NO343338B1 - Forbindelser for inhibering av mitotisk progresjon og anvendelse derav, samt farmasøytisk sammensetning - Google Patents

Abstract

Foreliggende oppfinnelse angår forbindelser med formel (I) og fremgangsmåter for behandling av kreft. Spesielt tilveiebringer oppfinnelsen potente inhibitorer av Aurora A kinase, farmasøytiske sammensetninger omfattende forbindelsene og fremgangsmåter for anvendelse av forbindelsene for behandling av kreft.

Description

Oppfinnelsens område

Foreliggende oppfinnelse angår forbindelser for inhibering av mitotisk progresjon og anvendelse derav, samt farmasøytisk sammensetning.

Spesielt tilveiebringer oppfinnelsen en forbindelse som hemmer Aurora kinaseenzymer, farmasøytiske sammensetninger omfattende forbindelsen og anvendelse av forbindelsen for fremstilling av preparater for behandling av kreft. Bakgrunn for oppfinnelsen

I henhold til den amerikanske kreftforeningen (”American Cancer Society”), ble 1,4 millioner amerikanere anslått å bli nydiagnostisert med kreft i 2004 og ca.560,000 ofre døde av sykdommen. Selv om medisinske fremskritt har forbedret overlevelsesgrad ved kreft, er det et løpende behov for ny og mer effektiv behandling.

Kreft er karakterisert ved ukontrollert reproduksjon av celler. Mitose er et stadium i cellecyklusen under hvilken en serie av komplekse hendelser sørger for nøyaktigheten ved kromosom-separasjon inn i to datterceller. Mange aktuelle kreftterapier, omfattende taksaner og vinka-alkaloider, virker ved å hemme mitosemaskineriet. Mitotisk progresjon blir overveiende regulert ved proteolyse og ved fosforylerings hendelser som blir mediert av mitotiske kinaser. Aurora kinase familie-medlemmer (f.eks., Aurora A, Aurora B, Aurora C) regulerer mitotisk progresjon gjennom modulering av centrosom separering, spindel dynamikk, sjekkpunkt for samling av spindel, kromosom oppstilling og cytokinese (Dutertre et al., Oncogene, 21: 6175 (2002); Berdnik et al., Curr. Biol., 12: 640 (2002)). Overekspresjon og/eller amplifisering av Aurora kinaser har blitt forbundet med onkogenese i mange tumortyper omfattende de i kolon og bryst (Warner et al., Mol. Cancer Ther., 2: 589 (2003); Bischoff et al., EMBO, 17: 3062 (1998); Sen et al., Cancer Res., 94: 1320 (2002)). Videre fører Aurora kinase-hemming i tumorceller til mitotisk arrest og apoptose, hvilket indikerer at disse kinasene er viktige mål for kreftterapi (Ditchfield, J. Cell Biol., 161: 267 (2003); Harrington et al., Nature Med., 1 (2004)). Gitt den sentrale rollen av mitose i utvikling av praktisk talt alle maligne sykdommer, er inhibitorer av Aurora kinasene forventet å ha anvendelse over et bredt spekter av humane tumorer. Det er følgelig et behov for nye Aurora kinase-inhibitorer.

BESKRIVELSE AV OPPFINNELSEN

Claiborne et al., Internasjonal Patent Publikasjon WO 05/111039, beskriver pyrimidobenzazepin-forbindelser med Aurora kinase-hemmende aktivitet. Foreliggende oppfinnere har nå funnet pyrimidobenzazepin-forbindelser med uventet bedre potens mot Aurora A kinase. Forbindelsene ifølge oppfinnelsen er anvendelige for å hemme Aurora A kinase-aktivitet in vitro og in vivo og er spesielt anvendelige for behandling av forskjellige celleproliferative sykdommer.

I ett aspekt tilveiebringer oppfinnelsen forbindelse, idet den har formel (I):

eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav, hvor:

R<a>er valgt fra gruppen bestående av C1-3 alifatisk, C1-3 fluoralifatisk, -R<1>, og -R<2>;

R<1>er en 5-eller 6-leddet aryl eller heteroaryl eventuelt substituert med en substituenter valgt fra gruppen bestående av halogen og C1-3 alifatisk gruppe;

R<2>er valgt fra gruppen bestående av halogen, -C ≡C-R<3>, -CH=CH-R<3>og -OR<5>;

R<3>er hydrogen, C1-3 alifatisk eller -CH2OCH3;

R<5>er hydrogen eller C1-3 alifatisk; og

R<b>er valgt fra gruppen bestående av fluor, -OH, -OCH3, -OCF3 og -OCH2CF3.

Foreliggende oppfinnelse omfatter videre forbindelse ifølge krav 1 hvor R<a>er halogen, C1-3 alifatisk,

C1-3 fluoralifatisk, -OH, -O(C1-3 alifatisk), -O(C1-3 fluoralifatisk)

eller -C ≡C-R<3>, -CH=CH-R<3>, hvor R<3>er hydrogen, C1-3 alifatisk eller -CH2-OCH3; eller R<a>er en fenyl, furyl, pyrrolidinyl eller tienylring eventuelt substituert med én substituent valgt fra gruppen bestående av halogen og C1-3 alifatisk. Foreliggende oppfinnelse omfatter videre farmasøytisk sammensetning, idet den omfatter en forbindelse ifølge hvilke som helst av kravene 1-7. Foreliggende oppfinnelse omfatter videre anvendelse av en forbindelse ifølge et hvilket som helst av kravene 1-7 for fremstilling av en farmasøytisk sammensetning for behandling av kreft i en pasient som trenger det.

Tabell 1 viser spesifikke eksempler på forbindelser med formel (I).

Tabell 1. Aurora Kinase-inhibitorer

9 10

17 18

Forbindelsene i Tabell 1 ovenfor kan også identifiseres ved følgende kjemiske navn:

I én utførelsesform er forbindelsen med formel (I) 4-{[9-klor-7-(2-fluor-6-metoksyfenyl)-5H-pyrimido[5,4-d][2]benzazepin-2-yl]amino}-2-metoksybenzosyre eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav. I en spesiell utførelsesform er forbindelsen med formel (I) natrium 4-{[9-klor-7-(2-fluor-6-metoksyfenyl)-5H-pyrimido[5,4-d][2]benzazepin-2-yl]amino}-2-metoksybenzoat.

Dersom ikke annet er angitt skal strukturer vist her omfatte forbindelser som avviker kun ved tilstedeværelse av ett eller flere isotopisk anrikete atomer. For eksempel er forbindelser som har foreliggende struktur med unntak av at et hydrogenatom er erstattet med et deuterium eller tritium, eller et karbonatom er erstattet med et<13>C- eller<14>C-anriket karbon, innenfor omfanget av oppfinnelsen.

Betegnelsen "alifatisk" eller "alifatisk gruppe", som anvendt her, betyr et substituert eller usubstituert rettkjedet, forgrenet eller syklisk C1-12 hydrokarbon, som er fullstendig mettet eller som inneholder én eller flere enheter av umettethet, men som ikke er aromatisk. For eksempel omfatter egnede alifatiske grupper substituert eller usubstituert lineær, forgrenet eller syklisk alkyl, alkenyl, alkynylgrupper og hybrider derav, slik som (cylcoalkyl)alkyl, (sykloalkenyl)alkyl eller (sykloalkyl)alkenyl.

Betegnelsen "sykloalifatisk", anvendt alene eller som del av en større enhet, refererer til et mettet eller delvis umettet syklisk alifatisk ringsystem som har fra 3 til ca.14 medlemmer, hvor det alifatiske ringsystemet eventuelt er substituert. I noen utførelsesformer er det sykloalifatiske et monosyklisk hydrokarbon som har 3-8 eller 3-6 karbonatomer i ringen. Ikke-begrensende eksempler omfatter syklopropyl, syklobutyl, syklopentyl, cyklopentenyl, sykloheksyl, cykloheksenyl, cykloheptyl, cykloheptenyl, syklooktyl, cyklooktenyl og cyklooktadienyl. I noen utførelsesformer er den sykloalifatiske et brodannet eller kondensert bisyklisk hydrokarbon som har 6-12, 6-10 eller 6-8 karbonatomer i ringen, hvor enhver individuell ring i det bisykliske ringsystemet har 3-8 medlemmer.

I noen utførelsesformer danner to nærliggende substituenter på den sykloalifatiske ringen, tatt sammen med de mellomliggende ringatomene, en eventuelt substituert kondensert 5- til 6-leddet aromatisk eller 3- til 8-leddet ikkearomatisk ring som har 0-3 ringheteroatomer valgt fra gruppen bestående av O, N og S. Følgelig omfatter betegnelsen "cykloalifatisk" alifatiske ringer som er kondensert til én eller flere aryl, heteroaryl eller heterocyklylringer. Ikkebegrensende eksempler omfatter indanyl, 5,6,7,8-tetrahydroquinoksalinyl, decahydronaftyl eller tetrahydronaftyl, hvor radikalen (”radical”) eller bindingspunktet er i den alifatiske ringen. Betegnelsen "sykloalifatisk" kan anvendes om hverandre med betegnelsene "karbocyklisk", "karbocyklyl", "karbocyklo" eller "karbosyklisk".

Betegnelsene "aryl" og "ar-", anvendt alene eller som del av en større gruppe, f.eks. "aralkyl", "aralkoksy" eller "aryloksyalkyl", refererer til et C6 til C14 aromatisk hydrokarbon, omfattende én til tre ringer som hver eventuelt er substituert. Fortrinnsvis er arylgruppen en C6-10 arylgruppe. Arylgrupper omfatter, uten begrensning, fenyl, naftyl og antracenyl. I noen utførelsesformer danner to nærliggende substituenter på arylringen, tatt under ett med de mellomliggende ringatomene, en eventuelt substituert kondensert 5- til 6-leddet aromatisk eller 4-til 8-leddet ikke-aromatisk ring som har 0-3 ringheteroatomer valgt fra gruppen bestående av O, N og S. Følgelig omfatter betegnelsen "aryl", som anvendt her, grupper hvor en aromatisk ring er kondensert til én eller flere heteroaryl, cykloalifatiske eller heterocyklylringer, hvor radikalen eller bindingspunktet er på den aromatiske ringen. Ikke-begrensende eksempler på slike kondenserte ringsystemer omfatter indolyl, isoindolyl, benzotienyl, benzofuranyl, dibenzofuranyl, indazolyl, benzimidazolyl, benztiazolyl, kinolyl, isokinolyl, cinnolinyl, ftalazinyl, quinazolinyl, quinoxalinyl, karbazolyl, acridinyl, fenazinyl, fenotiazinyl, fenoksazinyl, tetrahydrokinolinyl, tetrahydroisokinolinyl, fluorenyl, indanyl, fenantridinyl, tetrahydronaftyl, indolinyl, fenoksazinyl, benzodioksanyl og benzodioksolyl. En arylgruppe kan være mono-, bi-, tri- eller polysyklisk, fortrinnsvis mono-, bi- eller trisyklisk, mer foretrukket mono- eller bisyklisk.

Betegnelsen "aryl" kan anvendes om hverandre med betegnelsene "arylgruppe", "aryl-enhet" og "arylring".

En "aralkyl" eller "arylalkyl"-gruppe omfatter en arylgruppe kovalent bundet til en alkylgruppe, av hvilke hver uavhengig eventuelt er substituert.

Fortrinnsvis er aralkylgruppen C6-10 aryl(C1-6)alkyl, C6-10 aryl(C1-4)alkyl eller C6-10 aryl(C1-3)alkyl, omfattende, uten begrensning, benzyl, fenetyl og naftylmetyl.

Betegnelsene "heteroaryl" og "heteroar-", anvendt alene eller som del av en større gruppe, f.eks. heteroaralkyl eller "heteroaralkoksy", refererer til grupper som har 5 til 14 ringatomer, fortrinnsvis 5, 6, 9 eller 10 ringatomer; som har 6, 10 eller 14 л elektroner felles i en syklisk rekke; og som, i tillegg til karbonatomer, har fra ett til fire heteroatomer. Betegnelsen "heteroatom" refererer til nitrogen, oksygen eller svovel og omfatter hvilken som helst oksidert form av nitrogen eller svovel og hvilken som helst kvaternisert form av et basisk nitrogen. Heteroarylgrupper omfatter, uten begrensning, tienyl, furanyl, pyrrolyl, imidazolyl, pyrazolyl, triazolyl, tetrazolyl, oksazolyl, isoksazolyl, oksadiazolyl, tiazolyl, isotiazolyl, tiadiazolyl, pyridyl, pyridazinyl, pyrimidinyl, pyrazinyl, indolizinyl, purinyl, naftyridinyl og pteridinyl. I noen utførelsesformer danner to nærliggende substituenter på heteroaryl, tatt under ett med de mellomliggende ringatomene, en eventuelt substituert kondensert 5- til 6-leddet aromatisk eller 4- til 8-leddet ikkearomatisk ring som har 0-3 ringheteroatomer valgt fra gruppen bestående av O, N og S. Følgelig omfatter betegnelsene "heteroaryl" og "heteroar-", som anvendt her også grupper hvor en heteroaromatisk ring er kondensert til én eller flere aryl, cykloalifatiske eller heterocyklylringer, hvor radikalen eller bindingspunktet er i den heteroaromatiske ringen. Ikke-begrensende eksempler omfatter indolyl, isoindolyl, benzotienyl, benzofuranyl, dibenzofuranyl, indazolyl, benzimidazolyl, benztiazolyl, kinolyl, isokinolyl, cinnolinyl, ftalazinyl, quinazolinyl, quinoxalinyl, 4H-quinolizinyl, karbazolyl, acridinyl, fenazinyl, fenotiazinyl, fenoksazinyl, tetrahydrokinolinyl, tetrahydroisokinolinyl og pyrido[2,3-b]-1,4-oksazin-3(4H)-on. En heteroarylgruppe kan være mono-, bi-, tri- eller polysyklisk, fortrinnsvis mono-, bi- eller trisyklisk, mer foretrukket mono- eller bisyklisk. Betegnelsen "heteroaryl" kan anvendes om hverandre med betegnelsene "heteroarylring", "heteroarylgruppe" eller "heteroaromatisk", hvor hvike som helst av disse betegnelsene omfatter ringer som eventuelt er substituert. Betegnelsen "heteroaralkyl" refererer til en alkylgruppe substituert med et heteroaryl, hvor alkyl og heteroaryl-andelene uavhengig eventuelt er substituert.

Som anvendt her blir betegnelsene "heterosyklisk", "heterosyklyl", "heterosyklisk rest" og "heterosyklisk ring" anvendt om hverandre og refererer til en stabil 3- til 7-leddet monosyklisk eller til en kondensert 7- til 10-leddet eller brodannet 6- til 10-leddet bisyklisk heterocyklisk gruppe som enten er mettet eller delvis umettet og som, i tillegg til karbonatomer, har ett eller flere, fortrinnsvis ett til fire, heteroatomer, som definert ovenfor. Når anvendt i referanse til et ringatom av en heterosyklisk gruppe, omfatter betegnelsen "nitrogen" et substituert nitrogen. Som et eksempel kan nitrogenet, i en heterocyklylring som har 1-3 heteroatomer valgt fra oksygen, svovel eller nitrogen, være N (som i 3,4-dihydro-2H-pyrrolyl), NH (som i pyrrolidinyl) eller<+>NR (som i N-substituert pyrrolidinyl). En heterosyklisk ring kan være bundet til dens pendant gruppe ved hvilket som helst heteroatom eller karbonatom som resulterer i en stabil struktur og hvilke som helst av ringatomene kan eventuelt være substituert. Eksempler på slike mettede eller delvis umettede heterosykliske rester omfatter, uten begrensning, tetrahydrofuranyl, tetrahydrotienyl, pyrrolidinyl, pyrrolidonyl, piperidinyl, pyrrolinyl, tetrahydrokinolinyl, tetrahydroisokinolinyl, decahydrokinolinyl, oksazolidinyl, piperazinyl, dioksanyl, dioksolanyl, diazepinyl, oksazepinyl, tiazepinyl, morfolinyl og kinuklidinyl.

I noen utførelsesformer danner to nærliggende substituenter på en heterosyklisk ring, tatt sammen med de mellomliggende ringatomene, en eventuelt substituert kondensert 5- til 6-leddet aromatisk eller 3- til 8-leddet ikke-aromatisk ring som har 0-3 ringheteroatomer valgt fra gruppen bestående av O, N og S. Følgelig blir betegnelsene "heterosyklisk", "heterosyklyl", "heterocyklylring", "heterocyklisk gruppe", "heterocyklisk gruppe" og "heterocyklisk rest", anvendt om hverandre her og omfatter grupper hvor en heterocyklylring er kondensert til én eller flere aryl, heteroaryl eller cykloalifatiske ringer, slik som indolinyl, 3H-indolyl, kromanyl, fenantridinyl eller tetrahydrokinolinyl, hvor resten eller bindingspunktene er i heterocyklylringen. En heterocyklylgruppe kan være mono-, bi-, tri- eller polysyklisk, fortrinnsvis mono-, bi- eller trisyklisk, mer foretrukket mono- eller bisyklisk. Betegnelsen "heterocyklylalkyl" refererer til en alkylgruppe substituert med en heterocyklyl, hvor alkyl og heterocyklyl-andelene uavhengig eventuelt er substituert.

Som anvendt her refererer betegnelsen "delvis umettet" til en ringgruppe som omfatter minst én dobbel eller trippelbinding mellom ringatomer. Betegnelsen "delvis umettet" skal omfatte ringer som har multiple seter med umettethet, men er ikke ment å omfatte aryl eller heteroarylgrupper, som her definert.

Betegnelsene "halogenalifatisk", "halogenalkyl", "halogenalkenyl" og "halogenalkoksy" refererer til en alifatisk, alkyl, alkenyl eller alkoksygruppe, alt etter omstendighetene, som er substituert med ett eller flere halogenatomer.

Betegnelsen "halogen" eller "halo" betyr som anvendt her F, Cl, Br eller I.

Betegnelsen "fluoralifatisk" refererer til et halogenalifatisk hvor halogenet er fluor.

Betegnelsen "alkylen" refererer til en bivalent alkylgruppe. En "alkylenkjede" er en polymetylengruppe, dvs. -(CH2)n-, hvor n er et positivt helt tall, fortrinnsvis fra 1 til 6, fra 1 til 4, fra 1 til 3, fra 1 til 2 eller fra 2 til 3. En substituert alkylenkjede er en polymetylengruppe i hvilken én eller flere metylen hydrogenatomer er erstattet med en substituent. Egnede substituenter omfatter de beskrevet nedenfor for en substituert alifatisk gruppe. En alkylenkjede kan også være substituert ved én eller flere stillinger med en alifatisk gruppe eller en substituert alifatisk gruppe.

Betegnelsen "substituert", som anvendt her, betyr at en hydrogen rest fra den angitte gruppen er erstattet med resten fra en angitt substituent, forutsatt at substitusjonen resulterer i en stabil eller kjemisk anvendelig forbindelse. Uttrykket "én eller flere substituenter", som anvendt her, angir flere substituenter som er lik fra én til det maksimale antallet av substituenter mulig basert på antall tilgjengelige bindingsseter, forutsatt at betingelsene ovenfor for stabilitet og kjemisk gjennomførbarhet er tilfredsstilt. Dersom ikke annet er angitt kan en eventuelt substituert gruppe ha en substituent ved hver substituerbar stilling av gruppen og substituentene kan være enten like eller forskjellige.

En aryl (omfattende arylgruppen i aralkyl, aralkoksy, aryloksyalkyl og lignende) eller heteroaryl (omfattende heteroarylgruppen i heteroaralkyl og heteroaralkoksy og lignende)-gruppe kan inneholde én eller flere substituenter. Eksempler på egnede substituenter på det umettede karbonatomet av en aryl eller heteroarylgruppe

omfatter -halogen, -NO2, -CN, -R*, -C(R*)=C(R*)2, -C ≡C-R*, -OR*, -SRº, -S(O)Rº, -SO2Rº, -SO3Rº, -SO2N(R<+>)2, -N(R<+>)2, -NR<+>C(O)R*, -NR<+>C(O)N(R<+>)2, -NR<+>CO2Rº, -O-CO2R*, -OC(O)N(R<+>)2, -O-C(O)R*, -CO2R*, -C(O)-C(O)R*, -C(O)R*, -C(O)N(R<+>)2, -C(O)N(R<+>)C(=NR<+>)-N(R<+>)2, -N(R<+>)C(=NR<+>)-N(R<+>)-C(O)R*, -C(=NR<+>)-N(R<+>)2, -C (=NR<+>)-OR*, -N(R<+>)-N(R<+>)2, -N(R<+>)C(=NR<+>)-N(R<+>)2, -NR<+>SO2Rº, -NR<+>SO2N(R<+>)2, -P(O)(R*)2, -P(O)(OR*)2, -O-P(O)-OR* og -P(O)(NR<+>)-N(R<+>)2; eller to nærliggende substituenter, tatt sammen med deres mellomliggende atomer, danner en 5-6 leddet umettet eller delvis umettet ring som har 0-3 ringatomer valgt fra gruppen bestående av N, O og S.

Et aryl (omfattende arylgruppen i aralkyl, aralkoksy, aryloksyalkyl og lignende) eller heteroaryl (omfattende heteroarylgruppen i heteroaralkyl og heteroaralkoksy og lignende)-gruppe kan inneholde én eller flere substituenter. Eksempler på egnede substituenter på det umettede karbonatomet av en aryl eller heteroarylgruppe

omfatter -halogen, -NO2, -CN, -R*, -C(R*)=C(R*)2, -C ≡C-R*, -OR*, -SRº, -S(O)Rº, -SO2Rº, -SO3Rº, -SO2N(R<+>)2, -N(R<+>)2, -NR<+>C(O)R*, -NR<+>C(O)N(R<+>)2, -NR<+>CO2Rº, -O-CO2R*, -OC(O)N(R<+>)2, -O-C(O)R*, -CO2R*, -C(O)-C(O)R*, -C(O)R*, -C(O)N(R<+>)2, -C(O)N(R<+>)C(=NR<+>)-N(R<+>)2, -N(R<+>)C(=NR<+>)-N(R<+>)-C(O)R*, -C(=NR<+>)-N(R<+>)2, -C (=NR<+>)-OR*, -N(R<+>)-N(R<+>)2, -N(R<+>)C(=NR<+>)-N(R<+>)2, -NR<+>SO2Rº, -NR<+>SO2N(R<+>)2, -P(O)(R*)2, -P(O)(OR*)2, -O-P(O)-OR* og -P(O)(NR<+>)-N(R<+>)2; eller to nærliggende substituenter, tatt sammen med deres mellomliggende atomer, danner en 5-6 leddet umettet eller delvis umettet ring som har 0-3 ringatomer valgt fra gruppen bestående av N, O og S.

Hver R<+>er uavhengig hydrogen eller en eventuelt substituert alifatisk, aryl, heteroaryl eller heterocyklylgruppe eller to R<+>på samme nitrogenatom danner, tatt sammen med nitrogenatomet, en 5-8 leddet aromatisk eller ikke-aromatisk ring som, i tillegg til nitrogenatomet, har 0-2 ringheteroatomer valgt fra N, O og S. Hver R* er uavhengig hydrogen eller en eventuelt substituert alifatisk, aryl, heteroaryl eller heterocyklylgruppe. Hver Rº er en eventuelt substituert alifatisk eller arylgruppe.

En alifatisk gruppe eller en ikke-aromatisk heterosyklisk ring kan være substituert med én eller flere substituenter. Eksempler på egnede substituenter på det mettede karbonet av en alifatisk gruppe eller av en ikke aromatisk heterosyklisk ring omfatter, uten begrensning, de listet opp ovenfor for det umettede karbonet i en aryl eller heteroarylgruppe og de følgende: =O, =S, =C(R*)2, =N-N(R*)2, =N-OR*, =N-NHC(O)R*, =N-NHCO2Rº, =N-NHSO2Rº eller =N-R*, hvor hver R* og Rº er som definert ovenfor.

Egnede substituenter på nitrogenatomet av en ikke-aromatisk heterosyklisk ring

omfatter -R*, -N(R*)2, -C(O)R*, -CO2R*, -C(O)-C(O)R* -C(O)CH2C(O)R*, -SO2R*, -SO2N(R*)2, -C(=S)N(R*)2, -C(=NH)-N(R*)2 og -NR*SO2R*; hvor hver R* er som definert ovenfor.

Forbindelser med formel (I) er inhibitorer av Aurora kinase.

Forbindelsene kan analyseres in vitro eller in vivo for deres evne til å binde til og/eller hemme en Aurora kinase. In vitro forsøk omfatter forsøk for å bestemme hemming av evnen av en Aurora kinase til å fosforylere et substrat protein eller peptid. Alternative in vitro analyser kvantiterer evnen av forbindelsen til å binde til en Aurora kinase. Inhibitor binding kan måles ved radioaktiv merking av inhibitoren før binding, isolere inhibitor/Aurora kinase-komplekset og bestemme mengden av radioaktivt merke bundet. Alternativt kan inhibitor binding bestemmes ved å kjøre et konkurranseforsøk hvor nye inhibitorer blir inkubert med Aurora kinase bundet til et kjent radioaktivt merke. Forbindelsene ifølge oppfinnelsen kan også undersøkes for deres evne til å påvirke cellulære eller fysiologiske funksjoner mediert av Aurora kinase-aktivitet. Forsøk for hver av disse aktivitetene er beskrevet i eksemplene og/eller er kjent på området.

Det er mulig å hemme Aurora kinase-aktivitet i en celle, omfattende å bringe en celle hvor hemming av Aurora kinase er ønsket i kontakt med Aurora kinase-inhibitoren med formel (I) eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav.

Dette fører til en hemming av celleproliferasjon av de kontaktede cellene. Uttrykket "hemme celleproliferasjon" blir anvendt for å angi en evne av en inhibitor av Aurora kinase til å hemme celletall eller cellevekst i kontaktede celler sammenlignet med celler ikke kontaktet med inhibitoren. En bedømmelse av celleproliferasjon kan foretas ved telling av celler ved anvendelse av en celleteller eller ved en analyse av celleviabilitet, f.eks en BrdU, MTT, XTT eller WST analyse. Når cellene er i en fast vekst (f.eks. en fast tumor eller organ), kan en slik bedømmelse av celleproliferasjon foretas ved å måle veksten, f.eks., med krumpassere og sammenligne omfanget av veksten av kontaktede celler og ikkekontaktede celler.

Fortrinnsvis bremses veksten av celler bragt i kontakt med inhibitoren med minst ca.50% sammenlignet med vekst av ikke-kontaktede celler. I forskjellige utførelsesformer blir celleproliferasjon av kontaktede celler hemmet med minst ca.75%, minst ca.90% eller minst ca.95% sammenlignet med ikkekontaktede celler. I noen utførelsesformer omfatter uttrykket "hemme celleproliferasjon" en reduksjon i antall kontaktede celler, sammenlignet med ikkekontaktede celler. Følgelig kan en inhibitor for Aurora kinase som hemmer celleproliferasjon i en kontaktet celle få den kontaktede cellen til å gjennomgå vekstretardasjon, til å gjennomgå vekststans, til å gjennomgå programmert celledød (dvs. apoptose) eller til å gjennomgå nekrotisk celledød.

Foreliggende oppfinnere har funnet at forbindelser med formel (I), som er karakterisert ved en metoksy substituent i stillingen ortho til karboksylsyresubstituenten i Ring C og en ikke-hydrogen substituent R<b>i Ring B, viser overraskende potens i cellebaserte analyser sammenlignet med strukturelt lignende forbindelser.

For eksempel viser Tabell 2 en sammenligning av forbindelse 1 med forbindelser i, ii og iii beskrevet i Claiborne et al., Internasjonal Patent Publikasjon WO 05/111039. Forbindelsene 1 og i-iii ble testet i tre cellulære analyser: (1) pT288 Aurora A autofosforylering forsøk; (2) BrdU celleproliferasjon forsøk i HCT116-celler; og (3) BrdU celleproliferasjon forsøk i SW480-celler.

Fremgangsmåter for disse forsøkene er kjent på området og er beskrevet i Eksempel 6. Forbindelsene i og ii viste svært lik potens i alle tre forsøkene, hvilket indikerer at tilføyelse av en metoksy-substituent i ortho-posisjon for karboksylsyresubstituenten i Ring C har liten til ingen effekt på cellulær potens. I motsetning til dette fremviste forbindelse iii betydelig forbedret potens i alle tre forsøkene sammenlignet med forbindelse ii, hvilket indikerer at en ytterligere substituent på Ring B forbedrer potens. Med henblikk på disse data var det faktum at forbindelse 1 er mer potent enn forbindelsene i og ii ikke uventet. Overraskende oppviser imidlertid forbindelse 1 også en usedvanlig 2 til 4 ganger forbedring i potens sammenlignet med forbindelse iii. Som disse data indikerer gir kombinasjonen av en metoksy-substituent i ortho-posisjonen for karboksylsyre-substituenten og en ikke-hydrogen substituent R<b>i Ring B en uventet forbedring i potens.

Tabell 2: Cellulær potens av Aurora Kinase-inhibitorer

Forbindelse 1 er også mer potent enn forbindelse iii in vivo, som demonstrert i en mus HCT116 human kolonkarsinom xenograft-modell (se Eksempel 7). Den forbedrede in vivo potensen av forbindelser med formel (I) er forventet å føre til en forbedret terapeutisk indeks med hensyn til irrelevante bivirkninger.

I et annet aspekt tilveiebringer derfor oppfinnelsen en farmasøytisk sammensetning omfattende en forbindelse med formel (I).

Dersom et farmasøytisk akseptabelt salt av forbindelsen ifølge oppfinnelsen blir anvendt i disse sammensetningene, er saltet fortrinnsvis avledet fra en uorganisk eller organisk syre eller base. For oversikter over egnede salter, se, f.eks. Berge et al, J. Pharm. Sci.66:1-19 (1977) og Remington: The Science and Practice of Pharmacy, 20th Ed., ed. A. Gennaro, Lippincott Williams & Wilkins, 2000.

Eksempler på egnede syreaddisjonssalter omfatter de følgende: acetat, adipat, alginat, aspartat, benzoat, benzensulfonat, bisulfat, butyrat, citrat, kamferat, kamfersulfonat, cyklopentanpropionat, diglukonat, dodecylsulfat, etansulfonat, fumarat, lucoheptanoat, glyserofosfat, hemisulfat, heptanoat, heksanoat, hydroklorid, hydrobromid, hydrojodid, 2-hydroksyetansulfonat, laktat, maleat, metansulfonat, 2-naftalensulfonat, nikotinat, oksalat, pamoat, pectinat, persulfat, 3-fenyl-propionat, pikrat, pivalat, propionat, succinat, tartrat, tiocyanat, tosylat og undekanoat.

Egnede baseaddisjonssalter omfatter ammoniumsalter, alkalimetallsalter, slik som natrium og kaliumsalter, jordalkalimetallsalter, slik som kalsium og magnesiumsalter, salter med organiske baser, slik som dicykloheksylamin, N-metyl-D-glukamin, t-butylamin, etylendiamin, etanolamin og cholin og salter med aminosyrer slik som arginin, lysin og så videre. I én utførelsesform kan forbindelsen med formel (1) formuleres som det tilsvarende natriumsaltet.

Likeså kan basisk nitrogen-inneholdende grupper være kvaternisert med slike midler som lavere alkylhalogenider, slik som metyl, etyl, propyl og butylklorider, bromider og jodider; dialkylsulfater, slik som dimetyl, dietyl, dibutyl og diamylsulfater, langkjedete halogenider slik som dekyl, lauryl, myristyl og stearylklorider, bromider og jodider, aralkylhalogenider, slik som benzyl og fenetylbromider og andre. Vann eller olje-oppløselige eller dispergerbare produkter blir derved oppnådd.

Betegnelsen "farmasøytisk akseptabel bærer" blir anvendt her for å referere til et materiale som er kompatibelt med et mottager-inivid, fortrinnsvis et pattedyr, mer foretrukket et menneske og er egnet for levering av et aktivt middel til mål-setet uten å begrense aktiviteten av midlet. Toksisiteten eller ugunstige effekter, om noen, forbundet med bæreren står fortrinnsvis i rimelig forhold til et risiko/nytteforhold for den tilsiktede anvendelsen av det aktive midlet.

Betegnelsene “bærer”, “adjuvans” eller “konstituent” blir anvendt om hverandre her og omfatter hvilke som helst og alle løsningsmidler, fortynningsmidler og andre flytende konstituenter, dispersjon eller suspensjons hjelpemidler, overflateaktive midler, isotoniske midler, tyknings eller emulgeringsmidler, konserveringsmidler, faste bindemidler, glattemidler og lignende, som egnet for den spesielle ønskede doseringsformen. Remington: The Science and Practice of Pharmacy, 20th Ed., ed. A. Gennaro, Lippincott Williams & Wilkins, 2000 beskriver forskjellige bærere anvendt ved formulering av farmasøytisk akseptable sammensetninger og kjente teknikker for fremstilling derav. Utenom i den grad hvilket som helst konvensjonelt bærermedium er inkompatibelt med forbindelsene ifølge oppfinnelsen, for eksempel ved å produsere noen som helst uønsket biologisk effekt eller på annen måte interagere på en skadelig måte med hvilke som helst andre komponenter av den farmasøytisk akseptable sammensetningen, er dens anvendelse antatt å være innenfor omfanget av foreliggende oppfinnelse. Noen eksempler på materialer som kan tjene som farmasøytisk akseptable bærere omfatter, men er ikke begrenset til, ionebyttere, alumina, aluminium stearat, lecitin, serumproteiner, slik som humant serumalbumin, buffersubstanser slik som dinatriumhydrogen fosfat, kalium hydrogen fosfat, natriumkarbonat, natriumbikarbonat, kaliumkarbonat, kaliumbikarbonat, magnesiumhydroksid og aluminiumhydroksid, glysin, sorbinsyre eller kaliumsorbat, partiell glyserid blandinger av mettede vegetabilske fettsyrer, vann, pyrogenfritt vann, salter eller elektrolytter slik som protaminsulfat, dinatriumhydrogenfosfat, kaliumhydrogenfosfat, natriumklorid og sinksalter, kolloidal silika, magnesiumtrisilikat, polyvinyl pyrrolidon, polyakrylater, vokser, polyetylen-polyoksypropylen-blokk-polymerer, ullfett, sukkere slik som laktose, glukose, sukrose, stivelser slik som maisstivelse og potetstivelse, cellulose og derivater derav slik som natriumkarboksymetylcellulose, etylcellulose og celluloseacetat, pulverisert tragant; malt, gelatin, talkum, tilsetningsmidler slik som kakaosmør og suppositorium voks, oljer slik som jordnøttolje, bomullsfrøolje, fargetistel olje, sesamolje, olivenolje, maisolje og soyaolje, glykoler slik som propylenglykol og polyetylenglykol, estere slik som etyloleat og etyl laurat, agar, alginsyre, isotonisk saltoppløsning, Ringers løsning, alkoholer slik som etanol, isopropylalkohol, heksadecylalkohol og glyserol, cyklodekstriner, glattemidler slik som natriumlaurylsulfat og magnesiumstearat, petroleum hydrokarboner slik som mineralolje og petrolatum. Fargemidler, frigjørende midler, belegningsmidler, søtningsmidler, smaksstoff og duftmidler, konserveringsmidler og antioksidanter kan også være til stede i sammensetningen, i henhold til bedømmelsen ved produsenten av kjemiske tilsetningsstoffer.

De farmasøytiske sammensetningene ifølge oppfinnelsen kan fremstilles ved metoder velkjent på området slik som konvensjonell granulering, blanding, oppløsning, innkapsling, lyofilisering eller emulgeringsprosesser, blant andre. Sammensetninger kan produseres i forskjellige former, omfattende granuler, presipitater eller partikulære, pulvere, omfattende frysetørket, rotasjons tørket eller spraytørkede pulvere, amorfe pulvere, tabletter, kapsler, sirup, suppositorier, injeksjoner, emulsjoner, eliksirer, suspensjoner eller løsninger. Formuleringer kan eventuelt inneholde løsningsmidler, fortynningsmidler og andre flytende konstituenter, dispersjon eller suspensjons hjelpemidler, overflateaktive midler, pH modifikatorer, isotoniske midler, tykning eller emulgeringsmidler, stabiliseringsmidler og konserveringsmidler, faste bindemidler, glattemidler og lignende, som egnet til den spesielle doseformen ønsket.

Sammensetningene ifølge foreliggende oppfinnelse kan bli formulert for farmasøytisk administrering til et pattedyr, fortrinnsvis et menneske. Slike farmasøytiske sammensetninger ifølge foreliggende oppfinnelse kan administreres oralt, parenteralt, ved inhalasjonsspray, topisk, rektalt, nasalt, bukkalt, vaginalt eller via et implantert reservoar. Betegnelsen "parenteral" som anvendt her omfatter subkutan, intravenøs, intramuskulær, intra-artikulær, intra-synovial, intrasternal, intratekal, intrahepatisk, intralesjonal og intrakraniell injeksjon eller infusjonteknikker. Fortrinnsvis blir sammensetningene administrert oralt, intravenøst eller subkutant. Formuleringene ifølge oppfinnelsen kan utformes til å være korttidsvirkende, ha hurtig frigjøring eller være langtidsvirkende. Enda ytterligere forbindelser kan administreres ved en lokal heller enn systemisk metode, slik som administrering (f.eks. ved injeksjon) ved et sete for tumor.

Flytende doseringsformer for oral administrering omfatter, men er ikke begrenset til, farmasøytisk akseptable emulsjoner, mikroemulsjoner, løsninger, suspensjoner, siruper og eliksirer. I tillegg til de aktive forbindelsene kan de flytende doseringsformene inneholde inerte fortynningsmidler vanlig anvendt på området slik som for eksempel vann eller andre løsningsmidler, solubiliseringsmidler og emulgeringsmidler slik som etylalkohol, isopropylalkohol, etylkarbonat, etylacetat, benzylalkohol, benzylbenzoat, propylenglykol, 1,3-butylenglykol, cyklodekstriner, dimetylformamid, oljer (spesielt, bomullsfrø, jordnøtt, mais, kim, oliven, ricinus og sesamoljer), glyserol, tetrahydrofurfurylalkohol, polyetylenglykoler og fettsyreestere av sorbitan og blandinger derav. I tillegg til inerte fortynningsmidler kan de orale sammensetningene også omfatte adjuvantia slik som fuktemidler, emulgering og suspenderingsmidler, søtnings-, smaks- og duftmidler.

Injiserbare preparater, for eksempel sterile injiserbare vandige eller oljeaktige suspensjoner kan formuleres i henhold til de kjent på området ved anvendelse av egnede dispergerings- eller fuktemidler og suspenderingsmidler. Den sterile, injiserbare sammensetningen kan også være en steril injiserbar løsning, suspensjon eller emulsjon i et ikke-toksisk parenteralt akseptabelt fortynningsmiddel eller løsningsmiddel, for eksempel som en løsning i 1,3-butandiol. Blant de akseptable konstituentene og løsningsmidlene som kan anvendes er vann, Ringer's løsning, U.S.P. og isotonisk natriumklorid-løsning. I tillegg blir sterile, faste oljer konvensjonelt anvendt som et løsningsmiddel eller suspenderingsmedium. For dette formål kan hvilken som helst mild fast olje anvendes omfattende syntetiske mono- eller diglyserider. I tillegg blir fettsyrer slik som oleinsyre anvendt ved fremstilling av injiserbare. De injiserbare formuleringene kan steriliseres, for eksempel ved filtrering gjennom et filter som holder tilbake bakterier eller ved å innføre steriliseringsmidler i form av sterile faste sammensetninger som kan oppløses eller dispergeres i sterilt vann eller annet sterilt, injiserbart medium før anvendelse. Sammensetninger formulert for parenteral administrering kan injiseres ved bolusinjeksjon eller ved regulerte puff eller kan administreres ved kontinuerlig infusjon.

For å forlenge effekten av en forbindelse ifølge foreliggende oppfinnelse, er det ofte ønskelig å saktne absorpsjonen av forbindelsen fra subkutan eller intramuskulær injeksjon. Dette kan oppnås ved anvendelse av en flytende suspensjon av krystallinsk eller amorft materiale med dårlig vannoppløselighet. Hastigheten for absorpsjon av forbindelsen avhenger så av dens oppløsningshastighet som, igjen, kan avhenge av krystallstørrelse og krystallinsk form. Alternativt blir forsinket absorpsjon av en parenteralt administrert forbindelses form oppnådd ved å oppløse eller suspendere forbindelsen i en olje konstituent. Injiserbare depot-former blir fremstilt ved å danne mikroinnkapsling matrikser av forbindelsen i bionedbrytbare polymerer slik som polylactidpolyglykolid. Avhengig av forholdet av forbindelse til polymer og typen av den spesielle polymeren anvendt, kan hastigheten av frigjøring av forbindelse kontrolleres. Eksempler på andre bionedbrytbare polymerer omfatter poly(ortoestere) og poly(anhydrider). Depot injiserbare formuleringer blir også fremstilt ved å innkapsle forbindelsen i liposomer eller mikroemulsjoner som er kompatible med kroppsvev.

Sammensetninger for rektal eller vaginal administrering er fortrinnsvis suppositorier som kan fremstilles ved å blande forbindelsene ifølge foreliggende oppfinnelse med egnede ikke-irriterende tilsetningsmidler eller bærere slik som kakaosmør, polyetylenglykol eller en suppositorium voks som er fast ved omgivelsestemperatur men flytende ved kroppstemperatur og derfor smelter i rektum eller vaginalhulen og frigjør den aktive forbindelsen.

Faste doseringsformer for oral administrering omfatter kapsler, tabletter, piller, pulvere og granuler. I slik faste doseformer blir den aktive forbindelsen blandet med minst ett inert, farmasøytisk akseptabelt tilsetningsmiddel eller bærer slik som natriumcitrat eller dikalsiumfosfat og/eller a) fyllmidler eller drøyemidler slik som stivelser, laktose, sukrose, glukose, mannitol og kiselsyre, b) bindemidler slik som for eksempel karboksymetylcellulose, alginater, gelatin, polyvinylpyrrolidinon, sukrose og akasie, c) fuktighetsbevarende midler slik som glyserol, d) desintegrasjonsmidler slik som agar--agar, kalsiumkarbonat, potet eller tapiokastivelse, alginsyre, visse silikater og natriumkarbonat, e) løsning retarderende midler slik som parafin, f) absorpsjon akseleratorer slik som kvaternære ammoniumforbindelser, g) fuktemidler slik som for eksempel cetylalkohol og glyserol monostearat, h) absorbenter slik som kaolin og bentonittleire og i) glattemidler slik som talkum, kalsiumstearat, magnesiumstearat, faste polyetylenglykoler, natriumlaurylsulfat og blandinger derav. I tilfelle av kapsler, tabletter og piller, kan doseringsformen også omfatte buffermidler slik som fosfater eller karbonater.

Faste sammensetninger av en lignende type kan også anvendes som fyllmidler i myke og harde fylte gelatinkapsler ved anvendelse av slike tilsetningsmidler som laktose eller melkesukker så vel som polyetylenglykoler med høy molekylvekt og lignende. De faste doseringsformene av tabletter, drageer, kapsler, piller og granuler kan fremstilles med belegg og skall slik som enterisk belegg og andre belegg velkjent innenfor området farmasøytisk formulering. De kan eventuelt inneholde opacifier og kan også være av en slik sammensetning at de frigjør den aktive bestanddelen(e) kun eller fortrinnsvis, i en viss del av tarmkanalen, eventuelt, på en forsinket måte. Eksempler på innstøpende sammensetninger som kan anvendes omfatter polymere substanser og vokser. Faste sammensetninger av en lignende type kan også anvendes som fyllmidler i myke og harde fylte gelatinkapsler ved anvendelse av slike tilsetningsmidler som laktose eller melkesukker så vel som polyetylenglykoler med høy molekylvekt og lignende.

De aktive forbindelsene kan også være i mikroinnkapslet form med ett eller flere tilsetningsmidler som angitt ovenfor. De faste doseringsformene av tabletter, drageer, kapsler, piller og granuler kan fremstilles med belegg og skall slik som enterisk belegg, belegg som kontrollerer frigjøringen og andre belegg velkjente innenfor området farmasøytisk formulering. I slik faste doseringsformer kan den aktive forbindelsen blandes med minst ett inert fortynningsmiddel slik som sukrose, laktose eller stivelse. Slike doseformer kan også omfatte, hvilket er normal praksis, ytterligere substanser forskjellig fra inerte fortynningsmidler, f.eks. glattemidler for tablettering og andre hjelpestoffer for tablettering slik som magnesiumstearat og mikrokrystallinsk cellulose. I tilfelle av kapsler, tabletter og piller kan doseformene også omfatte buffermidler. De kan eventuelt inneholde opacifier og kan også være av en slik sammensetnign at de frigjør den aktive bestanddelen(e) kun eller fortrinnsvis, i en viss del av tarmkanalen, eventuelt, på en forsinket måte. Eksempler på innkapslings sammensetninger som kan anvendes omfatter polymere substanser og vokser.

Doseringsformer for topisk eller transdermal administrering av en forbindelse ifølge foreliggende oppfinnelse omfatter salver, pastaer, kremer, losjoner, geler, pulvere, løsninger, spray-preparater, inhalasjonsmidler eller plastere. Den aktive komponenten blir blandet inn under sterile betingelser med en farmasøytisk akseptabel bærer og hvilke som helst nødvendige konserveringsmidler eller buffere som kan være nødvendig. Oftalmisk formulering, øredråper og øyedråper er også ment å være innenfor omfanget av foreliggende oppfinnelse. I tillegg omfatter foreliggende oppfinnelse anvendelse av transdermale plastere, som har den ytterligere fordelen med å tilveiebringe kontrollert levering av en forbindelse til kroppen. Slike doseringsformer kan fremstilles ved å oppløse eller fordele forbindelsen i passende medium.

Absorpsjons fremmere kan også anvendes for å øke fluksen av forbindelsen gjennom huden. Hastigheten kan kontrolleres ved enten å tilveiebringe en hastighetskontrollerende membran eller ved å dispergere forbindelsen i en polymer matriks eller gel.

De farmasøytiske sammensetningene ifølge foreliggende oppfinnelse er spesielt anvendelige i terapeutiske anvendelser angående en Aurora kinasemediert lidelse. Som anvendt her omfatter betegnelsen "Aurora kinase-mediert lidelse" hvilken som helst lidelse, sykdom eller tilstand som er forårsaket av eller karakterisert ved en økning i Aurora kinase-ekspresjon eller aktivitet eller som krever Aurora kinase-aktivitet. Betegnelsen "Aurora kinase-mediert lidelse" omfatter også hvilken som helst lidelse, sykdom eller tilstand hvor hemming av Aurora kinase-aktivitet er fordelaktig. Aurora kinase-medierte lidelser omfatter proliferative lidelser. Ikke-begrensende eksempler på proliferative lidelser omfatter kroniske inflammatoriske proliferative lidelser, f.eks. psoriasis og revmatoid artritt; proliferative okulære lidelser, f.eks. diabetisk retinopati; benigne proliferative lidelser, f.eks. hemangiomer; og kreft.

Fortrinnsvis blir sammensetningen formulert for administrering til en pasient som har eller er med risiko for å utvikle eller som erfarer et tilbakefall av en Aurora kinase-mediert lidelse. Betegnelsen "pasient", som anvendt her, betyr et dyr, fortrinnsvis et pattedyr, mer foretrukket et menneske. Foretrukne farmasøytiske sammensetninger ifølge oppfinnelsen er de formulert for oral, intravenøs eller subkutan administrering. Imidlertid er hvilke som helst av de ovennevnte doseringsformene inneholdende en terapeutisk effektiv mengde av en forbindelse ifølge oppfinnelsen godt innenfor grensene for rutinemessig eksperimentering og derfor, godt innenfor omfanget av foreliggende oppfinnelse. Den farmasøytiske sammensetningen ifølge oppfinnelsen kan videre omfatte et annet terapeutisk middel. Fortrinnsvis er slikt annet terapeutisk middel ett normalt administrert til pasienter med sykdommen eller lidelsen som behandles.

Med "terapeutisk effektiv mengde" menes en mengde tilstrekkelig til å bevirke en detekterbar reduksjon i Aurora kinase-aktivitet eller alvorlighetsgraden av en Aurora kinase-mediert lidelse. Mengden av Aurora kinase-inhibitor nødvendig vil avhenge av effektiviteten av inhibitoren for den gitte celletypen og tidslengden nødvendig for å behandle lidelsen. Det skal også forstås at en spesifikk dose og behandlingsregime for hvilken som helst spesiell pasient vil avhenge av en rekke faktorer, omfattende aktiviteten av den spesifikke forbindelsen som anvendes, alder, kroppsvekt, generell helse, kjønn og diett for pasienten, tid for administrering, utskillingshastighet, medikamentkombinasjoner, bedømmelsen ved den behandlende lege og alvorlighetsgraden av den spesielle sykdommen som behandles. Mengden av ytterligere terapeutisk middel til stede i en sammensetning ifølge foreliggende oppfinnelse vil typisk ikke være mer enn mengden som normalt ville bli administrert i en sammensetning omfattende dette terapeutiske midlet som eneste aktive middel. Fortrinnsvis vil mengden av ytterligere terapeutisk middel variere fra ca.50% til ca.100% av mengden normalt til stede i en sammensetning omfattende dette midlet som eneste terapeutisk aktivt middel.

Sammensetninger ifølge oppfinnelsen kan formuleres i enhetsdoseform for enkel administrering og ensartethet av dose. Uttrykket “enhetsdoseform” som anvendt her refererer til en fysisk atskilt enhet av middel passende for pasienten som skal behandles. Det vil imidlertid forstås at den totale daglige anvendelsen av forbindelsene og sammensetningene ifølge foreliggende oppfinnelse vil bli bestemt av behandlende lege innenfor omfanget av trygg medisinsk bedømmelse. En enhetsdoseform for parenteral administrering kan være i ampuller eller i flerdosebeholdere.

Det er mulig å behandle en pasient som har eller er med risiko for å utvikle eller som erfarer et tilbakefall av en Aurora kinase-mediert lidelse.

Fremgangsmåten omfatter trinnet med å administrere til pasienten en forbindelse eller farmasøytisk sammensetning ifølge oppfinnelsen. Forbindelsene og farmasøytiske sammensetninger ifølge oppfinnelsen kan anvendes for å oppnå en fordelaktig terapeutisk eller profylaktisk effekt, for eksempel hos en pasient med en proliferativ lidelse, som beskrevet ovenfor. Forbindelsen og farmasøytiske sammensetninger ifølge oppfinnelsen er spesielt anvendelige for behandling av kreft.

Som anvendt her refererer betegnelsen "kreft" til en cellulær lidelse karakterisert ved ukontrollert eller disregulert celleproliferasjon, redusert cellulær differensiering, uhensiktsmessig evne til å invadere omgivende vev og/eller evne til å etablere ny vekst ved ektopiske seter. Betegnelsen "kreft" omfatter, men er ikke begrenset til, faste tumorer og blodbårne tumorer. Betegnelsen "kreft" omfatter sykdommer i hud, vev, organer, ben, brusk, blod og kar. Betegnelsen "kreft" omfatter videre primær og metastatisk kreft.

Ikke-begrensende eksempler på faste tumorer som kan behandles ved fremgangsmåtene ifølge oppfinnelsen omfatter pankreaskreft; blærekreft; kolorektal kreft; brystkreft, omfattende metastatisk brystkreft; prostatakreft, omfattende androgen-avhengig og androgen-uavhengig prostatakreft; nyrekreft, omfattende, f.eks. metastatisk nyrecellekarsinom; hepatocellulær kreft; lungekreft, omfattende, f.eks. ikke-småcellet lungekreft (NSCLC), bronkioloalveolært karsinom (BAC) og adenokarsinom i lungene; eggstokkreft, omfattende, f.eks. progressiv epitelial eller primær bukhinnekreft; cervikal cancer; magekreft; øsofaguskreft; hode-halskreft, omfattende, f.eks. platecellekarsinom i hode og hals; melanom; nevroendokrin kreft, omfattende metastatiske neuroendokrine tumorer; hjernetumorer, omfattende, f.eks. gliom, anaplastisk oligodendrogliom, adult glioblastoma multiforme og adult anaplastisk astrocytom; benkreft; og bløtvevsarkom.

I noen andre utførelsesformer er kreften en malign hematologisk sykdom. Ikke-begrensende eksempler på malign hematologisk sykdom omfatter akutt myelogen leukemi (AML); kronisk myelogen leukemi (CML), omfattende akselerert CML og CML blast fase (CML-BP); akutt lymfoblastisk leukemi (ALL); kronisk lymfocytisk leukemi (CLL); Hodgkins sykdom (HD); non-Hodgkin's lymfom (NHL), omfattende follikulært lymfom og mantelcelle lymfom; B-celle lymfom; T-celle lymfom; multippelt myelom (MM); Waldenstrøms makroglobulinemi; myelodysplastiske syndromer (MDS), omfattende refraktær anemi (RA), refraktær anemi med ringsideroblaster (RARS), (refraktær anemi med eksess av blaster (RAEB) og RAEB i transformasjon (RAEB-T); og myeloproliferative syndromer.

I noen utførelsesformer blir forbindelsen eller sammensetningen ifølge oppfinnelsen anvendt for å behandle kreft i hvilken aktiviteten av en Aurora kinase er amplifisert. I noen utførelsesformer blir forbindelsen eller sammensetningen ifølge oppfinnelsen anvendt for å behandle en pasient som har eller er med risiko for å utvikle eller som opplever et tilbakefall av en kreft valgt fra gruppen bestående av kolorektal kreft, eggstokkreft, brystkreft, magekreft, prostatakreft og pankreaskreft. I visse utførelsesformer er kreften valgt fra gruppen bestående av brystkreft, kolorektal kreft og pankreaskreft.

I noen utførelsesformer blir Aurora kinase-inhibitoren ifølge oppfinnelsen administrert sammen med et annet terapeutisk middel. Det andre terapeutiske midlet kan også hemme Aurora kinase eller kan operere ved en ulik mekanisme. I noen utførelsesformer er det andre terapeutiske midlet ett som normalt blir administrert til pasienter med sykdommen eller lidelsen som behandles. Aurora kinase-inhibitoren ifølge oppfinnelsen kan administreres med det andre terapeutiske midlet i en enkelt doseringsform eller som en separat doseringsform. Når administrert som en separat doseringsform, kan det andre terapeutiske midlet administreres før, samtidig som eller etter administrering av Aurora kinase-inhibitoren ifølge oppfinnelsen.

I noen utførelsesformer blir Aurora kinase-inhibitoren ifølge oppfinnelsen administrert sammen med et terapeutisk middel valgt fra gruppen bestående av cytotoksiske midler, radioterapi og immunoterapi. Ikke-begrensende eksempler på cytotoksiske midler egnet for anvendelse i kombinasjon med Aurora kinase-inhibitorene ifølge oppfinnelsen omfatter: antimetabolitter, omfattende, f.eks., capecitibin, gemcitabin, 5-fluoruracil eller 5-fluoruracil/ leukovorin, fludarabin, cytarabin, merkaptopurin, tioguanin, pentostatin og metotrexat; topoisomerase-inhibitorer, omfattende, f.eks., etoposid, teniposid, camptothecin, topotekan, irinotekan, doksorubicin og daunorubicin; vinka-alkaloider, omfattende, f.eks., vinkristin og vinblastin; taxaner, omfattende, f.eks., paklitaxel og docetaxel; platina-midler, omfattende, f.eks., cisplatin, karboplatin og oksaliplatin; antibiotika, omfattende, f.eks., actinomycin D, bleomycin, mitomycin C, adriamycin, daunorubicin, idarubicin, doksorubicin og pegylert liposomal doksorubicin; alkyleringsmidler slik som melfalan, klorambucil, busulfan, tiotepa, ifosfamid, karmustin, lomustin, semustin, streptozocin, dekarbazin og cyklofosfamid; talidomid og relaterte analoger, omfattende, f.eks., CC-5013 og CC-4047; proteintyrosinkinase inhibitorer, omfattende, f.eks., imatinib mesylat og gefitinib; antistoffer, omfattende, f.eks., trastuzumab, rituximab, cetuximab og bevacizumab; mitoksantron; deksametason; prednison; og temozolomid.

For en mer fullstendig forståelse av foreliggende oppfinnelse, vises de følgende preparative og utprøvings eksemplene. Disse eksemplene illustrerer hvorledes spesifikke forbindelser fremstilles eller testes.

EKSEMPLER

Definisjoner

AcOH eddiksyre

ATP adenosin trifosfat

BrdU 5-brom-2’-deoksyuridin

BSA bovint serumalbumin

DCM diklormetan

DMSO dimetylsulfoksid

DTT ditiotreitol

EDTA etylendiamintetraeddiksyre

EtOH etanol

HPbCD hydroksypropyl beta-cyklodekstrin

MeOH metanol

MTT metyltiazoletetrazolium

WST (4-[3-(4-jodfenyl)-2-(4-nitrofenyl)-2H-5-tetrazolio]-1,3-benzen disulfonat natriumsalt)

PKA cAMP-avhengig proteinkinase

THF tetrahydrofuran

h timer

min minutter

m/z masse til ladning

MS massespektrum

HRMS høyoppløselig massespektrum

Smeltepunkter ble bestemt i et MEL-TEMP II kapillær smeltepunkt apparat og er ukorrigerte.<1>H NMR-spektra ble registrert i et Bruker Avance 400 spektrometer. Massespektra ble oppnådd i et Waters ZQ 2000 (3,5 kV kapillær, 30 V cone) spektrometer. Element-analyse ble utført ved Atlantic Microlab.

iv 1

Eksempel 1:Fremstilling av 4-{[9-klor-7-(2-fluor-6-metoksyfenyl)-5H-pyrimido[5,4-d][2]benzazepin-2-yl]amino}-2-metoksybenzosyre (1)

8-klor-4-[(dimetylamino)metylen]-1-(2-fluor-6-metoksyfenyl)-3,4-dihydro-5H-2-benzazepin-5-on (iv) kan fremstilles som beskrevet i Claiborne et al., U.S. Patent Publikasjon 2005-256102. 4-{[amino(imino)metyl]amino}-2-metoksybenzosyre•HCl (v) kan fremstilles på en måte lik den beskrevet i Sugiki et al., Internasjonal Patent Publikasjon WO 01/042199.

Metanol (50,0 ml) ble tilsatt til iv (2,39 g, 6,42 mmol), v (1,77 g, 7,21 mmol) og kaliumkarbonat•1,5[H2O] (2,65 g, 16,0 mmol) i en 100-ml rundbunnet kolbe utstyrt med en rørestang og en tilbakeløpskjøler. Reaksjonsblandingen ble omrørt ved tilbakeløp i 16 timer. Reaksjonsblandingen ble avkjølt til romtemperatur, fortynnet med vann (450 ml) og surgjort til pH 1 med 1N HCl.

Dietyleter (200 ml) ble tilsatt og blandingen ble omrørt i 15 minutter. Det resulterende presipitatet ble oppsamlet ved filtrering og renset ved flash silikagelkromatografi (NH4OH:MeOH:DCM, 0,5:5:94,5 til 2:20:78), hvilket gir ammoniumsaltet som et gyldenbrunt, fast stoff. Det faste stoffet ble suspendert i vann (100 ml) og, med rask omrøring, ble 1N HCl tilsatt til pH 1. Blandingen ble omrørt i omtrent 30 minutter og deretter ble dietyleter (50 ml) og etylacetat (5 ml) tilsatt og blandingen ble omrørt ved romtemperatur i omtrent 1 time. Produktet ble oppsamlet på en frittet trakt (fin), vasket med vann (50 ml) og dietyleter (50 ml) og tørket i vakuum ved 40 °C natten over for å gi 1,65 g (50% utbytte) av 4-{[9-klor-7-(2-fluor-6-metoksyfenyl)-5H-pyrimido[5,4-d][2]benzazepin-2-yl]amino}-2-metoksybenzosyre (1).<1>H NMR (DMSO-d6) δ 12,08 (s, 1H), 10,23 (s, 1H), 8,72 (s, 1H), 8,29 (d, 1H), 7,95 (br s, 1H), 7,80 (dd, 1H), 7,70 (d, 1H), 7,4-7,35 (m, 2H), 7,21 (br s, 1H), 6,9 (br s, 2H), 4,9 (br s, 1H), 3,9 (br s, 1H), 3,85 (s, 3H), 3,3 (br s, 3H); MS m/z 519 (M<+>+H, 100%).

Forbindelsene 2-18 ble fremstilt ved metoder analoge med de beskrevet for forbindelse 1 eller i Claiborne et al., WO 05/111039.

Eksempel 2:Fremstilling av natrium 4-{[9-klor-7-(2-fluor-6-metoksyfenyl)-5H-pyrimido[5,4-d][2]benzazepin-2-yl]amino}-2-metoksybenzoat polymorf form 1

Til en omrørt suspensjon av 4-{[9-klor-7-(2-fluor-6-metoksyfenyl)-5H-pyrimido[5,4-d][2]benzazepin-2-yl]amino}-2-metoksybenzosyre (98,0 g, 190 mmol) i etanol (2,0 l) ble det tilsatt 1,044 M Natriumhydroksid i vann (199 ml). Den resulterende homogene løsningen ble omrørt i 1 time, i løpet av denne tiden ble et tykt presipitat dannet. Produktet ble oppsamlet ved filtrering og vasket med etanol (0,5 l) og dietyleter (1,0 l). Det resulterende faste stoffet ble tørket i vakuum ved 60-70 °C i 4 dager for å gi 88,6 g (86,8%) natrium 4-{[9-klor-7-(2-fluor-6-metoksyfenyl)-5H-pyrimido[5,4-d][2]benzazepin-2-yl]amino}-2-metoksybenzoat som et lyst gyldenbrunt fast stoff, Sm.p.225° C (dekomp).<1>H NMR (DMSO-d6) δ 9,86 (s, 1H), 8,60 (s, 1H), 8,29 (d, 1H), 7,79 (dd, 1H), 7,60 (br s, 1H), 7,40 (dd, 1H), 7,29 (d, 1H), 7,25-7,15 (m, 2H), 6,9 (br s, 2H), 4,9 (br s, 1H), 3,8 (br s, 1H), 3,70 (s, 3H), 3,35 (br s, 3H); MS m/z 519 (M<+>-Na+H, 100%); CHN Anal. Beregnet. for C27H19ClFN4NaO4<,0>,33 EtOH<,1>,3 H2O: C, 57,33; H, 4,10; N, 9,67. Funnet: C, 57,14; H, 3,99; N, 9,65.

Eksempel 3:Fremstilling av natrium 4-{[9-klor-7-(2-fluor-6-metoksyfenyl)-5H-pyrimido[5,4-d][2]benzazepin-2-yl]amino}-2-metoksybenzoat polymorf form 2

Natrium 4-{[9-klor-7-(2-fluor-6-metoksyfenyl)-5H-pyrimido[5,4-d][2]benzazepin-2-yl]amino}-2-metoksybenzoat polymorf form 1 (100 mg) ble suspendert i vann (0,2 ml) og etanol (2 ml) og blandingen ble omrørt med oppvarming ved 70 °C i 6 timer. Blandingen ble avkjølt til romtemperatur og det lysegule faste stoffet ble oppsamlet på en frittet trakt og tørket i vakuum ved 70 °C i 3 dager, hvilket gir 70 mg krystallinsk polymorf form 2, Sm.p.265° C.<1>H NMR (DMSO-d6) δ: 9,86 (s, 1H), 8,60 (s, 1H), 8,29 (d, 1H), 7,79 (dd, 1H), 7,60 (br s, 1H), 7,40 (dd, 1H), 7,29 (d, 1H), 7,25-7,15 (m, 2H), 6,9 (br s, 2H), 4,9 (br s, 1H), 3,8 (br s, 1H), 3,70 (s, 3H), 3,35 (br s, 3H). MS m/z 519 (M<+>-Na+H, 100%).

Eksempel 4:Ekspresjon og rensing av Proteinkinase enzymer

Aurora A Enzym ekspresjon og rensing

Rekombinant mus Aurora A med et aminoterminalt heksahistidinmerke (His-Aurora A) ble uttrykt ved anvendelse av en standard baculovirusvektor og insektcelle ekspresjonssystem (Bac-to-Bac®, Invitrogen).

Oppløselig, rekombinant mus Aurora A ble renset fra insektceller ved anvendelse av Ni-NTA agarose (Qiagen) som beskrevet av produsenten og ytterligere renset over en S75 størrelseseksklusjon kolonne (Amersham Pharmacia Biotech).

Aurora B Enzym ekspresjon og rensing

Rekombinant mus Aurora B med et aminoterminalt heksahistidinmerke (His-Aurora B) ble uttrykt ved anvendelse av en standard baculovirusvektor og insektcelle ekspresjonssystem (Bac-to-Bac®, Invitrogen).

Oppløselig, rekombinant mus Aurora B ble renset fra insektceller ved anvendelse av Ni-NTA agarose (Qiagen) som beskrevet av produsenten.

Eksempel 5:Proteinkinase Enzym analyser

Aurora A DELFIA® Kinase analyse

Mus Aurora A enzymatisk reaksjon var totalt 25 μl og inneholdt 25 mM Tris-HCl (pH 8,5), 2,5 mM MgCl2, 0,05% Surfact-AMPS-20, 5 mM Natrium Fluorid, 5 mM DTT, 1 mM ATP, 3 μM peptid substrat (Biotin-β-ala-QTRRKSTGGKAPR-NH2) og 0,5 nM rekombinant murint Aurora A enzym. Den enzymatiske reaksjonsblandingen, med og uten testforbindelse, ble inkubert i 10 minutter ved romtemperatur før terminering med 100 μl stopp-buffer (1% BSA, 0,05% Surfact-AMPS-20 og 100 mM EDTA). Totalt 100 μl av enzym reaksjonsblandingen ble overført til brønner i en Neutravidin-belagt 96-brønners plate (Pierce) og inkubert ved romtemperatur i 30 minutter. Brønnene ble vasket med vaskebuffer (25 mM Tris, 150 mM natriumklorid og 0,1% Tween 20) og inkubert i 1 time med 100 μl antistoff reaksjonsblanding inneholdende 1% BSA, 0,05% Surfact-AMPS-20, anti-fosfo-PKA kanin polyklonalt antistoff (1:2000, New England Biolabs) og europium merket anti-kanin IgG (1:2000, Perkin Elmer).

Brønnene ble vasket og deretter ble det bundne europium frigjort ved anvendelse av 100 μl av Enhancement Solution (Perkin Elmer). Kvantifisering av europium ble utført ved anvendelse av en Wallac™ EnVision (Perkin Elmer).

Aurora B DELFIA® Kinase Analyse

Mus Aurora A enzymatisk reaksjon som totalt var 25 μl inneholdt 25 mM Tris-HCl (pH 8,5), 2,5 mM MgCl2, 0,025% Surfact-AMPS-20 (Pierce), 1% Glyserol, 1 mM DTT, 1 mM ATP, 3 μM peptid substrat (Biotin-β-ala-QTRRKSTGGKAPR-NH2) og 20 nM rekombinant murint Aurora B enzym. Den enzymatiske reaksjonsblandingen, med eller uten testforbindelse, ble inkubert i 3 timer ved romtemperatur før avslutning med 100 μl stopp-buffer (1% BSA, 0,05% Surfact-AMPS-20 og 100 mM EDTA). Totalt 100 μl av enzym reaksjonsblandingen ble overført til brønner i en Neutravidin-belagt 96-brønners plate (Pierce) og inkubert ved romtemperatur i 30 minutter. Brønnene ble vasket med vaskebuffer (25 mM Tris, 150 mM natriumklorid og 0,1% Tween 20) og inkubert i 1 time med 100 μl antistoff reaksjonsblanding inneholdende 1% BSA, 0,05% Surfact-AMPS-20, anti-fosfo-PKA kanin polyklonalt antistoff (1:2000, New England Biolabs) og europium merket anti-kanin IgG (1:2000, Perkin Elmer). Brønnene ble vasket og deretter ble det bundne europium frigjort ved anvendelse av 100 μl Enhancement Solution (Perkin Elmer). Kvantifisering av europium ble utført ved anvendelse av en Wallac™ EnVision (Perkin Elmer).

Eksempel 6: Cellulær analyse

pT288 Aurora A Autofosforylering analyse

Humane tumorceller (HCT-116, oppnådd fra ATCC) ble dyrket i 96-brønns skåler i McCoy’s 5A medium supplert med 10% bovint kalveserum og 200 nM L-glutamin. Etter inkubering ble vekstmediet erstattet med 75 μl friskt media og 25 μl testforbindelse ble tilsatt til cellene i to-ganger seriefortynninger i dimetylsulfoksid (DMSO) for å oppnå endelige konsentrasjoner i området fra 5 til 0,010 μM.

Testforbindelse ved hver fortynning ble tilsatt som replikater i 4 rekker i skålen og DMSO (20 nM) ble tilsatt til hver brønn av to kolonner for de ubehandlede kontrollene. Cellene ble behandlet med testforbindelse eller DMSO i 60 minutter ved 37 ºC i et fuktet cellekultur kammer. Celler ble deretter fiksert med 4% paraformaldehyd i fosfatbufret saltoppløsning (PBS) i 10 minutter, gjennomtrukket med 0,5% Triton X -100 i PBS i 10 minutter og vasket to ganger i PBS.

Celler ble merket med Fosfo-Aurora 2/AIK (T288) kanin antistoff (1:60) og Anti-fosfo-Ser/Thr-Pro, MPM2 mus antistoff (1:750) fulgt av Alexa 488-konjugert geit anti-kanin IgG (1:180) og Alexa 594-konjugert kylling anti-mus IgG (1:180; Molecular Probes). Cellene ble deretter merket med Alexa 488-konjugert kylling anti-geit IgG (1:180, Molecular Probes) og Hoechst (1:50,000). Celler ble visualisert ved anvendelse av et Discovery-1 High Content Imaging System.

Avbildninger fra ni eller seksten seter pr. brønn ble oppfanget ved 200X forstørrelse. Hemming av Aurora A ble bestemt ved å måle pT288 (Aurora A autofosforylering) fluorescerende intensitet innen MPM2 immunopositive (mitotiske) celler ved anvendelse av Metamorph programvare. Konsentrasjon respons-kurver ble dannet ved å beregne reduksjon av pT288 fluorescerende intensitet i testforbindelse-behandlede prøver i forhold til de DMSO-behandlede kontrollene og verdier for veksthemming (IC50) ble bestemt fra disse kurvene.

Alle forbindelsene 1-28 viste IC50-verdier mindre enn eller lik 0,03 μM i dette forsøket. Forbindelsene 1-8 viste IC50-verdier mindre enn eller lik 0,01 μM i dette forsøket.

BrdU Celleproliferasjon forsøk

Celleproliferasjon for hver cellelinje ble målt ved anvendelse av celleproliferasjon enzyme-linked immunosorbent assay (ELISA),

5 -brom -2’ -deoksyuridin (BrdU) kolorimetrisk sett i henhold til produsentens anbefalinger. Analysen måler celleproliferasjon ved å kvantifisere BrdU-inkorporering inn i replikerende deoksyribonukleinsyre (DNA). I korthet ble hver brønn inkubert med 10 μl av BrdU merkings reagens i 2 timer ved 37 ºC i et fuktet cellekultur kammer. Etter aspirering av merkings media, ble cellene fiksert og denaturert ved tilsetning av 200 μl etanol til hver brønn og inkubert i 30 minutter ved romtemperatur. Etanol ble aspirert og 100 μl peroksidase -konjugert anti -BrdU antistoff (anti-BrdU-POD; 1:100 i antistoff fortynningsbuffer) ble tilsatt til cellene. Cellene ble inkubert med antistoffet i 90 minutter ved romtemperatur. Cellene ble deretter vasket 3 x med 250 μl vaskebuffer/brønn og 100 μl tetrametyl-benzidin ble tilsatt til hver brønn. Cellene ble inkubert i 15 til 30 minutter ved romtemperatur før spektrofotometrisk analyse.

En SpectraMax Pluss 384 plateleser (Molecular Devices, Sunny Vale CA) ble anvendt for å måle absorbansen av hver brønn ved 370 nm.

Konsentrasjon respons-kurver ble dannet ved å beregne reduksjonen i optisk tetthet i prøve behandlet med testforbindelse i forhold til de DMSO-behandlede kontrollene.

Forbindelsene 1-18 viste alle LD50-verdier mindre enn eller lik 0,1 μM i dette forsøket i HCT116-celler. Forbindelsene 1-3, 5, 7-14, 17 og 18 viste alle LD50-verdier mindre enn eller lik 1,0 μM i dette forsøket i SW480-celler.

Forbindelsene 4 og 6 ble ikke testet.

Eksempel 7: In vivo analyser

In vivo tumor effektivitet-modell

HCT-116 (1x10<6>)-celler i McCoy’s 5A medium ble aseptisk injisert inn i det subkutane rom i høyre dorsale flanker hos CD-1 nakne hunnmus (alder 8 uker, Charles River) ved anvendelse av en 23-ga nål. Tumorvolumer ble beregnet ved anvendelse av standard prosedyrer (0,5 × (lengde × width<2>)). Når tumorene nådde et volum på omtrent 200 mm<3>, ble mus dosert oralt med forbindelse 1 eller forbindelse iii ved forskjellige doser i en konstituent av 10% HPbCD 1% NaHCO3. Doser (0,1 ml) ble administrert via 22 gauge oral gavage-nål. Kontrolldyr mottok kun konstituent. Dyr ble dosert én gang daglig i 21 dager og det var 10 dyr i hver gruppe. Tumorstørrelse og kroppsvekt ble målt to ganger pr. uke.

Forbindelsene 1 og iii var veltolererte ved alle doser i dette studiet. Ved hver dose bevirket forbindelse 1 lengre forsinkelse av tumorvekst [TGD = (tid for behandlet dyr for å nå gjennomsnittlig tumorvolum på 1000 mm<3>) - (tid for kontrolldyr for å nå gjennomsnittlig tumorvolum på 1000 mm<3>)] og større hemming av tumorvekst [TGI = (gjennomsnittlig tumorvolum for kontrolldyr - gjennomsnittlig tumorvolum for behandlede dyr) * 100 / (gjennomsnittlig tumorvolum for kontrolldyr)] enn forbindelse iii.

Claims (24)

1. PATENTKRAV 1. Forbindelse, k a r a k t e r i s e r t v e d at den har formel (I):

   eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav, hvor: R<a>er valgt fra gruppen bestående av C1-3 alifatisk, C1-3 fluoralifatisk, -R<1>, og -R<2>; R<1>er en 5-eller 6-leddet aryl eller heteroaryl eventuelt substituert med en substituenter valgt fra gruppen bestående av halogen og C1-3 alifatisk gruppe; R<2>er valgt fra gruppen bestående av halogen, -C ≡C-R<3>, -CH=CH-R<3>og -OR<5>; R<3>er hydrogen, C1-3 alifatisk eller -CH2OCH3; R<5>er hydrogen eller C1-3 alifatisk; og R<b>er valgt fra gruppen bestående av fluor, -OH, -OCH3, -OCF3 og -OCH2CF3.
2. 2. Forbindelse ifølge krav 1, k a r a k t e r i s e r t v e d at R<a>er halogen, C1-3 alifatisk, C1-3 fluoralifatisk, -OH, -O(C1-3 alifatisk), -O(C1-3 fluoralifatisk) eller -C ≡C-R<3>, -CH=CH-R<3>, hvor R<3>er hydrogen, C1-3 alifatisk eller -CH2-OCH3; eller R<a>er en fenyl, furyl, pyrrolidinyl eller tienylring eventuelt substituert med én substituent valgt fra gruppen bestående av halogen og C1-3 alifatisk.
3. 3. Forbindelse ifølge krav 2, k a r a k t e r i s e r t v e d at R<a>er valgt fra gruppen bestående av klor, fluor, C1-3 alifatisk, C1-3 fluoralifatisk, -OCH3, -C ≡C-H, -C ≡C-CH3, -C ≡C-CH2OCH3, -CH=CH2, -CH=CH CH3, N-metylpyrrolidinyl, tienyl, metyltienyl, furyl, metylfuryl, fenyl, fluorfenyl og tolyl.
4. 4. Forbindelse ifølge krav 1, k a r a k t e r i s e r t v e d at den er 4-{[9-etynyl-7-(2-fluor-6-metoksyfenyl)-5H-pyrimido[5,4-d][2]benzazepin-2-yl]amino}-2-metoksybenzosyre eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav.
5. 5. Forbindelse ifølge krav 1, k a r a k t e r i s e r t v e d at den er 4-{[7-(2-fluor-6-metoksyfenyl)-9-(1-metyl-1H-pyrrol-2-yl)-5H-pyrimido[5,4-d][2]benzazepin-2-yl]amino}-2-metoksybenzosyre eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav.
6. 6. Forbindelse ifølge krav 1, k a r a k t e r i s e r t v e d at den er 4-{[9-klor-7-(2-fluor-6-metoksyfenyl)-5H-pyrimido[5,4-d][2]benzazepin-2-yl]amino}-2-metoksybenzosyre eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav.
7. 7. Forbindelse ifølge krav 1, k a r a k t e r i s e r t v e d at den er natrium 4-{[9-klor-7-(2-fluor-6-metoksyfenyl)-5H-pyrimido[5,4-d][2]benzazepin-2-yl]amino}-2-metoksybenzoat.
8. 8. Farmasøytisk sammensetning, k a r a k t e r i s e r t v e d at den omfatter en forbindelse ifølge hvilke som helst av kravene 1-7.
9. 9. Anvendelse av en forbindelse ifølge et hvilket som helst av kravene 1-7 for fremstilling av en farmasøytisk sammensetning for behandling av kreft i en pasient som trenger det.
10. 10. Anvendelse ifølge krav 9, idet kreften er valgt fra gruppen bestående av: (a) rektal kreft, eggstokkreft, brystkreft, mavekreft, prostatakreft, pankreaskreft, blærekreft; nyrekreft; hepatocellulær kreft; lungekreft; cervikal kreft; spiserørkreft; hode og nakkekreft; melanom; neuroendokrin kreft; hjernetumor; benkreft; og bløtvevssarkom; (b) progressiv epitelial eller primær peritoneal kreft; metastase brystkreft; og androgen-avhengig eller androgen-avhengig prostatakreft; og (c) metastatisk nyrecelle karsinom; ikke-småcelle lungekreft; bronkioloalveolar carcinom; adenokarsinom i lunge; squamocellecarcinom i hode og nakke; metastatisk neuroendokrine tumorer; gliom; anaplastisk oligodendrogliom; glioblastom multiform hos voksne; og anaplastisk astrocytom hos voksne.
11. 11. Anvendelse ifølge krav 10, idet kreften er en hematologisk malignhet valgt fra gruppen bestående av akutt myeloid leukemi; kronisk myelogen leukemi, inkludert akselerert CML og CML blast fase; akutt lymfoblastisk leukemi; kronisk lymfocyttisk leukemi; Hodgkin’s sykdom; ikke-Hodgkin’s lymfom, inkludert follikulær lymfom og mantelcelle lymfom; B-celle lymfom; T-celle lymfom; multippelt myelom; Waldenstrom’s makroglobulinemi; myelodysplastiske syndromer, inkludert refraktorisk anemi, refraktorisk anemi med ”ringed siderblast”, refraktorisk anemi med ”excess blast”, RAEB i transformasjon; og myeloproliferative syndromer.
12. 12. Anvendelse ifølge krav 11, idet kreften er valgt fra gruppen bestående av kolorektal kreft, eggstokkreft, brystkreft, magekreft, prostatakreft og pankreaskreft.
13. 13. Anvendelse ifølge krav 12, idet kreften er valgt fra gruppen bestående av brystkreft, kolorektal kreft og pankreaskreft.
14. 14. Anvendelse av en forbindelse ifølge et hvilket som helst av kravene 1-7 for fremstilling av en farmasøytisk sammensetning for behandling av ovariekreft i en pasient som trenger det.
15. 15. Anvendelse ifølge krav 14, idet forbindelsen er 4-{[9-klor-7-(2-fluor-6-metoksyfenyl)-5H-pyrimido[5,4-d][2]benzazepin-2-yl]amino}-2-metoksybenzosyre eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav.
16. 16. Anvendelse ifølge krav 14, idet forbindelsen er natrium 4-{[9-klor-7-(2-fluor-6-metoksyfenyl)-5H-pyrimido[5,4-d][2]benzazepin-2-yl]amino}-2-metoksybenzoat.
17. 17. Anvendelse av en forbindelse ifølge et hvilket som helst av kravene 1-7 for fremstilling av en farmasøytisk sammensetning for behandling av T-celle lymfom i en pasient som trenger det.
18. 18. Anvendelse ifølge krav 14, idet forbindelsen er 4-{[9-klor-7-(2-fluor-6-metoksyfenyl)-5H-pyrimido[5,4-d][2]benzazepin-2-yl]amino}-2-metoksybenzosyre eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav.
19. 19. Anvendelse ifølge krav 14, idet forbindelsen er natrium 4-{[9-klor-7-(2-fluor-6-metoksyfenyl)-5H-pyrimido[5,4-d][2]benzazepin-2-yl]amino}-2-metoksybenzoat.
20. 20. Forbindelse ifølge et hvilket som helst av kravene 1-7 for anvendelse for behandling av en proliferativ forstyrrelse.
21. 21. Forbindelse ifølge krav 20, idet den proliferative forstyrrelsen er en kronisk inflammatorisk proliferativ forstyrrelse, en proliferativ okulær forstyrrelse eller en benign proliferativ forstyrrelse.
22. 22. Forbindelse ifølge krav 20, idet den proliferative forstyrrelsen er valgt fra gruppen bestående av psoriasis, reumatoid artritt, diabetisk retinopati og hemangiomer.
23. 23. Forbindelse ifølge krav 20, idet den proliferative forstyrrelsen er en kreft valgt fra gruppen bestående av: (a) rektal kreft, eggstokkreft, brystkreft, mavekreft, prostatakreft, pankreaskreft, blærekreft; nyrekreft; hepatocellulær kreft; lungekreft; cervikal kreft; spiserørkreft; hode og nakkekreft; melanom; neuroendokrin kreft; hjernetumor; benkreft; og bløtvevssarkom; (b) progressiv epitelial eller primær peritoneal kreft; metastase brystkreft; og androgen-avhengig eller androgen-avhengig prostatakreft; og (c) metastatisk nyrecelle karsinom; ikke-småcelle lungekreft; bronkioloalveolar carcinom; adenokarsinom i lunge; squamocellecarcinom i hode og nakke; metastatisk neuroendokrine tumorer; gliom; anaplastisk oligodendrogliom; glioblastom multiform hos voksne; og anaplastisk astrocytom hos voksne.
24. 24. Forbindelse ifølge krav 20, idet den proliferative forstyrrelsen er en hematologisk malignhet valgt fra gruppen bestående av akutt myeloid leukemi; kronisk myelogen leukemi, inkludert akselerert CML og CML blast fase; akutt lymfoblastisk leukemi; kronisk lymfocyttisk leukemi; Hodgkin’s sykdom; ikke-Hodgkin’s lymfom, inkludert follikulær lymfom og mantelcelle lymfom; B-celle lymfom; T-celle lymfom; multippelt myelom; Waldenstrom’s makroglobulinemi; myelodysplastiske syndromer, inkludert refraktorisk anemi, refraktorisk anemi med ”ringed siderblast”, refraktorisk anemi med ”excess blast”, RAEB i transformasjon; og myeloproliferative syndromer.