NO750493L - - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører falsktrådteksturert volumi-nøst filamentgarn med enkelte utstående filamentender og som i det minste delvis utmerker seg ved en nedsatt bøyeskruebe-standighet samt fremgangsmåte til dets fremstilling.

Tråder av syntetiske høypolymere fremkommer ved deres fremstilling vanligvis som glatte filamenttråder•, de fører ved deres videreforarbeidelse til tilsvarende glatte tekstile flåtestrukturer3som ikke har det vanlige myke grep og dekkraften av flåtestrukturer av spinnefibergarn. Forsøk på å forbedre disse egenskaper ved en teksturering av filamenttrådene fører ikke fullstendig til resultat. Tydeligvis er de utstående ender av enkelte fibre ved spinnefibergarn medavgjørende for den subjektive vurdering av de tekstile flåtestrukturer.

Fremstilling av spinnefibergarn krever mange kost-bare arbeidsprosesser. Det er derfor allerede utviklet fremgangsmåter, som - uten å gå omveien over kutting av de syntetiske endeløse fibre til stapelfibre og det etterfølgende sekundær-spinneri - skal muliggjøre fremstilling av filamentgarn med utstående filamentender fra filamentgarn.

I DOS 1.660.606 omtales en fremgangsmåte til fremstilling av slike hårgarn, hvor overflaten av et strukket filamentgarn opprives og oppfibres ved mekanisk påkjenning med roterende børster. Denne fremgangsmåte er imidlertid begrenset til opp-skummede termoplastiske polymere og er tydeligvis også bare egnet for grovt garn.

Ifølge britisk patent nr. 92^.086 skal det være mulig å strekke filamenter av forskjellig utvidelse således med hverandre at den ene komponent revner og fører til de ønskede utstående ender.

I britisk patent nr. 971-573 omtales en tilsvarende fremgangsmåte hvori to garn av forskjellig rivutvidelse sammen underkastes en simultan strekke- og tekstureringsprosess, idet strekkforholdet må velges således at filamentene av garnet med den minste rivutvidelse revner. Ifølge denne fremgangsmåte får man riktignok et hårgarn med enkelte utstående filamentender. Denne fremgangsmåte har imidlertid dessuten en rekke ulemper. Da den ønskede effekt bare kan oppnås når en del av filamentene ble utvidet inntil revning kan garnspenningen i tekstureringssonen ikke mere velges tilsvarende de optimale krusningsegenskaper. I garnspenningen ligger fast ved kravet etter revning av den ene komponent. Ved en simultan strekke-og tekstureringsprosess finner strekningen sted ved begynnelsen av varmeorganet av de anvendte falsktrådtekstureringsinnretninger. Da ved denne kjente fremgangsmåte en del av filamentene revner i strekksonen fører de utstående ender alltid igjen til forstyrrende oppskyvninger på snogiveren i teksturer-ingsinnretninger. Ved siden av disse fremgangsmåtevanskelig-heter iakttas også ytterligere ulemper ved fremgangsmåten tilsvarende britisk patent nr. 971.573'- Et filament revner først når det overstrekkes tilsvarende sterkt ved på dette rivsted etterfølgende avsnitt gripes ikke imidlertid igjen med en gang av strekkgaletten, den forblir altså ustrukket over en viss lengde eller maksimalt delstrukket. En ujevn strekking fører imidlertid til forskjellige farvestoffopptak og dermed til en ujevn farvning av de herav fremstilte vevnader eller strikkevarer. Ifølge britisk patent nr. 971-573 fremstilte filamentgarn med enkelte utstående filamentender har en sterk pillings-tendens slik det er kjent fra spinnefibergarn av syntetiske høypolymere.

Oppfinnelsens oppgave er derfor å utvikle en driftssikker fremgangsmåte til fremstilling av voluminøse filamentgarn med enkelte utstående filamentender, idet filamentene av garnet over sin lengde har jevne egenskaper og krusningsegenskapene kan innstilles fritt alt etter garnets anvendelsesområde. De således fremstilte hårgarn bør videre la seg forarbeide til flåtestrukturer som også utmerker seg ved deres lille pillings.

Oppfinnelsen vedrører altså et falsktrådteksturert voluminøst filamentgarn med enkelte utstående filamentender, idet garnet erkarakterisert vedat minst en del av enkeltfilamentene som danner filamentgarnet er brutt i uregelmessige avstander og at i det minste disse brutte enkeltfilamenter har en bøyeskrubbebestandighet ("Knickscheuerbeståndigkeit") på mindre enn 1500 turer.

Videre vedrører oppfinnelsen en fremgangsmåte til fremstilling av dette voluminøse filamentgarn, idet fremgangsmåten erkarakterisert vedat i det minste en del av de anvendte filamenter har en bøyeskrubbebestandighet på mindre enn ca. 1500 turer. Disse filamenter haes i kjente falsktrådtekstureringsinnretninger, tekstureres og strekkes eventuelt samtidig, idet filamentene med bøyeskrubbebestandigheter under 1500 turer brekker i uregelmessige avstander på grunn av tverrpåkjenning i tildelingssonen og de således dannede utstående filamentender av filamentgarnene innbindes deretter i det minste temporært ved fremgangsmåter for å øke trådslutningen.

Den prinsippielle oppbygning av filamentgarn ifølge oppfinnelsen er gjengitt på figur 2.

For fremstilling av hårgarn ifølge oppfinnelsen egner det seg alle endeløse filamenter som i det minste delvis består av filamenter som enten allerede har en tilstrekkelig lav bøyeskrubbebestandighet på under 1500 turer eller deres bøye-skrubbebestandighet lar seg senke ved hjelp av kjente forholds-regler til denne verdi. Fortrinnsvis egner det seg filamenter som har en bøyeskrubbebestandighet på mindre enn 1000 turer og spesielt mindre enn ca. 500 turer. Bøyeskrubbebestandighetens verdi påvirker tallet av de ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen frembragte utstående filamentender, idet filamentene med den lavere bøyeskrubbebestandighet brekker tidligere på grunn av tverrpåkjenning i tekstureringssonen. Antallet utstående filamentender lar seg imidlertid også påvirke ved mengden av filamenter med liten bøyeskrubbebestandighet i det samlede filamentgarn. Pillingstendensen av vevnader og strikkevarer avtar like-ledes sterkt med fallende bøyeskrubbebestandighet; slik det imidlertid allerede fremgår av ordet bøyeskrubbebestandighet er det vanligvis ikke mulig å frembringe resp. å anvende bruks-egnede filamentgarn med en bøyeskrubbebestandighet på f.eks. null. Ved vevnader eller strikkevarer, hvortil det stilles spesielle høye krav til liten pilling er imidlertid anvendelsen av filamenter med bøyeskrubbebestandigheter inntil f.eks. ned til 500 turer mulig.

Målingen av bøyeskrubbebestandighet foregår ved hjelp av trådbøyeapparatet slik det f.eks. er omtalt av Grune-wald i "Chemiefasern 12 (1962), side 853". Filamenter med nedsatt bøyeskrubbebestandighet, imidlertid god lineær fasthet (langs fiberaksen) kan fåes av syntetiske høypolymere, eksempelvis ved anvendelse av polymerisater med tilstrekkelig lav molekylvekt, eksempelvis da det her nevnes produktene ifølge DAS 1.278.688. Ved tråder av polyetylentereftalat kunne f.eks. finnes følgende tilordninger av bøyeskrubbebestandighet og midlere molekylvekt. En bøyeskrubbebestandighet på 1500 turer tilsvarer omtrent en midlere molekylvekt på 12500, mens bøye-skrubbebestandigheter under 10 turer kunne tilordnes midlere molekylvekter på ca. 8000. Polyetylentereftalattråder med så lav molekylvekt kunne på grunn av den polymeres lave smelte-viskositet ikke mere smeltespinnes økonomisk, de er imidlertid f.eks. fremstillbare fra de polymere ifølge DAS 1.237-727, 1.273-123 eller 1.720.647.

Alt etter anvendelsestype kan alle filamenter av filamentgarn som har ønsket lav bøyeskrubbebestandighet på under 1500 turer og således fører til filamentender eller bare en del av filamentene har denne egenskap, mens en annen del har høy bøyeskrubbebestandighet og derved ikke bryter under tverrpåkjenning i tekstureringssonen. I førstnevnte tilfelle må det for å oppnå en tilstrekkelig garnfasthet velges en noe fastere innbinding av filamentene, mens i annet tilfellet de endeløse filamenter sikrer en tilstrekkelig garnfasthet i ethvert tilfelle. Filamentgarn som i forholdet 7:3 til 3:7 består av filamenter med lav bøyeskrubbebestandighet (under 1500 turer) i blanding med filamenter som har bøyeskrubbebestandigheter over 1500, f.eks. 3000 turer) ga strikkevarer og vevnader som ut-merket seg ved spesielt heldig vareutfall og med meget gode bruksegenskaper. Også filamentenes titer og profil og antall filamenter, altså det anvendte filamentgarns samlede titer kan velges fritt etter eventuelle anvendelsesområder. Titeren vil for det meste bli innen rammen av den i det tekstile anvendelsesområde vanlige 1 til 15 dtex pr. filament og under 300 dtex for garnet kan imidlertid for spesielle formål, som dekorstoffer, også velges høyere. Den øvre titergrense begrenses maksimalt ved tekstureringsfremgangsmåten. Forarbeides forskjellige filamenter til et garn kan selvsagt også titer og tverrsnitt adskille seg. Består filamentene også av forskjellige råstof-fer, så kan deres forskjellige egenskaper utnyttes til ytterligere effekter,-f.eks. forskjellig skrumpeevne eller bikompo-nenttråder til ekstra brusningseffekter; forskjellige farvestoffopptak til melangering- eller moulinevirkning eller anvendelse av ikke eller vanskelig flammbare garnkomponenter til frembringelse av filamentgarn med forbedret flammebestandig-het. På den annen side kan selvsagt også ved egnede modifiser-inger det farvemessige forhold av filamentene også utligne således at det er mulig med ens farvninger. Da ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen filamentene strekkes jevnt før brudd er det sikret en jevn farvning over den samlede lengde innbefat-tende de utstående filamentender i motsetning til de kjente fremgangsmåter, hvor det foregår riss eller revning av filamentene ved overutvidelse i strekksonen.

Voluminøse filamentgarn av komponentblandinger

som har forskjellige enkelttiter og hvor de utstående filamentender ble dannet av garnkomponenter med den minste enkelttiter, en foretrukket utførelsesform av oppfinnelsen.

Det er vanligvis hensiktsmessig ved forarbeidelse av forskjellige filamenter til ett filamentgarn å sammenblande de enkelte komponenter. Det kan foregå alt etter eventuali-teter i de forskjelligste forarbeidelsestrinn, eksempelvis kan begge typer av filamenter spinnes med et spinnehode eller av to naboplasserte spinnehoder slik det f.eks. er omtalt i britisk patent nr. 1.208.801. De forskjellige filamenttyper kan imidlertid også fagges ved strekningen. En gjennomblanding kan i ethvert tilfelle dessuten forsterkes ved en sammenhvirvling eller elektrostatisk oppladning.

Ved falsktrådtekstureringen ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen foretrekkes for det meste innretninger med falsksnospinner da omstyringen på spindelen bedre bevirker dan-nelsen av filamentendene enn den rene torsjonspåkjenning ved friksjonsteksturering. Tallet av utstående filamentender på-virkes f.eks. også av teksturerparametre, temperatur, garn-spenning før og etter spindelen, prepareringspåføring, spindel- dreietall, garnets bevegelseshastighet og av form og overflate-beskaffenhet av spindelen.

Brudd av filamentene med liten bøyeskrubbebestandig-het opptrer ved anvendelse av de vanlige tekstureringsparametre i ujevne avstander, gir imidlertid en over filamentgarnets lengde jevn og ikke periodisk fordeling av utstående filamentender. I motsetning hertil opptrer ved de hittil kjente fremgangsmåter til fremstilling av hårgarn, hvor filamentenes revning foregår ved overutvidelse ved strekning eller samtidig revning av et flertall filamentender, hvilket i det minste fører til en ujevn vedhengning av utstående filamentender.

Por gjennomføring av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen kan det anvendes alle filamentgarn som kan tekstureres for falsksnoinnretninger. Disse garn kan f.eks. bestå av høy-molekylære polyamider, polyestere, polyolefiner, polyakrylnitril-er, celluloser eller tråddannende kopolymere eller derivater av disse stoffer.

En foretrukket fremstillings fremgangsmåte av filamentgarn ifølge oppfinnelsen, som består av polyesterfilamenter er den simultane strekning og teksturering av ustrukkede spinne-tråder, idet spesielt ved anvendelse av ustrukkede, fororien-terte polyesterfilamenter kan det oppnås optimale teksturerings-resultater.

Strekkforholdet, dvs. forholdet mellom begynnelses-og slutthastighet av garnet i falsksnotekstureringsinnretningen velges således at alle filamenter er fullt strukket. Ved forskjellige filamenter må det eventuelt ved valg av forskjellig fororientering forsøkes å tilpasse strekkforholdene alle filamentene mest mulig til hverandre. Bare således er det sikret at alle filamenter strekkes jevnt over deres lengde og således viser en jevn farvbarhet.

Ved anvendelse av ustrukkede og delstrukkede filamentgarn er det ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen ikke nødvendig at de anvendte spinnegarn allerede før den kombinerte strekning og teksturering har en bøyeskrubbebestandighet på mindre enn f.eks. 1500 turer. Nedsettelsen som er nødvendig ifølge oppfinnelsen av bøyeskrubbebestandigheten, i det minste en titer av filamentene, må imidlertid være gitt når garnet når snotildeleren av den anvendte falsksnoinnretning.

Etter tekstureringen står de brutte filamentender under tiden ennu langt ut fra filamentgarnet og må hensiktsmessig før en videre forarbeidelse i det minste temporært innbindes. Egnet er hertil alle kjente fremgangsmåter for å øke trådslutningen som f.eks. behandling med et klister eller sterk dreining av garnet. Påføringen av en dreining på det brusede filamentgarn er imidlertid vanligvis lite foretrukket, da ved denne dyre arbeidsprosess det taper de fremstilte filamentgarn i volum. En foretrukket metode til økning av trådslutningen består i en sammenhvirvling av trådene umiddelbart etter å ha forlatt falsksnotekstureringen. Sammenhvirvlingen ved påblås-ing med gasstråler erstatter vanligvis i fremstillingen av syntetiske tråder stadig mere dreiningsprosessen, da den kan foregå ved høye produksjonsyteiser og kontinuerlig i tilslutning til andre prosesstrinn. Innretninger til sammenhvirvling omtales f.eks. i US-patent nr. 2.985.995. Det voluminøse filamentgarns åpne struktur kan bibeholdes fullstendig når man bevirker innbinding av filamentendene ved en påføring av klister som igjen kan utvaskes etter vevning eller strikning.

De ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen fremstilte voluminøse filamentgarn med utstående filamentender utmerker seg ved deres videreforarbeidelse, spesielt ved deres høye jevnhet ved alle tekstilteknologiske egenskaper over garnets lengde. Disse garn viser i forhold til vanlig teksturert filamentgarn et betydelig høyere volum ved sterk øket dekkraft. Det er derfor mulig å oppnå samme subjektive materialinntrykk allerede ved merkbart nedsatt kvadratmetervekt. Den mest bemerkelsesverdige egenskap av flåtestrukturen som er blitt fremstillet av filamentgarnet ifølge oppfinnelsen er dens lille tendens til pilling.

Den kjente høye pillingtendens av spinne fibergarn av syntetiske spinnefibre kunne ved utvikling av såkalte pillingfattige fibertyper senkes til en tålbar grad (sammenlign f.eks. "P. Braun, Chemiefasern/Textilindustrie 1972, side 537 til 540"). Overraskende viste det seg imidlertid at garnet ifølge oppfinnelsen på tross av deres store volum og vanligvis også manglende garndreining kunne forarbeides til flåtestrukturer, hvis pillingtendens dessuten underskrider denne for kjente mest pillingfattige spinnefibergarn.

Undersøkelse av pillingtendens av flåtestrukturer foregikk med Random Tumble Pilling prøver (se f.eks. Baird, Le-gere, Stanley in Textile Research Journal 26 (1956), side 731 og ASTM Standards on textile materials 196l, side 552). Vur-deringen av pillingtendensen resp. pillingtetthet foregikk spesielt under anvendelse av "Reutlinger Pillgrade" (sammenstilling se f.eks. Griinewald in Chemiefasern (12) 1968, side 936).

Bestemmelse av bøyeskrubbebestandighet foregikk som allerede nevnt ved hjelp av et trådbøyeapparat, idet filamentene som skal undersøkes belastes med 0,45 g/dtex, trådens dia-meter utgjorde 0,02 mm inntil 6,7 dtex, 0,04 mm inntil 13 dtex og 0,05 mm for ennu høyere titere, bøyningen foregikk i en vinkel på 110° med en hastighet på 126 turer pr. minutt. Eksempel 1.

Ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen ble det fremstillet et hårgarn som blandingsgarn av 12 endeløse filamenter av titer dtex 5,5 ("garnkomponent dtex 67 f 12") og 40 filamenter av titer dtex 1,7 ("garnkomponent dtex 67 f 40") med utstående filamentender.

Garnkomponent 67 f 12 besto av et polyetylentereftalat med den relative viskositet n^=l,8l (målt på en oppløs-ning av 1 g i 100 ml av en blanding fenol-tetrakloretan, vekt-forhold 3 : 2 ved 25°C). Polymerråstoffet for garnkomponent 67 P 40 ble fremstillet etter eksempel 1 i DAS 1.720.647, idet

2,4 g sinkacetat ble erstattet med 3,1 g manganacetat og mengden av trimetoksysilanetan-fosfonsyredietylesteren ble øket fra 48 til 72 g.

De to polymerråstoffer ble spunnet i et spinnehode tilsvarende US-patent nr. 2.398.729 ved 290°C og avtrukket og oppspolet spinntråder med en hastighet på 1400 meter/minutt. Spinntrådenes relative viskositet lå ved 1,80 resp. 1,56. Riv-' utvidelsen av filamentene utgjorde ved værelsestemperatur 310% for de grovtitrede, 375% for de fintitrede filamenter, dobbelt-brytningen av filamentene utgjorde 9,3 resp. 6,6 . 10 ^.

Det dannede blandingsgarn ble underkastet en simultan strekkteksturering i en falsktrådtekstureringsinnretning med falsktrådspindelen, som har et safir-midtsteg. Innløpshast-igheten utgjorde 57 meter/minutt, utløpshastigheten 166 meter/ minutt tilsvarende et strekkfornold på 1 : 2,90. Garnet ble i tekstureringsinnretningen i første rekke over en kontaktvarmer av 1 meters lengde med en overflatetemperatur på 190°C, avstand-en mellom kontaktoppvarmer og spindel utgjorde 15 cm.

Filamentgarnet ble tildelt en falsksnoing på 2700 turer/meter. Det ble etter å ha forlatt tekstureringsinnretningen sammenhvirvlet i en gassdyse og deretter oppviklet.

Det dannede voluminøse filamentgarn har gjennom-snittlig 2 utstående filamentender pr. cm garnlengde, det kan herav under hensyntagen til 40 enkeltfilamenter av garnkomponent 67 f 40 vurderes en midlere "stapellengde" på ca. 40 cm.

De brutte filamentender har en bøyeskrubbebestandighet på 350 turer mens filamentene av de andre garnkomponenter (67 f 12) har en bøyeskrubbebestandighet på 3630 turer (hver gang middel av 35 måleverdier).

Eksempel 2.

Et filamentgarn av samlet titer dtex 135 f 52 ifølge eksempel 1 ble for fremstilling av en vevnad med en toskaftbinding forarbeidet til veft og varp, kvadratermeter-vekten utgjorde 106 g. Vevnaden ble appretert på vanlig måte, dvs. vasket, tørket, farvet (90 minutter ved 125°C) og fiksert (l65°C) og i denne tilstand underkastet en pillingprøve i Random Tumble Pilling prøver. De dannede måleverdier er gjengitt på figur 1, kurve A.

Til sammenligning ble det anvendt vevnad av fibergarn, nemlig en gang et material av en pillingfattig polyester-type, idet det anvendte polymerråstoff av garnkomponenten 67 f 40 tilsvarte eksempel 1. Pibergarn med Nm70/1 og en dreining på 980 turer/meter besto av spinnefibre av enkelttiter dtex 1,7/ 40 mm, bøyeskrubbebestandigheten tilsvarte garnkomponent 67 f 40 av eksempel 1. Dette fibergarn ble på samme måte forarbeidet til vevnad i toskaftbinding som har samme kvadratmetervekt og var appretert på samme måte. Den dannede pillingkurve ble gjengitt med B på figur 1.

Som ytterligere sammenligning tjente fibergarn av normal polyester tilsvarende en garnkomponent 67 f 12 ifølge eksempel 1. Materialet viste også omtrent samme bøyeskrubbe-bestandighet på ca. 3'800 turer, tilsvarte i sine videre egenskaper imidlertid nøyaktig de ovenfor omtalte spinnefibergarn av den pillingfattige type. Også av dette material ble det frem stillet likeartede vevnader og deres pillingforhold undersøkt (kurve C på figur 1).

Som det sees av kurvene på figur 1 viser blant de valgte undersøkelsesbetingelser sammenligning C (fibergarn av normalt polyetylentereftalat) en sterk pillingtendens, som i løpet av undersøkelsene raskt øker til tallet 7 (sterk<1>forpil-ling, pillingform overveiende modent) og forblir ved denne verdi.

I motsetning til hertil viser en vevnad av et pillingfattig polyetylentereftalat-fibergarn etter passering begynnende maksi-mum konstante verdi av prøvetall 1, dvs. ennu bare oppruet, floset, fiberaktig (kurve B). Vevnader av det voluminøse filamentgarn ifølge oppfinnelsen med enkelte filamentender gir ved den tilsvarende pillingprøve i første rekke også en økning, verdiene faller imidlertid allerede etter 1 times prøvetid til-bake til verdien null, dvs. det iakttas ingen endring mer på denne prøvevevnad.

Av filamentgarn ifølge eksempel 1 samt av de her anførte fibergarn ble det også fremstillet dobbeltflatede rund-strikkevarer (legning Rodier) med en kvadratmetervekt på hver gang ca. 173 g/m og underkastet tilsvarende pillingprøver. De ved disse strikkevarer oppnådde pillingkurver tilsvarer i deres forløp fullstendig kurvene på figur 1.

De frembragte vevnader av de ifølge oppfinnelsen fremstilte voluminøse filamentgarn.viste i forhold til slike av fibergarn ved samme kvadratmetervekt tydelige forskjeller i dekkraft, volum og renhet i inntrykksbildet. Alle kriterier kunne ved flåtestrukturene av de voluminøse filamentgarn ifølge oppfinnelsen vurderes vesentlig bedre.

Eksempel 3-

Det ustrukkede blandingsfilamentgarn ifølge eksempel

1 ble underkastet en såkalt sekvenstekstureringsprosess. Strekningen av garnet foregikk mellom to leveringsverk med hastigheter på 48 og 166 meter/minutt over en pinne oppvarmet til 90°C.

Garnet som etter strekning var helt fritt for utstående eller brukkede ender løper deretter direkte til en kontinuerlig arbeid-ende falsksnoinnretning, hvis utførelse tilsvarte den i eksempel 1. Garnet ble påført med en falsksnoing på 2700 turer/meter og etter å ha forlatt tekstureringsinnretningen før oppspolingen utstyrt med et klister av akrylsyreetylester, akrylsyreamid og akrylsyre- natriumsalt til å øke trådslutningen. K.listerpåføringen utgjorde ca. 10 vekt%. Det dannede voluminøse filamentgarn med enkelte utstående filamentender har ca. 2 filamentender pr. cm garnlengde. Eksempel 4.

Ifølge en ytterligere fremgangsmåtevariant ifølge oppfinnelsen ble filamentgarnet fremstillet ved at de to bland-ingsgarnkomponenter ble spunnet adskilt, strekktvinnefagget og deretter teksturert. Spunnet ble polyetylentereftalatet, slik det ble omtalt i eksempel 1 ved en temperatur på 290°C. Garnkomponenten til frembringelse av dtex 67 f 12 ble ved en smelte-fordring på 35,5 g/minutt oppspolet med 2400 meter/minutt, mens garnkomponenten for dtex 67 f 40 ved en smelteytelse på 32,5 g/ minutt ble oppviklet med 2200 meter/minutt.

De to spinnespoler ble lagt foran en kjent strekk-tvinnemaskin og strukket med et strekkforhold på 1 : 2,2 sammen over en oppvarmet pinne av 100°C overflatetemperatur og et etter-følgende strykejern ved en temperatur på l65°C. De to garnkomponenter ble fagget på strekktvinnemaskinen, det dannede blandegarn har en dreining på 20 turer/meter, utstående ender av enkelte filamenter kunne ikke iakttas.

En adskilt måling av de tekstile verdier ga for

dtex 67 f 12 en fasthet på 36,5 p/tex ved en utvidelse på 27%

og en bøyeskrubbebestandighet på 3800 turer, mens garnkomponent 67 f 40 har en fasthet på 27 p/tex ved 32% utvidelse og en bøye-skrubbebestandighet på 415 turer.

Blandegarnet ble ført til en kjent falsktrådtekstu-reringsmaskin med falsktrådspindel og teksturert med en innløps-hastighet på 147,5 meter/minutt, en kontaktoppvarmningstempera-tur på 190°C og en falsksnoing på 2300 dreininger pr. meter.

Ved en avleveringshastighet av falsktrådinnretningen som lå rundt 1% under innløpshastigheten ble det før tekstureringsspindelen med safirmidtsteg målt en trådtrekkraft på 25 g og etter spindelen på 55 g. Det dannede voluminøse, høyelastiske filamentgarn viste ved siden av den krusede også en fremragende fiberaktig karakter ved tallrike utstående filamentender, som har en enkelttiter på dtex 1,7-

Claims (8)

1. ■ Falsktrådteksturert voluminøst filamentgarn med enkelte utstående filamentender,karakterisertved at minst en del av enkeltfilamentene som danner filamentgarnet er brutt i uregelmessige avstander og at i det minste disse brutte enkeltfilamenter har en bøyeskrubbebe-standighet ( "Knickscheuerbeståndigkeit" ) ;>på mindre enn 1500 turer.

2. Filamentgarn ifølge krav 1,karakterisert vedat enkeltfilamentene består av tråddannende polyetylentereftalater.

3. Fremgangsmåte til fremstilling av voluminøse filamentgarn ifølge krav 1,karakterisert vedat i det minste en del av de anvendte filamenter har en bøyeskrubbe-bestandighet på mindre enn ca. 1500 turer, disse filamenter haes på kjente falsktrådtekstureringsinnretninger, tekstureres og eventuelt samtidig strekkes, idet filamentene med bøyeskrubbebe-standigheter under 1500 turer brekker i uregelmessige avstander ved tverrpåkjenningen i snogiversonen og de således dannede utstående filamentender av filamentgarnene deretter innbindes ved fremgangsmåter til økning av trådslutningen i det minste temporært .

4. Fremgangsmåten ifølge krav 3akarakterisert vedat de anvendte filamentgarn i det minste delvis består av filamenter av tråddannende syntetiske høypolymere.

5. Fremgangsmåte ifølge krav 4,karakterisert vedat de anvendte filamentgarn består av tråddannende høymolekylære polyestere.

6. Fremgangsmåte ifølge krav 33karakterisert vedat minst en del av de anvendte filamenter har en bøyeskrubbebestandighet på mindre enn ca. 1000 turer.

7. Fremgangsmåte ifølge krav 3, karakteri- .sert ved at minst en del av de anvendte filamenter har en bøyeskrubbebestandighet på mindre enn ca. 500 turer.

8. Fremgangsmåte ifølge krav 3»karakterisert vedat falsktrådtekstureringen foregår ved hjelp av en falsksnospindel.