NO346068B1 - Armering for betongelementer og fremgangsmåte for fremstilling av armerte betongelementer - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører et armert betonglegeme og en fremgangsmåte for støping av et slikt armert betonglegeme, der armeringen omfatter minst en langstrakt streng dannet av et antall enkeltfibere av et fibermateriale, så som karbon eller basalt, som er viklet til en kontinuerlig streng ved gjentatt vikling av nevnte enkeltfibere og som er innbakt i en matriks slik at det frembringer en kompositt fiberstreng, der strengen på den utvendige overflate er belagt med et partikkelformet materiale, så som for eksempel sand.

Foreliggende oppfinnelse vedrører også et system for armering av et betonglegeme, beregnet på å festes til et tilstøtende, separat betonglegeme for dannelse av et sammenkjedet betonglegeme, der hvert betonglegeme er armert og der to tilstøtende betonglegemer er spent sammen ved hjelp av et mellomliggende forankringslegeme.

Dessuten vedrører oppfinnelsen en fremgangsmåte for fremstilling av armeringsnett av et komposittmateriale, omfattende løkkeformede armeringselementer som strekker seg på tvers og armeringselementer som strekker seg på langs, der de ulikt orienterte armeringselementer er forbundet med hverandre i forbindelsespunkter for dannelse av et armeringsnett.

Det er vel kjent at betongkonstruksjoner armeres med stål på en slik måte at laster overføres fra betongen til armeringen, der det tilstrebes at armeringen skal ta strekklast og betongen skal ta trykklast. Standard armeringslengder er 6 eller 12 meter og dimensjonene kan variere fra for eksempel 06 til 048. Det er åpenbart at slike ståldimensjoner har stor vekt og stivhet, noe som vanskeliggjør håndteringen og leggingen. Ved legging av armering av stål må armeringsstengene bøyes på forhånd og deretter binds sammen i

forskalingsf ormen, for derved å sikre at stålarmeringen ligger på de steder i betongkonstruksjonen der strekkreftene opptrer .

Der større lengder skal armeres, gjøres overlapp av armeringen, slik at normalspenninger overføres ved skjærkrefter gjennom betongen fra det ene armering til den andre. Sveising kan også benyttes. Konvensjonell stålarmering må som en hovedregel ha en betongoverdekning på minst 30 mm, samtidig med at det blir ofte betydelige spenningskonsentrasjoner nær betongkonstruksjonens ytterkanter. I disse områdene er det derfor vanlig at det oppstår riss som slipper inn fuktighet, hvorved stålarmeringen etter hvert begynner å korrodere. Slik korrosjon gir et større volum enn den opprinnelige armering, hvorved den utvendige betongen sprekker opp ytterligere og eventuelt spaltes av.

Det er velkjent å benytte produkter av karbonfibere, både som innstøpte og utvendig pålimt armering på betongen.

Fra søkerens egen WO 03/025305 Al er det kjent en fremgangsmåte for fremstilling av armeringselement for betong, der en langstrakt, fortrinnsvis kontinuerlig fiberbunt av karbonfibere, impregneres med en matrise av et plastmateriale, som så herdes. Fiberbunten, som omfatter et meget høyt antall enkeltfibere, bringes etter impregneringen og forut for herdingen til å samvirke med et partikkelformet materiale, så som sand, som heftes til overflaten av fiberbunten uten å komme inn mellom fibrene. Det partikkelformede materialet fikseres til buntens overflate ved herdingen, for dannelse av armeringselementet.

Fra NO 138.157 er det kjent en sløyfeforankring for forspente betongkonstruksjoner der en sløyfeforankring omfatter flere harpiksimpregnerte glassfiberstrenger, idet hver sløyfes tverrsnittsareal er øket ved hjelp av

forstrekningsstrenger av harpiksimpregnerte glassfibere som er intimt forbundet med hver sløyfe.

Fra EP 1180565 er det kjent en fleksibel armering for armert betong i form av et fleksibelt belte med en høy elastisitetsmodul . Belte er anordnet rundt minst to armeringsjern der hver ende på beltet er oppspent for å danne en løkke rundt armeringsjerna for dannelse av en stiv forbindelse .

EP 1094171 beskriver en fremgangsmåte for fremstilling av armeringsnett av et komposittmateriale, der armeringsnettet omfatter armeringselementer som strekker seg i lateral retning og tilsvarende armeringselementer som strekker seg i nettets lengderetning.

Fra EP 1471192 og EP 1396321 er det kjent armeringselementer som omfatter minst en langstrakt streng dannet av et antall enkeltfibere av et fibermateriale, så som karbon eller basalt, som er viklet til en kontinuerlig streng ved gjentatt vikling av nevnte enkeltfibere og som er innbakt i en matriks slik at det frembringer en kompositt fiberstreng.

Fra GB 1388411 er det kjent, i forbindelse med støping av armert betonglegemer, å anordne minst et sylinderformet legeme og at enden på minst en lukket ende av en langstrakt armeringsløkke er anordnet rundt det sylindriske legemet. Samtidig holdes den motsatte enden fast og den langstrakte armeringsløkken utsettes deretter for strekk i lengderetningen, hvoretter betong støpes og herdes. Strekket frigis etter herdingen.

Det er også tidligere kjent å bygge flytebrygger av betong i form av separate selvstendige bryggelementer, der to og to bryggelementer forbindes med hverandre i hjørneområdene . For dette formål er det i hvert hjørne av bryggeelementet anordnet en vertikal utsparing samt horisontale kanaler som strekker seg fra utsparingen gjennom elementveggen og ut ved elementets endevegg. Horisontalt beliggende forankringsanordninger strekker mellom nevnte utsparing ved hver elementende gjennom nevnte kanaler for festing av to bryggeelementer til hverandre.

På grunn av utsparingene og nevnte kanaler utsettes hvert hjørne for store strekkbelastninger og store krefter. Det er derfor nødvendig å armere hjørnene og områdene mellom to tilstøtende utsparinger.

Det viser seg imidlertid at nevnte hjørneområder er svekkede og at betongen knuses ved store belastninger til tross for sterk, lokal armering.

Problemet som skal løses er å sikre at en, i tillegg til å opprettholde en høy strekkfasthet, lav vekt og høy korrosjonsmotstand, også opptrettholder en god styrke selv ved svært høye temperaturer, slik som for eksempel temperaturer ved branner med høy intensitet.

Et annet problem som skal løses er å øke produksjonsraten ved fremstilling av selve armeringen og også for skreddersydde armeringsløsninger, samtidig som kostnadene forbundet med produksjon og behovet for investeringer i form av produksjonsutstyr reduseres vesentlig.

Nok et problem som skal løses er å redusere omfanget av og tidsforbruket ved jernbinding for de tilfeller der det må produseres mer eller innviklede skreddersydde armeringer for ulike konstruksjoner.

Et formål med foreliggende oppfinnelse er derfor å tilveiebringe et armeringssystem for betong med forbedrede egenskaper som gir konstruksjonen forbedret styrke og økt levetid, samtidig som behovet for omfattende vedlikehold av betongkonstruksjonen reduseres.

Et ytterligere formål med armeringssystemet ifølge oppfinnelsen er å forlenge betongkonstruksjonens bæreevne i tilfelle av brann.

Nok et formål ved armeringssystemet ifølge oppfinnelsen er å tilveiebringe et enkelt og fleksibelt armeringssystem som gir muligheter for tilpasning og dimensjonering ved vanskelige konstruksjonsdetaljer.

Nok et formål ved armeringssystemet er å tilveiebringe en armering som er enkelt å legge for jernbinderen og som i det minste delvis overflødiggjør tunge løft.

Ovennevnte formål oppnås ved et armeringssystem og en produksjonsmetode ifølge oppfinnelsen og da særlig beskrevet i de selvstendige krav. Foretrukne utførelsesformer av oppfinnelsen er beskrevet i underkravene.

Et sentralt element i armeringssystemet ifølge foreliggende oppfinnelse er bruk av lukkede armeringssløyfer laget av et flertall kontinuerlige fibere av for eksempel karbon eller basalt, innbakt i en matrise, der sløyfen er herdet etter formingen og der sløyfene er dekket på utsiden med et lag med partikler, så som for eksempel sand. Sløyfene er fortrinnsvis langstrakte og kan enten være i form av lukkede sløyfer eller langstrakte slynger, anordnet i en lengderetning og tilsvarende løkker eller sløyfer anordnet i tverretningen . Sløyfene eller slyngenes buede ender danner endeforankring for armeringen. De effektene som sløyfearmeringen gir kan også delvis oppnås ved å fremstille en armeringsspiral . Når denne er innstøpt i betongen vil en slik spiralarmering fungere som en multiaksial armering.

Ved bruk av armeringssløyfene ifølge oppfinnelsen vil det i betydelig mindre grad oppstå plutselig spenningskonsentrasjoner i området der armeringen slutter. Dersom det er nødvendig å "skjøte" armeringen, legges den med overlapp slik som for tradisjonell armering. Den store forskjellen er at spenningen fra den ene armeringen overføres til den andre ved at det i tillegg til skjærkrefter mellom armeringssløyfene etableres en lokal trykksone i betongen mellom overlappingssløyfene. I og med at betong tåler mye trykk, vil eventuelle riss i denne overgangssonen trykkes sammen i stedet for å bli åpnet, slik som ved konvensjonell armering. Størrelsen av dette trykket er avhengig av mange parametere, blant annet beroende på hvor god heft det er mellom komposittarmeringen og den omliggende betong.

Armeringen er laget av et komposittmateriale, som blant annet kan innholde karbonfibere eller basaltfibere.

Armeringssløyfene ifølge oppfinnelsen har fordelaktige materialegenskaper , slik som høy strekkstyrke, lav vekt og høy korrosjonsmotstand. I tillegg opprettholdes høy strekkstyrke selv ved høye temperaturer, slik som for eksempel under høyintensive branner.

Tester har vist at armeringen ifølge oppfinnelsen er fire ganger sterkere enn stål, samtidig som at vekten er en firedel av vekten til stål. Følgelig er det også mulig å benytte en vesentlig vektbesparelse ifølge oppfinnelsen.

I tillegg skal det anføres at siden armeringen ifølge oppfinnelsen har stor innebygd motstand mot korrosjon, kan armeringen plasseres nær eller på betongelementets overflate med liten eller ingen overdekning, der det er størst behov for å ha armeringen.

Oppfinnelsen skal i det følgende beskrives nærmere under henvisning til figurene, der

figur 1 viser skjematisk et vertikalsnitt gjennom en armert betongkonstruksjon der to armeringssløyfer ifølge prinsippene ved oppfinnelsen er vist;

figur 2 viser et oppriss av en utførelsesform av en armeringsmatte dannet av et flertall lukkede armeringssløyfer er vist;

figur 3 viser en alternativ utførelsesform av en armeringsmatte dannet av et flertall kontinuerlige armeringssløyfer anordnet både i lengderetningen og i

tverretningen;

figur 4 viser et flertall koaksialt og konsentrisk anordnede armeringssløyfer ifølge oppfinnelsen,

figur 5 viser skjematisk et horisontalsnitt gjennom en pontongenhet, der armeringssløyfer ifølge oppfinnelsen benyttes for å armere pontongenheten;

figur 6 viser skjematisk et vertikalt snitt gjennom armeringen benyttet i forbindelse med pontongenheten vist på figur 5;

figur 7 viser skjematisk et vertikalsnitt gjennom pontongenheten vist på figur 5,

figur 8 viser skjematisk de først trinn i fremstillingen av en fiberbunt ved hjelp av et plastmateriale,

figur 9 viser hvordan en sløyfe ifølge oppfinnelsen kan fremstilles, og

figur 10 viser et vertikalsnitt gjennom armeringsløkka 11, sett langs linjen A-A på figur 9.

Figur 1 viser skjematisk et vertikalsnitt gjennom en betongkonstruksjon 10, som er skjematisk vist som en rektangulær bjelke, sett ovenfra. Som antydet er bjelken skjematisk armert med to armeringssløyfer 11. Et flertall armeringssløyfer 11 kan benyttes. For klarhets skyld er det bare vist to armeringsløkker 12 på figuren. Det skal imidlertid anføres at en rekke armeringsløkker 11 kan benyttes, avhengig av de krefter og belastninger som betongkonstruksjonen 10 skal dimensjoneres for. Disse armeringsløkkene 12 kan være anordnet i et hvilket som helst ønsket plan, inklusive horisontal- og vertikalplanet. Som indikert på figur 1 er armeringsløkkene 11 beliggende i horisontalplanet og hver av løkkenes 11 ene ende overlapper hverandre for dannelse av et mellom løkkene 11 lukket sylindrisk rom 12. Den andre ende av hver armeringsløkkenes 11 danner en lukket halvsirkel 14.

Når betongkonstruksjonen utsettes for strekk, eksempelvis som indikert med pilene på figur 1, vil de to overlappende ender av armeringsløkkene 11 som sammen danner det lukkede sylindriske rommet 12, utsette betongen i dette rommet for trykk og derved fungere som en endeforankring som skaper et lokalt forspenningstrykk. Løkkens 11 ender funger følgelig som en endeforankring for armeringen, samtidig som at de rette deler av løkkene 11 fungerer som vanlig armering.

Det skal anføres at løkkene 11 ifølge utførelseseksemplet eksempelvis kan være formet av et mindre antall enkeltfibere som er innbyrdes forbundet med hverandre for dannelse av en fiberstreng som er belagt med et partikkelformet materiale på overflaten. Et slik partikkelformet materiale kan eksempelvis være sand.

Strengen kan eksempelvis ha en høyde på 1 - 5 cm, mens bredden eksempelvis er 1-2 mm. Den langstrakte løkken 11 kan være formet med gjentagende vikling av nevnte fiberstreng for dannelse av lukkede løkker 11.

Løkkene 11 kan være slik utformet at endene eksempelvis kan være i form av halvsirkler eller halve ovaler.

Figur 2 viser en variant av en armering ifølge foreliggende oppfinnelse. Også denne varianten er vist i tilknytning til en betongplate 10, og som for utførelseseksemplet vist på figur 1, er kun et sjikt med armering vist. Denne varianten omfatter et flertall lukkede løkker 11 beliggende på rad etter hverandre og i det minste innbyrdes forbundet ved endene ved hjelp av langstrakte fiberstrenger 15 for dannelse av et armeringsnett eller en armeringsmatte. Nevnte langstrakte fiberstrenger 15 kan enten være rette strenger eller løkker som står vinkelrett på løkkene 11. Et slikt nett eller en slik matte kan eksempelvis benyttes som armering i betonggulv, vegger eller lignende.

En armeringsutforming som vist på figurene kan eksempelvis være egnet for armering av betongsøyler .

Figur 3 viser en variant av en armeringsmatte der løkkene 11 er i form av tverrgående slynger 16 som er innbyrder forbundet med et flertall langsgående slynger 17. Fiberstrengene som danner slyngene 16,17 kan eksempelvis ha dimensjoner som angitt ovenfor i forbindelse med figur 1.

Som antydet på figur 3 er to av løkkene 16' lagt slik at disse ligger utenfor betongkonstruksjonen 10. Løkkene 16' kan eksempelvis benyttes som forankring av betongelementet 10 til en andre betongkonstruksjon (ikke vist). I så fall kan eksempelvis løkkene legges i en utsparing i nevnte andre betongkonstruksjon, og deretter innstøpes in situ. Det skal anføres at antallet løkker 16' som er frilagt kan være en eller flere uten at oppfinnelsens ide derved er fraveket.

Figur 4 viser skjematisk en tredje anvendelsesmåte av oppfinnelsen, der armeringsløkkene 11-11" er lagt konsentrisk i hverandre. Armeringsløkken 11 er lengst, armeringsløkken 11' er noe kortere og armeringsløkken 11" er kortest. Ved en slik anvendelsesmåte er det mulig, ved hjelp av løkkene li-11", å legge mest armering der behovet for armeringstverrsnitt er størst. Utførelseseksemplet vist på figur 4 kan eksempelvis være en bjelke som er opplagret ved hver ende. Ved en slik løsning vil bøyemomentene være størst ved bjelkens midtparti og følgelig er det her størst behov for armering. En slik løsning vil være en optimal anvendelse av materialmengden .

Figur 5 og 6 viser anvendelse av armeringsløkkene 11 ifølge oppfinnelsen i en mulig utførelsesform, der løkkene 11 i hver ende av løkken 11 er viklet om et sylindrisk rør 18. Ifølge anvendelsesområdet vist på figur 5 og 6 er betongkonstruksjonen en del av en flytebrygge 20 av den type som spennes sammen med andre flytelegemer for dannelse eksempelvis av en langstrakt, moduloppbygd flytebrygge eller lignende. Figur 5 viser et horisontalsnitt gjennom flytelegemet 20, mens figur 6 viser et utsnitt der bare de sylinderformede legemene 18 og armeringsløkkene 11 er vist. Ifølge denne utførelsesformen er de sylinderformede legemene 18 dannet av sylinderformede stålrør som er plassert i tilknytning til flytelegemets 20 hjørner. Det skal imidlertid anføres av sylindrene 18 også kan være laget av et annet materiale enn stål, så som andre metaller eller av plast. Som for de tidligere viste utførelsesformer er armeringsløkkene 11 viklet rundt parvise hosliggende sylinderformede legemer 18, både på langs av og på tvers av flytelegemet 20. På figur 5 og 6 er kun vist de løkker 11 som er viklet i flytelegemets 20 lengderetning.

For å muliggjøre sammenspenning av to tilstøtende flytelegemer 20, eller til et landfeste 22, er det i hvert av hjørnene, i tilknytning til de sylinderformede legemene 18 utformet utsparinger 21. Tilsvarende er de sylinderformede legemene 18 utstyrt med en åpning og en gjennomhullet tverrflens 24 som danner anlegg for et strekkstag 23 eller lignende for sammenspenning eller innfesting av et flytelegeme til et annet eller til landfestet 22.

Strekkstaget 23 kan være innspent inne i det sylinderformede legemet 18 ved hjelp av et ankerfeste 25 slik at strekkstaget 23 eventuelt kan strammes. På figur 5 er kun et slikt strekkstag 23 vist. Det skal imidlertid anføres at slike strekkstag 23 benyttes i tilknytning til hvert sylinderformet legeme 18 for innspenning til landfestet 22 eller for sammenkopling av naboflytelegemet 20. Pilen P indikerer strekkraften som virker på flytelegemet 20 ved hjørnet.

Det skal anføres at innfestingen og oppspenningen av strekkstagene kan gjøres på en hvilken som helst måte åpenbar for en fagmann på området.

Figur 7 viser et vertikalsnitt gjennom flytelegemet 20 vist på figur 5, der armeringsløkkene 11 og to sylindriske legemer 18 er vist. Som det fremgår er denne armeringen, sammen med de sylindriske legemene, anordnet i oppdriftslegemets øvre halvdel.

Figur 8 og viser skjematisk en mulig måte å fremstille fibrene som inngår i armeringen og hvordan en løkke kan fremstilles. I den første del av produksjonslinjen, slik som illustrert på figur 8, leveres eller trekkes et større antall kontinuerlige enkeltfibere eller filamenter 26 fra et tilsvarende antall forrådsruller eller -spoler RI. Fibrene 26 føres samlet ned i et kar med et bad av et flytende plastmateriale eller matrise 27 for impregnering.

Hensiktsmessig føres den samlede fiberbunt 29 ved hjelp av ruller, som for eksempel merket med henvisningstallene R2 og R3 . Den impregnerte fiberbunten føres deretter over en rull R4 ut av badet, eventuelt ved å gis en forspenning, hvilket kan skje ved hjelp av en trekkinnretning 28 med dobbelte ruller. Disse rullene 28 kan også tjene til å presse bort overskytende, uherdet plastmateriale eller matrise som fiberbunten 29 er impregnert med. Fra rullene 28 føres den impregnerte fiberbunten 29 videre, for eksempel for vikling rundt et trommellegeme som antydet på figur 9.

Figur 9 viser en impregnert, men ennå ikke herdet fiberbunt 29 som vikles rundt to avlange, sylinderformede tromler 30. Tromlene 30 kan være innbyrdes forbundet ved hjelp av en eller flere armer 31 som ved sitt midtpunkt kan være opplagret på en aksling 32 som er parallell med trommelaksen. Ved å rotere tromlene 30 rundt akslingen 32, vikles impregnert, men uherdet fiberbunter 29 på hverandre for dannelse av den løkkeformede armeringen 11.

Figur 10 viser et snitt gjennom fiberbunten 29, sett langs linjen A-A på figur 9. Fiberbunten 29 vikles på trommellegemet 30,31,32 slik at fiber løkka 11 får et tilnærmet sirkulært, slik som vist på figur 10. Alternativt kan fiberbunten 29 vikles på trommelen slik at tverrsnittet blir tilnærmet ovalt.

Når en løkke 11 er viklet ferdig til den ønskede form og dimensjon, kan løkken dekkes utvendig med et partikkelformet materiale, så som eksempel sand, for deretter å herdes på dertil egnet måte. Det skal anføres at det partikkelformede materialet kun heftes til løkkens ytre flate, slik at fibrene inne i bunten 29 ikke utsettes for skarpe partikkelflater. Formålet med det partikkelformede materialet på løkkens 11 utside er å sikre god heft til betongen ved støping.

I fall armeringen skal ha en annen form, så som for eksempel langstrakte sløyfer 16 som slynger seg fram og tilbake, så vil fremgangsmåten for å lage den impregnerte, men ikke herdede fiberbunten 29 tilsvare hva som er vist og beskrevet i forbindelse med figur 9. Deretter vikles fiberbunten 29 rundt en dertil utviklet mal som gir den ønskede armeringsutforming, hvoretter et partikkelformet materiale påføres den uherdede fiberbunten 29 før denne herdes på dertil egnet måte.

Fibermaterialet benyttet i fiberbunten 29 ifølge foreliggende oppfinnelse kan eksempelvis være dannet av et materiale med et meget høyt smeltepunkt, eksempelvis over 1000 °C, mens impregneringen eller matrisen eksempelvis kan bestå av et egnet plastmateriale, så som en termoplast.

Karbon eller basalt er et slikt egnet materiale for

f iberfilamentene 26.

En vesentlig fordel ved å benytte fibermateriale av denne typen er at mye av armeringseffekten opprettholdes selv om betongkonstruksjonen utsettes for meget høye temperaturer eksempelvis ved brann. Selv om impregneringen/matrisen damper eller brenner bort ved for eksempel 200 °C, vil den kontinuerlige fiberbunten ligge i sin "betongkorridor" der oksygen er tilnærmet fraværende. Ved fravær av oksygen, tåler materialer som karbon og basalt eller lignende materialer svært høye temperaturer, så som rundt 1000 °C eller mer.

Dersom armeringssløyfen vikles av en grov fiberbunt som går rundt sløyfen noen ganger, så vil en slik fiberbunt bli trukket ut av sin "korridor" etter brann. Hvis armeringssløyfen ifølge foreliggende oppfinnelse derimot fremstilles ved at en tynnere fiberbunt vikles opp rundt sløyfen et betydelig antall ganger, så vil sløyfen tåle betydelig strekk selv etter at impregneringen/matrisen er dampet bort.

Med mindre det fremgår eksplisitt av teksten, skal det anføres at sløyfer også skal forstås som slynger eller spiraler, dannet av fiberstrengene ifølge oppfinnelse.

Videre er det anført at det benyttes sylinderformet legemer. I denne sammenheng skal det anføres at med sylinderformet menes et legeme der den/de flater som fiberarmeringen skal ligge an mot, har avrundede sideflater. Den del av det sylinderformede legemet som ikke kommer i berøring med fiberarmeringen kan ha en hvilken som helst egnet form. Det skal videre anføres at det sylinderformede legemet kan være kompakt eller det kan være hult uten at oppfinnelsens ide derved er fraveket.

Det skal videre anføres at fiberløkkene kan være alt fra grove og lange til korte og tynne. I kombinasjon eller hver for seg kan de lange og grove ta strekkrefter, og mange av de korte kan forhindre eller redusere at betong skaller av ved rask temperaturstigning i en brannsituasjon. Dette kan forklares med at en enkelt løkke fungerer selv etter at varmen har forkullet/fordampet bort matrisen.

Vider skal det anføres at selv om de viste løkkene er ovale, så kan de også ha en mer eller mindre rund form.

Små løkker ifølge oppfinnelsen er egnet for bruk i forbindelse med sprøytebetong, og løkkene vil også kunne forhindre rissdannelse i betongen.

Claims (8)

Patentkrav

1. Armering for betonglegemer (10), som omfatter minst én langstrakt streng (11) dannet av et antall enkeltfibere av et fibermateriale, så som karbon eller basalt, som når de er innbakt i en matriks, frembringer en fiberstreng, der strengen (11) på den utvendige overflate er belagt med et partikkelformet materiale,

k a r a k t e r i s e r t v e d at nevnte armering omfatter minst én eller flere langstrakte løkker (11) som er i form av halvsirklede eller halve ovale ender og med rette mellomliggende deler, dannet av gjentatt vikling av nevnte fiberstreng og hvor nevnte løkker (11) er lukkede eller lagt i kontinuerlige sløyfer hvor de halvsirklede eller halve ovale endene av de lukkede løkkene eller sløyfene fungerer som en endeforankring for armeringen i betongelementet, samtidig som de rette mellomliggende delene fungerer som vanlig armering.

2. Armering ifølge krav 1, der parvise løkker (11) blir benyttet, idet løkkenes buede ender (14) overlapper hverandre for dannelse av et mellomliggende trykkbelastet område inne i betonglegemet (10).

3. Armering ifølge krav 1 eller 2, der i det minste én ende av løkken (11) løper rundt et innstøpt sylinderformet legeme (18).

4. Armering ifølge et av kravene 1-3, der den andre ende av minst én løkke (11) løper rundt et annet innstøpt sylinderformet legeme (18).

5. Armering ifølge krav 3 eller 4, der det innstøpte sylinderformede legemet (18) er hult eller kompakt og kan være laget av betong, metall, så som stål, plast, papp eller lignende materiale.

6. Armering ifølge krav 3 eller 4, der nevnte sylinderformede legeme(r) (18) er utstyrt med utsparinger eller fester for å kunne sette armeringen i spenn forut for støping av betonglegemet (10) og/eller benyttes for å forankre et påfølgende betonglegeme (10), hvilken utsparing gyses etter oppspenning.

7. Armering ifølge et av kravene 1-6, der løkkene (121) har ulik lengde og at løkkene (11) er anordnet konsentrisk inne i hverandre.

8. Fremgangsmåte for fremstilling av armeringsnett av et komposittmateriale, omfattende løkkeformede armeringselementer (11), som omfatter en armering ifølge ett av kravene 1-7 og som strekker seg på tvers og armeringselementer (11,15) som strekker seg på langs, der de ulikt orienterte armeringselementer (11,15) er forbundet med hverandre i forbindelsespunkter for dannelse av et armeringsnett, k a r a k t e r i s e r t v e d at først anordnes et flertall langstrakte løkke formede fiberelementer (11) i en rigg slik at de løkkeformede armeringselementene (11) er riktig posisjonert i forhold til hverandre, hvoretter armeringselementene som strekker seg på langs strekkes over de løkkeformede elementene i riggen og festes til de løkkeformede armeringene for dannelse av et armeringsnett, samt at det festes en langstrakt streng (15) til endene av løkkene (11) idet denne strengen (15) også festes til løkkene (11) ved løkkenes ender (14).