NO344564B1 - Forbedret testosterongel og fremgangsmåte til anvendelse - Google Patents

Description

Denne søknaden krever prioritet fra US provisorisk patentsøknad, serienr.

60/725,276, innlevert 12. oktober 2005.

Testosteron, det viktigste sirkulerende androgen hos menn, blir syntetisert fra kolesterol. De ca. 500 millioner Leydig-celler i testiklene sekrerer mer enn 95 % av de 6-7 mg testosteron produsert pr. dag. To hormoner produsert av hypofysekjertelen, luteiniserende hormon (”LH”) og follikkelstimulerende hormon (”FSH”), er nødvendig for utvikling og opprettholdelse av testikulær funksjon og regulerer negativt testosteronproduksjonen. Sirkulerende testosteron blir metabolisert til forskjellige 17-ketosteroider gjennom to forskjellige ruter.

Testosteron kan metaboliseres til dihydrotestosteron (”DHT”) ved enzymet 5 αreduktase eller til østradiol (”E2”) ved et aromataseenzymkompleks.

Testosteron sirkulerer i blodet 98 % bundet til protein. Hos menn er ca. 40 % av bindingen til det høyaffinitets kjønnshormonbindende globulin (”SHBG”). De gjenværende 60 % er svakt bundet til albumin. Således er et antall målinger for testosteron tilgjengelig fra kliniske laboratorier. Betegnelsen ”fritt” testosteron som brukt heri refererer seg til den fraksjonen av testosteron som ikke er bundet til protein. Betegnelsen ”total testosteron” eller ”testosteron” som brukt heri betyr fritt testosteron pluss proteinbundet testosteron. Betegnelsen ”biotilgjengelig testosteron” som brukt heri refererer seg til ikke-SHBG-bundet testosteron og inkluderer testosteron svakt bundet til albumin.

Den følgende tabell fra UCLA-Harbor Medical Center oppsummerer hormonkonsentrasjonene i området hos normalt voksne menn:

Tabell 1: Hormonnivåer hos normale menn

Det er betydelig variasjon i halveringstiden til testosteron rapportert i litteraturen, varierende fra 10-100 min. Forskere er imidlertid enige om at sirkulerende testosteron har en diurnal variasjon hos normale unge menn. Maksimale nivåer opptrer ca. 6:00 til 8:00 om morgenen med nivåer som faller gjennom dagen.

Karakteristiske profiler har et maksimalt testosteronnivå på 720 ng/dl og et minimalt nivå på 430 ng/dl. Den fysiologiske betydning av denne diurnale syklusen hvis den eksisterer er imidlertid uklar.

Mannlig hypogonadisme resulterer fra et utvalg av pato-fysiologiske tilstander hvori testosteronkonsentrasjonen er redusert under normalområdet. Den hypogonadiske tilstand er noen ganger koblet til et antall fysiologiske forandringer, så som redusert interesse for sex, impotens, redusert fettfri kroppsmasse, redusert bentetthet, redusert humør og reduserte energinivåer.

Forskere klassifiserer generelt hypogonadisme i én av tre typer. Primær hypogonadisme inkluderer testikulær svikt på grunn av medfødt eller akkvirert anorki (mangel på testikler), XYY-syndrom, XX-hanner, Noonans syndrom, gonadedysgenese, Leydig-celletumorer, ikke-nedfalte testikler, variocele, Sertolicelle-bare syndrom, kryptochidisme, bilateral torsjon, forsvinnende testikkelsyndrom, okriektomi, Klinefelters syndrom, kjemoterapi, toksisk skade fra alkohol eller tungmetaller, og generell sykdom (nyresvikt, levercirrhose, diabets, myotonia dystrophica). Pasienter med primær hypogonadisme viser en intakt feedback-mekanisme ved at de lave serumtestosteronkonsentrasjonene er assosiert med høy FSH- og LH-konsentrasjoner. På grunn av testikkel eller andre feil er imidlertid de høye LH-konsentrasjonene ikke effektive til å stimulere testosteronproduksjon.

Sekundær hypogonadisme involverer en idiopatisk gonadotropin eller LH-frigjørende hormonsvikt. Denne type av hypogonadisme inkluderer Kallmans syndrom, Prader-Labhart-Willis syndrom, Laurence-Moon-Biedls syndrom, hypofysesvikt/adenomer, Pasqualinis syndrom, hemokromatose, hyperprolaktinemi, eller hypofyse-hypotalamusskade fra tumorer, traumer, bestråling eller fedme. Fordi pasienter med sekundær hypogonadisme ikke viser en intakt feedback-rute er de lave testosteronkonsentrasjoner ikke assosiert med økede LH- eller FSH-nivåer. Således har disse mennene lave testosteron serumnivåer men har gonadotropiner i det normale til lave området.

Hypogonadisme kan være aldersrelatert. Menn opplever en langsom men kontinuerlig reduksjon i gjennomsnittlig serumtestosteron etter ca. 20-30 års alder. Forskere estimerer at reduksjonen er ca. 1-2 % pr. år. Tverrsnittsundersøkelser hos menn har vist at det gjennomsnittlige testosteronnivå i 80 års alder er ca. 75 % av den i 30 års alder. Fordi serumkonsentrasjonen av SHBG øker når menn blir eldre er fallet i biotilgjengelig og fritt testosteron enda større enn fallet i total testosteron. Forskere har estimert at ca. 50 % av friske menn mellom 50 og 70 års alder har nivåer av biotilgjengelig testosteron som er under den nedre normale grense. Videre når menn eldes blir den sirkadianske rytmen til testosteronkonsentrasjon ofte utflatet, dempet eller fullstendig tapt. Det viktigste problem med elding synes å være innenfor hypotalamus-hypofyseenheten. F.eks. har forskere funnet at med alder øker ikke LH-nivået på tross av lave testosteron nivåer. Uansett årsak kan disse ubehandlede testosteronsviktene hos eldre menn føre til et utvalg av fysiologiske forandringer, inkludert seksuell dysfunksjon, redusert libido, tap av muskelmasse, redusert bentetthet, redusert sinnsstemning og redusert kognitiv funksjon. Nettoresultatet er geriatrisk hypogonadisme eller det som vanligvis er referert til som ”mannlig menopause”. I dag er hypogonadisme den vanligste hormonsvikt hos menn idet den påvirker fem av hver tusen menn. For tiden er det estimert at bare 5 % av de estimerte fire til fem millioner amerikanske menn i alle aldre med hypogonadisme for tiden mottar testosteronerstatningsterapi.

US2005020552 beskriver en hydroalkoholisk gelsammensetning omfattende 1 (vekt/vekt) % testosteron, 0,7 (vekt/vekt) % isopropylmyristat, 69% etanol, carbopol 940 som et geleringsmiddel og vann.

Den foreliggende oppfinnelse angår en forbedret transdermal hydroalkoholisk testosterongelformulering som definert i krav 1 og som tilveiebringer, blant annet, en ønskelig farmakokinetisk hormonprofil og fremgangsmåter til anvendelse.

Kort beskrivelse av tegningene

Fig. 1 er et standardisert Pareto-kart som viser virkningen av testfaktorer testosteron, isopropylmyristat og etylalkohol på responsvariabel-viskositet.

Fig. 2 er et standardisert Pareto-kart som viser virkningen av testfaktorer testosteron, isopropylmyristat og etylalkohol på prosent merke gjennomtrengt.

Fig. 3 er et standardisert Pareto-kart som viser virkningen av testfaktorer testosteron, isopropylmyristat og etylalkohol på forholdet CAR.

Fig. 4 er et estimert respons overflateplott som illustrerer estimert respons (forholdet CAR) for en gitt kombinasjon av testosteron og isopropylmyristat for et alkohol (95 % vol/vol) -innhold på 74,3 vekt%.

Fig. 5 er et konturplott som illustrerer konturene til det estimerte responsoverflateplottet i fig. 4.

Fig. 6 er en graf som viser kumulert mengde av testosteron frigjort som en funksjon av tid for forskjellige testosteronformuleringer (F57 til F59) sammenlignet med referanseformulering (F56).

Fig. 7 er en graf som viser kumulative mengder av testosteron inntrengt som en funksjon av tid for formuleringen F57.

Fig. 8 er en graf som viser de kumulative mengder av testosteron inntrengt som en funksjon av tid for formuleringen F58.

Fig. 9 er en graf som viser de kumulative mengder av testosteron inntrengt som en funksjon av tid for formuleringen F59.

Fig. 10 er en graf som viser gjennomsnittlig serumkonsentrasjon/tid profiler for observert testosteron på dag 1.

Fig. 11 er en graf som viser gjennomsnittlig serumkonsentrasjon-tid profiler for observert testosteron på dag 14.

Den foreliggende oppfinnelse angår en forbedret testosterongelformulering som definert i krav 1 og fremgangsmåter til anvendelse.

I én utforming er den foreliggende oppfinnelse rettet på en fremgangsmåte til perkutan administrering av testosteron i en hydroalkoholisk gel i henhold til krav 1. Gelen omfatter testosteron (eller et testosteronderivat), én eller flere lavere alkoholer, valgt fra etanol eller isopropanol; isopropylmyristat sominntrengningsforsterkende middel; et fortykningsmiddel; og vann. I tillegg kan den foreliggende oppfinnelse eventuelt inkludere salter, bløtgjørende midler, stabilisatorer, antimikrobielle midler, smaksmidler og drivmidler.

Foreliggende oppfinnelse inkluderer også sett, fremgangsmåter, kombinasjoner og farmasøytiske sammensetninger til bruk for å behandle, forhindre, reversere, stoppe eller forsinke progresjon av hypogonadisme eller andre lavt-testosteron-assosierte lidelser i et individ når det blir klinisk etablert, eller til bruk for å behandle symptomene assosiert med dette, eller relatert til hypogonadisme eller lavtestosteron-assosierte lidelser. Individet kan allerede ha diagnosen hypogonadisme og/eller lavt testosteron på tidspunktet for administrering, eller ha en risiko for å utvikle hypogonadisme og/eller lavt testosteron. Den foreliggende oppfinnelse er fortrinnsvis for behandling av voksne individer over 18 års alder. Enda mer fortrinnsvis er den foreliggende oppfinnelse til bruk i behandling av voksne individer over 21 års alder.

Betegnelsen ”derivat” refererer seg til en forbindelse som er fremstilt fra en annen forbindelse av liknende struktur ved erstatning eller substitusjon av et atom, molekyl eller gruppe med et annet. F.eks. kan et hydrogenatom i en forbindelse substitueres med alkyl, acyl, amino, etc. for å fremstille et derivat av denne forbindelse.

Som brukt heri betyr betegnelsen ”lavere alkohol” alene eller i kombinasjon en rettkjedet eller forgrenet kjede alkoholrest som inneholder 1 til ca. 6 karbonatomer. I én utforming inneholder den lavere alkoholen 1 til ca. 4 karbonatomer og i en annen utforming inneholder den lavere alkoholen 2 til ca. 3 karbonatomer.

Eksempler på slike alkoholrester inkluderer metanol, etanol, etanol USP (dvs. 95 % vol/vol), n-propanol, isopropanol, n-butanol, isobutanol, sec-butanol og ter-butanol.

Som brukt heri refererer betegnelsen ”etanol” seg til C2H5OH. Den kan anvendes som dehydrert alkohol USP, alkohol USP eller i enhver vanlig form inkludert i kombinasjon med forskjellige mengder vann.

Sammensetningen blir brukt i en ”farmakologisk effektiv mengde”. Dette betyr at konsentrasjonen av medikamentet administrert er slik at i sammensetningen resulterer den i et terapeutisk nivå av medikament levert over perioden som medikamentet skal anvendes. Slik levering er avhengig av et utvalg av variabler inkludert tidsperioden for hvilke den individuelle doseringsenhet skal anvendes, gjennomstrømningshastigheten til legemidlet fra sammensetningen, f.eks. testosteron, fra gelen, overflatearealet for applikasjonsstedet, etc. For testosteron kan f.eks. mengden av testosteron som er nødvendig eksperimentelt bestemmes basert på gjennomstrømningshastigheten til testosteron gjennom gelen, og gjennom huden når den anvendes med eller uten forsterkere.

I én utforming er den foreliggende oppfinnelse rettet på en fremgangsmåte for perkutan administrering av testosteron i en hydroalkoholisk gel i henhold til krav 1. Gelen omfatter én eller flere lavere alkoholer, valgt fra etanol eller isopropanol; isopropylmyrista som penetrasjonsforsterkende middel; et fortykningsmiddel; og vann. I én utforming omfatter gelen en forløper for et anionisk polymert fortykningsmiddel nøytralisert med et hydroksidfrigjøringsmiddel, så som f.eks. natriumhydroksid. I tillegg kan den foreliggende oppfinnelse eventuelt inkludere salter, mykgjøringsmidler, stabilisatorer, antimikrobielle midler, smaksmidler og drivmidler.

Inkludert i fremgangsmåtene og farmasøytiske sammensetninger i henhold til foreliggende oppfinnelse er de isomere former og tautomere former av den beskrevne forbindelse og de farmasøytisk akseptable salter derav. Illustrerende farmasøytisk akseptable salter er fremstilt fra maursyre, eddiksyre, propionsyre, ravsyre, glykolsyre, glukonsyre, melkesyre, eplesyre, tartarsyre, sitronsyre, sorbinsyre, glukuronsyre, maleinsyre, pyrodruesyre, asparaginsyre, glutaminsyre, benzosyre, antralinsyre, mesylsyre, stearinsyre, salisylsyre, p-hydroksybenzosyre, fenyleddiksyre, mandelsyre, embonsyre (pamoin), metansulfonsyre, etansulfonsyre, benzensulfonsyre, pantotensyre, toluensulfonsyre, 2-hydroksyetansulfonsyre, sulfanilinsyre, sykloheksylaminosulfonsyre, alginsyre, β-hydroksysmørsyre, galaktarsyre og galakturonsyre.

Fortykningsmidler (aka geleringsmidler) egnet for anvendelse i foreliggende oppfinnelse inkluderer nøytraliserte anioniske polymerer så som polyakrylsyre. Foretrukket er de karbomere polyakrylsyrer, særlig de fremstilt og solgt av Noveon Inc., Cleveland, Ohio under handelsnavnet Carbopol<®>. (Se informasjon på http://www.noveon.com, inkorporert heri ved referanse). Særlig foretrukket er Carbopol<®>Ultrez 10, 940, 941, 954, 980, 981, ETD 2001, EZ-2 og EZ-3. Mest foretrukket er Carbopol<®>940 og Carbopol<®>980. Andre egnede anioniske polymerer inkluderer karboksypolymetylen og karboksymetylcellulose. Også egnet er andre kjente polymere fortykningsmidler så som Pemulen<®>polymere emulgerende midler, og Noveon<®>polykarbofiler. Ytterligere fortykningsmidler, forsterkere og adjuanser kan generelt finnes i Remington’s The Science and Practice of Pharmacy, Meade Publishing Co., United States Pharmacopeia/National Formulary, alle inkorporert heri ved referanse.

I én utforming er formuleringen en gel, en salve, en krem eller et plaster som er omfattet av testosteron; isopropylmyristat som penetrasjonsforsterkende middel,; et fortykningsmiddel, så som en nøytralisert karbomer; en lavere alkohol, valgt fra etanol eller isopropanol; og vann.

I en annen utforming inneholder formuleringen en forløper for et anionisk polymert fortykningsmiddel så som en karbomer som er blitt kombinert med et nøytraliserende middel i en mengde tilstrekkelig til å danne en gel i forløpet for dannelse av sammensetningen.

I en annen utforming inneholder formuleringen en forløper for et anionisk polymert fortykningsmiddel så som et karbomer som er blitt kombinert med et nøytraliserende middel i en mengde som er tilstrekkelig til å danne en gel med en viskositet større enn 9000 cps som målt med et Brookfield RV DVII+ viskometer med en spindel som er lik RV6, RPM (rotasjoner pr. min.) lik 10, og temperatur opprettholdt på 20<o>C.

I enda en ytterligere utforming inneholder formuleringen en forløper for et anionisk polymert fortykningsmiddel så som et karbomer som er blitt kombinert med et nøytraliserende middel valgt fra gruppen som består av natriumhydroksid, ammoniumhydroksid, kaliumhydroksid, arginin, aminometylpropanol, tetrahydroksypropyletylendiamin, trietanolamin (”TEA”), trometamin, PEG -15-kokamin, diisopropanolamin, og triisopropanolamin, eller kombinasjoner derav i en mengde som er tilstrekkelig til å nøytralisere forløperen for det anioniske polymere fortykningsmiddel til å danne gel i løpet av dannelsen av sammensetningen. Egnede nøytraliserende midler og deres anvendelse med selekterte forløpere for anioniske polymere fortykningsmidler er beskrevet i ”Neutralizing Carbopol<®>and Pemulen<®>Polymers in Aqueous and Hydroalcoholic Systems”, Commercial Brochure TDS-237 (oktober 1998) av Noveon Inc., Cleveland, Ohio, inkorporert heri ved referanse.

I enda en ytterligere utforming inneholder formuleringen en forløper for et anionisk polymert fortykningsmiddel så som et karbomer som blir kombinert med et nøytraliserende middel som er en vandig løsning av natriumhydroksid så som 0,1 N natriumhydroksid eller 1,5 N natriumhydroksid eller 2,0 N natriumhydroksid eller enhver annen egnet styrke av vandig løsning i en mengde tilstrekkelig til å danne en gel. I én utforming ble sammensetningen fremstilt ved å bruke mellom ca. 1,0 % og 10,0 % 0,1 N natriumhydroksid. Følgelig kan utforminger som anvender enhver prosentandel mellom ca. 1,0 % og ca. 10 % 0,1 N NaOH anvendes, så som f.eks. 1,0 %, 2,0 %, 3,0 %, 4,0 %, 5,0 %, 6,0 %, 7,0 %, 8,0 %, 9,0 % eller 10,0 % 0,1 N NaOH.

I én utforming er formuleringen en gel som blir oppnådd ved å kombinere følgende stoffer i egnede prosentandeler.

Tabell 2. Ingredienser kombinert for å gi testosteronformuleringer (% vekt/vekt)

I én utforming omfatter sammensetningen ca. 1,62 % testosteron.

Sammensetningen ifølge oppfinnelsen omfattende fra 1,50 % til 1,70 % (vekt/vekt) testosteron.

I én utforming omfatter sammensetningen videre 0,6 % til 1,2 % (vekt/vekt) isopropylmyristat; 60 % til 80 % (vekt/vekt) alkohol valgt fra gruppen som består av etanol og isopropanol; en tilstrekkelig mengde av fortykningsmiddel for å gi sammensetningen en viskositet over ca. 9000 cps; og vann.

I en annen utforming omfatter sammensetningen videre 0,6 % til 1,2 % (vekt/vekt) isopropylmyristat; 67 % til 74 % (vekt/vekt) alkohol valgt fra gruppen som består av etanol og isopropanol; en tilstrekkelig mengde av fortykningsmiddel for å gi sammensetningen en viskositet på over ca. 9000 cps; og vann.

I en utforming er viskositeten til sammensetningen i henhold til foreliggende oppfinnelse ca. 13000 cps til ca. 33000 cps. Følgelig kan viskositeten til sammensetningen i henhold til foreliggende oppfinnelse være enhver størrelse mellom ca. 13000 cps og 33000 cps, så som f.eks. 14000, 15000, 16000, 17000, 18000, 19000, 20000, 21000, 22000, 23000, 24000, 25000, 26000, 27000, 28000, 29000, 30000, 31000, 32000 eller 33000 cps.

Gelen blir gnidd eller plassert på et hudområde til individet og tillatt å tørkes. Gelen tørker hurtig, dvs. innenfor ca. 30 sek. til ca. 3 min. etter applikasjon. Som en illustrasjon blir gel gnidd på hudområdet f.eks. på øvre ytre lår og/eller hofte én gang daglig. Etter applikasjon vasker individet hendene sine. Applikasjon av gelen resulterer i et øket testosteronnivå som har en ønsket farmakokinetisk profil og som er effektiv til å behandle eller forhindre hypogonadisme og/eller lavt testosteron, eller symptomene assosiert med dette, eller relatert til hypogonadisme og/eller lavt testosteronnivå i individet. Sammensetningen er således nyttig til å behandle et utall lidelser eller sykdommer.

I én utforming anvender den foreliggende oppfinnelse en pakke som har et polyetylenmellomlegg som er kompatibel med komponentene i en testosterongel, som beskrevet nedenfor. Pakken kan inneholde en enhetsdose eller flerdose.

I en annen utforming anvender fremgangsmåtene og sammensetningene en sammensetning som er utdelt fra en stiv flerdosebeholder (f.eks. med en håndpumpe) som har en større foilpakke, f.eks. med sammensetningen på innsiden av beholderen. Slike store pakker kan også omfatte et polyetylenmellomlegg som ovenfor. I én utforming omfatter en flerdosebeholder en lufttom pumpe som omfatter en foilpose med polyetylenfôr innenfor en beholder med en håndpumpe innskutt. I én utforming omfatter polyetylen fôrede foilposen 44 g eller 88 g av produktet. I én utforming er pumpen i stand til å utdele en total mengde på ca. 75 g gel. I én utforming er pumpen preparert før anvendelse, så som f.eks. ved totalt å trykke pumpen ned tre ganger og frigjøre gelen. I én utforming inneholder pumpen nok produkt til å tillate preparering og et bestemt antall presise doser. I én utforming leverer hver fulle pumpenedtrykking 1,25 g testosterongel. I denne utformingen krever en 3,75 g dose av gel tre pumpenedtrykninger. En 5 g dose av gel ville kreve fire pumpenedtrykninger. En 7,5 g dose gel ville kreve seks pumpenedtrykninger. En 10 g dose gel ville kreve åtte nedtrykninger, osv.

Selvfølgelig kan hver pumpenedtrykning levere enhver mengde testosterongel som er egnet for levering av den ønskede dose. Posestørrelse, mengde utdelt og leveringsvolum pr. nedtrykking er ikke begrenset til disse utformingene og kan forandres eller justeres for å møte behovene til pasientpopulasjonen.

Fremgangsmåter og sammensetninger i henhold til foreliggende oppfinnelse tilveiebringer forsterkede behandlingsopsjoner for å behandle, forhindre, reversere, stoppe eller forsinke progresjon av hypogonadisme eller en annen lav-testosteronassosiert lidelse i et individ, f.eks. en mann, sammenlignet med de som for tiden er tilgjengelige.

I én utforming blir den farmasøytiske sammensetning i henhold til foreliggende oppfinnelse administrert én gang, to ganger eller tre ganger pr. dag, eller så mange ganger som er nødvendig for å oppnå den ønskede terapeutiske virkning. I en annen utforming blir sammensetningen i henhold til foreliggende oppfinnelse administrert én gang, to ganger eller tre ganger dagen på alternerende dager. I en annen utforming blir sammensetningen i henhold til foreliggende oppfinnelse administrert én gang, to ganger eller tre ganger om dagen på en ukentlig, to ukentlig eller månedlig basis.

I én utforming er en terapeutisk effektiv dose mellom ca. 1,0 g og 10,0 g, fortrinnsvis mellom ca. 1,25 g og 6,25 g.

Ved siden av å være nyttig for human behandling er den foreliggende oppfinnelse også nyttig til veterinærbehandling av pattedyr, reptiler, fugler, eksotiske dyr og landbruksdyr, inkludert pattedyr, gnagere og liknende. I én utforming inkluderer pattedyret en primat, f.eks. et menneske, en ape eller en lemur, en hest, en hund, en gris, eller en katt. I en annen utforming inkluderer gnagerne en rotte, en mus, et ekorn eller et marsvin.

Sammensetningen er i stand til å frigjøre steroidet etter å applisere sammensetningen på huden med en hastighet og en varighet som i én utforming av foreliggende oppfinnelse leverer minst ca. 10 μg pr. dag av steroidet til blodserum hos individet.

I en annen utforming av foreliggende oppfinnelse er sammensetningen i stand til å frigjøre testosteronet etter å ha applisert sammensetningen på huden til et individ med en hastighet og en varighet som gjør at det oppnås en sirkulerende serumkonsentrasjon på testosteron som er større enn ca. 300 ng/dl serum.

I en annen utforming av foreliggende oppfinnelse er sammensetningen i stand til å frigjøre testosteron etter å ha applisert sammensetningen på huden til et individ med en hastighet og en varighet som gjør at det oppnås en sirkulerende serumkonsentrasjon av testosteron som er større enn ca. 300 ng/dl serum i løpet av en tidsperiode som begynner ca. 0,5 timer etter administrering og endre ca. 24 timer etter administrering.

I en annen utforming av foreliggende oppfinnelse er sammensetningen i stand til å frigjøre testosteronet etter applisering av sammensetningen på huden til et individ med en hastighet og en varighet som gjør at det oppnås en sirkulerende serumkonsentrasjon av testosteron på mellom ca. 298 ng testosteron pr. dl serum til ca. 1043 ng testosteron pr. dl serum.

I en annen utforming av foreliggende oppfinnelse blir etter administrering av sammensetningen testserumtestosteronkonsentrasjonen opprettholdt mellom ca. 400 og 1050 ng testosteron pr. dl serum.

I enda en annen utforming av foreliggende oppfinnelse blir, etter administrering av sammensetningen, serumtestosteronkonsentrasjonen opprettholdt mellom ca. 200 og 1800 ng testosteron pr. dl serum.

I en annen utforming av foreliggende oppfinnelse er, etter administrering av sammensetningen, en oppnådd Cmaxmellom ca. 300 og 5000 ng/dl.

I en annen utforming av foreliggende oppfinnelse blir sammensetningen tilveiebrakt til et individ for daglig administrering i ca. en 1,25 g til ca. en 3,75 g dose, så som f.eks. ca. 1,25 g, eller ca. 2,50 g, eller ca. 3,75 g. Enhver annen egnet dose kan også administreres.

I enda en annen utforming av foreliggende oppfinnelse har individet med behov for behandling en serumtestosteronkonsentrasjon før første applikasjon (før behandling) av sammensetningen i henhold til foreliggende oppfinnelse på mindre enn ca. 300 ng/dl.

I en annen utforming av foreliggende oppfinnelse, hvor etter minst ca. 30 dager med daglig administrering av sammensetningen i henhold til foreliggende oppfinnelse, er serumtestosteronkonsentrasjon i et individ minst ca. 300 ng/dl til ca. 1050 ng/dl, så som f.eks. ca. 300 ng/dl til ca. 400 ng/dl, ca. 300 ng/dl til ca. 500 ng/dl, ca. 500 ng/dl til ca. 700 ng/dl, ca. 700 ng/dl til ca. 900 ng/dl, ca. 400 ng/dl t il ca. 500 ng/dl, ca. 500 ng/dl til ca. 600 ng/dl, ca. 600 ng/dl til ca. 700 ng/dl, ca. 700 ng/dl til ca. 800 ng/dl, ca. 800 ng/dl til ca. 900 ng/dl, ca. 900 ng/dl til ca. 1000 ng/dl, ca. 1000 ng/dl til ca. 1100 ng/dl, ca. 400 ng/dl til ca. 1050 ng/dl, ca. 500 ng/dl til ca. 1050 ng/dl, ca. 600 ng/dl til ca. 1050 ng/dl, eller ca. 700 ng/dl til ca. 1050 ng/dl.

I enda en annen utforming av foreliggende oppfinnelse hvoretter daglig administrering av sammensetningen i henhold til foreliggende oppfinnelse den totale testosteronkonsentrasjonen i et individ er større enn ca. 300 ng/dl. I én utforming er den totale serumtestosteronkonsentrasjonen i et individ større enn ca.

400 ng/dl, ca. 500 ng/dl, ca. 600 ng/dl eller ca. 700 ng/dl. I én utforming blir den totale testosteronkonsentrasjonen målt etter 24 timers administrering. I én utforming blir total testosteronkonsentrasjon målt etter mer enn to dager daglig administrering, så som f.eks. etter 10 dager, 14 dager, 20 dager eller 30 dager.

I en annen utforming av fremgangsmåtene, settene, kombinasjonene og sammensetningene i henhold til foreliggende oppfinnelse blir sammensetningen i henhold til foreliggende oppfinnelse administrert én gang, to ganger eller tre ganger daglig til et individ over minst ca. 7 dager. I én utforming blir sammensetningen administrert én gang pr. dag.

Eksempel 1: Utvikling av forbedret testosterongel(er)

Innledning

For å utvikle en ny testosterongelformulering ble et antall eksplorerende undersøkelser utført for å fremstille og teste gelformuleringer som inneholdt forskjellige nivåer av testosteron, isopropylmyristat og etylalkohol. Preliminære undersøkelser har vist at viskositeten til gelen kan økes ved en lett økning av konsentrasjonene av gelerings- og nøytraliseringsmidler. Et statistisk program ble brukt til å generere en konstruksjon for å undersøke effekten av tre ingredienser, testosteron, etylalkohol og isopropylmyristat på viskositet og in vitro gjennomtrengning av testosteron fra hydroalkoholiske geler. In vitro gjennomtrengningsundersøkelser ble brukt ved å bruke Franz diffusjonsceller.

Konsentrasjonen av testosteron tilstede i reseptorprøver ble analysert ved HPLC-teknikk eller beta-scintillasjonsteller (for radiomerket teknikk). Basert på resultatene fra disse undersøkelser ble tre optimaliserte formuleringer fremstilt og testet for hudgjennomtrengning ved å bruke HPLC-metoden. Alle tre optimaliserte formuleringer viste signifikant forbedring i viskositet og in vitro hudgjennomtrengning sammenlignet med for tiden markedsførte formuleringer (1 % testosterongel).

Mål

Den foreliggende beskrivelse oppsummerer undersøkelser utført for å utvikle testosterongelformulering(er) med forbedret viskositet, redusert applikasjonsvolum, og forbedret in vitro hudgjennomtrengning sammenlignet med for tiden markedsførte formuleringer (1 % testosterongel), og potensielt redusere volumet av gelapplikasjon.

Fremgangsmåte

a. Statistisk oppsett

Et statistisk oppsett ble dannet (StatGraphics Plus 5.1) for å undersøke virkningen av tre ingredienser, testosteron, etylalkohol og isopropylmyristat på viskositet og in vitro gjennomtrengning av testosteron fra hydroalkoholiske geler. Konsentrasjon av to andre ingredienser, Carbopol 980 og 0,1 N natriumhydroksidløsning ble holdt konstant. Oppsettoppsummering følger:

Oppsett klasse: Responsoverflate

Oppsett navn: Boks-Behnkenkonstruksjon

Antall eksperimentelle faktorer: 3 (alle kontinuerlige)

Antall blokker: 1; Antall kjøringer: 15 (randomisert)

Feilfrihetsgrader: 5

Den følgende tabell oppsummerer ingrediensene til testformuleringene som ble dannet ved det statistiske oppsett. Disse formuleringene ble fremstilt i 1 kg størrelse og pakket i 2 glasskrukker for analytiske og hudgjennomtrengningstester.

Tabell 3. Ingredienser kombinert for å gi testformuleringer og kontrollformuleringer (% vekt/vekt)

b. Analytisk testing

Alle testformuleringer og kontrollprøver ble analysert for fysiske (utseende, pH og viskositet) og kjemiske (assayer for testosteron, isopropylmyristat og alkohol) egenskaper.

In vitro hudgjennomtrengningsundersøkelser

Gjennomtrengning av testosteron ble studert kvantitativt med human hud plassert på Franz diffusjonscellen. Huden ble montert horisontalt mellom donor og reseptorhalvdelen. Overflatearealet til huden eksponert til formuleringen i donorkammeret var 0,64 cm<2>, og reseptorvolumet var 5,0 ml. Temperaturen ble opprettholdt på 37<o>C ved hjelp av en dobbel vannsirkulasjonskappe som omga den nedre del av cellen. Donorkammeret var åpent på toppen.

Radiomerkemetode

Testformulering ble tilsatt<14>C merket testosteron. Tilsatt (radiomerket) formulering (5-15 mg gel som inneholdt 0,125-0,250 μCi) ble applisert over overflaten av epidermis gravimetrisk. Periodiske prøver (0, 1, 2, 4, 6, 8, 10, 22 og 24 timer) ble tatt fra reseptorcellen for å måle radioaktiviteten/mengde av medikament som hadde trengt gjennom huden. I tillegg ble mengden av radiomerke/medikament som ble igjen på huden i hudprøvene også bestemt. Ytterligere detaljer av disse eksperimentene og resultater er presentert i eksempel 2.

HPLC-metode

Formuleringen (300 mg 5 % som inneholder 3000 μg av medikamentet basert på 1 % gel) ble applisert over overflaten til epidermis gravimetrisk. Prøver ble innsamlet periodisk (0, 1, 2, 4, 6, 8, 10, 22 og 24 timer) og erstattet med fersk buffer. Senere prøver ble analysert for testosteroninnhold. Ytterligere detaljer for disse eksperimenter og resultater er presentert i eksempel 3.

d. Dataanalyse

I tillegg til data rapportert i de tilsvarende eksempler ble data fra både radiomerket og HPLC-metoder analysert ytterligere ved statistiske program (StatGraphics Plus 5.1). StatGraphics program ble også brukt for å prediktere optimale nivåer av forskjellige faktorer som kunne tilveiebringe maksimal respons.

Resultater og diskusjon

Analytiske data

Alle testformuleringer var klare og hadde pH mellom 5,68-5,82. Innholdene av testosteron, isopropylmyristat og alkohol var tett ved målet. Den følgende tabell oppsummerer analytiske testresultater etter 1 måneds lagring ved 40<o>C/75 % RH.

Tabell 4. Analytiske resultater for testformuleringer og kontrollformuleringer*

*Testresultater etter 1 måneds lagring ved 40<o>C/75 %RH.

T = Testosteron, IPM = isopropylmyristat

Idet ett av målene for denne undersøkelsen var å øke viskositeten til gelen, ble statistisk analyse utført for å vurdere effekten av testfaktorene testosteron, isopropylmyristat og etylalkohol på responsvariabel-viskositet. Det følgende er en analyseoppsummering:

Tabell 5. ANOVA for viskositet

Variansanalyse for viskositet

Kilde Sum av Df Gjennomsnittlig kvadrat F-forhold P-verdi kvadrater

A:T 9,41613E6 1 9,41613E6 1,58 0,2488 B:IPM 3,16945E6 1 3,16945E6 0,53 0,4892 C:EtOH 1,94337E7 1 1,94337E7 3,27 0,1137 AA 1,43962E6 1 1,43962E6 0,24 0,6379 AB 3,37413E6 1 3,37413E6 0,57 0,4760 AC 3,50601E7 1 3,50601E7 5,89 0,0456 BB 1,00605E6 1 1,00605E6 0,17 0,6933 BC 1,95303E6 1 1,95303E6 0,33 0,5847 CC 286812,0 1 286812,0 0,05 0,8325 Total feil 4,16608E7 7 5,95155E6

Total (korr.) 1,17733E8 16

Idet det nå refereres til fig. 1 hvor i figuren A representerer testosteron, B representerer isopropylmyristat, C representerer EtOH, og kombinerte bokstaver representerer en kombinasjon av faktorer, er det klart at kombinasjonen av alkohol og testosteron (dvs. AC) har en signifikant negativ virkning på viskositet. Denne observasjonen er sammenfallende med tidligere undersøkelser med alkohol; for å maksimalisere viskositeten bør nivået av alkohol være på det laveste mulige nivå.

Gjennomtrengningsdata: Radiomerketeknikk

Hudprøver fra to donorer ble brukt i denne undersøkelsen. For å minimalisere variabiliteten mellom hudprøvene, ble gjennomtrengningsdata, % merke gjennomtrengt (%LP), fra testformuleringene normalisert til kontrollformuleringen testet med tilsvarende donorhud. Ytterligere statistiske analyser ble utført og forholdet av %LP /test/kontroll, forhold %LP) for å oppnå tendenser og optimale konsentrasjoner av testosteron, isopropylmyristat og etylalkohol. Det etterfølgende er en analyseoppsummering:

Tabell 6. Radiomerkedatatabell brukt for statistisk analyse*

*%LP data fra eksempel 2. Forhold %LP beregnet fra % LP-verdier

T = testosteron, IPM = isopropylmyristat, LP = merke gjennomtrengt

Tabell 7. ANOVA for forholdet av % merke gjennomtrengt (forhold %LP) Variansanalyse for viskositet

Kilde Sum av Df Gjennomsnittlig kvadrat F-forhold P-verdi kvadrater

A:T 0,213314 1 0,213314 7,19 0,0315 B:IPM 0,107294 1 0,107294 3,62 0,0990 C:EtOH 0,00430679 1 0,00430679 0,15 0,7145 AA 0,119589 1 0,119589 4,03 0,0847 AB 0,131132 1 0,131132 4,42 0,0736 AC 0,0554353 1 0,0554353 1,87 0,2140 BB 0,00724917 1 0,00724917 0,24 0,6363 BC 0,0800686 1 0,0800686 2,70 0,1445 CC 0,00941549 1 0,00941549 0,32 0,5908 Total feil 0,207716 7 0,0296737

Total (korr.) 0,947084 16

Pareto-kartet i fig. 2 viser at nivået av testosteron har signifikant negativ virkning, og nivået av isopropylmyristat har en positiv (ikke statistisk signifikant) virkning på % merke gjennomtrengt. Ovennevnte analyse foreslår at det maksimale nivå av testosteron i gelformuleringen bør være mindre enn et høyeste nivå undersøkt.

Denne analysen foreslår også at det maksimale nivå av isopropylmyristat i gelformuleringen bør være tett opptil det høyeste nivået undersøkt.

Gjennomtrengningsdata: HPLC-teknikk

Samme hudprøver (do donorer) som ble brukt i radiomerkeundersøkelsen ble brukt i denne undersøkelsen. For å minimalisere variabiliteten mellom hudprøvene, ble gjennomtrengningsdata (fluks eller kumulerende mengde frigjort, CAR) fra testformuleringen normalisert til kontrollformuleringen undersøkt med tilsvarende donorhud. Ytterligere statistiske analyser ble utført på forholdet av CAR (test/kontroll, forhold CAR) for å oppnå tendenser og optimale konsentrasjoner av testosteron, isopropylmyristat og etylalkohol. Det følgende er en

analyseoppsummering:

Tabell 8. HPLC-datatabell brukt for statistisk analyse*

* T = testosteron, IPM = isopropylmyristat, CAR = kumulativ mengde frigjort

Tabell 9. ANOVA for forhold av kumulativ mengde frigjort (forhold CAR) Variansanalyse for viskositet

A:T 0,452519 1 0,452519 3,27 0,1135

B:IPM 1,01713 1 1,01713 7,35 0,0302 C:EtOH 0,18431 1 0,18431 1,33 0,2864 AA 0,164241 1 0,164241 1,19 0,3120 AB 0,0291287 1 0,0291287 0,21 0,6603 AC 0,0600202 1 0,0600202 0,43 0,5312 BB 0,000234383 1 0,000234383 0,00 0,9683 BC 0,0737582 1 0,0737582 0,53 0,4891 CC 0,200542 1 0,200542 1,45 0,2678 Total feil 0,968701 7 0,138386

Total (korr.) 3,03859 16

Resultatene i tabell 8 ble utsatt for en regresjonsanalyse og genererte følgende algoritme:

Forhold CAR = 5,1239 - 0,4403*T 1,5781*IPM - 0,0607*EtOH

hvor T er mengden av testosteron % (vekt/vekt), IPM er en mengde av isopropylmyristat % (vekt/vekt), og EtOH er en mengde (vekt/vekt) av alkohol 95 % vol/vol.

I én utforming av oppfinnelsen er verdier for T, IPM og EtOH valgt fra de områder gitt nedenfor slik at den ovennevnte algoritme gir et forholds CAR-verdi større enn 1, fortrinnsvis større enn 1,1, eller mest fortrinnsvis større enn 2. Områdene er: mellom 1,0 og 2,0 % (vekt/vekt) testosteron, fortrinnsvis mellom 1,15 og 1,8 % (vekt/vekt) testosteron; mellom 0,2 % og 2,0 % (vekt/vekt) isopropylmyristat, fortrinnsvis mellom 0,6 og 1,2 % (vekt/vekt) isopropylmyristat; og mellom ca. 60,0 % og 80 % (vekt/vekt) alkohol 95 % vol/vol, fortrinnsvis mellom ca. 72,5 % og 76,1 % (vekt/vekt) alkohol 95 % vol/vol.

Idet det nå refereres til Pareto-kart i fig. 3 viser statistisk analyse klart at nivået av isopropylmyristat har signifikant positiv virkning og nivået av testosteron har negativ (ikke statistisk signifikant) virkning på forhold CAR. Fig. 3 foreslår at det maksimale nivå av testosteron i gelformuleringen bør være mindre enn det høyeste nivået undersøkt. Denne analyse foreslår også at det maksimale nivå av isopropylmyristat i gelformuleringen bør være tett til det høyeste nivået undersøkt. Gjennomtrengningsresultatet fra HPLC-metoden er kvalitativt konsistent med resultater fra radiomerkemetoden.

Responsoptimalisering

Gjennomtrengningsresultater fra HPLC-metoden er kvalitativt like de fra radiomerkemetoden. For enkelthets skyld ble data fra HPLC-undersøkelsen brukt til å prediktere (statistisk optimalisering) optimale nivåer av testosteron, isopropylmyristat og alkohol for en gitt respons. Det statistiske programmet fremstilte følgende kombinasjon av faktornivåer som maksimaliser forholdet av kumulativ mengde frigjort (forhold CAR).

Tabell 10. Optimaliserte faktornivåer for kumulativ mengde frigjort (forhold CAR)

Fig. 4 og 5 illustrerer estimert respons (forhold CAR) for en gitt kombinasjon av testosteron og isopropylmyristat ved et alkohol 95 % vol/vol nivå på 74,3 % (vekt/vekt).

a. Seleksjon av formulering

Basert på responsoverflateplott og predikterte optimale faktornivåer ble følgende tre formuleringer valgt for ytterligere gjennomtrengningsundersøkelser. Igjen for letthets skyld ble disse tre formuleringene testet bare med HPLC-metoden.

Tabell 11. Ingredienser kombinert for å gi selekterte formuleringer og kontrollformulering (% vekt/vekt)

Følgende tabell oppsummerer initielle (etter preparering) analytiske testresultater for selekterte formuleringer.

Tabell 12. Analytiske testresultater for selekterte formuleringer og

kontrollformulering

Følgende tabell og fig. 6 oppsummerer gjennomtrengingsdata fra tre selekterte formuleringer (datapunkter for fig. 6 og tabellen ble oppnådd fra eksempel 4, tabeller 17-20).

Tabell 13. HPLC-datatabell brukt for statistisk analyse*

*Datapunkter oppnådd fra eksempel 4, tabeller 17-20.

Alle tre selekterte formuleringer viste signifikant forbedret gjennomtrengning (2-3x kumulativ mengde frigjort) enn kontrollen. Disse resultatene understøtter ytterligere observasjonene fra initiell screening fra formuleringer og dannet basis for seleksjon av endelige formuleringer.

Konklusjoner

Statistisk program ble brukt for å konstruere eksperimenter basert på tre nøkkelfaktorer, dvs. testosteron, isopropylmyristat og etylalkohol. Programmet ble også brukt til å analysere de analytiske og in vitro hudgjennomtrengningsdata, og identifisere trender og optimale nivåer for hver av faktorene for å maksimalisere responsen (gjennomtrengning).

Tre selekterte testosteron gelformuleringer har høyere viskositet (� 4000 cps) enn kontrollformuleringen.

Signifikant forbedret in vitro gjennomtrengning av testosteron (2-3 ganger kontrollen) gjennom den dermatomerte menneskelige hud ble observert med tre selekterte testosterongelformuleringer.

Eksempel 2: In vitro perkutan absorpsjon av eksperimentelle testosterongelformuleringer gjennom human hud ved radiomerkemetoden

Materialer

Formuleringer ble fremstilt og levert av Solvay Pharmaceuticals. Testosteron (<14>C) ble skaffet fra American Radiolabeled Chemicals Inc., (St. Louis, MO). Alle andre kjemikalier og reagenser ble skaffet fra godkjente selgere og var av høyeste mulige kvalitet og renhet.

Metoder

Beskrivelse av transdermalt diffusjonscelleapparat

Det transdermale diffusjonscelleapparat brukt i denne undersøkelsen (PermeGear , Bethlehem, PA) holder opptil 9 diffusjonsceller i serier og reseptorvæsken blir omrørt ved magnetisk kule på 600 rpm. Perkutan absorpsjon in vitro ble undersøkt kvantitativt med human hud plassert i Franz diffusjonscelle. Huden ble montert horisontalt mellom donor og reseptorhalvparter av diffusjonscellen. Overflatearealet til huden eksponert for formuleringen i donorkammeret var 0,64 cm<2>, og reseptorcellevolumet var 5,0 ml.

Reseptoravdelingen ble fylt med fosfatbufret saltløsning, pH 7,4 (PBS) og propylenglykol (1:1) og gentamicinsulfat (50 μg/ml). En dobbel vannsirkulasjonskappe (37<o>C) omgir reseptorcellen for å opprettholde hudtemperaturen på et fysiologisk nivå. Donorkammeret var åpent mot de ytre omgivelser, for således å eksponere overflaten av huden til omgivende luft i laboratoriet. Den relative fuktighet (RH) til det eksperimentelle området (rundt diffusjonscelleoppsettet) ble overvåket for hvert eksperiment og ble funnet å være i området fra 35-45 % for alle eksperimenter.

Hudgjennomtrengningsundersøkelse

Human hud (lårregion) dermatomert til 0,3 mm tykkelse ble oppnådd fra en vevsbank (US Tissue and Cell, Salt Lake City, Utah) fra lik. Huden ble samlet innenfor 8 timer etter donordød og frosset i 10 % vekt/vol glyserol i normal saltløsning. Huden ble lagret ved -80<o>C inntil anvendelse. Hud fra to forskjellige donorer ble brukt i eksperimentene. Hvert eksperiment ble utført med hver formulering minst seks ganger ved å bruke huden fra én donor.

Hudgjennomtrengningsdata for formuleringer ble sammenlignet med den til gjennomtrengningen av 1 % markedsført gel (i seks replikas) tester på huden av samme donor som testformuleringer og alle data ble normalisert til referanse (markedsførte) formulering.

Radiomerket testosteron (<14>C, spesifikk aktivitet 50-60 mCi/mmol) ble brukt for denne hensikt. Dette er levert av American Radiolabeled Chemicals og er 99,5 % ren som kontrollert av HPLC.

Radioaktive geler ble fremstilt for å applisere 0,125-0,250 μCi i en minimumsmengde av gelen som sprer 0,64 cm<2>av diffusjonsarealet i frontcellen (0,64 cm<2>). Minimumsmengden var minst 5,0-15,0 mg. En egnet mengde av radioaktivt testosteron (12,5 μCi pr. 125 μl etanol) ble inndampet i en rundbunnet flaske inntil løsningsmidlet var fullstendig inndampet til tørrhet. Til denne f lasken ble 500 mg kald gelformulering tilsatt og bundet i 5 min. og tillatt å ekvilibrere natten over (12-16 timer). Denne gel ble ytterligere virvlet i 30 min. for å oppnå homogene geler. Homogenitet av formuleringens radioaktivitet ble bestemt ved å telle nivået til ni nøyaktig oppveide (� 5 mg) prøver (standarder).

Den frosne huden ble tint i romtemperatur ved å holde huden på omgivelsestemperatur i ca. 30-45 min. Det ble deretter skylt med vann for å fjerne glyserol. Huden ble deretter plassert i PBS pH 7,4 og forsiktig ristet i en risteanordning (100 rpm) i 20 min. for å fjerne spor av glyserol. Den vaskede hud ble montert på cellen ca. 30 min. før applikasjon av formuleringene. Formuleringen (5-15 mg) ble applisert over overflaten av epidermis gravimetrisk ved å bruke en sprøyte (for hver bestemmelse ble tilstrekkelig gel fordelt for å dekke testoverflaten og vekten av den fordelte gelen ble bestemt). Periodiske prøver ble tatt fra reseptorcellen for å måle mengde av medikamenttransport over huden (1, 2 , 4, 6, 8, 10, 22 og 24 timer).

Vaskeprosedyre:

Ved avslutning av testen (24 timer) ble restmedikamentet som var på overflaten av huden fjernet ved å vaske huden med 200 μl forskjellige løsningsmidler i henhold til følgende protokoll:

1. vask: Cetavlon<TM>alkoholisk (10/90 vol/vol)

2. vask: vann

3. vask: Cetavlon<TM>alkoholisk (10/90 vol/vol)

4. vask: vann

5. vask: vann

Applikasjonsområdet ble deretter tørket med en bomullspinne (Q-tip). Vaskingene, bomullspinnen og donorcellen ble oppsamlet i 20 ml etanol og t illatt å ekstrahere all radioaktiviteten i etanolen. Det eksponerte området ble oppsamlet med et biopsistempel. For å korrigere for lateral diffusjon ble laterale deler av huden oppsamlet og telt for radioaktivitet for å korrigere for massebalansen i eksperimentene.

Huden i det aktive diffusjonsområdet så vel som den laterale hud ble pirket i små stykker med et par skarpe punkt disseksjonssakser (Sigma) og fordøyd for ekstraksjon av radioaktivitet med 3 ml Soluen 350<TM>(PACKARD) natten over.

Radioaktiviteten inneholdt i prøvene oppnådd som tidligere beskrevet ble målt totalt eller i veide prøver ved å bruke en scintillasjonsvæske beta-teller utstyrt med dedikert programvare.

Evalueringen ble utført for standardene (0,5 ml/5 ml picofluor40<TM>), for reseptorvæsken (1,0 ml/10 ml Picofluor40<TM>) og for en prøve nøyaktig oppveid av den etanoliske løsning som inneholdt vaskeløsningene (0,5 ml/5 ml Picofluor40<TM>).

For epidermis og dermis ble etter fordøyelse 15 ml Hionic Fluor 30<TM>(PACKARD) tilsatt. Bakgrunnen til tellingen blir automatisk trukket fra tellegraden på hver prøve i tellinger pr. min. (dpm).

Dataanalyser:

Resultatene ble uttrykt i mengder eller prosentandeler av applisert testosteron, funnet i de forskjellige avdelinger. Appliserte mengder av testosteron ble bestemt fra tellenivåene til fortynnede standarder. Hvert resultat representerer gjennomsnittlig verdi av seks eksperimentelle bestemmelser og er assosiert med dens standard feil av gjennomsnittet.

1. Mengden av testosteron og % av dosen absorbert i reseptorvæsken hver gang ble beregnet som følger:

% = (Qt/Qi) x 100

hvor Qt representerer absorbert mengde på tiden t, og Qi applisert mengde på tiden 0,

2. Den totale mengde og tilsvarende % av den absorberte dose som en funksjon av tiden (kumulerte verdier),

3. Gjennomsnittlig fluks av testosteron gjennomtrengt ble beregnet fra skråningen av den lineære del av Q versus tid plottet og uttrykt som μCi/cm<2>/h,

4. Mengde og prosent av den administrerte dose som ble funnet i huden og i vaskeløsningene.

Validiteten av testen ble undersøkt ved å balansere radioaktiviteten som er funnet i de forskjellige prøver (denne oppsummering burde i hver test omfatte mellom 90 % og 110 % av den appliserte dose).

Resultater og konklusjon

Tabell 14 viser at formuleringene F45, F47, F52, F53, F54 og F55 trenger gjennom signifikant lavere mengde av testosteron enn F56 (P < 0,001). For formuleringer F41, 42, 43, 44, 46, 48, 50, 51 synes den gjennomtrengte mengde å være lavere enn F56. Forskjellen mellom disse formuleringene og F56 var imidlertid ikke statistisk signifikant (P > 0,05). F49 gjennomtrengte imidlertid høyere enn F56 men forskjellen mellom disse to formuleringer var ikke statistisk signifikant (P > 0,05). Massebalansedata angir variable nivåer av hudretensjon av testosteron. Videre viser disse data også at den totale massebalansen er inn mellom 90-110 % av den initielle mengden av<14>C testosteron applisert (tabell 14).

Fluksen av formuleringer F41, F42, 46, F49 og F50, skjønt de synes å være høyere enn F56, var ikke forskjellen statistisk signifikant (P > 0,05). For fluksen av alle de andre formuleringer var forskjellene, skjønt de synes å være lavere enn kontroll, blant formuleringene mot F56 ikke statistisk signifikant med unntak av F45 (P > 0,05).

Fra denne undersøkelsen er det klart at hastighet og utstrekning av gjennomtrengning av testosteron gjennom human hud for alle testformuleringene var lavere (eller lik i noen tilfeller) enn referanseformuleringen og ingen av testformuleringene viste signifikant høyere gjennomtrengning enn referanseformuleringen (F56).

Begrensninger for fluksundersøkelser: Undersøkelsene utført her var basert på en endelig dosekinetikk hvor det hastighetsbegrensende trinn er mengde av gel anvendt. På grunn av at vi brukte en endelig dose ble en ikke-lineær gjennomtrengningsprofil oppnådd for de fleste formuleringer som gjorde det vanskelig å beregne fast tilstandsfluks. Ikke desto mindre ble 2-10 timers tidspunkter brukt for å beregne fluksverdier som er en antagelse av en lineær progresjon av fluks, men i virkeligheten ble ikke konstant tilstand oppnådd i disse eksperimentene. Følgelig er AUC-verdier en bedre representasjon for å sammenligne formuleringene enn fluksverdier.

Tabell 14: Massebalanseundersøkelser DONOR 8127

DONOR 8300

DONOR 8300

DONOR 8300

Eksempel 3: In vitro perkutan absorpsjon av eksperimentelle testosteron gelformuleringer gjennom human hud ved HPLC-metoden

Metoder

Human hud: Human frossen hud ble levert av U.S. Tissue and Cell (Cincinnati, OH). Hud ble transportert over tørris og med én gang det var mottatt ble det lagret på -80<o>C inntil bruk. Gjennomsnittlig tykkelse av den dermatomiserte var 540 μm. Hvert eksperiment ble utført med seks gjentagelser (n=6) ved å bruke samme donor for enhver gitt formulering. I tillegg ble hver donor testet for gjennomtrengning av 1 % markedsført gel (F56) i triplikat og alle data ble normalisert til denne målingen.

Formuleringer: Formuleringer ble fremstilt og levert av Solvay Pharmaceuticals. Formuleringene var blindet unntagen for kontroll/markedsført produkt formel (F56).

Transportundersøkelser: Perkutan absorpsjon in vitro ble undersøkt kvantitativt med human hud plassert på Franz diffusjonscelle. Huden ble montert horisontalt mellom donor og reseptorhalvdelen. Overflatearealet til huden som var eksponert for formuleringen i donorkammeret var 0,64 cm<2>, og reseptorvolumet var 5,0 ml. Temperaturen ble opprettholdt ved 37<o>C ved hjelp av en dobbel vannsirkulasjonskappe som omgir den lavere del av cellen. Dette gjorde det mulig at hudtemperaturen ble opprettholdt på fysiologisk nivå. Donorkammeret var åpent på toppen.

Reseptoravdelingen ble fylt med reseptorvæske som bestod av fosfatbufret saltløsning, pH 7,4 (PBS) og propylenglykol (1:1). Huden ble montert på cellene ca.

30 min. før applikasjon av formuleringen. Formulering (300 mg 5 % som inneholder 3000 μg av medikamentet basert på 1 % gel) ble applisert over overflaten av epidermis gravimetrisk. Prøver på 0,3 ml ble oppsamlet periodisk (0, 1, 2, 4, 6, 8, 10, 22 og 24 timer) og erstattet med fersk buffer.

Assay: Prøver ble analysert for testosteroninnhold ved å bruke HPLC-assay.

Betingelser/detaljer var som følger:

Mobil fase : Acetonitril:vann (50:50)

Kolonne : C18, 3 μ, 150 mm Phenomenex (nukleosil)

Injeksjonsvolum: 30 μl

Gjennomstrømningshastighet: 1 ml/min.

UV-deteksjon : 239 nm

Resultater

Idet det refereres til tabell 15 ble resultatene uttrykt som kumulative mengder av testosteron gjennomtrengt som en funksjon av tid for de forskjellige formuleringer. Tabellen viser den kumulative mengde trengt gjennom relativt til kontroll/markedsført produktformel ved å bruke samme humane huddonor.

Gjennomsnittlig fluks av testosteron som var trengt gjennom ble beregnet fra skråningen av den lineære del av CAR (kumulativ mengde frigjort) mot tidsplottet og uttrykt som μg/cm<2>/t. Resultatene ble uttrykt som et forhold mellom fluks av testformuleringen og kontrollformuleringen (test/kontroll). Den kumulative mengde av medikament trengt gjennom huden pr. cm<2>areal ble også sammenlignet med den til den markedsførte formulering og uttrykt som et forhold (test/kontroll). Derfor ble hver formulering sammenlignet med den markedsførte produktformel med hensyn på dens kumulative gjennomtrengning og fluksverdi og resultatene er samlet i tabell 15. Sammenligningen av hver formulering og den markedsførte produktformel ble vurdert for statistisk signifikans ved å bruke ANOVA. Gjennomsnittlige forskjeller med p < 0,05 ble vurdert å være statistisk signifikant. Rådata for hver formulering relativt til markedsført produktformel viser forhold fluks og forhold CAR så vel som de statistiske konklusjoner.

Konklusjoner

Gjennomtrengning av testosteron gjennom den dermatomiserte humane hud ble observert med alle formuleringer og gjennomtrengningen varierte fra 1-7 % med forskjellige formuleringer.

Idet det igjen refereres til tabell 15 er det vist at forbedret gjennomtrengning i relasjon til markedsført produktformulering som bestemt av en sammenligning av kumulativ mengde av medikament trengt gjennom etter 24 timer og/eller fluks i statistisk signifikante nivåer ble observert for formuleringer F48, F49 og F53.

Tabell 15

Eksempel 4: In vitro perkutan absorpsjon av tre testosterongelformuleringer gjennom human hud med HPLC-metoden

Metoder

Human hud: Human frossen hud ble levert av U.S. Tissue and Cell (Cincinnati, OH). Hud ble transportert over tørris og øyeblikkelig ved mottakelse ble det lagret ved -80<o>C inntil bruk. Gjennomsnittlig tykkelse av den dermatomiserte hud var ca.

700 μm. Hvert eksperiment ble utført i seks gjentagelser (n=6) ved å bruke samme donor for enhver gitt formulering. Gjennomtrengning av markedsført formel testosterongel (1 %, F56) ble også utført i seks gjentagelser (n=6) og alle dataene ble normalisert i forhold til denne måling.

Formuleringer: Formuleringer ble fremstilt og levert av Solvay Pharmaceuticals. Formuleringene ble blindet unntagen for kontroll/markedsført produktformulering (F56).

Transportundersøkelser: Perkutan absorpsjon in vitro ble undersøkt kvantitativt med human hud plassert på Franz diffusjonscelle. Huden ble montert horisontalt mellom donorhalvdelen og reseptorhalvdelen. Overflatearealet til huden eksponert til formuleringen i donorkammeret var 0,64 cm<2>, og reseptorvolumet var 5,0 ml. Temperaturen ble opprettholdt ved 37<o>C ved hjelp av en dobbel vannsirkuleringskappe som omga den nedre del av cellen. Dette gjorde det mulig at hudtemperaturen ble opprettholdt på fysiologisk nivå. Donorkammeret var åpent på toppen.

Reseptoravdelingen ble fylt med reseptorvæske som bestod av fosfatbufret saltløsning, pH 7,4 (PBS) og propylenglykol (1:1). Huden ble montert på cellen ca.

30 min. før applikasjon av formuleringene. Formuleringen (300 mg 5 % som inneholder 3000 μg av medikamentet basert på 1 % gel) ble applisert over overflaten av epidermis gravimetrisk. Prøver på 0,3 ml ble innsamlet periodisk (0, 1, 2, 4, 6, 8, 10, 22 og 24 timer) og erstattet med fersk buffer.

Assay: Prøver ble analysert for testosteroninnhold ved å bruke HPLC-assay.

Betingelsene/detaljene var som følger:

Mobil fase : Acetonitril:vann (50:50)

Kolonne : C18, 3 μ, 150 mm Phenomenex (nukleosil)

Injeksjonsvolum: 30 μl

Gjennomstrømningshastighet: 1 ml/min.

UV-deteksjon: 239 nm

Resultater

Idet det refereres til fig. 7-9 og tabeller 17-20 ble resultatene uttrykt som kumulative mengder av testosteron trengt igjennom som en funksjon av tid for de forskjellige formuleringer. Hver tabell viser den kumulative mengde trengt igjennom relativt til kontroll/markedsført produktformel ved å bruke samme human huddonor. Gjennomsnittlig fluks av testosteron trengt igjennom ble beregnet fra skråningen av den lineære del av CAR (kumulativ mengde frigjort) mot tidsplottet og uttrykt som μg/cm<2>/t. Resultatet ble uttrykt som et forhold mellom fluks av testformuleringen og kontrollformuleringen (test/kontroll). Den kumulative mengde av medikament trengt igjennom huden pr. cm<2>areal ble også sammenlignet med dem til markedsført formulering og uttrykt som et forhold (test/kontroll). Derfor ble hver formulering sammenlignet med markedsført produktformel for sin kumulative gjennomtrengning og fluksverdi og resultatene er samlet i tabell 16. Sammenligning av hver formulering til den markedsførte produktformel ble vurdert for statistisk signifikans ved å bruke (ANOVA). Gjennomsnittlige forskjeller med p < 0,05 ble vurdert å være statistisk signifikant.

Konklusjoner

Gjennomtrengning av testosteron gjennom den dermatomiserte humane hud ble observert med tre formuleringer og gjennomtrengningen var ca. 3 % (CAR).

Forbedret gjennomstrømning i forhold til markedsført produktformulering som bestemt av en sammenligning av kumulativ mengde av medikament trengt gjennom etter 24 timer og/eller fluks på statistisk signifikante nivåer ble observert for alle testformuleringer F57, F58 og F59.

Følgelig, ved å bruke læren i den foreliggende beskrivelse kan en hydroalkoholisk gel som omfatter testosteron, isopropylmyristat, etanol, vann og en tilstrekkelig mengde av et fortykningsmiddel for å gi en gel med en viskositet i overskudd av ca.

9000 cps fremstilles slik at når den appliseres på human hud montert i en Franz celle i en mengde på ca. 300 mg, vil etter 24 timer fluksforholdet være over 1, e ller fortrinnsvis over 1,5, hvor fluksforholdet er forholdet mellom fluks av testosteron uttrykt i mengde pr. enhet areal og pr. enhet tid som trenger gjennom huden når gelen blir slik testet i forhold til fluks at testosteron som trenger gjennom huden når en gel med lik viskositet som omfatter 1 vekt% testosteron, 0,5 vekt% isopropylmyristat og 72,5 vekt% alkohol 95 % vol/vol blir slik testet. Den hydroalkoholiske gel inneholder mellom 1,15 og 1,8 % (vekt/vekt) testosteron; mellom 0,6 og 1,2 % (vekt/vekt) isopropylmyristat, og mellom ca. 72,0 og 78,0 % (vekt/vekt) alkohol 95 % vol/vol.

Tabell 16: Oppsummering av testosteron hudgjennomtrengningsdata etter 24 timer av testformuleringer (F57, F58 og F59) og kontroll (F56)

Tabell 17: Testosteron hudgjennomtrengningsdata fra kontrollformulering (F56)

Tabell 18: Testosteron hudgjennomtrengningsdata fra testformulering F57

Tabell 19: Testosteron hudgjennomtrengningsdata for testformulering F58

Tabell 20: Testosteron hudgjennomtrengningsdata for testformulering F59

Eksempel 5: Enkel og multippel dose farmakokinetikk til testosteron etter administrering av 1,62 % hydroalkoholisk gel i dosenivåer på 1,25, 2,50, 3,75, 5,00 og 6,25 g i hypogonadale menn

Mål

Å bestemme farmakokinetikken til enkle og multiple doser av testosteron etter administrering av testosterongel 1,62 % i doser på 1,25 g (20,3 mg), 2,50 g (40,5 mg), 3,75 g (60,8 mg), 5,00 g (81,0 mg) og 6,25 g (101,3 mg).

Å vurdere doseproporsjonaliteten og akkumulering av testosteron over doseområdene til 1,25 g (20,3 mg) til 6,25 g (101,1 mg) av testosterongel 1,62 %.

Metoder

Formuleringer: Formuleringer ble fremstilt og levert av Solvay Pharmaceuticals. Formuleringene ble blindet under dagen for kontroll/markedsført produktformel.

Konstruksjon: En enkel senter, åpen merket, randomisert, enkel eller multippel dose, parallellgruppeundersøkelse i hypogonadale mannlige individer. Individene ble randomisert til én av fem behandlingsgrupper. Hver gruppe var sammensatt av 12 individer, totalt 60 individer.

Individene som var enige i å delta i undersøkelsen og møtte inklusjons/eksklusjonskriterier ble randomisert til én av følgende

behandlingsgrupper:

Tabell 21: Behandlingsgrupper

Hvert individ mottok enkle (dag 1) og multiple (dag 2-14) doser av testosterongel 1,62 % over en 14 dages behandlingsperiode. Undersøkelsesmedikamentet ble applisert topisk én gang daglig om morgenen. Den totale varigheten av undersøkelsen var 17 dager ikke inkludert screeningsperioden. Individene ble innlagt på klinikken i hele 17 dagers undersøkelsesperiode. Den følgende tabellen lister opp ingredienser kombinert for å gi undersøkelsesformuleringen som ble anvendt.

Tabell 22: Ingredienser kombinert for å gi undersøkelsesformuleringen (% vekt/vekt)

*Ekvivalent til ca. 68,1 % av absolutt alkohol i formuleringen.

Individer: Femtiseks (56) hypogonadale menn.

Hovedkriterier for inklusjon: Mannlige individer 18-35 års alder, inklusiv serum totalkolesterol < 300 ng/dl ved screening som målt av laboratoriet på klinikken; og individer med en kroppsmasseindeks (BMI) på 20-35 kg/m<2>, inkludert.

Fremgangsmåter og vurderinger

Doseadministrering: Testosterongel 1,62 % ble applisert topisk én gang daglig om morgenen på dagene 1-14. Applikasjonsstedet var enten skulder/øvre armområde eller abdomen. Undersøkelsesmedikamentet ble applisert i 1,25 g økninger inntil den totale måldose ble nådd ved å bruke maksimalt mulige overflateareal.

Tjue (20) min. før målbestemt tid for doseapplikasjon dusjet individene og vasket applikasjonsstedet med såpe og vann. Individene var ikke tillatt å være lenger i dusjen enn 10 min. Det utpekte området for gelapplikasjon ble grundig tørket.

Lokalt personell direkte involvert i doseringsfremgangsmåtene var hansker når undersøkelsesgelen ble behandlet. Et nytt par hansker ble brukt for hvert individ. Hver økende geldose på 1,25 g /- 0,02 g ble veid på et ark av veid papir på en vekt. Øyeblikkelig etter oppmåling av den egnede mengde gel ble veiepapiret med den oppmålte geldose tørket direkte på individets utpekte applikasjonssted av undersøkelsespersonell. Individet gned deretter produktet inn i huden på det utpekte applikasjonsstedet ved å bruke hånden. Denne prosessen ble gjentatt inntil den totale måldose (1,25 g til 6,25 g) ble oppnådd.

Farmakokinetisk prøvetaking: Helblodprøver (10 ml hver) ble oppnådd fra hvert individ for å bestemme total testosteron, dihydrotestosteron, og østradiol på følgende tidspunkter:

• Dag 1: Fordose, 0,5, 1, 2, 4, 6, 8, 10, 12 og 16 timer relativt til den prosjekterte tid for gelapplikasjon på påfølgende undersøkelsesdager;

• Dag 1: Fordose, 0,5, 1, 2, 4, 6, 8, 10, 12 og 16 timer etter dosen;

• Dager 2-13: predose;

• Dag 14: predose, 0,5, 1, 2, 4, 6, 8, 10, 12, 16 og 24 timer postdose.

Bioanalyse: Serumkonsentrasjoner av total testosteron, dihydrotestosteron og østradiol ble bestemt ved å bruke validert LC-MS/MS-metode.

Evalueringskriterier

Sikkerhet: Vitale tegn, EKG, fysisk undersøkelse, kliniske laboratoriebestemmelser (inkludert PSA-målinger), DRE og IPSS, sikkerhetstestosteron og hematokritt måling.

Farmakokinetikk: For denne preliminære rapport, farmakokinetiske parametere (AUC(0-24), Cmax, Cgjsn., Cmin, topp til gjennomfluktuering, Tminog Tmax) avledet fra både observerte og basislinjejusterte serumkonsentrasjoner for testosteron.

Statistiske metoder: Deskriptiv statistikk (n, gjennomsnitt, SD, CV, median, geometrisk gjennomsnitt, minimum, maksimum) og grafiske representasjoner.

Tabell 23: Individets demografiske data (gjennomsnitt (område))

Tabell 24: Individenes etnisitet (N (%))

Screening testosteron basislinjeverdier

Alle individene hadde ved screening testosteronkonsentrasjoner < 300 ng/dl, noe som konfirmerte den hypogonadale status til alle individene før eksponering til undersøkelsesmedikamentet. Det lokale kliniske laboratoriet brukte kjemiluminescensmetode for denne evaluering. Gjennomsnittlig screening basislinje serumtotal testosteronkonsentrasjoner i området 215-232 ng/dl for de fem individuelle dosegruppene. Tabell 25 tilveiebringer screening basislinjegjennomsnitt (område) for behandlingsgruppe.

Tabell 25: Gjennomsnittlig screening testosteron basislinjeverdier

Testosteronkonsentrasjon-tidsdata

Gjennomsnittlig konsentrasjon-tid profil for observert testosteron på dag 1 og dag 14 er tilveiebrakt i henholdsvis fig. 10 og 11.

Idet det refereres til fig. 10 på dag 1 skjedde en kontinuerlig økning i testosteronkonsentrasjoner ved alle behandlinger ca. 8 timer etter dosen.

Testosteronkonsentrasjonen forble deretter ensartet over den gjenværende del av 24 timers doseringsintervall. Basert på gjennomsnittlig konsentrasjon-tid-profiler tilveiebrakte alle behandlinger tilstrekkelig testosteroneksponering til å øke nivåene over den lave grense av det eugonadale området (> 300 ng/dl) etter en enkel dose på dag 1.

Ensartede testosteronnivåer ble observert gjennom hoveddelen av 24 timers konsentrasjon-tid-profiler etter multippel dosering av testosterongel 1,62 %.

Unntaket til dette er behandling D, 5,00 g, hvor en signifikant topp ble observert 6 timer etter dosen. Denne økningen i gjennomsnittlig profil skyldes resultatet av et individ som hadde en rapportert testosteronkonsentrasjon på 4980 ng/dl 6 timer etter dosen.

Idet det nå refereres til fig. 11 viser gjennomsnittlige profiler på dag 14 at testosteronkonsentrasjoner forble over den lavere grense for eugonadalt område (> 300 ng/dl) over 24 timers doseintervall for alle fem doser. En økning i testosteroneksponering ble observert med øket dose over 1,25 g til 6,25 g området, med unntak av den andre profiltoppen i behandling D, 5,00 g.

Testosteron farmakokinetiske resultater

De farmakokinetiske resultater for observert og basislinjejustert testosteron er tilveiebrakt i tabell 26 nedenfor etter at individene mottok en enkel dose av 1,62 % testosterongel på dag 1.

Tabell 26: Enkeltdose farmakokinetiske parametere for testosterongel 1,62 % på dag 1

3 4

Observert gjennomsnittlig Cgjsn. på dag 1 var i det eugonadale området på 300-1000 ng/dl for alle dosenivåer. Gjennomsnittlig AUC og Cgjsn. øket generelt over 1,25 g til 6,25 g doseområdet, med lignende verdier for henholdsvis behandlinger B og C og D og E. Gjennomsnittlig Cmax øket med dosen fra 1,25 g til 5,00 g, og flatet deretter av. Median Tmax for alle grupper, unntagen 5,00 g, var 12 timer og varierte fra 2-24 timer.

Observerte Cmax-verdier på dag 1 for 1,25 g, 2,50 g og 3,75 g forble under den øvre grense for det eugonadale området (< 1000 ng/dl). I behandling D, 5,00 g, hadde ett individ en Tmax-verdi på 1007 ng/dl. I behandling E, 6,25 g, hadde et individ en Cmax-verdi på 1020 ng/dl. Alle andre dag 1 Cmax-verdier var mindre enn 1000 ng/dl i behandlingsgrupper D og E.

Basislinje justert gjennomsnittlig AUC og Cgjsn.parameterverdier øket med dosen over alle fem behandlingsnivåer. Basislinje justert gjennomsnitt Cgjsn.indikerte at testosteronkonsentrasjoner øket fra 81-232 ng/dl over 1,25 g til 6,25 g doseområdet etter enkeldoseadministrering av testosterongel 1,62 %.

Multippel dose farmakokinetiske resultater for observerte og basislinjejustert testosteron er tilveiebrakt i tabell 27 nedenfor for testosterongel 1,62 % på dag 14.

Tabell 27: Multippel dose farmakokinetiske parametere for testosterongel 1,62 % på dag 1

W

Q

J

[

Observerte AUC, CgjSn.og Cmaxparameterverdier på dag 14 øket over doseområdet fra 1,25 g til 5,00 g, med en tilsynelatende utflating på 6,25 g dose. I 5 g dosenivågruppen hadde et individ (#25791) på dag 14 Cmax og Cgjsn. verdier på henholdsvis 4980 ng/dl og 1801 ng/dl. Disse verdiene var ca. fire ganger høyere enn de andre individene i samme behandlingsgruppe. Årsaken til forhøyede nivåer i dette individet er ukjent. Når dette individets verdier er fjernet fra gruppegjennomsnittet presentert i tabellen ovenfor blir de farmakokinetiske parametere for 5,00 g dosen redusert fra 1422 til 914 ng/dl for Cmaxog 671 til 510 ng/dl for CgjSn.. Ved å bruke disse reviderte gjennomsnittlige verdier er det observert en tendens til øket CgjSn.- og Cmax-verdier over hele doseområdet fra 1,25 g til 6,25 g-Observerte gjennomsnittlig Cmin-verdier forble over nedre grense til det eugonadale området (> 300 ng/dl) med multippel dosering på 3,75 g, 5,00 g og 6,25 g dosenivåer. Observert gjennomsnittlig Cgjen.for alle dosenivåer varierte fra 322-671 ng/dl og var i det eugonadale testosteronområdet på 300-1000 ng/dl.

Observerte Cmax-verdier på dag 14 for 1,25 g dosenivå forble under den øvre grense for det eugonadale området (< 1000 ng/dl). I de andre dosegrupper hadde totalt 12 individer Cmax-verdier over 1000 ng/dl. På 2,50 g dosenivå hadde ett individ en Cmax-verdi på 1010 ng/dl. På 3,75 g dosenivå hadde et individ en Cmax-verdi på 1070 ng/dl. På 5,00 g dosenivå hadde fire individer Cmax-verdier større enn 1000 ng/dl som varierte fra 1050-4980 ng/dl. På 6,25 g dosenivå hadde seks individer Cmax-verdier større enn 1000 ng/dl, som varierte fra 1110-2080 ng/dl. Disse observasjoner er basert på de bioanalytiske resultatene fra LC-MS/MS-assayet. Disse verdier ble ikke identifisert under predose testosteronsikkerhetstestingen utført på klinikken.

Basislinjejustert gjennomsnittlig Cgjsn.-verdier øket med dosen over hele doseområdet. Basislinje justert gjennomsnittlig Cgjsn.indikerer at endogene testosteronkonsentrasjoner økes fra 131-413 ng/dl over 1,25 g til 6,25 g doseområde etter 14 dager med multippel doseadministrering av testosterongel (1,62 %).

Konklusjoner

Basert på en preliminær gjennomgang av negative hendelsesdata, sikkerhetstestosteron og hematokrittlaboratoriemålinger, og evaluering av applikasjonsstedet, var testosterongel 1,62 % sikker og godt tolerert på dosenivåer som varierte fra 1,25-6.25 g av gel (20,3-101,1 mg testosteron). Etter enkel og multippel doseadministrering av testosterongel 1,62 % på dosenivåer som varierte fra 1,25 g til 6,25 g (20,3-101,1 mg testosteron), ble gjennomsnittlig Cgjsn.-verdier i det eugonadale området på 300-1000 ng/dl oppnådd.

På de høyeste dosenivåer på 5,00 g og 6,25 g (henholdsvis 81,0 og 101,3 mg testosteron) ble en større innsidens av Cmax-verdier som overskred øvre grense for normale eugonadale menn observert. Egnet overvåking i fase 3 klinisk utvikling er indikert.

Claims (10)

PATENTKRAV

1. Hydroalkoholisk gel farmasøytisk sammensetning,

k a r a k t e r i s e r t v e d at den omfatter:

i. fra 1,50 % til 1,70 % (vekt/vekt) testosteron;

ii. fra 0,6 % til 1,2 % (vekt/vekt) isopropylmyristat;

iii. fra 60 % til 80 % (vekt/vekt) av en alkohol valgt fra gruppen som består av etanol og isopropanol;

iv. en tilstrekkelig mengde fortykningsmiddel for å gi sammensetningen en viskositet i overkant av ca. 9000 cps; og

v. vann.

2. Sammensetning som angitt i krav 1,

k a r a k t e r i s e r t v e d at sammensetningen omfatter fra 67,0 % til 74,0 % (vekt/vekt) av en alkohol valgt fra gruppen som består av etanol og isopropanol.

3. Sammensetning som angitt i krav 1,

k a r a k t e r i s e r t v e d at sammensetningen omfatter ca. 1,62 % (vekt/vekt) testosteron.

4. Sammensetning som angitt i ethvert av kravene 1-3,

k a r a k t e r i s e r t v e d at fortykningsmidlet er en nøytralisert karbomer.

5. Sammensetning som angitt i ethvert av kravene 1-4,

k a r a k t e r i s e r t v e d at sammensetningen har en viskositet på 13000 cps til 33000 cps.

6. Sammensetning som angitt i ethvert av kravene 1-5,

k a r a k t e r i s e r t v e d at den oppnås ved å kombinere de følgende ingrediensene:

- 1,62 % (vekt/vekt) testosteron;

- 73, 5 % (velt/vekt) alkohol (95 % v/v)*

- 1,0 % (vekt/vekt) isopropylmyristat;

- 1,0 % (vekt/vekt) karbopol ® 980

- 7,0 % (vekt/vekt) 0,1 N natriumhydroksid

- 15,9 % (vekt/vekt) renset vann.

* tilsvarer ca. 68,1 % absolutt alkohol i formuleringen.

7. Sammensetning som angitt i ethvert av kravene 1-6,

k a r a k t e r i s e r t v e d at sammensetningen er til å behandle hypogonadisme i et mannlig individ.

8. Anvendelse av testosteron til fremstilling av en sammensetning som er angitt i ethvert av kravene 1-6 for å behandle hypogonadisme i et mannlig individ.

9. Sammensetning for anvendelse ifølge krav 7 eller anvendelse som angitt i krav 8, hvori individet har en serum testosteronkonsentrasjon før behandlingen på mindre enn 300 ng/dl.

10. Sammensetning for anvendelse ifølge krav 7 eller 9 eller anvendelse som angitt i krav 8 eller 9, hvori den terapeutisk effektive dose blir administrert én gang, to ganger eller tre ganger daglig over minst ca. 7 dager.