen eller påføringen av sement og betongblandingeri

Imidlertid er det også funnet at slikeUF/lateksblandinger kan surgjøres (for eksempel med mauråyreløsning, for eksempel en 10% løsning i vann av 35 vekt% maursyre) til et punkt hvor lateksen fremdeles ikké-utfelles og hvor blandingene fremdeles er flytende og homogene. Imidlertid vil disse surgjorte blandinger nå gelere ved romtemperatur, i løpet av tidsrom som varierer fra noen minutter, for eksempel 2 eller 3 minutter, til en tid i nærheten av en time, hvilket gjør dem meget egnet for støping som fnokker,: paneler, fliser eller lignende, for belegning av overflater, for sammenbinding av like eller forskjellige overflater, og for avbinding av partikkel- eller fibermaterialer. Oppfinnelsen tilveiebringer følgelig en flytende bindemiddelblanding som omfatter 5-95% (for eksempel 20-80%) i vekt av en polymerlateks og 95-5% (for eksempel 80-20%) i vekt av en vandig løsning av eri termoherdende harpiks, spesielt urea formaldehyd(UF)-Sal^plMI> : fea^^^^åSSdéhyd(MF) -harpiks, eller en blanding av de nevnte harpikser. Oppfinnelsen tilveiebringer også en flytende bindemiddel blanding som beskrevet i foregående avsnitt, som ytterligere inne holder en harpiksherdende katalysator i en mengde som er tilstrekkelig til å bevirke at lateksen utfelles, slik at produktet fremdeles er flytende og homogent.

Oppfinnelsen tilveiebringer også fremgangsmåter for belegning av overflater>sammenbinding av gjenstander som har like eller ulike overflater, avbinding av partikkel- elåer fibermaterialer, fremstilling av støpte gjenstander ved tillaging av en blanding av et bindemiddel, med eller uten partikkel- eller fiber-forsterkende nateriale, og støping av blandingen, alt som beskrevet i det følgende, hvor beiegnings- eller bindemiddelet er en blanding som beskrevet i hvert av de to foregående avsnitt.

Den harpiksherdende katalysator er fortrinnsvis en syre eller syredannende substans, spesielt maursyre. Polyirerlateksen er fortrinnsvis et neopren, for eksempel "NEOPRENE 400", men kan være hvilken som helst annen syntetisk eller naturlig polymerlateks eller en vandig emulsjon basert på akryipolymerer.

Det har videre vist seg at for visse formål som skal be-skrives i det følgende, kan de flytende bindemiddelblandinger i henhold til oppfinnelsen modifiseres og forbedres ved blanding med et alkalisilikat, spesielt natriumsilikat, i andeler på mellom 5 og 95%,(for eksempel mellom 20 og 80%) i vekt av silikat til mellom 95 og 5% (for eksempel mellom 80 og 20%) i vekt av summen av harpiksen og lateksen. Antall mulige variasjoner med de tre basiske ingredienser er betydelig. Såvel som andelene av ingre-diensene, forskjellige kvaliteter av harpiks, silikat og typer av lateks kan anvendes. Det har vist seg at vide variasjoner angående pot-life samt avbindingsoppførsel kan oppnås. Mulige kombinasjo-ner er inndelt i fire grupper, som er vist i følgende tabell.

Noen av anvendelsene omfatter tilsetning av sement, eller sand eller leire som fyllstoff, som beskrevet i det følgende:

De følgende er noen eksempler på anvendelser for bindemid-dele landingene i henho Idd til oppfinnelsen: 1. Overflatebelegg for tre, sponplater, ekspandert urea/formalde-hyd, stive syntetiske plaatskumlaminater, gipsplater, gipsartik-ler. 2. Avbinding av forsterkende hud, så som papir, glass, tøy, metall, eller plater, paneler osv. som er laget av den ovennevnte materialer. 3. Klebemiddel for binding av tré>sponplater og lig<g>ende materialer (forutsatt at minst ett av materialéne er tilstrekkelig porøst til å muliggjøre unnslippelse av fuktighet). 4. Syrefaste belegg for mursten og sten. 5. Syrefaste mørtlér som inneholder sand, leire, gips, ubrent

gips eller andre fyllstoffer for skjøting eller forsegling.

6. Støpning av syrefaste fliser som inneholder sand, leire eller

andre forsterkende fyllstoffer; 7. Syrefast hud på betong, spesielt for anvendelse i betong-siloer. Betongen belegges først med den nøytrale bindemiddelblanding (som en primer) og deretter med den surgjorte bindemiddelblanding.

8. Belegg på forsterkede betongrørledninger.

9. Forming av rør eller valéar ved hjelp av egnede konvensjonelle metoder, for eksempel ved vikling av papir, filsstenter, fibre eller annet forsterkende materiale som er impregnert med bindemid-de lb landingen, rundt papirhylser eller andre temporære eller per-manente underlag, eller ved sentrifugalspinning av blandingen på innersiden av en støpeform, eller ved lignende metoder.Blandingen kan fylléasog/eller forsterkes som angitt ovenfor.

10. Binding av vermikulitt til blokker.

11. Innsetting av bust i børsteproduksjon (en tradisjonell ahyen- deise for epoksyharpikser). 12. Som fuktighetssikrende materiale, for eksempel i betonggulv, fortrinnsvis med sand, leire eller andre forstérkende materialer. 13. Belggg for papir, for tilveiebringelse av våtstyrkepapir

med høyglans.

14. Belegg for kartong, for eksempel ved fremstilling av inner-såler for sko.

15. Som bindemiddel i slipepapir.

16. Bindemiddel i pakninger.

17. Som bindemiddel i ikke-vevede tekstiler, inklusive behandling av asbestfibre for å forhindre at fine, korte fibre løsner. 18. Binding av partikkelformede materialer, for eksempel sand eller kullstøv for fremstilling av støpekjerner, kullbriketter. 19. Sandfylte mørtler for anvendelse som oppsvulmende belegg.

20. Avbinding av ny betong mot gammel.

21. Høyhastighetslim for tre mot tre.

22. Høyhastighetslim for korrugerte plater, laminert papir,

laminerte plater.

23. Forbedret betong. Tilsetning av en bindemiddelblanding i

henhold til oppfinnelsen fyller opp tomrommone og forbedrer den

mekaniske styrke.

24. Binding av betong mot stål— sement kan tas med i binde-m idde lb la nd i nge n. 25. Forbedret gips. En del av eller alt oppslemmingsvann kan erstattes av en bindemiddelblanding i henhold til oppfinnelsen. Dette høyner i stor grad den mekaniske styrke og gir gipsprodukter værfast finish. 26. Laminert taktekningsmateriale og klebningsplater for byg-nings formål. 27. Betong-lukkemekanismer og permanent klebning og andre for-mede profiler.

Siden de flytende bindemiddelblandinger i henhold til oppfinnelsen i de fleste tilfeller ikke vil bli solgt slik de er, men settes sammen på det tidspunkt de skal brukes eller kort før, skal det forstås at oppfinnelsen også dekker flerpaknings-bindemiddelblandinger hvor komponentene i de flytende bindemiddelblandinger holdes separat til de skal brukes, hvoretter innholdet av de separate pakninger blandes sammen.

EKSEMPEL 1

Følgende resepter ble fremstilt (i vektdeler):

Blokker støpt t ©etriskåler av ovennevnte flytende blandinger gav følgende resultater: Kontrollprøve - riss oy sprekker viste setj etter 3 dager ved

romtemperatur.

1. sprekker viste seg etter omtrent 5 dager ved romtemperatur. 2. meget lett sprekkdannelse viste seg etter 9 dager ved romtemperatur. 3. ingen sprekkdannelse etter 7 måneder ved romtemperatur. 4. ingen sprekkdannelse etter 7 måneder ved romtemperatur.

5. ingen sprekkdannelse, men noe krymp.

6. lateks ble utfelt av løsning ved hjelp av.maursyre, men resultatet ble en fast blokk uten sprekker. Tilleggsmiks nr. 7

Miksen produserte således et fast, hvitt, opakty sprekk-fritt, hårdt støp, med meget høy overflateglans.

EKSEMPEL 2

Miks nr. 4 ble anvendt som et belegg som ble børstet på overflaten av sponplate, støpt gips, hårde plater og korrugerte papplater, og ga en hård, sprekkfri, vannresistent, skinnende be-skyttelsesoverflate.

; EKSEMPEL 3 •

Denne ble anvendt som et tykt (| - 1 nim) over f latebelegg på støpt gipsplate, skummet polyuretan-isolasjonsplate, sponplate UF-plate, og man fikk hårde, vannfaste, slitasjeresistente overflater på disse underlag.

EKSEMPEL 4

Denne gav lignende overflatehuder på den ovennevnte under-; .. lag, men som var noe mindre slitasjeresistente.

Den samme blanding gav «sted støping tykke blokker (7-10 mm tykkelse) hårde, skarpkantede støp egnet for mange formål, for eksempel som veireflektor-stendere overflatebelagt med reflekte-rende glassperlér.

EKSEMPEL 5

Danne gav nøyaktige støpte produkter med høy vannresi-stieris og ekstrem hårdhet. Slike støpte'gjenstander ble belagt på

o^neeoveEflater med mik» nr. 4 (uten fyllstoff) slik at man fikk produkter med skinnende overflater, med forbedrét overflatehårdhet.

Alternativt blede støpte harpiks/gipsprodukter slipt og polert slik at man fikk produkter som lignet naturlig marmor.

"'" EKSEMPEL 6

Mikser nr. 2, 3 og 4 har vist seg anvendelige som klebemidler - for eksempel for festing av bust i metall-beslagene i børster,bg for slike anvendelser kan de drøyes med gips som an-,

gitt ovenfor.

Ufy1te blandinger, for eksempel nr..2, 3 og 4, kan anvendes for binding av tre og annet cellulosemateriale og også for en rekke po«øse ikke-cellulosehoIdige materialer ved slike betingelser hvor det er store gap mellom de deler som skal skjøtes, som må fylles med et ikke-s pr ekkdannendo (ikke-:oppsmuldrende) klebemiddel, eller under slike betingelser hvor det ikke kan påfø-res trykk på overflatene for at de skal kunne bringes i rimelig kontakt.

EKSEMPEL 7

(a) Andre mikser som ble anvendt for støping og overflatebelegg .(ikke-sprekkdannende) inkluderte: (c) lOO UF + 10-50 deler "Scott Bader Latex" 13/002 med maprsyre- katalysator, slik at man fikk støpte produkter og belegg uten sprekker.

EKSEMPEL 8

Miks nr. 4 ble blandet med samme vektrrengde av gips, og". den samlede blanding ble impregnert i.to sjikt av opphakket strengmatte. (Vekten pr. m av glassmatten var 300 g). Det impregnerte materiale fikk tørke,, med udekket toppflate, i 16 timer ved ca. 23°C. To slike laminater ble så satt sammen og presset under et trykk på 50 bar i en> hydraulisk presse og oppvarmet i denne ved 90°C> i 15 minutter. Stive laminater med glatt overflate som inne-holdt 12 vekt% glassfiber ble således oppnådd.'

EKSEMPEL 9

(a) Like deler av gips. og, miks nr. 4 ble anvendt for impregnering av tre s&$kt av glassfiber-opphakket strengmatte (hver med tetthet 300 g/m ). Dét uherdedellaminat, belagt med aluminiumfolie, ble presset i en hydraulisk presse under anvendelse av et trykk på 25 bar og oppvarmet i preseen ved 60°q i ett minutt. Kantene av støpet ble definert av en kvadratisk støpeform med metalltet-ningsring, tykkelse 3 mm. Et formet, men fleksibelt, støp ble fjernet fra Støpeformen og herdet natten over ved 90°C, slik at man fikk et stivt ark. Mekanisk tetting av arket viste en bøye-modul på 5,150 MNm —2 og en bøyestyrke på 55 MNm —2 og en bøye-styrke 55 MNm . Glass fiberinnholdet var 9 vekt%.

(b) Denne fremgangsmåte ble gjentatt med halve mengden av gips, men med fire sjikt av glassfibermatte. Bøyemodulen ble be--2 -2

stemt ved 4,200 MNm , og bøyestyrken var 79 MNm

(c) Andre materialer ble fremstilt under anvendelse av både tre eller fire sjikt av glassfibermatte, med følgende blandinger:

I disse tilfeller ble. materialene formet under lave trykk (ca.: 1 bar) uten en innesluttende tetningsring, og ble innled-ningsvis oppvarmet i 2 minutter ved 70°cC mellom ark av alumihium-folie. Folien ble så fjernet, og de sammensatte produkter oppvarmet i 16 timer ved 90°C for i alt vesentlig fullførelse av herdingen. *■;•,: , . (d) ± et annet tilfelle ble sjikt av glassfibermatte som var impregnert med like vektdeler av gips og miks nr. 4, anbrakt mellom ark av aluminiumfolie i en støpeform med 3 mm tykk tetningsring, slik at begynnélsestykkelsen av chargen var 6 mm, og dekket bare ca. halvparten av arealet i støpeformen.Blandingenrble anbrakt mellom valsene i en hydraulisk presse, som hadde 60°C, og ble holdt tett inntil valsene i et halvt minutt før preseen ble lukket. Støping ble så foretatt i ett minutt under anvendelse av et trykk på 25 bar. Et fleksibelt støp som tilsvarte formen i støpeformen og somVhadde vesentlig jevn glassfordeling, ble oppnådd.

Detta ble så oppvarmet ved 90°C i 16 timer. Glassinnholdet var 12 vekt%.

EKSEMPEL 10

Følgende materialer ble satset i en bladmikser:

Disse ble blandet til en deig i ca. 10 minutter, idet maursyren i miks nr. 4 ble tilsatt i siste minutt. Deigen ble fjernet og presset mellom oppvarmede plater (70°C) i to minutter, fulgt av koldpressing ved ca. 5 bar i 10 minutter. Det støpte ark ble etterherdet véd 90°C i 16 timer.

EKSEMPEL 11

Det ble fremstilt et rør ved impregnering av glass.fiber-opphakket strengmatte med like vektdeler av miks nr. 4 og gips* Détte ble viklet i spiralform rundt et glassrør som på forhånd selv var innhyllet med polyetylentereftalatfilm. Den viklede konstefcuksjon ble gjort glatt og stivnet, og alt sammen ble oppvarmet i et tørkeskap i 15 minutter ved;90°C. Et fleksibelt»men selvunderstøttende rør kunne så fjernes fra hylsteret, polyetylen-tereftalatf ilmen ble fjernet,og det ble etterherdet ved 90°C i tre timer. Det ble fremstilt et stivt, slagfast rør.

\

EKSEMPEL 12

En blanding av like. mengder av miks nr. 4 og gips ble anbrakt i en sylindrisk støpeform og rotert om sin lengdeakse ,ti1 blandingen gelerte (ca. 45 minutter ved 23°c). Det fremstilte rør ble fjernet og fikk tørke ved romtemperatur i 24 timer. Dette ble viklet i spiralform' med impregnert glassfibermatte som angitt i foregående eksempel, og deretter ble det-hele oppvarmet ved Q0°C i tre timer slik at man fikk et stivt, ugjennomtrengelig rør.

EKSEMPEL 13

Miks nr. 4 ble støpt i en støpeform med 2 mm tykk tetningsring mellom ark av polytetrafiliuoretylen-belagt glassduk, og støpet ble holdt i denne sammensatte enhet og oppvarmet i 3 minutter ved 70°C ved anbringelse mellom varme metallplater. Et fleksibelt, bpakt materiale ble f jernet; og ble anbrakt. i et tør-keskap ved 60°C. Etter to timer ble det oppnådd et ark med god transparens. Støpet var, og forble, fritt for sprekker.

EKSEMPEL 14

"Aerolite" 300 ble surgjort med io vekt% av den 10% maursyreløsning, og harpiksenbble,impregnert inn i glassfiber-opphugget strengmasse. Laminatet ble gélert ved oppvarmning ved 70°C i 3 minutter mellom PTFE-belagt glassduk og varme metallplater, som beskrevet i foregående eksempel. Laminatet ble oppvarmet ved 60°C natten over og deretter natten over ved 90°C. Ved in-speksjon viste harpiksen i laminatet seg å være sprukket. Et laminat fremstilt på samme måte fra miks nr. 4 viste seg å være fritt for sprekker.

EKSEMPEL 15

Følgende blandinger ble fremstilt: .

Både A og B ble impregnert i glassfiber-opphugget-strengmatte og presset lett mellom varme plater ved 70°C i 3 minutter, som beskrevet i de,foregående eksempler, slik at man fikk ark som deretter ble herdet^ved 90°C i 15 timer.

Strimler av hver prøve ble dyppet i vann ved 80°C, 60°C o / og 40 C, i 120 timer. PrØvené ble fjernet, tørket tørre og veid. De fikkbå tørke hatten over ved romtemperatur og ble deretter tørket ved 66°C natten over og til slutt véiå påny. Den totale forandring i tykkelsen for hver prøve ble også bestemt. Resul-

tåtene var som følger:

Ved 8Q°C

Vektforandring etter neddypning

A 8,1%

B . 0,75% Vektforandring etter neddypning og tørking

A - 21, 7% •;. ■•'

B - 15% '

Forandring i tykkelse'etter neddypning og tørking A — :'8@3* *•

B 3,5% .-■

Ved oQ°C

Vekt forandring etter neddypning

A + 0,4%

B 3,6%

Vektforandring etter neddypning og tørking

A 12%

B * - 8,8% Foarandring i tykkelse etter neddypning og tørking

A - 4,7%

B - 3,6%

Ved 40°C

Vektforandring etter neddypning

A., 4,8% B + 6,1%

Vektforandring etter neddypning og tørking

A 4,6%

B 4,3%

Forandring i tykkelse etter neddypning og tørking

A . 8,1% '..'.v-, .

B 2,5%

Det ble også iakttatt.at overflatene av prøver av materiale A var. løse og pulveraktige, og dette var verst for prøver som "var neddyppet i vann ved 80°C. Overflatene til prøver av materiale

■'. B fremstilt i henhold til oppfinnelsen var avgjort mer sammenhen-gende og'ulik prøvene av materiale A, var de ikke utsatt for tap av materiale fra overflaten ved lett avgnidning./''Materiale B opp-; viste således avgjort bedre resistens overfor vannangrep enn prøve A.

Claims

1.. Flytende bindemiddelblanding, karakterisert ved at den omfatter 5-95 vekt% av en polymerlatéks og 95-5 vekt% av en vandig løsningtfeermoherdende harpiks.

2.B indemiddelblanding som angitt i krav 1, k a r a k-t e , r\ sert ved at den omfatter 20-80 vekt% av lateksen og 80-20 vekt% av harpiksløsningen.

3. Blanding som angitt i krav 1 eller 2, karakterisert ved at har <p> iksen eru rea/ fbraaldehydharpiks, melamin/- formaldehydharpiks eller en blanding derav..

4. Blanding som angitt i hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at polymerlateksen er en syntetisk eller naturlig lateks eller en vandig emulsjon basert på akrylpblymerer.

5. Blanding som angitt i krav 4, karakterisert ved at polymerlateksen er et neoprén..'

6. Blanding som angitt i hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at den også inneholder en harpiksherdende katalysator i én mengde som er utilstrekkelig til å utfelle lateksen, slik at blandingen fremdeles er flytende og homogen.

Blanding som angitt i krav 6, karakterisert ved at katalysatoren er en syre.

8. Blanding som angitt i krav 7, karakterisert ved at syren er maursyre.

9. Blanding som angitt i hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at den også inneholder et alkalisilikat.

10. Blanding som angitt i krav 10, k a r a k t e r,i se r t ved at alkalisilikatet er natriumsiiikat.

11. Blanding som,angitt i krav 9 eller 10, karakterisert ved at den inneholder mellom 5 og 95 vekt% silikat og mellom 95 og 5 vekt% av den kombinerte harpiksløsning og lateks..

12. Blanding som angitt i krav 11, karakterisert ved at den inneholder mellom 20 og 80 vekt% silikat og mellom 80 og 20 vekt% av den kombinerte harpiksløsning og lateks.

13. Flytende bindemiddelblanding, i alt vesentlig som her beskrevet .

14. Flytende flerpaknings-bindemiddelblanding som angitt i hvilket som heist av de foregående krav, karakterisert ved at den omfatter en flertall av pakninger som hver inneholder minst én komponent av blandingen i den hensikt å holde de nevnte komponenter separate til de skal brtøkes. ,

15. Fremgangsmåte for belegning av overflater, kar ak t e-r^i s e r t ved å påføre på dem en flytende blanding som angitt i hvilket som helst av de foregående krav.

16. Fremgangsmåte for sammenbinding av gjenstander som har like eller ulikS overflater, karakterisert ved å påføre på minst én av overf låtene" en flytende bindemiddelblanding som angitt i hvilket som helst av kravene 1-14, og deretter å presse overflatene sammen.

17. Fremgangsmåte for sammenbinding av gjenstander med like eller ulike overflater, karakterisert ved å påføre på én overflate minst én av en flytende bindemiddelblanding, som angitt i hvilket som helst av kravene 1-14, og å påføre på den annen overflate den eller de komponenter i blandingen, hvoretter overflatene presses sammen.

18.F remgangsmåte for avbinding av partikke1formede eller fibermaterialer, karakterisert ved å påføre disse en flytende bindemiddelblanding som angitt i hvilket som helst av kravene 1-14, og å forme materialet til enhver ønsket form.

19. Fremgangsmåte for fremstilling av støpte gjenstander, karakterisert ved å lage en flytende bindemiddelblanding som angitt i hvilket som helst av kravene 1-14, med eller uten partikkelformet eller fibrøst forsterkende materiale, og støping i en støpeform.