NO340122B1

NO340122B1 - Komposittblandinger av ko-strukturerte eller ko-adsorberte mineral- eller organiske fyllstoffer eller pigmenter og deres anvendelser, vandige suspensjoner, belegningsmasser, behandlingsblandinger, fyllstoffblandinger og papirark omfattende nevnte komposittblandinger

Info

Publication number: NO340122B1
Application number: NO20004820A
Authority: NO
Inventors: Matthias Buri; Patrick A C Gane
Original assignee: Omya Int Ag
Priority date: 1998-04-09
Filing date: 2000-09-26
Publication date: 2017-03-13
Also published as: RU2220173C2; CZ20003723A3; HUP0102119A2; FR2777289A1; US20060096725A1; US7311802B2; JP4603158B2; JP2002511514A; RO123317B1; NO20004820D0; ATE514761T1; USRE44601E1; TWI241324B; ID26220A; AU3725599A; SK287409B6; NO20004820L; AU764736B2; WO1999052984A1; PT1084203E

Description

Foreliggende oppfinnelse angår komposittblandinger av organiske eller mineralfyllstoffer eller -pigmenter inneholdende minst to mineral- eller organiske fyllstoffer eller -pigmenter av forskjellig art, samt deres anvendelse på papirområdet for fremstilling av papir, masse eller belegning eller også en hvilken som helst annen overflatebehandling av papir samt på området vandige og ikke vandige malinger samt plastmaterialer. Videre angår oppfinnelsen vandige suspensjoner, belegningsmasser, behandlingsblandinger, fyllstoffblandinger og papirark omfattende ovennevnte komposittblandinger. Oppfinnelsen er som definert i de selvstendige kravene. Utførelsesformer av oppfinnelsen er angitt i de uselvstendige kravene.

Kompositt pigmenter eller -fyllstoffer finner hyppig anvendelse i dag for enhver type fremstilling av papir, masse, belegg eller enhver annen overflatebehandling av papir for å forbedre papirkvaliteten som for eksempel opasitets-, hvithets-, og glansegenskapene for papirark eller også betrykkbarhets egenskapene.

En teknikk som hyppig benyttes for å oppnå kompositt pigmenter eller -fyllstoffer består i å blande et mineral fyllstoff, for eksempel et naturlig kalsiumkarbonat, med et mineralfyll stoff som talkum (FR 2 526 061) eller også et mineralfyll stoff som talkum med et annet mineralfyll stoff som kalsinert kaolin (EP 0 365 502).

To andre typer er også kjent i teknikken for å tillate anvendelse av komposittpigmenter eller -fyllstoffer som oppfyller de nødvendige kriterier for anvendelse på papirområdet.

En første kategori av disse prosesser som er kjent i teknikken angår dannelsen av nett mellom pigmentpartikler for derved å danne tallrike indre tomrom som så er grunnen til forbedringer av de optiske egenskaper for pigmentfyllstoffer målt ved en diffusjonskoeffisient S for lys.

WO 92/08755 beskriver en fremgangsmåte for dannelse av aggregater ved flokkulering og eventuelt presipitering in situ av kalsiumkarbonat i det denne flokkulering er konsekutiv med ioniske interaksjoner oppnådd ved å benytte anioniske polymerer med høy molekylvekt for å flokkulere de mineralpartikler hvortil de er satt, på overflaten av mineralet, multivalente kationer som kalsiumioner.

Også US 5,449,402 beskriver et produkt oppnådd ved en metode for å skape indre tomrom basert på ioniske eller elektrostatiske interaksjoner på samme måte som US 5,454,864 eller også US 5,344,487 eller EP 0 573 150 som foreslår et komposittpigment hvis fremstilling er basert på ioniske tiltrekningskrefter.

Disse prosesser basert på ioniske tiltrekningskrefter er følsomme for ionekrefter som foreligger ved formuleringer for beleggsvæske for papir eller fyllstoffmasse for papir og garanterer ikke anvendelsen av disse pigmenter ved anvendelser som belegning eller oppfylling av papirmasse.

En andre kategori av slike metoder som er kjent i teknikken for å oppnå pigmenter med forbedrede optiske karakteristika tyr til anvendelse av organiske silisiumforbindelser (US 4,818,294 ; US 5,458,680) eller forbindelser på basis av klorider (US 4,820,554 ; US 4,826,536 ; WO 97/24406).

Til slutt omfatter en siste metode som er kjent for å forbedre hvitheten (WO 97/32934) i å belegge pigmentpartiklene med en annen pigmentær partikkel som meget fine, presipiterte kalsiumkarbonatpartikler. En slik metode er imidlertid ikke basert på anvendelse av et organisk bindemiddel som skaper en ko-struktur.

Overfor problemet med å forbedre de optiske egenskaper som for eksempel opasitet, hvithet, farging eller glans eller også forbedring av betrykkbarhetsegenskapene, har foreliggende søkere i følge oppfinnelsen kommet frem til komposittblandinger av tørr, ikke vandig eller vandig type av organiske eller mineral fyllstoffer eller -pigmenter som tillater å forbedre minst en av de optiske egenskaper eller betrykkbarheten slik det kreves i de forskjellige anvendelsesområder under oppnåelse av en makroskopisk homogen og stabil blanding på tross av de ionekrefter som er tilstede i formuleringen slik det er velkjent for belegningsvæsker for offset- eller rotasjons trykkpapir eller også fyllstoff masse for papir.

Således er et formål ved oppfinnelsen å oppnå tørre eller ikke vandige eller også vandige komposittblandinger av mineral- eller organiske fyllstoffer eller -pigmenter inneholdende minst to mineral- eller organiske fyllstoffer eller pigmenter av forskjellig fysisk eller kjemisk art.

Komposittblandingene av mineralske eller organiske fyllstoffer eller pigmenter i følge oppfinnelsen og med de krevde kvaliteter utgjør et annet formål ved oppfinnelsen og karakteriseres ved at de inneholder: a) minst to mineral- eller organiske fyllstoffer eller -pigmenter der minst et oppviser en overflate som er dotert med minst et hydrofilt sete og minst et andre som

oppviser en overflate dotert med minst et organofilt sete

b) minst et bindemiddel valgt blant akryl- eller vinyl polymerer og/eller ko-polymerer eller polykondensater eller polyaddisjons produkter som polymerer og/eller ko-polymerer i sin totalt sure eller partsielt nøytraliserte eller fullstendig nøytraliserte tilstand av en eller flere monomerer som akryl- og/eller metakryl-, itakon-, kroton-, fumar syre, malein syre anhydrid eller også isokroton-, akonitin-, mesakon-, sinapin-, undecylen- eller angelika syre og/eller deres respektive estere, akrylamido metyl propan sulfon syre, akrolein, akrylamid og/eller metakrylamid, metakrylamido propyl trimetyl ammonium klorid eller -sulfat, metakrylat av trimetyl ammonium etyl klorid eller -sulfat, samt deres akrylat og akrylamid homologer, og eventuelt kvaternisert, og/eller dimetyldiallylklorid, vinylpyrrolidon eller også et bindemiddel valgt blant rette eller forgrenede fettsyrer, eller rette eller forgrenede fettalkoholer, eller rette eller forgrenede eller cykliske, eventuelt mettede fettaminer, eller også et bindemiddel valgt blant kvaternære salter, fortrinnsvis med rette eller forgrenede fettkjeder av eventuelt vegetabilsk opprinnelse

og at de er ko-strukturert eller ko-adsorbert, det vil si at de forskjellige mineral- eller organiske partikler oppviser en strukturell kohesjon som stammer fra dannelse av en binding eller en adhesjon mellom minst to partikler med forskjellig overflate tilstand.

Med ordene ko-struktur eller ko-strukturert eller ko-adsorbert menes her og i det følgende dannelsen av en binding mellom minst to hvilke som helst fyllstoffer eller pigmenter ved dannelse av en struktur sammenlignbar med en binding eller en adhesjon mellom overflaten av et fyllstoff eller pigment som oppviser minst et hydrofilt sete og overflaten av det andre fyllstoff eller pigment som oppviser minst et organofilt sete ved hjelp av et bindemiddel som er en organisk forbindelse. Dette bindemiddel kan være båret av en gass som luft eller en hvilken som helst annen gass.

Videre er et annet formål ved oppfinnelsen å tilveiebringe stabile komposittblandinger som tillater transport og lagring over flere uker.

Et ytterligere formål ved oppfinnelsen er å tilveiebringe en komposittblanding med makroskopisk homogen struktur som muliggjør oppnåelsen av makroskopisk stabile papir belegnings masser inneholdende de ovenfor nevnte vandige blandinger. Ytterligere et formål ved oppfinnelsen er anvendelsen av disse mineral- eller organiske fyllstoff- eller pigment komposittblandinger ved fremstilling av papir, masse og/eller belegning og/eller enhver annen behandlings blanding for overflaten av papir samt på området malinger og området plastmaterialer.

Til slutt angår oppfinnelsen suspensjoner inneholdende komposittblandingene i følge oppfinnelsen samt tilveiebringelsen av papir belegningsvæsker eller behandlingsblandinger for overflaten av papir eller også fyllstoff blandinger for ikke belagt masse og som oppviser en forbedring av minst en av egenskapene som opasitet, hvithet, glans eller betrykkbarhet.

Man skal merke seg at forbedringen av disse egenskaper avhenger av anvendelsesområdet og at fagmannen vet å tilpasse egenskapene til den ønskede sluttanvendelse.

Disse mål oppnås ved hjelp av å bringe overflaten av et av pigmentene eller fyllstoffene i kontakt med overflaten av det andre av pigmentene eller fyllstoffene i nærvær av et bindemiddel slik at denne kontakt gir opphavet til en struktur mellom minst to mineral-eller organiske partikler av forskjellig fysisk eller kjemisk art, det vil si dannelse av en struktur disse imellom, der minst en oppviser en overflate dotert med minst et hydrofilt sete og minst den andre av disse oppviser en overflate utstyrt med minst et organofilt sete.

Med mineral- eller organisk partikkel som oppviser en overflate som er dotert med minst et hydrofilt sete menes i foreliggende beskrivelse en mineral- eller organisk partikkel som helt eller delvis er fuktbar av polar stoffer uten innvirkning av noen ekstern forbindelse og mer spesielt helt eller delvis fuktbart av vann.

Mineral- eller organiske partikler som oppviser en overflate dotert med minst et hydrofilt sete kan være av helt forskjellige fysisk eller kjemisk art som et naturlig kalsiumkarbonat som kritt, kalsitt, marmor eller også en hvilken som helst annen form for naturlig kalsiumkarbonat som særlig kan stamme fra resirkuleringsprosesser, presipitert kalsiumkarbonat, dolomitter, krystallinske eller amorfe aluminium hydroksyder, presipiterte naturlige eller syntetiske silikater, kalsiumsulfat, titandioksyd, sateng hvitt, wollastonitter, huntitt, kalsinerte leirer som for eksempel stammer fra resirkulering, stivelse eller videre en hvilken som helst mineral- eller organisk organofil partikkel som har vært underkastet en fysikalsk behandling som for eksempel korona, eller kjemisk, for å oppvise minst et hydrofilt sete.

Med mineral- eller organisk partikkel som oppviser en overflate dotert med minst et organofilt sete menes her og i det følgende en mineral- eller organisk partikkel som helt eller delvis er fuktbar med et organisk fluid eller et organisk stoff i det denne fuktbarhet er distinkt fra adsorpsjons mekanismer som elektrostatisk tiltrekning, eller kompleks dannelse.

Med mineral- eller organisk partikkel som oppviser en overflate utstyrt med minst et organofilt sete menes her og i det følgende en mineral- eller organisk partikkel av meget forskjellige fysiske eller kjemiske typer som talkumer, mikaer, eventuelt kalsinerte kaoliner eller også sink oksyd eller transparente jernpigmenter eller også fargepigmenter som ftalocyanin blått, syntesepigmenter på basis av polystyren, urea-formaldehyd harpikser, sot, cellulose fibre og -mel eller også en hvilken som helst type hydrofile, mineral- eller organiske partikler men som efter en kjemisk eller fysikalsk behandling oppviser minst et organofilt sete, det vil si er fuktbart med et organisk fluid eller et organisk stoff.

Det skal påpekes at tørrvekt mengdene og -forholdene for de forskjellige fyllstoffer eller pigmenter som utgjør komposittblandingene i følge oppfinnelsen varierer fra 0,1% til 99% som en funksjon av arten av de forskjellige pigmenter eller fyllstoffer og som fortrinnsvis varierer mellom 25 og 95 tørrvekt %, beregnet på den totale tørrvekt av fyllstoffer eller pigmenter, for mineral- eller organiske fyllstoffer eller pigmenter som oppviser en overflate dotert med minst et hydrofilt sete, og som fortrinnsvis varierer mellom 75 og 5 tørrvekt % beregnet på den totale tørrvekt av fyllstoffer eller pigmenter, for mineral- eller organiske fyllstoffer eller pigmenter som oppviser en overflate dotert med minst et organofilt sete.

Denne opprettelsen av en binding eller en ko-struktur er påvist ved den reologjske oppførsel for komposittblandingene samt ved homogenitets egenskapene for papir belegnings væskene, eller betrykkbarheten for papir.

Den gir seg likeledes utslag i en øket opasitet for ark av trefritt papir sjarsjert til 75,5 g/m<2>med komposittblandingene i følge oppfinnelsen. Denne opasitet måles i henhold til normen DIN 53146 og gjennomføres på et spektrofotometer av typen Elrepho 2000 fra Datacolor AG i Sveits.

Således karakteriseres komposittblandingene av mineralske eller organiske fyllstoffer eller pigmenter i følge oppfinnelsen ved at de er ko-strukturert eller ko-adsorbert, det vil si at de oppviser en forhøyet rislegrense, bestemt ved måling med Stress Tech® viskoelastisimeter som er overlegen og fortrinnsvis minst fire ganger større enn den for den enkle blanding av tilsvarende fyllstoff- eller pigment blandinger.

Komposittblandingene av mineralske eller organiske fyllstoffer eller pigmenter i følge oppfinnelsen karakteriseres også ved at de forskjellige mineral- eller organiske partikler oppviser en kohesjon som reflekteres i en makroskopisk homogenitet for suspensjonen av komposittblandingen og/eller belegnings væsken omfattende komposittblandingen. Denne makroskopiske homogenitet uttrykkes ved måling av mengden av et av pigmentene eller fyllstoffene i to godt adskilte områder av suspensjonen eller belegningsmassen efter flere timer eller dagers henstand.

Videre karakteriseres komposittblandingene av mineralske eller organiske fyllstoffer eller pigmenter i følge oppfinnelsen ved at de inneholder minst et bindemiddel. Dette bindemiddel er en organisk forbindelse og kan være båret av en gass som luft eller en hvilken som helst annen gass. Dette bindemiddel i form av organisk forbindelse må helt eller delvis fuktes av overflatene av pigmenter eller fyllstoffer som er ment for å komme i kontakt. Dette bindemidlet er valgt blant akryl- eller vinyl polymerer og/eller ko-polymerer eller også polykondensater eller polyaddisjons produkter som for eksempel polymerer eller ko-polymerer, i fullstendig sur tilstand eller partiellt nøytralisert eller helt nøytralisert med nøytraliseringsmidler inneholdende mono- eller polyvalente kationer eller blandinger derav, med minst en av monomerene blant akryl- og/eller metakryl, itakon-, kroton-, eller fumar syre, malein syre anhydrid eller også isokroton-, akonitin-, mesakon-, sinapin-, undecylen- eller angelika syre og/eller deres respektive estere, akrylamido metyl propan sulfon syre, akrolein, akrylamid og/eller metakrylamid, metakrylamido propyl trimetyl ammonium klorid eller -sulfat, trimetyl ammonium etyl klorid eller -sulfat, metakrylat av trimetyl ammonium etyl klorid- eller sulfat, samt deres akrylat- og akrylamid homologer, og eventuelt kvaternisert, og/eller dimetylallylklorid, vinylpyrrolidon eller også et bindemiddel valgt blant rette eller forgrenede fettsyrer eller rette eller forgrenede fettalkoholer, eller også rette eller forgrenede eller cykliske aminer, eventuelt mettede eller også valgt blant fortrinnsvis kvaterniserte salter med rette eller forgrenede fettkjeder av eventuelt vegetabilsk opprinnelse.

Bindemiddelet kan videre velges blant minst en av monomerene ovenfor eller deres blandinger i form av en eller flere monomerere polymerisert seg imellom i nærvær av minst en av de mineralske eller organiske partikler.

Videre skal det påpekes at optimaliseringen av molekylvekten for bindemiddel avhenger av den kjemiske art.

I henhold til oppfinnelsen er bindemiddelet tilstede i komposittblandingen i mengder på 0,01 til 10 tørrvekt %, fortrinnsvis 0,10 til 1,50 tørrvekt % beregnet på den totale tørrvekt av fyllstoffer eller pigmenter.

Komposittblandingene i følge oppfinnelsen kan eventuelt være dispergert i vann, i blandinger av vann og oppløsningsmidler eller i andre oppløsningsmidler ved hjelp av et eller flere dispergeringsmidler som velkjent av fagmannen, blant annet de som er beskrevet i EP 0 100 947, EP 0 542 643 eller EP 0 542 644.

Det er likeledes viktig å merke seg at de ko-strukturerte komposittblandinger i følge oppfinnelsen er kompatible med andre vandige blandinger av mineral- eller organiske fyllstoffer, det vil si at de danner en stabil og homogen blanding når de ganske enkelt blandes med de andre suspensjoner mens det er umulig å oppnå en homogen suspensjon hvis man ikke anvender en ko-strukturert komposittblanding i følge oppfinnelsen.

Papirbelegningsvæskene og/eller behandlingsblandingene for overflaten av papir, ved, metall, plast eller sement og/eller vandige eller ikke vandige malingsblandinger i følge oppfinnelsen fremstilles på måter som velkjent av fagmannen ved blanding i vann av de tørre eller ikke vandige eller vandige komposittblandinger av mineral- eller organiske fyllstoffer eller pigmenter i følge oppfinnelsen og et eller flere bindemidler av naturlig eller syntetisk opprinnelse som for eksempel stivelse, karboksymetylcellulose, polyvinyl alkoholer eller også latekser eller polymer dispersjoner av typen styren-butadien eller styren-akrylat eller også akryliske eller vinyliske polymer dispersjoner eller andre.

Belegningsvæskene for papir og/eller behandlingsblandingene for overflaten av papir, ved, metall, plast eller sement og/eller vandige eller ikke vandige malingsformuleringer kan likeledes på kjent måte inneholde vanlige additiver som reologi modifiserende midler, organiske fyllstoffer, antiskummings midler, optiske blå midler, biocider, smøremidler, alkaliske hydroksyder, fargestoffer og andre.

Videre karakteriseres de vandige suspensjoner inneholdende komposittblandingene, papirbelegningsvæskene og/eller behandlingsblandingene for overflaten av papir, ved, metall, plast eller sement og/eller de vandige eller ikke vandige malingsformuleringer og også blandingene av ikke belagte fyllstoffer i følge oppfinnelsen ved at de inneholder de tørre eller ikke vandige eller vandige komposittblandinger i følge oppfinnelsen.

De vandige suspensjoner inneholdende komposittblandingene, papirbelegnings-massene, og/eller behandlingsblandingene for overflaten av papir, ved, metall, plast eller sement og/eller de vandige eller ikke vandige malingsformuleringer i følge oppfinnelsen karakteriseres også ved at de er makroskopisk homogene.

Denne makroskopiske homogenitet bestemmes ved måling av mengden av et av fyllstoffene på overflaten og i bunnen av en kolbe inneholdende belegningsmasse fortynnet til 40% eller 20% tørrstoff.

Sammenligningen mellom denne mengde av et av fyllstoffene på de to punkter "høyt" og "lavt" i blandingen i følge oppfinnelsen med mengden av et av fyllstoffene på de to punkter "høyt" og "lavt" for den enkle blanding, tillater å erkjenne at det ikke er noen migrering av noen av fyllstoffene i noen foretrukken del av blandingen i følge oppfinnelsen, helt i motsetning til det som skjer ved en enkel blanding.

Denne makroskopiske homogenitet for komposittblandingene i følge oppfinnelsen gir seg utslag i en forbedret homogenitet i papirarket på grunn av en mer homogen retensjon og fordeling.

Videre karakteriseres de vandige suspensjoner inneholdende komposittblandingene i følge oppfinnelsen, papirbelegningsvæskene i følge oppfinnelsen og/eller behandlingsblandingene for papiroverflater i følge oppfinnelsen, ved at de har en rislegrense, bestemt ved Stress Tech® viskoelastisimeter målinger, som er forhøyet og fortrinnsvis over å fortrinnsvis minst fire ganger over den til den kjente teknikk.

Videre oppviser de vandige suspensjoner i følge oppfinnelsen eller belegningsvæskene i følge oppfinnelsen eller behandlingsvæskene for papiroverflater i følge oppfinnelsen eller også de ikke pålagte fyllmaterial blandinger i følge oppfinnelsen eventuelt minst en av de optiske egenskaper som opasitet eller hvithet eller glans eller betrykkbarhets egenskaper eller forbedret betrykkbarhets densitet.

Videre viser de vandige eller ikke vandige malingsformuleringer inneholdende komposittblandingene i følge oppfinnelsen fordelen av en øket opasitet.

Fortrinnsvis karakteriseres videre de vandige suspensjoner inneholdende komposittblandingene i følge oppfinnelsen eller belegningsvæskene i følge oppfinnelsen eller behandlingsblandingene for overflaten av papir, ved, metall, plast eller sement og/eller vandige eller ikke vandige malingsformuleringer i følge oppfinnelsen ved at de har en diffusjonskoeffisient for lys S over den til de enkle tilsvarende blandinger.

De ikke pålagte fyllmaterialblandinger i følge oppfinnelsen karakteriseres fortrinnsvis ved at de har en opasitet, målt i henhold til normen DIN 53146, som er over den til de simple tilsvarende blandinger.

Videre karakteriseres på foretrukken måte de vandige suspensjoner inneholdende komposittblandingene i følge oppfinnelsen eller belegningsvæskene i følge oppfinnelsen eller behandlingsblandingene for overflaten av papir eller den ikke pålagte fyllstoff blanding i følge oppfinnelsen ved at de har en hvithet, bestemt i henhold til normen TAPPIT452 ISO2470, som er overlegen den til simple tilsvarende blandinger.

På foretrukken måte karakteriseres belegningsvæskene eller behandlingsblandingene for overflaten av papir ved at de har en glans TAPPI 75° i henhold til Lehmann som er over den til en belegnings væske som inneholder enkle suspensjoner av de tilsvarende blandinger.

Til slutt og på foretrukken måte karakteriseres belegningsvæskene eller behandlingsblandingene for overflaten av papir eller de ikke påførte fyllmaterialblandinger i følge oppfinnelsen ved at kurven bestemt i henhold til betrykkbarhetstesten ISIT hvis driftsmåte er forklart i eksempel 9 og som representerer avfargingskraften for sverte som funksjon av tiden, har lavere stigning og fall og en maksimal verdi som er høyere enn belegnings væskene eller behandlingsblandingene for papiroverflater eller ikke pålagte fyllmasseblandinger inneholdende de simple suspensjoner av de tilsvarende blandinger.

Til slutt karakteriseres papirark som i massen inneholder komposittblandingene i følge oppfinnelsen ved at de har en hvithet, bestemt i henhold til normen TAPPI T452 ISO 2470 som er overlegen for papir som i massen inneholder de simple suspensjoner av de tilsvarende blandinger av fyllmasser eller pigmenter og at de har en opasitet, målt i henhold til normen DIN 53146, som er over den til papir inneholdende de tilsvarende simple suspensjoner av blandinger av fyllstoffer eller pigmenter.

Rammen og betydningen av oppfinnelsen skal forklares nærmere ved hjelp av de følgende illustrerende eksempler som ikke skal ansees begrensende, særlig hva angår rekkefølgen av innføringen av de forskjellige bestanddeler i komposittblandingene.

EKSEMPEL 1:

Dette eksempel angår fremstilling av komposittblandinger inneholdende forskjellige pigmenter eller fyllstoffer.

De spesifikke viskositeter som nevnes i eksemplene bestemmes ved den metode som er definert i EP 0 542 643.

Prøve nr. 1:

Denne prøve som illustrerer den kjente teknikk er en enkel blanding av 750 tørrgram av en vandig 72% suspensjon av en norsk marmor med en granulometri ekvivalent med at 75% av partiklene har en diameter under 1 um bestemt ved Sédigraph 5100 måling og inneholdende 1 tørrvekt % av en akrylisk ko-polymer med en spesifikk viskositet lik 0,8 med 250 tørrgram av en vandig suspensjon av finlandske talkum med en granulometri ekvivalent med 45% av partiklene med en diameter under 2 um, bestemt ved Sédigraph 5100 måling inneholdende 0,08 tørrvekt % NaOH, 1,4 tørrvekt % av et alkylen polyoksyd og 0,15 tørrvekt % av et natrium av polyakrylat med en spesifikk viskositet lik 0,4 for å oppnå en vandig suspensjon med en konsentrasjon av marmor-talkum på 70%.

Prøve nr. 2:

For denne prøve som illustrerer oppfinnelsen realiserer man fremstillingen av den ko-strukturerte vandige blanding i følge oppfinnelsen ved i en blander og under omrøring og innføre: - 750 tørrgram norsk marmor med en granulometri slik at 75% av partiklene har en diameter under 1 um, bestemt ved Sédigraph 5100 måling, - 250 tørrgram av en talkum fra Finland med en granulometri slik at 45% av partiklene har en diameter under 2 um, bestemt ved Sédigraph 5100 måling,

5 tørrgram av et akrylisk ko-polymer bindemiddel med en monomer sammensetning lik 90 vekt % akryl syre og 10 vekt % tristyrylfenol metakrylat per 25 mol etylen

oksyd,

- den mengde vann som er nødvendig for dannelsen av en ko-strukturert vandig blanding med en 65% konsentrasjon av tørrstoff.

Efter 30 minutters omrøring og dannelse av ko-strukturen mellom marmor kornene og talkum ved hjelp av bindemiddelet setter man til blandingen i følge oppfinnelsen 5,2 tørrgram av et dispergeringsmiddel i følge den kjente teknikk, nemlig et polyakrylat som partielt er nøytralisert med NaOH og med en spesifikk viskositet lik 0,5 slik at NaOH tilsetningen og det vann som er nødvendig for å oppnå en vandig suspensjon av komposittblandingen i følge oppfinnelsen har en konsentrasjon av tørrstoff som er lik 59,1% og en pH verdi mellom 9 og 10.

Prøve nr. 3:

Denne prøve som viser den kjente teknikk er en simpel blanding av 750 tørrgram av en vandig 72% suspensjon av kritt fra Champagne med en granulometri lik 75% av partiklene med en diameter under 1 um, bestemt ved Sédigraph 5100 måling og inneholdende 0,80 tørrvekt % av et natrium polyakrylat med spesifikk viskositet lik 0,5 med 250 tørrgram av en vandig suspensjon av en Finland talkum med en granulometri slik at 45% av partiklene har en diameter under 2 um bestemt ved Sédigraph 5100 måling inneholdende 0,08 tørrvekt % NaOH, 1,4 tørrvekt % av et alkylen polyoksyd, og 0,15 tørrvekt % av et natrium polyakrylat med en spesifikk viskositet lik 0,4 for å oppnå en vandig suspensjon med 62,1 % kritt-talkum blanding.

Prøve nr. 4:

Denne prøve som illustrerer oppfinnelsen realiseres ved den samme arbeidsmåte og det samme materiell som prøve nr. 2 i det man erstatter marmor med kritt fra Champagne med samme granulometri.

Man oppnår på denne måte en vandig suspensjon av den ko-strukturerte komposittblanding i følge oppfinnelsen (75 tørrvekt % kritt - 25 tørrvekt % talkum) med 57% tørrstoff.

Prøve nr. 5:

Denne prøve som viser den kjente teknikk er en simpel blanding av 750 tørrgram av en vandig 51% suspensjon av presipitert kalsium karbonat med en granulometri slik at 60% av partiklene har en diameter under 2 um bestemt ved Sédigraph 5100 måling og dispergert med 0,3 tørrvekt % av et natrium polyakrylat med en spesifikk viskositet lik 0,7 med 250 tørrgram av en vandig suspensjon av Finlands talkum med en granulometri ekvivalent med at 45% av partiklene har en diameter under 2 um bestemt ved Sédigraph 5100 måling og inneholdende 0,08 tørrvekt % NaOH, 1,4 tørrvekt % av et alkylen polyoksyd og 0,15 tørrvekt % av et natrium polyakrylat med spesifikk viskositet lik 0,4 for å oppnå en vandig suspensjon med 54,5% av en blanding av presipitert kalsium karbonat og talkum.

Prøve nr. 6:

Denne prøve som illustrerer oppfinnelsen gjennomføres ved den samme arbeidsmåte og med det samme materiell som i prøve nr. 2 i det marmor erstattes med presipitert kalsium karbonat med en granulometri slik at 60% av partiklene har en diameter under 2 um.

Man oppnår på denne måte en vandig suspensjon av den ko-strukturerte komposittblanding i følge oppfinnelsen (75 tørrvekt % presipitert kalsium karbonat - 25 tørrvekt % talkum) med en konsentrasjon på 58% tørrstoff.

Prøve nr. 7:

Denne prøve som viser den kjente teknikk er en simpel blanding av 750 tørrgram av en vandig suspensjon på 72% norsk marmor med granulometri slik at 75% av partiklene har en diameter under 1 um bestemt ved Sédigraph 5100 måling og inneholdende 1,00 tørrvekt % av en akrylisk ko-polymer med en spesifikk viskositet lik 0,8 med 250 tørrgram av en vandig suspensjon av en østerriksk mika ved en granulometri slik at 18% av partiklene har en diameter under 1 um bestemt ved Sédigraph 5100 måling og inneholdende 0,25 tørrvekt % av et natrium polyakrylat med spesifikk viskositet lik 0,4 for å oppnå en vandig suspensjon med en konsentrasjon på 68,6% av en blanding marmor-mika.

Prøve nr. 8:

Denne prøve som illustrerer oppfinnelsen gjennomføres ved den samme arbeidsmåte og med det samme materiell som i prøve nr. 2 i det man erstatter talkum med østerriksk mika med en granulometri slik at 18% av partiklene har en diameter under 1 um.

Man oppnår på denne måte en vandig suspensjon av den ko-strukturerte komposittblanding i følge oppfinnelsen (75 tørrvekt % marmor - 25 tørrvekt % mika) med en konsentrasjon på 61,3% tørrstoff.

Prøve nr. 9:

Denne prøve som illustrerer den kjente teknikk er en simpel blanding av 750 tørrgram av en vandig suspensjon på 72% norsk marmor med en granulometri slik at 75% av partiklene har en diameter under 1 um bestemt ved Sédigraph 5100 måling og inneholdende 1 tørrvekt % av en akrylisk ko-polymer med spesifikk viskositet lik 0,8 med 250 tørrgram av en vandig suspensjon av et engelsk kaolin med en granulometri slik at 64% av partiklene har en diameter under 1 um bestemt ved Sédigraph 5100 måling og inneholdende 0,2 tørrvekt % av et natrium polyakrylat med spesifikk viskositet lik 0,4 for å oppnå en vandig suspensjon med en konsentrasjon på 70,2% av blandingen marmor-kaolin.

Prøve nr. 10:

Denne prøve som illustrerer oppfinnelsen gjennomføres ved den samme arbeidsmåte og med det samme materiell som i prøve nr. 2 i det man erstatter talkum med engelsk kaolin med en granulometri slik at 64% av partiklene har en diameter under 1 um, bestemt ved Sédigraph 5100 måling.

Man oppnår på denne måte en vandig suspensjon av den ko-strukturerte komposittblanding i følge oppfinnelsen (75 tørrvekt % marmor - 25 tørrvekt % kaolin) med en konsentrasjon på 62,1% tørrstoff.

Prøve nr. 11:

Denne prøve som viser den kjente teknikk er en simpel blanding av 750 tørrgram av en vandig suspensjon på 72% norsk marmor med en granulometri slik at 75% av partiklene har en diameter under 1 um målt ved Sédigraph 5100 analyse og inneholdende 1 tørrvekt % av en akrylisk ko-polymer med en spesifikk viskositet lik 0,8 med 250 tørrvekt gram av en vandig titan di oksyd suspensjon av rutil typen med en granulometri slik at 86% av partiklene har en diameter under 1 um bestemt ved Sédigraph 5100 måling inneholdende 0,32 tørrvekt % av et natrium polyakrylat med en spesifikk viskositet lik 0,4 for derved å oppnå en vandig suspensjon med en konsentrasjon på 71,5% av blandingen marmor-titan dioksyd.

Prøve nr. 12:

For denne prøve som illustrerer oppfinnelsen gjennomføres fremstillingen av den ko-strukturerte blanding ved den samme arbeidsmåte og det samme materiell som ble benyttet i prøve nr. 2 i det man erstattet talkum med titan dioksyd av rutil typen og med granulometri slik at 86% av partiklene har en diameter under 1 um.

Efter dannelsen av ko-strukturen mellom kornene av marmor og titan dioksyd ved hjelp av bindemiddelet tilsettes 0,15 tørrvekt % av et dispergeringsmiddel i følge den kjente teknikk, nemlig et natrium polyakrylat med spesifikk viskositet lik 0,5.

Man oppnår på denne måte en vandig suspensjon av den ko-strukturerte komposittblanding i følge oppfinnelsen (75 tørrvekt % marmor - 25 tørrvekt % titan dioksyd) med en tørrvekts konsentrasjon på 58,8%.

Prøve nr. 13:

Denne prøve som illustrerer den kjente teknikk er en simpel blanding av 750 tørrgram av en vandig suspensjon med 72% norsk marmor med en granulometri slik at 75% av partiklene har en diameter under 1 um målt ved Sédigraph 5100 analyse og inneholdende 1 tørrvekt % av en akrylisk ko-polymer med en spesifikk viskositet lik 0,8 med: 125 tørrgram av en vandig suspensjon av engelsk kaolin med granulometri slik at 64% av partiklene har en diameter under 1 um målt ved Sédigraph 5100 analyse og inneholdende 0,3 tørrvekt % av et natrium polyakrylat med en spesifikk viskositet

lik 0,4, og

125 tørrgram av en vandig suspensjon av finlandsk talkum med en granulometri slik at 45% av partiklene har en diameter under 2 um målt ved Sédigraph 5100 analyse og inneholdende 0,08 tørrvekt % NaOH, 1,4 tørrvekt % av et alkylen polyoksyd og 0,15 tørrvekt % av et natrium polyakrylat med en spesifikk viskositet lik 0,4 for derved å oppnå en vandig suspensjon med en konsentrasjon på 70,2% tørrstoff av blandingen marmor-kaolin-talkum.

Prøve nr. 14:

Denne prøve som illustrerer oppfinnelsen gjennomføres ved en arbeidsmåte og med et materiell identisk på ethvert punkt med prøve nr. 2 men med utskifting av andelen av talkum med engelsk kaolin med en granulometri ekvivalent med 64% av partiklene med en diameter under 1 um målt ved Sédigraph 5100 analyse.

Man oppnår på denne måte en vandig suspensjon av den ko-strukturerte komposittblanding i følge oppfinnelsen (75 tørrvekt % marmor - 12,5 tørrvekt % kaolin

- 12,5 tørrvekt % talkum) med en tørrstoff konsentrasjon på 60,0%.

Prøve nr. 15:

Denne prøve som illustrerer den kjente teknikk er en simpel blanding av 800 tørrgram av en vandig suspensjon på 72% norsk marmor med granulometri slik at 75% av partiklene har en diameter under 1 um målt ved Sédigraph 5100 analyse og inneholdende 1 tørrvekt % av en akrylisk ko-polymer med spesifikk viskositet lik 0,8 med 200 tørrvekt gram av en vandig suspensjon av et krystallinsk aluminium hydroksyd med granulometri slik at 72% av partiklene har en diameter under 2 um bestemt ved Sédigraph 5100 måling og inneholdende 0,3 tørrvekt % av et natrium polyakrylat med spesifikk viskositet lik 0,7 for derved å oppnå en vandig suspensjon med en tørrstoff konsentrasjon på 70,9% av blandingen marmor-aluminium hydroksyd.

Prøve nr. 16:

For denne prøve som illustrerer oppfinnelsen gjennomfører man fremstillingen av den ko-strukturerte vandige blanding i følge oppfinnelsen ved i en blander og under omrøring å innføre: - 800 tørrgram norsk marmor med en granulometri slik at 75% av partiklene har en diameter under 1 um bestemt ved Sédigraph 5100 måling, - 200 tørrgram av et krystallinsk aluminium hydroksyd ved en granulometri slik at 72% av partiklene har en diameter under 2 um bestemt ved Sédigraph 5100 måling, - 4 tørrgram av et akryl ko-polymer bindemiddel med en monomer sammensetning lik 90 vekt % akryl syre og 10 vekt % med tristyrylfenol metakrylat med 25 mol etylen

oksyd,

- og den nødvendige mengde vann for dannelse av den ko-strukturerte komposittblanding i følge oppfinnelsen med en tørrstoff konsentrasjon på 65%.

Efter 30 minutters omrøring og dannelse av ko-strukturen mellom kornene av marmor og av aluminium hydroksyd ved hjelp av bindemiddel settes det til blandingen i følge oppfinnelsen 5,6 tørrgram av et dispergeringsmiddel i følge den kjente teknikk, nemlig et polyakrylat som partielt er nøytralisert med natrium hydroksyd og med en spesifikk viskositet lik 0,5 med den oppfylling av natrium hydroksyd og vann som er nødvendig for å oppnå en vandig suspensjon av komposittblandingen i følge oppfinnelsen med en tørrstoff konsentrasjon lik 60,3% og en pH verdi mellom 9 og 10.

Prøve nr. 17:

Denne prøve som viser den kjente teknikk er en simpel blanding av 800 tørrgram av en vandig suspensjon av 72% norsk marmor med granulometri slik at 75% av partiklene har en diameter under 1 um målt ved Sédigraph 5100 analyse og inneholdende 1 tørrvekt % av en akrylisk ko-polymer med en spesifikk viskositet lik 0,8 med 200 tørrgram av en vandig suspensjon av et urea-formaldehyd kondensat med en spesifikk overflate lik 17 m<2>/g målt i henhold til BET metoden (DIN 66132) og inneholdende 0,5 tørrvekt % av et natrium polyakrylat med en spesifikk viskositet lik 0,7 for derved å oppnå en vandig suspensjon med en konsentrasjon på 45,1% tørrstoff i form av en blanding av marmor og urea-formaldehyd kondensat.

Prøve nr. 18:

Denne prøve som illustrerer oppfinnelsen gjennomføres med en arbeidsmetode og et materiell identisk på ethvert punkt lik prøve nr. 16 men ved å erstatte aluminium hydroksyd med et urea-formaldehyd kondensat med en spesifikk overflate på 17 m<2>/g målt i henhold til BET metoden (DIN 66132).

Man oppnår på denne måte en vandig suspensjon av den ko-strukturerte komposittblanding i følge oppfinnelsen (80 tørrvekt % marmor - 20 tørrvekt % urea-formaldehyd kondensat) med en tørrstoff konsentrasjon på 51,2%.

Prøve nr. 19:

Denne prøve som viser den kjente teknikk er en enkel blanding av 800 tørrgram av en vandig suspensjon med 72% norsk marmor med en granulometri slik at 75% av partiklene har en diameter under 1 um, målt ved Sédigraph 5100 analyse, og inneholdende 1 tørrvekt % av en akrylisk ko-polymer med spesifikk viskositet lik 0,8 med 200 tørrgram av en vandig bleket cellulose suspensjon med en granulometri slik at 99% av partiklene har en diameter under 75 um, målt ved sikting i luftstrøm av typen Alpine LS 200, og inneholdende 0,5 tørrvekt % av et natrium akrylat ved en spesifikk viskositet lik 0,7, for derved å oppnå en vandig suspensjon med en tørrstoff konsentrasjon på 44,8% av blandingen marmor-bleket cellulose.

Prøve nr. 20:

Denne prøve som illustrerer oppfinnelsen gjennomføres ved en arbeidsmåte og med et materiell som på ethvert punkt er lik det som ble benyttet i prøve nr. 16 med der aluminium hydroksyd ble erstattet med bleket cellulose med en granulometri slik at 99% av partiklene har en diameter under 75 um målt ved sikting i luftstrøm av typen Alpine LS 200.

Man oppnår på denne måte en vandig suspensjon av den ko-strukturerte komposittblanding i følge oppfinnelsen (80 tørrvekt % marmor - 20 tørrvekt % bleket cellulose) med et tørrstoff innhold på 46,9%.

Prøve nr. 21:

Denne prøve som viser den kjente teknikk er en enkel blanding av 500 tørrgram av et kritt fra Champagne med en granulometri slik at 45% av partiklene har en diameter under 2 um, målt ved Sédigraph 5100 måling og med 500 gram av et australsk talkum med en granulometri slik at 25% av partiklene har en diameter under 2 um, bestemt ved Sédigraph 5100 måling, for å oppnå en pulverformig kritt-talkum blanding med 100% tørrstoff.

Prøve nr. 22:

For denne prøve som illustrerer oppfinnelsen gjennomfører man fremstillingen av den ko-strukturerte blanding i forma av pulver i følge oppfinnelsen, ved i en blanding og under omrøring å innføre: - 500 tørrgram av et kritt fra Champagne med en granulometri slik at 45% av partiklene har en diameter under 2 um, målt ved Sédigraph 5100 måling, - 500 tørrgram av et talkum fra Australia med en granulometri slik at 25% av partiklene har en diameter under 2 um, målt ved Sédigraph 5100 måling, og 10 tørrgram av et akrylisk ko-polymer bindemiddel med en monomer sammensetning på 90 vekt % akryl syre og 10 vekt % tristyrylfenol metakrylat med

25 mol etylen oksyd.

Prøve nr. 23:

Denne prøve som viser den kjente teknikk er en enkel blanding av 900 tørrgram av en vandig suspensjon av et talkum fra Finland med en granulometri slik at 45% av partiklene har en diameter under 2 um, målt ved Sédigraph 5100 måling og inneholdende 0,08 tørrvekt % NaOH, 1,4 tørrvekt % polyalkylen oksyd og 0,15 tørrvekt % av et natrium polyakrylat med en spesifikk viskositet lik 0,4 med 100 tørrgram av et amerikansk kaolin med en granulometri slik at 91% av partiklene har en diameter under 0,5 um, målt ved Sédigraph 5100 måling, for å oppnå en vandig suspensjon med en konsentrasjon på 67,8% av blandingen talkum-kaolin.

EKSEMPEL 2:

Dette eksempel viser fremstillingen av komposittblandinger i følge oppfinnelsen ved forskjellige forhold for pigmenter eller fyllstoffer.

For dette formål fremstiller man, med den samme arbeidsmåte og med det samme materiell som i prøve nr. 2 bortsett fra mengden vann som settes til på en gang for å oppnå den endelige tørrstoff konsentrasjon, de følgende komposittblandinger i følge oppfinnelsen omfattende:

Prøve nr. 24:

95 tørrvekt % beregnet på den totale tørrvekt av fyllstoffene, norsk marmor med en granulometri slik at 62% av partiklene har en diameter under 1 um, bestemt ved

Sédigraph 5100 måling,

5 tørrvekt %, beregnet på den totale tørrvekt av fyllstoffene, av finlandsk talkum med en granulometri slik at 45% av partiklene har en diameter under 2 um, bestemt ved

Sédigraph 5100 måling, og

0,1 tørrvekt %, beregnet på den totale tørrvekt av faststoffene, av et akryl ko-polymer bindemiddel bestående av 90 vekt % akryl syre og 10 vekt % tristyrylfenol

metakrylat med 25 mol etylen oksyd

og bringer dette i vandig suspensjon med en konsentrasjon på 59,8% tørrstoff under anvendelse av vann og 0,67 tørrvekt %, beregnet på den totale tørrstoff innhold av fyllstoffene, av et polyakrylat som partielt er nøytralisert med NaOH med en spesifikk viskositet lik 0,54.

Prøve nr. 25:

90 tørrvekt % beregnet på den totale tørrvekt av fyllstoffene, norsk marmor med en granulometri slik at 62% av partiklene har en diameter under 1 um, bestemt ved

Sédigraph 5100 måling,

10 tørrvekt %, beregnet på den totale tørrvekt av fyllstoffene, av finlandsk talkum med en granulometri slik at 45% av partiklene har en diameter under 2 um, bestemt ved

Sédigraph 5100 måling, og

0,2 tørrvekt %, beregnet på den totale tørrvekt av faststoffene, av et akryl ko-polymer bindemiddel bestående av 90 vekt % akryl syre og 10 vekt % tristyrylfenol metaksylat med 25 mol etylen oksyd

og bringer dette i vandig suspensjon med en konsentrasjon på 59,8% tørrstoff under anvendelse av vann og 0,63 tørrvekt %, beregnet på den totale tørrstoff innhold av fyllstoffene, av et polyakrylat som partsielt er nøytralisert med NaOH med en spesifikk viskositet lik 0,54.

Prøve nr. 26:

85 tørrvekt % beregnet på den totale tørrvekt av fyllstoffene, norsk marmor med en granulometri slik at 75% av partiklene har en diameter under 1 um, bestemt ved

Sédigraph 5100 måling,

15 tørrvekt %, beregnet på den totale tørrvekt av fyllstoffene, av finlandsk talkum med en granulometri slik at 45% av partiklene har en diameter under 2 um, bestemt ved

Sédigraph 5100 måling, og

0,3 tørrvekt %, beregnet på den totale tørrvekt av faststoffene, av et akryl ko-polymer bindemiddel bestående av 90 vekt % akryl syre og 10 vekt % tristyrylfenol

metaksylat med 25 mol etylen oksyd

og bringer dette i vandig suspensjon med en konsentrasjon på 34,0% tørrstoff under anvendelse av vann og 0,78 tørrvekt %, beregnet på den totale tørrstoff innhold av fyllstoffene, av et natrium polyakrylat med en spesifikk viskositet lik 0,54.

Prøve nr. 27:

80 tørrvekt % beregnet på den totale tørrvekt av fyllstoffene, norsk marmor med en granulometri slik at 62% av partiklene har en diameter under 1 um, bestemt ved

Sédigraph 5100 måling,

20 tørrvekt %, beregnet på den totale tørrvekt av fyllstoffene, av finlandsk talkum med en granulometri slik at 45% av partiklene har en diameter under 2 um, bestemt ved

Sédigraph 5100 måling, og

0,4 tørrvekt %, beregnet på den totale tørrvekt av faststoffene, av et akryl ko-polymer bindemiddel bestående av 90 vekt % akryl syre og 10 vekt % tristyrylfenol

metaksylat med 25 mol etylen oksyd

og bringer dette i vandig suspensjon med en konsentrasjon på 59,7% tørrstoff under anvendelse av vann og 0,56 tørrvekt %, beregnet på den totale tørrstoff innhold av fyllstoffene, av et polyakrylat som partsielt er nøytralisert med NaOH med en spesifikk viskositet lik 0,54.

Prøve nr. 28:

70 tørrvekt % beregnet på den totale tørrvekt av fyllstoffene, norsk marmor med en granulometri slik at 75% av partiklene har en diameter under 1 um, bestemt ved

Sédigraph 5100 måling,

30 tørrvekt %, beregnet på den totale tørrvekt av fyllstoffene, av finlandsk talkum med en granulometri slik at 45% av partiklene har en diameter under 2 um, bestemt ved

Sédigraph 5100 måling, og

0,6 tørrvekt %, beregnet på den totale tørrvekt av faststoffene, av et akryl ko-polymer bindemiddel bestående av 90 vekt % akryl syre og 10 vekt % tristyrylfenol

metaksylat med 25 mol etylen oksyd

og bringer dette i vandig suspensjon med en konsentrasjon på 37,5% tørrstoff under anvendelse av vann og 0,64 tørrvekt %, beregnet på den totale tørrstoff innhold av fyllstoffene, av et natrium polyakrylat med en spesifikk viskositet lik 0,54.

Prøve nr. 29:

70 tørrvekt % beregnet på den totale tørrvekt av fyllstoffene, norsk marmor med en granulometri slik at 62% av partiklene har en diameter under 1 um, bestemt ved

Sédigraph 5100 måling,

Sédigraph 5100 måling, og

metaksylat med 25 mol etylen oksyd

og bringer dette i vandig suspensjon med en konsentrasjon på 58,0% tørrstoff under anvendelse av vann og 0,49 tørrvekt %, beregnet på den totale tørrstoff innhold av fyllstoffene, av et natrium polyakrylat som partsielt er nøytralisert med en spesifikk viskositet lik 0,5.

Prøve nr. 30:

Denne prøve som illustrerer den kjente teknikk er en enkel blanding av 700 tørrgram av en vandig suspensjon av en norsk marmor med en granulometri slik at 62% av partiklene har en diameter under 1 um bestemt ved Sédigraph 5100 måling og inneholdende 1 tørrvekt % av et natrium polyakrylat med spesifikk viskositet lik 0,7 med 300 tørrgram av en vandig suspensjon av finlandsk talkum med en granulometri slik at 45% av partiklene har en diameter under 2 um bestemt ved Sédigraph 5100 måling inneholdende 0,08 tørrvekt % natrium hydroksyd, 1,4 tørrvekt % av et polyalkylen oksyd og 0,15 tørrvekt % av et natrium polyakrylat med en spesifikk viskositet lik 0,4 for å oppnå en vandig suspensjon med en konsentrasjon på 66,4% av blandingen marmor-talkum.

Prøve nr. 31:

I denne prøve som illustrerer oppfinnelsen fremstilles, ved den samme arbeidsmetode og med det samme materiell som i prøve nr. 29, komposittblandingen i følge oppfinnelsen med følgende sammensetning: 50 tørrvekt % beregnet på den totale tørrvekt av fyllstoffene, norsk marmor med en granulometri slik at 62% av partiklene har en diameter under 1 um, bestemt ved

Sédigraph 5100 måling,

50 tørrvekt %, beregnet på den totale tørrvekt av fyllstoffene, av finlandsk talkum med en granulometri slik at 45% av partiklene har en diameter under 2 um, bestemt ved

Sédigraph 5100 måling, og

1,0 tørrvekt %, beregnet på den totale tørrvekt av faststoffene, av et akryl ko-polymer bindemiddel bestående av 90 vekt % akryl syre og 10 vekt % tristyrylfenol

metaksylat med 25 mol etylen oksyd

og bringer dette i vandig suspensjon til en konsentrasjon på 59,8% tørrstoff ved hjelp av vann og 0,7 tørrvekt %, beregnet på den totale tørrvekt av fyllstoffene, av et partsielt nøytralisert natrium polyakrylat med en spesifikk viskositet lik 0,5 og 0,2 tørrvekt %, beregnet på den totale tørrvekt av fyllstoffene, av et naftalen sulfon syre kondensat.

Prøve nr. 32:

Som i den foregående prøve fremstilles en komposittblanding i følge oppfinnelsen omfattende: 25 tørrvekt % beregnet på den totale tørrvekt av fyllstoffene, norsk marmor med en granulometri slik at 62% av partiklene har en diameter under 1 um, bestemt ved

Sédigraph 5100 måling,

75 tørrvekt %, beregnet på den totale tørrvekt av fyllstoffene, av finlandsk talkum med en granulometri slik at 45% av partiklene har en diameter under 2 um, bestemt ved

Sédigraph 5100 måling, og

1,5 tørrvekt %, beregnet på den totale tørrvekt av faststoffene, av et akryl ko-polymer bindemiddel bestående av 90 vekt % akryl syre og 10 vekt % tristyrylfenol

metaksylat med 25 mol etylen oksyd

og bringer dette i vandig suspensjon til en konsentrasjon på 56,6% tørrstoff ved hjelp av vann og 0,63 tørrvekt %, beregnet på den totale tørrvekt av fyllstoffene, av et partsielt nøytralisert natrium polyakrylat med en spesifikk viskositet lik 0,5 og 0,05 tørrvekt %, beregnet på den totale tørrvekt av fyllstoffene, av et naftalen sulfon syre kondensat.

EKSEMPEL 3:

Dette eksempel viser fremstillingen av komposittblandinger i følge oppfinnelsen med forskjellige mengder bindemiddel for en og samme sammensetning av pigment eller fyllstoff.

For dette formål fremstilles det på samme måte og med det samme materiell som i eksempel 2 de følgende komposittblandinger i følge oppfinnelsen som som fyllstoff omfatter: 75 tørrvekt %, beregnet på den totale vekt av fyllstoffene, av norsk marmor med en granulometri slik at 62% av partiklene har en diameter under 1 um, bestemt ved

Sédigraph 5100 måling,

25 tørrvekt %, beregnet på den totale vekt av fyllstoffene, av finlandsk talkum med en granulometri slik at 45% av partiklene har en diameter under 2 um, bestemt ved Sédigraph 5100 måling, og der det som bindemiddel benyttes forskjellige mengder av et og samme bindemiddel.

De forskjellige prøvede mengder av akryl ko-polymer bindemiddel med en monomer sammensetning på 90 vekt % akryl syre og 10 vekt % tristyrylfenol metakrylat ved 25 mol etylen oksyd er:

Prøve nr. 33:

0,13 tørrvekt %, beregnet på den totale vekt av fyllstoffene, av bindemiddelet.

Dette bringes i vandig suspensjon med en konsentrasjon på 36,8% tørrstoff ved hjelp av vann og 0,69 tørrvekt %, beregnet på den totale vekt av fyllstoffene, av et natrium polyakrylat med spesifikk viskositet lik 0,54.

Prøve nr. 34:

0,25 tørrvekt %, beregnet på den totale vekt av fyllstoffene, av bindemiddelet.

Dette bringes i vandig suspensjon med en konsentrasjon på 36,6% tørrstoff ved hjelp av vann og 0,69 tørrvekt %, beregnet på den totale vekt av fyllstoffene, av et natrium polyakrylat med spesifikk viskositet lik 0,54.

Prøve nr. 35:

0,38 tørrvekt %, beregnet på den totale vekt av fyllstoffene, av bindemiddelet.

Dette bringes i vandig suspensjon med en konsentrasjon på 36,7% tørrstoff ved hjelp av vann og 0,69 tørrvekt %, beregnet på den totale vekt av fyllstoffene, av et natrium polyakrylat med spesifikk viskositet lik 0,54.

Prøve nr. 36:

1,25 tørrvekt %, beregnet på den totale vekt av fyllstoffene, av bindemiddelet.

Dette bringes i vandig suspensjon med en konsentrasjon på 36,1% tørrstoff ved hjelp av vann og 0,69 tørrvekt %, beregnet på den totale vekt av fyllstoffene, av et natrium polyakrylat med spesifikk viskositet lik 0,54.

EKSEMPEL 4:

Dette eksempel viser fremstillingen av komposittblandinger i følge oppfinnelsen med fyllstoffer eller pigmenter med varierende granulometrier.

For dette formål fremstilles på samme måte og med samme materiell som i eksempel 2, de følgende komposittblandinger i følge oppfinnelsen omfattende:

Prøve nr. 37:

75 tørrvekt %, beregnet på den totale tørrvekt av fyllstoffene, av norsk marmor med en granulometri slik at 62% av partiklene har en diameter under 1 um, bestemt ved

Sédigraph 5100 måling,

25 tørrvekt %, beregnet på den totale tørrvekt av fyllstoffene, av finlandsk talkum med en granulometri slik at 45% av partiklene har en diameter under 2 um bestemt ved

Sédigraph 5100 måling,

0,5 tørrvekt %, beregnet på den totale tørrvekt av fyllstoffene, av et akryl ko-polymer bindemiddel bestående av 90 vekt % akryl syre og 10 vekt % tristyrylfenol

metakrylat med 25 mol etylen oksyd

brakt i vandig suspensjon med en konsentrasjon på 36,5% tørrstoff ved anvendelse av vann, og 0,69 tørrvekt %, beregnet på den totale tørrvekt av fyllstoffene, av et natrium polyakrylat med spesifikk viskositet lik 0,54.

Prøve nr. 38:

75 tørrvekt %, beregnet på den totale tørrvekt av fyllstoffene, av norsk marmor med en granulometri slik at 35% av partiklene har en diameter under 1 um, bestemt ved

Sédigraph 5100 måling,

metakrylat med 25 mol etylen oksyd

brakt i vandig suspensjon med en konsentrasjon på 36,4% tørrstoff ved anvendelse av vann, og 0,69 tørrvekt %, beregnet på den totale tørrvekt av fyllstoffene, av et natrium polyakrylat med spesifikk viskositet lik 0,54.

Prøve nr. 39:

75 tørrvekt %, beregnet på den totale tørrvekt av fyllstoffene, av norsk marmor med en granulometri slik at 75% av partiklene har en diameter under 1 um, bestemt ved

Sédigraph 5100 måling,

25 tørrvekt %, beregnet på den totale tørrvekt av fyllstoffene, av finlandsk talkum med en granulometri slik at 25% av partiklene har en diameter under 2 um bestemt ved

Sédigraph 5100 måling,

metakrylat med 25 mol etylen oksyd

brakt i vandig suspensjon med en konsentrasjon på 35,4% tørrstoff ved anvendelse av vann, og 0,52 tørrvekt %, beregnet på den totale tørrvekt av fyllstoffene, av et natrium polyakrylat med spesifikk viskositet lik 0,5.

Prøve nr. 40:

Sédigraph 5100 måling,

25 tørrvekt %, beregnet på den totale tørrvekt av fyllstoffene, av finlandsk talkum med en granulometri slik at 35% av partiklene har en diameter under 2 um bestemt ved Sédigraph 5100 måling,

metakrylat med 25 mol etylen oksyd

brakt i vandig suspensjon med en konsentrasjon på 36,1% tørrstoff ved anvendelse av vann, og 0,52 tørrvekt %, beregnet på den totale tørrvekt av fyllstoffene, av et natrium polyakrylat med spesifikk viskositet lik 0,5.

Prøve nr. 41:

50 tørrvekt %, beregnet på den totale tørrvekt av fyllstoffene, av norsk marmor med en granulometri slik at 36% av partiklene har en diameter under 2 um, bestemt ved

Sédigraph 5100 måling,

50 tørrvekt %, beregnet på den totale tørrvekt av fyllstoffene, av finlandsk talkum med en granulometri slik at 25% av partiklene har en diameter under 2 um bestemt ved

Sédigraph 5100 måling,

2 tørrvekt %, beregnet på den totale tørrvekt av fyllstoffene, av et akryl ko-polymer bindemiddel bestående av 90 vekt % akryl syre og 10 vekt % tristyrylfenol

metakrylat med 25 mol etylen oksyd

brakt i vandig suspensjon med en konsentrasjon på 59% tørrstoff ved anvendelse av vann, og 0,35 tørrvekt %, beregnet på den totale tørrvekt av fyllstoffene, av et natrium polyakrylat med spesifikk viskositet lik 0,5.

Prøve nr. 42:

Denne prøve er en prøve for sammenligning med den foregående og illustrerer fremstilling av en vandig suspensjon i henhold til den kjente teknikk ved enkel blanding av 50 tørrvekt %, beregnet på den totale tørrvekt av fyllstoffene, av en suspensjon av kritt fra Champagne med granulometri slik at 36% av partiklene har en diameter under 2 um bestemt ved Sédigraph 5100 måling og inneholdende 0,07 tørrvekt % av et

natrium polyakrylat med spesifikk viskositet 0,7,

50 tørrvekt %, beregnet på den totale tørrvekt av fyllstoffene, av en suspensjon av australsk talkum med en granulometri slik at 25% av partiklene har en diameter under 2 um, bestemt ved Sédigraph 5100 måling, inneholdende 0,08 tørrvekt % NaOH, 1,4 tørrvekt % polyalkylen oksyd og 0,15 tørrvekt % av et natrium

polyakrylat med spesifikk viskositet lik 0,4,

for å oppnå en vandig suspensjon med en konsentrasjon på 71,7% tørrstoff av en blanding av kritt og talkum.

EKSEMPEL 5:

Dette eksempel angår anvendelsen av forskjellige bindemidler.

For dette formål fremstilles det på samme måte og med det samme materiell som i prøve nr. 2, komposittblandinger i følge oppfinnelsen som som fyllstoffer inneholder 75 tørrvekt %, beregnet på den totale tørrvekt av fyllstoffene, av en norsk marmor med en granulometri slik at 75% av partiklene har en diameter under 1 um bestemt ved Sédigraph 5100 måling, og 25 tørrvekt %, beregnet på den totale tørrvekt av fyllstoffene, av finlandsk talkum med en granulometri slik at 45% av partiklene har en diameter under 2 um, bestemt ved Sédigraph 5100 måling, og der det som bindemiddel anvendes forskjellige mengder av de forskjellige følgende bindemidler:

Prøve nr. 43:

0,5 tørrvekt %, beregnet på den totale tørrvekt av fyllstoffer, av et bindemiddel som er en polyakryl syre med en spesifikk viskositet lik 1,78.

Dette bringes i vandig suspensjon til en konsentrasjon på 59,7% tørrstoff ved anvendelse av vann og 0,52 tørrvekt %, beregnet på den totale tørrvekt av fyllstoffene, av et polyakrylat som partsielt er nøytralisert med NaOH, med en spesifikk viskositet lik 0,5.

Prøve nr. 44:

0,5 tørrvekt %, beregnet på den totale tørrvekt av fyllstoffer, av et bindemiddel som er en polyakryl syre med en spesifikk viskositet lik 1,55.

Dette bringes i vandig suspensjon til en konsentrasjon på 60,4% tørrstoff ved anvendelse av vann og 0,52 tørrvekt %, beregnet på den totale tørrvekt av fyllstoffene, av et polyakrylat som partsielt er nøytralisert med NaOH, med en spesifikk viskositet lik 0,5.

Prøve nr. 45:

0,5 tørrvekt %, beregnet på den totale tørrvekt av fyllstoffer, av et bindemiddel som er en polyakryl syre med en spesifikk viskositet lik 0,95.

Dette bringes i vandig suspensjon til en konsentrasjon på 59,8% tørrstoff ved anvendelse av vann og 0,52 tørrvekt %, beregnet på den totale tørrvekt av fyllstoffene, av et polyakrylat som partsielt er nøytralisert med NaOH, med en spesifikk viskositet lik 0,5.

Prøve nr. 46:

0,5 tørrvekt %, beregnet på den totale tørrvekt av fyllstoffer, av et bindemiddel som er et surt polyakrylat, 10% nøytralisert med NaOH, med en spesifikk viskositet lik 5,00.

Dette bringes i vandig suspensjon til en konsentrasjon på 59,9% tørrstoff ved anvendelse av vann og 0,52 tørrvekt %, beregnet på den totale tørrvekt av fyllstoffene, av et polyakrylat som partsielt er nøytralisert med NaOH, med en spesifikk viskositet lik 0,5.

Prøve nr. 47:

0,5 tørrvekt %, beregnet på den totale tørrvekt av fyllstoffer, av et bindemiddel som er en homopolymer av ketostearyl alkohol metakrylat.

Dette bringes i vandig suspensjon til en konsentrasjon på 59,2% tørrstoff ved anvendelse av vann og 0,45 tørrvekt %, beregnet på den totale tørrvekt av fyllstoffene, av et polyakrylat som partsielt er nøytralisert med NaOH, med en spesifikk viskositet lik 0,5.

Prøve nr. 48:

0,5 tørrvekt %, beregnet på den totale tørrvekt av fyllstoffer, av et bindemiddel som er en ko-polymer av 98 vekt % metakryl syre og 2 vekt % ketostearyl alkohol metakrylat.

Prøve nr. 49:

0,025 tørrvekt %, beregnet på den totale tørrvekt av fyllstoffene, av et bindemiddel som er et kvaternært ammonium klorid med formelen:

der

Ri = metyl,

R2= R3= lauryl, og

R4= benzyl.

Dette bringes i vandig suspensjon til en konsentrasjon på 59,3% tørrstoff ved anvendelse av vann og 0,52 tørrvekt %, beregnet på den totale tørrvekt av fyllstoffene, av et polyakrylat som partsielt er nøytralisert med NaOH, med en spesifikk viskositet lik 0,5.

Prøve nr. 50:

0,5 tørrvekt %, beregnet på den totale tørrvekt av fyllstoffene, av et bindemiddel som er en rett alkohol med 12 karbon atomer.

Dette bringes i vandig suspensjon til en konsentrasjon på 55,0% tørrstoff ved anvendelse av vann og 0,75 tørrvekt %, beregnet på den totale tørrvekt av fyllstoffene, av et polyakrylat som partsielt er nøytralisert med NaOH, med en spesifikk viskositet lik 0,5.

Prøve nr. 51:

0,5 tørrvekt %, beregnet på den totale tørrvekt av fyllstoffene, av et bindemiddel som er en rett alkohol med 18 karbon atomer.

Dette bringes i vandig suspensjon til en konsentrasjon på 55,1% tørrstoff ved anvendelse av vann og 0,38 tørrvekt %, beregnet på den totale tørrvekt av fyllstoffene, av et polyakrylat som partsielt er nøytralisert med NaOH, med en spesifikk viskositet lik 0,54.

Prøve nr. 52:

For denne prøve som illustrerer oppfinnelsen gjennomføres fremstillingen av den ko-strukturerte vandige blanding i følge oppfinnelsen ved innføring i en blander og under omrøring av 250 tørrgram av en finlandsk talkum med en granulometri slik at 45% av partiklene har en diameter under 2 um, bestemt ved Sédigraph 5100 måling, 5 tørrgram av en monomerblanding bestående av 90 vekt % akryl syre og 10 vekt % tristyrylfenol metakrylat med 25 mol etylen oksyd, 115 gram isopropanol samt den mengde vann som er nødvendig for å tilveiebringe en vandig blanding med 30% tørrstoff.

Efter 30 minutters omrøring går man til polymerisering av blandingen av monomerer i henhold til i og for seg kjente prosesser for radikal polymerisering i hydroalkoholisk medium.

Polymeriseringen avsluttes og isopropanol fjernes ved destillasjon og deretter tilsettes 750 tørrgram norsk marmor med en granulometri slik at 75% av partiklene har en diameter under 1 um, bestemt ved Sédigraph 5100 måling.

Dannelsen av ko-strukturen mellom kornene av talkum og marmor gjennomføres efter 30 minutters omrøring i det det tilsettes 7 gram av et dispergeringsmiddel, nemlig en polyakryl syre med en spesifikk viskositet lik 0,53 for derved å oppnå en vandig suspensjon av komposittblandingen i følge oppfinnelsen med et tørrstoff innhold lik 36,4%.

Prøve nr. 53:

Denne prøve som illustrerer oppfinnelsen anvender, på samme måte og med samme materiell som i den foregående prøve, 250 tørrgram av en finlandsk talkum med en granulometri slik at 45% av partiklene har en diameter under 2 um, bestemt ved Sédigraph 5100 måling, 5 tørrgram av en monomerblanding bestående av 90 vekt % akryl syre og 10 vekt % tristyrylfenol metakrylat med 25 mol etylen oksyd hvortil det settes 5 tørrgram av en ko-polymer bestående av 90 vekt % akryl syre og 10 vekt % tristyrylfenol metakrylat med 25 mol etylen oksyd, 115 gram isopropanol samt den mengde vann som er nødvendig for å danne en vandig blanding med 30% tørrstoff.

Efter 30 minutter gjennomføres polymeriseringen av blandingen av monomerer i henhold til i og for seg kjente metoder for radikal polymerisering i hydroalkoholisk medium.

Polymeriseringen avsluttes, isopropanol fjernes ved destillasjon og det tilsettes 750 tørrgram norsk marmor med en granulometri slik at 75% av partiklene har en diameter under 1 um bestemt ved Sédigraph 5100 måling.

Dannelsen av ko-strukturen mellom kornene av talkum og marmor gjennomføres efter 30 minutters omrøring og det tilsettes 7 gram av et dispergeringsmiddel, nemlig en polyarkyl syre med en spesifikk viskositet lik 0,53 for å oppnå en vandig suspensjon av komposittblandingen i følge oppfinnelsen med en konsentrasjon av tørrstoff lik 36,6%.

Prøve nr. 54:

Denne prøve som illustrerer oppfinnelsen anvendes, på samme måte og med samme materiell som i den forutgående prøve, 250 tørrgram av en finlandsk talkum med en granulometri slik at 45% av partiklene har en diameter under 2 um bestemt ved Sédigraph 5100 måling, 12,5 tørrgram av en blanding av monomerer bestående av 80 vekt % akryl syre og 20 vekt % tristyrylfenol metakrylat med 25 mol etylen oksyd, 115 gram isopropanol samt den mengde vann som er nødvendig for å danne en vandig blanding med 30% tørrstoff.

Prøve nr. 55:

Denne prøve som illustrerer oppfinnelsen anvender ved den samme metode og med samme materiell som i den forutgående prøve, 250 tørrgram av en finlandsk talkum med en granulometri slik at 45% av partiklene har en diameter under 2 um, bestemt ved Sédigraph 5100 måling, 5 tørrgram stearyl metakrylat, 115 gram isopropanol samt den mengde vann som er nødvendig for å dannelse av den vandige blanding med 30% tørrstoff konsentrasj on.

Dannelsen av ko-strukturen mellom kornene av talkum og marmor gjennomføres efter 30 minutters omrøring og det tilsettes 7 gram av et dispergeringsmiddel, nemlig en polyarkyl syre med en spesifikk viskositet lik 0,53 for å oppnå en vandig suspensjon av komposittblandingen i følge oppfinnelsen med en konsentrasjon av tørrstoff lik 36,7%.

EKSEMPEL 6:

Dette eksempel angår påvisningen av dannelsen av ko-strukturen eller ko-adsorpsjonen ved måling og sammenligning mellom homogeniteten av de forskjellige suspensjoner av komposittblandingene som oppnås ved fortynning til 20% tørrstoff.

For dette formål fortynnes til 20% konsentrasjon de forskjellige vandige suspensjoner for komposittblandingene i følge oppfinnelsen samt suspensjonene i følge den kjente teknikk. Man måler den makroskopiske kohesjon ved homogenitets testen som omfatter å bestemme den tørrmengde av fyllstoff som oppviser minst et hydrofilt sete på to distinkte punkter i suspensjonen som er representativ for prøven, nemlig et punkt som befinner seg i bunnen av beholderen og et punkt som befinner seg ved overflaten av beholderen efter ovnstørking av suspensjonen.

Når den er tørr blir mengden av kalsium ioner i hver prøve bestemt i henhold til oppløseliggjøring i HC1 ved EDTA kompieksometri ved en pH verdi lik 12 og ved hjelp av en sort farge indikator Eriochrome® T.

Prøve nr. 56:

Denne prøve som viser den kjente teknikk anvender den vandige suspensjon fra prøveblanding nr. 1.

Prøve nr. 57:

Denne prøve som illustrerer oppfinnelsen anvender den vandige suspensjon fra prøveblanding nr. 47.

Prøve nr. 58:

Denne prøve som illustrerer oppfinnelsen anvender den vandige suspensjon fra prøveblanding nr. 43.

Prøve nr. 59:

Denne prøve som illustrerer oppfinnelsen anvender den vandige suspensjon fra prøveblanding nr. 44.

Prøve nr. 60:

Denne prøve som illustrerer oppfinnelsen anvender den vandige suspensjon fra prøveblanding nr. 45.

Prøve nr. 61:

Denne prøve som illustrerer oppfinnelsen anvender den vandige suspensjon fra prøveblanding nr. 46.

Prøve nr. 62:

Denne prøve som illustrerer oppfinnelsen anvender den vandige suspensjon fra prøveblanding nr. 48.

Prøve nr. 63:

Denne prøve som illustrerer oppfinnelsen anvender den vandige suspensjon fra prøveblanding nr. 49.

Prøve nr. 64:

Denne prøve som illustrerer oppfinnelsen anvender den vandige suspensjon fra prøveblanding nr. 50.

Prøve nr. 65:

Denne prøve som illustrerer oppfinnelsen anvender den vandige suspensjon fra prøveblanding nr. 51.

Prøve nr. 66:

Denne prøve som illustrerer den kjente teknikk anvender den vandige suspensjon fra prøveblanding nr. 11.

Prøve nr. 67:

Denne prøve som illustrerer oppfinnelsen anvender den vandige suspensjon av komposittblandingen i følge prøve nr. 12.

Prøve nr. 68:

Denne prøve som illustrerer den kjente teknikk anvender den vandige suspensjon av blandingen i prøve nr. 13.

Prøve nr. 69:

Denne prøve som illustrerer oppfinnelsen anvender den vandige suspensjon av komposittblandingen i følge prøve nr. 14.

Prøve nr. 70:

Denne prøve som illustrerer den kjente teknikk anvender den vandige suspensjon av blandingen i prøve nr. 15.

Prøve nr. 71:

Denne prøve som illustrerer oppfinnelsen anvender den vandige suspensjon fra prøve nr. 16.

Prøve nr. 72:

Denne prøve som illustrerer den kjente teknikk anvender den vandige suspensjon fra prøve nr. 17.

Prøve nr. 73:

Denne prøve som illustrerer oppfinnelsen anvender den vandige suspensjon fra prøve nr. 18.

Prøve nr. 74:

Denne prøve som illustrerer den kjente teknikk anvender den vandige suspensjon fra prøve nr. 19.

Prøve nr. 75:

Denne prøve som illustrerer oppfinnelsen anvender den vandige suspensjon fra prøve nr. 20.

Prøve nr. 76:

Denne prøve som illustrerer den kjente teknikk anvender den vandige suspensjon fra prøve nr. 42.

Prøve nr. 77:

Denne prøve som illustrerer oppfinnelsen anvender den vandige suspensjon fra prøve nr. 41.

Prøve nr. 78:

Denne prøve som illustrerer oppfinnelsen anvender den vandige suspensjon fra prøve nr. 29.

Prøve nr. 79:

Denne prøve som illustrerer den kjente teknikk anvender den vandige suspensjon fra prøve nr. 30.

Prøve nr. 80:

Denne prøve som illustrerer oppfinnelsen anvender den vandige suspensjon fra prøve nr. 52.

Prøve nr. 81:

Denne prøve som illustrerer oppfinnelsen anvender den vandige suspensjon fra prøve nr. 53.

Prøve nr. 82:

Denne prøve som illustrerer oppfinnelsen anvender den vandige suspensjon fra prøve nr. 54.

Prøve nr. 83:

Denne prøve som illustrerer oppfinnelsen anvender den vandige suspensjon fra prøve nr. 55.

Prøve nr. 84:

Denne prøve som illustrerer den kjente teknikk anvender den vandige suspensjon fra prøve nr. 23.

Man skal merke seg at i denne prøve er metoden som benyttes for å måle den makroskopiske homogenitet i suspensjonen fra den som ble benyttet i de tidligere prøver.

Således skjer målingen ikke ved kompi eksometri men ved RF A analyse som omfatter å ta 0,2 g tørr prøve som dannes med 1,625 g litium tetraborat som så oppvarmes til smeltepunktet for å oppnå en skive som passer i et XRF 9400 fra firma ARL (Sveits) for å bestemme elementene ved avlesning av oksyder som er tilstede og deretter beregne tilstedeværende mengde kaolin.

Alle forsøksresultater er oppsummert i tabell 1.

Et studium av tabell 1 tillater å fastslå at de vandige suspensjoner inneholdende de ko-strukturerte komposittblandinger i følge oppfinnelsen har en mengde fyllstoff som oppviser minst et hydrofilt sete som er mer homogent på forskjellige punkter enn det som oppnås ved de simple blandinger i følge den kjente teknikk.

EKSEMPEL 7:

Dette eksempel angår påvisningen av dannelsen av ko-strukturen eller ko-adsorpsjonen ved måling og sammenligning av viskositeten og homogeniteten for forskjellige oppnådde væsker for belegning av papir.

For dette formål fremstilles beleggsvæsker (prøvene nr. 85 til 94) ved i vann å blande komposittblandingene av fyllstoffer eller pigmenter som skal utprøves med 100 deler blanding som skal testes i en konsentrasjon av 65% tørrstoff 12,5 deler av en karboksylert styren-butadien lateks, kommersielt tilgjengelig under

betegnelsen DL 950 fra firma Dow Chemical, og

den mengde vann som er nødvendig for å oppnå et tørrstoff innhold på 40% for prøvene nr. 85 til 92 og et tørrstoff innhold i størrelsesorden 20% for prøvene 93 og 94.

Belegnings væskene som fremstilles på denne måte underkastes så Brookfield viskositetsmålinger ved omgivelsestemperatur ved 20 omdreininger/minutt og 100 omdreininger/minutt ved hjelp av et Brookfield viskosimeter type DVTI utstyrt med en egnet spindel.

Disse underkastes så en homogenitetstest ved den samme arbeidsmåte som i det foregående eksempel.

Prøve nr. 85:

Denne prøve som illustrerer en belegningsvæske i følge oppfinnelsen anvender den vandige suspensjon av komposittblandingen i følge prøve nr. 2.

Prøve nr. 86:

Denne prøve som viser en beleggsvæske i følge den kjente teknikk anvender den vandige suspensjon av blandingen fra prøve nr. 1.

Prøve nr. 87:

Denne prøve som illustrerer en belegningsvæske i følge oppfinnelsen anvender den vandige suspensjon av komposittblandingen fra prøve nr. 4.

Prøve nr. 88:

Denne prøve som viser en beleggsvæske i følge den kjente teknikk anvender den vandige suspensjon av blandingen fra prøve nr. 3.

Prøve nr. 89:

Denne prøve som illustrerer en belegningsvæske i følge oppfinnelsen anvender den vandige suspensjon av komposittblandingen i følge prøve nr. 6.

Prøve nr. 90:

Denne prøve som viser en beleggsvæske i følge den kjente teknikk anvender den vandige suspensjon av blandingen fra prøve nr. 5.

Prøve nr. 91:

Denne prøve som illustrerer en belegningsvæske i følge oppfinnelsen anvender den vandige suspensjon av komposittblandingen fra prøve nr. 8.

Prøve nr. 92:

Denne prøve som viser en beleggsvæske i følge den kjente teknikk anvender den vandige suspensjon av blandingen fra prøve nr. 7.

Prøve nr. 93:

Denne prøve som illustrerer en belegningsvæske i følge oppfinnelsen anvender den vandige suspensjon av komposittblandingen fra prøve nr. 10.

Prøve nr. 94:

Denne prøve som viser en beleggsvæske i følge den kjente teknikk anvender den vandige suspensjon av blandingen fra prøve nr. 9.

Alle forsøksresultatene er oppsummert i tabell 2 og konsistensen for beleggsvæskene for hver av prøvene bestemmes ved innføring av en spatel inneholdende væskene. Et studium av tabell 2 tillater å fastslå at beleggsmassene i følge oppfinnelsen inneholdende de vandige suspensjoner av de ko-strukturerte komposittblandinger i følge oppfinnelsen oppviser et mykt aspekt og en høyere Brookfield viskositet enn de enkle sammenlignings blandinger fra den kjente teknikk og illustrerer således ko-struktureringen av fyllstoffene eller pigmentene. Man kan likeledes se at de har en mengde av fyllstoffer som oppviser minst et hydrofilt sete som er mer homogent på forskjellige punkter av massen enn de som inneholder de enkle blandinger i følge den kjente teknikk.

EKSEMPEL 8:

Dette eksempel angår måling av den reologiske oppførsel for de forskjellige vandige blandinger som fremstilles ved arbeidsmetoden i følge eksempel 1.

Den reologiske oppførsel for de forskjellige vandige suspensjoner som fremstilles på denne måte i følge arbeidsmåten i eksempel 1 måles ved 20°C ved hjelp av et Stress Tech® viskoelastisimeter fra firma Reologjca Instruments AB (Sverige) utstyrt med koaksiale sylindere CC25.

Arbeidsmåten for måling av den reologiske oppførsel for suspensjonen er identisk for hver prøve, det vil si at man for hver prøve i sylinderen i viskoelastisimeteret injiserer en prøve av suspensjonen som skal testes og legger på en forbelastning på 10 Pa i 12 sekunder og derefter, efter 180 sekunders venting, legges på en lineært progressiv belastning fra 0,025 Pa til 20 Pa i løpet av 100 sekunder og 40 intervaller.

Grensen, flyten, tilsvarende den belastning som legges på suspensjonen for å bryte de indre bindinger og å oppnå en suspensjon hvis viskositet synker, bestemmes ved den maksimale verdi for viskositetskurven i Pa.s som funksjon av belastningen i Pa.

Prøve nr. 95:

Denne prøve som illustrerer oppfinnelsen anvender den vandige suspensjon fra komposittblandingen i følge prøve nr. 2.

Prøve nr. 96:

Denne prøve som illustrerer den kjente teknikk anvender den vandige suspensjon av blandingen fra prøve nr. 1.

Prøve nr. 97:

Denne prøve som illustrerer oppfinnelsen anvender den vandige suspensjon fra komposittblandingen i følge prøve nr. 4.

Prøve nr. 98:

Denne prøve som illustrerer den kjente teknikk anvender den vandige suspensjon av blandingen fra prøve nr. 3.

Prøve nr. 99:

Denne prøve som illustrerer oppfinnelsen anvender den vandige suspensjon fra komposittblandingen i følge prøve nr. 6.

Prøve nr. 100:

Denne prøve som illustrerer den kjente teknikk anvender den vandige suspensjon av blandingen fra prøve nr. 5.

Prøve nr. 101:

Denne prøve som illustrerer oppfinnelsen anvender den vandige suspensjon fra komposittblandingen i følge prøve nr. 8.

Prøve nr. 102:

Denne prøve som illustrerer den kjente teknikk anvender den vandige suspensjon av blandingen fra prøve nr. 7.

Prøve nr. 103:

Denne prøve som illustrerer oppfinnelsen anvender den vandige suspensjon fra komposittblandingen i følge prøve nr. 10.

Prøve nr. 104:

Denne prøve som illustrerer den kjente teknikk anvender den vandige suspensjon av blandingen fra prøve nr. 9.

Prøve nr. 105:

Denne prøve som illustrerer oppfinnelsen anvender den vandige suspensjon fra komposittblandingen i følge prøve nr. 12.

Prøve nr. 106:

Denne prøve som illustrerer den kjente teknikk anvender den vandige suspensjon av blandingen fra prøve nr. 11.

Prøve nr. 107:

Denne prøve som illustrerer oppfinnelsen anvender den vandige suspensjon fra komposittblandingen i følge prøve nr. 14.

Prøve nr. 108:

Denne prøve som illustrerer den kjente teknikk anvender den vandige suspensjon av blandingen fra prøve nr. 13.

Prøve nr. 109:

Denne prøve som illustrerer den kjente teknikk anvender den vandige suspensjon av blandingen fra prøve nr. 15.

Prøve nr. 110:

Denne prøve som illustrerer oppfinnelsen anvender den vandige suspensjon fra komposittblandingen i følge prøve nr. 16.

Prøve nr. 111:

Denne prøve som illustrerer den kjente teknikk anvender den vandige suspensjon av blandingen fra prøve nr. 17.

Prøve nr. 112:

Denne prøve som illustrerer oppfinnelsen anvender den vandige suspensjon fra komposittblandingen i følge prøve nr. 18.

Prøve nr. 113:

Denne prøve som illustrerer oppfinnelsen anvender den vandige suspensjon fra komposittblandingen i følge prøve nr. 41.

Prøve nr. 114:

Denne prøve som illustrerer den kjente teknikk anvender den vandige suspensjon av blandingen fra prøve nr. 42.

Prøve nr. 115:

Denne prøve som illustrerer oppfinnelsen anvender den vandige suspensjon fra komposittblandingen i følge prøve nr. 52.

Prøve nr. 116:

Denne prøve som illustrerer oppfinnelsen anvender den vandige suspensjon fra komposittblandingen i følge prøve nr. 53.

Prøve nr. 117:

Denne prøve som illustrerer oppfinnelsen anvender den vandige suspensjon fra komposittblandingen i følge prøve nr. 54.

Prøve nr. 118:

Denne prøve som illustrerer oppfinnelsen anvender den vandige suspensjon fra komposittblandingen i følge prøve nr. 55.

Alle forsøksresultater er oppsummer i tabell 3.

Et studium av tabell 3 tillater å fastslå at de vandige suspensjoner av de ko-strukturerte komposittblandinger i følge oppfinnelsen har en flytgrense som ligger over den til de enkle sammenligningsblandinger fra den kjente teknikk, et karakteristikum for suspensjoner som oppviser en god stabilitet.

EKSEMPEL 9:

Dette eksempel angår påvisningen av betrykkbarhets kvaliteten for de forskjellige papirbelegningsmasser som oppnås i eksempel 7.

Denne betrykkbarhets test kalles ISIT (Ink Surface Interaction Test) og er basert på en trykkeinstallasjon utstyrt med en innretning for dannelse og måling av den kraft som er nødvendig for å separerer en avtrekksplate fra en trykksvertefilm. Denne installasjon som på den ene side består av denne innretning for å skape og å måle kraft og på den annen side en sverteskive som dreier seg over papirarket som skal testes, er kommersialisert under betegnelsen "Ink Surface Interaction Tester" av firma SeGan Ltd.

For å gjøre dette fremstiller man de forskjellige papirark som skal testes ved å legge på de forskjellige beleggningsmasser som skal testes på papirarkene ved hjelp av en laboratoriebelegger av typen Erichsen Modell 624 fra firma Erichsen GmbH+Co.KG (Tyskland) utstyrt med utskiftbare rullende lameller.

Papiret belegges på denne måte med 7,5 g/m<2>og festes for testing på en valse utstyrt med et dobbeltsidig adhesiv bånd. Påføringen av en offset sverte gjennomføres ved kontakt med fargeskiven med en størrelse på 25 mm under 180° rotasjon. Hastigheten og betrykknings trykket kan justeres og er i størrelsesorden respektivt 0,5 m/s og 50 kg. Svertevolum er under standard betingelser 0,3 cm<3>, noe som gir en mengde sverte på rundt 1 g/m<2>sverte på papiret som skal testes.

Betrykkningsprosessen følges av en sekvens av gjentatte målinger av avrivningskraften i på forhånd bestemte tidsintervaller avhengige av den tid som trenges for å separerer skiven (samme dimensjon som betrykkningsskiven) fra svertefilmen.

Et belegg av nitril gummi med offset kvalitet benyttes vanligvis for løsrivningsskiven men ethvert annet ekvivalent materiale kan benyttes.

Kontakt kraften mellom løsrivningsskiven og sverten måles ved hjelp av et system som genererer en elektromagnetisk kraft. Man justerer amplituden og varigheten av løsrivningskraften for å komme frem til en enhetlig adhesjon mellom filmoverflaten og løsrivningsskiven i løpet av 3 sekunder. En svak rotasjon av papirarket under påføringen av den elektromagnetiske kraft tillater å sikre en grundig kontakt og en kontinuitet i svertefilmen. Ved opphør av den magnetiske kraft trekkes løsrivningsskiven fra den betrykte film ved hjelp av en spent fjær, en kraft tilstrekkelig til å separerer skiven fra filmen. En belastningsmåter festet mellom løsrivningsskiven og fjæren genererer et signal som registreres som løsrivningskraft.

Sekvensene repeteres automatisk for 13 cykler.

Ved begynnelsen og efter den 13. cyklus måles betrykknings densitetene ved hjelp av et GretagD 186 densitometer.

Denne arbeidsmåte benyttes for hver av beleggningsmassene som skal testes.

Prøve nr. 119:

Oppfinnelsen anvender beleggningsmassen i følge prøve nr. 85.

Prøve nr. 120:

Kjent teknikk anvender beleggningsmassen i følge prøve nr. 86.

Prøve nr. 121:

Oppfinnelsen anvender beleggningsmassen i følge prøve nr. 87.

Prøve nr. 122:

Kjent teknikk anvender beleggningsmassen i følge prøve nr. 88.

Prøve nr. 123:

Oppfinnelsen anvender beleggningsmassen i følge prøve nr. 89.

Prøve nr. 124:

Kjent teknikk anvender beleggningsmassen i følge prøve nr. 90.

Prøve nr. 125:

Oppfinnelsen anvender beleggningsmassen i følge prøve nr. 91.

Prøve nr. 126:

Kjent teknikk anvender beleggningsmassen i følge prøve nr. 92.

Prøve nr. 127:

Oppfinnelsen anvender beleggningsmassen i følge prøve nr. 93.

Prøve nr. 128:

Kjent teknikk anvender beleggningsmassen i følge prøve nr. 94.

Alle forsøksresultatene er oppsummert i tabellene 4 og 5 og diagrammene 1 til 5.

Tabell 4 inneholder resultatene for verdien av løsrivningskraften som funksjon av tiden mens tabell 5 inneholder betrykkningsdensitets verdiene for prøvene nr. 119 til 122.

Diagrammene 1 til 5 er representative for kraften som må legges på for å rive løs skiven fra filmen efter betrykkning som funksjon av tiden og kan tolkes ved å ta i betraktning de tre følgende faser:

(i) økningstiden,

som prinsippalt er relatert til absorpsjons hurtigheten og penetreringen for sverten under initsialkontakten mellom sverte og overflaten som skal betrykkes. Mikroporøsiteten og fuktbarheten for denne overflate er de vesentlige faktorer for økningstiden for denne kraft.

Desto lengre denne tid for økningen av den maksimale verdi for kraften er, desto bedre absorberes bindemiddelet i sverten, desto mindre sprekker sverten opp, desto bedre er adhesjonen mellom sverte og papir og desto bedre er således resultatet.

(ii) Den maksimale verdi for løsrivningskraften,

som på den ene side måler adhesjonen mellom det immobiliserte svertesjikt i kontakt med betrykkningssubstratet og på den annen side kohesjonen mellom sverte på overflaten av substratet. Desto høyere denne maksimale verdi for løsrivningskraften er for en konstant kohesjon desto bedre er adhesjonen og desto bedre er betrykkningsresultatet.

(iii) Tiden for reduksj on av kraften,

som gjenspeiler tørking av sverten.

Desto langsommere denne reduksjon er, desto langsommere er tørkingen av sverten, desto mindre skjer det brudd i strukturen av sverten og desto bedre er betrykkningsutbyttet. Et studium av tabell 4 og diagrammene nr. 1 til 5 tillater å fastslå at beleggningsmassene i følge oppfinnelsen har tider for økning og reduksjon som er langsommere samt verdier for løsrivningskraften som er høyere, noe som bekrefter en bedre betrykkbarhet uttrykt ved adhesjon, glans og betrykknings utbytte.

Et studium av tabell 5 tillater å fastslå at beleggningsmassen i følge oppfinnelsen oppviser betrykknings densitets verdier som er overlegne de til sammenlignings beleggningsmassene i følge den kjente teknikk.

EKSEMPEL 10:

Dette eksempel angår målingen av opasiteten og mer spesielt bestemmelsen av diffusjons koeffisienten for lys S for de forskjellige beleggningsmasser.

Arbeidsmåten for bestemmelsen av lyskoeffi si enten S, velkjent for fagmannen på området, er som følger: For hver prøve disponerer man over et trefritt papir som belegges med massen som skal testes.

Før belegning og før hver prøve blir papirarket med dimensjon 10 cm x 6 cm og med en spesifikk vekt på 75,5 g/m<2>, veiet og derefter underkastet en bestråling med lys av bølgelengde 457 nm på en sort plate ved hjelp av et Elrepho 2000 spektrofotometer fra Datacolor (Sveits) for å bestemme basis refleksjons indeksen Rb.

Hver av belegningsmassene som skal prøves legges så på dette på forhånd veide papirark ved hjelp av en laboratorie belegger med utskiftbare dreiende lameller, markedsført under betegnelsen Modell 624 av firma Erichsen (Tyskland).

Hvert papirark som på denne måte er belagt til 7,5 g/m<2>underkastes så en bestråling med lys av bølgelengde lik 457 nm ved hjelp av et Elrepho 2000 spektrofotometer fra Datacolor (Sveits) på en sort plate for å bestemme refleksjonsindeksen Ro og på en stabel ikke belagte papirark for å bestemme refleksjonsindeksen Ri der R er refleksjonsindeksen for papirstabelen av ikkebelagt papir.

Man bestemmer så refleksjonsindeksen RsC for sjiktet alene, på sort bunn, ved hjelp av formelen:

samt transmittansen Tscfor sjiktet noe som fører til en teoretisk verdi for refleksjonen R*, for et sjikt med uendelig tykkelse gitt ved formelen: Fra denne formel kan man beregne diffusjons koeffisienten S som er karakteristisk for opasiteten når man for en vekt for sjiktet P vet med

Prøve nr. 129:

Denne prøve som viser den kjente teknikk anvender belegningsmassene fra prøve nr. 86.

Prøve nr. 130:

Denne prøve som illustrerer oppfinnelsen anvender belegningsmassene fra prøve nr. 85.

Prøve nr. 131:

Denne prøve som viser den kjente teknikk anvender belegningsmassene fra prøve nr. 88.

Prøve nr. 132:

Denne prøve som illustrerer oppfinnelsen anvender belegningsmassene fra prøve nr. 87.

Disse resultater er oppsummert i tabell 6:

Et studium av tabell 6 tillater å fastslå at belegningsmassene i følge oppfinnelsen har en diffusjons koeffisient for lys S som er overlegen den til sammenlignings belegningsmassene fra den kjente teknikk.

EKSEMPEL 11:

Dette eksempel angår den direkte måling av opasiteten og hvitheten for belegningsmasser i henhold til normen TAPPI T452 ISO 2470.

For hver prøve disponerer man et ark av trefritt papir med dimensjoner 10 cm x 6 cm og med en spesifikk vekt på 75,5 g/m<2>som belegges med belegningsmassen som skal testes ved hjelp av en laboratoriebelegger med utskiftbare dreiende lameller, markedsført under betegnelsen Modell 624 av firma Erichsen (Tyskland).

Hvert papirark belegges på denne måte til 7,5 g/m<2>og underkastes så en bestråling med lys med bølgelengde lik 457 nm ved hjelp av et Elrepho 2000 spektrofotometer fra Datacolor (Sveits) for å bestemme opasiteten og hvitheten.

Dette eksempel angår også målingen av glansen. Denne måling av glansen gjennomføres på de samme belagte papirark som det som ble benyttet for den direkte måling av opasitet og hvithet.

Denne metode omfatter å føre det belagte papirark gjennom et brilliansmeter av laboratorietypen LGDL-05/2 fra firma Lehmann Messtechnik AG (Sveits) som måler 75° TAPPI glansen i henhold til Lehmann.

Prøve nr. 133:

Dette eksempel som viser den kjente teknikk anvender belegningsmassen fra prøve nr. 88.

Prøve nr. 134:

Dette eksempel som viser oppfinnelsen anvender belegningsmassen fra prøve nr. 87.

Prøve nr. 135:

Dette eksempel som viser den kjente teknikk anvender belegningsmassen fra prøve nr. 92.

Prøve nr. 136:

Dette eksempel som viser oppfinnelsen anvender belegningsmassen fra prøve nr. 91.

Prøve nr. 137:

Dette eksempel som viser den kjente teknikk anvender belegningsmassen fra prøve nr. 94.

Prøve nr. 138:

Dette eksempel som viser oppfinnelsen anvender belegningsmassen fra prøve nr. 93.

Forsøksresultatene for måling av opasiteten er angitt i tabell 7:

Forsøksresultatene for måling av hvitheten er oppsummert i tabell 8:

Forsøksresultatene for måling av glansen er oppsummert i tabell 9:

Studium av tabellene 7 til 9 tillater å fastslå at belegningsmassene i følge oppfinnelsen har en opasitet, en hvithet og en glans som er overlegen den til sammenlignings beleggsmassene i følge den kjente teknikk.

EKSEMPEL 12:

Dette eksempel angår målingen av opasiteten i henhold til normen DIN 53146 og hvitheten for papirark som i papirmassen inneholder de ikke belagte fyllstoff blandinger i følge oppfinnelsen inneholdende komposittblandingene i følge oppfinnelsen og deres sammenligninger med de som inneholder enkle suspensjoner av sammenligningsblandinger i følge den kjente teknikk.

For å gjennomføre dette realiseres det papirarket fra en cellulosemasse med en SR grad lik 23 inneholdende en trefri sulfatmasse og fibre bestående av 80% bjerk og 20% furu. Man fortynner så 45 g av denne masse i 10 liter vann i nærvær av cirka 15 tørrgram av fyllstoffblandingen som skal utprøves for eksperimentelt å oppnå et fyllstoffinnhold på 20%. Efter 15 minutters omrøring og tilsetning av 0,06 tørrvekt %, beregnet på tørrvekten av papiret, av et retensjonsmiddel av typen polyakrylamid, tildannes et ark med en gramvekt lik 75 g/m<2>og med et fyllstoff innhold på 20%. Innretningen for tildanning av papirarket er et Rapid-Kothen system Modell 20.12 MC fra Haage.

De således dannede ark tørkes i 400 sekunder ved 92°C og et trykk på 940 mbar. Fyll stoffmengden kontrolleres ved askeanalyse.

Man bestemmer på denne måte de forskjellige opasitets- og hvithets verdier i henhold til den samme arbeidsmetode som i de foregående eksempler.

Prøve nr. 139:

Dette eksempel som illustrerer den kjente teknikk anvender blandingen i følge prøve nr. 1.

Prøve nr. 140:

Dette eksempel som illustrerer oppfinnelsen anvender komposittblandingen i følge prøve nr. 2.

Prøve nr. 141:

Dette eksempel som illustrerer den kjente teknikk anvender blandingen i følge prøve nr. 3.

Prøve nr. 142:

Dette eksempel som illustrerer oppfinnelsen anvender komposittblandingen i følge prøve nr. 4.

Forsøksresultatene for hvithetsmålingene er oppsummert i tabell 10:

Forsøksresultatene for måling av opasiteten er oppsummert i tabell 11:

Studium av tabell 10 og 11 tillater å fastslå at arkene som er fylt med de ko-strukturerte komposittblandinger i følge oppfinnelsen har en opasitet og en hvithet som er overlegen den til fyllstoffer med tilsvarende blandinger i følge den kjente teknikk.

EKSEMPEL 13:

Dette eksempel angår måling av opasiteten og mer spesielt en bestemmelse av diffusjons koeffisienten for lys S for en vandig malingsformulering som i det vesentlige, i tillegg til vann inneholder 100 deler av blandingen som skal testes i en mengde av 65% tørrstoff samt 9,8% av et styren-akryl polymer dispersjons bindemiddel.

Denne koeffisient S måles ved den samme arbeidsmetode som er beskrevet i eksempel 10 bortsett fra bæreren som i stedet for et papirark er en aluminiumsplate.

Resultatene som oppnås er på et hvert punkt identiske de som ble oppnådd i prøvene nr. 129 og 130 og dette tillater å fastslå at malingsformuleringene i følge oppfinnelsen har en overlegen lysdiffusjonskoeffisient S og derved en overlegen opasitet i forhold til den kjente teknikks malingsformuleringer.

Med resultatene fra eksempel 10 skulle fagmannen vente seg resultater fra eksempel 13. Denne koeffisient S slik kalkuleringen bekreftes som beskrevet i eksempel 10, er i realiteten uavhengig av bæreren uansett om denne er et papirark, en sementplate eller også en metallplate, og avhenger ikke av konstitusjonen av beleggsblandingen uansett om blandingen er en belegningsmasse for papir eller også den påførte blanding for malingsformulering.

Claims

1. Komposittblanding av mineral- eller organiske fyllstoffer eller -pigmenter,karakterisert vedat den inneholder: a) minst to mineral- eller organiske fyllstoffer eller pigmenter der minst en oppviser en overflate dotert med minst et hydrofilt sete og minst den andre oppviser en overflate dotert med minst et organofilt sete, b) minst et bindemiddel valgt blant akryl- eller vinyl polymerer og/eller ko-polymerer eller polykondensater eller polyaddisjons produkter som polymerer og/eller ko-polymerer i sin totalt sure eller partsielt nøytraliserte eller fullstendig nøytraliserte tilstand av en eller flere monomerer som akryl- og/eller metakryl-, itakon-, kroton-, fumar syre, malein syre anhydrid eller også isokroton-, akonitin-, mesakon-, sinapin-, undecylen- eller angelika syre og/eller deres respektive estere, akrylamido metyl propan sulfon syre, akrolein, akrylamid og/eller metakrylamid, metakrylamido propyl trimetyl ammonium klorid eller -sulfat, metakrylat av trimetyl ammonium etyl klorid eller -sulfat, samt deres akrylat og akrylamid homologer, og eventuelt kvaternisert, og/eller dimetyldiallylklorid, vinylpyrrolidon eller også et bindemiddel valgt blant rette eller forgrenede fettsyrer, eller rette eller forgrenede fettalkoholer, eller rette eller forgrenede eller cykliske, eventuelt mettede fettaminer, eller også et bindemiddel valgt blant kvaternære salter, fortrinnsvis med rette eller forgrenede fettkjeder av eventuelt vegetabilsk opprinnelse og at mineral- eller de organiske fyllstoffer eller pigmenter er ko-strukturert eller ko-adsorbert.

2. Komposittblanding i følge krav 1,karakterisert vedat den er en vandig blanding.

3. Komposittblanding i følge krav 1,karakterisert vedat den er en ikke vandig blanding.

4. Komposittblanding i følge krav 1,karakterisert vedat den er en tørr blanding.

5. Komposittblanding i følge et hvilket som helst av kravene 1 til 4,karakterisert vedat bindemiddelet er valgt blant akryl- eller vinyl polymerer og/eller ko-polymerer i fullstendig sur eller partsielt nøytralisert eller fullstendig nøytralisert tilstand, oppnådd ved polymerisering, i sur tilstand i nærvær av minst mineral- eller organiske partikler av komposittblandinger og eventuelt i nærvær av et bindemiddel valgt i følge krav 1, av minst av en av monomerene som akryl - og/eller metakryl-, itakon-, kroton-, fumar syre, malein syre anhydrid eller også isokroton-, akonitin-, mesakon-, sinapin-, undecylen- eller angelika syre og/eller deres respektive estere, akrylamido metyl propan sulfon syre, akrolein, akrylamid og/eller metakrylamid, metakrylamido propyl trimetyl ammonium klorid eller -sulfat, metakrylat av trimetyl ammonium etyl klorid eller -sulfat, samt deres akrylat og akrylamid homologer, og eventuelt kvaternisert, og/eller dimetyldiallylklorid, vinylpyrrolidon eller også et bindemiddel valgt blant rette eller forgrenede fettsyrer, eller rette eller forgrenede fettalkoholer, eller rette eller forgrenede eller cykliske, eventuelt mettede fettaminer, eller også et bindemiddel valgt blant kvaternære salter, fortrinnsvis med rette eller forgrenede fettkjeder av eventuelt vegetabilsk forbindelse.

6. Komposittblanding i følge et hvilket som helst av kravene 1 til 5,karakterisert vedat de organiske eller mineral fyllstoffer eller pigmenter som oppviser en overflate dotert med minst et hydrofilt sete er valgt blant naturlige kalsiumkarbonater som kritt, kalsitt, marmor eller også en hvilken som helst annen form for naturlig kalsiumkarbonat som særlig kan stamme fra resirkuleringsprosesser, presipitert kalsiumkarbonat, dolomitter, krystallinske eller amorfe aluminiumhydroksyder, presipiterte naturlige eller syntetiske silikater, kalsiumsulfat, titandioksyd, sateng hvitt,wollastonitter, huntitt, kalsinerte leirer som for eksempel stammer fra resirkulering, stivelse eller videre en hvilken som helst mineral-eller organisk organofil partikkel som har vært underkastet en fysikalsk behandling som for eksempel korona, eller kjemisk, for å oppvise minst et hydrofilt sete.

7. Komposittblanding i følge et hvilket som helst av kravene 1 til 5,karakterisert vedat mineral- eller de organiske pigmenter eller fyllstoffer som oppviser en overflate dotert med minst et organofilt sete er valgt blant talkumer, mikaer, eventuelt kalsinerte kaoliner eller også sink oksyd eller transparente jernpigmenter eller også fargepigmenter som ftalocyanin blått, syntese pigmenter på basis av polystyren, urea-formaldehyd harpikser, sot, cellulose fibre og -mel eller også valgt blant mineral- eller organisk hydrofile partikler som har vært under fysisk eller kjemisk behandling for å tilveiebringe minst et hydrofilt sete.

8. Komposittblanding i følge et hvilket som helst av kravene 1 til 7,karakterisert vedat det inneholder 0,1% til 99,9 tørrvekt % og fortrinnsvis 25% til 95 tørrvekt %, beregnet på den totale tørrvekt av fyllstoffer eller pigmenter, av mineral- eller organiske fyllstoffer eller pigmenter som oppviser en overflate dotert med minst et hydrofilt sete og 99,9% til 0,1 tørrvekt % og fortrinnsvis mellom 75 og 5 tørrvekt %, beregnet på den totale tørrvekt av fyllstoffer eller pigmenter, av mineral- eller organiske fyllstoffer eller pigmenter som oppviser en overflate dotert med minst et organofilt sete.

9. Komposittblanding i følge et hvilket som helst av kravene 1 til 8,karakterisert vedat den inneholder 0,01 til 10 tørrvekt % og fortrinnsvis 0,1 til 1,5 tørrvekt % bindemiddel beregnet på den totale tørrvekt av fyllstoffer eller pigmenter.

10. Komposittblanding i følge et hvilket som helst av kravene 1 til 9,karakterisert vedat den er makroskopisk homogen.

11. Komposittblanding i følge et hvilket som helst av kravene 1 til 9,karakterisert vedat dens risle grense bestemt ved viskoelastimeter Stress Tech® måling er overlegen og fortrinnsvis minst fire ganger større enn den for den enkle blanding av de tilsvarende fyllstoffer eller pigmenter.

12. Anvendelse av komposittblandingene i følge et hvilket som helst av kravene 1 til 11 for fremstilling av vandige suspensjoner av mineralske eller organiske fyllstoffer eller pigmenter, papirbelegnings masser og/eller ved fremstilling av papir, i masse og/eller en hvilken som helst annen overflate behandling av papir.

13. Anvendelse av komposittblandingene i følge et hvilket som helst av kravene 1 til 11 på malingsområdet.

14. Anvendelse av komposittblandingene i følge et hvilket som helst av kravene 1 til 11 på plastmateriale området.

15. Vandig suspensjon av mineral-eller organiske fyllstoffer eller pigmenter,karakterisert vedat den inneholder en komposittblanding i følge et hvilket som helst av kravene 1 til 11.

16. Vandig suspensjon av mineral- eller organiske fyllstoffer eller pigmenter i følge krav 15,karakterisert vedat den er makroskopisk homogen.

17. Vandig suspensjon av mineral- eller organiske fyllstoffer eller pigmenter i følge krav 15,karakterisert vedat dens risle grense, bestemt ved viskosielastimeter Stress Tech® måling er overlegen og fortrinnsvis minst fire ganger større enn den til den enkle blanding av de tilsvarende fyllstoffer eller pigmenter.

18. Belegningsmasse for papir,karakterisert vedat den inneholder en komposittblanding i følge et hvilket som helst av kravene 1 til 11.

19. Belegningsmasse for papir i følge krav 18,karakterisertv e d at den er makroskopisk homogen.

20. Papirbelegningsmasse i følge krav 18,karakterisertv e d at dens risle grense bestemt ved Stress Tech® viskoelastisimeter måling er overlegen og fortrinnsvis minst fire ganger større enn den til den enkle blanding av de tilsvarende fyllstoffer eller pigmenter.

21. Papirbelegningsmasse i følge et hvilket som helst av kravene 18 til 20,karakterisert vedat den har en lysdiffusjonskoeffisient S som er overlegen den til en belegningsmasse inneholdende de enkle suspensjoner av de tilsvarende blandinger.

22. Papirbelegningsmasse i følge et hvilket som helst av kravene 18 til 20,karakterisert vedat den har en hvithet, bestemt i henhold til normen TAPPI T452 ISO 2470, som er overlegen den til en belegningsmasse inneholdende de enkle suspensjoner av de tilsvarende blandinger.

23. Papirbelegningsmasse i følge et hvilket som helst av kravene 18 til 20,karakterisert vedat den har en brillians TAPPI 75° i følge Lehmann som er overlegen den til en belegningsmasse inneholdende de enkle suspensjoner av de tilsvarende blandinger.

24. Papirbelegningsmasse i følge et hvilket som helst av kravene 18 til 20,karakterisert vedat dens kurve, bestemt i henhold til betrykkbarhetstesten ISIT og representativ for avrivningskraften som funksjon av tiden, har en stigning og et fall som er mindre enn belegningsmasser inneholdende de enkle suspensjoner av de tilsvarende blandinger og en maksimal verdi for avrivningskraften som er meget høyere.

25. Papirbelegningsmasse i følge et hvilket som helst av kravene 18 til 20,karakterisert vedat den har en betrykkningsdensitet overlegen den til en belegningsmasse inneholdende de enkle suspensjoner av de tilsvarende blandinger.

26. Behandlingsblanding for papir, tre, metall, plast eller sement eller eventuelt vandig malingsformulering,karakterisert vedat den inneholder en komposittblanding i følge et hvilket som helst av kravene 1 til 11.

27. Behandlingsblanding i følge krav 26,karakterisertv e d at den er makroskopisk homogen.

28. Behandlingsblanding i følge krav 26,karakterisertv e d at dens risle grense bestemt ved Stress Tech® viskoelastisimeter måling er overlegen og fortrinnsvis minst fire ganger større enn den til den enkle blanding av de tilsvarende fyllstoffer eller pigmenter.

29. Eventuelt vandig malingsblanding i følge krav 26,karakterisert vedat den har en lysdiffusjonskoeffisient S som er overlegen den til en malingsformulering som inneholder de enkle suspensjoner av de tilsvarende blandinger.

30. Behandlingsblanding for papiroverflater i følge et hvilket som helst av kravene 26 til 28,karakterisert vedat dens kurve, bestemt i henhold til betrykkbarhetstesten ISIT og representativ for avrivningskraften som funksjon av tiden, har en stigning og et fall som er mindre enn belegningsmasser inneholdende de enkle suspensjoner av de tilsvarende blandinger og en maksimal verdi for avrivningskraften som er meget høyere.

31. Ikke belagt fyllstoffblanding,karakterisert vedat den inneholder en komposittblanding i følge et hvilket som helst av kravene 1 til 11.

32. Basis papirark ment for belegning,karakterisert vedat den inneholder den ikke belagte fyllstoffblanding i følge krav 31.

33. Papirark i følge krav 32,karakterisert vedat den har en opasitet bestemt i henhold til normen DIN 53146 som er overlegen den til et papirark inneholdende de enkle suspensjoner av de tilsvarende blandinger.

34. Papirark i følge krav 32,karakterisert vedat den har en hvithet bestemt i henhold til normen TAPPI T452 ISO 2470 som er overlegen den til et papirark inneholdende de enkle suspensjoner av de tilsvarende blandinger.