NO750299L - - Google Patents

Description

Laminat og fremgangsmåte ved fremstilling av dette

Foreliggende oppfinnelse angår et laminat som kan anvendes ved fremstilling av stopte gjenstander som er kurvet i mer enn ett plan, og som har et dekorativt utseende. Lamina-

tet finner anvendelse ved fremstilling av armatur og gjenstan-

der for industri og hjem, i særdeleshet ved fremstilling av ..•bad.,- ..dusj.tr.au- og. andre, hus'-* æ.Lier sa,ni:tær>a.rmatu-.r--sem .unde-rka..-.-• • stes hårdhendt behandling.

Oppfinnelsen angår også en fremgangsmåte for fremstilling av laminater.

Foreliggende oppfinnelsen angår fremstilling av et

stopt laminat som er kurvet i mer enn ett plan ved anvendelse av et laminat som er formet flatt, og som inneholder et indre lag av et blekk eller maling, basert på et syntetisk termoplastisk materiale eller på en naturlig forekommende harpiks med

lignende termodeformerbare egenskaper, hvilket laminat deref-

ter formes til den onskede form.

Ifdlge oppfinnelsen omfatter et stopbart laminat et gjennomsiktig lag av et termoplastisk materiale, et blekk el-

ler malinglag på en overflate av det gjennomsiktige lag og et underlag av et termoplastisk materiale som dekker hovedsake-

lig alt av blekk eller malinglaget og som er minst delvis fra-skilt fra det gjennomsiktige lag av blekk eller malinglaget.

Det gjennomsiktige lag som kan være gjennomsiktig el-

ler gjennomskinnlig (herefter angitt som gjennomsiktig lag) er fortrinnsvis av hoymolekylær acrylpolymer eller en delvis tverrbundet lavmolekylær acrylpolymer.

Blekk- eller malinglaget er fortrinnsvis basert på en lavmolekylær termoplastisk harpiks. Dette blekk- eller malinglag kan være kontinuerlig eller avbrutt og kan foreligge i én eller flere farver, eller i dekorative effekter slik som me ta Uflak.

Underlaget er fortrinnsvis ugjennomsiktig, og fortrinnsvis av lavmolekylær acryIpolymer.

Da laminatet ifolge foreliggende oppfinnelse er dan-

net hovedsakelig eller totalt av termoplastiske materialer,

kan det stopes eller på annen, måte bearbeides som et enkelt termoplastisk ark. Ved å variere blekket eller malingen som anvendes for å danne det mellomliggende lag kan laminatet fremstilles med en stor variasjon av forskjellige dekorative utse-ender som måtte være onsket.

Oppfinnelsen angår også en stript gjenstand erholdt ved termof orming a v., et tre-la gs laminat, .som. ^ovenfor angitt....D.ette

laminat kan lett termoformes i en stopeform, f.eks. vakuumfor-mes med eller uten pluggbistand (plug assist) til en formet gjenstand hvori det gjennomsiktige lag utgjor b.ruksoverflaten,

og underlaget utgjor ikke-bruksoverfla ten på den stopte gjenstand.

Efter termoforming av laminatet kan et termoherdende materiale påfores som et ytterligere lag til den frie overfla-

te av underlaget. Dette ytterligere lag er et forsterkende lag- som gir den stopte gjenstand storre mekanisk, styrke og og-

så reduserer sannsynligheten for deformering av gjenstanden ved forhoyede bruks temperaturer.

I det stbpbare laminat eller den termoformede gjen-

stand motstår det gjennomsiktige lag slitasje, yttertemperatu-rer såvel som opplosningsmidler, oljer og andre materialer som kan taes i betraktning ved normal bruk. Det gjennomsiktige lags tykkelse og sammensetning for termoforming bestemmes av den endelige anvendelse av den stopte gjenstand, idet denne tykkelse fortrinnsvis er mellom 0,1 og 0,8 cm.

Når det gjennomsiktige lag av den stopte gjenstand odelegges ved nedflekking eller slitasje, kan slik skade praktisk talt alltid poleres ut ved anvendelse av en slipepolish.

Blekk- eller malinglaget gir laminatet dets dekorative utseende og kan være kontinuerlig eller anordnet i et repeter- ende monster. Når imidlertid bruksbetingelsene innbefatter forhoyede temperaturer, og disse temperaturer er slik at de sannsynligvis vil kunne fore til permanent eller temporær deformering av det gjennomsiktige lag, påfores blekk- eller malinglaget på en ikke-kontinuerlig måte. I dette tilfelle forbedres koherensen av det resulterende laminat ved de områder hvor blekk- eller malinglaget er avbrutt. Formålet med underlaget er primært å beskytte det gjennomsiktige lag og blekk-eller malinglaget mot skade ved kontakt med stbpefortneia under termoformingsoperasjonen, og å tilveiebringe en overflate av'

et materiale til hvilket et efterfSigende termo-herdende, forsterkende lag om onsket kan effektivt bindes, uten anvendelse av ytterligere mellomliggende lag og uten. skade på blekk- el-

ler- malinglaget.' Ét slikt termoherdende, forsterkende lag kan ikke effektivt bxndes tii" ét'hoymoiekylært éller delvis tverr-' bundet lavmolekyiært acryllag, slik som det gjennomsiktige lag uten anvendelse av et mellomliggende lag. I det stopte pro-

dukt erholdt fra laminatet ifolge foreliggende oppfinnelse er bindingen mellom det termoherdende, forsterkende lag og underlaget på laminatet fremstillet av lavmolekylær acrylpolymer, sterkt tiltross for det faktum at der ikke er noe mellomliggende lag.

Oppfinnelsen angår også en fremgangsmåte for freinsti 1-ling av et tre-lags, stbpbart laminat som ovenfor angitt, hvilken fremgangsmåte omfatter påforing til en flate av et hovedsakelig horisontalt anbragt gjennomsiktig lag av et termoplastisk materiale, av et blekk- eller malinglag, påforing over blekk- eller malinglaget og over eventuelle udekkede områder på det gjennomsiktige lag, av et lag av en flytende polymeriserende blanding, hvorefter denne polymeriserende blanding tillates å fortsette å polymerisere, idet den polymeriserende blandings temperatur holdes under koketemperaturen til en hvilken som helst av dens komponenter, og under en temperatur ved hvilken komponentene i blekk- eller malinglaget odelegges, hvorefter det resulterende laminat tilslutt efterherdes.

Det gjennomsiktige lag som anvendes ved fremgangsmåten ifolge oppfinnelsen er fortrinnsvis et kommersielt tilgjenge-

lig stopeark av polymethy linethacry la t.

Det dekorative eller .funksjonelle kontinuerlige eller avbrutte lag av blekk eller maling påfores fortrinnsvis ved sjablontrykk direkte på det gjennomsiktige lag.

Ved vanlig kjent praksis er polymerisasjonsreaksjonen

av monomere slik som acrylmonomerer så eksoterrn selv når var-menedsettende fyllstoffer anvendes, at en total herdetid på

flere timer vanligvis er nbdvendig, selv ved fremstilling av relativt tynne lag. Siden blekk- eller malinglaget kan ode-

legges ved kontakt med den polymeriserende blanding i mindre enn 30 minutter, fremgår det at konvensjonelle polymerisasjons-teknikker vil være fullstendig upraktiske ved fremgangsmåten for fremstilling av tre-lagslaminater ifolge foreliggende oppfinnelse.

<:>:% -. f reriigarcfgsrtøåtéi>- i^o'4-g-e' :if-o£ ©lisggerTd*e?•'dpplviirrafef-l-ée$.vl-—..• ••

lates' av denne grunn den polymeriserende blanding som anvendes for å danne underlaget av det stopbare laminat å fortsette po-lymerisas jonen mens den er i kontakt med blekk- eller maling-

laget i et tidsrom som ikke overskrider 15 minutter, fortrinns-

vis mellom 10 og 12 minutter.

Når underlagets tykkelse overskrider 3 mm, kan polyme-risasjonstemperaturen reguleres ved avkjoling av den polymeriserende blanding, 'f. eks. ved hjelp av vann, slik at temperatu-

ren holdes under 80°C, fortrinnsvis under ca. 60°C.

Denne temperaturregulering ved avkjoling eller varme-

tap under polymerisasjonen forer til ufullstendig polymerisa-

sjon av blandingen, og dette forer til et vesentlig restmono-merinnhold i underlaget. Dette fremkaller 'blæring" i lamina-

tet under den efterfolgende termoformingsoperasjon. Av denne grunn utfores herdning av underlaget ved en forhbyet tempera-

tur for stopning.

Herdetrinnet utfores i lopet av et tidsrom avhengig av

den valgte temperatur, og ved en temperatur som er under kokepunktet til monomeren som polymeriseres.

I en foretrukken utforelsesform av oppfinnelsen utfor-

es denne herdning ved 90°C i 30 minutter.

Ytterligere trekk ved oppfinnelsen fremgår av den efterfolgende beskrivelse av en utforelsesform av oppfinnelsen, beskrevet under henvisning til de medfolgende tegninger i hvilke: Fig. 1 er et sidesnitt av et laminat ifolge oppfinnelsen;

Fig. 2 illustrerer i snitt langs linjen II - II i fig.

3, et trinn i fremgangsmåten ved fremstilling av et laminat, og

Fig. 3 er en plantegning av trinnene vist i fig. 2.

I denne utforelsesform av oppfinnelsen mikrokrakkeleres

et hoyraolekylært, stopt acrylark 1 med opplbsningsmiddel, og

et monster av blekk- eller maling 2 trykkes på arket .1 ved an-■. 7 o vende l-s &■ > a v- korrvehs-jonerié^^ '••M-ons-tfe.t--" •• formes med ett eller flere farvede blekk, som fortrinnsvis er pigmenterte. For at laminatet, når dette er formet, skal være termoformbart, er blekket basert på én eller flere termoplastiske harpikser. Disse harpikser er fortrinnsvis lavmolekylæ-

re, for å lette sjablontrykningsprosessen og å muliggjore åt-

et dyptryknings-forhold kan anvendes i den endelige termoform-ningsprosess uten kritting eller overstrekning av blekk- eller malingraonstret 2.

Et underlag 3 er dannet på blekk-' eller malinglaget 2

ved forst fremstilling av en polymeriserbar sirup eller blan-

ding ved opplbsning av en lavmolekylær polymer i en monomer, f.eks. ved opplosning av et acrylpolymerstbpepulver i methyl-methacrylatmonomer. En katalysator og en akselerator tilset-

tes derefter, og sirupens- temperatur tillates å stige til en verdi som eksperimentelt har vist seg å være mest egnet for påforing på ark 1, og en slik temperatur er ca. 38°C.

Blandingen påfbres derefter ved én ende av overflaten

av arket 1 som bærer blekk- eller malinglaget 2 og trekkes jevnt over overflaten. Arkets 1 overflate er således fullstendig dekket med et tynt lag av polymeriserende blanding.

Den nødvendige anvendelse av lavmolekylær termoplas-

tisk harpiks som blekk- eller malingbasen betyr at blekket er folsomt overfor skade av opplosningsmidler. Monomeren inne-

holdt i den polymeriserende blanding er opplosningsmidlet for

slike harpikser. Derfor er det vanskelig å påfore og po.lyme-risere blandingen uten fysikalsk, og derfor estetisk, nedbrytning av blekk- eller malinglaget. For å forhindre en slik nedbrytning begrenses det tidsrom under hvilket den polymeriserende blanding er i kontakt med arket 1 som bærer blekk- el-

ler malinglaget som ovenfor beskrevet, f.eks. til et tidsrom på IO - 12 minutter. I tillegg holdes temperaturen på den po-mymeriserende blanding under en temperatur bestemt ved forsbk for hvert bestemt blekk- eller rnalingarateriale som anvendes i lag 2, idet den angjeldende temperatur er den ved hvilken det er funnet at blekk- eller malingmaterialet kan odelegges ved eksponering for den polymeriserende blanding som anvendes for

å danne underlaget 3. Ennvidere holdes temperaturen på den p q ly me ri. se r en,d e.^ b la nd i rig., -som.d okke r..arket.. l-..soro- .hæ,rer._blekk.-_

eller malinglaget 2 under kqketemperaturen til enhver av komponentene i blandingen, som således forebygger blåsing av den polymeriserende blanding.

For å unngå skade på blekk- eller malinglaget 2 påfort

på en flate av det gjennomsiktige ark 1, holdes et ark 1 horisontalt ved at det plaseres på et horisontalt varmepanel 4, og ved at det plaseres en rektangulær ramme 5 på arket 1. Rammens innvendige dimensjoner er ubetydelig mindre enn arkets 1 dimensjoner, og en grunn renne dannes av rammen 5 med ar-

ket 1 som bærer blekklaget 2, idet denne renne har tre,sider,

og den fjerde side utgjores av en åpen "port" 7. Blandingen helles derefter på arket 1 ved enden 8 og trekkes over av sprederstykket 9, idet overskudd av blandingen strommer av ar-

ket 1 gjennom porten 7 og således efterlater et 'jevnt belegg av den polymeriserende blanding på arket 1. Temperaturen'på blandingen i rennen tillates å stige den når f.eks. 55°C. Ram-

men 5 loftes derefter fra arket 1 og den delvis polymeriserte blanding. Tidsrommet fra overhelling av blandingen til fjer-nelsen av rammen 5 er f.eks. 5 minutter. Ved dette trinn er det funnet at selvom viskositeten på den polymeriserende blanding er hciy nok til å forhindre at den strommer fra arket, er polymerisasjonstiIstanden ikke slik at den hindrer fjernelse av rammen 5. Når den polymeriserende blandings temperatur når ca. 65°C, fjernes det dannede laminat fra varmeplaten 4. Hvis

underlagets tykkelse er slik at et ytterligere kjolingstrinn er nodvendig for å holde temperaturen under kokepunktet til komponentene i blekk- eller malinglaget, plaseres laminatet derefter i en tank med vann ved ca. 35°C i f.eks. 3 minutter. Da blandingen tillates å herde i en viss grad for den helles på arket 1, er reaksjonshastigheten til blandingen oket for denne blanding bringes i kontakt med arket 1 og blekklaget 2. Dette reduserer ytterligere det tidsrom i ldpet av hvilket blandingen er istand til å skade blekklaget. På grunn av den hoye lineære termiske utvidelseskoeffisient sammen med lav termisk ledeevne til arket 1, kan dette ark bli sterkt bdyet ved påforing av den varme polymeriserende blanding. For å forhindre denne boyning oppvarmes arkets 1 underflate av varme-• -..p.latejQ ..4..:tiJ- ..en, tem.pera.tur. nær..den. ved hvilken .den po ly mer i se-_ rende blanding påfbres ved.

Der er to viktige grunner for å holde arket 1 som bærer blekk- eller malinglaget 2 horisontalt. Forst og fremst er det funnet at når den polymeriserende blanding påfores arket på slik måte at en betydelig del av denne blanding passerer over det samme punkt på blekk- eller malinglaget 2, f.eks. ved helling eller sproytning av blandingen i en vertikal celle eller ved sprbytning av denne sentralt i en horisontal (luftet) celle, blir blekk- eller malinglaget 2 øyeblikkelig uklart og/ eller vasket av. Denne horisontale anordning tillater en på-foringsmetode av den polymeriserende blanding ved hvilken bare en liten del av blandingen passerer det samme punkt på blekklaget 2. Den horisontale, åpne anordning av lagene 1 og 2 bevirker ennvidere den avkjoling som er nodvendig for å holde temperaturen under 80°C under den eksoterme reaksjon som finner sted i den polymeriserende blanding. Denne avkjoling opp-nåes ved varmetap på grunn av fordampning av monomeren og ved stråling og ledning av varme vekk fra den åpne overflate.

Den regulerte herdning av laget 3 resulterer i en viss ufullstendig polymerisering av underlaget. Dette forer "i sin tur til et hoyt rest-monomerinnhold. Dette ville kunne skape en uheldig "blæring" i laminatet under den endelige termofor-mingprosess. For å overkomme dette, efterherdes laminatet i en ovn ved f.eks. 90 °C i 15 minutter.

Det resulterende laminat som kan ha en tykkelse på ba-

re ca. 2 mm, kan bearbeides på samme måte som et enkelt termoplastisk ark. I særdeleshet kan det vakuumpresses til bade-

kar, vaskeservanter, bideter eller andre husgeråd og sanitær-artikler. Laget 1 er selvsagt bruksflaten i slike stopte gjenstander. Som. tidligere angitt kan om onskes et forsterken-

de lag av et termoherdende materiale påfores ikke-bruksflaten av gjenstanden, dvs. på overflaten av underlaget 3 av laminatet og dette reduserer sannsynligheten for deformasjon av lamina-

tet når dette utsettes for forhoyede temperaturer i bruk. I en foretrukken utforelsesform av oppfinnelsen formuleres blandin-

gen som anvendes til å danne underlaget 3 og tillates å polymerisere. for den helles over forstopning slik at den er meget vi <s} fbs-; sed • Dv^rhe.l'-lingen... ,og •,h'ar-.-..éia. -rn-ege-t .-hoy .•he.r;d.eha,s.t-.igtie:t./,.-.

Denne meget hdye viskositet ved'overhellingen ér ved forsok funnet å være effektiv for. å unngå tilsynekomst av bol-

ger på ikke-bruks- eller den åpne overflate av underlaget 3

som kan være opp til 3 mm fra bunn til topp, og som praktisk talt alltid dekker hele overflaten. Disse bolger overfores ved den termof ormende operasjon til det gjennomsiktige lag 1,

og reduserer således det estetiske utseende til den formede gj enstand.

Et eksempel på en egnet polymeriserende blanding er som folger:

Blanding for lag 3:

Lavmolekylært polymethylmethacrylat = 270 g

methylmethacrylatraonomer = 730 ml

benzoylperoxyd (katalysator) = 10 g

di-methyl-par'a-toluiden 5 ml

(akselerator)

Begynnelsestemperaturen til blandingen for underlaget

er ca. 17 - 20°C? og efter tilsetning av katalysatoren og ak-seleratoren tillates blandingen å polymerisere inntil temperaturen er steget til ca. 38°C, hvorefter blandingen spres på overflaten av det gjennomsiktige ark 1 som bærer blekk- eller malinglaget.

Når blekk- eller malingmbnstret skal formes i et laminat som skal anvendes for fremstilling av en presstopt gjenstand som er kurvet i mer enn ett plan, er det ikke mulig å trykke monstret direkte på arket 1 i dets onskede endelige form, fordi monstret vil deformeres under termof omringen.

En teknisk og okonomisk attraktiv måte å oppnå det onskede monster eller design på, innbefatter anvendelse av et flatt termoplastisk ark med en "plastisk hukommelse" slik som et stbpt acrylark som presstopes til den onskede form. M5ns-tret påfores derefter det presstopte ark. Dette ark oppvarmes derefter inntil dets "plastiske hukommelse" bevirker at arket går tilbake til sin flate tilstand og formen på monstret som

derefter skal trykkes, taes .fra'det flate ark og anvendes for '■'*'å'•'frems tille 'é'h' si'lkeduk''el'i!er'-'stén'si 1.' '"' ••" '*'' '•' '""

Monstret trykkes derefter på det gjennomsiktige ark 1 når dette er flatt, og når tre-lagslaminatet derefter termoformes til den onskede kurvede tilstand, har det resulterende monster på den termoformede gjenstand den onskede form.

Som tidligere beskrevet er kjernen ved foreliggende oppfinnelse et termoformbart trippellaminat omfattende et for-ste gjennomsiktig lag, et andre blekk- eller malinglag, og et tredje, fortrinnsvis ugjennomsiktig underlag, idet det hele har evne. til å termof ormes. De tre lag bibeholder sin koher-ens efter presstbpning under mekaniske og termiske påkjennin-ger. Et fjerde termoherdende forsterkende lag kan bindes til den frie eller ikke-bruksoverfla ten på det tredje lag.

Bindingen mellom lagene i laminatet forbedres ved at det annet lag avbrytes og således gir delvis direkte kontakt mellom det fbrste lag og det tredje lag. Bindingen mellom lagene er kritisk når det gjelder å gi det endelige produkt de onskede mekaniske egenskaper. Tilveiebringensen av denne binding ved en hvilken som helst teknikk som innbefatter "pålim-ing" av ettermoplastisk ark, er funnet å være utilfredsstillen-de på grunn av innblanding av av luft, og også grunnet det faktum å oppnå en binding av hov styrke mellom lagene innbefatter anvendelse av et klebemiddel som er et sterkt opplosningsmid-del for det hbymolekylære fbrste lag. Imidlertid må det samme klebemiddel komme i kontakt med det annet lag, som for tryk-ningsformål må være lavmolekylært, og derfor uhyre opplosnings-middelfolsomt. Således fremgår det klart at det resulterende laminat enten ville være utilstrekkelig bundet mellom fbrste og tredje lag, eller det annet lag ville bli opplosningsmid-delskadet.

Problemet er lostr-ifolge foreliggende oppfinnelse ved påforing til det fbrste og annet lag av den polymeriserende blanding som tillates å polymerisere in situ, i kontakt med fbrste og annet lag. Dette ville imidlertid normalt- skade ved opplbsningsmiddelangrep det annet lag, men det er funnet eksperimentelt at hvis polymerisasjonstiden reduseres til det

tidligere angitte nivå, nedsettes- opp.losningsmidlets angrep på det- ånnét* -lag'- utén 'å t-''bi'ndirig'ssty:Tkeh'''m"ellbif]' fors" té'''-og' • tred j'£-' -* •" lag reduseres..

Denne herdetid må imidlertid reduseres betydelig fra

den som normale acrylpolymerproduksjonsprosesser gjor bruk av.

Denne betydelige reduksjon har nodvendiggjort anvendel-

se av den nye teknikk som er utviklet.

Denne teknikk innbefatter en betydelig avvikelse fra vanlig kjente arkproduksjonsprosesser og innbefatter horisontal åpen polymerisering av et meget tynt lag i stedet for den tidligere anvendte teknikk med å herd.e vertikalt innen en glasscelle. Grunnet det faktum at polymerisasjonsreaksjonen er eksoterm, er det nodvendig å holde temperaturen innen laget på en verdi som ikke overskrider koketemperaturen til dets flyktige komponenter.

Laminatet undergår en efterfolgende efterherdningsope-rasjon, hvorefter det kan termoformes og behandles som et en-

kelt acrylark. Det forsterkende termoherdende lag påfores ved en hvilken som helst standardmetode, men bindingen som utvik-

les mellom det tredje lag og det fjerde forsterkende lag er eksepsjonelt sterk på grunn av det faktum at det tredje lag kan formuleres (f.eks. med kjedeoverfbringsmidler) til å gi en meget lavmolekylær polymer.

Undersokelse

Metodene ved hvilke laminatene og de .formede gjenstander, slik som bad, vaskeservanter etc, er blitt undersbkt, er ikke beregnet på å gi resultater som er absolutte, men et mid-

del ved hvilket de nye produkter kan sammenlignes med dem som fremstilles fra mer tradisjonelle materialer, slik som kerami-ske materialer, presset stål, stbpejern og stopte acrylark som har vært anvendt i lengere tid, og som er funnet å være hold-bare og effektive i bruk.

1) Slitasjebestandighet

Bruksoverflaten som er av hbymolekylært stbpt acrylark har en slitasjebestandighet som er ekvivalent med aluminium.

Der hvor. a.luminium ripes^ fiernes raaterialet^ roen acryloverflaten innripes bare slik at skaden ikke er så visuelt forrin-gende.

Kvis imidlertid acryloverflaten avslites ved misbruk,

kan skaden poleres ut med slipemidler slik som vanlig metall-polish for.husholdningsbruk.

De fblgende resultater ble erholdt ved undersokelse av gjenstander fremstillet ifolge foreliggende oppfinnelse:

Rockwell hardhet ASTM = M 90

Pyramid " BS427 = 22

Blyant-slitasjetest = 9H

2) Slagfasthet

Slagtester slike som ball-slipptesten, gir et menings-fullt resultat ved direkte sammenligning av de nye produkter ifolge oppfinnelsen med mer tradisjonelle produkter. Det er funnet at når en 113,4 g's stålball slippes fra en hoyde på

1,22 m ned i skåldelen av en vaskeservant, fremstillt ved fremgangsmåten ifolge oppfinnelsen-, skades ikke vaskeservanten,

mens en keramisk vaskeservant ofte brister i stjernembnster under lignende betingelser.

3) A vforming

Dette uttrykk henviser til den termoplastiske komponents

i en acryIpolyestergjenstand slik. som et . badekar eller en vaske-

servants tendens til å separere fra dets forsterkning og å de-formere under driftsbetingelser ved forhoyede temperaturer.

Dette skjer når bindingen mellom de to lag er utilstrekkelig utviklet, vanligvis på grunn, av dårlig prosesskontroll.

Dette var et velkjent sviktområde med tidligere acryl-badekar. Testmetoden, som ble tilpasset til å vurdere produk-

tene ifolge foreliggende oppfinnelse består av alternerende oppfylling av formen med vann ved 96°C og 20°C, som tillates å bli i formen i 10 minutter, og hvor denne cyklus gjentas 40 ganger.

Ved slutten av denne test er bare en overfladisk visu-

ell undersokelse nodvendig for å bestemme om avforming har

funnet sted, da dette vil tilkjennegi seg som en forandring i '"-'f ormen '•'av .brukåb^efiTl^iéh-' ve-å ':bunnVtf 'åV'pr•'oc3ukt'etV•'<*>'"'"

Denne test er meget streng eftersom varmtvannssystemer

i bolighus sjelden får overskride 70°C vanntemperatur.

Intet produkt fremstillet ved den nye fremgangsmåte

har ikke bestått denne test.

Selvom den foretrukne utfbrelsesform av oppfinnelsen er beskrevet, er det innforstått at forskjellige modifikasj-oner ved laminatet og fremgangsmåten er mulig. Eksempelvis kan po-lymerisas jonen av blandingen som anvendes for å danne underla-

get varmeinitieres i stedet" for å initieres kjemisk. Selvom der er angitt anvendelse av et acrylark basert på methylmeth-acrylat som det gjennomsiktige lag, og som er foretrukket, er oppfinnelsen ikke begrenset til dette materiale, da andre materialer slik som f.eks. polyvinylklorid, polystyren etc. kan anvendes. Selvom foretrukne tider, temperaturer og mengder er angitt, er likeledes oppfinnelsen ikke begrenset til disse spesifikke verdier.

Claims (1)

1. Formbart laminat, karakterisert ved at det omfatter et gjennomsiktig lag av et termoplastisk materiale, et blekk- eller malinglag på en flate av det gjennomsiktige lag og et underlag av et termoplastisk materiale som dekker hovedsakelig alt av blekk- eller malinglaget og som i det minste delvis er adskilt fra det gjennomsiktige lag av blekk-eller malinglaget.

2. Formbart laminat ifolge krav 1, k. a r a k t e r i .-■ sert ved at blekk- eller malinglaget er basert på et termoplastisk materiale.

3.. Formbart laminat .ifolge. kraty., 2,„_ k... a .^ r .a. k ..t- e. r. i sert v e d .at blekk- eller malinglaget er basert .på.et lavmolekylært termoplastisk materiale.

4. Formbart laminat ifolge hvilket som heist av de fore-gående krav, karakterisert ved at det gjennomsiktige lag er av en hoymolekylær acrylpolymer.

5. Formbart laminat ifolge hvilket som helst av kravene 1-4, karakterisert ved at det gjennomsiktige lag er av en delvis tverrbundet lavmolekylær acrylpolymer.

6. Formbart laminat ifolge hvilket som helst av de fore-gående krav, karakterisert ved at underlaget er av en lavmolekylær acrylpolymer.

7. Formbart laminat ifolge hvilket som helst av de fore-gående krav, karakterisert ved at underlaget er ugjennomsiktig.

8. Formet gjenstand som er kurvet i mer enn ett plan, karakterisert ved at den er erholdt ved termoforming av et laminat ifolge hvilket som helst av de foregåen-de krav.

9. Formet gjenstand ifolge krav 8, karakterisert ved at den omfatter et termoherdende, forsterkende lag på'den frie flate av underlaget av laminatet.

10. Fremgangsmåte ved fremstilling av et formbart laminat ifolge hvilket som helst av krav 1 - 7, karakterisert ved at de på én flate av et hovedsakelig horisontalt anordnet gjennomsiktig lag av et termoplastisk materiale påfores et blekk- eller malinglag, og at der over blekk- eller malinglaget og over eventuelle udekkede deler av det gjennomsiktige lag påfores et lag av en flytende polymeriserende blanding, og at denne polymeriserende blanding tillates å fortsette å polymerisere, idet temperaturen på den polymeriserende blanding holdes under koketeraperaturen til en hvilken som helst av dens komponenter og under en temperatur ved hvilken komponentene i blekk- eller malinglaget estetisk skades, hvorefter det resulterende laminat efterherdes. \ L-1:' •' <v>'<f> ^i'emg^ rfgs'må" it <,> e :±' £ <6> ' 1' gé - kra"V* 10, 'k <-> '' a-" ' <r> r !a"'k" t •é"' r i,"-^ s e r't v e d at det gjennomsiktige ' lag er et stbpeark fremstillet av hbymolek3 i,lær eller delvis tverrbundet lavmolekylær acrylpolymer.

12. Fremgangsmåte ifolge hvilket som helst av krav IO og 11, karakterisert ved at blekk- eller malinglaget er basert på et termoplastisk materiale.

13. Fremgangsmåte ifolge krav 12, karakterisert ved at blekk- eller malinglaget ér basert på minst én lavmolekylær termoplastisk harpiks.

14. Fremgangsmåte ifolge hvilket som helst av krav IO - 13, karakterisert ved at den flytende polymeriserbare blanding er en opplbsning av en acrylpolymer i en acryl-monomer.

15. Fremgangsmåte ifolge krav 14, karakterisert ved at den flytende polymeriserbare blanding også inneholder en katalysator og eventuelt en akselerator.

16. Fremgangsmåte ifolge hvilket som helst av krav 10 - 16, karakterisert ved at acrylpolymerene er polymethylmethacrylat.

17. Fremgangsmåte ifolge hvilket som helst av krav IO - 17, karakterisert ved at den polymeriserbare blanding tillates å polymerisere fra romtemperatur til 38°C for den påfores på det gjennomsiktige lag som bærer blekk- eller malinglaget.

18. Fremgangsmåte ifolge hvilket som helst av krav 10 - 17, karakterisert ved at den polymeriserende blanding spres på det gjennomsiktige lag som bærer blekk- eller. malinglaget, som holdes i hovedsakelig horisontal stilling.

19. Fremgangsmåte ifolge krav 18, karakterisert ved at det gjennomsiktige lag som bærer blekk- eller malinglaget oppvarmes til en temperatur som er hovedsakelig lik den på den polymeriserende blanding når denne spres på dette.

20. Fremgangsmåte ifolge krav 19, karakterisert ved at det gjennomsiktige lag som bærer blekk- eller malinglaget plaseres på et horisontalt varmepanel.

21.. Fremgangsmåte . ifolge hvilket som helst av kra.v..l8 ..- 20, karakterisert ved at den polymeriserende blanding helles i en grunn renne dannet av en ramme plasert på det gjennomsiktige lag som bærer blekk- eller malinglaget.

22. 'Fremgangsmåte ifolge krav 21, karakterisert ved at der anvendes en ramme med én åpen side.

23. Fremgangsmåte ifolge hvilket som helst av krav 21 og 22, karakterisert ved at den polymeriserende blanding helles ved én- ende av flaten av det gjennomsiktige ark som bærer blekk- eller malinglaget og trekkes jevnt over fla ten med en sprederanordning.

24. Fremgangsmåte ifolge hvilket som helst av krav 10 - 23, karakterisert ved at laminatet, når dette har en tykkelse på mer enn 3 mm, avkjbles i en vanntank for den endelige efterherdning.

25. Fremgangsmåte ifolge hvilket som helst av krav 10 -.24, karakterisert ved at den polymeriserende blanding tillates å ytterligere polymerisere på det gjennomsiktige lag som bærer blekk- eller malinglaget i mindre enn 15 minutter.

26. Fremgangsmåte ifolge hvilket som hélst av krav IO - 24, karakterisert ved at blekk- eller malinglaget påfores på det gjennomsiktige lag ved sjablontr5/ kk.

27. Laminat ifolge krav 1, hovedsakelig, som beskrevet.

28. Formet gjenstand ifolge krav 8, hovedsakelig som beskrevet.

29- Fremgangsmåte ved fremstilling av et formbart laminat, hovedsakelig som her beskrevet.