NO341943B1 - Anordning for å lokalisere en anatomisk kavitet i et legeme - Google Patents

Abstract

Oppfinnelsen beskriver en anordning (1) for å lokalisere en anatomiskkavitet (15) inne i en kropp (10). Anordningen omfatter et fluidfylt reservoar (30) som er avstengt på en forseglet måte av et flyttbart stempel (32) og er koplet til en hul punksjonsnål (20). For å måle det gjeldende trykket i fluidet, omfatter anordningen en trykkmåler (40). En signalomformer(50) brukes for å omdanne et kontinuerlig trykkmålingssignal forsynt av trykkmåleren (40) til en form som er passende for videre behandling. En synthesizer (60) er utformet for å behandle det omdannede trykkmålingssignalet til et kontinuerlig lydsignal som representerer trykket. Dersom, under forskyvning av punksjonsnålen (20), en nålespiss (21) når den anatomiske kaviteten (15), er resultatet en klart merkbar endring i lydsignalet. Anordningen omfatter opptaksmidler for registrering av trykkmålingssignalet med tidens løp.

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører en anordning og en fremgangsmåte for å lokalisere en anatomisk kavitet i en kropp.

Lokalisering av en anatomisk kavitet i en kropp, for eksempel en pasients kropp, er viktig, blant annet, ved anestesi, der det ofte er nødvendig med substanser som har en anestetisk virkning for innføring i den anatomiske kaviteten, slik som for eksempel epiduralkaviteten som ligger i nærheten av ryggmargen. For å lokalisere den anatomiske kaviteten er det vanlig kjent å benytte en hul nål og et reservoar fylt med en isotonisk væske eller med en gassblanding, ofte en injeksjonssprøyte med et skyvbart stempel. I dette tilfellet så føres den hule nålen inn i pasientens kropp, i nærheten av stedet der kaviteten som skal lokaliseres er plassert.

Injeksjonssprøyten er plassert ved den frie enden av nålen, og væsken eller gassblandingen kan injiseres fra injeksjonssprøyten gjennom nålen og kan nå pasientens kropp. Personen som håndterer injeksjonssprøyten med nålen, for eksempel en lege, bruker en hånd til å føre nålen videre inn i kroppen og benytter tommelen på den andre hånden til å utøve et trykk på stemplet i injeksjonssprøyten. Væsken vil prøve å strømme ut av injeksjonssprøyten via den åpne enden av nålen, men vil i prosessen være utsatt for en motstand fra vevet som nålens spiss er plassert i. Som et resultat må en viss kraft utøves på stemplet, og et trykk vil dannes i væsken. Når nålens spiss når den anatomiske kaviteten, er ikke væsken som strømmer ut av nålen lenger utsatt for en motstand fra det omkringliggende vevet, og trykket i væsken faller. Personen som håndterer den sammensatte innretningen kan føle dette i den hånden som han benytter til å operere injeksjonssprøyten. Når epiduralkaviteten har blitt nådd, innføres ofte et kateter via nålen inn i epiduralkaviteten, slik at for eksempel et bedøvelsesmiddel kan bli gitt.

Når epiduralkaviteten blir lokalisert, er det svært viktig at nålens spiss ikke bør passere forbi denne kaviteten, ettersom det da en risiko for at ryggradskaviteten eller ryggmargen bak den blir påvirket, noe som kan ha spesielt alvorlige resultater for pasienten. Derfor har alle slags fremgangsmåter og anordninger blitt utformet som gjør det lettere å lokalisere en anatomisk kavitet og redusere risikoen for at nålens spiss føres for langt inn.

Ett eksempel på en fremgangsmåte og en anordning av denne typen er kjent, blant annet fra EP 0538 259.

Den kjente anordningen omfatter en hul nål, et fluidfylt reservoar som er i forbindelse med nålen, pumpemidler for så sette fluidet under trykk, målemidler for å danne et trykkmålingssignal som er relatert til det gjeldende trykket i fluidet, signalkonverteringsmidler for konvertering av trykkmålingssignalet dannet av målemidlene til en form som er passende for videre behandling, og gjengivelsesmidler for å avgi et akustisk signal som er relatert til trykkmålingssignalet som har blitt konvertert av signalkonverteringsmidlene.

Den kjente anordningens nål er tiltenkt å innføres inn en kropp og er forbundet med reservoaret i form av en injeksjonssprøyte. Injeksjonssprøyten inneholder et fluid i form av en isotonisk væske. Nålen og injeksjonssprøyten er i forbindelse med hverandre via en T-formet konnektor. Trykkmålingsmidlene, som benyttes til å detektere og måle det gjeldende trykket i væsken i injeksjonssprøyten, er også koplet til denne T-formede konnektoren. Den kjente anordningen omfatter også en prosessor for å behandle et trykkmålingssignal skapt av trykkmålingsmidlene, for at hastighetsgraden av trykkvariasjon alltid kan bestemmes, der trykkvariasjonen primært er en konsekvens av nålens bevegelse i kroppen. Trykkdataene som tilveiebringes av prosessoren og trykkmålingsmidlene sammenlignes kontinuerlig med marginer som er lagret i prosessoren.

Når den kjente anordningen benyttes, er startpunktet en situasjon der nålespissen allerede er plassert i nærheten av kaviteten som skal lokaliseres. Nålen, injeksjonssprøyten og trykkmålingsmidlene er koplet til hverandre ved å endre posisjonen til en svitsj. I injeksjonssprøyten er det et stempel som fungerer som et pumpemiddel for å forskyve væsken gjennom nålen og derved produsere trykk i væsken. Trykket som vises på skjermen når det ikke er noe trykk som utøves på injeksjonssprøytens stempel er kalibrert til null. Så bringer personen som håndterer injeksjonssprøyten og nålen trykket i væsken i injeksjonssprøyten til et definert nivå ved å utøve et trykk på stemplet. I løpet av denne prosessen kan han avlese trykknivået fra skjermen på et hvilket som helst tidspunkt. Når væsken i injeksjonssprøyten har blitt brakt til det nødvendige trykket, kan personen som håndterer anordningen bevege nålen mot kaviteten i kroppen mens han bruker trykkdataene som vises på skjermen til forsiktig å opprettholde et trykk på stemplet. I prosessen vil trykket i væsken variere. Når nivået på trykkvariasjonen overskrider et minimumsnivå lagret i prosessoren og/eller trykkvariasjonstakten i en definert tidsperiode er innenfor minimumsmarginer lagret i prosessoren, aktiveres varslingsmidlene og sender ut et første, akustisk varselssignal via akustiske gjengivelsesmidler. Dersom trykket kan gjenopprettes ved lett å forskyve stemplet, uten videre forskyvning av nålen, vil det første akustiske varslingssignalet stoppe. På den andre siden, dersom en mer abrupt trykkvariasjon oppstår og trykket ikke kan gjenopprettes ved forskyvning av stemplet, utsender varslingsmidlene et andre akustisk varslingssignal, som klart er forskjellig fra det første varslingssignalet. Fra det andre varslingssignalet, kan personen som håndterer anordningen slutte at nålespissen har nådd den anatomiske kaviteten og at han må stoppe å bevege nålen.

En ulempe med anordningen og fremgangsmåten som er kjent fra EP 0538 259 er at de akustiske varslingssignalene sendes ut på grunnlag av en tolkning av trykkdataene ved hjelp av prosessoren. Selv om personen som håndterer anordningen kan se det umiddelbare trykket på skjermen og også kan føle denne informasjonen gjennom stemplet, vil han raskt bli tilbøyelig til å avhenge bare av sin hørsel og stole på de akustiske varslingssignalene. Dette har imidlertid i praksis ikke vist seg tilfredsstillende, og følgelig vil personen som håndterer anordningen også se på skjermen, slik at han taper nålen av syne.

Det er et formål med foreliggende oppfinnelse å tilveiebringe en forbedret anordning for å lokalisere en anatomisk kavitet der ulempen ovenfor er eliminert eller i det minste redusert. Foreliggende oppfinnelse oppnår formålene ved anordninger som definert i selvstendig krav.

Ifølge foreliggende oppfinnelse oppnås formålet ovenfor ved å tilveiebringe en anordning for å lokalisere en anatomisk kavitet omfattende en hul nål og et reservoar som er i forbindelse med denne og er fylt med et fluid. Reservoaret er også forbundet med pumpemidler for å trykksette fluidet.

Videre er det forsynt målemidler for å danne et trykkmålingssignal som er relatert til det gjeldende trykket i fluidet, og signalkonversjonsmidler er forsynt for å konvertere trykkmålingssignalet som har blitt dannet av målemidlene til en form som er passende for videre behandling. Akustiske gjengivelsesmidler er også forsynt som er utformet for å sende ut et akustisk signal som kontinuerlig representerer det gjeldende trykket i fluidet.

I anordningen i henhold til oppfinnelsen gjøres trykket kontinuerlig tilgjengelig for personen som håndterer anordningen og for hvilke som helst tilskuere som kan være tilstede i løpet av innføringen av nålen inn i kroppen ved hjelp av det akustiske signalet, som representerer det gjeldende trykket og derfor trykksignalet. Personen som håndterer anordningen kan derfor bruke sin hørsel til å skaffe informasjon for det umiddelbare trykket kontinuerlig, der informasjonen er direkte representative for trykket i nålen som er koplet til reservoaret. Følgelig kan personen som håndterer anordningen kontinuerlig rette sine øyer på nålen og behøver ikke arbeide på grunnlag av visuell informasjon og/eller berøringsinformasjon. En spesiell fordel er at fortolkningen av det målte trykket er ansvaret til personen som håndterer anordningen, heller enn til en prosessor, og det er derfor mulig å komme til en fortolkning med hensyn til intraindividuelle trykkvariasjoner for hvert tilfelle.

En ytterligere ulempe med anordningen og fremgangsmåten som er kjent fra EP 0538 259 vedrører risikoen for at nålespissen føres for langt inn. Selv om den kjente anordningen reduserer denne risikoen, ettersom følelsen til den personen som håndterer anordningen hjelpes av varslingssignalene, er risikoen er fremdeles til stede for at nålen stikker gjennom (for langt) når den anatomiske kaviteten nås som et resultat av at en hånd brukes til å utøve trykket på nålen og den andre hånden brukes til å utøve trykk på injeksjonssprøytens stempel. Ettersom forflytning av nålen krever en relativt stor mengde kraft, er denne risikoen ikke på noen måte neglisjerbar.

Denne ulempen er i det minste delvis overvunnet av en viktig foretrukket utførelsesform av anordningen ifølge foreliggende oppfinnelse, som er utstyrt med automatiske pumpemidler og spesielt er utstyrt med automatiske pumpemidler som er utformet for å forsyne fluid kontinuerlig.

EP-A2-0.303.824 presenterer en anordning for å lokalisere et epiduralrom. Denne anordningen omfatter en nål som føres inn i en kanyle. Gjennom kanylen føres nålen inn i epiduralrommet. Et trykkfall som finner sted i epiduralrommet, detekteres av en trykksensor som får en krets til å utløse en alarm og trekke tilbake nålen.

Ved bruk av anordningen ifølge oppfinnelsen, mottar personen som håndterer anordningen kontinuerlig den umiddelbare trykkinformasjonen på grunnlag av sin hørsel, og det er derfor ikke noe behov for å føle trykket i væsken. Bruken av automatiske pumpemidler har den store fordelen at personen som håndterer anordningen kan bruke begge hendene til å flytte nålespissen mot den anatomiske kaviteten. Når begge hender benyttes, er personen som håndterer anordningen i stand til å føre nålen inn på en mer kontrollert måte enn om bare en hånd brukes til dette formålet. Dessuten trenger han nå ikke utøve noen kraft for å danne trykket, men må heller utøve trykk bare på nålen.

I en ytterligere foretrukket utførelsesform av anordningen i henhold til oppfinnelsen omfatter pumpemidlene et forskyvbart stempel, og pumpemidlene er utstyrt med en driveenhet som er utformet for å forskyve stemplet i reservoaret, fortrinnsvis med en kontant hastighet.

Det faktum at drivenheten forskyver stemplet, fortrinnsvis med en konstant hastighet, betyr at kraften som utøves på stemplet av de automatiske pumpemidlene alltid vil måtte variere, ettersom nålespissen beveger seg konstant gjennom forskjellige typer vev ettersom den føres inn. For tilfellet med et relativt fast vev, vil fluidet som kommer fra nålen være utsatt for mer motstand fra vevet enn i tilfellet med et mykere vev. Når nålespissen når den anatomiske kaviteten, vil fluidet strømme inn i den anatomiske kaviteten praktisk talt uten motstand, og derfor behøver knapt noen kraft utøves på stemplet. Dette resulterer følgelig i et betydelig fall i fluidtrykket.

Risikoen for at nålespissen føres inn for langt er betydelig redusert sammenlignet med anordningen som er kjent fra EP 0538 259.

Anordningen ifølge oppfinnelsen er særdeles passende til bruk for treningsformål, spesielt for trening av medisinsk personell. En instruktør kan lett overvåke handlingene til en student eller elev og gi passende instruksjoner, ettersom han alltid kan høre informasjon om trykktilstanden ved nålespissen. Dersom den foretrukne utførelsesformen med drivemidlene benyttes, har det den tilleggsfordelen at studenten eller eleven bare behøver konsentrere seg om bevegelsen av nålen og kan benytte begge hender til å gjøre dette.

Foreliggende oppfinnelse vedrører også en måle- og signaleringsanordning som er ment spesielt for bruk i anordningen for å lokalisere en anatomisk kavitet, og for en fremgangsmåte for å måle trykket i et fluid ved stedet til spissen av en hul nål som er plassert i en kropp, til nytte for en observatør.

Disse og andre aspekter, egenskaper og fordeler ved foreliggende oppfinnelse vil bli forklart i større detalj ved hjelp av den følgende beskrivelse av to foretrukne utførelsesformer av en lokaliseringsanordning ifølge oppfinnelsen med henvisning til tegningen, der identiske henvisningstall indikerer identiske komponenter, og der Fig. 1 viser et sidebilde av en første foretrukket utførelsesform av anordningen ifølge oppfinnelsen, der en seksjon av anordningen er illustrert skjematisk, og

Fig. 2 viser skjematisk en seksjon av en andre foretrukket utførelsesform av anordningen ifølge oppfinnelsen.

Fig. 1 viser en første foretrukket utførelsesform av anordningen ifølge oppfinnelsen som er benevnt overalt med henvisningstall 1.

Fig. 1 viser en av de mulige anvendelsene av anordningen 1, spesielt dens anvendelse til å lokalisere en anatomisk kavitet, spesielt epiduralkaviteten i en menneskekropp. Et lite utsnitt av en menneskekropp er illustrert i tverrsnitt i Fig. 1 og benevnes ved henvisningstall 10. Den anatomiske kaviteten eller epiduralkaviteten benevnes ved henvisningstall 15.

Anordningen 1 omfatter en hul punksjonsnål 20 med en nålespiss 21. I eksemplet vist i Fig. 1, har punksjonsnålen 20 blitt ført delvis inn i kroppen 10 og nålespissen 21 er plassert i nærheten av epiduralkaviteten 15. Punksjonsnålen 20 er forsynt med et håndtak 22 (eng.: handle) som kan holdes av personen som håndterer punksjonsnålen 20, for eksempel en lege. Dette håndtaket 22 gjør det mulig for brukeren å utøve en trykkende eller trekkende kraft på punksjonsnålen 20, for at den skal forflyttes i en ønsket retning.

Et reservoar 30 i form av en injeksjonssprøyte er plassert på linje med punksjonsnålen 20. Reservoaret 30 omfatter et væskefylt rom 31 og et forskyvbart stempel 32 som innelukker nevnte reservoar 30 på en forseglet måte på en side. Det forskyvbare stemplet 32 fungerer i dette tilfellet som et pumpemiddel for å danne et trykk i fluidet i reservoaret 30. Som et alternativ til å benytte et stempel som pumpemidlene, er det også mulig. for eksempel, å benytte en (blåse)belg eller andre passende pumpemidler. Reservoaret 30 er i forbindelse med punksjonsnålen 20 via en forbindelsesdel 33, der det er mulig for fluidet å strømme ut av nevnte reservoar 30 inn i nevnte punksjonsnål 20. Fluidet i reservoaret 30 kan være en gass eller en væske, for eksempel en steril, isotonisk væske. I teksten som følger er oppfinnelsen diskutert på grunnlag av eksemplet ifølge hvilket en isotonisk væske er plassert i reservoaret 30, men oppfinnelsen kan like godt utføres i en utførelsesform der en gass er plassert i reservoaret 30.

For å måle trykket i væsken i reservoaret 30, er lokaliseringsanordningen 1 forsynt med en elektrisk trykkmåler 40. En utgang 41 av trykkmåleren 40 er koplet til en input 51 av en signalomformer 50, som er i stand til å omforme et trykkmålingssignal forsynt av trykkmåleren 40 til en form som kan benyttes til videre behandling, for eksempel en elektrisk spenning. Signalomformeren 50 er utformet for å sende ut det omformede trykkmålingssignalet både ved en akustisk utgang 52 og ved en visuell utgang 53. Man bør merke seg at trykkmåleren 40 og signalomformeren 50 kan danne en enkelt enhet i stedet for to separate elementer.

En input 61 av en synthesizer 60 er koplet til den akustiske utgangen 52. Synthesizeren 60 er utformet for å behandle det omformede trykkmålingssignalet til å danne et lydsignal som representerer det rådende trykket i reservoaret 30 og følgelig det nevnte omformede trykkmålingssignalet.

Synthesizeren 60 er koplet via en utgang 62 til en høyttaler 70 for å sende ut lydsignalet. Om det er passende, er det også anbrakt en audioforsterker (ikke vist i nærmere detalj), for det formål å forsterke lydsignalet.

På grunn av forholdet mellom lydsignalet og det omformede trykkmålingssignalet, representerer lydsignalet trykket som råder i væsken i reservoaret 30. Ett eller flere aspekter ved lydsignalet kan direkte og kontinuerlig relateres til det omformede trykkmålingssignalet, avhengig av innstillingene av synthesizeren 60. For eksempel kan lydsignalets tone representere trykket, men det er også mulig, for eksempel, at volumet eller pulsfrekvensen, dersom lydsignalet har en pulsformet karakter, representerer trykket. En annen mulighet er at det benyttes en passende kombinasjon av tone, volum og pulsfrekvens. En mulig kombinasjon som kan være passende er, for eksempel, anvendelse av tonen som et mål for trykket og volumet som et mål for med hvilken rate trykket endres, der i dette tilfellet, som et eksempel, et sterkere lydsignal sendes ut i tilfellet av en rask trykkendring enn for tilfellet av en sen endring. I dette eksemplet er en annen mulighet å bytte tonen og volumet.

En input 81 på en forsterker 80 er koplet til den visuelle utgangen 53 og er utformet for å sende ut et forsterket, omformet trykkmålingssignal ved en utgang 82. Forsterkeren 80 er koplet via utgangen 82 til en skjerm 90 for å fremvise et visuelt signal som representerer trykket i væsken i reservoaret 30 på grunnlag av det forsterkede, omformede trykkmålingssignalet.

Sammenstillingen omfatter en trykkmåler 40, en signalomformer 50, en synthesizer 60, høyttaler 70, forsterker 80 og skjerm 90 henvist til under som måle- og gjengivelsesenheten 100, som vist ved en stiplet linje på Fig. 1.

Før anordningen 1 kan brukes til å lokalisere epiduralkaviteten 15 i kroppen 10, kan punksjonsnålen 20 først av alt innføres en liten dybde inn i kroppen 10 i nærheten av der hvor epiduralkaviteten ligger. Så kan reservoaret 30 og måleog gjengivelsesenheten 100 koplet til denne, bli koplet til punksjonsnålen 20. Det er også mulig at alle komponentene først av alt koples til hverandre og så at væsken trykksettes, og at punksjonsnålen 21 innføres i kroppen 10 så snart som væsken kommer ut av nålen 20. Sistnevnte fremgangsmåte er foretrukket, ettersom målingen i dette tilfellet kan begynne med en gang.

Dersom personen som håndterer anordningen 1 utøver kraft på stemplet 32, vil trykket bygges opp i væsken som befinner seg i reservoaret 30. Som et resultat av dette trykket vil væsken ha en tendens til å strømme ut av enheten som omfatter reservoaret 30 og punksjonsnålen 20 via nålespissen 21. I prosessen er væsken som kommer ut av nålespissen utsatt for motstand mot absorpsjon av væsken i vevet som nålespissen befinner seg i. Denne motstanden uttrykkes som et trykk som må overvinnes av personen som håndterer anordningen 1 ved å utøve en kraft på stemplet 32. Dersom personen som håndterer anordningen 1 alltid sikrer en (lett) forskyvning av stemplet 32 mens han flytter punksjonsnålen 20 mot epiduralkaviteten 15, er kraften som utøves på stemplet 32, og derfor det gjeldende trykket i væsken, alltid et mål for trykket ved nålespissen 21.

Synthesizeren 60 stilles på en slik måte at lydsignalet som sendes ut representerer det målte trykket, med det resultat at lydsignalet alltid er en akustisk gjengivelse av det umiddelbare trykket i væsken.

Hvilke som helst endringer i motstanden som væsken møter idet den forlater nålespissen 21 har en direkte innvirkning på trykket i reservoaret 30. Endringene i trykket i reservoaret 30 fører i sin tur direkte til endringer i lydsignalet.

Personen som håndterer punksjonsnålen 20 kan derfor bruke hvilke som helst endringer i lydsignalet som han detekterer under tidens løp til å bestemme hvilke endringer som opptrer i trykket. Dersom muligheten for en visuell gjengivelse benyttes, så gjelder det samme for det visuelle signalet.

Når epiduralkaviteten 15 har blitt nådd av nålespissen 21, vil væsken som kommer ut være utsatt for betraktelig mindre motstand. Som et resultat behøver det utøves mindre trykk på stemplet 32 for å forskyve væsken ut av reservoaret 30. Som et resultat vil trykket i reservoaret 30 falle. Med denne kunnskapen, kan det av en plutselig og betydelig endring i lydsignalet sluttes at nålespissen 21 har nådd epiduralkaviteten 15 og at bevegelse av punksjonsnålen 20 inn i kroppen 10 kan stoppes. Dersom muligheten for en visuell gjengivelse benyttes kan personen som håndterer anordningen 1 se på skjermen 90 og se bekreftet at epiduralkaviteten har blitt nådd.

Når anordningen 1 benyttes, er ikke kalibrering av trykkmålingssignalet kritisk, ettersom brukeren arbeider på grunnlag av endringer som han detekterer i lydsignalet. Den absolutte verdien av, for eksempel, volumet eller tonen av lydsignalet er av underordnet betydning.

Det kontinuerlige trykkmålingssignalet er likeledes forsynt av signalomformeren 50 som et spenningssignal, via den visuelle utgangen 53 til inngangen 81 av forsterkeren 80. Via utgangen 82 forsynes trykkmålingssignalet i forsterket form til skjermen 90, som sender ut et visuelt signal på grunnlag av trykkmålingssignalet som tilføres. I dette tilfellet er det også et forhold mellom trykkmålingssignalet og det visuelle signalet, der det visuelle signalet representerer trykket i punksjonsnålen 21.

Skjermen 90 kan for eksempel utformes for å gjengi det visuelle signalet i form av numeriske verdier eller plottes i form av en kurve av det målte trykket mot tid. Den visuelle gjengivelsen i form av en kurve for trykket plottet mot tid er spesielt foretrukket, ettersom det har blitt funnet at når epiduralkaviteten 15 nås resulterer dette i en svært karakteristisk og derfor svært gjenkjennelig kurve. Skjermen 90 kan forsynes med midler som tillater kalibrering av de numeriske verdiene, men dette er ikke absolutt nødvendig, ettersom en bruker kan, så vel også for tilfellet med det visuelle signalet, virke på grunnlag av endringer i nevnte signal for å bestemme om nålespissen 21 har nådd epiduralkaviteten 15 eller ikke.

Under innføringen av nålen 20 i kroppen, er det kontinuerlige lydsignalet av større viktighet enn det kontinuerlige visuelle signalet. Dette er fordi brukeren ikke kan se kontinuerlig ved skjermen 90 for å observere det visuelle signalet, ettersom han også i det minste må se ved punksjonsnålen 20 i løpet av bevegelsen av denne. For å håndtere anordningen 1 kan brukeren i prinsippet stole helt på lydsignalet og bruke sine øyer til å se på bevegelsen av punksjonsnålen 20.

Lydsignalet kan forsyne brukeren med tilstrekkelig informasjon med hensyn til trykket ved nålespissen 21. Derfor kan, i anordningen 1 ifølge oppfinnelsen, den visuelle utgangen 53 på signalomformeren 50, forsterkeren 80 og skjermen 90 utelates, om ønskelig, og derfor danner anordningen 1 ifølge oppfinnelsen forsynt med den visuelle utgangen 53 ved signalomformeren 50, forsterkeren 80 og skjermen 90 en spesiell variant av den første foretrukne utførelsesform. Imidlertid, slik det har blitt nevnt, tilbyr det visuelle signalet en overvåkingsmulighet.

Fig. 2 viser skjematisk en del av en andre foretrukket utførelsesform av en anordning 2 ifølge oppfinnelsen. Den andre utførelsesformen av anordningen 2 omfatter de samme komponentene som den første foretrukne utførelsesformen vist på Fig. 1.

Den hule punksjonsnålen 20 (jf. Figur 1) som danner en del av anordningen 2 vises ikke på Figur 2. Reservoaret 30 er koplet til punksjonsnålen ved hjelp av en slange 34 og tilkoplingsdelen 33.

Anordningen 2 er forsynt med automatiske pumpemidler som er utformet for å forskyve fluidet, og spesielt stemplet 32 og væsken (eller om ønsket en gassblanding) som befinner seg under det i reservoaret 31 som et resultat av utøvelse av en kraft på stemplet 32. For dette formål omfatter anordningen 2 en koplingsstang 35, der den ene enden av denne er koplet til en drivenhet 110 og den andre enden av denne er utstyrt med en trykkplate 36. Drivenheten 110 brukes til å utøve en kraft på koplingsstangen 35 for å bevirke en bevegelse i den aksiale retningen av koplingsstangen 35. Trykkplaten 36 er ment å holde mot minst en del av overflaten av stemplet 32. Som et eksempel, så kan drivenheten 110 være en elektrisk motor som er koplet til et (lagrings)batteri 120. Et eksempel på en passende drivenhet for den fortrinnsvis automatiske forskyvningen av stemplet 32 er en injeksjonspumpe som er kjent på dette spesielle feltet. En pumpe av denne typen er spesielt egnet til å levere små mengder væske med en høy grad av nøyaktighet. Andre muligheter er tenkbare for å forsyne energi til driveenheten 110. For eksempel kunne anordningen 2 bli forsynt med midler for å kople drivenheten 110 til strømnettet. Det er også mulig å anbringe en pumpe mellom reservoaret 30 og nålen 20. I dette tilfellet danner ikke pumpemidlene noe trykk i reservoaret, men suger heller væske ut av reservoaret og pumper det gjennom nålen under trykk. Derfor kan ikke målingen av trykk i reservoaret som beskrevet ovenfor lengre finne sted, men må heller finne sted enten i nålen eller umiddelbart etter pumpen. En annen mulighet for å bestemme trykket som dannes er den med å måle effekten forbrukt av pumpemidlene og bruke denne innformasjonen til å beregne trykkforskjellen som har blitt dannet av pumpemidlene. Den muligheten er ikke vist i mer detalj.

En betydelig fordel ved den automatiske forskyvningen av stemplet 32 er at personen som bruker anordningen 2 kan bruke begge hendene til å flytte punksjonsnålen. Slik det allerede har blitt uttrykt i beskrivelsen av den første foretrukne utførelsesformen av anordningen (Figur 1), gjøres trykket i reservoaret 30 kontinuerlig hørbart ved hjelp av et akustisk signal. Følgelig er det ikke nødvendig for personen som håndterer anordningen å utøve trykk på selve stemplet 32.

Imidlertid er dette nødvendig, for eksempel når anordningen som er kjent fra EP 0538 259 benyttes.

Reservoaret 30, koplingsstangen 35, drivenheten 110 og (lagrings)batteriet 120 er alle anbrakt i det indre av en innkapsling 130, slik som også måle- og gjengivelsesenheten 100, som er skjematisk indikert ved en stiplet linje på Figur 2. Et arrangement av denne typen er foretrukket, ettersom det resulterer i en kompakt sammenstilling som lett kan bli koplet til punksjonsnålen.

Reservoaret 30 er innpasset i et rom som er dannet for dette formål i innkapslingen 130, som ved nevnte steds plassering fortrinnsvis er utformet på en slik måte at reservoaret 30 lett kan bli plassert inn i innkapslingen 130 før bruk og lett kan bli fjernet igjen fra innkapslingen etter bruk.

Fastspenningsmidler (ikke vist) kan være forsynt på yttersiden av innkapslingen 130 for å tillate nevnte innkapsling 130 å bli fastspent til et hvilket som helst objekt, slik som for eksempel et bord eller en seng.

I dette eksemplet omfatter trykkmåleren 40 en kraft-pickup som er utformet for å fange opp kraften som utøves på koplingsstangen 35 av drivenheten 110. I dette tilfellet er signalomformeren 50 utformet som en kraft-spenning omformer. Drivenheten 110 omfatter en kontrollenhet 111 som er koplet til trykkmålerens 40 kraft-pick-up. Kontrollanordningen 111 er ansvarlig for forskyvning av stemplet 32 med en kontinuerlig hastighet og derfor for å danne en kontinuerlig massestrøm av væsken gjennom nålen. Som et resultat av forskyvningen av stemplet 32, vil trykk bygges opp i væsken som befinner seg i reservoaret 30. Som et resultat av dette trykket, vil væsken ha en tendens til å strømme ut av sammenstillingen omfattende reservoar 30 og punksjonsnålen via nålespissen. I prosessen utsettes væsken som kommer ut ved nålespissen for en motstand mot absorpsjon av væsken av vevet som nålespissen befinner seg i. Denne motstanden manifesterer seg som et trykk som må overvinnes av drivenheten 110 som et resultat av en kraft som utøves på stemplet 32. Den kontinuerlige men sene hastigheten som stemplet 32 forskyves med når punksjonsnålen forflyttes i epiduralkavitetens retning betyr at kraften som utøves på stemplet 32, og derfor det gjeldende trykket i væsken, alltid vil være et mål for trykket ved nålespissen.

Selv om det er foretrukket at stemplet 32 forflyttes med en konstant hastighet, er det også mulig for stemplet 32 å forflyttes i trinn. I dette tilfellet er det imidlertid foretrukket for forflytningstrinnene å følge hverandre i tilstrekkelig korte intervaller for at risikoen for at nålen innføres for langt blir unngått.

Kraften som drivenheten 110 trykker på stemplet 32 med kontrolleres av kontrollenheten 111. Av sikkerhetsårsaker kan kontrollenheten 111 bli forsynt med en trykkbegrenser som begrenser det rådende trykket i væsken og derfor begrenser den maksimale kraften som kan utøves på stemplet 32. Dette forhindrer muligheten for at kraft utøves på stemplet 32 på en ukontrollert måte og at kroppen til slutt skades dersom væsken tvinges inn i kroppen med betydelig kraft.

For passende innpressing kan en del av koplingsstangen 35 være utstyrt med en helisk formet tannrekke, der i dette tilfellet drivenheten 110 er utstyrt med et drevet tannhjul som passer sammen med nevnte seksjon. Trykkmålerens 40 kraftpick-up kan i dette tilfellet være utformet for å måle kraften som utøves på koplingsstangen 35 av hjulet.

Prosessen med å lokalisere epiduralkaviteten begynner med å trykksette en isotonisk væske, for eksempel i reservoaret 30 ved hjelp av en forskyvning av stemplet 32 i retningen av slangen 34. For dette formål utøver drivenheten 110 en kraft som er rettet mot venstre på Figur 2, på koplingsstangen 35. Som et resultat av denne kraften, vil koplingsstangen 35 bevege seg i den aksiale retningen og stemplet 32 vil på samme vis bevege seg i retningen av slangen 34, via trykkplaten 36. I prosessen har væsken en tendens til å flytte seg mot kroppen og i prosessen utsettes for, som det allerede har blitt drøftet, en motstand fra kroppsvevet, som erfares som et mottrykk som utøves av kroppen og omsettes til et trykk i væsken.

Kraften som utøves på koplingsstangen 35 av drivenheten 110 for å injisere væsken inn i kroppsvevet er direkte relatert til trykket ved nålespissen og må minst overvinne nevnte motstand. Dersom nålespissen beveger seg gjennom hovedsakelig homogent vev, endrer trykket ved nålespissen seg knapt og kraften som må utøves er så og si konstant.

Forsterkeren 70 vil i dette tilfellet sende ut et lydsignal som på samme vis knapt endres.

Drivenheten 110 er utformet for å flytte på koplingsstangen 35 med en konstant, fortrinnsvis lav hastighet etter at væsken i reservoaret 30 har blitt brakt til nevnte starttrykk. Ettersom vevet ikke alltid vil yte den samme motstand mot absorpsjon av væsken, vil kraften som drivenheten 110 trykker på stemplet 32 med endres når nålespissen så blir flyttet gjennom kroppsvevet, siden en konstant forflytning/ bevegelsestakt for stemplet 32 er ønsket. Som et resultat vil trykket i væsken på samme vis endre seg i løpet av bevegelsen av nålespissen. Måle- og gjengivelsesenheten 100, som den har blitt beskrevet med henvisning til Figur 1, måler trykket og forsyner et akustisk og/eller visuelt signal.

Når nålespissen når epiduralkaviteten vil væskestrømmen inn i epiduralkaviteten og motstanden mot absorpsjon av væsken falle brått og betydelig. Som et resultat vil det gjeldende trykket i væsken på samme vis falle brått og betydelig. På det tidspunktet må drivenheten 110 utøve i relative termer en mye mindre kraft for å forflytte koplingsstangen 35 enn hva som var tilfellet før epiduralkaviteten ble nådd. Den brå og betydelige endringen i kraften observeres av personen som håndterer anordningen 2 som en brå og betydelig endring i lydsignalet og også, om det passer, i det visuelle signalet. Personen som håndterer anordningen 2 kan fra en endring av denne type slutte at nålespissen har nådd epiduralkaviteten og at han må slutte å forflytte punksjonsnålen. Han kan så frakople forbindelsen mellom punksjonsnålen og anordningens øvrige komponenter ved koplingsdelen 33, for at en injeksjonssprøyte som inneholder substansene som skal innføres inn i epiduralkaviteten skal bli plassert på punksjonsnålen eller for å føre inn det som er kjent som et epiduralkateter.

I en utførelsesform som ikke er vist i mer detaljer, omfatter anordningen ifølge oppfinnelsen registreringsmidler for å registrere profilen til et trykkmålingssignal i tidens løp. Spesielt så kan det tas til overveielse et elektronisk minne der de målte trykkinformasjonen lagres og deretter kan fremhentes, eller, for eksempel et magnetiserbart lagringsmiddel. Det er imidlertid også mulig at trykkmålingssignalets profil skrives ut direkte på papir.

En hovedfordel med registreringsmidler av denne type er at det er mulig retrospektivt å bedømme om, og om nødvendig å demonstrere at, personen som håndterer anordningen faktisk nådde den tiltenkte anatomiske kavitet. Denne fordelen er enda større dersom den registrerte trykkinformasjonen lagres i løpet av bevegelsen av nålen i kroppen på en slik måte at det, med denne informasjonen, er lett å lage en kurve der den målte trykkinformasjonen er plottet med tiden. Som det allerede har blitt bemerket ovenfor er en visuell gjengivelse i form av en kurve av trykket plottet med tiden høyst fordelaktig, ettersom det å nå den anatomiske kaviteten danner et svært karakteristisk og derfor en svært gjenkjennelig kurve. En bør merke seg at registreringsmidlene for lagring av trykkmålingsinformasjonen også kan brukes separat fra oppfinnelsens ide. Registreringsmidlene må ikke nødvendigvis benyttes i kombinasjon med gjengivelsesmidlene for å danne et akustisk eller visuelt signal. Lagringen er viktig for den etterfølgende henvisning til trykkmålingsinformasjonen.

Foreliggende oppfinnelses omfang er ikke begrenset til de eksemplene som har blitt diskutert ovenfor, men ganske forskjellige endringer og modifikasjoner av disse eksemplene er mulig uten å avvike fra oppfinnelsens omfang som definert i de vedføyde kravene.

For eksempel er det også mulig at den oppfinneriske ide kan utføres i et trinn som ofte følger trinnet med å lokalisere en epiduralkavitet, nemlig plasseringen av et epiduralkateter i en epiduralkavitet.

Lokaliseringen av epiduralkaviteten er ofte et forberedende trinn for å gi en bedøvende substans via nevnte kateter. I dette tilfellet er det viktig at enden av kateteret er plassert ved korrekt sted, dvs. i epiduralkaviteten.

Kateteret kan innføres ved å frakople reservoaret fra punksjonsnålen etter at nålespissen har nådd epiduralkaviteten og så å lede kateteret via punksjonsnålen inn i epiduralkaviteten. Ofte må personen som posisjonerer kateteret ha en rimelig følelse for når kateteret har blitt korrekt posisjonert, men større sikkerhet med hensyn på korrekt posisjonering er ønskelig. Måle- og signalanordningen ifølge foreliggende oppfinnelse kan med fordel brukes i denne forbindelse.

Når kateteret har blitt ført inn via punksjonsnålen, kan dens korrekte posisjon bli sjekket ved å trykksette væsken som skal innføres og å måle trykket, og spesielt endringen(e) i dette trykket, ved å bruke måle- og signalanordningen ifølge en hvilken som helst ønsket foretrukket utførelsesform av måle- og signalanordningen.

Mens væsken i kateteret trykksettes, som er resultatet av at væsken føres til kateteret, vil væsketrykket i begynnelsen øke. Hvis væsken så pumpes gjennom kateteret og hvis enden av kateteret faktisk er plassert i epiduralkaviteten, vil væsken være i stand til å strømme så og si uhindret inn i epiduralkaviteten. Trykket i væsken vil derfor ikke endre seg eller vil knapt endres, og det vil være så og si ingen endring i det akustiske signal og/eller det visuelle signal som dannes av måle- og signalanordningen. Personen som utfører operasjonen vil umiddelbart vite at kateteret har blitt korrekt posisjonert og vil være i stand til å sette kateteret fast på plass.

Teksten ovenfor har beskrevet en anvendelse av anordningen ifølge oppfinnelsen for å lokalisere en epiduralkavitet i et kroppslegeme. Dette avleder ikke fra det faktum at anordningen også kan benyttes til å lokalisere et område som befinner seg i en kropp og hva angår dets egenskaper, skiller seg fra området som umiddelbart omgir det. I denne sammenhengen kan det tas i betraktning, for eksempel, å lokalisere en intumesens eller en tumor i en persons kropp. En tumor har vanligvis forskjellige egenskaper fra det omkringliggende vev som det befinner seg i, og spesielt vil tumoren gi en forskjellig motstand mot inntrengning av et fluid sammenlignet med det omkringliggende vevet. Dersom anordningen ifølge oppfinnelsen brukes på en måte som ligner den som er beskrevet ovenfor, vil en brå endring i det målte trykket ved nålespissen indikere at området som man har sett etter har blitt nådd. I denne sammenhengen antas det at trykkvariasjon som opptrer i fluidet under forskyvning av nålen i en del av kroppen som ligger foran området som skal lokaliseres er mye mindre enn trykkvariasjonen som opptrer i fluidet når nålespissen når nevnte område. Det er fordelaktig om det er kjent hvordan området som skal lokaliseres skiller seg fra delen som omgir dette området, slik at det er mulig å fastlegge med en høy grad av sikkerhet at området som skal lokaliseres faktisk har blitt funnet.

Anordningen kan også benyttes til å lokalisere en hvilken som helst ønsket kavitet i en hvilken som helst kropp, igjen antatt at trykkvariasjonene som opptrer i væsken under forskyvningen av punksjonsnålen i en seksjon av kroppen som ligger foran kaviteten er betydelig mindre enn trykkvariasjonen som opptrer i væsken når nålespissen når kaviteten.

Videre, har teksten ovenfor beskrevet anordningen ifølge oppfinnelsen som benytter en isotonisk væske. Som det allerede har blitt bemerket ovenfor, er det også mulig å benytte en gass. En gass er imidlertid et medium som kan bli komprimert i en mye større grad enn en væske. For å kompensere for dette mens anordningen blir benyttet og for å sikre en konstant massestrøm av gassen mens anordningen benyttes, kan anordningen være utstyrt med tilleggsvise kontrollmidler.