NO341248B1 - Petrokjemisk krakker - Google Patents

Description

Den foreliggende oppfinnelse vedrører en petrokjemisk krakker med rørledninger for fremføring av fluider mellom krakkingsovnen, gjennom bråkjølingstårnet, til kompressoren for krakket gass,.

Det er allerede kjent at fluid kan strømme i en "virvelstrømning" og denne strømning er drøftet i WO 97/28637, i forbindelse med fallrør og sugerør for turbiner. Virvelstrømningen oppnås ved å forme fallrørene eller sugerørene på en slik måte at deres senterlinjer krummer seg i tre dimensjoner.

Virvelstrømning har et antall fordeler fremfor konvensjonell strømning. Trykktap (og energitap) ved turbulens kan reduseres. I tillegg er hastighetsprofilen av strømningen over røret mer ensartet (eller avdempet) enn den ville være med konvensjonell strømning. Som et resultat vil fluid som strømmer i en virvel-strømning gjerne virke som et stempel og fjerne sediment eller avfall som kan ha akkumulert på rørveggene, noe som er av spesiell betydning i et vannkraftverk.

Rørledninger med liknende tredimensjonale kurver er også drøftet i WO 02/093063, hvor de anvendes i forbindelse med et produksjons- eller bearbeidingsanlegg. I et slikt anlegg er det ofte nødvendig at rør som forbinder forskjellige deler av anlegget strekker seg over noen avstand og har et antall bend. Å danne bendene slik at de har tredimensjonale krumninger fremmer virvelstrømning og fører til reduserte energitap, redusert risiko for stagnasjon og sedimentasjon.

Disse tidligere kjente dokumenter vedrører imidlertid bare anvendelse av tredimensjonale kurver i stedet for de kjente todimensjonale kurver (som f.eks. albubend) slik at det induseres virvelstrømning. De vedrører ikke å skape virvelstrømning i situasjoner hvor et generelt rett rør normalt ville bli anvendt.

En mulig måte for å frembringe virvelstrømning i et rett rør ville være å tildanne spor eller ribber langs den indre overflate av røret, idet sporene eller ribbene krummer seg langs røret (mye i likhet med rifler i et geværløp). Dette har imidlertid den ulempe at den fuktede omkrets av røret øker, og i tilfellet av ribber reduseres tverrsnittsarealet av røret; både spor og ribber kan føre til økt strømningsmotstand og derav følgende trykktap.

I tillegg har forsøk vist at med mindre Reynolds tall er meget lavt, har sporene eller ribbene bare en virkning på strømningen nær veggen av røret, og det kan være nødvendig å tilveiebringe et langt rør for å være sikker på at strømningen virvler over hele vidden av røret. Virvling i senter av røret oppnås bare ved diffusjonsmessig overføring av moment fra strømningen ved veggen av røret; sporene eller ribbene letter ikke blanding mellom fluid nær veggen av røret og fluid ved senter av røret.

Det er kjent fra US 5167483 A å tilveiebringe rørledning som omfatter en del hvori senterlinjen av delen følger en hovedsakelig skrueformet bane.

Ifølge et første aspekt av oppfinnelsen tilveiebringes en petrokjemisk krakker som angitt i det selvstendige krav 1.

Når fluid går inn i et rørstykke formet som en skrueformet del på denne måte etableres virvelstrømning nesten med én gang. Det er funnet at virvel-strømning etableres over hele vidden av røret i løpet av noen få rørdiametre fra innløpet. Videre innebærer virvelstrømningen betraktelig sekundær bevegelse og blanding av fluidet, med masse-, moment- og varmeoverføring mellom fluidet ved veggene av røret og fluidet ved senter av røret.

I denne fremstilling refererer amplituden av skruelinjen til graden av forskyvning fra en midlere posisjon til en lateral ekstrem posisjon. Således er i tilfellet av rør med en skrueformet senterlinje amplituden en halvdel av den fulle laterale vidde av den skrueformede senterlinje. Tverrsnittsarealet av røret er hovedsakelig konstant langs dets lengde.

I den petrokjemiske krakker med rørledninger ifølge det første aspekt av

oppfinnelsen er der en "siktlinje" langs rørledningens lumen. Dette er til forskjell fra en korkopptagerkonfigurasjon hvor skruelinjen effektivt er viklet omkring en kjerne (enten fast, eller "virtuell" med en kjerne av luft). Det er funnet at strømningen ved siktlinjen generelt har en virvelkomponent, selv om den potensielt kunne følge en rett bane.

For den foreliggende beskrivelses formål er betegnelsen "relativ amplitude" av skrueformet rørledning definert som amplituden dividert med den indre diameter. Ettersom amplituden av den skrueformede rørledning er mindre enn eller lik en halvdel av den indre diameter av røret, betyr dette at den relative amplitude er mindre enn eller lik 0,5. Relative amplituder mindre enn eller lik 0,45, 0,40, 0,35, 0,30, 0,25, 0,20, 0,15, 0,1 eller 0,05 kan foretrekkes. Mindre relative amplituder tilveiebringer en bedre anvendelse av det tilgjengelige laterale rom ved at rørledningen totalt ikke er mye videre enn et normalt rett rør med det samme tverrsnittsareal. Mindre relative amplituder resulterer også i en videre "siktlinje" som tilveiebringer mer rom for innføringen av trykkmålere eller annet utstyr langs rørledningen. Med høyere Reynolds tall kan mindre relative amplituder anvendes mens virvelstrømning induseres i en tilfredsstillende utstrekning. Dette vil generelt bety at for en gitt indre diameter, hvor der er en høy strømningshastighet kan det anvendes en lav relativ amplitude som fremdeles er tilstrekkelig til å indusere virvelstrømning.

Vinkelen av skruelinjen er også en relevant faktor i avveining av rombetraktninger med ønskelighet om å ha et stort tverrsnittsareal tilgjengelig for strømningen. Skruelinjevinkelen er foretrukket mindre enn eller lik 65°, mer foretrukket mindre enn eller lik 55°, 45°, 35°, 25°, 20°, 15°, 10° eller 5°. Som med relative amplituder kan skruelinjevinkelen optimeres alt etter betingelsene, og spesielt viskositeten, densiteten og hastigheten av det fluid som føres av rørledningen.

Generelt uttrykt kan skruelinjevinkelen for høyere Reynolds tall være mindre mens tilfredsstillende virvelstrøm oppnås, mens det med lavere Reynolds tall vil kreves en høyere skruelinjevinkel for å frembringe tilfredsstillende virvling. Anvendelsen av høye skruelinjevinklerfor hurtigere strømninger (med høyere Reynolds tall) vil generelt være uønsket ettersom det nær veggen vil være lommer med stagnerende fluid. For et gitt Reynolds tall (eller område av Reynolds tall) vil derfor skruelinjevinkelen foretrukket velges til å være så lav som mulig for å frembringe tilfredsstillende virvling. I visse utførelsesformer er skruelinjevinkelen mindre enn 20°.

Generelt vil rørledningen ha et flertall viklinger av skruelinjen. Gjentatte viklinger av skruelinjen langs rørledningen vil ha tendens til å sikre at virvelstrømning utvikles fullstendig.

Lengdene av rørledningen vil normalt bli fremstilt med hovedsakelig den samme relative amplitude og skruelinjevinkel langs deres lengde; imidlertid kan den ene eller begge av disse variere. Videre kan den skruelinjede del strekke seg langs hele lengden av rørledningen, eller kan bare strekke seg langs en del av den, for å "kondisjonere" strømningen og å forenkle koplingen av rørledningen til andre rør.

Rørledningen kan strekke seg generelt lineært (dvs. aksen av den

skrueformede rotasjon kan være en rett linje). Aksen kan imidlertid være krum, for å frembringe et generelt krumt rør. Krumningen av aksen kan være todimensjonal eller tredimensjonal; hvis den er tredimensjonal er det da viktig å sikre at virvlingen som skapes av den tredimensjonale krumning øker den virvling som skapes av den skrueformede rørledning.

Ifølge et andre aspekt av den foreliggende oppfinnelse tilveiebringes en fremgangsmåte for fremstilling av rørledning og anvendelse av rørledningen i en petrokjemisk krakker, som angitt i krav 13.

Denne fremgangsmåte har den fordel at en skrueformet del produseres direkte fra råmaterialet og unngår behovet for å forme et tidligere tildannet rett rør. Den kan også fremstille kontinuerlige lengder av skrueformet rør.

I en foretrukket utførelsesform omfatter formeapparatet et roterende element viss rotasjonsakse er generelt parallell til ekstrusjonsaksen, idet dette roterende element har et hull derigjennom hvorigjennom røret passerer, idet hullet er posisjonert slik at dets senter er forskjøvet fra rotasjonsaksen, idet det roterende element drives for å rotere når røret passerer gjennom elementet for å gi en skrueform til røret og hvori hullet i det roterende elementet er anbrakt slik at rotasjonsaksen passerer gjennom hullet, slik at det frembringes en skrueformet del ved amplituden av skruelinjen er mindre enn eller lik en halvdel av den indre diameter av røret og er forholdsvis konstant langs denne del å produsere en skrueformet del hvor amplituden til.

Anvendelse av dette formapparat tillater at geometrien av røret kan varieres på flere måter. F.eks. kan hastigheten av ekstruderen økes eller reduseres, og likeledes for rotasjonshastigheten av det roterende element. Videre kan det anvendes forskjellige roterende elementer, med hullet i forskjellige posisjoner.

Det beskrives også en fremgangsmåte for fremstilling av rørledning omfattende en del hvori senterlinjen av delen følger en hovedsakelig skrueformet bane, idet fremgangsmåten inkluderer trinnene med å posisjonere en rettlinjet fleksibel rørdel inntil et videre rett fleksibelt element, sno den fleksible rørdel og det fleksible element omkring hverandre, og behandle den fleksible rørdel slik at den bibeholder sin form.

Det er funnet at en fleksibel rørdel, når den snos sammen med et ytterligere fleksibelt element på denne måte, tar form av en skrueformet del som beskrevet i det foregående. Den relative amplitude av den skrueformede del kan varieres ved å variere diameterne av rørdelen og elementet, og stigningen kan varieres ved å variere den vinkel gjennom hvilken endene av sammenstillingen av delen og elementet snos i forhold til hverandre.

Foretrukket er den fleksible rørdel hindret i kinking eller på annen måte deformering på en uønsket måte under snoing, og i en foretrukket utførelsesform innføres en tettsittende skruefjær i rørdelen før snoing.

Den fleksible rørdel kan behandles for å bibeholde sin form på en rekke forskjellige måter. F.eks. kunne den tildannes fra et materiale som initialt er fleksibelt men som herder til fast tilstand over tid. I en foretrukket form tildannes delen imidlertid fra et materiale som kan bringes til å bibeholde sin form ved passende behandling (som f.eks. et termoherdende plastmateriale, en UV-herdbar harpiks og liknende).

I en særlig foretrukket form er det fleksible rette element en andre fleksibelt rørdel. En slik metode frembringer to skrueformede deler samtidig, som så kan separeres for å tilveiebringe to separate skrueformede deler. Videre er de to skrueformede deler snodd omkring hverandre og er således i intim kontakt, noe som kan være fordelaktig i forskjellige situasjoner.

Hvis rørene har den samme ytre diameter vil da de to skrueformede deler være identiske; begge de skrueformede deler vil imidlertid ha en større amplitude enn det som er foreskrevet heri. Det foretrekkes således at rørene har forskjellige diametre slik at den skrueformede del tildannet fra det større rør kan ha en amplitude som er mindre enn eller lik halvdelen av sin indre diameter.

Det beskrives også en fremgangsmåte for fremstilling av en rørledning omfattende en del hvori senterlinjen av delen følger en hovedsakelig skrueformet bane, idet fremgangsmåten inkluderer trinnene med å tilveiebringe en ekstruder for å ekstrudere et rett rør, et formingsapparat anordnes nedstrøms fra ekstruderen for å forme det ekstruderte rør til en skrueform, og et rett rør ekstruderes fra ekstruderen og røret formes til en skrueform ved bruk av formeapparatet.

Det beskrives også et apparat for å gjennomføre denne fremgangsmåte.

Videre beskrives en fremgangsmåte for fremstilling av rørledning omfattende en del hvori senterlinjen av delen følger en hovedsakelig skrueformet bane, omfattende trinnene med å tilveiebringe en skrueformet spindel, et fleksibelt rør vikles omkring den skrueformede spindel slik at røret antar en skrueformet geometri, røret behandles slik at det bibeholder sin form, og det skrueformede rør fjernes fra spindelen.

Denne metode tillater betraktelig kontroll over formen av det fremstilte rør og har også forbedret reproduserbarhet sammenlignet med den "snometode" som er beskrevet i det foregående. Geometrien av den skrueformede del bestemmes av geometrien av spindelen og de relative størrelser av spindelen og det fleksible rør.

Foretrukket er røret betraktelig lenger enn den skrueformede spindel og det vikles på spindelen ved én ende derav, beveges langs den skrueformede spindel og behandles slik at det bibeholder sin form, og vikles av spindelen ved den andre ende derav. Dette tillater at fremgangsmåten kan anvendes i en kontinuerlig prosess snarere enn en porsjonsprosess som beskrevet i det foregående.

Det er foretrukket at den ytre diameter av røret skal være større enn den indre diameter av spindelen, slik at amplituden av det skrueformede rør som fremstilles er mindre enn eller lik en halvdel av den indre diameter av røret.

Det beskrives også en skrueformet spindel for anvendelse ved fremgangsmåten.

Videre beskrives en fremgangsmåte for fremstilling av rørledning omfattende en del hvori senterlinjen av delen følger en hovedsakelig skrueformet bane, omfattende trinnene med å tilveiebringe et flertall korte seksjoner av røret, som hver har en rett senterlinje, og som har endeflater som ikke er i parallelle plan, slik at siden har en lengste side og en korteste side diametralt motsatt den lengste side, to korte seksjoner koples sammen slik at den lengste side av én seksjon er litt rotasjonsmessig forskjøvet fra den lengste side av den neste seksjon, og ytterligere korte seksjoner tilkoples, som hver er litt rotasjonsmessig forskjøvet fra den foregående seksjon i den samme grad.

De tidligere kjente metoder er begrenset til produksjon av rør av visse materialer. I motsetning til dette kan den foreliggende fremgangsmåte anvendes for å fremstille rør fra et hvilket som helst egnet materiale. Den er særlig egnet for fremstilling av metallrør, som kan kreves i visse situasjoner (f.eks. hvor plastrør vil ha utilstrekkelig styrke).

Foretrukne utførelsesformer av oppfinnelsen skal nå beskrives bare som eksempler og med henvisning til de vedføyde tegninger, hvori: Fig. 1 er et riss av rørledning anvendt i forsøk vedrørende strømning i en skrueformet del; Fig. 2 er et riss liknende risset i fig. 1 men medfører et annet forsøk; Fig. 3a og 3b illustrerer en første fremgangsmåte for fremstilling av et skrueformet rør; Fig. 4 illustrerer en andre metode for fremstilling av et skrueformet rør; Fig. 5a-5e illustrerer en tredje metode for fremstilling av et skrueformet rør; Fig. 6a-6c illustrerer en fjerde metode for fremstilling av et skrueformet rør; og Fig. 7 illustrerer i planet den blanding som foregår i og nedstrøms fra en skrueformet del.

Rørledningen 10 vist i fig. 1 har et sirkulært tverrsnitt, en ytre diameter De, en indre diameter Di og en veggtykkelse T. Rørledningen er snodd til en skruelinje med konstant amplitude A (som målt fra middel til ekstrem), en konstant stigning P, konstant skruelinjevinkel 0 og en sveipvidde W. Rørledningen 10 inneholdes i en imaginær omhylling 20 som strekker seg i lengderetningen og har en vidde lik sveipvidden W av skruelinjen.

Omhyllingen 20 kan betraktes som at den har en sentral lengdeakse 30, som også kan refereres til som en akse for skrueformet rotasjon. Den illustrerte rørledning 10 har en rett akse 30, men det vil innses at denne akse i stedet kan ha en stor krumningsradius (i enten to eller tre dimensjoner). Rørledningen har en senterlinje 40 som følger en skrueformet bane omkring den sentrale lengdeakse 30.

Det vil ses at amplituden A er mindre enn halvdelen av rørledningens indre diameter Di. Ved å holde amplituden under denne størrelse kan det laterale rom som opptas av rørledningen og den totale lengde av røret holdes forholdsvis liten, mens samtidig den skrueformede konfigurasjon av rørledningen fremmer virvelstrømning av fluidet langs rørledningen.

Et antall forsøk ble gjennomført ved bruk av polyvinylkloridrørledning med et sirkulært tverrsnitt, for å etablere karakteristikkene av strømningen i en skrueformet del.

EKSEMPEL 1

Med henvisning til de parametere som er vist i fig. 1 hadde rørledningen en ytre diameter De på 12 mm, en indre diameter Di på 8 mm og en veggtykkelse T på 2 mm. Rørledningen ble snodd til en skrueform med en stigning P på 45 mm og en skruelinjevinkel 0 på 8°. Amplituden A ble etablert ved å la rørledningen hvile mellom to rette kanter og måle avstanden mellom de rette kanter. Amplituden ble bestemt ved å trekke den ytre diameter De fra sveipvidden W: slik at:

I dette eksempel var sveipvidden W 14 mm, slik at:

Som drøftet tidligere er "relativ amplitude" Ar definert som:

I tilfellet av dette eksempel er derfor:

Vann ble ført gjennom røret. For å iaktta strømningskarakteristikkene ble to nåler 80 og 82 som ble ført radielt gjennom rørveggen anvendt for å injisere synlig fargestoff inn i strømningen. Injeksjonsstedene var nær den sentrale akse 30, dvs. ved "kjernen" av strømningen. En nål 80 injiserte rød farge og den andre nål 82 injiserte blå farge. Det ses fra fig. 1 at fargefilamentene 84 og 86 slynger seg om hverandre som viser at i kjernen foregår en virvelstrømning, dvs. strømning som er generelt skrueformet. Forsøket vist i fig. 1 ble gjennomført ved et Reynolds tall Re på 500. I to ytterligere forsøk med respektiv bruk av Reynolds tall på 250 og 400 ble det også iakttatt virvlende kjernestrømning.

Eksempel 2

Parameterne for dette eksempel var de samme som i eksempel 1, bortsett fra at nålene 80 og 82 ble anordnet for å frigi fargefilamentene 84 og 86 nær veggen av rørledningen. Fig. 2 viser resultatene av to forsøk med fargefrigivelse nær veggen, med Reynolds tall Re henholdsvis 500 og 250. Det ses at i begge tilfeller følger fargefilamentene den skrueformede rørledningsgeometri som indikerer nær vegg virvling.

EKSEMPEL 3

I et separat studium ble strømningen sammenliknet i et rett 8 mm innvendig diameter rør med strømningen i et skrueformet 8 mm innvendig diameter rør, hvor den relative amplituden Ar var 0,45. I begge tilfeller var Reynolds tall 500 og 0,2 ml indikator ble injisert som en støtbolus gjennom et tynt rør med oppstrøms-enden. Strømningene ble fotografert sammen med et digitalt ur for å angi medgått tid etter injeksjonen av indikatoren.

Støtbolusen av indikator, injisert inn i den skrueformede del, hadde begrenset aksiell dispersjon langs røret, og som hadde den tendens til å forbli koherent. I motsetning til dette, i et rett rør, passerte indikatoren i kjernefluidet (nær senter av røret) hurtig ut av røret, mens indikatoren i fluid nær veggene hadde tendens til å forbli ved veggene av røret og tok en lengre tid for å passere ut av røret. Indikatoren passerte videre i en mer kompakt masse i det skrueformede rør enn i det rette rør. Alle disse funn tilsier at der var blanding over rørtverrsnittet og avstumping av hastighetsprofilen i det skrueformede rør.

EKSEMPEL 4

Forsøkene i dette eksempel involverte en sammenlikning av flerfasestrømninger i skrueformet rørledning med tilsvarende i et rør med en senterlinje som følger en generelt sinusformet bane i et enkelt plan. I tilfellet av den skrueformede rørledning (viss senterlinje krummet seg i tre dimensjoner, dvs. 3D rørledning) var den indre diameter 8 mm, den ytre diameter var 12 mm og sveipvidden 17 mm, som gir en relativ amplitude på 0,3125. Stigningen var 90 mm. I tilfellet av den plane, bølgeformede rørledning (viss senterlinje krummet seg i to dimensjoner, dvs. 2D rør), var den indre diameter 8 mm, den ytre diameter var 12 mm og sveipvidden, målt i planet for bølgeformen, var 17 mm. Stigningen var 80 mm, som ikke var signifikant forskjellig fra stigningen av 3D rørledningstilfellet. 2D rørledningen ble holdt med sin generelt sinusformede senterlinje i et vertikal-plan, som bevirket etablering av vertikale konvekse og konkave U-bend.

Både 3D og 2D røret var omtrent 400 mm lange som ga 4-5 stigninger i hvert tilfelle. Med begge rør ble undersøkelser utført med vannstrømninger på 450 og 900 ml/min. (Reynolds tall på henholdsvis 1200 og 2400). En nål ble anvendt for i alle tilfeller å innføre en strøm av luft i en takt på 3 ml/min., dvs. 0,66 % av vannstrømningen i tilfellet av 450 ml/min. og 0,33 % av vannstrømningen i tilfellet av 950 ml/min. Luften kom fra en komprimert luftledning og ble injisert i rørene akkurat oppstrøms fra begynnelsen av de respektive 3D og 2D geometrier.

I tilfellet av forsøket med 3D rørledningen med Reynolds tall 1200 var luftboblen omtrent 2-3 mm i størrelse og passerte hurtig langs røret. Ved Reynolds tall 2400 var boblene større, omtrent 5-7 mm, men de ble holdt i bevegelse langs røret uten noen tendens til å sette seg fast.

I tilfellet av 2D rørledningen med Reynolds tall på 1200 og 2400 var boblene store, omtrent 3-5 mm, og hadde tendens til å sette seg fast i de oppstående konvekse krumninger (som sett fra utsiden av rørledningen).

Forsøket viser at i en flerfasestrømning blir det mindre tette fluid ført langs 3D rørledningen, mens i ekvivalent 2D rørledning hadde det mindre tette fluid tendens til å akkumulere i de høyere deler av rørledningen.

Som drøftet i det foregående, når fluid går inn i et stykke rørledning formet som en skrueformet del på denne måte, etableres virvelstrømning meget hurtig. Videre innebærer virvelstrøm ningen betraktelig sekundær bevegelse og blanding av fluidet, med masseoverføring mellom fluidet ved veggene av røret og fluidet ved senter av røret.

Denne hurtige etablering av virvelstrømning i den skrueformede del kan anvendes for å "kondisjonere" strømningen, for å tilveiebringe gunstige virkninger nedstrøms fra den skrueformede del.

Som nevnt ovenfor kan det være bedre å anvende et rør med en tredimensjonal krumning enn å anvende et vanlig (todimensjonalt) albubend, ettersom virvelstrømningen etablert av den tredimensjonale krumning tilveiebringer visse fordeler. Det er imidlertid ikke vanlig mulig enkelt å erstatte et albubend med et rør med en tredimensjonal krumning; innløps- og utløpsrørene i et albubend er normalt i det samme plan, noe som ikke er tilfellet med et rør med en tredimensjonal krumning. Hvis et rør med en tredimensjonal krumning således skal anvendes i stedet for et albuebend er det nødvendig med betraktelig modifikasjon for å reposisjonere innløps- og/ eller utløpsrøret.

Fordelene med virvelstrømning kan imidlertid oppnås med langt mindre modifikasjon hvis en skrueformet del som beskrevet i det foregående innbasses oppstrøms fra et vanlig albubend. Virvelstrømning etableres hurtig i den skrueformede del og denne virvelstrømning fortsetter i albubendet.

Ettersom den skrueformede del har en lav amplitude kan den anvendes i de fleste steder hvor et rett rør ville bli anvendt, for å "kondisjonere" strømningen på denne måte for å tilveiebringe fordelene med virvelstrømning. Det skal bemerkes at dens bruk ikke er begrenset til albubend; den kan også anvendes før T- eller Y-skjøter, ventiler og bestemt i en hvilken som helst form av rørfittings.

Kondisjonering av strømningen på denne måte er særlig nyttige før en blindende. Slike blindender kan forekomme ved T- eller Y-skjøter hvor én av grenene av skjøten er stengt (f.eks. med en ventil). Med normal strømning har fluidet i den del av grenen som ligger før lukkingen tendens til å stagnere, noe som kan føre til problemer med korrosjon og liknende. Hvis imidlertid strømningen bringes til å virvle før skjøten strekker virvlingen seg inn i blindenden. Dette hindrer stagnasjon og unngår de ovennevnte problemer.

En ytterligere måte på å anvende de skrueformede deler til å kondisjonere strømning er å anvende dem som repeterende elementer. I visse situasjoner behøver det ikke være nødvendig å tilveiebringe en kontinuerlig lengde av skrueformet rør; i stedet kan et rett rør ha et antall korte skrueformede deler anordnet langs sin lengde. Hver del vil indusere virvelstrømning i det fluid som passerer gjennom den; denne virvelstrømning vil imidlertid ha tendens til å dø bort ettersom fluidet passerer langs det rette rør. Å tilveiebringe et antall "repeterende elementer" tillater at virvelstrømningen reetableres med dens medfølgende fordeler.

Skrueformede rørdeler av denne type kan fremstilles på en rekke forskjellige måter. F.eks. kan et rett fleksibelt rør vikles omkring et rett stivt element (som f.eks. en stang), for å gi røret en skrueform. Røret kan så fjernes fra det rette stive element og strekkes langs skrueaksen. Denne strekking har den virkning at skoleformen "flates ut" ved at stigningen øker og amplituden minsker. Denne "utflating" kan imidlertid deformere skrueformen slik at denne metode ikke foretrekkes.

I en alternativ metode, vist skjematisk i fig. 3a og 3b er et rett fleksibelt rør 100 anbragt inntil et ytterligere rett fleksibelt element 110 (som foretrukket har et sirkulært tverrsnitt). Endene av røret og elementet er forbundet til hverandre og sammenstillingen er så snodd, som har den virkning at både røret og elementet er bragt til å følge en skrueformet bane.

Det fleksible rør bør hindres fra kinking eller på annen måte å deformeres på en uønsket måte under snoingen. En måte å gjøre dette på er å innsette en tettpassende skruefjær inn i røret før snoingen (vist i stiplet strek i fig. 3a og angitt med henvisningstallet 120).

Det fleksible rør kan være tildannet fra et materiale som kan bringes til å bibeholde sin form ved hjelp av passende behandling (f.eks. et termoherdende plastmateriale, en UV-herdbar harpiks og liknende). Etter slik behandling kan røret og elementet fjernes fra hverandre til å gi et rør tildannet til en skrueform med liten amplitude og som vil bibeholde sin form.

I en variant kan to slike fleksible rør legges side ved side og ha sine ender festet til hverandre; snoing av de to rør vil da frembringe to slike rørdeler, som slynger seg om hverandre, og som kan separeres til å frembringe to separate skrueformede deler.

Som et alternativ til å deformere et rett rør til å frembringe en skrueformet del er det mulig å danne den skrueformede del direkte ved ekstrudering av røret. Et apparat for å gjøre dette er vist skjematisk i fig. 4.

Som det kan ses inkluderer apparatet en konvensjonell rørekstruder 200 som ekstruderer rette rør 210. Slike ekstrudere er vel kjent og skal ikke beskrives nærmere her.

Anordnet nedstrøms fra utløpet av ekstruderen er et apparat 220 omfattende et roterende element 222 med et gjennomgående hull 224. Det gjennomgående hull er posisjonert eksentrisk slik at rotasjonssenteret av det roterende element ligger innenfor det gjennomgående hull men faller ikke sammen med et senter av det gjennomgående hull. Det roterende element holdes slik at aksen for det gjennomgående hull er parallell til aksen av det rør som ekstruderes og drives til å rotere. Dette kan oppnås f.eks. ved hjelp av tenner på den ytre periferi av det roterende element og som vil være i inngrep med et snekkedrev 226 eller med hvilket som helst annet egnet drivsystem.

Røret 210 som ekstruderes fra ekstruderen føres gjennom det gjennomgående hull 224 og ettersom røret ekstruderes drives det roterende element 222 til å rotere. Som et resultat av denne rotasjon drives senter av det gjennomgående hull til å beskrive en sirkulær bane som i sin tur tvinger røret som ekstruderes inn i en skrueform. Ettersom det gjennomgående hull overlapper rotasjonssenteret av det roterende element formes røret til en skrueform 230 med liten amplitude, som beskrevet i det foregående.

Med én gang røret er formet til skrueformen kan det behandles for å bibeholde sin form. I praksis kan røret enkelt ekstruderes fra et termoplastisk materiale og ettersom det avkjøler seg vil det fikseres til skrueformen. Denne avkjøling kan oppnås ved bruk av vannsprøyting eller liknende.

Det kan være nødvendig å tilveiebringe noen form av smøring for å sikre at det termoplastiske rør ikke setter seg fast i det gjennomgående hull. Spesielt kan smøring være nødvendig for å sikre at røret ikke underkastes torsjon når det passerer gjennom det roterende element.

Den spesielle form av den oppnådde skruelinje vil avhenge av flere faktorer, spesielt ekstrusjonshastigheten, rotasjonshastigheten av det roterende element og eksentrisiteten av det gjennomgående hull. Disse kan varieres for å oppnå en spesiell ønsket form av det skrueformede rør.

En særlig foretrukket metode for å tildanne en skrueformet del innebærer bruken av en skrueformet spindel og er illustrert i figurene 5a-5e.

Fig. 5a er en skjematisk illustrasjon av en skrueformet spindel for bruk i denne metode. Spindelen består av en stiv stang, tildannet i en skrueform. I den viste utførelsesform er stigningen og amplituden av skruen konstant langs lengden av spindelen, men de kan variere.

For å danne en skrueformet del vikles en lengde av det rette fleksible rør 310, viss ytre diameter er større enn den indre diameter av spindelen 300, omkring spindelen 300, som vist i fig. 5b. På grunn av at røret er videre enn rommet inne i spindelen blir det tvunget til å anta en skrueform, som det kan ses fra figuren.

Etter at det er behandlet slik at det vil bibeholde sin skrueform, kan røret fjernes fra spindelen som vist i fig. 5c og 5d.

Som det kan ses, er stigningen av den skrueformede del den samme som stigningen av spindelen. Denne amplitude av den skrueformede del bestemmes av diameterne av røret og av spindelen.

Den ovenstående beskrivelse vedrører en porsjonsvis bearbeidingsmetode for å tildanne den skrueformede del, men denne metode kan også utvikles til kontinuerlig operasjon. En kontinuerlig lengde av fleksibelt rør kan trekkes gjennom en forholdsvis kort lengde av spindelen og kan behandles for å bibeholde sin form mens det trekkes gjennom (f.eks. ved oppvarming av et rør tildannet fra en termoherdende harpiks).

Forsøk har vist at røret roterer i forhold til spindelen når den trekkes gjennom på denne måte. Noen form av smøring kan således være nødvendig for å muliggjøre at prosessen fungerer jevnt. For ekstremt store rør og spindler kan det være ønskelig å tilveiebringe rullelagre på spindelen snarere enn smøring.

Fig. 5e er et skjematisk tverrsnitt gjennom røret 310 og spindelen 300 når røret trekkes. Ettersom den skrueformede spindel er sett mot enden langs spindelaksen synes den som en sirkel, på tilsvarende måte vises røret (med et sirkulært tverrsnitt) også som en sirkel i figuren. Det ses at spindelen er i kontakt med utsiden av røret, ved punkt 320, slik at spindelen kan understøttes fra undersiden uten å interferere med trekkeprosessen.

Spindelen kan tildannes på en hvilken som helst egnet måte, og fremgangsmåten for å forme spindelen vil i en stor grad avhenge av størrelsen av de rør som behandles. For relativt små rør kunne spindelen formes ved å vikle en stang omkring et element med et sirkulært tverrsnitt. For større rør kan spindelen måtte bearbeides maskinelt, f.eks. ved bruk av en fresemaskin med databasert nummerisk styring CNC.

Metodene beskrevet i det foregående er begrenset til bestemte materialer (som f.eks. termoherdende og termoplastiske materialer). Disse materialer vil imidlertid ha tendens til å ha ganske lav styrke og vil sannsynligvis ikke være egnet for bruk i mer ekstreme miljøer, som f.eks. offshoremiljøer, eller hvor fluider med meget høyt trykk må fremføres. Hvis et skrueformet rør med liten amplitude skal anvendes i slike situasjoner må det da tildannes på en annen måte.

En måte for å danne et rør med liten amplitudeskruelinje for bruk i høytrykkssituasjoner er illustrert med henvisning til fig. 6a, 6b og 6c.

En kjent metode for å danne rette høytrykksrør er å tildanne dem fra et stort antall korte seksjoner hvorav hver effektivt er et meget kort rør. Hver seksjon har en flens på sin oppstrømsende og sin nedstrømsende og disse flenser samvirke med hverandre for å holde seksjonene sammen. I den tidligere kjente teknikk ligger endene av seksjonene i parallelle plan slik at når seksjonene koples sammen er det resulterende rør rett.

Segmentene kan imidlertid formes slik at deres ender ligger i plan med en liten skråhet. Et segment 400 av denne type vil ha én side (Sl) som er litt lenger enn den diametralt motsatte side (Ss), som vist i fig. 6a, og disse kan settes sammen til å danne krumme rør og skrueformede rør som beskrevet i det foregående.

For å fremstille et rør 410 med en todimensjonal krumning fra korte skråendede rørseksjoner blir seksjonene sammenkoplet slik at den lange side av én seksjon forbindes med den lange side av den foregående seksjon, hvor de kortere sider likeledes forbindes til hverandre. Som vist i fig. 6b frembringer dette et rør med en todimensjonal krumning.

For å fremstille et skrueformet rør 420 blir seksjonene koplet til hverandre på en liknende måte, men hver seksjon roteres noe i forhold til den foregående seksjon. Dette er vist i fig. 6c, som viser et skrueformet rør tildannet fra slike seksjoner. Ved den venstre ende av røret er de lengre sider Slvist for noen av de første få seksjoner, og det vil ses at der er en relativ rotasjon mellom seksjonene. Graden av relativ rotasjon bestemmer stigningen av skrueformen, hvor en liten relativ rotasjon frembringer en skrueform med en liten skruelinjevinkel og en stor stigning, og en stor relativ rotasjon frembringer en skrueform med en stor skruelinjevinkel og en liten stigning.

Det vil innses at i det minste én ende av røret vil være noe elliptisk snarere enn perfekt sirkulær (ettersom enden dannes ved skjæring mellom et plan som kutter en sylinder i en vinkel i forhold til sylinderaksen og som ikke er nøyaktig 90°). I en foretrukket form er begge ender formet slik at de er elliptiske, ettersom dette gjør dannelsen av en todimensjonal krumning lettere (ettersom de elliptiske flater på hver ende av segmentene kan tilpasses hverandre).

For å tillate at seksjonene kan settes sammen til en skrueform er det nødvendig at der er noen grad av samsvarighet i endeflatene, slik at de kan akkomodere en liten rotasjon og/eller endring i formen mellom endeflatene som forbindes til hverandre. Dette kan oppnås på en hvilken som helst passende måte, f.eks. ved hjelp av et elastomert materiale i endeflatene.

Effektene frembragt ved virvelstrømning i den skrueformede del, og spesielt i den mer ensartede hastighetsprofil og i den forbedrede blanding, kan fordelaktig utnyttes i en rekke forskjellige situasjoner. I tillegg, ettersom dens totale vidde av den skrueformede del bare er litt større enn den tilsvarende av et rett rør med det samme tverrsnittsareal kan den skrueformede del anvendes i virtuelt en hvilken som helst situasjon hvor et rett rør normalt ville bli anvendt.

Skrueformede rørledninger av denne type kan anvendes i varmevekslere. Disse har normalt form av et kammer med forholdsvis stor diameter, hvorigjennom et første fluid strømmer. I kammeret er det montert et antall rør med liten diameter, hvorigjennom et andre fluid, vanlig kaldere enn det første fluid, strømmer. Varme utbyttes mellom de to fluider.

Å tildanne rørene med den lille diameter fra skrueformet rørledning tilveiebringer et antall fordeler. For det første er overflatearealet av et skrueformet krummet rør noe større enn overflatearealet av et rett rør med den samme lengde slik at det tilgjengelige areal for varmeoverføring økes. Mer viktig betyr den forbedrede sammenblanding av fluid i det skrueformet krummede rør at fluid ved veggen av røret, som er blitt oppvarmet av det første fluid, kontinuerlig erstattes av kjøligere fluid. Dette er i motsetning til strømning i rette rør hvor fluidet ved veggen av røret har tendens til å forbli nær veggen. Blandeeffekten tillater at alt fluid i det skrueformet krummede rør deltar i varmevekslingsprosessen og kan forbedre effektiviteten.

Den forbedrede blanding vises i fig. 7, som viser en skrueformet del etterfulgt av en rett nedstrømsdel. Ved flere punkter langs delene er strømningen illustrert. Det første strømningstverrsnitt er tatt ved inngangen til den skrueformede del; fluidet ved senter av røret er representert som mørkere enn fluidet nær veggene av røret. Ettersom fluidet beveger seg langs den skrueformede del kan det ses at der er betraktelig sammenblanding i planet i den skrueformede del og denne sammenblanding fortsetter i den rette del nedstrøms fra den skrueformede del.

Idet det på nytt vises til varmevekslere ville det også være mulig å danne en varmeveksler fra et antall "snodde par" av rør, som beskrevet i det foregående i drøftelsen av hvorledes slike rørdeler kan formes. Varmt fluid ville strømme i ett rør, og kaldt fluid i det andre. Den intime kontakt av rørene tillater at varmeveksling kan foregå meget lett.

En ytterligere fordel med virvelstrømning kan ses i flerfasestrømning (som f.eks. strømning av en blanding av en væske og en gass). Flerfasestrømning av denne type kan forekomme i ganske mange forbindelser, som f.eks. med væsker nær deres kokepunkter, eller i oljeboring, med blandinger av olje og gass. Den kan også foregå med strømning av to ikke-blandbare fluider med forskjellige densiteter, som f.eks. olje og vann, eller i en kombinasjon av disse situasjoner. Flerfasestrømninger kan bevirke et antall problemer i konvensjonelle rør, ettersom gassen danner bobler som på grunn av deres flyteevne gjerne vil samle seg i de høyere deler av rørene. Hvis nok gass samler seg kan luftlåser dannes, noe som alvorlig påvirker strømningen. På tilsvarende måte, med strømning av to ikke-blandbare væsker kan det mer tette fluid akkumulere i de nedre deler av rørene og bevirke liknende problemer.

Et ytterligere problem med gassakkumulering i flerfasestrømning er at det kan føre til støtvis strømning eller "slugging". Dette fenomen opptrer når gassbobler samler seg på veggene av røret i en slik grad at de blokkerer strømningen fullstendig. Fluid som nærmer seg denne blokkering vil ha tendens til å heve trykket i gassen og når trykket når et bestemt punkt vil blokkeringen plutselig endres. Denne "eksplosjon" bevirker store støtbelastninger på røret og også på alt nedstrømsutstyr, som kan erfare alvorlig skade. Oljeproduksjonsplattformer blir faktisk rutinemessig overforsterket for å akkomodere slike belastninger.

Med virvelstrømning vil gassboblene imidlertid ha tendens til å forbli i senter av røret snarere enn å samle seg vev veggene. Dette antas å være resultatet av sentrifugeeffekten av virvlingen; den tettere flytende del av strømningen tenderer til veggene av røret, og den mindre tette gassformede del av strømningen tenderer til senteret av røret og rives med av fluidet. Der er mindre sjanse til en blokkering som f.eks. at det opptrer en luftlås, ettersom fluidene med forskjellige densiteter har mindre anledning til å koalesere eller slå seg sammen. Der er også langt mindre sjanse til at det opptrer støtvis strømning eller "slugging" ettersom alle gassbobler ville bli holdt borte fra rørveggen.

Videre, som beskrevet i det foregående, er det eksperimentelt vist at boblene i virvelstrømning i skrueformet rørledning tenderer til å være mindre enn tilsvarende i konvensjonell strømning i rette rør. Liknende effekter ville forekomme med to ikke-blandbare væsker med forskjellige densiteter.

Det faktum at gassbobler (eller faktisk hvilken som helst mindre tett fraksjon) tenderer til sentrum av det skrueformede rør tilveiebringer ytterligere fordeler i forbindelse med reduksjon av gassinnholdet i strømningen.

I gass/væske-flerfasestrøm i et skrueformet rør er det funnet at gassen opptar et meget lite tverrsnittsareal ved sentrum av røret. I sammenlikning med et rett rør reduseres konsentrasjonen av gass over tverrsnittet, og denne reduksjon kan være opptil 20 eller 30 % (det skal bemerkes at gasstrømningstakten er den samme i begge rør; strømningen av gassen er hurtigere i det skrueformede rør enn i det rette rør, for å kompensere for det mindre tverrsnittsareal av strømningen).

Denne reduksjon i gasskonsentrasjon kan være meget fordelaktig med f.eks. pumper. Pumper er ikke vanlig konstruert til å klare flerfasestrømning og arbeider vanligvis ikke bra med høye konsentrasjoner av gasser. Å redusere konsentrasjonen av gass i strømningen ved bruk av et skrueformet rør på denne måte vil forbedre pumpens effektivitet.

En ytterligere fordelaktig effekt oppnådd med flerfasevirvelstrømning er en reduksjon i trykkfall, reduksjoner på mellom 10 og 20 % i sammenlikning med trykkfallet i et rett rør er oppnådd i forsøk med vertikale rør. En reduksjon i trykkfallet ville også tillate en økt strømning for den samme trykkdifferanse, og ville således redusere den mengde energi som kreves for å pumpe et fluid.

Den mer ensartede hastighetsprofil som kan oppnås med virvelstrømning medfører også et antall fordeler. Strømningstakten er veggen av røret er større enn den er i konvensjonell strømning med rette rør, og således er der mindre fare for at fast materiale i røret avsettes på rørveggen. Dette er av spesiell betydning hvis røret anvendes for å transportere slurryer eller liknende.

Tette partikkelformede faststoffer transporteres i fluid suspensjon (dvs. i en slurry) under et område av gruvedrift- og ekstraksjonsprosesser og typiske strømninger har 50 % faststoffinnhold. For å unngå at faststoffene avsettes fra suspensjonen er det nødvendig å holde Reynolds tall ganske høyt. Hvis et rett rør anvendes er det da nødvendig at strømningshastigheten er forholdsvis høy, for å unngå avsetning og dette krever at det anvendes mer energi i pumpingen av slurryen. Med skrueformet rørledning kan det imidlertid anvendes en redusert strømningshastighet uten noen økning i faren for avsetning og således kan energiforbruket reduseres.

Det bør bemerkes at slurryen kan transporteres over signifikante avstander (opptil mange kilometer) og for å akkomodere de nødvendige strømningstaker må rørledningen ha en diameter på flere meter. De gunstige effekter av den skrueformede rørledning kan fremdeles oppnås i rørledninger av denne størrelse.

Den ønskede strømningstakt nær veggene kan også inhibere oppbygningen av biofilmer, noe som kan være ekstremt uønsket. Der er også en redusert fare for at det danner seg stagnasjonsregioner ettersom korrosjon kan forekomme i stagnasjonsregioner erfaren for korrosjon også redusert. Disse gunstige effekter gjelder for alle situasjoner og ikke bare transporten av slurryer som beskrevet i det foregående.

På grunn av den mer ensartede hastighetsprofil og den forbedrede blanding mellom fluid ved veggen av røret og fluid ved sentrum av røret er videre oppholdstiden av fluid i røret mye mer ensartet. Dette er av betraktelig fordel hvis fluidet i røret behandles på én eller annen måte (f.eks. oppvarmes, avkjøles, bestråles, osv.) ettersom virkningene av behandlingen på fluidet vil være mer ensartet. I motsetning til dette, i et vanlig rør hvor strømningen i sentrum av røret enn strømningen ved veggene av røret vil oppholdstiden variere (avhengig av om fluidet befinner seg nær sentrum eller nær veggen). Fluidet nær veggene vil således bli behandlet i en større grad enn fluidet i sentrum av røret på grunn av dets lengre oppholdstid. Dette kan ses fra drøftelsen av eksempel 3 i det foregående.

En ytterligere fordel med den sekundære bevegelse og blanding assosiert med virvelstrømning i en skrueformet rørledning er inhibering av utviklingen av strømningsustabilitet og turbulens; dette er blitt vist eksperimentelt. En ytterligere fordel ved den mer ensartede hastighetsprofil er at den reduserer aksiell spredning og derav følgende blanding hvis den samme rørledning anvendes for å transportere forskjellige materialer. Dette kan f.eks. forekomme når en reaktor fylles med bestanddeler under satsvis bearbeiding.

Aksiell spredning er et kjent problem, spesielt med laminær strømning, hvor fluidet ved sentrum av et rør strømmer merkbart hurtigere enn fluidet nær veggene av et rør. En måte til å redusere den aksielle spredning er å gjøre strømningen turbulent, ettersom denne vil tendere til å gjøre hastighetsprofilen "flatere" og gjøre hastighetene mer ensartet over røret; dette kan imidlertid innføre ytterligere vanskeligheter, ettersom noen fluider (f.eks. suspensjoner av makromolekyler) kan skades av turbulensen.

Anvendelse av skrueformede deler i rørledningen tillater at aksiell spredning av de forskjellige satser kan reduseres og at toppkonsentrasjonen kan oppnås mye tidligere enn med konvensjonelle rør. Disse trekk er av spesiell betydning med små størrelser på de respektive satser.

Disse effekter er spesielt gunstige i forbindelse med matvarebearbeiding og produksjon av farmasøytika.

I matvarebearbeiding transporteres normalt matvarer satsvis gjennom rette rør. På grunn av hastighetsprofilen vil materialet ved sentrum av røret tendere til å bevege seg gjennom røret med en større hastighet enn materialet nær veggen av røret slik at de forskjellige satser vil tendere til å "spres" langs røret. I motsetning til dette, hvis det anvendes skrueformet rørledning, foregår det forbedret blanding av materialet nær sentrum av røret med materialet nær veggen av røret slik at angjeldende satser forblir mer "koherente". Dette reduserer vekslingstiden mellom de respektive satser og reduserer også den tid som er nødvendig for å vaske ut røret mellom satser (så vel som at det reduserer faren for sedimentoppbygning og tilveiebringer andre gunstige virkninger som beskrevet).

I den utstrekning farmasøytikaproduksjon også innbærer transport av materialet langs rette rør kan de samme gunstige effekter oppnås ved bruk av skrueformet rørledning.

De skrueformede rørledningsdeler anvendes i petrokjemiske krakkere.. Mange krakkingsprosesser frembringer mer molekyler enn de som er tilstede i råmaterialet og utbyttene avhenger av lavtrykks reaksjonsmiljø for å hindre at molekylene kombineres igjen. Dette oppnås ved avkjøling av produkter i et bråkjølingstårn og minimerer trykktap mellom krakkingsovnen, gjennom bråkjølingstårnet, til kompressoren for den krakkede gass (ettersom utbyttet er omvendt proporsjonalt til trykktapet). Anvendelsen av de skrueformede deler i stedet for rette rør kan redusere trykktapet og således øke utbyttet. Selvfølgelig kan de skrueformede deler også anvendes i andre områder av det petrokjemiske prosessanlegg.

Videre, på grunn av den forbedrede blanding i planet i strømningen kan skrueformede rør av denne type også anvendes som miksere. Et første fluid kan transporteres i et skrueformet rør og et andre fluid kan innføres gjennom et grenrør. Grenrøret kan også være et skrueformet rør og i dette tilfellet er det ønskelig at de to rør har den samme vridningsretning. Denne forbedrede blanding, kombinert med en mer ensartet oppholdstid, betyr at de skrueformede rør også kan virke som reaktorrør.

Selv om spesifikke anvendelser av den skrueformede rørledning er blitt beskrevet vil det innses at anvendelse av rørledningen ikke er begrenset til disse anvendelser. Rørledningen kan faktisk brukes i mange anvendelser hvor de fordeler som den tilveiebringer (mer ensartede hastighetsprofiler, forbedret blanding i planet, redusert aksiell spredning, redusert stagnasjon, osv.) vil være fordelaktige.

Claims (14)

1. Petrokjemisk krakker omfattende en krakkingsovn, et bråkjølingstårn, en kompressor for krakket gass og rørledning, rørledningen omfatter en skrueformet rørledningsdel anbrakt mellom krakkingsovnen, gjennom bråkjølingstårnet, til kompressoren for krakket gass,karakterisert vedat senterlinjen (40) til den skrueformede rørledningsdel følger en vesentlig skrueformet bane, amplituden (A) til skrueformen er mindre enn eller lik en halvdel av den indre diameteren (Di) til den skrueformede rørledningsdel for på den måte å tilveiebringe en siktlinje langs lumen av rørledningsdelen.

2. Petrokjemisk krakker som angitt i krav 1, karakterisert vedat rørledningsdelen har flertall av viklinger av skrueformen.

3. Petrokjemisk krakker som angitt i krav 1 eller 2, karakterisert vedat rørledningsdelen har en varierende amplitude og/eller en varierende skruelinjevinkel langs sin lengde.

4. Petrokjemisk krakker som angitt i krav 1 eller 2, karakterisert vedat rørledningsdelen har vesentlig den samme amplitude og skruelinjevinkel langs sin lengde.

5. Petrokjemisk krakker som angitt i et hvert av de foregående krav,karakterisert vedat rørledningsdelen strekker seg langs hele lengden av rørledningen.

6. Petrokjemisk krakker som angitt i et hvert av kravene 1 til 4,karakterisert vedat rørledningsdelen kun strekker seg langs del av rørledningen.

7. Petrokjemisk krakker som angitt i hvert av de foregående krav,karakterisert vedat aksen (30) til skruelinjerotasjon er en rett linje.

8. Petrokjemisk krakker som angitt i hvert av kravene 1 til 6,karakterisert vedat aksen for skruelinjerotasjon er buet.

9. Petrokjemisk krakker som angitt i et hvert av de foregående krav,karakterisert vedat rørledningsdelen har et vesentlig sirkulært tverrsnitt.

10. Petrokjemisk krakker som angitt i et hvert av de foregående krav,karakterisert vedat amplituden til skruelinjen er mindre enn eller lik med 0,4 av den indre diameter (Di) av rørledningsdelen.

11. Petrokjemisk krakker som angitt i et hvert av de foregående krav,karakterisert vedat vinkelen til skruelinjen er mindre enn eller lik med 15°.

12. Petrokjemisk krakker som angitt i et hvert av de foregående krav,karakterisert vedat rørledningsdelen har en indre overflate uten spor eller ribber.

13. Fremgangsmåte for fremstilling av rørledning, og anvendelse av rørledningen i en petrokjemisk krakker som omfatter en krakkingsovn, et bråkjølingstårn, en kompressor for krakket gass, rørledningen er anbrakt mellom krakkingsovnen, gjennom bråkjølingstårnet, til kompressoren for krakket gass, og omfatter en del hvori senterlinjen (40) til rørledningsdelen følger en vesentlig skruelinjebane og amplituden (A) til skruelinjesenterlinjen (40) er mindre enn eller lik en halvdel av den indre diameteren (Di) av rørledningsdelen, fremgangsmåten for fremstilling av rørledningen innbefatter de følgende trinn: tilveiebringing av en ekstruder (200) for ekstrudering av et rett rør (210); tilveiebringing av et formapparat (220) nedstrøms av nevnte ekstruder for forming av det ekstruderte rør til skrueformen slik at amplituden (A) til skrueformens senterlinje (40) er mindre enn eller lik med en halvpart av den indre diameteren (Di) av rørledningsdelen; og ekstrudering av et rett rør fra ekstruderen og forming av røret til skrueformen (230) ved å benytte formapparatet.

14. Fremgangsmåte som angitt i krav 13, karakterisert vedat formapparatet (220) omfatter en roterende del (222) hvis rotasjonsakse er generelt parallell med ekstrusjonsaksen, hvilken rotasjonsdel har et hull (224) deri gjennom hvilket røret passerer, hvori hullet (224) i det roterende element (222) er posisjonert slik at rotasjonsaksen passerer gjennom hullet, men er forskjøvet fra senteret av hullet, for på den måten å tilveiebringe et skruelinjeformet parti hvori amplituden til skruelinjen er mindre enn eller lik med en halvdel av den indre diameteren av rørledningen og er relativt konstant langs lengden av delen.