NO339876B1 - Sikteanordning med bevegelig rød prikk - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører en sikteanordning med bevegelig rød prikk.

En av de hyppigst benyttede typer sikteanordninger for skytevåpen benytter det som kalles rød-prikk-teknikken, som består av projisering, gjennom sikteoptiken, et lyspunkt, eller mer generelt et lyskors (light reticle), på en slik måte at skytteren bare må innrette dette punktet visuelt med målet for å avfyre nøyaktig uten noen parallakse-feil.

Tradisjonelt snakker vi om en "rød prikk" for å indikere lyskorset benyttet i denne type sikteanordning.

Den faktiske fargen til korset kan variere, gitt at det er synlig.

Videre er den røde prikken ikke nødvendigvis en prikk.

I det etterfølgende vil betegnelsen "rød prikk" således bli benyttet i en bred mening for å indikere lyskorset, hvor sikteanordningen kan benytte en hvilket som helst synlig lyskilde eller en hvilken som helst form for kors (reticle).

US 4402605 A beskriver en sikteanordning med et optisk siktinstrument som innbefatter en linse-enhet med et konkav, halvtransparent speil, som er anordnet for å reflektere bildet av en lyskilde inn i synsfeltet for et øye som er rettet mot den konkave siden av speilet og observerer et mål gjennom linse-enheten.

US 5369888 A omhandler et våpensikte som omfatter en enhetligramme for festing til et våpen. Rammen har en ring med en linse på sitt første ende. En lyskilde er festet til bakre enden av rammen for å projisere en lysflekk på linsen. Linsen og lyskilden kan være uavhengig justerbare i vertikale og horisontale planer.

Å benytte den såkalte rød-prikk-teknikken for avfyring av ammunisjoner som har en ikke-flat ballistisk bane, som i tilfellet ved avfyring av granater, krever realisering av en bevegelig rød prikk hvis høyde må justeres som en funksjon av avstanden fra målet, slik at skytteren oppnår den korrekte heving (elevation) av av sitt skytevåpen ved å innrette den forskjøvne prikken med målet.

Det som gjør det vanskelig å realisere en sikteanordning med en bevegelig rød prikk er at området og vinkeloppløsningen som kreves for avfyring av granater opptil flere hundre meter krever kostbare og store anordninger.

De såkalte "bevegelige rød prikk"-sikter som har blitt introdusert så langt for avfyring av ammunisjoner med en krum bane er vanligvis basert på bruk av en LCD-skjerm eller en serie med LED'er plassert i fokalplanet til en linse, hvis bevegelige bilde er overlagret i siktefeltet til skytteren av et system av fast speil eller prisme og en strålesplitter.

Gitt løfte/elevasjonsvinkelen som skal dekkes, for eksempel mer enn 30° i tilfelle for en lavhastighetsgranat, og den påkrevde vinkeloppløsning, opptar et slikt system titalls millimeter i bredde og i høyde, som er ganske voluminøst.

En ulempe med en slik voluminøs sikteanordning er at den ikke er veldig velegnet for anvendelse på et individuelt lett skytevåpen.

En annen ulempe med en slik sikteanordning er at når den blir plassert på den øvre skinnen til et gevær er den vanligvis ikke kompatibel med bruk av en ekstern kikkert (scope) og den kan ikke bli benyttet ved sikting med to øyne åpne.

Nok en annen ulempe er at de eksisterende sikteanordninger av denne type vanligvis ikke er fullstendig ambidekstral (fungere like godt med begge hender).

Oppfinnelsen søker å avhjelpe én eller flere av de ovennevnte ulemper og å tilveiebringe en sikteanordning med en bevegelig rød prikk som er kompakt og som kan bli benyttet på et individuelt skytevåpen.

Det formålet blir nådd, i henhold til oppfinnelsen, sikteanordning med en bevegelig rød prikk"-, innbefattende en fast lyskilde og et reflekterende blad, hvilken lyskilde produserer en kollimert lysstråle som blir projisert på det reflekterende bladet for å oppnå en rød prikk eller kors som er synlig for skytteren ved hjelp av refleksjonen på det reflekterende bladet, idet strålen blir projisert på det reflekterende bladet ved hjelp av et roterende speil hvor hellingsvinkel i forhold til lysstrålen kan bli justert.

For å sikte på et mål observerer skytteren målet mens han søker den riktige løfting/elevasjon for sitt skytevåpen hvor den røde prikken er innrettet med målet, som er et tegn på at skytevåpen er plassert i den riktige avfyringsposisjonen.

Skytteren kan sikte med to øyne åpne ved å observere direkte på målet med det ikke-siktende øyet og den røde prikken projisert på bladet med det siktende øyet.

Imidlertid er det reflekterende bladet fortrinnsvis en halvt transparent strålesplitterplate, som gjør det mulig for skytteren å observere målet så vel som den røde prikken gjennom strålesplitteren med det siktende øyet, mens skytteren også kan sikte med to øyne åpne, alt etter hva denne foretrekker.

Sikteanordningen innbefatter fortrinnsvis en anordning for å justere hellingsvinkelen til det roterende speilet i forhold til lysstrålen, som gjør det mulig å justere sikteanordningen ved å justere vinkelen til speilet som en funksjon av avstanden fra målet og typen ammunisjon.

Av klarhetshensyn er noen få utførelsesformer av en sikteanordning med en bevegelig rød prikk i henhold til oppfinnelsen beskrevet i det etterfølgende, bare som eksempel, uten å være begrensende på noen måte, med henvisning til de medfølgende tegninger, der: Fig. 1 er et skjematisk sideriss av en sikteanordning i henhold til oppfinnelsen; Fig. 2 er et snitt i henhold til linjen II-II i fig. 1; Fig. 3 representerer sikteanordningen fra fig. 1, men i en avfyringsposisjon; Fig. 4 representerer en variant av en sikteanordning i henhold til oppfinnelsen; Fig. 5 og 6 representerer syn i de respektive retninger av pilene F5 og F6 i fig. 4; Fig. 6 tilsvarer fig. 5, men for en annen posisjon for skytevåpenet; Fig. 7 og 8 er to riss tilsvarende de i fig. 1 og 2, men for en variant av en sikteanordning i henhold til oppfinnelsen; Fig. 9 er et syn tilsvarende det i fig. 5, men for en sikteanordning i henhold til fig. 7 og 8; Fig. 10 er en annen variant av fig. 1; Fig. 11 er et syn i henhold til pilen Fili fig. 10; Fig. 12 og 13 er figurer tilsvarende fig. 11, men for mål på en større avstand;

Fig. 14 er en variant av fig. 11.

Fig. 1 og 2 representerer en sikteanordning med en bevegelig rød prikk som innbefatter et hus 2 for montering på et skytevåpen 3, hvor huset 2 strekker seg i lengderetningen, hovedsakelig parallelt med løpaksen til skytevåpenet 2.

Inne i huset 2 er det anordnet en fast lyskilde 4, som produserer en kollimert lysstråle 5 hvis optiske akse X-X' i dette tilfelle er parallell med løpaksen til skytevåpenet 3.

I det gitte eksempelet er lyskilden 4 en kollimator bestående av en konvergerende linse 6 og av en lampe eller annen lyskilde 7 med kvasipunktform med reduserte dimensjoner, for eksempel i størrelsesorden en tiendedels millimeter, anordnet i fokalpunktet 8 til linsen 6 og som produserer den røde prikken.

Den kollimerte lysstrålen 5 har en diameter A i størrelsesorden 15 til 20 mm, som gir fordelen at tverrdimensj onene til bredden og høyden av sikteanordningen 1 blir redusert i forhold til de tidligere kjente sikteanordninger.

Et speil 9 er plassert i den kollimerte strålen 5 i en vinkel B i forhold til den optiske aksen X-X' til den produserte lysstrålen 5.

Speilet 9 er montert på en roterende måte i huset 2, og det er festet til enden av en tverraksel 10 montert på en roterende måte mellom sideveggene 11 til huset 2.

En fjern ende 12 av akselen 10 til speilet 9 går gjennom en sideveggene 11 til huset 2 og er tilveiebragt med en justeringsanordning 13 for hellingsvinkelen B til det roterende speilet 9 i forhold til den produserte lysstrålen 5, for eksempel i form av en dreieknott med hvilken skytteren kan posisjonere speilet 9 som en funksjon av avstanden fra målet.

Den ovennevnte justeringsknappen 14 vil være tilveiebragt med en scala 15 for dette, som representerer avstanden til målet.

For å gjøre justeringen mer nøyaktig kan man tilføye en mekanisk demultiplikasjon til anordningen, slik at en rotasjon av knappen 14 fører til en mindre rotasjon av speilet 9.

Ulike justeringsknapper som innbefatter scalaer som er passende for ulike typer ammunisjon, kan bli realisert for å ta de ballistiske egenskaper derav i betraktning. Lysstrålen 5 blir projisert gjennom et vindu 16 i huset 2 til et reflekterende blad 17 for å produsere en rød prikk eller kors, som er synlig for skytteren i det reflekterende bladet 17 som er montert på en fjern ende 18 av huset 2 i en fast vinkel C på for eksempel 45° i forhold til den optiske aksen X-X' til den produserte lysstrålen 5.

I det gitte eksempelet er det reflekterende bladet 17 montert på huset 2 ved hjelp av et rotasjonshengsel 19 som gjør det mulig å slå ned det reflekterende bladet 17 på huset 2 til sikteanordningen 1 når sistnevnte ikke er operasjonell, slik at det hele blir mer kompakt.

Det reflekterende bladet 17 er fortrinnsvis en strålesplitter som er halvtransparent.

Bruken av, og funksjonen til, sikteanordningen 1 er som følger.

I ro, dvs. ved sikting langs aksen til skytevåpenet 3 med en løfting/elevasjon E som er null, som vist i fig. 1, er den initielle vinkelen B til speilet 9 fortrinnsvis 45°. Vinkelen D er på dette tidspunktet 0°.

Skytteren 18 estimerer avstanden til målet og innstiller den passende hellingen B for speilet 9 ved hjelp av den graderte justeringsknappen 14.

Lysstrålen 5 blir projisert på det reflekterende bladet 17, og blir reflektert som vist i fig. 3 mot skytteren for å produsere en rød prikk eller kors som skytteren kan observere uendelig lenge når skytterens øye er plassert i lysstrålen 5 reflektert av det reflekterende bladet 17.

Når speilet 9 dreier er hellingen til vinkelen D for strålen to ganger den for vinkelen B til speilet 9. Med andre ord, når speilet 9 dreier for eksempel 15° i forhold til hvileposisjonen på 45°, øker vinkelen D fra 0° til 30°.

Hellingen B til speilet, som er en funksjon av avstanden fra målet, bestemmer således vinkelen D ved hvilken den røde prikken kan bli sett av skytteren, og således hellingsvinkelen E som blir tilveiebragt til skytevåpenet 3, som representert i fig. 3, når skytteren innretter den røde prikken eller korset med målet 21, som i tilfellet hvor det reflekterende bladet 17 er en halvtransparent strålesplitter, er synlig gjennom bladet 17.

Hvis det reflekterende bladet ikke er halvtransparent vil skytteren måtte sikte med begge øyne åpne for å observere målet med ett øye og den røde prikken med det andre.

Det er også slik at hvis baksiden av det halvt transparente reflekterende bladet er skitten og ikke kan bli siktet igjennom, kan skytteren alltids sikte med begge øyne åpne.

En fordel med sikteanordningen 1 i henhold til oppfinnelsen er at, siden den kvasipunktlige lyskilden 7 alltid er anordnet i fokalpunktet 8 til linsen 6 hos kollimatoren, blir geometriske feil/aberasjoner minimalisert, og linsen 6 vil ha en liten åpning og således en relativt liten diameter og brennvidde.

Tverrdimensj onene til sikteanordningen 1, bestemt av diameteren A til den kollimerte strålen, kan således være små.

I en annen utførelsesform av sikteanordningen 1 består justeringsanordningen 13 for posisjonering av speilet 9 av en motor styrt av en ballistisk kalkulator, ikke vist i figurene, for en automatisk justering.

Denne kalkulatoren kalkulerer, når avstanden til målet 21 er overført til denne, vinkelen B for å tilveiebringe til speilet 9 og aktiverer posisjoneringsmotoren.

Kalkulatoren kan utføre den ballistiske beregningen for å bestemme løftingsvinkelen E, egenskapene til ammunisjonene som blir avfyrt tatt i betraktning.

Videre kan kalkulatoren bli kombinert med en skuddhold/rekkeviddefinner som automatisk måler avstanden til målet 21 når den blir aktivert av skytteren.

Sikteanordningen 1 som vist er ufordelaktig ved at kollimatoren, og således den kollimerte strålen, har en liten diameter, som gir som resultat at det kan være vanskelig for skytteren å finne vinkelen E som styrer øyet 20 inn i strålen 5, med andre ord å finne den røde prikken.

For å avhjelpe dette problemet kan sikteanordningen 1 bli avpasset på følgende måte.

En første avpasning består av å plassere et forsikte 22 i konvergenspunktet 23 til aksene til de reflekterte stråler på det reflekterende bladet 17, som indikert i fig. 4.

Når hellingsvinkelen B til speilet 9 endres, vil aksen til lysstrålen reflektert på det reflekterende bladet 17 fremdeles gå gjennom konvergenspunktet 23, uavhengig av hellingen B til speilet 9.

Konvergenspunktet tilsvarer faktisk den symmetriske posisjonen til rotasjonsaksen 10 i forhold til det reflekterende bladet.

En andre avpassing er vist ved hjelp av fig.5, og består av å tilveiebringe et smalt reflekterende blad 17, plassert i en matt, diffuserende ramme med to sideremser 25', på en slik måte at den innfallende delen av lysstrålen på det reflekterende bladet 17, som overstrømmer det reflekterende bladet 17 vil bli diffusert av rammen 25 og fremkomme som en referanse 26 i form av en rød prikk som kan bli sett av skytteren, uavhengig av posisjonen til sistnevntes øye 20.

Takket være begge avpasningene vil skytteren bare måtte innrette referansen dannet av punktet 26 med forsiktet 22 for å finne den røde prikken eller krysset, som gjør det mulig for skytteren å sikte mot målet 21 uten at det oppstår noen parallakse- eller asimutfeil, som vist i fig. 6 i tilfelle med en halvtransparent strålesplitter.

Fig. 7 og 8 viser en variant av en sikteanordning 1 i henhold til oppfinnelsen, i hvilken referansepunktet 26 er gjort lysere ved å konsentrere eller kondensere sidekantene av den kollimerte strålen 5 i rammen 25, for eksempel ved å få strålen 5 til å gå gjennom to sylindriske linser 27 plassert på hver side av den optiske aksen X-X' til strålen 5, eller gjennom en hvilken som helst annen optisk anordning.

Ved å konsentrere sidekantene til den produserte strålen blir referansepunktet 26 også gjort smalere, som vist i fig. 9, som gjør det enklere å innrette den med forsiktet 22.

En alternativ løsning til å konsentrere referanselyspunktet 26 er tilveiebragt av strålen til en laserdiode eller laserpeker, anordnet i det samme horisontale planet som lyskilden 7 eller den røde prikken, og projisert parallelt med den optiske aksen X-X' til kollimatoren og til diffusjonsrammen 25 til sikteanordningen 1.

Denne laserstrålen kan bli sideveis ekspandert ved hjelp av en passende optisk anordning, for å danne et lineært punkt eller en linje som utgjør lysreferansen 26.

Dette alternativet er interessant ved at størrelsen til referansen 26 forblir konstant, uavhengig av vinkelen til speilet 9.

Fig. 10 representerer en annen variant i hvilken lyskilden 7 til kollimatoren for produksjon av den røde prikken eller korset består av en ledd 28 med en passende intensitet og emisjonsvinkel, plassert bak en maske 29 anordnet i brennpunktet 8 til kollimatoren og i hvilken det er dannet et sirkulært hull 30 eller et hull med en hvilken som helst annen form i den optiske aksen X-X'.

Denne varianten gjør det mulig å realisere en lyskilde 7 med begrensede dimensjoner, som er viktig i lys av presisjonen til sikteanordningen 1.

Faktisk er vinkelen i hvilken den røde prikken blir projisert til uendelig, og således dens synlige størrelse på en gitt avstand, proporsjonal med størrelsen til lyskilden 7 til kollimatoren og motsatt proporsjonalt med brennvidden til sistnevnte.

For eksempel, i tilfellet med en brennvidde lik 40 mm, vil en sirkulær lyskilde 7 med en radius lik 0,5 mm produsere et rødt punkt hvis synlige radius er: 0.5 x 100 / 40 = 1.25 m ved 100 m

0.5 x 300 / 40 = 3.75 m ved 300 m

Lyskilden 7 må således ha begrensede dimensjoner for å tilveiebringe et rødt punkt med den synlige størrelsen som er kompatibel med siktemålet 21, som betyr at den må ha en radius i området fra 0.1 til 0.2 mm.

Det skal imidlertid bemerkes at dimensjonene til lyskilden 7 bestemmer mengden lys samlet ved hjelp av linsen 6 til kollimatoren, og følgelig lysheten til referanselyspunktene 26 projisert på diffusjonsrammen 25 til sikteanordningen 1. Det er således en konflikt mellom kravet om en liten rød prikk og behovet for å oppnå referanser 26 som er tilstrekkelig lyse (bright) til den preliminære innrettingen mellom sikteaksen og forsiktet 22.

For å forene begge restriksjoner er det fordelaktig å benytte - istedenfor en sirkulær

prikk som skal posisjoneres på målet - et merke eller kryss med en større overflate, inne i hvilket skytteren må visuelt plassere målet 21. Det kan for eksempel være dannet av to pekere 31 som omrammer målet 21, som vist i fig. 11 og 12, hvilke figurer representerer

oppfatningen av korset og målet 21 av en skytter som sikter mot et mål på ulike avstander, for eksempel 100, 200 og 300 meter respektivt.

I henhold til nok en annen variant, som vist i fig. 14, kan også ytterligere scalaer eller merker 32,33 bli inkludert i korset, som gjør det mulig for skytteren å flytte sin avfyringsakse til å bli korrekt, ved avfyring på stor avstand, hvor banefeilen grunnet rotasjonen til ammunisjonen rundt sin akse, bedre kjent som Magnus-effekten.

Fig. 14 viser et eksempel på et kors som innbefatter en tilleggsscala 33 på en horisontal akse 34, som skal benyttes ved avfyring på mer enn 300 m i tilfelle for lavhastighets-granater.

Istedenfor å tilveiebringe en tilleggsscala 33 på det faste korset kan man også forsikre seg om at enkelt kors slik som det i fig. 11 blir automatisk beveget i sideretning av en anordning styrt av den ballistiske kalkulatoren som en funksjon av typen ammunisjon som benyttes og av avstanden til målet, slik at avviket for banen til ammunisjonen grunnet Magnus-effekten blir korrigert.

Posisjonen til korset kan også bli beveget vinkelrett i forhold til den optiske aksen ved å justere anordningen til å harmonisere sikteanordningen med utskytingsanordningen.

Bruken av et kors med en merket horisontal akse 34 gir en ytterligere fordel ved at den danner en referanselinje som hjelper skytteren, ved sikting, til å bibeholde sitt skytevåpen i en helt vertikal posisjon, som således unngår det som kalles "hellings (kant)"-feil som oppstår når skytevåpenet blir hellet sideveis.

Denne effekten kan bli multiplisert ved å gjøre bruk av en maske som er fri til å svinge rundt den optiske aksen X-X' til kollimatoren, og som er ballastert med en ubalansert masse, som har den effekt at korset blir holdt i nivå, "på en loddesnor-måte".

Hellingen av korset i forhold til vertikalaksen til diffusjonsrammen vil gjøre en mulig feil i den vertikale posisjonen til skytevåpenet mer merkbar for skytteren ved sikting.

Videre, hvis sikteanordningen 1 blir styrt av en ballistisk kalkulator utstyrt med en hellingsmåler (inclinometer) som instant måler den vertikale defleksjonen til skytevåpenet, kan denne kalkulatoren provosere frem, ved hjelp av en passende mekanisme eller anordning, en helling av korset eller av en horisontal referanselinje rundt den optiske aksen til kollimatoren i forhold til den vertikale defleksjonen av skytevåpenet, muligens forsterket i forhold til sistnevnte, slik at det vil bli bedre oppfattet av skytteren under sikting.

Maskene 29 som tilsvarer disse ulike korsene kan bli realisert ved hjelp av fotolitografi, som gjør det mulig å oppnå dimensjoner i størrelsesorden en tiendedels millimeter, med oppløsninger på en hundredels millimeter.

Det er klart at korsene ikke nødvendigvis må være røde, men at kors med en annen farge, for eksempel gul-grønn, også kan gi en god kontrast.

En ikke-monokromatisk lyskilde eller "hvitt" lys kan også benyttes.

Det er også klart at tilfellet 2 kan ha en annen form.

Istedenfor montering av det reflekterende bladet 17 i en matt ramme 25, kan rammen 25 også bli erstattet med en eller to sidediffusjonsremser 25'.

Claims (21)

1. Sikteanordning med en bevegelig rød prikk, innbefatter en fast lyskilde (4) og et reflekterende blad (17), hvor lyskilden (4) produserer en kollimert lysstråle (5) som blir projisert på det reflekterende bladet (17) for å oppnå en rød prikk eller et kors (reticle) som er synlig for skytteren ved hjelp av refleksjonen på det reflekterende bladet (17), idet strålen (5) blir projisert på det reflekterende bladet (17) ved hjelp av et roterende speil (9) hvor hellingsvinkelen (B) kan justeres i forhold til lysstrålen (5).

2. Sikteanordning ifølge krav 1,karakterisert vedat refleksjonsbladet (17) er en halvt transparent strålesplitterplate.

3. Sikteanordning ifølge krav 1 eller 2,karakterisertved at den innbefatter en justeringsanordning (13) for å justere hellingsvinkelen (B) til det roterende speilet (9) i forhold til lysstrålen (5), som gjør det mulig å justere vinkelen (B) til speilet (9) som en funksjon av avstanden til målet (21) og typen ammunisjon.

4. Sikteanordning ifølge krav 3,karakterisert vedat justeringsanordningen (13) er tilveiebragt med en scala (15) som representerer avstanden til målet (21).

5. Sikteanordning ifølge krav 4,karakterisert vedat justeringsanordningen (13) er tilveiebragt med flere scalaer (15) for ulike typer ammunisjon.

6. Sikteanordning ifølge et hvilket som helst av kravene 3 til 5,karakterisert vedat justeringsanordningen (13) innbefatter en motor for justering av vinkelen (B) til speilet (9) og en ballistisk kalkulator som styrer motoren og som gjør det mulig å kalkulere og å innstille den påkrevde vinkelen for speilet (9) som en funksjon av avstanden til målet (21) og typen ammunisjon som benyttes.

7. Sikteanordning ifølge krav 6,karakterisert vedat den ballistiske kalkulatoren er utstyrt med en rekkeviddefinner som automatisk kommuniserer avstanden til målet (21) til sistnevnte så snart skytteren utløser målingen.

8. Sikteanordning ifølge et hvilket som helst av de foregående krav,karakterisert vedat lyskilden (4) innbefatter en kollimator med en konvergerende linse (6) og en lyskilde (7) plassert i fokalpunktet (8) til linsen (6) til kollimatoren.

9. Sikteanordning ifølge et hvilket som helst av de foregående krav,karakterisert vedat diameteren (A) til den produserte lysstrålen (5) er liten, fortrinnsvis i størrelsesorden 15 mm eller mindre.

10. Sikteanordning ifølge krav 8,karakterisert vedat lyskilden (7) til kollimatoren er kvasipunktlig, fortrinnsvis med en diameter i størrelsesorden noen tiendedels millimeter.

11. Sikteanordning ifølge krav 8 eller 10,karakterisertv e d at lyskilden (7) er dannet av en LED (28) plassert bak en maske (29) anordnet i brennpunktet (8) til linsen (6) til kollimatoren, og i hvilken det er tilveiebragt et hull (30) i den optiske aksen X-X' til den produserte lysstrålen (5).

12. Sikteanordning ifølge et hvilket som helst av de foregående krav,karakterisert vedat den innbefatter et forsikte (22) plassert i konvergenspunktet (23) til aksen (24) til strålene reflektert på det reflekterende bladet (17).

13. Sikteanordning ifølge et hvilket som helst av de foregående krav,karakterisert vedat den innbefatter en sidediffusjonsremse (25') på den ene eller andre siden av det reflekterende bladet (17) på hvilket en lysreferanse (26) blir projisert parallelt med aksen (X-X') til den kollimerte strålen (5) på sideremsene (25').

14. Sikteanordning ifølge krav 13,karakterisertv e d at lysreferansen (26) er dannet av selve den kollimerte strålen (5).

15. Sikteanordning ifølge krav 13 eller 14,karakterisertv e d at lysreferansepunktet (26) er dannet ved kondensering av de ytre deler av den kollimerte strålen (5) ved hjelp av en optisk anordning.

16. Sikteanordning ifølge krav 13,karakterisertv e d at lysreferansen (26) er dannet av strålen som kommer fra en laserpeker hvis akse er hovedsakelig parallell med aksen (X-X') til den kollimerte strålen (5).

17. Sikteanordning ifølge krav 16,karakterisertv e d at strålen til laserpekeren er sideveis ekspandert av en passende optisk anordning til å danne en linje som utgjør lysreferansen (26).

18. Sikteanordning ifølge et hvilket som helst av de foregående krav,karakterisert vedat korset innbefatter flere merker (32-33) som tilsvarer, hver for en bestemt avstand til målet (21), den påkrevde siktekorreksjon for å ta i betraktning baneawiket til ammunisjonen grunnet Magnus-effekten.

19. Sikteanordning ifølge et hvilket som helst av de foregående krav,karakterisert vedat posisjonen til korset (26) blir automatisk beveget i sideretning ved hjelp av en anordning styrt av den ballistiske kalkulatoren som en funksjon av den benyttede ammunisjonstype og avstanden til målet (21), for å korrigere baneawiket til ammunisjonen grunnet Magnus-effekten.

20. Sikteanordning ifølge et hvilket som helst av de foregående krav,karakterisert vedat korset (26) innbefatter minst en horisontal referanse (33) og at den ballistiske kalkulatoren er utstyrt med et inklinometer som måler det vertikale avviket til skytevåpenet, mens denne kalkulatoren provoserer frem, ved hjelp av en passende anordning, en helling av referansen eller korset rundt den optiske aksen (X-X') til kollimatoren proporsjonalt med det vertikale avviket til skytevåpenet, slik at det vil bli bedre oppfattet av skytteren under sikting.

21. Sikteanordning ifølge et hvilket som helst av de foregående krav,karakterisert vedat refleksjonsbladet (17) kan slås sammen.