NO744061L - - Google Patents

Description

Anordning for tungloft, særlig for skipsbygging.

Oppfinnelsen vedrorer en lastbærende anordning av den type som anvendes i forbindelse med kraner for lofting og transport av svære vekter og da spesielt en slik anordning som er godt egnet for å lofte seksjoner under bygging av skip.

Slike seksjoner som sammenbygges i verksted har i den senere

tid fått en tendens til å bli tyngre og tyngre, slik at deres vekt kan belope seg til over flere hundre tonn. For å lofte slike svære seksjoner ved hjelp av en kran nodvendiggjores anvendelse' av et stort antall oyestykker som sveises til seksjonen, samt et stort antall wire.som i den ene ende er festet til oyestykkene og i den annen ende til kranen ved hjelp av kroker e.l.

i Under denne lofteoperasjon er det viktig at wirene gis nodvendig justering, slik at når seksjonen loftes blir belastningen den samme for alle wire. Tidligere har en slik lofteoperasjon vært meget vanskelig og har også vært forbundet med fare.

Når slike seksjoner loftes av en kran på et skipsverft har det vært vanlig å feste et dyestykke til hver av seksjonens fire hjorner og de respektive wire festes til disse oyestykker samt fores oventil sammen i ett punkt i hvilket kranen lofter seksjonen.

Ved slik firepunkts opphengning hvor seksjonen loftes ved hjelp av fire wire, vil i det minste en fjerdedel av seksjonens vekt opptas av hver hengestropp og tilhorende sjakler m.v. Folgelig vil opphengningsmidlene for seksjonen, som vanligvis har meget stor vekt, måtte fremstilles av svært og sterkt materiale og diameteren av wirene må være tilsvarende stor. Til dette kommer at det er meget viktig at oyestykkene direkte festes til seksjonen på riktig sted, slik at vekten blir jevnt fordelt på oyestykkene og at seksjonen er sterk nok eller forsterket slik at den ikke blir forvridd eller deformert under loftingen. Oyestykkene sveises til en seksjon når den skal loftes eller trans-porteres fra et verksted til en dokk eller når den skal loftes for sammenbygging i dokken, hvorpå oyestykkene fjernes når denne operasjon er fullfort. Det materiale som anvendes for oyestykkene og det arbeid som er nodvendig for deres fastsveising kan reduseres vesentlig ved å bruke klemmer istedenfor oyestykker. For lofting av svære konstruksjoner, f.eks. en seksjon som er"så tung at den belastning som virker på hver opphengnings-ledd er storre enn femti tonn, må en svær klemme anvendes på hvert opphengningssted. Vekten av slike klemmer blir da så

stor at manuell betjening er vanskelig. Å lofte slike seksjoner, der som nevnt i det senere har vært tilboyelig til å bli tyngre og tyngre, gjor det derfor onskelig å kunne anvende et oket antall opphengningspunkter for å redusere den vekt som opptas i hvert punkt og samtidig å eliminere anvendelse av oyestykker, men istedenfor muliggjore bruk av klemmer.

For aktuelle lofteoperasjoner for seksjoner er det imidlertid ikke lett å beregne tyngdepunktet samt velge posisjonen for 'klemmene, slik at vekten av seksjonen blir jevnt fordelt på et stort antall opphengningssteder.

Hvis det dreier seg om en firepunkts opphengning blir seksjonen loftet litt som en innledende operasjon ved hjelp av wiren festet til de beregnete opphengningspunkter, og den aktuelle lofting av seksjonen skjer så bare efter at en fagmann har be-kreftet ved den foregående operasjon at belastningen virker riktig på alle opphengningspunkter. Problemet er mere kompli-sert når det dreier seg om flerpunktslofting av seksjoner under anvendelse av mere enn fire opphengningspunkter, og der er ingen sikkerhet for at belastningen for en seksjon kan bli ensartet fordelt til et slikt storre antall punkter. I de tidligere kjente anordninger for slike flerpunktsopphengninger kan derfor et antall vektarmer være anordnet i pyramideform, hvor et par av disse armer er opphengt fra en foregående vektarm ved dennes ender og hvorved belastningen for hver av de mange opphengningspunkter utbalanseres. Alternativt kan vektarmene være erstattet av taljer for å utjevne belastningen for de mange opphengningssteder.

En ulempe ved disse kjente anordninger er at den lastbærende anordning er tilboyelig til å måtte gis en stor lengde og blir svær i konstruksjon og således vanskelig å betjene, samt gir meget arbeid med eftersyn og vedlikehold.

Oppfinneren har utviklet en lastbærende anordning i hvilken man har kunnet eliminere fastsveisete oyestykker, hvorved det arbeid som er nodvendig for lofting av seksjonen blir vesentlig re-dusert og hvor bare en enkelt wire fores avvekslende over et stort antall bevegelige blokker anordnet i samme plan, og et stort antall stasjonære blokker montert på selve den lastbærende del for derved å tilveiebringe noyaktig lik fordeling av belastningen på alle opphengningsstedene. For denne lastbærende anordning er de bevegelige blokker anordnet i en eller flere rekker med hver rekke omfattende et ulikt antall bevegelige blokker, og alle de bevegelige blokker er innbyrdes forbundet ved hjelp av en enkelt wire som er fort over blokkene, slik at den i lastbærende anordning er anvendelig for bruk for enkeltpunkts-opphengning såvel som for flerpunktsopphengning i overensstemmelse med antall bevegelige blokker som anvendes. På denne måte kan antall opphengningspunkter velges hensiktsmessig i overensstemmelse med seksjonens form og samtidig kan belastningen gis jevn fordeling i hvert opphengningspunkt uten noen spesiell beregning. Denne lastbærende anordning betyr således et stort fremskritt med hensyn til å lose de problemer som har gjort seg gjeldende ved tidligere kjente anordninger.

Den lastbærende anordning er også fordelaktig ved at den, hvis f.eks. mere enn tredve bevegelige blokker anvendes, medforer

at friksjonsmotstanden mellom wirene og blokkenes spprskiver oppsamles lokalt og derved vil en overskridende belastning virke på et lite antall av blokkene.

På den annen side vil på et skipsverft de individuelle seksjoner som anvendes for sammenbygging i en byggedokk vanligvis ha en viss dokkhelning. Det er derfor viktig at seksjonen som loftes opp fra horisontal stilling, kan bringes til onsket skråstilling svarende til dokkens skråhet og derved fires ned i byggedokken med denne helning. Med lastbærende anordninger av den ovennevnte type vil imidlertid blokkene virke på en slik måte at ensartet belastning alltid virker på hver blokk og derved er det ikke mulig å bringe seksjonen til en slik skråstilling. På grunn av lignende prinsipper er det videre, hvis tyngdepunktet for seksjonen ikke ligger på linje med sentret for den lastbærende anordning, ikke mulig å lofte seksjonen i en horisontal stilling, og det er også umulig å justere seksjonens skråstilling under dens nedfiring i byggedokken. Disse ulemper betyr nodvendigvis at den lastbærende anordning nødvendig-gjor bruk av hjelpe-lofteutstyr.

For å overvinne de foran nevnte vanskeligheter ved lastbærende anordninger av denne type som har vært utviklet av nærværende saks oppfinner og hvor belastningen er jevnt fordelt for alle opphengningssteder er det en hensikt med nærværende oppfinnelse å tilveiebringe en forbedret lastbærende anordning, hvor et stort i antall bevegelige blokker ar anordnet i flere grupper, hvorved belastningen på hver av de bevegelige blokker i hver gruppe er den samme.

Det er en annen hensikt med oppfinnelsen å tilveiebringe en lastbærende anordning, i hvilken posisjonen av de bevegelige blokker kan justeres i overensstemmelse med formen av den seksjon eller lignende som skal loftes, slik at flerpunktsopphengning av seksjoner muliggj<i>øres uavhengig av deres form.

Ifolge oppfinnelsen anordnes det således én lastbærende anordning bestående av et antall stasjonære blokker roterbart montert på en bjelke, en wirefestebolt ved hver ende av bjelken og ved hver av valgte steder mellom bjelkenes ender, samt et antall v/ire. Mellom hvert par av wiref estebolt er som er anordnet med mellomrom,fores wirene over et antall stasjonære blokker anbragt mellom disse bolter på en slik måte at det dannes en bukt av den nedadgående wire mellom bolten av den stasjonære blokk, samt mellom de ovrige stasjonære blokker. Videre er det anordnet en bevegelig blokk i hver wirebukt, slik at de bevegelige blokker blir hevet og senket i overensstemmelse med okning eller minskning av disse wirebukters lengde. På denne måte vil en gruppe bevegelige blokker, som samvirker med en enkeltwire, bli direkte anordnet på bjelken, slik at belastningen fordeles likt på de bevegelige blokker i denne gruppe. En annen gruppe av blokker som er bevegelige på samme måte, er anordnet på den samme bjelke eller på en annen bjelke som er forbundet på den forste bjelke i samme horisontale plan. På denne måte tilveiebringes en lastbærende anordning omfattende en eller flere bjelker med bevegelige blokker utformet i grupper, dvs. flere separate blokkanordninger.

Det vil også sees at hoveddelen av anordningen ifolge oppfinnelsen kan bestå av en enkelt bjelke eller den kan bestå av to eller flere bjelker som er anordnet ved siden av hverandre eller slik at de danner en ramme. Når hoveddelen av anordningen består av flere bjelker kan hver bjelke være forsynt med en enkelt gruppe av bevegelige blokker eller to eller flere grupper av bevegelige blokker.

i

iIfolge en annen form for oppfinnelsen er i det minste en gruppe av bevegelige blokker direkte anordnet på hver av to eller flere bjelker som igjen er anordnet ved siden av hverandre. Disse bjelker er så innbyrdes forbundet ved forlengbare organ, hvilke kan omfatte en teleskopisk eller pantografisk mekanisme.

Ytterligere et trekk ved oppfinnelsen består i at man istedenfor en eller flere grupper av bevegelige blokker på en bjelke, kan anordne en bærer som er bevegelig langs bjelken med i det minste en gruppe av bevegelige blokker og et antall slike bærere anordnet på samme bjelke eller alternativt i det minste en slik bærer på hver av flere bjelker.

Under operasjonen av den lastbærende anordning ifolge oppfinnelsen behover ikke alle de bevegelige blokker og anvendes som opphengningspunkter, og de bevegelige blokker kan velges selektivt i overensstemmelse med balansetilstanden mellom last-anordningen og den seksjon som skal loftes. I slike tilfeller kan de bevegelige blokker som anvendes trekkes oppover eller mot bjelken av en wire som trekkes av de bevegelige blokker, som ut-nyttes som opphengningspunkter, slik at stopperen for hver bevegelig blokk kommer i kontakt med anleggsplaten som er anordnet ved den underste flate av bjelken eller den underste flate av bæreren og således holdes den bevegelige blokk som om den var

festet til bjelken eller bæreren. Derved tillates bare hjulene for de bevegelige blokker å rotere og bevirke at de bevegelige blokker virker på samme måte som stasjonære blokker.

I overensstemmelse med oppfinnelsen foreslåes således i korte trekk en lastbærende anordning som omfatter en eller flere bjelker anordnet i et horisontalplan og i det minste en blokk eller i det minste en gruppe av bevegelige blokker som er direkte eller indirekte anordnet på bjelken, hvorved vekten av en seksjon eller lignende som skal loftes, blir likt fordelt på alle de bevegelige blokker i en eller flere grupper som er anordnet i et horisontalplan.

De foran nevnte samt ytterligere trekk og fordeler ved oppfinnelsen vil fremgå av den efterfSigende beskrivelse av fore-

I

i trukne utforelsesformer vist pa tegningene.

Fig. la, lb og lc tjener til skjematisk å forklare fordelene ved en lastbærende anordning ifolge oppfinnelsen sammenlignet med tidligere kjente slike anordninger. Fig. 2a viser perspektivisk en forste utforelsesform av en slik lastbærende anordning av enkeltbjelke-typen, hvor de bevegelige blokker er formet i to grupper. Fig. 2b er en del av et perspektiv av fig. 1 og viser en forbindelses- eller anleggsplate anordnet på undersiden av en bjelke for å komme til anlegg med stopperen som er montert på en bevegelig blokk når denne er loftet.opp av strekket i en wire. Fig. 3 viser perspektivisk en annen utforelse av en dobbelt-bjelke-type av den lastbærende anordning, hvor bevegelige blokker er anordnet i fire grupper. Fig. 4a, 4b, 4c, 4d og 4e viser en modifisert form for dobbelt-bjelke-typen i fig. 3, idet fig. 4a viser denne i planriss, fig. 4b viser den i frontriss, fig. 4c viser den i sideriss, fig. 4d viser midler for å forbinde par av bjelker slik at de kan beveges i bredden, og fig. 4e viser par av bjelker som er nær hverandre med et minimum av rom imellom. Fig. 5a, 5b, 5c, 5d og 5e viser oppriss i likhet med fig. 4a - 4e og illustrerer en annen modifikasjon av dobbeltbjelke-typen ifolge fig. 3. Fig. 6a, 6b, 6c, 6d og 6e viser ytterligere en modifikasjon av dobbelt-bjelke-typen ifolge fig. 3, idet fig. 6a viser planriss, fig. 6b viser frontriss, fig. 6c viser sideriss av fig. 6a tatt efter pilen c-c, fig. 6d viser sideriss av fig. 6a tatt ifolge pilen d-d, og fig. 6e viser forbindelsesmidlene i fig. 6d i sammentrukket stilling.

i Fig. 7a, 7b, 7c og 7d viser en modifisert utforelse av enkeltbjelke-typen av anordningen ifolge fig. 2a, med fig. 7a illustrerende frontrisset, 7b viser et snitt efter linjen b-b i fig. 7a, fig. 7c viser et snitt efter linjen c-c i fig. 7a,

og fig. 7d viser i storre målestokk et forstorret oppriss av kilen for befestigelse av bæreren til den lastbærende anordning.

Fig. 8a og 8b viser en ytterligere modifikasjon av anordningen i fig. 2a, idet fig. 8a viser frontrisset og fig. 8b viser side-risset.

Når en seksjon A fremstillet i et verksted, skal bygges inn i

en skrogkonstruksjon i en dokk, slik dette vil sees av fig.

la, er det nodvendig å gi seksjonen A en helning i overensstemmelse med byggedokkens skråhet og derpå å senke seksjonen ned på plass i slik skråstilling.

Fig. lb viser virkemåten for en vanlig lastbærende anordning for transport av seksjoner A, hvor denne skråstilling tilveiebringes. Som tidligere nevnt omfatter de vanlige lastanordninger av bjelke-typen eller rammetypen et stivt legeme 1', fra hvilket henger ned et antall bevegelige blokker 2 opphengt av wire 3. Når en seksjon A som er antatt å være en helt stiv konstruksjon,, loftes og beveges over til en dokk, ligger tyngdepunktet G under en linje gjennom midten av den lastbærende anordning. Derved kan seksjonen A loftes i horisontal stilling. Antas det nu at denne transportanordning har en viss helning for å bringe den opp-hengte seksjon A til skråstilling, vil tyngdepunktet G være tilboyelig til å avvike fra nevnte midtlinje. I dette tilfelle vil retningen av avvikelsen for punktet G være slik at når partiet av seksjonen på venstre side i fig. lb skal trekkes opp, vil punktet G avvike til venstre for nevnte midtlinje. Denne for-flytning av tyngdepunktet G oker den belastning som virker på de bevegelige blokker til venstre for midten av anordningen og reduserer belastningen på hoyre side. Denne forskjell i belastning som virker på de bevegelige blokker, blir riktig ut-balansert ved normal funksjon av den lastbærende anordning.

■ Tyngdepunktet G for seksjonen-A blir med andre ord fort tilbake

I til riktig stilling under midten av anordningen. De bevegelige blokker 2 beveger seg langs wiren 3 fra stillingen under legemet 1', hvilke ligger på samme avstand, tilhye posisjoner under selve legemet IV, hvilke er adskilt ved forskjellige avstander, som vist i fig. lb.

Som konklusjon kan altså sies at hvis friksjonen for anordningen satt ut av betraktning, kan de konvensjonelle anordninger av denne type ikke bringe seksjonen til onsket skråstilling når anordningen gis helning for dette formål. For å bringe seksjonen til onsket skråstilling er det derfor nodvendig å anvende en eller annen form for hjelpelofteinnretning.

Med en anordning ifolge oppfinnelsen kan en opploftet seksjon gis onsket skråstilling ved hjelp av selve anordningen alene uten å gjore bruk av noen hjelpe-lofte-innretning. Fig. lc viser den måte på hvilken en seksjon A bringes til skråstilling ved hjelp av anordningen ifolge oppfinnelsen. Det antas at seksjonen A loftes til en horisontal stilling slik at tyngdepunktet G for seksjonen A ligger under midten av lofteanordnineen. I dette tilfellet vil det selvsagt forstås at legemet 1 opp-rinnelige har inntatt horisontal stilling. Når legemet 1

derpå gis en skråstilling som vist .i fig. lc for å gi seksjonen A onsket skråstilling, vil tyngdepunktet G forflytte seg mot venstre fra nevnte vertikale midtlinje. Med anordningen ifolge oppfinnelsen vil imidlertid blokkene 2 ikke bevege seg langs en wire 3 slik at tyngdepunktet G bringes tilbake til midtlinjen. Dette skyldes det forhold at en gruppe av bevegelige blokker anordnet til venstre for midten av legemet og en annen gruppe blokker anordnet til hoyre for midten av legemet, er opphengt fra dette ved hjelp av separate wire 3.Anordningen ifolge oppfinnelsen er med andre ord forsynt med flere, om enn relativt få, grupper av bevegelige blokker, og den belastningsutbalanserende virkning finner ikke sted mellom disse grupper av bevegelige blokker.

Hvis det imidlertid er onsket å senke seksjonen A ned i skråstilling på den måte som ovenfor er beskrevet, skal seksjonen A fortrinnsvis loftes i horisontal stilling, slik at tyngdepunktet

a

I for seksjonen A i fig. lc ligger til hoyre for den vertikale midtlinje, og tyngdepunktet G blir så beveget mot venstre for linjen eftersom seksjonen fires ned. På grunn av dette kan mindre lastbærende anordninger anvendes for å utfore samme arbeid.

Det ovenfor nevnte nye trekk ifolge oppfinnelsen har også den virkning at effekten okes vesentlig for den lastbærende anordning under den enkle operasjon å lofte og fire ned seksjoner. Hvis det dreier seg om den konvensjonelle anordning ifolge fig. lb er det ikke mulig å lofte en seksjon til horisontal stilling hvis ikke tyngdepunktet for seksjonen er noyaktig beliggende under sentret for den nevnte vertikale linje for anordningen. Derimot ér det med anordningen ifolge oppfinnelsen mulig å lofte en seksjon horisontalt uten noyaktig lokalisering av tyngdepunktet for denne under den vertikale midtlinje for anordningen. Dette nye trekk er særlig anvendelig for lofting av seksjoner som er usymmetriske i både lengde- og bredderet-ningene, hvorved muliggjores bruk bare av et begrenset antall opphengningssteder. Anordningen ifolge oppfinnelsen er også anvendelig for å lofte seksjoner som ikke er helt stive og således, kan utsettes for deformering. Det trekk ved oppfinnelsen at det anvendes bevegelige blokker som er ordnet i flere grupper, er også viktig, idet derved muliggjores nye anordninger for hvilke, som senere skal bli beskrevet, avstanden mellom de to blokker som utgjor selve det bærende legeme,er gjort justerbar eller hvor alternativt avstanden mellom respektive, grupper av bevegelige blokker kan justeres.

Ser man nu på fig. 2a så vises der en spesiell utforelse av oppfinnelsen. Med 1 betegnes selve det belastningsopptagende legeme eller en bjelke for en anordning ifolge oppfinnelsen. Dette legeme omfatter kanalbjeiker 11 mellom hvilke er anbragt et antall stasjonære blokker eller skiver 4 beliggende på linje med jevne mellomrom. Hver av disse stasjonære skiver 4 er dreibart montert på legemet 1 ved hjelp av faste bolter 12. Kanalene 11 er forbundet med hverandre ved hjelp av et antall plater 8 som er sveiset tvers over kanalbjeikenes 11 flenser, og et antall 1ytterligere plater 9 er sveiset tvers over de ovre flenser av kanalene 11. Legemet 1 er i hver ende forsynt med et par oyeplater 10 fastsveiset til kanalbjeikenes 11 liv. En opphengningsbolt 13 er anordnet for å strekke seg gjennom hvert par av disse oyeplater 10. På denne bolt er festet en wire for å forbinde lofteanordningen med en krankrok. I den viste utforelse er det anordnet seks enheter av stasjonære skiver 4 og fire feste-bolter 5, dvs. en ved hver ende av bjelkelegemet 1 og de andre to anordnet på midten av dette. En av wirene 3 er festet i den ene ende til en bolt 5 og med den annen ende til legemet 1 og er så lagt suksessivt over den stasjonære skive 4 som ligger nærmest bolten 5, over den stasjonære skive 4 som ligger nærmest den forste osv., idet bukter 14 derved dannes av wiren 3 mellom de stasjonære skiver 4. En bevegelig skive eller blokk

2 er så opphengt i hver av disse bukter og den annen ende av

wiren 3 er festet til en bolt 5 på midten av bjelkelegemet 1.

En annen wire er på lignende måte lagt over stasjonære skiver 4 mellom festebolten 5 i den andre ende av legemet 1 og den andre av de midtre bolter 5, slik at en bevegelig blokk 2 på lignende måte opphenges i hver av de bukter som på samme måte dannes for wiren 3. To grupper av bevegelige blokker blir på denne måte tilveiebragt opphengt under bjelkelegemet la. Wirefestebolten 5 kan erstattes av andre egnete midler for å feste wiren 3 til legemet 1 eller andre midler for å låse en enkelt wire 3 til bjelkelegemet, slik at den kan anvendes for begge grupper av bevegelige blokker. Som vanlig er et opphengningsoye 15 dreibart montert under hver av blokkene 2.

Den lastbærende anordning som vises i fig. 2a er således forsynt med åtte enheter av bevegelige blokker og er istand til å tilveiebringe topunktsopphengning, firepunktsopphengning, sekspunkts-opphengning og åttepunktsopphengning. Under bruk festes en wire rundt boltene 13 og wiren henges opp under en krankrok eller lignende. For å lofte en skipsseksjon med fire opphengningspunkter velges to av de bevegelige blokker i hver gruppe og en klemme (ikke vist) anordnet på enden av en wire, festes til opphengningsoynene 15 ved enden av hver bevegelige blokk. Når krankroken loftes vil de bevegelige blokker som ikke er i bruk,

trekkes oppover eller mot bjelkelegemet 1 på grunn av strekket

i wiren 3. Hver av de bevegelige blokker er forsynt med en stopper 6 på oversiden, slik at når disse blokker trekkes opp som nevnt, vil stopperen 6 bli liggende an mot platen 8 som er sveiset tvers over de nedre flenser for bjelkene la. På denne måte vil de bevegelige blokker som ikke anvendes for lbfte-byeméd, stadig danne anlegg for wiren 3 og således rotere for å funksjonere på samme måte som de stasjonære skiver 4 på bjelkelegemet 1. Denne forankring av de bevegelige blokker mot bjelkelegemet 1 kan også tilveiebringes ved å forlenge akslene for de bevegelige blokker som vist ved 7 i fig. 2a og

da anordne et par styreplater 17 på de nedre flenser av kanal-bj eikene 11, slik at der dannes en spalte, inne i hvilken akselpårtiene styres og holdes på plass. Fig. 2b viser den samme måte på hvilken anleggsplaten 8 og styreplatene 17 kan anordnes på undersiden av flensene av kanalbjeikene 11. Anleggsplatene 8 tjener til anlegg for de bevegelige blokker av den type som er vist ved (A) i fig. 2a, mens platene 17 tjener til samvirke med blokker av den type som er vist ved (B) i fig. 2a. Når de bevegelige blokker holdes fast.mot bjelkelegemet 1 ved hjelp av akslene 7 og styreplatene 17, er platene 8 som forbinder kanalbjeikene 11, anbragt mellom de stasjonære skiver 4.

Fig. 3 viser en annen utforelse av dobbeltbjelketypen av anordningen som her består av en ramme sammensatt av to bjelker som er innbyrdes forbundet. Bjelkenes forbindelsesdeler 33 er fastsveiset i endene, idet en av disse er festet på midten og

de andre ved endene samt forsynt med hjorneplater 34. I denne utforelse er det således i alt fire grupper av bevegelige blokker, dvs. to grupper på hver bjelke alle beliggende i samme horisontal-plan. Med de fire grupper av blokker som vist i

fig. 3 er anordningen vel egnet for å lofte horisontalt med storre operasjonsstabilitet slike seksjoner som er usymmetriske både i lengde- og tverretning.

Fig. 4-6 viser modifiserte former av den dobbeltbjelkeptype som er vist i fig. 3, men som avviker fra denne ved at det er teleskopisk eller på annen måte forlengbare forbindelser mellom bjelkene.

I

I

I utforelsen efter fig. 4a - fig. 4e er to bjelker la forbundet

med hverandre ved hjelp av' innvendig gjengete sylindre 36 og skruer 35 som passer inn i sylindrene 36, slik at avstanden mellom bjelkene la kan justeres efter onske. En forbindelses-del 37 er anordnet ved hver ende av rammelegemet log utgjores av en teleskopisk forsterknings- og styringsdel. Rammelegemet 1 er anordnet'for opphengning f.eks. under en krankrok, idet kranwire er festet til boltene 13 på hver av bjelkene la.

Avstanden mellom de to bjelker bestemmes i overensstemmelse med opphengningspunktenes beliggenhet for den seksjon som skal loftes,og valget av de bevegelige blokker som skal komme til anvendelse, treffes for hver enkelt gruppe.

For å justere avstanden mellom bjelkene er en av bjelkene la forsynt med et kjedehjul for å dreie skruene 35. Som det vil sees av fig. 4b er et manovreringskjede 38 lagt rundt et kjedehjul 39 slik at kjedehjulet drives i retning med urviseren når kjede-parten 38 trekkes nedover. Når kjedehjulet 39 dreies i motsatt ' retning vil skruene 35 dreies tilsvarende av et kjede 41 og kjedehjul 4 på skruene 35 og på denne måte kan bredden av rammen 1 reduseres.

En wire er festet til opphengningsoynene 15 på de bevegelige blokker 2 i henhold til det som finnes hensiktsmessig ved lofting i hver gruppe, og en klemme anordnet på den andre ende av hver wire er festet til seksjonen.

Når krankroken loftes opp, vil den lastbærende anordning heves

og wiren 3 for opphengning av de bevegelige blokker i hver gruppe strammes. Denne stramming av hver av wirene 3 bringer de ikke-anvendte blokker 2 til å trekkes oppover mot tilhorende bjelke la. Hver av de bevegelige blokker som således trekkes opp på denne måte, blir liggende an mot bjelken, idet stoppere eller anlegg 6 er montert på den ovre del av blokkene som kommer til anlegg mot flaten 8, som er sveiset t<y>ers over flensene for bjelken la. Da disse ikke-anvendte blokker imidlertid fremdeles kan rotere på grunn av at wiren 3 ligger rundt dem, virker de

ibevegelige blokker nu på samme måte som de stasjonære blokker 4 som er montert på legemet 1.

Fig. 4c viser venstre side av fig. 4a, hvorav fremgår konstruksjonen av forbindelsesmidlene som er anordnet ved hver ende av anordningen 1. Fig. 4d og 4e viser konstruksjonen av forbindelsesmidlene som er anordnet på midten av anordningen. Når disse forbindelsesmidler er trukket sammen slik som vist i fig. 4e, slik at bjelkene er trukket nærmere hverandre, kan de tilsvarende bevegelige blokker på de to bjelker la kombineres med hverandre, slik at den lastbærende anordning kan anvendes på samme måte som anordningen av enkeltbjelke-typen....

i

Det vil således sees at i utforelsen ifolge fig. 4 er hver bjelke forsynt med to grupper av bevegelige blokker og kan derved lett tilpasses for de onskede tilpasningspunkter på en hvilken som helst seksjon som er usymmetrisk såvel i lengde- som i bredderetning. Enhver ubalansert fordeling av belastningen for de respektive grupper kan justeres på grunn av det forhold at den belastning som virker på hver gruppe, fordeles og opptas av flere bevegelige blokker i hver gruppe. På denne måte kan anordningen ifolge denne utforelse lofte seksjoner horisontalt med storre grad av sikkerhet enn hva som har vært oppnådd ved tidligere kjente flerpunktsopphengninger med separat bevegelige blokker.

I utforelsen ifolge fig. 5a - 5e er de respektive bjelker innbyrdes forbundet med fire forbindelsesorgan, dvs. bjelkene er forlengbart forbundet ved hjelp av firkantete sylindre 43 og 45 og plateorgan 44 og 46 som er teleskopisk innpasset i hverandre. Av disse forbindelsesmidler er de midtre to anordnet på hoykant, mens de andre to ved endene av rammen ligger på siden, slik dette vil sees av fig. 5b. På denne måte er rammelegemet anordnet slik at enhver deformasjon lett hindres. Den justerte avstand mellom bjelkene la fastlåses ved hjelp av bolter 47.

I utforelsen ifolge fig. 6a - 6e er de to bjelker la forbundet med hverandre ved hjelp av fire forbindelsesorgan av pantograf-typen. Ved hjelp av plateformete armer 48, 49 og 50, 51 som er

o

idreibart lagret i endene av bjelkene la, kan disse fikseres med en innbyrdes avstand svarende til* en av tre forskjellige inn-stillinger for disse armer. På samme måte som forbindels_es-organene ifolge fig. 5, er de sentrale forbindelsesorgan festet til de nedre deler av bjelkene la og forbindelsesorganene ved endene av rammen er festet til de ovre deler av bjelkene la, hvorved deformering av rammen hindres.

Fig. 7a - 7d viser en modifisert utforelse av en anordning av enkeltbjelketypen. Av fig. 7a fremgår at anordningen omfatter en enkelt bjelke 11 og to bærere som er bevegelige langs bjelken. Bjelken 11 utgjores av en I-formet del som vist i fig. 7b og hver av bærerne består av et par trekantete plater 18 som utvendig omgir bjelken 11. Hver av platene 18 har

et par transportruller 20 og et antall stasjonære skiver 4 beliggende på en linje med regelmessige mellomrom mellom de respektive par av trekantete plaster 18 ved disses basis. Hver av de stasjonære skiver 4 er dreibart lagret på platene 18 ved hjelp av bolter 12. Platene 18 for hver av disse bærere er innbyrdes forbundet av en anleggsplate 8 sveiset tvers over de nedre kanter og en opphengningsbolt 13 som går gjennom trekantete plater 18 nær disses ovre parti. Bærerne er forsynt med to stasjonære skiver og i likhet med utforelsen i fig. 2 er en enkelt wire fort fra bolten 5 i den ene ende av bæreren over de stasjonære skiver til en andre bolt 5, slik at i alt tre bevegelige blokker kan opphenges fra buktene 14 for wiren 3. På denne måte blir hver av bærerne forsynt med en gruppe av bevegelige blokker 2 ved hjelp av hvilke vekten av en seksjon som skal loftes kan fordeles jevnt.

Montering av bjelken 11 skjer ved hjelp av de deler som er vist i fig. 7c og 7d, dvs. foringsplater 22 og kiler 21 som henholds-vis er montert mellom de ovre flenser av bjelken 11. Som vist i fig. 7d kan med andre ord bærerne fikseres på bjelken 11 ved låsing med en bolt 19 av hver av kilene 21 i forbindelse med platene 22 i den stilling som er vist ved helt opptrukne linjer i fig. 7d. Posisjonen av de bevegelige blokkgrupper eller posisjonen av opphengningspunktene kan varieres ved å forflytte

I

!bærerne i lengderetningen langs bjelken 11.

Ved utforelsen efter fig. 8a og 8b er anordningen forsynt med

to selvdrevne bærere på en kasseformet bjelke 11. Hver bærer har et antall skiver 4. En wire 3 som loper rundt en festebolt 5 ved den ene ende av bærerne går over en bevegelig blokk 2 og en stasjonær skive 4,over styreskiver 23 og 24 og over bevegelige blokker 2 og stasjonære skiver 4 på motsatt side av bjelken 11 og er der festet til en annen bolt 5 (ikke vist) på motsatt side. Hvert par av tilhorende bevegelige blokker er forbundet med en utbalanseringsanordning 25 ved hjelp av bolter 26 og en loftewire 29 for befestigelse i den ene ende til en klemme (ikke vist) er festet til utbalanseringsanordningen 25 ved hjelp av en bolt 27. En stopper 18 er tilveiebragt slik at når utbalanseringsanordningen ikke er i bruk blir den trukket opp og stopperen 18 kommer til anlegg med undersiden av bjelken 11 med sikkert anlegg. Bærerne er forsynt med en 'selvdrivende mekanisme 30 som kan være en tannhjulsmotor, hvori inngår en reduksjons-utveksling og en begrensningsanordning for dreiemoment.

Bærernes hjul 31 er uavhengig opphengt ved hjelp av skruefjærer for full understøttelse av dodbelastningen av bærerne og gir • flytende understøttelse på bjelken 11. Hvis imidlertid en seksjon opphenges under wiren 29, vil den nedre del av bærerne komme til anlegg mot flate skinner 32 og belastningen av seksjonen vil derved virke direkte på bjelken 11. På denne måte, når rammelegemet 1 er skråstillet, vil bærerne hindres fra å kunne bevege seg automatisk.

Selvom oppfinnelsen er blitt beskrevet ved hjelp av spesielle utforelsesformer, vil det forstås at en rekke modifikasjoner er tenkelig innenfor oppfinnelsens ramme uten å fravike denne. For dobbeltbjelkeanordningen ifolge fig. 3 kan f.eks. hver av forbindelsesorganene bestå av en bjelke omfattende i det minste en gruppe bevegelige blokker, eller alternativt kan wirene være forbundet for å kombinere to grupper av bevegelige blokker på separate bjelker på hver side av anordningen i fig. 3, og på denne måte kan legemet 1 bli forsynt med en gruppe av bevegelige blokker på hver side. Videre kan forbindelsesmidlene som anvendes

I

!ifolge fig. 4-6 erstattes med stive stenger som er forlenget gjennom bjelkene, eller alternativt kan bjelkene monteres på forbindelsesstengene, hvorved bevegelig understøttelse fås av de to bjelker på stengene. Ytterligere kan de anordninger som er vist i fig. 7 og 8 være anordnet slik at hver bærer har to grupper av bevegelige blokker eller alternativt kan mere enn to bjelker være anordnet i samme horisontalplan for bevegelig montering av en eller flere bærere på hver bjelke.

Claims (10)

1. Lastbærende anordning av den type som omfatter et antall blokker for å lofte en konstruksjon som f.eks. en skipsseksjon, ved hjelp av flere opphengningspunkter, karakterisert ved at anordningen omfatter et legeme hvori inngår i det minste en bjelke anordnet i et horisontalplan og i det minste to grupper av bevegelige blokker anordnet på nevnte legeme, idet hver av disse grupper omfatter flere stasjonære skiver anordnet langsefter bjelken og wirefesteorgan anordnet-ved hver ende av rekken av nevnte stasjonære skiver, en bevegelig blokk anordnet mellom hver av de stasjonære skiver og mellom nevnte wirefesteorgan og nevnte stasjonære skiver, idet hver av de bevegelige blokker har et opphengningsoye i den nedre ende og en wire som er fort alternativt over de bevegelige blokker og de stasjonære skiver, hvilken wire har den ene ende festet til nevnte festeorgan og den andre festet til det andre av nevnte festeorgan, hvorved de bevegelige blokker i hver av disse grupper bærer belastningen av nevnte seksjon likt.

2. Lastbærende anordning av det slag som gjor bruk av et antall blokker for å lofte en konstruksjon, f.eks. en skipsseksjon, ved hjelp av flere opphengningspunkter, hvilken anordning omfatter et legeme, et antall stasjonære skiver roterbart montert på dette legeme, en wirefestebolt anordnet ved hver ende av nevnte legeme og på hver av visse valgte posisjoner mellom endene, en wire fort over nevnte stasjonære skiver anordnet mellom til- j> horende par av bolter på en slik måte at en bukt av wiren dannes mellom de stasjonære skiver og nevnte bolt og nevnte skive som ligger nærmest den forstnevnte stasjonære skive og en bevegelig blokk opphengt i hver av de wirelokker som dannes og er forsynt med et opphengningsoye i den ene ende, hvorved i det minste to grupper av de bevegelige blokker som wiren loper over, er anordnet på nevnte legeme.

3. Lastbærende anordning som angitt i krav 1, hvor nevnte legeme omfatter flere bjelker anordnet i et horisontalplan og som er innbyrdes forbundet med hverandre.

4. Lastbærende anordning som angitt i krav 3, hvor bjelkene er forbundet med hverandre ved hjelp av flere parallelle forbindelsesorgan for å danne en ramme.

5. Lastbærende anordning som angitt i krav 4, hvor forbindelsesmidlene er utformet forlengbare og forkortbare for å kunne variere rammens bredde.

6. Lastbærende anordning av det slag som gjor bruk av flere blokker for å lofte en konstruksjon, f.eks. en skipsseksjon, ved hjelp av flere opphengningspunkter omfattende et legeme, hvori inngår i det minste en bjelke anordnet i et horisontalplan og flere bærere bevegelige langs bjelken og i det minste en gruppe av bevegelige blokker anordnet på hver av bærerne, idet hver av disse grupper omfatter et par wirefestemidler anordnet på hver av bærerne, et antall stasjonære skiver dreibart montert på bærerne langs bjelken mellom par av festeorgan, en bevegelig blokk anordnet mellom de stasjonære skiver og mellom feste-organene og en stasjonær skive som ligger nær dette , idet hver av de bevegelige blokker har et opphengningsoye i den nedre ende og en wire fort avvekslende over de bevegelige blokker og de stasjonære skiver og hvor wiren i den ene ende er festet til nevnte festeorgan og den annen ende er festet til det annet festeorgan, idet gruppende av bevegelige blokker som hver har et antall bevegelige blokker, vil bære belastningen av nevnte seksjon likt, idet de innstilles for å variere den innbyrdes horisontale avstand. ■

7. Lastbærende anordning som angitt i krav 6, hvor hver av bærerne er selvdrevne.

8. Lastbærende anordning som angitt i krav 6, hvor hver av bærerne er forsynt med hjul understøttet av fjærorgan for å bevege bærerne på bjelken, hvilke fjærorgan er gitt en fjær-spenning som bringer rammen til friksjonsanlegg mot bjelken når belastningen av seksjonen virker på opphengningsoynene for de bevegelige blokker i nevnte bevegelige gruppe.

9. Lastbærende anordning som angitt i krav 1, hvor hver av de bevegelige blokker er forsynt oventil med stopperorgan bestående av en plate, idet de bevegelige blokker som ikke anvendes for loftearbeid, vil trekkes oppover mot undersiden av nevnte legeme og hvile mot dette.

10. Lastbærende anordning som angitt i krav 1, hvor hver av de bevegelige blokker er forsynt med stopperorgan bestående av en forlenget blokkaksel, slik at de bevegelige blokker som ikke er i anvendelse for loftearbeid, vil trekkes oppover mot undersiden av nevnte legeme og hvile mot dette. i