NO751105L - - Google Patents

Description

Koplingsanordning for fjernsynsmottaker.

Oppfinnelsen/angår en koplingsanordning for fjernsynsmottaker3omfattende en seriekopling av en første bryter og en første selvinduksjon som er firbundet over klemmene for en likespenningskilde^og en linjeavbøynings-krets som inneholder en andre bryter som er serieforbundet med en andre selvinduksjon som er avstemt til en første flekvens hvis peiode er. tilnærmet lik to ganger tilbakeløps-perioden for sa sagtannsstrømmen som flyter gjennom linejav-bøyningsspolen, hvilken andre bryter i stand til å lede strøm i to retninger under styring av et linjefrekventstyre-signal.

En slik anordning kombinerer funksjonene av en koplet, strømforsyning og en linjeavbøyningskrets. Hen-sikten med oppfinnelsen er å tilveiebringe en slik anordning hvor strømmen som flyter gjennom den andre bryter kan minskes uten å ha uheldig innvirkning på anordningens egenskaper,, særlig på stabiliteten av kraftforsyningen og på avbøynings-strømmen.

Dette oppnås ifølge oppfinnelsen ved at en første bryter under styring av et styresignal med en frekens som står i et harmonisk forhold til linjefrekvensen, også er i stand til å lede i to retninger for-ladning av. en kondensator hvis spenning danner matekilde for en linjeavbøyningskretog at den første selvinduksjon er avstemt til en forhåndsbestemt andre frekvens.

Ved en utførelse av koplingsanordningen ifølge oppfinnelsen er styresignalet for den første bryter linjefrikvent og den første og andre selvinduksjon er induktivt koplet med hverandre.

Stabilisering kan fortrinnsvis, oppnås ved at den første bryters utkopléde tilstand er variabel i forhold til den andre bryters utkopléde tid, hvilken variasjon er styrbar som funksjon av spenningen over kondensatoren eller en spenning som utledes av denne.

Ved en spesiell utførelse av koplingsanordningen ifølge oppfinnelsen som omfatter en\første synkroniserbar pulsgenerator for styring av den andre bryter ved hjelp av det første styresignal, kan ifølge oppfinnelsen det første styresignal tilføres en pulsbreddemodulator for å frembringe et andre styresignal hvis pulsbredde er avhengig av den nevnte spenning, at den forreste flanke av hver puls av det andre styresignal opptrer hovedsakelig samtidig med den forreste flanke av det andre styresignal, og at det andre styresignal tilføres det andre pulsgenerator som frembringer tredje styresignal som omfatter pulser med hovedsakelig konstant bredde hvis forreste flanke hovedsakelig opptrer samtidig med den bakre flanke av tilsvarende pulser av det andre styresignal, hvilket tredje styresignal styrer den første bryter.

Oppfinnelsen, skal nedenfor forklares nærmere under henvisning til tegningene. Fig. 1 viser et koplingsskjerna for en koplingsanordning ifølge oppfinnelsen. Fig. 2 viser et koplingsskjerna for en modifikasjon av koplingsanordningen på fig.- 1. Fig. 3 viser bølgeformer som opptrer i koplingsanordningen på fig. 1 når den arbeider under et første sett betingelser, .. Fig. 4 vdær bølgeformer som opptrer i koplingsanordningen på fig, 1 når den arbeider under et andre sett betingelser. Fig, 5 viser bølgeformer som opptrer i koplingsanordningen på fig. 1 når den arbeider under et tredje sett betingelser. Fig. 6 viser et koplings skjema for den andre ut-førelse av en koplingsanordning ifølge oppfinnelsen. Fig. 7 viser et koplingsskjerna forren-modifikasjon av en del ab koplingsanordningen på fig. 6. Fig. 8 viser bølgeformer som opptrer i koplingsanordningen på fig. 6 når den arbeider under et første ætt betingelser. Fig. 9 viser bølgeformer som opptrer i koplingsanordningen på fig. 6 når den arbeider under et andre ætt betingelser. Fig. 10 viser bølgeformer som opptrer i koplingsanordningen på fig. 6 når den arbeider under et ttedje sett betingelser. Fig. 11 viser bølgeformer som opptrer i koplingsanordningen på fig. 6 når den arbeider under et fjerde sett betingelser. Fig. 12 viser et koplingsskjerna for driv- og stabi-liseringskretser i forbindelse med koplingsanordningen på

fig. i.

Fig. 13 viser bølgeformer som opptrer i koplingsanordningen som er vist på fig. 12. Fig. 14 viser et koplingsskjerna for driv- og stabi-liseringskretser i forbindelse med koplingsanordningen på fig. 6. Fig. 15 viser bølgeformer som opptrer i koplingsanordningen på fig, 14, Fig. 16 viser bølgeformer som opptrer i koplingsanordningen på fig, 14 når den arbeider under et første sett betingelser. Fig. 17 viser bølgeformer som opptrer i■koplingsan-ordningen på fig, 14 under et andre sett betingelser. Fig. 18 viser bølgeformer som opptrer i koplingsanordningen på fig. 14 under et tredje sett betingelser.

I koplingsanordningen på fig, 1 er en selvinduksjon LI og en kondensator Cl parallellkoplet i serie med lollektor-emitter overgangen i en n.p.n- transistor Tl og en kondensator Cr mellom klemmene 1 og 2, En seriekopling av en selvinduksjon L2isom er induktift koplet med selvinduksjonen L-^ og kollektor- emitterovergangen i en h.-.p.n- transistor T^, er firbundet mellom forbindelsespunktet mellom emitteren i transistoren Tl og kondensatoren C3 og klemmen 2. Forbindelsespunktet mellom selvinduksjonen L2 og kollektoren i transistoren T2 er forbundet med i forbindelsespunktet mellom den ene pol av en kondensatoren C2 hvis andre pol er forbudnet med klemmen 2, og den ene pol av en kondensator C4 hvis andre pol er forbundet med den ene ende av en avbøyningsspole L3 hvis andre ende er fdrbundet med klemmen 2.. Basiselektroden i transistorene Tl og T2 er forbundet med en klemme 3 resp. 4.

Under drift tilfør.eso likerettet og utjevnet nettspenning til klemmene 1 og 2. Transistoren Tl styres med linjefrekvente pulser som tilføres klemmen 3 til basisen av tiansistoren og strømmen gjennom transistoren som leverer ladning til kondensatoren C33har en bølgeform IT1

som vist på fig. 3. Styrefrekvensen for transistoren Tl kan alternativt være et multiplum eller en brøkdel av linjefrekvensen. Transistoren Tl styres slik at den er- sperret under linje tilbakeløpsperioden men er ledende under linjeavsøknings-perioden slik at strømmen kan flyte i begge retninger gjennom transistoren slik det fremgår av bølgeformen IT1• Hvis tran-, sistoren ikke er i stand til å la strømmen flyte i begge retninger vil det være nødvendig å anordne!;en riktig polet diode parallelt med transistorens hovedstrømsbane (emitter-kollektor)-. Spenningen på kollektoren i transistoren Tl har bølgeformen V^ (Tl)', og spenningspulsene har halvsinusform med frekvens som hovedsakelig bestemmes av avstemningen av koilektor-kretsen for transistoren Tl som omfatter selvinduksjonen LI, kondensatoren Cl og den induserte inmpedangs fra selvinduksjonen L2, avbøyningsspolen L3 og kondensatoren C2. Spenningen V^-j som er spenningen over kondensatorens C3, er mindre enn inngangsspenningen Vjp som tilføres klemmene 1 og 2 med en verdi-som i området A under spenningspulsen er lik arealet B mellom etter hverandre følgende pulser. For å opprettholde en gitt spenning over kondensatoren C3 med en gitt tilbakeløps-

tid T^b, er det nødvendig med en gitt pulsanmplitude.

Transistoren Tl sammen med selvinduksjonen LI, kondensatoren Cl og kondensatoren C3, danner en koplet kraft-forsyning over kondensatoren C3, Ved avstemning av selvinduksj onen LI med kondensatoren Cl kan det oppnås at anmplituden av spenningspulsene over selvinduksjonen LI når transistoren Tl er sperret, er minsket sammenlignet med spenningen som ville opptre hvis kondensatoren Cl ikke var til stede. Dette mulig-gjør anvendelse av en transistor med mindre gjennomslags-spenning mellom koUektor og emitter'enn det ellers ville være mulig.

Ladningen på kondensatoren C3 tjener som kraft-tilførsel til avbøyningstrinnet som dannes av transistoren T2 og de tilhørende komponenter og kapasiteten av konden-sioren C3 må velges slik at den er liten nok til å begrense anmplituden av strømmene som skyldes overslag i bilde-

røret og stor nok til å bevirke en forholdsvis lav brum-spenhing i krafttilførselen til avbøyningstrinnet som kan

. være av vanlig konstruksjon.

Transistoren T2 styres også med linjefrikvente pulser som tilføres klemmen 4 til basisen i transistoren og driver avbøyningsspolen L3 med en bøl<g>eform V^(T2) koUektoren som er vist på fig. 3, hvor den strekede linje viser spenningen V^ som kondensatoren C3 lades til. Kapasiteten av kondensatoren C2 er valgt slik at ressonans-frekensen for kollektorkretsen for transistoren T2 som omfatter kondensatoren C2, selvinduksjonen L2, avbøynings-spolen L3 og den induserte inmpedans av kondensatoren Cl og selvinduksjonen LI, frembringer en halvsinusformet puls med en periode lik tilbakeløpsperioden. Strømmene 1^ 2'

1^2°S .1-^2 som flyter gjennom transistoren T2, selvinduksjonen L2 og avbøyningsspolen L3 er vist på fig, 3. Av strømmen I^p fremgår det at transistoren T2 nårdden er ledende har strømmer som passerer i begge retninger slik som tilfelle var med "bansistoren Tl. Likesom for transistoren Tl må transistoren T2 hvis den ikke er i stand til å lede i begge retninger, forsynes med en egnet polet diode parallelt med transistorens hovedstrømbahe. En del av strømmen i selvinduksjonen L2 som induseres av strømmen som flyter i selvinduksj onen LI og leverer en.eel av strømmen som flyter gjennom avbøyningsspolen L3, minsker den strøm som transistoren T2 må la passere, I et opptimalt.tilfelle er det teoretisk mulig å minske strømmen gjennom transistoren T2 til det halve avden verdi som ville opptfeehvis det ikke var noen induktiv kopling mellom selvinduksjonene LI og L2.

Ved riktig valg av verdien av selvinduksjonene LI og L2, viklingsfirhold og koplingsgrad mellom dem er det mulig å gjøre strømmene gjennom transistorene Tl og T2 hovedsakelig like. Por å oppnå de .bølgeformer som er vist på fig, 3 drives transistprene Tl og T2 slik at de styres samtidig og i samme periode og den avstemte krets sm danner kollektorkretsen for transistoren Tl ha samme ressonansfrekvens som kollektorkretsen for transistoren T2. I dette tilfelle kan selvinduksj onenn LI og L2 være fast koplet. Med utrykket fast koplet er ment at koplingsgraden mellom de to selvinduksj oner er slik at spenning som induseres i den andre selvinduksjon L2 har hovedsakelig samme bølgeform som for den første selvinduksjonen LI når den andre selvinduksjon ikke er belastet. Hvis selvinduksjonene LI og L2 er løst koplet kan de vikles på motsatte ben av linj eut<g>an<g>stransf ormatoren

Hvis selvinduksjonene LI og L2 er løst koplet kan kollektorkretsen for transistoren Tl være avstemt til en annen frekvent enn kollektorkretsen for transistoren T2 og derfor styres til andre tider. Kollektor kretsen for transistoren T2 er avstemt til tilbakeløpsfrekevnten for linjeav-bøyningskretsen som er fast for et gitt gjernsynssystem. Hvis kollektorketsen for transistoren Tl er avstemt tilen avvikerte frekvent som gir- en puls som er lenger enn tilbakeløpstiden, vil anmplituden av spenningspulsen på kollektoren i transistoren Tl være mindre enn en gitt ladning på kondensatoren C3. Dette gir den fordel at transistoren Tl ikke behøver å tåle

en så høy spenning og kan være dimensjonert for lavere spenning og dermed' være billigere. Hvis kollektorkretsen for transistoren Tl er avstemt til en lavere frekvens enn kollektorkretsen for transistoren T2, må transistoren T2 levere en større strøm i en del av avsøkningsperioden som vist'med bølgeformen på fig.4. Strømmen som transistoren T2 må levere er imidlertid minsket for en del av avsøkningsperioden, transistoren Tl er ledende. Fig. 4 viser bølgeformer svarende til bølgeformende på fig. 3 når forholdene er slik at spenningspulsen som opptrer over selvinduksjonen LI er lenger enn tilbakeløpsperioden og transistoren Tl og T2 sperres på samme tidspunkt.

Det er mulig å modifisere anordningene hvis selvinduksj onen LI og L2 er løst koplet, slikat stabilisering av matespenningen til avbøyningstrinnet oppnås til tross for variasjoner av spenningen som tilføres klemmene 1 og 2. Dette oppnås som vist på fig, 2 ved at sekundærviklingen av transduktor TRI er forbundet parallelt med' selvinduksjonen LI og transduktorens styrevikling via klemmer 5 og 6 tilføres en styre- spenning som er avhengig av matespenningen til avbøynigs-trinnet. En kondensatort.C9 i serie med transduktoren sekundærvikling "er anordnet for å hindre at likestrømmer flyter i transduktorens sekundærvikling. Variasjonene i styre-spenningen vil bevirke tilsvarende variasjoner i sekund-.ærviklingens induktans som delvis skjønte selvinduksjonen

LI. Dette vil bevirke at frekvensen for den avstemte krets

og dermed kollektorspenningens pulsbredåe vil variere og dermed også matespenningen som lader kondensatoren C3- Ved modifikasjonen på fig. 2 kan sekundærviklingen i transes duktoren TRI anordnes i serie med selvinduksjonen LI, og kondensatoren C9 kan sløyfes.

Når selvinduksjonene- LI og L2 er løst koplet, er det også mulig å sperre transitorene Tl og T2 på samme krets-punkt. Bølgeformene på fig. 5 viser dette tilfelle. Som det fremgår av disse bølgeformer modifiserer strømmen IL2gjennon selvinduksjbnen L2 strømmen som leveres av transistoren T2 under en del av avsøkningsperioden. Det er ikke nødvendig -at kollektorkretsen for transistoren Tl er avstemt til tilbakeløpsperioden og det- er ikke lenger nødvendig å anvende en puls med mindre toppspenning for å oppnå det nødvendige ladning av kondensatoren C3.

Koplingsanordningen:- på fig, 1 har den ulempe at hvis transitoren Tl eller transistoren T2 får en kortslutning mellom emitter og kollektor^. h/ilket er den mest forekommende feil, vil den andre transistor få hele matespenningen fra klemmene 1 og 2 og dette kan bety ødeleggelse. Hvis videre transistoren Tl skulle bryte sammen på denne måte vil kondensatoren:^ .som da vil bli ladet med hele matespenningen for resten av mottakeren, bli ødelagt. En hver annen spenning som utledes fra avbøyningstrinnet, f,eks. ved likeretning under avsøkningsperioden for den bølgeform som opptrer over en ytterligere vikling koplet med selvinduksjonen L2 vil også øke i dette tilfelle. Por å hinder slike feil bør det anbringes beskyttelseskretser som kan være av vanlig art, f,eks. for fjerning av spenningen på basisen i en transistor som ikke er ødelagt.

En modifikasjon av anordningen på fig. 1 som ikke vil medføre de nevnte feil er vist på fig. 6. Her er parallell- koplingen av selvinduksjonen 'LII.og kondensatoren Cll forbundet i serie med kollektor-emitter overgangen i en n.p.n.-transistor Til mellom klemmene 11 og 12, idet basisen i transistoren Til er fcrbundet med en klemme 13. En konden-

sator C13 er parallellforbundet med en seriekopling av en .selvinduksjon L12 og kollektor-emitter overgangen i en n.p.n-transistor T12 hvis emitter er forbundet med en klemme 14. Forbindelæspunktet melom koUektoren i transistoren T12 og selvinduksjonen L12 er forbundet med den ene pol av en kondensator C12 hvis andre pol er forbundet med emitteren i transistoren T12, og en kondensator Cl4 hvis andre pol er forbundet med den ene ende av avbøyningsspolen L13. Den andre ende av avbøyningsspolen LI3 er forbundet med emitteren i transistoren T12 hvis basis er forbundet med klemmmen 14 . Forbindelsen mellom emitterene i transistorene Til og T12 kan sløyfes slik at det ikke er noen direkte forbindelse mellom klemmene 11 og 12 og avbøyningstrinnet.

Under-drift tilføres likerettet og utjevnet lett-spenning til klemmene 11 og 12 og transistoren Til styres på samme måte som på fig. 1 av pulser som tilføres via klemmen 13 til basisen i transistoren Til med linjefrékvens. Selvinduksj onene LII og L12 er induktivt koplet på strømmen som flyter i selvinduksjonen LII induserer en strøm i selvinduksj onen;,i L12 som bevirker at kondensatoren C13 lades til en spenning som er avhengig av bredden av spenningspulsen over selvinduksjonen LII, induktanten av selvinduksjonen LII, koplingsgraden mellom selvinduksjonen LII og L12, viklings-forholdet mellom selviinduksjonene og faseforholdet mellom sperringen av transistorenes Til og T12. Transistoren T12 er linejutgangstransistor og er sperret og under linejperioden tilføres pulser via klemmen 14 til<1>basisen pår.samme måte som på fig. 1. Under linjéavsøkningsperioden flyter en sagtann-strøm gjennom"avbøyningsspolen 13. Hvis transistoren Til under linjéavsøkningsperioden blir ledende vil strømmen som flyter gjennom selvinduksjonen LII indusere en tilsvarende . strøm i selvinduksjonen L12. Hvis selvinduksjonene LII og L12 er forbundet direkte kan det sørges for at den induserte strøm i selvinduksjonen L12 understøtter transistoren T12 i å leva?e avbøyningsstrømmen til avbøyningsspolen L13 og dermed midnke strømmen som er nødvendig fra transistoren T12.

Bølgeformene som er vist på fig. 8,9 og 10 viser strømmene IT11og IT12gjennom transistorene Til og T12, strømmene IL-j_2 og<I>L13SJennom selvinduksjonen L12 og av-bøyningsspolen L13, og spenningene ^ q^^) og<V>q( t±2) °s kollektorene i transistorene Til og T12. Figur 8 viser det tilfelle hvor kollektxrstrømmen i transistoren-.Tll er avstemt til samme frekvens som kollektorstrømmen i transistoren Tl2 og transistorene Til og T12 er sperret samtidig idet selvinduksjonen LII og L12 er fast koplet. Figur 9 viser det tilfelle hvor kollektorkretsen for transistoren Til er avstemt til en frekvens som avviker fra frekvensen

for kollektorkretsen for transistoren T12 og i dette tilfelle må selvinduksj onene være løst koplet med hverandre. Figur 10 viser det tilfelle hvor transistorene Til og T12 styres på forskjellige tidspunkter og løs kopling hersker mellom selvinduksjonene LII og L12,

Denne anordning kan anvendes med riktig dimen-sjonering av kopling og vendingstallforhold mellom selvinduksj onene LII og L12 når fjernsynsmottakeren drives fra batteri. I dette tilfelle tilføers batterispenningen klemmene 11 og 12 og koplingen og viklingstallforholdet mellom selvinduksjonene LII og L12 er slik at kondensatoren C13 lades: til en.høyere spennning enn batterispenningen. Ved anvendelse i en fjernsynsmottaker for batteri og nettdrift forbindes batteriet med" klemmene 11 og/eller 12 under nettdrift-og like-sperringen som utledes fra nettspenningen forbindes med forbindelsespunktet mellom selvinduksjonen L12 og kondensatoren C13.

I dette tilfelle må i tillegg en kondensator C15 forbindes mellom klemmene 11 og 12 for å gi en.lav utgangsspenning på klemmene 11 og 12 som kan anvendes for' matespenning i andre deler av fjernsynsmottakren. Kondensatoren C15 ut-føres samme funksjon nåi?ven likesperring tilføres £rbindelses-punktet mellom kondensatoren C13 og selvinduksjonen L12, fordi kondensatoren C13 lagrer spenning når likesperring tilføres klemmene 11 og 12, dvs. den lagrer* den spenning som frembringes av strømmen gjennom selvinduksjonen LII. Videre behøver ikke batteriet frakoples på den lave utgangsspenning vil lade batteriet. I dette tilfelle kan forbindelsen mellom einitteren i transistorene normalt sløyfes og må sløyfes hvis avbøyningstrinnet ikke er forbundet med mottakrens chassis men har en annen basisspenning.

I dette tilfelle dannes den koplede kraftfor-syning av transistoren Til,, kondensatoren ell,selvinduk-sjonemjLll, selvinduksjonen L12 og kondensatoren C13 og utgangsspenningen opptrer over kondensatoren C13. Ved denne anordning er kondensatoren C13 i stedet for å være direkte ladet av strømmen som flyter gjennon selvinduksjonen LII, men av strømmen som induseres i selvinduksjonen L12 av strømmen som flyter i selvinduksjonen LII. Når forbindelsen mellom transistorene Til og T12 sløyfes vil den koplede kraft-for-syning levere en utgangsspenning over kondensatoren C13 som er' isolert fra nettet, forutsatt at selvinduksjonene LII og L12 er tilstrekkelig adskilt for å opprettholde.isolasjonen fra nettet. Dette kan skje hvis når? selvinduksjonen er løst induktivt koplet med hverandre og viklet på motsatte ben av linjeutgangstransformatoren.

En ytterligere mulig modifikasjon av koplingsanordningen på fig, 6 går ut på at kondensatoren C13 kan være forbundet med klemmen 11 i stedet for med emitt.eren i transistoren C12.

Når selvinduksjonene LII og L12 er fast koplet er. det mulig å sløyfe kondens±oren Cll og anvende den induserte inmpedans av selvinduksjonen L12, kondensatoren G12 og av-bøyningsspolen L13 for avstemning av selvinduksjonen LII. Bølgeformene som opptrer under disse forhold er vist på fig-,'11. Bølgeformen Vg viser drivsperringensbølgeform på basisen av transistorene Til og T12, Det skal bemerkes-at- når selvinduksjonene LII og L12 er fast koplet er det viktig å styre transistorene Til og T12 samtidig og drivkretsene for deres basiser må omfatte hjelpemidler for utligning av koplingsforsinkelse mellom'de to transistorer^Kretser som svarer til de kretser som er beskrevet under henvisning til fig. 12 kan også brukes for dette formål. Andre bølgeformer som er vist på fig. 11 svarer til de idfelle bølgeformer som er vist på fig. 8.

Som vist på fig, 7 kan en transduktor TRU forbindes parallelt med selvinduksjonen LII og transduktoren. styres av et signal som tilføres klemmene 15 og 16 og som er profosjonal med spenningen som lader kondensatoren C13. Dette vil muliggjøre stabilisering av matesperringen til avbøynings-trinnet på samme måte som beskrevet under henvisning til fig. 1 og 2. Med denne koplingsanordning er det naturligvis nødvendig at selvinduksjonene LII og L12 er løst koplet. Forutsatt at styret- og sekundærviklingen i transduktorene er tilstrekkelig adskilt fra hverandre er det mulig å opprettholde isolasjon til nettet for linjeavbøyningstrinnet og utgangsspenningen fra den koplede kdraftforsyning.

Fig. 12 viser egnede drivkretser for koplingsanordningen på fig. 1 sammen med hjelpemidler for å utlede hjelpe-matespenninger fra viklingene som er koplet med den andre selvinduksjon på fig. 1. Komponenter som ahr samme funksjon som på fig. 1 har også samme henvisninger.

Likesom på fig. 1 tilføres likerettet og utjevnet nettspenning til klemmene 1 og 2. En motstand RI, primær-viklingen i transformatoren TR2 og kollektor- emitter overgangen i en ri.p.n.- transistor T3 er forbundet i serie mellom klemmene 1 (g 2. Koplingsbølgeformen med linjefrekvens frembringes i en oscillator 20 og.tilføres basisen i transistoren T3. Denne koplingsbølgeform er da tilført basisen i transistorene Tl og T2 via adskilte sekundærviklinger i transformatoren TR2. Disse bølgeformer kan være i fase eller ute av fase med hverandre avhengig av viklingsretningen for de to sekundærviklinger. Hvis signalene er i fase vil anordningen arbeide under forhold som er vist med bølgeformene på fig. 3 eller 4, og hvis signalene er innsatt fase vil bølgeformene være som vist på fig. 5.

Når selvinduksjonene LI og L2 er fast koplet er det viktig at transistorene Tl og T2 blir ledende og sperret samtidig og for å utligne koplingsforsinkelser er en selvinduksjon anordnet mellom hver sekundærvikling i transformatoren TR2 og basisen i vedkommende transistor. Disse forsinkelser er bevirket av. ladningsbærende i transistorene Tl og T2 og vist på fig. 13 med<T>S1og Tg2. Disse selvinduksjoner L4 og L5 er fortrinnsvis variable slik at de lett kan justeres for å konmpensere avvikende karakteristikker.Fortrinnsvis kan selvinduksj onene være viklet på en enkelt spoleform og ha en feritt-kjerne ofr justering slik at justeringen av kjernen vil øke verdien av den ene selvinduksjon samtidig som den minsker verdien av den andre.

Linjeutgnagstransformator TR3 av hvilken selv-Muksjon L2 danner en vikling og selvinduksjonen LI kan danne

en ytterligere vikling og være forsynt med to ytterligere viklinger 28 og 29. Spenningen som opptrer over viklingen 28 likerettes av dioden Dl og udner avsøkningsperioden lader denne kondensatoren C8 for å tilveiebringe en likespenningskilde med liten spenning for andre •".deler av mottakeren som er representert ved klemmen 26. I viklingen 29 induseres også en spenning som tjener- som høyspenningskilde som enten kan likerettes av en diode' D2 eller tilføres en spennings-multiplikator for å øke spenningen hvis ønseklig. Klemmen 25 er forbundet med forbindelsespunktet mellom emitteren i transistoren Tl og kondensatoren C3 slik at spenningen som opptrer over kondensatoren C3 står.til.rådighet som likespenningskilde for andre deler i mottakren.

Por å stabilisere likespenningene somfrembringes

kan en avden anvendes for styring av en•transduktor TRI for å variere avstemningen av kollektorkretsen for transistoren Tl. Som vist på fig. 12 tilføres den likerettede og utjevnede utgangsspenning fra. viklingen 28 til en avføling- og styre-krets 23 som sammenlignes spenningen på klemmen 8 med en refe-ranse spenning og leverer en styrestrøm avhengig av spennings-forskjellen og denne styrestrøm tilføres styreviklingen i trans-duktorén TRI, Dette endrer induktanten av sekundærviklingen i transduktoren TRI- og endrer avstemningen av kollektorkretsen for transistoren Tl, Det villéanaturligvis være mulig å til-føre andre spenninger som frembringes her og anvende disse for avføling- og sjyrekretsen 23. Ved anvendelse av transduktoren TRI for stabilisering av spenngén, er en oscillator 20 forbundet med basisen i transistoren T3 via en ledning 22. En allternativ måte for stabilisering av spenningene er å sløyfe komponentene innefor deostrekede linjer 24 og tilføre en frem-bragt spenning til avføling- og styrekretsen.21..Denne krets er forbundet mellom utgangen fra oscillatoren 20 og basisen i transistoren T3, idet ledningen 22 sløyfes. Avføling- og styrekretsen 21 avføler spenningen på klemmen 26 og påvirker forholdet mellom pulsbreddet,på innbyrdeavstand fra firkantbølgen fra oscillatoren 20 for å varoere denne slikaat innkoplingstiden for transistoren Tl varieres i forhold.til innkoplingstiden for transistoren T2', Bølgef ormene som opptrer her er vist på fig. 13.

Fig. 13 viser bølgeformene på basisen av transistorene Tl og T2 med VB(T-[_)og vg(T2)*Sekundærviklingene i transformatoren TR2 er anordnet slik at pulser'av motsatt fase tilføres basisen i de to transistorer Tl og T2. Det tidspunkt da transistoren Tl sperres blir transistoren T2 ledende og kan varieres meHom slutten av tilbakeløpsperioden og det øyeblikk da avsøkningsstrømmens polaritet snus. Ingen transistor må gjøres ledende før dens halve sinusbølge fra oscillatoren er avsluttet. Dette betyr at nåi? transistorene

Tl og T2 koples av samme bølgeformkilde må transistoren Tl gjøres ledende for tidspunkt emllom slutten av sin hålvbølge-periode oggtidspunktét da strømmen i transistoren Tl snur,

med en begrensning til graden av stabilisering som kan oppnås på denne måte. Som det fremgår av bølgeformene på fig. 5 og 10 er transistorene Tl og Til sperret inntil eftér:.-avsøknings-strømmen i transistorenvT2 og T12 har snudd. I dette tilfelle må transistoren Tl og T2 eller Til og T12 styres av forskjellige kilder.

Fig. 14 viser koplingsanordningen på fig. 6 sammen med egnede drivkretser idet nettet er isolert fra linjeavbøy-ningstrinnet-. Komponenter med samme funksjon som på fig. 6

har samme henvisninger.

Likesom på fig. 6 blir likerettet og utjevnet nettspenning tilført klemmene 11 og 12. Synkroniseringssignalene tilføres via -klemmen 32 for styring av. en pulsgenerator 33

som frembringer en kpplingsbølgeform med linjefrekvens. Denne bølgeform er vist. på fig, 15 med V39, dvs. bølgeformen fra utgangen 29 fra oulsgeneratoren 39. Denne bølgefdorm til-føres via en drivkrets 34 til basisen i transisteorn T12

som bølgeformen v"grp12*Bølgef ormen V39 tilføres også en gene-rator 35' som på utgangen 40 leverer bølgeformen V40 på fig. 15. Bølgeformen V40 tilføres en spenningsnivåavfølingskrets 36 som leverer en utgangsspenning ved bølgeformen V4l i form av en puls med variabel pulsbreddev Generatoren 35 og' kretsen 36 danner en pulsbreddémodulator, Pulsbreden for utgangssignalet fra pulsmodulatoren styres av spenningen over kondensatoren C13 eller en spenning som utledes fra denne eller fra en spenning som kan utledes fra en ytterligere vikling på linjeutgangstrans-

formatoren som selvindukjsonene LII og L12 danner en del a<y>på ligneride måte som vist på fig. 12. Pulsbølgefcrmen V4l tilføres via en transformator TR4 til en styreinngang

i pulsgeneratoren 37. Pulsgeneratoren 37 frembringer en puls med konstant bredde og med en forreste flanke som faller sammen med den negative flanke av bølgeformen V4l, Denne puls til-føres så til basisen i transistoren Til via et drivtrinn 38

som bølgeformen vgiji]_]_.

Selvindukjsonene LII og L12 er løst induktivt

koplet og er fortrinnsvis viklet på forskjellige ben av linje-utgangstransformatorén. Som beskrevet under henvisnint til fig. 12 kan ytterligere viklinger være anordnet på linjéut-gangstransformatoeren og spenningen som induseres i disse likerettes og anvendes for mating av andre trinn i fjernsynsmottakren. Dise ytterligere viklinger er fortrinnsvis viklet på samme ben i linjeutgangstransformatoren som selv- - .induksjonen L12, slik at kjernen i transformatoren bevirker tilstrekkelig isolasjon mellom selvinduksjonen LII og disse., viklinger uten at det er nødvendig med jordede skjermer mellom viklingene. Det kan-således sørges for at bare deler av mottakeren som ikke er isolert fra nettet er .nettligerheteren og utjevningsketser, selvinduksjonen LII, koridensatasn Cll, transistoren Til, drivtrinnet 38, pulsgeneratoren 37 og sekundærviklingen i tranformatoren TR4,

Por å stabilisere spenningen over kondensatoren C13 er tidspunktet på hvilket transistoren Til styres i forhold til transistoren C12 varierbar. Tidspunktet for. styring av transistoren Til stytes av pulsbreddemodulatoren, Spenningsnivå---avfølingskretsen 36 kan bestå av f,eks, en Semitt Trigger hvis utgang veksler fra et første nivå til et annet nivå når inn-gangen tilføres en spenning av en bestemt vvverdi. Generatoren 35 leverer en bølgeform med steil forreste flanke og relativ slakk bakre flanke fra bølgeformen som leva?es av pulsgeneratoren 33- Anmplituden av spenningen er avhengig av matespenningen til jgeneratoren 35 og hvis denne utledes fra spenningen over. kondensatorens C13 eller, fra en spenning som utledes fra en anenn vikling på linjeutgangstransformatoren, vil den stå

i forhold til spenningen over kondensatoren C13. Da den forreste flanke av denne bølgeform er stéil vil tidspunktet da kretsen

36.kopler inn den forreste flanke variere sterkfr'med varie-rende anmplitude. ' Spenningen er imidlertid ikke så steil

på tidspunktet da kretsen 36 styer vil variere méd varier-ende anmplitude fordi den kopler ved en gitt anmplitude.. Breddeh-;av pulsen som leveres av pulsbreddemodulatoren vil derfor være avhengig av spenningen over kondensatoren C13

som tilføres generatoren 35. Utgangssignalet V4l fra pulsbreddemodulatoren tilføres via transformatoren TR4 til styre-inngangen i pulsgeneratoren 37. Transformatoren TR4 er be-regnet på å opprettholde isolasjonen mellom nettet og linje-avbøyningskretsen. Pulsgeneratoren 37 som f.eks. kan bestå av en monostabil multivibrator, leverer en puls med en fast pulsbredde men hvis forreste flanke opptrer samtidig med den negative flanke av bølgeformen V4l idet man ser bort fra koplingsforsinkelser. Bølgeformen Vgrp-Q viser bølgeformen som leverer ved utgangen av pulsgeneratoren 37 etter at den. har passert drivkretsen 38 hvor den fasevendes. Pilene på bølgeformen V4l"indikerer' at flanken som varierer med spenn-ingsanm-lituden og hvis bølgeform Vg^-^viser tilsvarende varieasjon av tidspunktet for pulsen som leveres av pulsgeneratoren 37 f .Det skal bemerkes at pulsen har konstant bredde, og begge flanker forskyves samtidig. Det fremgår at både transistoren Til og T12 sperres efter en kort forsinkelse efter at koplingsbølgeformen på deres basis begynner å bli negativ. Dette skyldes lagring av ladningsbærere i basis-emitter området i transistorene,:

Fig. l6,17 og 18 viser bølgeformer for strømmen

som flyter gjennom sélvinduksjonene LII og L12 når transistoren TIT koples midt i linejavsøkningsperioden, før midten

av linjéavsøkningsperioden, og efter midten av linjéavsøknings-perioden. Kurven a viser strømmen som flyter gjennom selvinduksjonen som følge av koplingen av transistoren som er forbundet i serie med denne, kurven"b viser strømmen som induseres i selvinduksjonen som følge av strømmen som flyter i den andre selvinduksjon og kurven c viser den samlede strøm som flyter gjennom selvinduksjonen, nemlig summen av a og b.

Som det.fremgår av disse kurver for selvinduksjonen L12 på fig. 16 når transistoren Til er koplet slik at midten av spenningspulsen som opptrer over selvinduksjonen LII er midt på linjéavsøkningsperioden, er strømmen som induseres i selvinduksjonen L12 som følge av strømmen som flyter i<*>selvinduksjonen LII, dvs. kurven b, symmetrisk om null linjen over en' åvsøkningsperiode. Videre er den totale strøm, dvs. c, som flyter i selvinduksjonen L12 symmetrisk om null linjen over en åvsøkningsperiode. Dette betyr at ingen samlet energi flyter fra selvinduksjonen LII til selvinduksjonen L12 under ■ en fullstendig linj eavsøkningsperiode . Kondensatoren C13 vil derfor ikke bli ladet og ingen energi for linj eavbøy.nings-trinnet kan frembringes på denne måte. Det fremgår også av kurven for selvinduksjonen LII på fig. 16 at strømmen som induserer i&selvinduksjonen LII av strømmen som flyter i selvinduksjonen L12 og den samlede strøm, dvs. kurven c, er symmetrisk om null linjen over en åvsøkningsperiode. Det vil således ikke flyte noen samlet energi fra selvinduksjonen L12 til selvinduksjonen LII under e-n-hel linjevasøkningsperiode og derfor viserrfig.16 en imåginær bølgeform for en tilstand-som aldri kan opptre i praksis.

Fig. 17 viser strømmene som flyter i selvinduksj onene LII og L12 når transistoren Til er koplet slik at midten av spenningspulsen over selvinduksjonen LII ligger for-an midten av avsøkningsperioden, I dette tilfelle vil den samlede strøm, dvs, kurven c, ikke være symmetrisk om null linjen for avsøkningsperioden og derfor kan energi overføres mellom selvinduksjonéne LII og Ll2.. Denne energi overføring

fra selvinduksjonen LII til selvinduksjonen L12 kan anvendes til å lase kondensatoren C13. Den samlede energi som overføres er avhengig av koplingsgraden mellom selvinduksj onene og tids-punktene f(5r sperringen av transistorene Til og T12. Energimengden som overføres vil øke når tidspunktet for sperring av transistoren Til nærmer seg tidspunktet ff or sperring av

transistoren T12. Ved å varire tidspunktet for sperring av transistpren Til kan således energimengden som overføres og derfor spenningen på kondensatoren C13 varieres.

Fig, 18 viser strømmene som flyter i selvinduksj onene LII og L12 når transistoren Til koples slik at midten av spenningspulsen over selvinduksjionen LII ligger efter midten av avsøkningsperioden. Den samlede strøm, kurven c, er da ikke symmetrisk om null linjen for linjéavsøkningsperioden og energi overføres mellom selvinduksjonene LII og L12. Viklingsretningen for selvinduksjonen LII på fig i 18 er

snudd i forhold til viklingsretningen pa fig. 17, ellers ville ladningen på kondensatoren C13 bli redusert. Ladningen på kondensatoren C13 vil øke når koplingstidspunktet for transistoren Til, er senere i linjéavsøkningsperioden.'

Koplingsanordningen som er vist på fig. 14 har den fordel over koplingsanordningen på fig. 12 at hvis endten transistoren Til eller T12 svikter ved kortslutning mellom kollektor og emitter, kan anordningen slutte å funksjonere men beskytte resten.av anordningen." Anordningen av transformatoren i styrekretsen til transistoren Til kan også .gi isolasjon mellom nettet og linjeavbøyningstrinnet og hvis videre like strøm tas fra ekstra viklinger :på linjeutgangstransformatoren på samme måte som vist på fig. 12 kan denne anordning resultere

•i fullstendig isolasjon av fjernsynsmottåkeren fra nettet, ved at bare.likeretteren og'utjevnningskretsen for nettspenningen, transistoren Til; pulsgeneratore 37 og drivkretsen- 38 ikke er isolert fra nettet. Når selvinduksjonene LII og L12 er løst koplet, dvs. viklet på forskjellige ben av kj.ernen i linejut-gangstransformatoren, behøver ikke avstemningen av selvinduksjonen' LII være knyttet til tilbakeløpsperioden. Hvis selvinduksjonen LII er avstemt til en lavere frekvens, dvs. halve sinus-pulsen over selvinduksjonen LII, og har en periode som er lengre enn tilbakeløpspperioden, kan toppspenningen som transistoren

Til må tåle mellom basis og kollektor minskes. Dette muliggjør anvendelse av en transistor med lavéreodriftsspenning enn ellers.

Ved de utførelseseksempler som er beskrevet ovénfor er' transistorene T1,T2,T11 og T12 koplet fra en første tilstand hvor de praktisk talt ikke leder strømmen til en andre tilstand i hvilket de representerer en tilnærmet kortslutning, slikat de funksjonerer som brytere.- Det kan derfor tenkes at transistorene lett kan byttes ut med andre innretninger med tilsvarende egenskaper for å funksjonere som brytere'. Slike innretninger kan f.eks. være tyristore eller portkretser som kan være ut-styrt med de nødvendige kretser for å bliirledende og sperret. Som tidligere forklart må disse innretninger hvis hvis de i ledende tilstand ikke kan føre strøm i begge retninger skjøtes med en diode eller.lignénde innretning som leder i en retning.

Claims (19)

1. 'K o <pl> ingsanordning for fjernsynsmottaker, omfattende en seriekopling av en første bryter og en første selvinduksjon som er forbundet over klemmene for en likespenningskilde, og en linjéavbøyningskrets som inneholder en andre bryter som er serieforbundet med en andre selvinduksjon som er avstamt til' en første frekvens hvis periode er tilnærmet lik tp ganger tilbakeløpsperioden for sagtannstrømmen som flyter gjennom linjeavbøyningsspolen, hvilken andre bryter er istand til å lede.strøm i to retninger under styring av et linjefrekvent styresignal, karakterisert ved atden første bryter under .styring av et styresignal med en frekvens som. står i et harmonisk forhold til linjéfrekvensen, også er istand til å lede i to retninger for ladning av en kondensator hvis spenning danner matekilde for en linjeavbøynings-kret s3 og at den første selvinduksjon er avstemt til en forhåndsbestemt andre frekvens.

2. Anordning ifølge krav 1, karakterisert v e d ■ at styresignalet fra den første bryter har linjefrekvens.

3. Anordning ifølge krav 1, karakterisert ved at den første og andre selvinduksjon er induktivt koplet med hverandre.

4. Anordning ifølge krav 3, karakterisert ved at en strøm som induseres i den andre selvinduksjon ved at en strøm flyter gjennom den første selvinduksjon, lader kondensatoren,

5. Anordning ifølge krav 4, hvor likespenningskilden-utledes fra forsyningsnettet, karakterisert ved at matespenningskilden for linejavbøyningskretsen er isolert fra nettspenningen,

6. Anordning ifølge et av kravene 3-5, karakterisert ved at den første og andre selvinduksjon er viklet på forskjellige ben i en linjeutgangstransformator.

7. Anordning ifølge krav 6, karakterisert ved at ytterligere viklinger for frembringelse av mate-spenninger er viklet på linjeutgangstansformatoren.

8. Anordning ifølge krav 5 og 7, karakterisert ved at de ytterligere viklinger er viklet på samme ben som den-andre selvinduksjon.

9. Anordning ifølge et ah kravene 1-8, karakte-. ris err t ved at den første brytas utkopléde tilstand er variabel i forhold til den andre bryters utkopléde tilstand, hvilken variasjon er styrbar som funksjon av spenningen over kondensatoren eller en spenning som utledes av denne.

10. Anordning ifølge krav 9, karakterisert v e d at de to brytere koples ut wd avvekslende flanker av et pulssignal hvor forholdet mellom pulsbredde og periode styres av den nevnte spenning.

11. Anordning ifølge et av kravene 2-9, omfattende en første synkroniserbar pulsgenerator for styring av den andre bryter ved hjelp av et første styresignal, karakterisert ved at det første styresignal tilføres en pulsbreddemodulator for å frembringe et andre styresignal hvis pulsbredde er avhengig av den nevnte spenning, at den forreste flanke av hver puls av det andre styresignal opptrer hovedsakelig samtidig med den forreste flanke av det andre styresignal, og at det andre styresignal tilføres en andre pulsgenerator som frembringer et tredje styresignal som omfatter pulser med hovedsakelig konstant bredde hvis forreste flanke hovedsakelig opptrer samtidig med den bakre flanke av tilsvarende pulser i det andre styresignal," hvilket tredje styresignal styrer den første bryter.

12. Anordning ifølge krav 11,5 eller 8, karakterisert ved at det andre styresignal tilføres den andre pulsgenerator ved hjelp av en transformator som isolerer matespenningskilden for linjeavbøyningskretsen og nettspenningen.

13. Anordning ifølge krav 1, karakterisert ved at minst en del av strømmen'som flyter gjennom av-bøyningsspolen under det minste en- del av avsøkningsperioden, frembringes av en strøm som flyter gjennom den andre selvinduksjon og er indusert av en trøm som flyter gjennom den første selvinduksjon.

1"4, Anordning ifølge krav 13, karakterisert ved at den andre frekvens er hovedsakelig lik den første frekvens.

15, Anordning ifølge krav 13 eller 14, karakterisert ved at den andre selvinduksjon er forbundet mellom en første klemme av den første bryter og en andre klemme av den andre bryter og en kondensator er forbundet mellom den første klemme av d en første bryter og den første klemme av den andre bryter.

16. Anordning ifølge krav 13 eller 14, karakterisert ved at den andre selvinduksjon er forbundet mellom den andre bryter og en pol av kondensatoren hvis -andre pol er forbundet med en klemme av ili-kespenningskilden.

17. Anordning ifølge krav 16, karakterisert ved at de to selvinduksjoner er således dimensjonert at spenningen over kondensatoren er større enn likespennings-kilden.

18. Anordnirg ifølge "et:-av kravene 13-17, karakterisert ved atol.n vikling i transduktor er forbundet-parallelt med den første selvinduksjon, og at en styrevikling i transduktoren styres som funksjon av spenningen over kondensatoren eller en spenning som utledes av denne.

19.. Anordning ifølge krav 12 og 14 eller 15, karakterisert ved at de to brytere betjenes samtidig, og at de to selvinduksjoner er fast koplet.