NO134353B - - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår en linjeavbøyningskrets for katodestrålerør, særskilt billedrør i TV-mottakere, og som er utstyrt med en parallellsvingekrets bestående av en svingekondensator i én gren og en induktivitet i serie med en ladekondensator i en annen gren og som igjen kan være parallellkoblet med en induktivitet i serie med en ladekondensator i en ny gren osv. , en første diode parallellkoblet med nevnte sving-e-krets, og hvor svingekretsens ene ende er tilkoblet matespenningskilden via en matespenningsinduktivitet samtidig som den kan tilkobles jordpotensial via et bryterelement.

I forbindelse med den senere tids transistorisering

av TV-mottakere har en rekke nye kretser, tilpasset transis-torenes egenskaper, sett dagens lys. De mest avanserte av disse kretsene er selvstabiliserende, dvs. de kan tilkobles en ustabilisert matespenningskilde direkte og eliminerer således behovet for en ekstra kraftforsyningsenhet.

En rekke av disse kretsene kan sees på som en avan-sert kombinasjon av en pulsbreddemodulert kraftforsyningsenhet med en vanlig ustabilisert linjeavbøyningskrets, og de er blant annet beskrevet i "IEEE Transaction on Broadcast and Television Receivers", august 1972, volum BTR-18, nr. 3,

side 177-182, og februar 1974, volum BTR-20, nr. 1, side 32-64, samt i norsk pat. nr. -123469 og i norsk pat. nr. 129067.

Ulempene ved disse kretser er at de trenger en transformator for å overføre energi fra matespenningskilden og/eller at man ikke står fritt i valg av avbøyningsspole-impedans og transistorkarakteristikk da disse må tilpasses kretsen.

Hovedformålet er således for foreliggende oppfinnelse

å eliminere dis-se ulempene slik at man kan greie seg med en induktans i stedet for en transformator som koblingselement

til matespenningskilden, samtidig som man står fritt ved valg av avbøyningsspole-impedans og transistorkarakteristikk.

Dette oppnås ifølge oppfinnelsen ved at svingekretsens annen ende er tilkoblet jordpotensial via en andre diode samtidig som et av koblingspunktene mellom kondensator og induktivitet i én av svingekretsens grener er tilkoblet et punkt på matespenningsinduktiviteten via en tredje diode.

Oppfinnelsen skal nedenfor forklares nærmere under henvisning til tegningen. Fig. 1 viser et koplingsskjema for en linjeavbøynings-krets som viser grunntrekkene ved oppfinnelsen. Fig. 2 viser et koplingsskjema for en forenklet ut-førelse av kretsen på fig. 1. Fig. 3 viser et koplingsskjema for en andre forenklet utførelse av kretsen på fig. 1.

Når det styrte koplingselement som i dette tilfelle utgjøres av en transistor T, er fullt ledende, vil hele mate-spenningskildens spenning Vb opptre over matespenningsinduk-tansen LI. Strømmen gjennom denne induktans øker da lineært og magnetisk energi vil lagres. Samtidig vil koblingselementet T via dioden D2 sørge for at spenningene over induktivitetene L2 og L3 (se fig. 1), hvorav den ene er avbøyningsspolen, er lik spenningen over deres respektive ladekondensatorer C2 og C3. Når koblingselementet T gjøres ikke-ledende ved endt fremløp, vil L2, L3, Cl danne en svingekrets som snur strømretningen i avbøyningsspolen. Samtidig vil oppmagasinert energi i induk-tansen LI overføres via dioden D3 til en av ladekondensatorene C3 i nevnte svingekrets. Under første halvdel av fremløpet, som kommer umiddelbart etter tilbakeløpet, vil dioden Dl sørge for at spenningen over ladekondensatorene C2 og C3 opptrer over induktansene L2 og L3 hvorav den ene er avbøyningsspolen,,

Fig. 1 og 2 viser også en diode D4 i serie med mate-spennings induktans en LI. Denne diode vil være nødvendig under spesielle impedansvalg på de induktive elementer dersom kretsen skal virke optimalt.

Bryteren- T styres ved hjelp av pulser fra en puls-generator, hvorved bryteren gjøres ledende under pulsenes varighet og ikke-ledende i mellomrommene mellom pulsene. Bryteren T må være ledende i det minste under den siste halvdel av fremløpsperioden, men kan også uten å influere på av-bøyningsspenningens kurveform, være ledende under varierende deler av den første halvdel av nevnte intervall, og dette vi] bare variere avbøyningsspenningens amplitude. Spenninger og strømmer i parallellsvingekretsen Cl, C2, L2 og C3, L3 kan således moduleres, reguleres eller stabiliseres ved hjelp av styrepulsenes varighet. Styringen kan skje avhengig av driftsspenningen Vb fra kretsens matespenningskilde eller i avhengighet av spenninger og strømmer i nevnte parallellsvingekrets ved hjelp av egnet tilbakekopling (P.B..).

Som antydet på fig. 1 kan spenninger til forskjel-lige formål taes fra sekundærviklinger på kretsens induktive elementer.

Matespenningsinduktiviteten kan videre være induk-tivt koplet med en av induktansene i parallellsvingekretsen ved at den f.eks. er viklet på samme kjerne uten at dette omgår oppfinnelsen.

Claims (1)

1. Linjeavbøyningskrets for katodestrålerør., særskilt billedrør i TV-mottakere, og som er utstyrt med en parallellsvingekrets bestående av en svingekondensator i én gren og en induktivitet i serie med en ladekondensator i en annen gren og som igjen kan være parallellkoplet med en induktivitet i serie med en ladekondensator i en ny gren osv., en første diode parallellkoplet med nevnte svingekrets, og hvor svingekretsens ene ende er tilkoplet matespenningskilden via en matespenningsinduktivitet samtidig som den kan tilkoples jordpotensial via et bryterelement, karakterisert ved at svingekretsens annen ende er tilkoplet jordpotensial via en andre diode samtidig som et av koplingspunktene mellom kondensator og induktivitet i én av svingekretsens grener er tilkoplet et punkt på matespenningsinduktiviteten via en tredje diode.