NO750142L - - Google Patents

Description

I forbindelse med moderne fremstilling av melkeprodukter betyr kobberforurensning et alvorlig problem. Kobberioner katalyserer de sønderdelingsreaks joner som gir opphav til såkalt metallsmak .■ ' Kobberionene kan komme fra en rekke forskjellige kilder, f.eks."' messing- eller kobberdeler i den anvendte utrustning. En forurens-ningskilde som er betydelig mer alminnelig og byr på vesentlig større vanskeligheter, er imidlertid det vann som anvendes ved

vask og desinfeksjon av utrustningen. Spesielt i varmtvannsberedere forekommer der for en stor del ledninger og andre deler av kobber.

En viss kobberforurensning.av det anvendte vann torde som regel-

være uunngåelig. Kobber i vandig oppløsning har sterk tendens til å bindes til de flater det kommer i kontakt med. Dette gjelder ganske særlig rustfrie flater av den art som anvendes ved behandling av melk. Melk inneholder blant annet sitronsyre og har en meget sterk tilbøyelighet til å desorbere det kobber som foreligger på de flater den kommer i kontakt med. Særlig når relativt små mengder.''., melk behandles i en utrustning med relativt stor overflate, blir kobberinnholdet i melken betydelig. Problemet med kobberforurens- ... ning forårsaket av kobber i vannet er derfor sannsynligvis mest alvorlig ved de enkelte landbruksbedrif ter ..(

Et annet alvorlig problem i forbindelse med moderne distri-busjon av melk med henting fra gårdene hver annen eller hver fjerde dag, består i tilveksten av såkalte psykotrofe bakterier, dvs. bakterier som har god vekstevne selv ved lave temperaturer. En effektiv avlivning av psykotrofe bakterier ved desinfeksjonen er.. derfor et hovedvilkår for moderne melkehåndtering. Et annet problem ved moderne melkehåndtering, hvor vask for hånd eller i det hele' tatt den manuelle bearbeidelse av flatene i utrustningen er redu- ,V!' sert til et minimum og erstattet med kjemisk påvirkning med oppvaskmidler, består i dannelsen av såkalt melkesten, dvs. et protein-kompleks med organiske salter, i første rekke kalsiumf osf at. ' f'"^ V;

Det er kjent ved vask av f.eks. melkeapparatur å anvende • oppvaskmidler med kompleksdannere og høy alkalitet, dvs. med pH

over 12. I oppløsninger av disse oppvaskmidler foreligger eventuelt kobber som et oppløselig kobberhydroksyd-kompleks, og der foreligger sannsynligvis ingen tendens til opphopning av kobber på flatene.

Det er også kjent ved vask for hånden å anvende oppvaskmidler inneholdende kompleksdannere og med pH 9-10. Kompleksdannerne i disse • oppvaskmidler kan være natriumpolyfosfat eller NTA. NTA er i denne, forbindelse å foretrekke, da dets evne til kompleksdannelse når det gjelder kobberioner, ved disse pH-verdier er ca. 3 tierpotenser høyere enn hos natrium-tripolyfosfat.

Det er også kjent for desinfeksjon ved melkebehandling å anvende midler som i vandig oppløsning avgir hypoklorittioner, særlig kloramin. Kloraminholdige oppløsningers virkning på psykotrofe bakterier er imidlertid ikke særlig god..Kloraminholdige oppløsninger blir også med hensyn til desinfeksjonsevne ugunstig påvirket av stigende pH, som kan forårsakes av rester av alkali fra vaskeoperasjonen. Der er også f.eks. fra svensk patentskrift 95 704 kjent kloraminholdige desinfeksjonsmidler som inneholder syrer. Med disse midler unngås ekstraproblemene med den ugunstige virkning av stigende pH, og de torde også ha en gunstig virkning mot melkesten, men manglene når det gjelder virkning mot psykotrofe bakterier, gjenstår,. Videre er der kjent desinfeksjonsmidler som inneholder klorisocyanurater og natriumtripolyfosfat. Disse midler er riktignok effektive mot psykotrofe bakterier, men virkningen overfor kobberforurensning og melkestensdannelse torde ikke være optimal. Mari kan også sette spørsmålstegn ved å tilsette en substans av typen natrium-tripolyfosf at i et slutt-trinn av behandlingsprosessen forut for kontakten med melk.

Sluttelig er der også f.eks. fra Cutler and Davies: "Detergency, theory and test methods" kjent et middel som er bestemt til å fjerne melkesten og inneholder fosforsyre og tensid. Dette middel har imidlertid ingen desinfeksjonseffekt.

Selv om vasken utføres under betingelser som ikke i og for

seg medfører kobberforurensning, etterfølges vaskeoperasjonen av et skylle- og/eller desinfeksjonstrinn hvor kobberforurensning er uunngåelig om der ikke treffes særskilte forholdsregler. ' ■.

Hittel er der ikké kjent noe desinfeksjonsmiddel som på en

gang hindrer kobberforurensning, fjerner melkesten og samtidig har en god effekt overfor psykotrofe bakterier. Søkerne har nøye studert alle aspekter i sammenheng med vask og desinfeksjon ved melkehåndtering for å søke å komme frem til en god løsning av disse problemer.. Med et desinfeksjonsmiddel i henhold til oppfinnelsen har det vist

seg mulig effektivt å forhindre kobberforurensning, fjerne melkesten og med meget god effekt drepe psykotrofe bakterier. Desinfeksjons-middelet ifølge oppfinnelsen, som fortrinnsvis er bestemt for desinfeksjon av apparatur til melkehåndtering, erkarakterisert vedat det for en vesentlig del inneholder klorisocyanursyre og sitronsyre og/eller deres alkalimetallsalter. Molforhåndet mellom klorisocyanurat og citrat bør ligge mellom 1:10 og 1:2, fortrinnsvis omkring 1:5. Foruten blandingen av klorisocyanursyre og sitronsyre, resp. deres alkalimetallsalter, kan middelet inneholde inerte drøyemidler for å muliggjøre sikker og bekvem håndtering ved an-vendelsen. pH i vandig oppløsning vil være 2-7, det vil med andre ord si et surt eller nøytralt miljø.

Fordelene ved middelet ifølge oppfinnelsen sammenholdt med tidligere kjente klordesinfeksjonsmidler når det gjelder beskyttelse mot kobberforurensning, fremgår av tabell 1. Fordelene ved klorisocyanurat sammenholdt med kloramin som desinfeksjonsmiddel mot psykotrofe bakterier, fremgår av tabell 2. Det fortjener å påpekes at sitronsyre og citrater er naturlige ingredienser i melk, så deres anvendelse i de mengder som her kan komme på tale, ikke kan gi grunn til betenkeligheter fra toxikologiske synspunkter.

Eksempler:

Ved forsøkene ble der anvendt en apparatur som vist på tegningen, hvor 1 betegner et rustfritt beger, 2 en PVC-slange med diameter 6 mm, 3 en membranpumpe med kapasitet 2 dl/min,. 4 en PVC-slange og 5 et rustfritt rør i form av en skruelinjeformet kveil og med samlet rørlengde 6 m og rørdiameter 6 mm. De følgende oppløs-ninger har vært benyttet:

1. Vann

2. Klordesinfeksjonsmiddel• Av en pulverblanding sammensatt av

24 vektprosent natrium-diklorisocyanurat og 76 vektprosent Na2SO^ble der dosert 15 ml = 21 g pr. 10 liter vann.

3. Klordesinfeksjonsmiddel 25. Av en pulverblanding bestående av

6 vektprosent natrium-diklorisocyanurat, 25 vektprosent sitronsyre og 69 vektprosent Na2S04ble der dosert 15 ml = 19 g pr.

10 liter vann.

4. Klordesinfeksjonsmiddel, citrat. Av en pulverblanding bestående av 6 vektprosent natrium-diklorisocyanurat, 30 vektprosent tri-natriumcitrat, 2H20 og 64 vektprosent Na2S04ble der dosert 15 ml =19 g pr. 10 liter vann. 5. Kloramin A. Av en kommersiell kloraminvare ble 20 ml dosert i 10 liter vann. 6. Klordesinf eks jonsmiddel, fosfat. Av en pulverblanding sammensatt v av 6 vektprosent natrium-diklorisocyanurat, 30 vektprosent . natrium-tripolyfosfat og 64 vektprosent Na2SC>4 ble 15 ml = 19 g dosert pr. 10 liter vann.

7. Melk.

Hvert forsøk har med de unntagelser som fremgår av tabell 1, omfattet et adsorbsjonstrinn og et desorbsjonstrinn. Ved asorbsjons-trinnet ble en vandig eller annen oppløsning som ved tilsetning av et kobbersalt hadde fått et forhøyet innhold av kobberioner, sirkulert gjennom apparaturen på fig. 1 i 15 min. Kobberinnholdet i opp-løsningen ble målt innen denne ble helt inn i apparaturen, samt etter avsluttet sirkulasjon. Forskjellen mellom kobbermengdene i oppløsningen før og etter sirkulasjonen angir den mengde kobber som - • har satt seg på apparaturens innerflate. Ved desorbsjonstrinnet ble melk eller en desinfeksjonsoppløsning av en av de ovennevnte typer. 2-6 sirkulert gjennom apparaturen. Desorbert mengde kobber ble beregnet som forskjellen mellom kobbermengden i oppløsningen etter og før sirkulasjonen. Sluttelig ble forholdet mellom desorbert og adsorbert kobbermengde beregnet og angitt som prosent desorbert kobber av adsorbert kobber.

Der har også vært gjort, forsøk.med sikte på å fastslå effekten av a-lkali-klorisocyanurat sammenholdt med Kloramin A på coliforme -

og psykotrofe bakterier. De anvendte desinfeksjons-oppløsninger ble. fremstilt av et pulver sammensatt av

a) en blanding av 24% natrium-diklorisocyanurat og 64% Na2S04<;>;;';i b) et kommersielt klorpreparat inneholdende alkali-kloriso- --...'f cyanurat og tripolyfosfat, > ..:,,> . c) et kommersielt klorpreparat inneholdende Kloramin og NaCiiV-i

Tabell 2 viser at midler inneholdende alkali-klorisocyanurater er klart overlegne like overfor kloramin når det gjelder desinfeksjon. Denne overlegenhet er mest markant når det gjelder psykotrofe bakterier. Resultatene er angitt som decimalreduksjon, dvs. forskjellen mellom log^ for begynnelsesantallet av mikroorganismer i oppløsningen og log^Qfor antallet av overlevende bakterier. Dette innebærer at der hvis én bakterie av 1 000 000 overlever kontakttiden med desinfeksjonsoppløsningen, fås en decimalreduksjon på 6.0. Har en bakterie av 1 000 overlevet, betegnes dette med 3,0, en av 100

med 2,0 osv.

For de refererte forsøk er der angitt di-klorisocyanurat, men også mono- resp. tri-klorisocyanurat gir stort sett analoge resul-tater.

Claims (3)

1. Klordesinfeksjonsmiddel, fortrinnsvis til desinfeksjon av apparatur for behandling av melk, karakterisert ved at det for en vesentlig del inneholder klorisocyanursyre og sitronsyre og/eller deres alkalimetallsalter.

2. Klordesinfeksjonsmiddel som angitt i krav 1, karakterisert ved at molforholdet mellom klorisocyanurat og citrat utgjør fra 1:10 til 1:2, fortrinnsvis ca. 1:5.

3. Klordesinfeksjonsmiddel som angitt i krav 2, karakterisert ved at blandingen i vandig oppløsning har pH 2-7.