NO338010B1

NO338010B1 - Nye anvendelser av porfyrinforbindelser

Info

Publication number: NO338010B1
Application number: NO20065802A
Authority: NO
Inventors: William G Love; William Rhys-Williams; Derek Brundish
Original assignee: Destiny Pharma Ltd
Priority date: 2004-06-23
Filing date: 2006-12-14
Publication date: 2016-07-18
Also published as: CA2571558A1; BRPI0512563A; CN101035529B; RU2383340C2; JP2012136527A; JP2008503557A; EP1768666A1; AU2005256812A1; CY1112842T1; MX2007000356A; PL1768666T3; NZ552078A; DK1768666T3; US7977474B2; ATE545415T1; IL179900A; SI1768666T1; PT1768666E; IS8591A; CA2571558C

Description

Den foreliggende oppfinnelsen angår en anvendelse av porfyrin-forbindelser, slik det framgår av den innledende del av patentkrav 1 og 2, og en forbindelse egnet til å svekke veksten av mikroorganismer, slik det framgår av den innledende del av patentkrav 63.

Bakgrunn

Antibiotika-resistensen som etøkende antall mikroorganismer utvikler, er kjent som et verdensomspennende helseproblem (Tunger et al., 2000, Int. J. Microb. Agents 15:131-135; Jorgensen et al., 2000, Clin. Infect. Dis. 30:799-808). Som en konsekvens er det nødvendig med nye tilnærminger for å avlive mikroorganismer raskt.

Behandlingen av mikrobielle infeksjoner ved fotodynamisk terapi (PDT) representerer en verdifull nyutviklet framgangsmåte for å fjerne bakterier, fordi den involverer en mekanisme som er betydelig forskjellig fra den som er vanlig hos de fleste antibiotika. PDT er derfor basert på bruk av et fotosensitivt molekyl som, når det er aktivert av lys, genererer oksygen-reaktive arter som er giftige for en lang rekke prokaryotiske og eukaryotiske celler, inkludert bakterier, mycoplasmaer og gjær (Malik et al., 1990, J. Photochem. Photobiol. B Biol. 5:281-293; Bertoloni et al., 1992, Microbios 71:33-46).

Den fotosensitive aktiviteten mot bakterier blir hos mange fotodynamiske forbindelser, hovedsakelig ikke svekket av motstanden overfor antibiotikum, men avhenger derimot hovedsakelig av den kjemiske strukturen (Malik et al., 1992, J. Photochem. Photobiol. B Biol. 14:262-266).

Ulike typer nøytrale og anioniske fotosensitive forbindelser oppviser en tydelig fototoksisk aktivitet mot Gram positive bakterier. Slike foto-sensitve forbindelser utøver imidlertid ikke noen vesentlig cytotoksisk aktivitet mot Gram negative bakterier med mindre permeabiliteten av den ytre membranen er endret ved behandling med etylen-diamin-tetra-eddiksyre (EDTA) eller polykationer (Bertoloni et al., 1990, FEMS Microbiol. Lett. 71: 149-156; Nitzan et al., 1992, Photochem. Photobiol. 55:89-97). Det er antatt at det cellulære hylsteret av Gram negative bakterier, som er mer komplekst og tykkere enn hos Gram positive bakterier, forhindrer en effektiv binding av den fotosensitive forbindelsen eller hindrer og deaktiverer de cytotoksisk reaktive artene fotogenerert av den fotosensitive forbindelsen (Ehrenberg et al., 1985, Photochem. Photobiol. 41:429-435; Valduga et al., 1993, J. Photochem. Photobiol. B. Biol. 21:81-86).

I motsetning fremmer positivt ladete (kationiske), fotosensitive forbindelser, inkludert porfyriner og fthalocyaniner, effektiv inaktivering av Gram negative bakterier uten behovet for å modifisere den naturlige strukturen av det cellulære hylsteret (Merchat et al., 1996, J. Photochem. Photobiol. B. Biol. 32:153-157; Minnock et al., 1996,7. Photochem. Photobiol. B. Biol. 32:159-164). Det synes som at den positive ladningen favoriserer bindingen av den fotosensitive forbindelsen ved kritiske cellulære seter, som, når de først er ødelagt ved eksponering for lys, forårsaker tap av celle-levedyktighet (Merchat et al., 1996, J. Photochem. Photobiol. B. Biol. 35:149-157). Det er på denne måten rapportert at Escherichia coli blir effektivt inaktivert av synlig lys etter inkubasjon med kationet 5,10,15,20-tetrakis-(4-/V-metylpyridyl)-porfin (T4MPyP) (Valduga et al., 1999, Biochem. Biophys. Res. Commun. 256:84-88). Den fototoksiske aktiviteten av dette porfyrinet blir hovedsakelig mediert ved forringelse av enzym- og transport-funksjonene av både den ytre og den cytoplasmiske membranen, heller enn ved binding til DNA.

Utnyttelse av kjente porfyrin-baserte, antimikrobielle forbindelser er imidlertid begrenset på grunn av deres toksisitet mot mammalske vertsvevs-celler, dvs. forbindelsene er ikke i stand til å skille mellom målsatte mikrobielle celler og vertsceller. I tillegg er utnyttelsen av porfyrin-baserte antimikrobielle forbindelser ytterligere begrenset ved deres relativt lave potens for målsatte mikrobielle celler.

WO 00/12512 beskriver porfyrinderivater og bruken av disse i behandling av medisinske tilstander som indikerer fotodynamisk terapi.

Ikke alle mikrobielle infeksjoner er dessuten egnet for behandling ved bruk av fotodynamisk terapi, for eksempel kan det være at setet for infeksjon ikke er kan nås med lys.

Det er derfor et behov for nye framgangsmåter for å avlive og svekke veksten av mikrobielle forbindelser.

Oppsummering

Oppfinnelsen er angitt i patentkrav 1 og 2 i form av en anvendelse av en forbindelse med formelen I nedenfor, og en forbindelse i henhold til patentkrav 63. Ytterligere fordelaktige trekk ved oppfinnelsen framgår av de respektive uselvstendige patentkravene.

I samsvar med et første aspekt av oppfinnelsen, er det framskaffet anvendelse av en forbindelse av formelen I, i framstillingen av et medikament for å avlive eller svekke veksten av mikroorganismer med en framgangsmåte som ikke omfatter eksponering av forbindelsen for en fotodynamisk behandlende lyskilde eller en sonodynamisk behandlende ultralyd-kilde.

hvor:

Xi, X2, X3og X4uavhengig representerer (dvs. de er like eller forskjellige) et hydrogenatom, en lipofil del, en fenyl-gruppe, en lavere alkyl-, alkaryl- eller aralkyl-gruppe, eller en kationisk gruppe med den følgende formelen:

hvor:

L er en forbindende del eller fraværende; Ri representerer lavere alkylen, lavere alkenylen eller lavere alkynylen, som eventuelt er substituert med en eller flere substituenter valgt blant lavere alkyl, lavere alkylen (eventuelt avbrutt med oksygen), fluor, OR5, C(0)R6, C(0)OR7, C(0)NR8 R9, NR10Rnog N<+>R12Ri3Ri4; og R2, R3og R4uavhengig representerer (dvs. de er like eller forskjellige) H, aryl, lavere alkyl, lavere alkenyl eller lavere alkynyl, den siste av de tre er eventuelt substituert med en eller flere substituenter valgt blant lavere alkyl, lavere alkylen (eventuelt avbrutt med oksygen), aryl, OR5, C(0)R6, C(0)OR7, C(0)NR8 R9, NR10Ruog N<+>R12R13R14

vi, Y2, Y3og Y4er fraværende eller representerer uavhengig aryl, lavere alkyl, lavere alkenyl eller lavere alkynyl, den siste av de tre er eventuelt substituert med en eller flere substituenter valgt fra lavere alkyl, lavere alkylen (eventuelt avbrutt med oksygen), aryl, OR5, C(0)R6, C(0)OR7, C(0)NR8R9,

NRioRn, N<+>Ri2Ri3Ri4, eller, de kan tas i forbindelse med pyrrol-ringen som de er festet til, og danne en syklisk gruppe, og

R5, R6, R7, R8, R9, Rio, Rn, R12, R13og Ri4uavhengig representerer H eller lavere alkyl

forutsatt at i det minste en av Xi, X2, X3og X4er en kationisk gruppe som definert ovenfor, og i det minste en av Xa, X2, X3og X4er et hydrogenatom, en fenyl-gruppe, en lipofil del eller en lavere alkyl-, alkaryl- eller aralkyl-gruppe.

Begrepet "lavere alkyl" er ment å inkludere lineære eller forgreinete, sykliske eller asykliske C!-C20alkyl som kan være avbrutt av oksygen (fortrinnsvis er det ikke mer enn fem oksygenatomer tilstede i hver alkyl-kjede). Lavere alkyl-grupper som R1#R2, R3, R4, R5, R6, R7, R8, R9, Rio, Rn, Ri2, Ri3og RM kan representere, inkluderer Ci-Ci8alkyl, Ci-Ci6alkyl, Ci-Ca4alkyl, Ci-Ca2alkyl, Ci-Cw alkyl, Ca-C9alkyl, CrC8alkyl, CrC7 alkyl, Ci-C6alkyl, C1-C5alkyl, CrC4 alkyl, CrC3 alkyl og Ci-C2alkyl. Foretrukne lavere alkyl-grupper som R1#R2, R3, R4, R5, R6, R7, R8, R9, Ri0, Ru, Ri2, Ri3og Ru kan representere, inkluderer Ci, C2, C3, C4, C5, C6, C7, C8, C9, Cio, Cu, Ca2, C13, Ca4, Ci5 og Ci6 alkyl.

Enhver eller flere av N<+>R2R3R4og/eller N<+>R12R13R14kan derfor representere sykliske amin/ammonium grupper, for eksempel:

Det vil forstås at sykliske amin/ammonium grupper også kan omfatte færre eller flere enn seks medlemmer, for eksempel kan slike grupper omfatte 4-, 5-, 7-, 8-, 9- eller 10-leddete ringer.

Begrepet "lavere alkylen" skal tolkes tilsvarende.

Begrepene "lavere alkenyl" og "lavere alkynyl" er ment å inkludere lineære eller forgreinete, sykliske eller asykliske, C2-C20henholdsvis alkenyl og alkynyl, hvor hver kan være avbrutt av oksygen (fortrinnsvis er ikke mer enn fem oksygenatomer tilstede i hver alkenyl- eller alkynyl-kjede).

Begrepet "lavere alkenyl" inkluderer også både de c/s og trans geometriske isomerene. Lavere alkenyl-grupper som R1#R2, R3, R4, R5, R6, R7, R8, R9, Ri0, Rn, Ri2, Ri3og Ra4kan representere inkluderer C2-Ca8alkenyl, C2-Ca7alkenyl, C2-Ci6alkenyl, C2-Ca4alkenyl, C2-Ca2alkenyl, C2-Ci0alkenyl, C2-C8alkenyl, C2-C7alkenyl, C2-C6alkenyl, C2-C5alkenyl, C2-C4alkenyl, C2-C3alkenyl og C3-C4alkenyl. Foretrukne lavere alkenyl grupper som Ri, R2, R3, R4, R5, R6, R7, Rs, R9, Rio, Rn, R12, R13og Ri4 kan representere inkluderer C2, C3, C4, C5, C6, C7, C8, C9, C10, Cu, C12, C13og C14alkenyl.

Begrepet "lavere alkenylen" skal tolkes tilsvarende.

"Lavere alkynyl" grupper som R1#R2, R3, R4, R5, R6, R7, R8, R9, R10, Rn, R12, R13og Ra4kan representere inkluderer C2-Ci8alkynyl, C2-Ci6alkynyl, C2-Ca4alkynyl, C2-Ca2alkynyl, C2-Ci0alkynyl, C2-C9alkynyl, C2-C8alkynyl, C2-C7alkynyl, C2-C6alkynyl, C2-C5alkynyl, C2-C4alkynyl, C2-C3alkynyl og C3-C4alkynyl. Foretrukne lavere alkynyl-grupper som R1#R2, R3, R4, R5, R6, R7, R8, R9, Ri0, Ru, Ri2, Ri3og RM kan representere inkluderer C2, C3, C4, C5, C6, C7, C8, C9, Cio, Cu, C12, C13og CM alkynyl.

Begrepet "lavere alkynylen" skal tolkes tilsvarende.

Begrepet "aryl" inkluderer seks til ti-leddete karbosykliske aromatiske grupper, så som fenyl og naftyl, hvilke grupper eventuelt er substituert med en eller flere substituenter valgt blant fluor, cyano, nitro, lavere alkyl (dvs. alkaryl), OR5, C(0)R6, C(0)OR7, C(0)NR8R9og NRmRn.

Begrepet "aralkyl" inkluderer aryl-grupper festet til porfyrin-ringen via en lavere alkyl gruppe.

Et andre aspekt av oppfinnelsen framskaffer bruk av en forbindelse av formel II i framstillingen av et medikament for å avlive eller svekke veksten av mikroorganismer ved en framgangsmåte som ikke omfatter eksponering av forbindelsen for en fotodynamisk behandlende lyskilde, eller en sonodynamisk behandlende ultralyd-kilde:

hvor M er et metall-element eller et metalloid-element og Xa, X2, X3, X4, Ya, Y2, Y3, Y4og Z er som definert ovenfor.

I det første og andre aspektet av oppfinnelsen er medikamentet fortrinnsvis for avliving eller svekking av veksten av mikroorganismer ved en framgangsmåte som ikke omfatter eksponering av forbindelsen for en stimulus som aktiverer antimikrobiell aktivitet.

Med "en stimulus som aktiverer antimikrobiell aktivitet" er det ment en stimulus somøker evnen en forbindelse har til å avlive eller hindre veksten av mikrobielle forbindelser, så som stråling med en fotodynamisk behandlende lyskilde eller en ultralydkilde. Med andre ord, medikamentet oppviser naturlig antimikrobiell aktivitet, dvs. medikamentet (og særlig den aktive forbindelsen i det), er egentlig aktivt. Slik aktivitet kan bestemmes med framgangsmåter som er velkjente innen faget, se for eksempel B.

Medikamentet er derfor for avlivning eller svekking av veksten av mikroorganismer ved en annen framgangsmåte enn fotodynamisk eller sonodynamisk terapi. Det vil imidlertid forstås at framgangsmåter for avliving eller svekking av veksten av mikroorganismer hvorved medikamentet er eksponert for normalt omgivende lys (dvs. sollys eller kunstig omgivende lys) ikke er ekskludert.

Medikamentet er fortrinnsvis eksponert for lys/stråling med intensitet mindre enn 10 mW/cm<2>, for eksempel mindre enn 20 mW/cm<2>, mindre enn 25 mW/cm<2>, mindre enn 30 mW/cm<2>(dvs. mindre enn 300 W/m<2>) mindre enn 40 mW/cm<2>, mindre enn 50 mW/cm<2>, mindre enn 60 mW/cm<2>, mindre enn 70mW/cm<2>, mindre enn 80 mW/cm<2>, mindre enn 90 mW/cm<2>eller mindre enn 100 mW/cm<2>.

Fortrinnsvis er medikamentet eksponert for en lys/strålingsdose som er mindre enn 100 J/cm<2>, for eksempel mindre enn 90 J/cm<2>, mindre enn 80J/cm<2>, mindre enn 70 J/cm<2>, mindre enn 60 J/cm<2>, mindre enn 50J/cm<2>, mindre enn 40 J/cm<2>, mindre enn 30J/cm<2>, mindre enn 20 J/cm<2>eller mindre enn 10 J/cm<2>.

Det vil videre forstås av fagpersoner at medikamentet kan være for bruk i et behandlings-regime som nyttiggjør både dens naturlige aktivitet og dens fotodynamiske og/eller sonodynamiske aktivitet. Medikamentet kan f.eks. først benyttes i fravær av en aktiverende stimulus, slik at dets naturlige antimikrobielle aktivitet utnyttes, og deretter eksponeres for en aktiverende stimulus slik at dens fotodynamiske og/eller sonodynamiske aktiviteten utnyttes.

Begrepet "metallisk element" er ment å inkludere et divalent eller trivalent metallisk element. Det metalliske elementet er fortrinnsvis diamagnetisk. Mer foretrukket er det metalliske elementet valgt blant Zn (II), Cu (II), La (III), Lu (III), Y (III), In (III) Cd (II), Mg (II), Al(lll), Ru, Ni(ll), Mn(lll), Fe(lll) og Pd(ll). Mest foretrukket er det metalliske elementet Ni(ll), Mn(lll), Fe(lll) eller Pd(ll).

Begrepet "metalloid" er ment å inkludere et element som har fysiske og kjemiske egenskaper, så som evnen til å lede elektrisitet, som er mellomliggende både metall og ikke-metall. Begrepet "metalloid-element" inkluderer silisium- (Si) og germanium- (Ge) atomer som eventuelt er substituert med en eller flere ligander.

Det vil forstås at begrepene metallisk element og metalloid-element inkluderer et metall-element eller et metalloid-element som har en positiv oksidasjons-tilstand, alle kan være substituert med en eller flere ligander valgt fra fluor, OH, ORi5hvor R15er lavere alkyl, lavere alkenyl, lavere alkynyl, aralkyl, aryl eller alkaryl som definert ovenfor (hvor aryl og alkaryl er mono-substituert).

Forbindelsene av formel I og II omfatter i det minste en kationisk gruppe. Forbindelsene av oppfinnelsen kan derfor bære en netto positiv ladning, for eksempel en ladning på +1, +2, +3, +4, +5, +6 eller mer. I en foretrukket utførelse bærer forbindelsene en netto ladning på mindre enn +4, for eksempel +1, +2 eller +3. I en særlig foretrukket utførelse, bærer forbindelsene en netto ladning på +2.

Det vil forstås av fagpersoner at forbindelsene av formel I og II kan være oppveid med mot - anioner. Eksempler på mot-anioner inkluderer, men er ikke begrenset til halider (f.eks. fluorid, klorid og bromid), sulfater (f.eks. decylsulfat), nitrater, perklorater, sulfonater (f.eks. metan-sulfonat) og trifluor-acetat. Andre egnete mot-anioner vil være velkjente for fagpersoner. Farmasøytiske og/eller veterinæriske aksepterbare derivater av forbindelsene av formel I og II, så som salter og løsninger, er også inkludert i ramma av oppfinnelsen. Salter som kan nevnes inkluderer syre-tilsetningssalter, for eksempel, salter dannet med uorganiske syrer så som salt-, hydrobromid-, svovel- og fosforsyre, med karboksylsyrer eller med organosulfoniske syrer, basetilsetningssalter, metallsalter dannet med baser, for eksempel, natrium- og kaliumsalter.

Det vil videre forstås av fagpersoner at forbindelsene av formel I kan oppvise tautomerisme. Alle tautomeriske former og blandinger av dem er inkludert i ramma av oppfinnelsen.

Forbindelser av formel I og II kan også inneholde et eller flere asymmetriske karbonatomer og kan derfor oppvise optisk og/eller diastereoisomerisme. Diastereoisomere kan skilles ved bruk av konvensjonelle teknikker, for eksempel kromatografi eller fraksjonert krystallisering. De ulike stereoisomerene kan isoleres ved separasjon av en racemisk eller annen blanding av forbindelsene, ved bruk av konvensjonelle teknikker, for eksempel fraksjonert krystallisasjon eller HPLC. Alternativt kan de ønskete optiske isomerene framstilles ved reaksjon av de egnete optisk aktive utgangs-materialene under forhold som ikke vil forårsake racemisering eller epimisering, eller ved derivatisering for eksempel med en homochiral syre etterfulgt av separasjon av de diastereomeriske esterene ved konvensjonelle hjelpemidler (f.eks. HPLC, kromatografi over silika). Alle stereoisomere er inkludert innen ramma av oppfinnelsen.

I en foretrukket utførelse av det første og andre aspektet av oppfinnelsen, er Z -CH.

Et karakteristisk trekk av de første og andre aspektene av oppfinnelsen er at i det minste en av substituent-gruppene Xi, X2, X3og X4er en kvartenær ammonium kationisk gruppe av formelen-L-Ri-N<+>(R2)(R3)R4, som definert ovenfor. Fortrinnsvis er ingen av Xa, X2, X3og X4en anilinium eller en pyridinium kationisk gruppe.

I en foretrukket utførelse er Ra en usubstituert lavere alkylen-, lavere alkenylen- eller lavere alkynylen-gruppe.

Fortrinnsvis er Rxen rettkjedet lavere alkylen-gruppe av formelen:

"m" er fortrinnsvis et heltall mellom 1 og 20, Mer foretrukket er "m" et heltall mellom 1 og 10, for eksempel mellom 1 og 6, mellom 1 og 5, mellom 1 og 4 eller mellom 1 og 3. Foretrukne rettkjedete lavere alkylen-grupper som Ra kan representere inkluderer grupper av formelen ovenfor hvor m er 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9 eller 10, Mest foretrukket er "m" 2 eller 3.

De gjenværende tre substituent-gruppene av den kvartenære ammoniumdelen, dvs. R2, R3og R4, kan være like eller forskjellige og er valgt fra H, lavere alkyl, lavere alkenyl eller lavere alkynyl, de tre sistnevnte er eventuelt substituert med en eller flere substituenter valgt fra lavere alkyl, OR5, C(0)R6, C(0)OR7, C(0)N Rs Rg, NRioRuog N Ri2Ri3Ri4.

I en foretrukket utførelse er R2, R3og/eller R4lavere alkyl-, lavere alkenyl- eller lavere alkynylgruppe.

Fortrinnsvis er R2, R3og/eller R4usubstituerte lavere alkylgrupper.

Eventuelt er i det minste en av R2, R3og R4en alkylgruppe som er substituert med en primær, sekundær eller tertiær amingruppe eller en kvartenær ammonium-gruppe.

I en foretrukket utførelse av det første og andre aspektet av oppfinnelsen, er Ra"(CH2)3-, R2og R3er CH3og R4er - (CH2)3-N(CH3)2.

I en alternativ foretrukket utførelse av det første og andre aspektet av oppfinnelsen, er Ra -(CH2)3-, og R2, R3og R4er hver CH3.

I en ytterligere alternativ foretrukket utførelse av det første og andre aspektet av oppfinnelsen, er Ri -(CH2)3-, og R2, R3 og R4er hver C2H5.

Fortrinnsvis er i det minste en av Xi, X2, X3og X4en kationisk gruppe som definert ovenfor, og i det minste en av Xa, X2, X3og X4er et hydrogenatom.

Fortrinnsvis er hver av XltX2, X3og X4et hydrogenatom eller en kationisk gruppe som definert ovenfor.

Det er hensiktsmessig dersom pK-verdiene av enhver primær, sekundær eller tertiær amin-gruppe, dersom de er til stede i forbindelsene av oppfinnelsen, er større enn 8 for å sikre at gruppen er protonert når den er i et fysiologisk miljø.

Den kvartenære ammonium kationiske gruppen er eventuelt forbundet til porfyrin-ringen via en forbindende del, L.

Foretrukne forbindende deler, L, inkluderer fenoksy, fenylen, sulfonyl-amido, aminosulfonyl, sulfonylimino, fenylsulfonylamido, fenyl-aminosulfonyl, urea, uretan og karbamat-forbindende deler.

I en foretrukket utførelse blir den kvartenære ammoniumkationiske gruppen forbundet til porfyrinringen via en fenoksyforbinder.

Xi, X2, X3og/eller X4kan derfor ha den følgende formelen:

hvor R er Ri - N<+>(R2)(R3)R4, som definert ovenfor, og "n" er et heltall mellom 1 og 3.

I en alternativ foretrukket utførelse er den kvartenære ammoniumkationiske gruppen forbundet til porfyrinringen via en fenylen-forbinder.

Xi, X2, X3og/eller X4kan derfor ha den følgende formelen:

hvor R er Ri - N<+>(R2)(R3)R4, som definert ovenfor, og "m" er et heltall mellom 1 og 3.

"m" er fortrinnsvis 2, og mest foretrukket 1.

I en alternativ foretrukket utførelse, kan Xa, X2, X3og/eller X4ha den følgende formelen:

hvor R er Ri - N<+>(R2)(R3)R4, "n" og "m" er som definert ovenfor, og "n + m" er mellom 1 og 3.

L omfatter fortrinnsvis en benzenring (dvs. fenoksy, fenylen, fenylsulfonyl-amido eller fenylaminosulfonyl) mono-substituert i pcr/xr-posisjonen. Alternativt kan L være mono- eller di-substituert i meter- eller ort/jo-posisjoner. L kan også være både para- og ort/jo-substituert.

I en alternativ foretrukket utførelse, blir den kvartenære ammoniumkationiske gruppen forbundet direkte til porfyrin-ringen, dvs. L er fraværende.

I en foretrukket utførelse av det første og andre aspektet av oppfinnelsen, omfatter forbindelsen to kationiske grupper, som definert ovenfor, på motsatte sider av porfyrinringen, dvs. ved ring-posisjon 5 og 15 eller ring-posisjon 10 og 20. For eksempel kan Xaog X3være et hydrogenatom, en lipofil del, en fenyl-gruppe, en lavere alkyl-, alkaryl- eller aralkyl-gruppe, og X2og X4kan være kationiske grupper, eller vice versa. Fortrinnsvis er både Xaog X3et hydrogenatom og både X2og X4en kationisk gruppe, eller vice versa.

Alternativt kan forbindelsen omfatte to kationiske grupper, som definert ovenfor, på tilstøtende posisjoner av porfyrinringen, dvs. ved ringposisjon 5 og 10, eller ringposisjon 10 og 15, eller ringposisjon 15 og 20 eller ring posisjon 20 og 5. For eksempel kan Xaog X2være hydrogen og X3og X4kan være kationiske grupper, eller X2og X3kan være hydrogen og X4og Xi kationiske grupper, osv.

Det vil forstås av fagpersoner at ytterligere isomeriske strukturelle muligheter oppstår når Z representerer nitrogen. Slike muligheter er inkludert i ramma av den foreliggende oppfinnelsen.

I en ytterligere foretrukket utførelse av det første og andre aspektet av oppfinnelsen, er forbindelsen substituert på en eller flere av pyrrol-ringene som den består av. Yi, Y2, Y3og Y4kan derfor være fraværende eller uavhengig representere aryl, lavere alkyl, lavere alkenyl eller lavere alkynyl, de tre sistnevnte er eventuelt substituert med en eller flere substituenter valgt fra lavere alkyl, lavere alkylen (eventuelt avbrutt av oksygen), aryl, OR5, C(0)R6, C(0)OR7, C(0)NR8R9, NRi0Rnog N<+>Ri2Ri3Ri4. Det vil forstås av fagpersoner at Ya, Y2, Y3og/eller Y4kan omfatte sykliske grupper som kan være mettete eller aromatiske. For eksempel, kan en eller flere av pyrrolringene være substituert for å danne en isoindol-gruppe, dvs Ya, Y2, Y3og/eller Y4kan være syklisk, sammen med pyrrol-ringen de er festet til.

I en alternativ foretrukket utførelse av det første og andre aspektet av oppfinnelsen er Yi, Y2, Y3og Y4fraværende. Derfor er porfyrin-ringen fortrinnsvis bare substituert ved en eller flere posisjoner 5,10,15 eller 20.

I en ytterligere foretrukket utførelse av det første og andre aspektet av oppfinnelsen, er eller omfatter i det minste en av X1#X2, X3og X4, en lipofil del.

Med "lipofil del" inkluderes deler som har en partisjons-koeffisient mellom 1-n-oktanol og vann, uttrykt som log P større enn 1.0 ved fysiologisk pH og 25°C.

Det er hensiktsmessig dersom den lipofile delen er en mettet, rettkjedet alkylgruppe av formelen"(CH2)PCH3, eller en ekvivalent alkylengruppe av formelen - (CH2)P-, hvor "p" er et heltall mellom 1 og 22, for eksempel mellom 1 og 18. Fortrinnsvis er "p" mellom 1 og 18, mer foretrukket mellom 2 og 16, mellom 4 og 16, mellom 6 og 18, mellom 8 og 16 eller mellom 4 og 12. Mest foretrukket er "p" mellom 10 og 12.

Det vil forstås at Xa, X2, X3og/eller X4kan være en kationisk gruppe, som definert ovenfor, som også omfatter en lipofil del.

I en alternativ foretrukket utførelse av det første og andre aspektet av oppfinnelsen, er ingen av Xi, X2, X3 og X4en lipofil del.

Forbindelsene benyttet i det første og andre aspektet av oppfinnelsen er fortrinnsvis løselige i vann. Forbindelsene kan fortrinnsvis være løst i vann i en konsentrasjon på minst 5 u.g/1, for eksempel i det minste 10 ug/l, 15 u.g/1 eller 20 ug/l. Mer foretrukket kan forbindelsene løses i vann i en konsentrasjon på minst 100 u.g/1, for eksempel 200 u.g/1, 300 u.g/1, 400 u.g/1, 500 u.g/1,1 mg/ml, 5 mg/ml, 10 mg/ml, 20 mg/ml, 50 mg/ml eller 100 mg/ml.

Det er hensiktsmessig dersom forbindelsene som benyttes i det første og andre aspektet av oppfinnelsen oppviser selektiv toksisitet overfor mikrobielle forbindelser. Med "selektiv" er det ment at forbindelsen fortrinnsvis er giftig overfor en eller flere mikroorganismer (så som bakterier, mycoplasmaer, gjær, sopp og/eller virus) i forhold til pattedyr, f.eks. humane vertsceller. Toksisiteten av forbindelsen overfor en målsatt mikroorganisme er fortrinnsvis i det minste dobbelt så stor som toksisiteten av den forbindelsen overfor mammalske celler, mer foretrukket i det minste tre ganger, i det minste fire ganger mer, i det minste fem ganger mer, i det minste åtte ganger mer, i det minste ti ganger mer, i det minste femten ganger mer eller i det minste tjue ganger mer. Mest foretrukket er forbindelsen av oppfinnelsen i det vesentlige ikke-toksiske overfor mammalske celler.

På denne måten, når forbindelsene benyttes for å behandle bakterielle infeksjoner, kan det for eksempel velges doserings-regimer slik at bakterielle cellerødelegges med minimal skade på sunt verts-vev. Forbindelsene for bruk i det første og andre aspektet av oppfinnelsen oppviser derfor et "terapeutisk vindu".

I en foretrukket utførelse er forbindelsen toksisk overfor den målsatte mikroorganismen (f.eks. bakterielle celler) ved lave doser. Forbindelsen er fortrinnsvis toksisk overfor den målsatte mikroorganismen i en konsentrasjon på mindre enn 10 pM, for eksempel mindre enn 1 pM, mindre enn 0,1 pM, mindre enn 0,01 pM, mindre enn 0,005 pM eller mindre enn 0,001 pM (se eksempel B).

Foretrukne forbindelser for bruk i det første og andre aspektet av oppfinnelsen inkluderer de følgende: (a) 5,15-bis-(4-{3-[(3-Dimetylamino-propyl)-dimetyl-ammonio]-propyloksy}-fenyl)-porfyrin- diklorid ("Forbindelse 8")

Denne forbindelsen er fortrinnsvis framskaffet som et diklorid eller tetrakloridsalt.

(b) 5,15-bis-[4-(3-Trietylammonio-propyloksy)-fenyl]-porfyrin-diklorid ("Forbindelse 9");

Denne forbindelsen er fortrinnsvis framskaffet som et diklorid-salt.

(c) 5,15-bis-[3-(3-Trimetylammonio-propyloksy)-fenyl]-porfyrin-diklorid ("Forbindelse 12");

Denne forbindelsen er fortrinnsvis framskaffet som et dikloridsalt.

(d) 5,15-bis-[4-(3-Trimetylammonio-propyloksy)-fenyl]-porfyrin-diklorid ("Forbindelse 10");

Denne forbindelsen er fortrinnsvis framskaffet som et dikloridsalt.

(e) 5-[3,5-bis-(3-Trimetylammonio-propyloksy)-fenyl]-15-undecyl-porfyrin-diklorid ("Forbindelse 6");

Denne forbindelsen er fortrinnsvis framskaffet som et dikloridsalt.

(f) 5-{4-[3-Dimetyl-(3-dimetylaminopropyl)-ammonio-propyloksy]fenyl}-15-(4-dodecyloksy- fenyl)-porfyrin-klorid ("Forbindelse 23");

Denne forbindelsen er fortrinnsvis framskaffet som et klorid- eller dikloridsalt.

(i) 3-[({3-[(3-{4-[15-(4-Dodesyloksy-fenyl)-porfyrin-5-yl]-fenoksy}-propyl)-dimetyl-ammonio]-propyl}-dimetyl-ammonio)-propyl]-trimetyl-ammonium-triklorid ("Forbindelse 25");

Denne forbindelsen er fortrinnsvis framskaffet som et trikloridsalt.

(h) 5,15-bis-[3-(3-Trimetylammmonio-propyloksy)-fenyl]-10-undecyl-porfyrin-diklorid ("Forbindelse 28");

Denne forbindelsen er fortrinnsvis framskaffet som et dikloridsalt.

(i) 5-{4-[3-Dimetyl-(3-trimetylammonio-propyl)-ammonio-propyloksy]-fenyl}-15-(4-dodecyloksy-fenyl)-porfyrin-diklorid ("Forbindelse 31"); og

Denne forbindelsen er fortrinnsvis framskaffet som et dikloridsalt.

(j) 5-[4-(3-Dimetyldecyl-ammoniopropyloksy)-fenyl]-15-{4-[3-dimetyl-(3-dimetylamino-propyl)-ammoniopropyloksy]-fenyl}-porfyrin-diklorid ("Forbindelse 32").

Denne forbindelsen er fortrinnsvis framskaffet som et dikloridsalt.

Det vil forstås at de ovenfor nevnte forbindelsene alternativt kan være i en metallert form, dvs. de kan omfatte et chelatert metallisk element eller metalloid-element inne i porfyrinringen.

Medikamentet som ble framstilt i samsvar med det første eller andre aspektet av oppfinnelsen kan utformes i ulike konsentrasjoner, avhengig av virkeevnen/toksisiteten av forbindelsen som benyttes og symptomene som det skal benyttes mot. Medikamentet omfatter fortrinnsvis forbindelsen ved en konsentrasjon mellom 0,1 pM og 1 mM, mer foretrukket mellom 1 pM og 100 pM, mellom 5 pM og 50 pM, mellom 10 pM og 50 pM, mellom 20 pM og 40 pM og mest foretrukket omtrent 30 pM. For in vitro anvendelser, kan utforminger omfatte en lavere konsentrasjon av en forbindelse, for eksempel mellom 0,0025 pM og 1 pM.

Det vil forstås av fagpersoner at forbindelsen som benyttes i det første eller andre aspektet av oppfinnelsen vanligvis vil administreres i en blanding med en egnet farmasøytisk tilsetnings-tynner eller bærer valgt med hensyn til den tiltenkte administrasjonsruten og standard farmasøytisk praksis (se for eksempel, Remington: The Science og Practice of Pharmacy, 19th edition, 1995, Ed. Alfonso Gennaro, Mack Publishing Company, Pennsylvania, USA). Egnete administrasjonsruter er omtalt nedenfor, og inkluderer topiske, intravenøse, orale, pulmonale, nasale, via øre, øye eller blæren og CNS administrasjon.

For topisk påføring, f.eks. på huden eller et sår-sted, kan for eksempel forbindelsene administreres i form av en lotion, løsning, krem, gel, salve eller fint pudder (for eksempel, se Remington, supra, side 1586 til 1597). Forbindelsene kan derfor utformes som en egnet salve som inneholder den aktive forbindelsen suspendert eller løst for eksempel, i en blanding av en eller flere av de følgende: mineralolje, flytende vaselin, hvit vaselin, propylen-glykol, polyoksyetylen-polyoksypropylen-forbindelse, emulgerende voks og vann. Alternativt kan de utformes som en egnet lotion eller krem, suspendert eller løst i, for eksempel, en blanding av en eller flere av de følgende: mineralolje, sorbitan monostearat, et polyetylen-glykol, flytende parafin, polysorbate 60, cetyl-estere voks, e-laurylsulfat, en alkohol (f.eks. etanol, cetearyl-alkohol, 2-oktyldodecanol, benzylalkohol) og vann.

I en foretrukket utførelse er medikamentet (f.eks. lotion, løsning, krem, gel eller salve) vannbasert.

Utforminger som er egnet for topisk administrasjon i munnen inkluderer videre sugetabletter omfattende den aktive ingrediensen i en smakssatt basis, vanligvis sukrose og akasia eller tragakant, pastiller omfattende den aktive ingrediensen i en inert basis så som gelatin og glyserin, eller sukrose og akasia; og munnvasker omfattende den aktive ingrediensen i en egnet flytende bærer.

Medikamentet som er framstilt i samsvar med det første eller andre aspektet av oppfinnelsen kan også administreres intranasalt eller ved inhalasjon og blir hensiktsmessig administrert i form av en tørr-pulver-inhalator eller en aerosol-spray-presentasjon fra en trykksatt beholder, pumpe, spray eller forstøvningsapparat ved bruk av et egnet drivmiddel, f.eks. diklor-difluormetan, triklorfluormetan, diklortetra-fluoretan, et hydrofluoralkan så som 1,1,1,2-tetrafluoretan (HFA134A<3>eller 1,1,1,2,3,3,3-heptafluorpropan (HFA227EA<3>), karbondioksid eller annen egnet gass. I tilfellet det benyttes en trykksatt aerosol, kan doseringsenheten bestemmes ved å framskaffe en ventil for å administrere en oppmålt mengde. Den trykksatte beholderen, pumpen, sprayen eller forstøvningsapparatet kan inneholde en løsning eller suspensjon av den aktive forbindelsen, f.eks. ved bruk av en blanding av etanol og drivmidlet som løsningsmiddel, som i tillegg kan inneholde et smøremiddel, f.eks. sorbitan-trioleat. Kapsler og beholdere (for eksempel framstilt fra gelatin) for bruk i en inhalator eller insufflator kan utformes for å inneholde en pulverblanding av en forbindelse av oppfinnelsen og en egnet pulverbase så som laktose eller stivelse.

Aerosol eller tørr-pulver utforminger blir fortrinnsvis arrangert slik at hver oppmålte dose eller "puff" inneholder i det minste 1 mg av en forbindelse for administrasjon til pasienten. Det vil forstås at den totale dosen med en aerosol vil variere fra pasient til pasient og fra symptom til symptom, og kan administreres i en enkelt dose eller mer vanlig, i oppdelte doser i løpet av dagen.

Alternativt kan andre konvensjonelle administrasjonsruter kjent innen faget også benyttes, for eksempel kan medikamentet framstilt i samsvar med det første eller andre aspektet av oppfinnelsen administreres oralt, bukalt eller sublingualt i form av tabletter, kapsler, ovules, eliksirer, løsninger eller suspensjoner, som kan inneholde smaksstoffer eller fargeforbindelser for umiddelbare, forsinkete eller kontrollerte frigivelses-anvendelser. Medikamentet kan også administreres intra-okulart (se nedenfor), intra-auralt eller via intrakavernøs injeksjon.

Medikamentet kan også administreres parenteralt, for eksempel, intravenøst, intra-arterialt, intraperitonealt, intratekalt, intraventrikulært, intrasternalt, intrakranielt, intra-muskulært eller subkutant (inkludert via en oppstilling av fine nåler eller ved bruk av nål-fri Powderject™ teknologi), eller de kan administreres ved infusjons-teknikker. De benyttes best i form av en steril vandig løsning som kan inneholde andre substanser, for eksempel, nok salter eller glukose til å gjøre løsningen isonton med blod. De vandige løsningene bør bufres hensiktsmessig (fortrinnsvis til en pH fra 3 til 9), om nødvendig. Framstillingen av egnete parenterale utforminger under sterile forhold oppnås enkelt med standardiserte farmasøytiske framgangsmåter, som er velkjente for fagpersoner.

Utforminger som er egnet for parenteral administrasjon inkluderer vandige og ikke-vandige sterile injeksjons-løsninger som kan inneholde antioksidanter, buffere, bakteriostatikum og løsningsmiddel som gjør utformingen isoton med blodet hos den tiltenkte mottakeren; og vandige og ikke-vandige sterile suspensjoner som kan inkludere suspenderende forbindelser og tykningsmidler. Utformingene kan presenteres i enhets-dose- eller multi-dose-beholdere, for eksempel forseglete ampuller og medisinglass, og kan lagres i en frysetørket (lyofilisert) tilstand som bare krever tilsats av den sterile flytende bæreren, for eksempel vann for injeksjoner, umiddelbart før bruk. Ekstemporerte injeksjons-løsninger og suspensjoner kan framstilles fra sterile pulver, granuler og tabletter av den typen som tidligere er beskrevet.

Medikamentet kan også administreres via den okulare ruten, spesielt for behandling av sykdommer påøyet. For oftamisk bruk kan forbindelsene utformes som mikroniserte suspensjoner i isotonisk, pH justert, steril saline, eller fortrinnsvis som løsninger i isotonisk, pH justert, steril saline, eventuelt i kombinasjon med konserveirngsmiddel så som et benzylalkonium-klorid. Alternativt kan de utformes i en salve så som vaselin.

For veterinært bruk, blir en forbindelse administrert som en egnet aksepterbar utforming i samsvar med normal veterinær praksis, og veterinær-kirurgen vil bestemme doserings-regimet og administrasjonsruten som vil være mest egnet for det spesifikke dyret.

I en foretrukket utførelse av det første og andre aspektet av oppfinnelsen, er medikamentet for oral eller parenteral administrasjon. Medikamentene er derfor fortrinnsvis for behandling av systemiske mikrobielle infeksjoner.

Medikamentene kan lagres i enhver egnet beholder eller tank som er kjent innen faget. Det vil forstås av fagpersoner at beholderen eller tanken fortrinnsvis bør være lufttett og/eller sterilisert. Beholderen eller tanken er fortrinnsvis laget av et plastmaterial, så som polyetylen.

Det vil forstås at medikamentene som er framstilt i samsvar med det første eller andre aspektet av oppfinnelsen kan benyttes for å avlive et antall typer mikroorganismer, inkludert bakterier, mycoplasmaer, gjær, sopp og/eller virus. Det vil videre forstås at medikamentene kan benyttes for å forhindre og/eller behandle infeksjoner med slike mikroorganismer, dvs. medikamentene er egnet for forebyggende og/eller legende behandling. For eksempel, kan medikamentet benyttes for å hindre eller redusere spredningen eller overføringen av en patogen til andre subjekter, dvs. pasienter, helsearbeidere, etc.

Medikamentene som er framstilt i samsvar med det første eller andre aspektet av oppfinnelsen er fortrinnsvis for bruk i legende og/eller forebyggende behandling av bakterielle infeksjoner så som Gram positive cocci (f.eks. Streptococcus), Gram negative cocci { f. eks. Neisseria), Gram positive bacilli { f. eks. Corynebacterium stammer), Gram negative bacilli { f. eks. Escherichia coli), syrefaste bacilli (f.eks. en typisk Mycobacterium) og inkluderer infeksjoner som forårsaker byller, cyster, blod-infeksjoner (bacteraemia), dermatologiske infeksjoner, sår- infeksjoner, artritt, urinveisinfeksjoner, pankreatitt, bekken- infeksjons-sykdom, peritonit, prostatitt, infeksjoner i vagina, hunnhule (inkludert tann- infeksjoner), øye og/eller øre, ulcus og andre lokaliserte infeksjoner;

actinomyces infeksjoner; soppinfeksjoner så som Candida albicans, Aspergillus og Blastomyces; virus infeksjoner så som HIV, hjernebetennelse, gastro-enteritt, haemorrhagic feber, hantavirus, virus hepatitt, herpesvirus { f. eks. cytomegalovirus, Epstein-Barr, herpesvirus simiae, herpes simplex og varicella-zoster); protozoal infeksjoner så som amoebiasis, babesiosis, coccidiosis,

cryptosporidiosis, giardiasis, Leishmaniasis, Trichomoniasis, toksoplasmose og malaria; helminthic infeksjoner så som forårsaket av nematoder, cestoder og trematoder, f. eks. ascariasis, hakeorm, lymfe-filariasis, onchocerciasis, schistosomiasis og toxocariasis; prion sykdommer; og inflammatoriske sykdommer så som mykt-vevs-reumatisme, osteoartritt, reumatisk artritt og pondyloarthropathies.

Mer foretrukket er medikamentene for bruk i den legende og/eller forebyggende behandlingen av infeksjoner av Gram positive bakterier og/eller Gram negative bakterier. Mest foretrukket er forbindelsene av oppfinnelsen for bruk i den legende og/eller forebyggende behandlingen av infeksjoner av Gram positive bakterier.

Medikamentene blir fortrinnsvis benyttet for å avlive mikroorganismer, f.eks. bakterier, mycoplasma, gjær, sopp og virus. Medikamentene er særlig egnet for å avlive bakterier som har utviklet resistens overfor konvensjonelle antibiotiske behandlinger, så som methicillin-resistent Staphylococcus aureus (MRSA).

Det vil forstås av fagpersoner at medikamentene er egnet for å behandle alle mikrobielle infeksjoner, uten hensyn til hvorvidt infeksjons-setet er lystilgjengelig eller ikke. Slike medikamenter kan derfor være nyttige ved behandling av infeksjoner som ikke kan behandles med forbindelser for konvensjonell fotodynamisk terapi. Den mikrobielle infeksjonen er fortrinnsvis en lys-utgjenglige overflate eller i et lys-utilgjengelig område.

Doser av forbindelsen i medikamentene framstilt i samsvar med det første eller andre aspektet av oppfinnelsen vil avhenge av flere faktorer; inkludert den spesifikke forbindelsen benyttet, utformingen, administrasjonsruten og symptomet som forbindelsen benyttes mot. Det er imidlertid typisk at dosene vil variere fra 0,01 til 20 mg forbindelse per kilo kroppsvekt, fortrinnsvis fra 0,1 til 15 mg/kg, for eksempel fra 1 til 10 mg/kg kroppsvekt.

I en foretrukket utførelse blir medikamentene som framstilt i samsvar med det første eller andre aspektet av oppfinnelsen, benyttet i kombinasjon med konvensjonelle antimikrobielle forbindelser. Forbindelsene kan for eksempel benyttes i kombinasjon med en eller flere av de følgende konvensjonelle antibiotikummene: antibakterielle forbindelser, foreksempel naturlige og syntetiske penicilliner og cephalosporiner, sulfonamider, erythromycin, kanomycin, tetrasyklin, kloramfenikol, rifampicin og inkludert gentamicin, ampicillin, benzypenicillin, benetamin-penicillin, benzatin-penicillin, fenethicillin, fenoksy-metylpenicillin, procain-penicillin, cloxacillin, flucloxacillin, methicillin natrium, amoxicillin, bacampicillin hydroklorid, ciclacillin, mezlocillin, pivampicillin, talampicillin hydroklorid, carfecillin natrium, piperacillin, ticarcillin, mecillinam, pirmecillinan, cefaclor, cefadroxil, cefotaxime, cefoxitin, cefsulodin natrium, ceftazidim, ceftizoxim, cefuroxim, cephalexin, cephalothin, cephamandol, cephazolin, cephradin, latamoxef dinatrium, aztreonam, klortetrasyklin hydroklorid, clomosyklin natrium, demeclocydin hydroklorid, doksysyklin, lymesyklin, minosyklin, oksytetrasyklin, amikacin, framycetinsulfat, neomycinsulfat, netilmicin, tobramycin, colistin, natriumfusidat, polymyxin B-sulfat, spectinomycin, vancomycin, kalsium-sulfaloksat, sulfametopyrazin, sulfadiazin, sulfadimidin, sulfaguanidin, sulfaurea, capreomycin, metronidazol, tinidazol, cinoxacin, ciprofloxacin, nitrofurantoin, hexamin, streptomycin, carbenicillin, colistimetat, polymyxin B, furazolidon, nalidixin-syre, trimethoprim-sulfamethox-azol, clindamycin, lincomycin, sykloserin, isoniazid, ethambutol, ethionamid, pyrazinamid og lignende; anti-soppforbindelser, for eksempel miconazol, ketoconazol, itraconazol, fluconazol, amfotericin, flucytosin, griseofulvin, natamycin, nystatin, og lignende; og anti-virale forbindelser så som asyklovir, AZT, ddl, amantadin hydroklorid, inosin pranobex, vidarabin, og lignende.

I en ytterligere foretrukket utførelse omfatter og/eller samadministreres medikamentene med penetrasjons-fremmende forbindelser så som poly-(etylenimin), eller antibiotiske forbindelser som oppviser slik penetrasjons-fremmende evne (f.eks. polymyxin eller colistin). Medikamentene som er framstilt i samsvar med det første eller andre aspektet av oppfinnelsen er særlig egnet for bruk i legende eller forebyggende behandling av en eller flere av de følgende symptomene:

Brennkopper

Brennkopper er en svært smittsom infeksjon. Det er den mest vanlige infeksjonen hos barn.

Brennkopper har to klassiske former, med og uten blæredannelse. Brennkopper uten blæredannelse, også kalt impetigo contagiosa utgjør omtrent 70 % av tilfellene. Lesjoner løser seg vanligvis opp i løpet av 2 til 3 uker uten behandling. Brennkopper kan også komplisere andre hudsykdommer så som skabb, vannkopper, atopisk eksem og Darier's sykdom

(a) Brennkopper uten blæredannelse

Bakterietype

Brennkopper uten blæredannelse er en infeksjon vanligvis forårsaket av Gruppe A beta-haemolytiske streptococci ( Streptococcus pyogenes), Staphylococcus aureus, eller en kombinasjon av disse to organismene (se Andrews' diseases of the skin: clinical dermatology 9. utgave (2000) redigert av Odom RB red Saunders s.312-4). Ikke-gruppe A (Gruppe B, C, og G) streptococci kan være ansvarlige for sjeldne tilfeller av brennkopper og Gruppe B streptococci er forbundet med brennkopper hos nyfødte.

Sårtyper

- Ikke-blæredannende brennkopper er en overfladisk, intraepidermisk, unilokular vesikulopustulær infeksjon.

Lesjoner av ikke-blæredannende brennkopper begynner vanligvis på huden i ansiktet eller ekstremiteter etter et traume. Som en regel er intakt hud resistent overfor impetiginisering.

Den kliniske presentasjonen av brennkopper utvikler seg på en metodisk måte fra en liten vesikkel eller kvise, som går over til en honningfarget plakk med skorpe på. Lesjoner er vanligvis mindre enn 2 cm i diameter. Lesjoner har en tendens til å tørke, og etterlater seg fine skorper uten arrdannelse. Lesjoner er vanligvis minste-symptomatisk. I sjeldne tilfeller kan det forekomme erythema som er forbundet med mild smerte eller svak kløe. Infeksjonen spres til kontinuerlige og distale områder ved inokuleringen av andre sår fra kløing.

Bakterieseter

Brennkopper uten blæredannelse er en overflatisk streptokokkisk eller stafylokokkisk infeksjon som er lokalisert til subkorneal-laget (rett innenfor statum corneum) av huden (se figur 1). Mer spesifikt er brennkopp-infeksjon begrenset histopatologisk til sterkt differensierte øvre overhuds-keratinocytter. Så snart bakteriene trenger seg inn i en sprekk i huden, begynner de å formere seg.

Histopatologien er den av en ekstremt overfladisk inflammasjon om den traktformete øvre delen av pilosebaceous folliklene. Det dannes en subcorneal vesicopustule som inneholder noen få spredte kokki, sammen med rester av polymorfonukleære leukocytter og epidermiske celler. I dermis er det en mild inflammatorisk reaksjon - vaskulært avvik,ødem, og infiltrering av polymorfonukleære leukocytter (Andrews' diseases of the skin, supra., p.312-4).

(b) Brennkopper med blæredannelse

Bakterietype

Brennkopper med blæredannelse er hovedsakelig forårsaket av stammer av Staphylococcus aureus som produserer eksfoliative toksiner (Sadick et al., 1997, Dermatologic Clinics 15(2): 341-9).

Sårtyper

Brennkopper med blæredannelse er histologiskkarakterisert vedsubkorneal spalting og og infiltrering med polymorfonukleære leucocytter som migrerer gjennom epidermis og akkumuleres mellom granular og stratum korneum hudlagene. Små eller store overfladiske skjøre blærer er til stede på torso og ekstremitetene.

Slappe blærer og fukt-erosjon med omgivende erytem er karakteristisk for slike subkorneale infeksjoner. Ofte kan man bare se restene av sprukkete blærer ved presentasjons-tidspunktet. Spalting av epidermis skyldes et eksotoksin produsert av Staphylococcus aureus.

Bakterieseter

Brennkopper med blæredannelse er en overfladisk stafylokokisk infeksjon som forekommer i og rett under stratum corneum (se figur 1). Brennkopper med blæredannelse er vurdert på grunn av eksfoliativ toksin produsert av noen Staphylococcus aureus festet til stratum corneum celler.

Atopisk dermatitis ( AD)

Atopisk dermatitis, også kalt atopisk eksem, er en kronisk inflammasjon i huden som resulterer i et kløende utslett, særlig i leddene dvs. bak kneene, på framsiden av albuene, håndleddene, nakken ogøyelokkene. Infeksjoner i utslettet er vanlig, og forårsaker ytterligere inflammasjon og kløe.

Eksem inntrer typisk hos de som er 1-6 måneder gamle. Omtrent 60 % av pasientene har det første utbruddet innen 1 år, og 90 % innen 5 år. Utbrudd av atopisk dermatitis i ungdomstiden eller senere er uvanlig og det bør snarlig vurderes en annen diagnose. Sykdoms-utslag kan variere med alder.

Type bakterier

Bakterier og deres super-antigener bidrar til patogenesen av AD.

Staphylococcus aureus koloniserer huden hos 90 % AD pasienter (kronisk eksematøse lesjoner) og bare 5 % hos ikke-atopiske pasienter. Koloniserings-tettheten av Staphylococcus aureus kan komme opp i IO<7>koloniformende enheter per cm<2>uten kliniske tegn på infeksjon hos pasienter med AD. I tillegg inneholder den tilsynelatende normale lesjon-frie huden hos atopiske pasienter et økt antall Staphylococcus aureus.

Årsaken til overvekst av Staphylococcus aureus i atopisk dermatitis er ikke kjent, til tross for mye mindre kraftig eller ikke i det hele tatt i sykdommer så som psoriasis. Protein A framkaller en mye mindre kraftig respons i atopisk enn i normale eller psoriatisk, men dette kan være resultatet

heller en årsak til koloniseringen. Oppmerksomheten har i det siste vendt seg mot hud-lipidene og det er noe bevis for at fettsyrer som kan kontrollere stafylokokkisk kolonisering er mangelfull i atopisk.

Superantigener er en unik gruppe proteiner som er produsert av bakterier og virus som omgår enkelte elementer av den konvensjonelle antigen-medierte immun-sekvensen. Mens konvensjonelle antigener aktiverer omtrent 0,01 % til 0,1 % av kroppens T celler, har et superantigen evnen til å stimulere 5 % til 30 % av T-cellepopulasjonen. S. aureus kan forverre eller opprettholde hudinflammasjonen i AD ved å skille ut en gruppe eksotoksiner som fungerer som superantigener. AD pasienter innehar en endret hudbarriære sekundært til en utilstrekkelighet av ceramider inne i stratum corneum. Det er foreslått at penetrasjonen av huden av disse eksotoksinene kan forårsake aktivering av T celler, makrofager, LCer, og mastceller, som dermed fører til frigivelse av cytokiner og mastcelle-mediatorer. Det er mulig at disse begivenhetene kan gi basis for inflammasjonen i kronisk AD. Spekulasjonen forblir hvorvidt 5. aureus kolonisering og lokal superantigen-sekresjon er et primært eller sekundært fenomen i AD (Andrews' diseases of skin, kap. 5, Atopic Dermatitis, Eczema, og non-infectious immunodeficiency disorders, s.69-76).

Hud-virale, sopp- og bakterie-infeksjoner forekommer oftere hos AD pasienter. Virale infeksjoner svarer til en T-celledefekt og inkluderer herpes simplex (lokal eller generalisert, dvs. eksem herpeticum), molluscum contagiosum, og humant papillom virus.

Overfladiske soppinfeksjoner med Trichophyton rubrum og Pityrosporon ovale forekommer også hyppig. Bakterielle infeksjoner, særlig de med 5. aureus, er ekstremt vanlige. Superinfeksjoner resulterer i honningfargete skorper, omfattende serøs væsking eller folliculitt.

Sårtyper

Akutte lesjoner synes som erytematøse knuter, vesikler og erosjoner; kronisk sykdom består av fibrotiske knuter og fortykket, likenfisert hud.

Et funn av etøkende antall patogeniske stafylokokker er ofte forbundet med væsking, skorpebelegging, folliculitt og adenopati. Sekundær stafylokokkisk infeksjon forekommer ofte og lokaltødem og regional adenopati forekommer ofte ved atopisk adermatitt. Brennkopper kan være en type sekundær infeksjon av atopisk dermatitt.

Histologien av atopisk dermatitt strekker seg fra akutt spongiotisk dermatitt til lichen chronicus simplex, avhengig av morfologien av den hud-lesjonen som blir biopsiert.

Bakterieseter

Celleveggene av Staphylococcus aureus oppviser reseptorer, de såkalte adhesinene, for epidermisk og dermisk fibronektin og fibrinogen. Det er vist at binding av Staphylococcus aureus ble mediert ved fibrinogen og fibronektin hos AD pasienter. Ettersom huden hos AD pasienter mangler et intakt stratum corneum, kan dermisk fibronektin bli åpenbart og øke forekomsten av Staphylococcus aureus. Fibrilære og amorfe strukturer er sporet mellom Staphylococcus aureus celler og corneocytter og kan resultere i en bakteriell biofilm. Det er observert at Staphylococcus aureus trenger inn i intracellulære rom hvilket antyder at hud-overflate-lipider er forringet hos AD pasienter (se Breuer K et al., 2002, British Journal of Dermatology 147: 55-61).

Sår

Sår i huden, så som diabetisk fotsår, trykksår og kroniske venøse sår, er åpne sår eller lesjoner av hudenkarakterisert vedødeleggelse av vev og noen ganger ledsaget ved formasjon av puss. Sår i huden kan ha ulike årsaker, og påvirke ulike populasjoner, men de har alle en tendens til å leges svært sakte, om i det hele tatt, og kan være svært vanskelige og kostbare å behandle.

Typer bakterier

Overfladiske trykksår er ikke forbundet med store infeksjons-problemer. Aerobe mikroorganismer ved lave nivå vil kontaminere trykksår, men vil ikke forhindre tidsriktig leging. Dype trykksår i full tykkelse kan derimot bli sekundært infisert, og osteomyelitt kan forekomme. De trykksårene som har nekrotisk vev inneholder høye nivå av aerobe og anaerobe mikroorganismer sammenlignet med ikke-nekrotiske sår; vond lukt er vanligvis til stede når anaerober invaderer vevene. En behandlingsstrategi er å frigjøre nekrotisk vev fra såret, og produsere en nedgang i anaerob tilstedeværelse.

Infeksjonene i trykksår er vanligvis polymikrobielle og kan inneholde Streptococcus pyogenes, enterokokker, anaerobe streptokokker, Enterobacteriaece, Pseudomonas aeruginosa, Bacteroides fragilis og Staphylococcus aureus.

Sårtyper

Trinn I i trykksår: Nonblanchable erytem av intakt hud, antatt å være varslet lesjon i dannelse av sår i huden.

Trinn II trykksår: Hudtap i delvis tykkelse som omfatter epidermis og/eller dermis. Såret er overfladisk og presenteres klinisk som en et skrubbsår, blemme eller grunt krater. Ettersom epidermis kan være avbrutt ved et skrubbsår, blemme eller grunt krater, bør såret vurderes for tegn på sekundære infeksjoner.

Trinn III: Hudtap i full tykkelse omfatter som skade eller nekrose på subkutant vev, som kan strekke seg ned til, men ikke gjennom underliggende fascie. Såret presenteres klinisk som et dypt krater med eller uten undergraving av tilstøtende vev.

Trinn IV: Hudtap i full tykkelse med stor ødeleggelse, vevsnekrose, eller skade på muskler, bein eller støttende strukturer, så som sener eller leddkapsler.

Bakterieseter

Det er tre mikrobiologiske tilstander som er mulige i et sår: kontaminering, kolonisering og infeksjon. Kontaminering erkarakterisert vedden enkle tilstedeværelsen av mikroorganismer i såret, men uten formering. Det er generelt akseptert at alle sår, uansett etiologi, er kontaminert. Kolonisering erkarakterisertsom nærværet og formeringen av mikroorganismer i såret, men uten verts-reaksjon. Kolonisering er en vanlig tilstand i kroniske sår så som venøse sår og trykksår og forsinker ikke nødvendigvis legningsprosessen. Når bakterier invaderer sunne vev og fortsetter å formere seg, i den grad at dets nærvær og biprodukt framkaller eller overvelder vertens immunrespons, er denne mikrobielle tilstanden kjent som infeksjon. De klassiske tegnene og symptomene på infeksjon inkluderer lokal rødhet, smerte og opphovning, feber og endringer i mengden og karakteren av sårbetennelsesvæsken.

Lungeinfeksioner

Medikamentene i samsvar med oppfinnelsen er også egnet for å behandle en pasient som har en infeksiøs sykdom i lungene. Lunge-infeksjoner kan forekomme med en rekke bakterie-arter og - stammer, som inkluderer Mycobacterium tuberculosis (tuberculosis), Pseudomonas (primær dødsårsak hos pasienter med cystisk fibrose), Streptococcus, Staphylococcus pneumoniae, Klebsiella, Toxoplasma, etc. Lungeinfeksjon kan også forekomme med en rekke virus-stammer og opportunistiske patogener (sopp, parasitter). Ettersom patogener av lungene ofte er økende resistent overfor klassiske antibiotiske terapier, tilbyr fotodynamisk behandling en alternativ framgangsmåte for å eliminere disse skadelige organismene.

Medikamentene i samsvar med oppfinnelsen kan administreres til lungene på en rekke måter. For eksempel kan forbindelsen administreres via luftveiene (dvs. intra-trakealt, intra-bronkialt, eller intra-alveolært) eller gjennom kroppsveggen av brystet.

Ytterligere symptomer

Medikamentene i samsvar med oppfinnelsen er også egnet for den legende og/eller forebyggende behandlingen av det følgende: Systemiske infeksjoner, bacteraemia (blod infeksjon), periodontitt og andre dental infeksjoner, behandling av tann-forfall og mot plakk, infeksjoner i urinveiene, vaginale infeksjoner, behandling av alle mikroorganisme-sykdommer inkludert prions, virus- infeksjoner, gjærinfeksjoner, hals-infeksjoner, magesår (forårsaket av Heliobacter pylori), infeksjoner av steder med brannsår og hud-transplantat, otitt (ørebetennelse), bakteriell øyekatarr og andreøye-infeksjoner, infiserte bein eksponert under kirurgiske prosedyrer, og bioterrorisme angrep.

Egnete veterinær anvendelser inkluderer den legende og/eller forebyggene behandlingen av munn-og-klov-syke, BSE og angrep av dyreparasitter.

Ytterligere aspekt av oppfinnelsen framskaffer derfor følgende:

(i) Bruk av en forbindelse som beskrevet ovenfor i framstillingen av et medikament for legende og/eller forebyggende behandling av en dermatologisk infeksjon; (ii) Bruk av en forbindelse som beskrevet ovenfor i framstillingen av et medikament for legende og/eller forebyggende behandling av en infeksjon i lungene; (iii) Bruk av en forbindelse som beskrevet ovenfor i framstillingen av et medikament for legende og/eller forebyggende behandling av en sår-infeksjon og/eller et sår;

Medikamentene framstilt i samsvar med det første og andre aspektet av oppfinnelsen kan også benyttes for å avlive mikroorganismer in vitro. Medikamentet kan for eksempel, også benyttes i form av en steriliserende løsning eller vask for å forhindre vekst av mikroorganismer på en overflate eller substrat, så som i et klinisk miljø (f.eks. kirurgisk operasjonssal) eller et hjemlig miljø

(f.eks. en arbeidsoverflate på et kjøkken, klesvask så som sengetøy).

Et slikt medikament omfatter fortrinnsvis den antimikrobielle forbindelsen i løsning ved en konsentrasjon på 1 til 100 pg/ml.

Løsningen omfatter fortrinnsvis ytterligere en overflate-aktiv forbindelse eller tensid. Egnete tensider inkluderer anioniske tensider (f.eks. at alifatisk sulfonat), amfoteriske og/eller zwitterioniske tensider ( f. eks. derivater av alifatisk kvartenært ammonium, fosfonium og sulfonium forbindelser) og ikkeioniske tensider (f.eks. alifatiske alkoholer, syrer, amider eller alkyl-fenoler med alkylen-oksider).

Det er hensiktsmessig dersom den overflateaktive forbindelsen er til stede i en konsentrasjon på 0,5 til 5 vekt %.

De steriliserende løsningene er særlig egnet for bruk i sykehus-miljø. De steriliserende løsningene kan for eksempel benyttes for å sterilisere kirurgiske instrument og kirurgiske operasjonssal-overflater, samt hender og hansker for operasjonssal-personalet. I tillegg kan de steriliserende løsningene benyttes under inngrep, for eksempel for å sterilisere eksponerte bein. I disse tilfellene blir løsningen påført overflata som skal steriliseres.

Medikamentet kan også benyttes for å desinfisere blod og blod-produkt og i diagnostiseringen av bakteriell kontaminering eller infeksjon.

I både in vitro og in vivo anvendelser blir medikamentet, framstilt i samsvar med det første og andre aspektet av oppfinnelsen, fortrinnsvis eksponert for mål-mikroorganismene (eller overflaten/området som skal behandles) i idet minste fem minutt. Eksponeringstiden kan for eksempel være i det minste 10 minutter, 20 minutter, 30 minutter, 40 minutter, 50 minutter, 1 time, 2 timer, 3 timer, 5 timer, 12 timer og 24 timer.

Foretrukne, ikke-begrensende utførelser av oppfinnelsen vil nå beskrives ved hjelp av et eksempel, med referanse til de vedlagte figurene, hvor:

Figur 1 viser et skjematisk diagram av strukturen av hud,

Figur 2 viser celle-toksisiteten av en normal human dermal fibroblast etter 5 minutter, 1 time og 4 timers inkubasjon med forbindelse 10,

NHDF ble inkubert med ulike konsentrasjoner av forbindelse 10 i 5 min, 1 time og 4 timer (0 pM, 0,01 pM, 0,1 pM, 1,0 pM, 10 pM). Celler ble inkubert i 24 timer i mørket. Toksisitet ble testet med standard MTT-analyse. Celle-levedyktighet ble normalisert til én, hvilket betyr at verdiene av kontrollcellene ble normalisert til en. Grå stiplet linje: 5 min inkubasjon; svart stiplet: 1 time inkubasjon; svart line: 4 timer inkubasjon; (n=3, gjennomsnitt ± SD).

Figur 3 viser celle-toksisitet av normale humane epidermale keratinocytter etter 5 minutter, 1 time og 4 timers inkubasjon med forbindelse 10,

NHEK ble inkubert med ulike konsentrasjoner av forbindelse 10 i 5 min, 1 time og 4 timer (0 pM, 0,01 pM, 0,1 pM, 1,0 pM, 10 pM). Celler ble deretter inkubert i 24 timer i mørket. Toksisitet ble testet med standard MTT-analyse. Celle-levedyktighet ble normalisert til én, hvilket betyr at verdien av kontroll-cellene ble normalisert til én. Rød stiplet linje: 5 min inkubasjon; svart stiplet: 1 time inkubasjon; blå stiplet: bare 4 timer inkubasjon; (n=3, gjennomsnitt ± SD). Figur 4 viser den kjemiske stabiliteten av forbindelse 10 formulert som (A) et fast stoff, (B) i vann og (C) i PBS. Figur 5 viser et 3D plot av stabiliteten (målt med HPLC) av forbindelse 10 etter 21 dager i PBS buffer. Figur 6 viser stabiliteten over 8 uker, av ulike formuleringer av (A) forbindelse 1, (B) forbindelse 8,

(C) forbindelse 12 og (D) forbindelse 10,

Figur 7 viser den utvidete stabiliteten over 17 uker av de ulike formuleringene (A) forbindelse 10

og (B) forbindelse 8.

Eksempler

Eksempel A: Syntese av eksempelforbindelser

Materialer og framgangsmåter

NMR- målinger

Proton NMR spekter ble tatt opp på et Bruker B-ACS60 (300 MHz) instrument ved bruk av TMS som indre standard. De kjemiske skiftene er gitt i ppm og koblings-konstanter i Hz i det angitte løsningsmidlet. Noen forkortninger for NMR: singletter (s), brede singletter (bs), dubletter (d), tripletter (t), kvartetter (q), kvintetter (quint), multiple (m).

Kjemikalier

Alle løsningsmidler og reagenter ble framskaffet fra Aldrich, Fluka, Merck og Lancaster og benyttet uten ytterligere rensing.

Dipyrrolmetan ble framstilt som beskrevet av C. Brikker et al., J. Porfyrins Phthalocyanines, 2 455

(1998).

Kromatografi

Kolonne-kromatografi ble utført ved bruk av silikagel (Merck silikagel 60, Fluka 60, 0,040-0,063 mm) og Sephadex LH-20 (Pharmacia). Alle løsningsmidler (Synopharm) for kromatografi var rene av teknisk grad.

Forkortninger

DDQ: 2,3-diklor-5,6-dicyano-p-benzoquinon

DMF: /v,/V-dimetylformamid

TFA: trifluoreddiksyre

Synteseruterfortest- forbindelser

De følgende test-forbindelsene ble syntetisert:

Eksempel- forbindelser for bruk i samsvar med oppfinnelsen

Forbindelse 6, 8 til 10,12, 23, 25, 28,31 og 32.

Referanseforbindelser (for bruk som sammenlignbare kontroller)

Forbindelse 1,3,16,19, 26, 29, 33, 36, 37,39, 41 og 46 til 51.

Kjemiske mellomprodukt

Forbindelser 2,4, 5, 7,11,13 til 15, 17,18, 20 til 22, 24, 27,30, 34, 35, 38,40 og 42 til 45.

Forbindelse 1

5,10,15,20-tetrakis-[4-(3-Trimetylammonio-propyloksy)-fenyl]-porfyrin-tetra klorid

Til en kraftig rørt suspensjon av 5,10,15,20-tetrakis-(4-hydroksy-fenyl)-porfyrin (50 mg, 0,07 mmol) og K2C03(230 mg, 1,7 mmol) i DMF (20 ml), ble det dråpevis satt en løsning av (1-brompropyl)-trimetylammonium-bromid (0,27 g, 1,05 mmol) i DMF (5 ml) ved 50 °C i løpet av 30 min. Blandingen ble rørt ved 50 °C i 15 timer. Etter fjerning av DMF under redusert trykk, ble den oppnådde resten løst i metanol (5 ml) og filtrert gjennom en pute av silikagel (dybde 2 cm) støttet på en stål-fritte (eng. steel frit) (diameter 3,5 cm). Etter vasking med metanol (11) ble puten eluert med eddiksyre. Etter fordamping av løsningsmidlet fra eluatet, ble den oppnådde resten renset ved kromatografi på en kolonne (2,5 x 40 cm) av Sephadex LH20 eluert med n-butanol:vann:eddiksyre (4:5:1, volummessig, øvre fase). Det utvunnete materialet ble løst i minimalt volum metanol og løsningen ble ført gjennom en kort kolonne (3,5 x 20 cm) med anion-bytter-resin (Amberlite IRA 400, klorid-form). Det utvunnete tetraklorid-saltet ble tørket under høyt vakuum og oppnådd som et fiolett fast stoff.

<1>H-NMR: 5H (300MHz, CD3OD): 2,35-2,50 (bs, 8 H), 3,25-3,35 (bs, 36 H), 3,65-3,75 (bs, 8 H), 4,35 (m, 8 H), 7,30, 8,10 (2 x d, 3J 8, 5 Hz, 16 H), 8,80-9,00 (bs, 8 H).

Forbindelse 2

5,10,15-tris-(4-Hydroksy-fenyl)-20-(4-undesyloksy-fenyl)-porfyrin

Til en kraftig rørt suspensjon av of 5,10,15,20-tetrakis-(4-hydroksy-fenyl)-porfyrin (400 mg, 0,59 mmol) og K2C03(1,0 g, 7,1 mmol) i DMF (75 ml), ble en løsning av 1-bromundekan (0,1 ml, 0,45 mmol) i DMF (10 ml) dråpevis satt til ved 50 °C i løpet av 30 min og blandingen ble rørt ved den samme temperaturen i 1,5 timer. Etter fjerning av K2C03ved filtrering og fjerning av DMF under redusert trykk, ble den oppnådde resten løst i diklormetan (200 ml), vasket med vann (3x150 ml) og løsningen ble tørket (Na2S04). Løsningsmidlet ble fordampet under trykk og den oppnådde resten ble løst i toluen:etanol (5:1 volummessig, ca. 10 ml) og renset ved kromatografi ved bruk av en kolonne (5 X 50 cm) av silikagel (Merck 60). Kolonnen ble eluert med toluen etterfulgt av toluen:etylacetat (2:1 volummessig) og detønskete materialet utvunnet ved fordamping av løsningsmidlet fra de egnete fraksjonene, ble tørket under høyt vakuum. Produktet ble oppnådd som et fiolett fast stoff.

<1>H-NMR: 5H (300Mz, d6-acetone): 0,95 (t,<3>J 7,5 Hz, 3 H), 1,25-1,55 (m, 14 H), 1,58 (quint, 3J 7,5 Hz, 2 H), 1,85 (quint,<3>J 7,5 Hz, 2 H), 4,16 (t,<3>J 7,5 Hz, 2 H), 7,20 (d,<3>J 8,1 Hz, 2 H), 7,25 (d,<3>J8,2Hz, 6 H), 8,00-8,15 (m, 8 H), 8,80-9,10 (m, 8 H).

Forbindelse 3

5,10,15-tris-[4-(3-Trimetylammonio-propyloksy)-fenyl]-20-(4-undecyloksy-fenyl)-porfyrin-triklorid

Til en kraftig rørt suspensjon av forbindelse 2 (100 mg, 0,12 mmol) og K2C03(230 mg, 1,7 mmol) i DMF (30 ml), ble en løsning av (l-brompropyl)-trimetylammonium-bromid (0,3 g, 16,6 mmol) i DMF (10 ml) satt til ved 50 °C, og blandingen ble rørt ved denne temperaturen i 12 timer. Etter fjerning av DMF under redusert trykk, ble den oppnådde resten løst i metanol (5 ml) og filtrert gjennom en pute av silikagel (dybde 2 cm) støttet på en stålfritte (diameter 3,5 cm). Etter vasking med metanol (ca. II), ble puten eluert med eddiksyre:metanol:vann (3:2:1, volummessig). Etter fordamping av løsningsmidlet fra eluatet under redusert trykk, ble den oppnådde resten renset ved kromatografi på en kolonne (2,5 x 40 cm) av Sephadex LH-20 eluert med n-butanol:vann:eddiksyre (5:4:1, volummessig, øvre fase). Etter fjerning av løsningsmidlet fra egnete fraksjoner av eluatet under redusert trykk, ble den oppnådde resten løst i metanol (5 ml) og løsningen ført gjennom en kort kolonne (3,5 x 20 cm) med anion-bytter-resin (Amberlite IRA 400, klorid-form). Det endelige produktet ble oppnådd som triklorid-saltet, etter fjerning av løsningsmiddel og tørking under høyt vakuum, som et fiolett fast stoff.

<1>H-NMR: 5H (300MHz, CD3OD): 0,80 (t,<3>J 7,5 Hz, 3 H), 1,15-1,45 (m, 16 H), 1,50-1,60 (bs, 2 H), 2,25-2,45 (bs, 6 H), 3,25-3,35 (bs, 27 H), 3,75-3,85 (bs,, 6 H), 4,18 (t,<3>J 7,5 Hz, 2 H), 4,40-4,45 (bs, 6 H), 7,20-7,40, 7,95-8,15 (2 x m, 16 H), 8,60-9,00 (bs, 8 H).

Forbindelse 4

5-(3,5-Dimetoksy-fenyl)-15-undecyl-porfyrin

Til en rørt løsning av dipyrrolemetan (0,62 g, 4,2 mmol) i diklormetan (5 ml) ble det satt 3,5-dimetoksybenzaldehyd (0,35 g, 2,1 mmol) og dodecanal (0,464 g, 2,52 mmol) i avgasset diklormetan (II). TFA (0,07 ml, 3,0 mmol) ble satt til dråpevis. Løsningen ble rørt ved romtemperatur i mørket i 17 timer, under argon. Etter tilsats av DDQ (2,7 g, 12 mmol), ble blandingen rørt ved romtemperatur i ytterligere en time. Rensing av materialet som ble oppnådd etter fjerning av løsningsmiddel under redusert trykk, ved kromatografi på en kolonne (400 g) av silikagel (Merck 60) med toluen for eluering, ga produktet som et fast fiolett stoff.

<X>H-NMR: 5H (300Mz, CDCI3): 0,80 (t,<3>J 7,5 Hz, 3 H), 1,10-1,25 (m, 12 H), 1,40 (m, 2H), 1,75 (quint,<3>J 7,5 Hz, 2 H), 2,45 (quint,<3>J 7,5 Hz, 2 H), 3,90 (s, 6H), 4,90 (t,<3>J 7,5 Hz, 2 H), 6,80 (m, 1 H), 7,35 (m, 2 H), 9,00, 9,25, 9,30, 9,50 (4 x d,,<3>J 4,7 Hz, 4 x 2 H), 10,15 (s, 2H).

Forbindelse 5

5-(15-Undecyl-porfyrin-5-yl)-benzen-l,3-diol

Til en løsning av forbindelse 4 (80 mg, 0,133 mmol) i vannfritt diklormetan (80 ml) under en argon-atmosfære, ble BBr3(5 ml, IM in diklormetan) satt til dråpevis ved -70 °C og blandingen ble rørt i 1 time ved denne temperaturen og deretter varmet til romtemperatur og rørt over natta. Blandingen ble avkjølt til -10 °C og hydrolysen ved tilsatsen av vann (2 ml) og rørt i 1 time. NaHC03(3 g) ble satt til direkte for nøytralisering. Blandingen ble rørt i ytterligere 12 timer, og etter filtrering av NaHC03og fjerning av diklormetan under vakuum, ble resten oppnådd ved kolonne-kromatografi ved bruk av silikagel som eluerte med diklormetanet. Etter fordamping av løsningsmidlet fra hensiktsmessig kombinerte fraksjoner og tørking av den oppnådde resten under høyt vakuum, ble produktet oppnådd som et fast fiolett stoff.

<1>H-NMR: 8H (300Mz, d6-aceton): 0,75 (t,<3>J 7,5 Hz, 3 H), 1,05-1,25 (m, 12 H), 1,30-1,40 (m, 2H), 1,45-1,50 (m, 2 H), 2,40 (quint,<3>J 7,5 Hz, 2 H), 4,90 (t,<3>J 7,5 Hz, 2 H), 6,65 (m, 1 H), 7,18 (m, 2 H), 8,60-8,65, 9,00-9,05, 9,35-9,40, 9,55-9,60 (4 x m, 8 H), 10,25 (s, 2H).

Forbindelse 6

5-[3,5-bis-(3-Trimetylammonio-propyloksy)-fenyl]-15-undecyl-porfyrin-diklorid

Til en kraftig rørt suspensjon av forbindelse 5 (80 mg, 0,14 mmol) og K2C03(230 mg, 1,7 mmol) i DMF (30 ml) ble det dråpevis satt (l-brompropyl)-trimetylammonium-bromid (0,3 g, 16,6 mmol) ved 50 °C. Blandingen ble rørt ved denne temperaturen i 18 timer. Etter fjerning av DMF under redusert trykk, ble den oppnådde resten løst i metanol (5 ml) og filtrert gjennom en pute av silikagel (dybde 2 cm) støtte på en stålfritte (diameter 3,5 cm). Etter vasking av puten med metanol (ca. 1 I) ble råproduktet eluert med eddiksyre: metanol: vann (3:2:1, volummessig). Egnete fraksjoner ble samlet sammen, og etter fordamping av løsningsmidlet under redusert trykk, ble den oppnådde resten renset ved kromatografi på en kolonne (2,5 x 40 cm) av Sephadex LH-20 eluert med n-butanol:vann:eddiksyre (5:4:1, volummessig, øvre fase). Etter fjerning av løsningsmidlet fra egnete fraksjoner under redusert trykk, ble den oppnådde resten løst i metanol (5 ml) og løsningen ble ført gjennom en kort kolonne (3,5 x 20 cm) med anion-bytter-resin (Amberlite IRA 400, klorid-form). Etter samling av eluatet, ble løsningsmidlet fjernet under redusert trykk, og den oppnådde resten ble tørket under vakuum for å gi diklorid-saltet som et fast, fiolett stoff.

<1>H-NMR: 5H (300Mz, CD3OD): 0,75 (t,<3>J 7,5 Hz, 3 H), 1,05-1,20 (m, 14 H), 1,45-1,50 (m, 2 H), 2,05-2,15 (m, 4 H), 2,15-2,20 (m, 2 H), 2,95 (s, 18 H), 3,35-3,45 (m, 4 H), 3,95 (t,<3>J 7,5 Hz, 4 H), 4,55 (t,<3>J 7,5 Hz, 2 H), 6,85 (m, 1 H), 7,35 (m, 2 H), 8,85-8,90, 9,15-9,20, (3 x m, 8 H), 10,10 (s, 2 H).

Forbindelse 7

5,15-bis-[4-(3-Brom-propyloksy)-fenyl]-porfyrin

Til en rørt løsning av dipyrrolmetan (0,61 g, 4,1 mmol) og 4-(3-brompropyloksy)-benzaldehyd (1,03 g, 4,2 mmol) i avgasset diklormetan (II), ble TFA (0,07 ml, 1,5 mmol) satt til dråpevis. Løsningen ble rørt ved romtemperatur i mørket under argon, i 17 timer. Etter tilsats av DDQ (2,76 g, 0,012 mol), ble blandingen rørt ved romtemperatur i ytterligere en time. Filtrering gjennom silikagel (Fluka 60, 100 g) ved bruk av diklormetan for eluering ga råprodukt som, etter behandling med diklormetan:n-heksan, ga et rent produkt som et fiolett fast stoff.

'H-NMR: 5h (300Mz, C6D6): -3,15 (2 H, s), 2,00 (quint,<3>J 7,5 Hz, 4 H), 3,30 (t,<3>J 7,5 Hz, 4 H), 3,90 (t,<3>J 7,5 Hz, 4 H), 7,15-7,18, 7,95-8,15 (2 x m, 2 x 4 H), 9,15-9,20,(m, 8 H), 10,05 (s, 2H).

Forbindelse 8

5,15-bis-(4-{3-[(3-Dimetylamino-propyl)-dimetyl-ammonio]-propyloksy}-fenyl)-porfyrin diklorid

Forbindelse 7 (200 mg, 0,27 mmol) ble løst i absolutt DMF (40 ml) med N,N,N',N'-tetrametyl-l,3-propandiamin (5 ml, 13,9 mmol) og løsningen ble rørt ved 50°C under argon over natta. Etter fordamping av løsningsmidlet under redusert trykk, ble den oppnådde resten løst i metanol (5 ml) og løsningen ble filtrert gjennom en pute av silikagel (dybde 2 cm) støttet på en stålfritte (diameter 3,5 cm). Puten ble eluert med metanol (ca. II) etterfulgt av eddiksyre:metanol:vann (3:2:1, volummessig). Etter fordamping av løsningsmidlet fra egnete fraksjoner, ble det oppnådde råproduktet løst i metanol (5 ml) og renset ytterligere ved kromatografi på en kolonne (2,5 x 40 cm) av Sephadex LH-20 ved bruk av n-butanol: vann: eddiksyre (4:5:1 volummessig, øvre fase) som utviklings-fase. Den første eluerte fraksjonen er detønskete produktet. Etter fjerning av løsningsmiddel under redusert trykk ble den oppnådde resten løst i metanol (5 ml) og ført gjennom en kort kolonne (3,5 x 20 cm) anion-bytter-resin (Amberlite IRA 400, klorid-form). Etter fjerning av løsningsmiddel fra eluatet, under redusert trykk, ble resten behandlet med dietyleter og tørket under høyt vakuum for å gi produktet som et fiolett fast stoff.

<1>H-NMR: 5H (300MHz, CD3OD): 2,20-2,35 (m, 4 H), 2,40-2,50 (m, 4 H), 2,80 (s, 12 H), 3,05 (4 H, t, 3J 7, 8, 2 H), 3,25 (s, 12 H), 3,45-3,55 (bs, 4 H), 3,65-3,75 (m, 4 H), 4,30 (t,<3>J 4,2 Hz, 4 H), 7,40, 8,10 (2 x d, 3J 7,5 Hz, 2 x 4 H), 8,95, 9,45 (2x d,<3>J4,2Hz, 8 H), 10,40 (s, 2 H).

Forbindelse 9

5,15-bis-[4-(3-Trietylammonio-propyloksy)-fenyl]-porfyrin-diklorid

Til en løsning av forbindelse 7 (50 mg, 0,068 mmol) i absolutt DMF (20 ml) ble det satt trietylamin (4,7 ml, 0,034 mol, 500 ekv.). Blandingen ble rørt ved 60 °C i 24 timer. Løsningsmidlet ble fjernet under redusert trykk og den oppnådde resten ble løst i metanol (5 ml) og filtrert gjennom en pute av silikagel (dybde 2 cm) støttet på en stål-fritte (diameter 3,5 cm). Etter vasking med metanol (ca. II) ble puten eluert med eddiksyre:metanol:vann (3:2:1, volummessig). Etter fordamping av løsningsmidlet fra den eluerte fraksjonen, ble det oppnådde råproduktet løst i metanol (5 ml) og renset ved kromatografi på en kolonne (2,5 x 40 cm) av Sephadex LH-20 ved å eluere med n-butanol:vann:eddiksyre (4:5:1, volummessig, øvre fase). Løsningsmidlene ble fjernet under redusert trykk fra egnete fraksjoner, og den oppnådde resten ble løst i metanol (5 ml) og løsningen ble ført gjennom en kort kolonne (3,5 x 20 cm) av anion-bytter-resin (Amberlite IRA 400, klorid form) for å gi produktet som et fiolett fast stoff etter fordamping av løsningsmiddel.

<1>H-NMR: 5H (300Mz, CD3OD): 1,25 (m, 18H), 2,13 (m, 4H), signalene for -CH2NCH2(16H) er i området 3,00-3,40 som en del av multipletten dekt av løsningsmiddel-signalene, 4,15 (t, 4H,<3>J = 7,5 Hz), 7,36 (d,4H,<3>7=7,5 Hz ), 8,15 (d,4H,<3>J=7,5 Hz), 9,05 (d, 4H,<3>J=7,5 Hz), 9,54 (d, 4H,<3>J = 7,5 Hz), 10,45 (s, 2H)

Forbindelse 10

5,15-bis-[4-(3-Trimetylammonio-propyloksy)-fenyl]-porfyrin-diklorid

En løsning av forbindelse 7 (300 mg, 0,41 mmol) i absolutt DMF (50 ml) ble overført inn i en 100 ml autoklav. Etter tilsats av trimetylamin (4,5 g ), ble blandingen rørt ved 50 °C i 16 timer. Etter fordamping av løsningsmidlet, ble den oppnådde resten løst i metanol (5 ml) og løsningen ble filtrert gjennom en pute av silikagel (dybde 2 cm) støttet på en stålfritte (diameter 3,5 cm). Etter vasking med metanol (ca. II) ble puten eluert med eddiksyre: metanohvann (3:2:1, volummessig). Etter fordamping av løsningsmidlet fra de egnete fraksjonene ble den oppnådde resten løst i metanol (5 ml) og renset ved kromatografi på en kolonne (2,5 x 40 cm) av Sephadex LH-20, ved å eluere med n-butanol:vann:eddiksyre (4:5:1, volummessig, øvre fase). Det ble oppnådd to fraksjoner, hvor eluatet av den første er detønskete produktet. Løsningsmidlet ble fjernet under redusert trykk, og resten ble oppnådd ved å løse på nytt i metanol (5 ml) og løsningen ble ført gjennom en kort kolonne (3,5 x 20 cm) anion-bytter-resin (Amberlite IRA 400, klorid-form). Etter fordamping av løsningsmidlet under redusert trykk, ble resten behandlet med metanohdietyleter og tørket under høyt vakuum for å gi produktet som et fast fiolett stoff.

<1>H-NMR: 5H (300Mz, CD3OD): 2,40-2,60 (m, 4 H), 3,30-3,25 (bs, 18 H), 3,75-3,80 (m, 4 H), 4,40(t,<3>J 7,5 Hz, 4 H), 7,40, 8,20 (2 x d, 3J 8,5 Hz, 8 H), 9,05, 9,50 (2 x d, 3J 4,5 Hz, 8 H), 10,45 (s, 2 H).

Alternativ synteserute for forbindelse 10

Forbindelse 42 (100 mg, 0,2 mMol; se nedenfor) ble løst og kaliumkarbonat (230 mg 1,7 mMol) ble suspendert i DMF (30 ml) og til den kraftig rørte blandingen ble det dråpevis satt en løsning av (1-brompropyl)-trimetylammonium-bromid (350 mg, 1,3 mMol) i DMF (5ml) ved 50 °C i løpet av 30 minutt. Blandingen ble varmet i 15 timer. DMF ble fjernet ved rotasjons-fordamping og den oppnådde resten ble løst i metanol og løsningen ble filtrert gjennom en pute av silikagel (dybde 2 cm) støttet på en stålfritte (diameter 3,5 cm). Etter vasking med metanol (ca. II) ble puten eluert med eddiksyre:metanol:vann (3:2:1, volummessig). Etter fordamping av løsningsmidlet fra egnete fraksjoner, ble den oppnådde resten løst i metanol (5 ml) og renset med kromatografi på en kolonne (2,5 x 40 cm) av Sephadex LH-20, ved å eluere med n-butanol:vann:eddiksyre (4:5:1, volummessig, øvre fase). Det ble oppnådd to fraksjoner, den første som ble eluert er detønskete produktet. Løsningsmidlet ble fjernet under redusert trykk og den oppnådde resten ble løst igjen i metanol (5 ml) og løsningen ble ført gjennom en kort kolonne (3,5 x 20 cm) av anion-bytter-resin (Amberlite IRA 400, klorid-form). Etter fordamping av løsningsmidlet under redusert tykk, ble resten behandlet med metanohdietyleter og tørket under høyt vakuum for å gi produktet som et fast fiolett stoff.

Forbindelse 11

5,15-bis-[3-(3-Brom-propyloksy)-fenyl]-porfyrin

Til en rørt løsning av dipyrrolmetan (1,22 g, 8,2 mmol) og 3-(3-brom-propyloksy)-benzaldehyd (2,06 g, 8,2 mmol) i avgasset diklormetan (2 I), ble det dråpevis satt til TFA (0,14 ml, 3 mmol). Løsningen ble rørt ved romtemperatur i mørket i 17 timer under argon. Etter tilsats av DDQ (5,4 g, 0,024 mol), ble blandingen rørt ved romtemperatur i ytterligere en time. Etter fjerning av løsningsmidler under redusert trykk, ble den oppnådde resten løst i diklormetan (5 ml) og ført gjennom en kolonne (300 g) av silika (Fluka 60) ved bruk av diklormetan som eluent, for å gi råprodukt som ble behandlet med diklormetan: metanol for å gi et rent materiale som et fast fiolett stoff.

<1>H-NMR: 5H (300Mz, CDCI3): -3,20 (2 H, s), 2,40 (quint,<3>J 7,5 Hz, 4 H), 3,65 (t,<3>J 7,5 Hz, 4 H), 4,25 (t,<3>J 7,5 Hz, 4 H), 7,20-7,25, 7,60-7,65, 7,75-7,80 (3 x m, 8 H), 9,05, 9,25,(2 x d,<3>J 4,2 Hz, 8 H), 10,25 (s, 2 H).

Forbindelse 12

5,15-bis-[3-(3-Trimetylammonio-propyloksy)-fenyl]-porfyrin-diklorid

En løsning av forbindelse 11 (400 mg, 0,543 mmol) i DMF (50 ml) ble overført inn i en 100 ml autoklav. Etter tilsats av trimetylamin (6,3g), ble blandingen rørt ved 50 °C i 8 timer. Etter fordamping av løsningsmidlet under redusert trykk, ble den oppnådde resten løst i metanol (5 ml) og løsningen ble filtrert gjennom en pute av silikagel (dybde 2 cm) støttet på en stålfritte (diameter 3,5 cm). Etter vasking av puten med metanol (ca.l I), ga eluering med eddiksyre:metanol:vann (3:2:1, volummessig) fraksjoner som, etter fordamping av løsningsmidlet under redusert trykk, ga en fast rest. Denne ble løst i metanol (5 ml) og renset med kromatografi på en kolonne (2,5 x 40 cm) av Sephadex LH-20 ved å eluere med n-butanol:vann:eddiksyre (4:5:1, volummessig, øvre fase). To fraksjoner ble eluert fra kolonnen, hvor den første er detønskete produktet. Etter fjerning av løsningsmidlet under redusert trykk, ble den oppnådde resten løst i metanol (5 ml). Løsningen ble passert gjennom en kort kolonne (3,5 x 20 cm) av anion-bytter-resin (Amberlite IRA 400, klorid-form), løsningsmidlet ble fjernet under redusert trykk og råproduktet ble behandlet med metanol :dietyleter for å gi et fast fiolett stoff som ble tørket under høyt vakuum.

<1>H-NMR: 5H (300Mz, CD3OD): 2,30-2,35 (m, 4 H), 3,15 (s, 18 H), 3,95-4,05 (m, 4 H), 4,20-4,25 (m, 4 H), 7,40-7,45, 7,65-7,70, 7,80-7,85 (3 x m, 8 H), 9,00-9,05, 9,40-9,45,(2 x m, 8 H), 10,40 (m, 2 H).

Forbindelse 13

5,15-bis-(4-Hydroksy-fenyl)-10,20-bis-(4-undecyloksy-fenyl)-porfyrin

Den tredje fraksjonen som ble eluert fra kolonnen under den kromatografiske separasjonen beskrevet under syntese av forbindelse 2, erkarakterisertsom 5,15-bis-(4-hydroksy-fenyl)-10,20-bis-(4-undecyloksy-fenyl)-porfyrin.

<1>H-NMR: 5H (300MHz, CDCI3): -2,88 (2 H, s), 0,85 (t,<3>J 7,5 Hz, 6 H), 1,20-1,40 (m, 28 H), 1,55 (br m, 4 H), 1,80 (quint,<3>J 7,5 Hz, 4 H), 4,15 (t,<3>J 7,5 Hz, 4 H), 6,65, 7,15 (d,<3>J 8,1 Hz, 8 H), 7,80, 8,00 (d,<3>J 8,1 Hz, 8 H), 8,75-8,80 (m, 8 H).

t/xws-Regioisomer geometri er utpekt ved<1>H-<13>C-2D-NMR i d-eddiksyre.

Forbindelse 14

5,10-bis-(4-Hydroksy-fenyl)-15,20-bis-(4-undecyloksy-fenyl)-porfyrin

Den fjerde fraksjonen fra kolonnen under den kromatografiske separasjonen beskrevet under syntesen av forbindelse 2, erkarakterisertsom 5,10-bis-(4-hydroksyfenyl)-15,20-bis-(4-undecyloksy-fenyl)-porfyrin

'H-NMR: 8h (300MHz, CDCI3): -2,80 (2 H, s), 0,90 (t,<3>J 7,5 Hz, 6 H), 1,20-1,60 (m, 28 H), 1,65 (quint,<3>J 7,5 Hz, 4 H), 2,00 (quint,<3>J 7,5 Hz, 4 H), 4,22 (t,<3>J 7,5 Hz, 4 H), 7,15 (d,<3>J 8,1 Hz, 4 H), 7,25 (d,<3>J 8,2 Hz, 4 H), 8,10 (d,<3>J 8,2 Hz, 4 H ), 8,15 (d,<3>J 8,2 Hz, 4 H), 8,80-8,90 (m, 8 H).

c/s-Regioisomer geometri er utpekt ved<1>H-<13>C-2D-NMR i d-eddiksyre.

Forbindelse 15

5,10,15-tris-[4-(3-Brom-propyloksy)-fenyl]-20-(4-undecyloksy-fenyl)-porfyrin

Under en argon-atmosfære, ble forbindelse 2 (200 mg, 0,24 mmol) løst i absolutt DMF (40 ml) i nærvær av K2C03(500 mg) og 1,3-dibrompropan (1,02 ml, 10 mmol). Blandingen ble varmet over natta ved 80 °C. Opparbeidelsen var som prosedyren gitt for forbindelse 2 beskrevet ovenfor. Produktet ble renset ved kolonne-kromatografi på silikagel (Merck 60) ved å eluere med heksan:etylacetat (5:1, volummessig).

<1>H-NMR: 8H (300MHz, CDCI3): -2,75 (2 H, s), 0,85 (t,<3>J 7,5 Hz, 3 H), 1,20-1,45 (m, 14 H), 1,50 (quint,<3>J 7,5 Hz, 2 H), 1,90 (quint,<3>J 7,5 Hz, 2 H), 2,40 (quint,<3>J 7,4 Hz, 6 H), 3,65 (t,<3>J 7,4 Hz, 6 H), 4,16 (t,<3>J 7,5 Hz, 2 H), 4,25 (t,<3>J 7,5 Hz, 6 H), 7,18-7,20 (m, 8 H), 8,00-8,05 (m, 8 H), 8,75-8,85 (m, 8 H).

Forbindelse 16

5,10,15-tris-[4-(3-Trietylammonio-propyloksy)-fenyl]-20-(4-undecyloksy-fenyl)-porfyrin-triklorid

Forbindelse 15 (200 mg, 0,17 mmol) ble løst i absolutt DMF (40 ml) med trietylamin (5 ml, 34,5 mmol, 208 ekv.). Blandingen ble varmet til 50 °C i 48 timer. Etter fjerning av DMF under vakuum, ble den oppnådde resten løst i metanol og renset ved kolonne-kromatografi ved bruk av silikagel (Merck, 60), ved å eluere med metanol:vann:eddiksyre (2:1:3, volummessig) og deretter eddiksyre:pyridin (1:1, volummessig). Fjerning av løsningsmidlet fra egnete fraksjoner under vakuum, ga råprodukt som deretter ble løst i metanohvandig NaCl (IM) (5 ml, 1:1, volummessig). Blandingen ble rørt i 30 min og filtrert gjennom en pute av silikagel (dybde 2 cm) støttet på en stålfritte (diameter 3,5 cm). Etter vasking av puten med metanol (200 ml) ble den eulert med metanol:vann:eddiksyre (2:1:3, volummessig). Etter fordamping av løsningsmiddel fra egnete kombinerte fraksjoner, ble den oppnådde resten løst i metanol (2 ml) og diklormetan (5 ml) ble satt til dråpevis. Den utfelte hvite gelen ble samlet ved filtrering og løsningsmidlet ble fjernet under høyt vakuum.

<1>H-NMR: 8H (300MHz, CD3OD): 0,90 (t,<3>J 7,5 Hz, 3 H), 1,20-1,45 (m, 43H), 1,45-1,65 (bs, 2 H), 2,25-2,40 (bs, 6 H), 3,35-3,45 (bs, 24 H), 3,50-3,60 (bs, 6 H), 4,25 (t,<3>J 7,5 Hz, 2 H), 4,40-4,45 (bs, 6 H), 7,25-7,40, 8,10-8,20 (m, 16 H), 8,80-9,10 (bs, 8 H).

Forbindelse 17

5-[4-(3-Hydroksy-fenyl)]-15-(3-undecyloksy-fenyl)-porfyrin

5-15-bis-(3-Hydroksy-fenyl)-porfyrin (Wiehe, A., Simonenko, E. J., Senge, M. O. og Roeder, B. Journal of Porfyrins og Phthalocyanines 5, 758-761 (2001)) (86 mg, 0,17 mmol) ble løst og K2C03(250 mg, 7,1 mmol) ble suspendert i DMF (40 ml). Til den kraftig rørte blandingen ble det dråpevis satt til en løsning av 1-bromundecan (0,04 ml, 0,17 mmol) i DMF (5 ml) ved 50 °C i løpet av 30 min, og blandingen ble varmet ved den temperaturen i 1 time. Etter fjerning av K2C03ved filtrering, ble DMF fjernet under høyt vakuum. Den oppnådde resten ble renset ved kolonne-kromatografi ved å bruke silikagel (Merck 60) ved å eluere n-heksan:etylacetat (10:1, volummessig). Den andre fraksjonen ble innsamlet og tørket under høyt vakuum for å gi produktet.

<1>H-NMR: 8H (300Mz, CDCI3): -3,15 (2 H, s), 0,75 (t,<3>J 7,5 Hz, 3 H), 1,10-1,30 (m, 14 H), 1,35 (m, 2 H), 1,80 (quint,<3>J 7,5 Hz, 2 H), 4,05 (t,<3>J 7,5 Hz, 2 H), 6,85-6,90, 7,20-7,25, 7,35-7,45, 7,50-7,65, 7,75-7,80 (5 x m, 8 H), 8,85, 8,95,9,10,9,20 (4 x d, 3J 4,9 Hz, 4 x 2 H), 10,15 (s, 2 H).

Forbindelse 18

5,10,15-tris-(3-Hydroksy-fenyl)-20-(3-dodecyloksy-fenyl)-porfyrin

3-Hydroksybenzaldehyd (1,8 g, 14,8 mmol, 3 ekv.) og 3-dodecyloksybenzaldehyd (1,35 g, 4,9 mmol, 1 ekv.) ble løst i en blanding av eddiksyre (145 ml) og nitrobenzen (98 ml, 960 mmol) og varmet til 120 °C. Pyrrol (1,35 ml, 19,6 mmol, 4 ekv.) ble satt til i en porsjon og blandingen ble rørt ved 120 °C i 1 time. Etter avkjøling til romtemperatur, ble løsningsmidler fjernet in vacuo ved 50 °C. Produktet ble isolert ved kromatografi på en kolonne (500 g) av silika ved bruk av toluen som eluent. Detønskete produktet ble oppnådd som den femte fraksjonen fra kolonne og ble rekromatografert ved bruk av en mindre (200 g) silikakolonne eluert med toluen. Produktet ble oppnådd som et fast fiolett stoff etter fordamping av løsningsmidlet.

<1>H-NMR: 5H (300 MHz, CDCI3): 0,64 (t, 3 H,<3>J 6,8 Hz), 0,94-1,15 (m, 16 H), 1,25 (bs, 2 H), 1,62 (bs, 2 H), 3,90 (bs, 2 H), 6,33-6,95 (m, 8 H), 7,08-7,60 (m, 8 H), 8,20-8,47 (m, 4 H), 8,51-8,70 (m, 4 H)

Forbindelse 19

5-{3-[bis-(2-Dietylamino-etyl)-aminopropyloksy]-fenyl}-15-(3-undecyloksy-fenyl)-porfyrin

Forbindelse 17 (50 mg, 0,065 mmol) ble løst med N,N,N\N'-tetraetyldietylentriamin (1 ml, 39 mmol) i THF(10 ml) og blandingen ble rørt ved romtemperatur i 4 dager. Etter fordamping av løsningsmidlet, ble resten løst i dietyleter (20 ml) og løsningen ble vasket med vann (5 x 30 ml). Den organiske fasen ble tørket (Na2S04) og konsentrert under høyt vakuum. Blandingen ble renset ved kolonne-kromatografi (silikagel, Merck 60) ved å eluere med n-heksan:etylacetat (5:1, volummessig) etterfulgt av n-heksan:etylacetat:trietyl-amin (10:10:1, volummessig). Etter samling av egnete fraksjoner og fjerning av løsningsmiddel under redusert trykk, ble det rene produktet oppnådd ved behandling av resten med dietyl-etenmetanol.

'H-NMR: 8h (300Mz, CDCI3): 0,80 (t,<3>J 7,5 Hz, 3 H), 0,9 (t,<3>J 7,5 Hz, 12 H), 1,20-1,40 (m, 14 H), 1,45 (quint, 3J7,5Hz, 2 H), 1,80 (quint,<3>J 7,5 Hz, 2 H), 1,95 (quint,<3>J 7,5 Hz, 2 H),2,40-2,60 (m, 16 H), 2,65 (t,<3>J 7,5 Hz, 2 H), 4,10 (t,<3>J 7,5 Hz, 2 H), 4,20 (t,<3>J 7,5 Hz, 2 H), 7,30-7,40, 7,55-7,65, 7,75-7,80 (3 x m, 8 H), 9,10-9,15, 9,20-9,25 (2 x m, 2 x 4 H), 10,15 (s, 2 H).

Forbindelse 20

5-[4-(3-Brom-propyloksy)-fenyl]-15-(4-dodecyloksy-fenyl)-porfyrin

Til en rørt løsning av dipyrrolmetan (0,31 g, 2,1 mmol), 4-(3-brom-proyloksy)-benzaldehyd (0,27 g, 1,1 mmol) og 4-dodecyloksy-benzaldehyd (0,32 g, 1,1 mmol) i avgasset diklormetan (500 ml). TFA (0,035 ml, 1,5 mmol) ble satt til dråpevis. Løsningen ble rørt ved romtemperatur i mørket i 17 timer under argon. Etter tilsats av DDQ (1,38 g, 6 mmol), ble blandingen rørt ved romtemperatur for ytterligere en time. Rensing ved kolonne-kromatografi ved bruk av silikagel (Merck 60, 400 g) med toluen-eluent ga produktet (andre fraksjon) sammen med forbindelse 7 (tredje fraksjon).

<1>H-NMR: 8H (300Mz, CDCI3): -3,15 (2 H, s), 0,90 (t,<3>J 7,5 Hz, 3 H), 1,20-1,40 (m, 16 H), 1,55 (quint,<3>J 7,5 Hz, 2 H), 1,90 (quint,<3>J 7,5 Hz, 2 H), 2,40 (quint,<3>J 7,5Hz, 2H), 3,75 (t,<3>J 7,5 Hz, 2 H), 4,20 (t,<3>J 7,5 Hz, 2 H), 4,35 (t,<3>J 7,5 Hz, 2 H), 7,20-7,30, 8,10-8,15 (2 x m, 8 H), 9,10-9,15, 9,25-9,30 (2 x m, 2 x4H), 10,20 (s, 2H).

Forbindelse 21

5,10,15,20-tetrakis-(3-Hydroksy-fenyl)-porfyrin

3-Hydroksybenzaldehyd (0,910 g, 7,45 mmol) ble løst i propionsyre (50 ml) og varmet til 140 °C. Pyrrol (0,52 ml, 7,45 mmol) ble satt til i en del, og blandingen ble varmet med refluks i 2 timer. Røring ble oppretthold i ytterligere 12 timer ved romtemperatur. Propionsyre ble fjernet in vacuo og resten ble løst i aceton og renset ved kromatografi på en kolonne (250 g) av silika som ble eluert med toluen inneholdende en kontinuerlig økende andel etylacetat. Produktet ble eluert med toluen:etylacetat (6:1 volummessig). Løsningsmidlet ble fjernet in vacuo for å gi produktet som et fast fiolett stoff.

'H-NMR: 5h (300 MHz, d6-aceton): 7,18 (d, 4H,<3>J= 8,25 Hz), 7,49 (t, 4H,<3>J= 8,25 Hz), 7,56-7,62 (m, 8H),8,81(m, 8H).

Forbindelse 22

5,10,15-tris-[4-(3-Brom-propyloksy)-fenyl]-20-(4-dodecyloksy-fenyl)-porfyrin

Til en rørt løsning av pyrrol (0,7 ml, 10 mmol), 4-(3-bromproyloksy)-benzaldehyd (1,8 g, 7,5 mmol) og 4-(n-dodecyloksy)-benzaldehyd (0,725 g, 2,5 mmol) i avgasset diklormetan (11) ble det satt TFA (0,085 ml, 10 mmol) dråpevis. Reaksjonsløsningen ble rørt under argon ved romtemperatur, i mørket, i 17 timer. Etter tilsats av DDQ (6,9 g, 30 mmol), ble reaksjonsblandingen rørt ved romtemperatur i ytterligere 1 time. Løsningsmidlene ble fjernet under redusert trykk, og resten ble løst igjen i toluen. Kromatografisk rensing på en kolonne (3,5 x 30 cm) av silikagel (Merck 60) ved bruk av toluen:n-heksan (1:4 volummessig) som eluent ga råproduktet som ble renset ved behandling med metanol: diklormetan, hvilket ga et fast fiolett stoff.

<1>H-NMR: 5H (300MHz, CDCI3): 0,90 (t,<3>J 7,5 Hz, 3 H), 1,20-1,45 (m, 16 H), 1,60 (quint,<3>J 7,5 Hz, 2 H), 1,90 (quint,<3>J 7,5 Hz, 2 H), 2,50 (quint,<3>J 7,4 Hz, 6 H), 3,75 (t,<3>J 7,4 Hz, 6 H), 4,20 (t,<3>J 7,5 Hz, 2 H), 4,35 (t,<3>J 7,5 Hz, 6 H), 7,25-7,30 (m, 8 H), 8,15-8,30 (m, 8 H), 8,80-8,85 (m, 8 H).

Forbindelse 23

5-{4-[3-Dimetyl-(3-dimetylaminopropyl)-ammonio-propyloksy]fenyl}-15-(4-dodecyloksy-fenyl)-porfyrinklorid

Forbindelse 20 (30 mg, 0,038 mmol) ble løst med N,N,N',N'-tetrametyl-l,3-propandiamin (156 mg, 1,2 mmol) i THF:DMF(1:1 volummessig, 20 ml) og rørt ved 50 °C i 18 timer. Etter fordamping av løsningsmidlet under redusert trykk, ble resten løst i diklormetan og renset ved kolonne-kromatografi (silikagel Merck 60) ved å eluere med eddiksyre:metanol:vann (3:2:1, volummessig). Etter kombinasjon av egnete fraksjoner og fjerning av løsningsmiddel under redusert trykk, ble resten behandlet med diklormetan:heksan for å gi produktet som et fast fiolett stoff.

<1>H-NMR: 8H (300Mz, CDCI3+1 % eddiksyre ): 0,85 (m, 3 H), 1,20-1,40 (m, 18 H), 1,55-1,60 (m, 2 H), 1,60-1,65 (m, 4H), 2,10-2,20 (bs, 8 H), 3,15-3,25 (m, 8 H), 3,75 (bs, 2 H), 4,20 (bs, 2 H), 4,35 (bs, 2 H), 7,15-7,20, 8,10-8,15 (2 x m, 8 H), 8,95-9,00, 9,10-9,15, 9,25-9,30 (3 x bs, 8 H), 10,20 (s, 2H).

Forbindelse 24

5,15-bis-(3-Metoksy-fenyl)-10-undecyl-porfyrin

Til en 50 ml kolbe inneholdende litium (500 mg, 71 mmol) ble det satt nylig destillert dietyleter (15 ml) under en argonatmosfære. Suspensjonene ble refluksert i 1 time, avkjølt til 15 °C og behandlet med en løsning av n-undecylbromid (6,58 g, 71 mmol) i eter (6 ml) tilsatt dråpevis via en sprøyte. Blandingen ble avkjølt til 7-10 °C og, etter 5 min, når suspensjonen begynte å bli svakt uklar og blanke flekker framkom på litiummetallet, ble resten av n-undecylbromid-løsningen satt til ved en jevn hastighet over en periode på 30 min mens den interne temperaturen ble holdt under 10 °C. Ved fullstendiggjøring avtilsatsen, ble blandingen rørt i ytterligere 1 time ved 10 °C. Suspensjonen ble filtrert under argon for å fjerne overskytende litium og litium-bromid.

5,15-bis-(3-Metoksy-fenyl)-porfyrin (100 mg, 0,19 mmol) ble løst i vannfrittTHF (30 ml) ved -50 °C under en argon-atmosfære. Organolitium-reagenten beskrevet ovenfor (5 ml) ble satt dråpevis til blandingen. Etter 5 min ble det kjølende badet fjernet, og blandingen ble varmet til romtemperatur. Etter røring ved romtemperatur i 15 min ble reaksjonen bråkjølt ved sakte tilsats av vann (2 ml). Etter 15 min ble blandingen oksidert ved tilsats av DDQ (4 ml, 0,4 mmol, 0,1 M i TH F) og rørt i ytterligere 15 min. Blandingen ble filtrert gjennom alumina (nøytral, Brockman kvalitet+) og renset ved kolonne-kromatografi på silikagel ved å eluere med heksan:diklormetan (4:1 volummessig). Den første fraksjonen ble innsamlet og behandlet med metanohdiklormetan for å gi et fast produkt.

'H-NMR: 8h (300Mz, CDCI3): -3,05 (bs, 2 H, s), 0,80 (t,<3>J 7,5 Hz, 3 H), 1,10-1,20 (m, 12 H), 1,25 (m, 2 H), 1,70 (quint,<3>J 7,5 Hz, 2 H), 2,40 (quint,<3>J 7,5 Hz, 2 H), 3,85 (s, 6H), 4,95 (t,<3>J 7,5 Hz, 2 H), 7,20-7,23, 7,50-7,60, 7,65-7,75 (3x m, 8 H), 8,85-8,90, 9,10-9,15, 9,35-9,40 (3 x m, 8 H), 9,95 (s, 1H).

Forbindelse 25

3-[({3-[(3-{4-[15-(4-Dodecyloksy-fenyl)-porfyrin-5-yl]-fenoksy}-propyl)-dimetyl-ammonio]-propyl}-dimetyl-ammonio)-propyl]-trimetyl-ammonium-triklorid

Forbindelse 23 (20 mg, 0,022 mmol) og (l-brompropyl)-trimetyl-ammonium-bromide (26 mg, 0,1 mmol) ble løst i DMF(15 ml) og rørt over natta ved 50 °C. Etter fordamping av løsningsmidlet under redusert trykk, ble resten løst i metanol (5 ml) og påført en pute (3 cm dyp) av silikagel som ble vasket med metanol (500 ml) etterfulgt av eddiksyre: metanol: vann (3:2:1 volummessig). Etter fordamping av løsningsmidlet ble resten renset ved kolonne-kromatografi (silikagel Merck 60) ved å først bruke eddiksyre:metanol:vann (3:2:1 volummessig) og deretter pyridin:eddiksyre (1:1 volummessig). Den andre eluerte fraksjonen ble samlet og tørket under vakuum. Resten ble løst i metanol (2 ml) og renset ved kromatografi på en kolonne (2,5 x 40 cm) av Sephadex LH-20 som ble eluert med n-butanol:eddiksyre:vann (5:1:4 volummessig, øvre fase). Etter fjerning av løsningsmidlet under redusert trykk, ble resten tørket under vakuum ved 80 °C. NMR spektroskopi angir at produktet er kontaminert med en liten andel avspaltningsprodukt.

Forbindelse 26

5,10,15-tris-[4-(3-Dietylamino-propyloksy)-fenyl]-20-(4-dodecyloksy-fenyl)-porfyrin

Forbindelse 22 (50 mg, 0,06 mmol) og nylig destillert dietylamin (5 ml) ble løst i absolutt DMF (30 ml) under argon. Reaksjonsblandingen ble rørt ved romtemperatur i 20 timer og tømt over i etylacetat (50 ml). Blandingen ble vasket med vann (4 x 50 ml) og, etter tørking av de kombinerte organiske fasene (Na2S04), ga fordamping av løsningsmiddel en rest som ble renset ved kromatografi på en kolonne (2,5 x 30 cm) av silika (Merck 60) som ble eluert med etylacetat:n-heksan:trietylamin (10: 10: 1, volummessig). Fraksjoner ble hensiktsmessig kombinert, løsningsmidlet fordampet under redusert trykk, og resten tørket under høyt vakuum. Behandling med diklormetan:n-heksan ga rent produkt.

<1>H-NMR: 5H (300MHz, CDCI3): 0,85 (t,<3>J 7,5 Hz, 3 H), 1,05 (m, 18 H), 1,20-1,45 (m, 18 H), 1,55 (quint,<3>J 7,5 Hz, 2 H), 2,15 (quint,<3>J 7,5 Hz, 6 H), 2,75 (quint,, 3J 7,4 Hz, 6 H), 3,15-3,25 (m, 12 H), 4,15 (t,<3>J 7,5 Hz, 2 H), 4,25 (t,<3>J 7,5 Hz, 6 H), 7,15-7,20 (m, 8 H), 8,00-8,05 (m, 8 H), 7,95-8,05 (m, 8

H).

Forbindelse 27

5,15-bis-(3-Hydroksy-fenyl)-10-undecyl-porfyrin

Til en løsning av forbindelse 24 (95 mg, 0,14 mmol) i vannfritt diklormetan (80 ml) ble BBr3(6 ml, IM i diklormetan) satt til dråpevis under en argonatmosfære, ved -70 °C og blandingen ble rørt i 1 time. Blandingen ble varmet til romtemperatur og rørt over natta, og deretter avkjølt til -10 °C og hydrolysen ved tilsats av 2 ml vann i løpet av en time. NaHC03(3 g) ble satt direkte til nøytraliseringen. Blandingen ble rørt i ytterligere 12 timer. Etter fjerning av NaHC03ved filtrering og av diklormetan under vakuum, ble den oppnådde resten renset ved kolonnekromatografi ved bruk av silikagel og eluering med diklormetan. Etter fjerning av løsningsmiddel fra hensiktsmessig kombinerte fraksjoner, og tørking under høyt vakuum, ble produktet oppnådd som et fast fiolett stoff.

<1>H-NMR: 8H (300Mz, CDCI3): -3,05 (bs, 2 H, s), 0,85 (t,<3>J 7,5 Hz, 3 H), 1,20-1,40 (m, 12 H), 1,50 (m, 2 H), 1,80 (quint,<3>J 7,5 Hz, 2 H), 2,55 (quint,<3>J 7,5 Hz, 2 H), 5,00 (t,<3>J 7,5 Hz, 2 H), 7,15-7,25, 7,50-7,60, 7,80-7,90 (3x m, 8 H), 8,95-9,00,9,20-9,25, 9,50-9,60 (3 x m, 8 H), 10,15 (s, 1H).

Forbindelse 28

5,15-bis-[3-(3-Trimetylammmonio-propyloksy)-fenyl]-10-undecyl-porfyrin diklorid

Til en løsning av forbindelse 27 (50 mg, 0,08 mmol) i DMF (20 ml), ble K2C03(100 mg, 0,72 mmol) og (3-brompropyl)-trimetylammonium-bromid (300 mg, 1,2 mmol) satt til under en argonatmosfære, og blandingen ble rørt ved 50 °C i 18 timer. Etter fjerning av løsningsmiddel under høyt vakuum, ble den oppnådde resten løst i metanol (5 ml) og filtrert gjennom en pute av silikagel (dybde 2 cm) støttet på en stålfritte (diameter 3,5 cm). Etter vasking av puten med metanol (500 ml) ble den fortynnet med eddiksyre:metanol: vann (3:2:1, v:v). Etter tørking av hensiktsmessig kombinerte fraksjoner under høyt vakuum, ble resten løst i metanol og renset ved kolonne-kromatografi på Sephadex LH-20 ved å eluere med n-butanol:eddiksyre:vann (5:1:4, volummessig, øvre fase). Etter fordamping av løsningsmidlet, ble den oppnådde resten fra eluering av den første fraksjonen løst i metanol og ført gjennom en kort kolonne av anion-bytter- resin (Amberlite IRA 400, klorid-form) for å gi det rene produktet, etter fordamping av løsningsmidlet.

<1>H-NMR: 8H (300Mz, CD3OD): 0,85 (t,<3>J 7,5 Hz, 3 H), 1,20-1,40 (m, 12 H), 1,50 (m, 2 H), 1,80 (m, 2 H), 2,40 (bs, 4 H), 2,55 (m, 2 H), 3,20 (bs, 18 H), 3,65 (bs, 4 H), 4,35 (bs, 4 H), 5,10 (m, 2 H), 7,50-7,55, 7,70-7,85 (2 x m, 8 H), 8,95-9,00, 9,25-9,24, 9,50-9,70 (3 x bs, 8 H), 10,15 (bs, 1H).

Forbindelse 29

5,10-bis-[4-(3-Trimetylammonio-propyloksy)-fenyl]-15,20-bis-(4-undecyloksy-fenyl)-porfyrin diklorid

Forbindelse 14 (50 mg, 0,05 mmol) ble løst og K2CO3(150 mg, 1,1 mmol) ble suspendert i DMF (30 ml). Til den kraftig rørte blandingen ble det dråpevis satt en løsning av (1-brompropyl)- trimetylammonium-bromid (0,3 g, 16,6 mmol) i DMF (10 ml) ved 50 °C og blandingen ble varmet i 18 timer. Etter fjerning av DMF under høyt vakuum, ble den oppnådde resten løst i metanol (5 ml) og filtrert gjennom en pute av silikagel (dybde 2 cm) støttet på en stålfritte (diameter 3,5 cm). Etter vasking av puta med metanol (ca. 500 ml) ble den eluert med eddiksyre:metanol:vann (3:2:1, volummessig). Etter fordamping av løsningsmiddel fra hensiktsmessig kombinerte fraksjoner, ble den oppnådde resten renset ved kromatografi på en kolonne (2,5 x 40 cm) av Sephadex LH-20 ved å eluere med n-butanol:vann:eddiksyre (5:4:1, volummessig, øvre fase) for ytterligere separasjon av det overskytende ammonium-saltet og andre biprodukt. Etter fjerning av løsningsmiddel under redusert trykk, ble den oppnådde resten løst i metanol og ført gjennom en kort kolonne (3,5 x 20 cm) av anion-bytter-resin (Amberlite IRA 400, kloridform). Etter fordamping av løsningsmiddel under redusert trykk, ble produktet tørket under høyt vakuum.

'H-NMR: 8H (300MHz, CD3OD): 0,80 (t,<3>J 7,5 Hz, 6 H), 1,15-1,35 (m, 28 H), 1,35-1,45 (bs, 4 H), 1,70-1,80 (bs, 4 H), 2,30-2,40 (bs, 4 H), 3,15-3,30 (bs, 18 H), 3,65-3,75 (bs, 4 H), 4,00-4,05 (m, 4 H), 4,30-4,40 (bs, 4 H), 7,00-7,15, 7,20-7,30, 7,80-95, 7,95-8,15 (4 x m, 4 x 4 H), 8,60-9,00 (bs, 8 H).

Forbindelse 30

5,10,15-tris-(3-Hydroksy-fenyl)-20-(3-undecyloksy-fenyl)-porfyrin

Pyrrol (1,31 g, 19,6 mmol) ble tilsatt i én porsjon til en blanding av 3-hydroksybenzaldehyd (1,8 g, 14,8 mmol) og 3-undecyloksybenzaldehyd (1,36 g, 4,9 mmol) i eddiksyre (145 ml) og nitrobenzen (118 g, 960 mmol) forhandsvarmet til 130 °C, og blandingen ble rørt i 1 time ved 120 °C. Blandingen ble avkjølt og løsningsmidlet ble fjernet under høyt vakuum. Resten ble løst i diklormetan (5 ml) og renset ved kolonne-kromatografi ved bruk av silikagel (Merck 60) ved å eluere med heksan:toluen (4:1, volummessig). Produktet ble oppnådd etter fjerning av løsningsmiddel fra eluatet under redusert trykk, og tørking av den oppnådde resten under vakuum.

<1>H-NMR: 8H (300Mz, CDCI3): 0,75-0,80 (m, 3 H), 1,05-1,35 (m, 14 H), 1,40-1,50 (m, 2 H), 1,75-1,85 (m, 2 H), 3,90-4,10 (m,2 H), 6,90- 7,70 (m, 16 H), 8,45-8,80 (m, 8 H).

Forbindelse 31

5-{4-[3-Dimetyl-(3-trimetylammonio-propyl)-ammonio-propyloksy]-fenyl)-15-(4-dodecyloksy-fenyl)-porfyrin diklorid

Forbindelse 23 (50 mg, 0,055 mmol) ble løst med metyliodid (5 ml, 80 mmol) i absolutt DMF (30 ml) og blandingen ble rørt ved 40 °C i 3 timer. Etter fordamping av løsningsmiddel, ble den oppnådde resten løst i metanol (5 ml) og filtrert gjennom en pute av silikagel (dybde 2 cm) støttet på en stålfritte (diameter 3,5 cm). Etter vasking av puten med metanol (ca. 11) ble den eluert med diklormetan:metanol (2:3 volummessig, 500 ml) og deretter eddiksyre:vann:metanol (3:1:2, volummessig). Etter fjerning av løsningsmiddel fra hensiktsmessig samlete fraksjoner, ble den oppnådde resten løst i eddiksyre og renset ved kolonnekromatografi på Sephadex LH-20 ved å eluere med eddiksyre. Etter fordamping av løsningsmiddel fra hensiktsmessig samlete fraksjoner, og tørking av den oppnådde resten under høyt vakuum, ble den oppnådde resten løst i metanol og ført gjennom en liten kolonne (3,5 x 20 cm) av anion-bytter-resin (Amberlite IRA 400, klorid-form). Etter fordamping av løsningsmiddel fra eluatet, ble produktet tørket under høyt vakuum.

Forbindelse 32

5-[4-(3-Dimetyldecyl-ammoniopropyloksy)-fenyl]-15-{4-[3-dimetyl-(3-dimetylaminopropyl)-ammoniopropyloksy]-fenyl}-porfyrin diklorid

Forbindelse 23 (50 mg, 0,068 mmol) ble løst med N,N,N',N'-tetrametyl-l,3-propandiamin (354 mg, 1,36 mmol) og N,N-dimetyldecylamin (1 g, 2,72 mmol) i DMF:THF(30 ml, 1:1, volummessig) og blandingen ble rørt ved 50°C over natta. Etter fordamping av løsningsmidlet under redusert trykk, ble den oppnådde resten løst i metanol (10 ml) og filtrert gjennom en pute av silikagel (dybde 2 cm) støttet på en stålfritte (diameter 3,5 cm). Etter vasking av puten med metanol (ca. 500 ml) ble den eulert med eddiksyre:metanol: vann (3:2:1, volummessig). De to første eluerte fraksjonene ble kombinert, og etter fordamping av løsningsmidlet under redusert trykk, ble den oppnådde resten løst i metanol og renset ved kromatografi på en kolonne (2,5 x 40 cm) av Sephadex LH-20 ved å eluere med n-butanol:vann:eddiksyre (4:5:1, volummessig). Etter fjerning av løsningsmiddel under redusert trykk fra den andre eluerte fraksjonen, ble resten løst i metanol (5 ml) og ført gjennom en kort kolonne (3,5 x 20 cm) anion-bytter-resin (Amberlite IRA 400, klorid-form). Eluatet fordampes til tørrhet, og den oppnådde resten tørkes under høyt vakuum for å gi produktet.

<1>H-NMR: 8H (300MHz, CD3OD): 0,80 (m, 3 H), 1,05-1,25 (m, 10 H), 1,25-1,40 (bs, 2 H), 1,80-1,90 (bs, 4 H), 2,15-2,30 (bs, 2 H), 2,80-3,60 (m, 20 H), 3,80-3,95 (bs, 4 H), 7,05-7,15, 7,85-8,00 (2 x m, 2 x 4 H), 8,75-8,90, 9,20-9,35 (2 x bs, 2 x 4 H), 10,15 (bs, 2 H).

Forbindelse 33

5,10,15-tris[3-(3-Trimetyl-ammoniopropyloksy)-fenyl]-20-(3-undecyloksy-fenyl)-porfyrin-triklorid

Forbindelse 30 (100 mg, 0,12 mmol) ble løst og K2C03(230 mg, 1.7 mmol) ble suspendert i DMF (30 ml). Til den kraftige rørte blandingen ble det dråpevis satt en løsning av (1-brompropyl)-trimetylammonium-bromid (0,3 g, 16,6 mmol) i DMF (10 ml) ved 50 °C i løpet av 30 minutter, og blandingen ble varmet i 18 timer. Etter fjerning av DMF under redusert trykk, ble den oppnådde resten løst i metanol (5 ml) og filtrert gjennom en pute av silikagel (dybde 2 cm) støttet på en stålfritte (diameter 3,5 cm). Etter vasking av puten med metanol (ca. 500 ml) ble den eluert med eddiksyre:metanol:vann (3:2:1, volummessig). Etter fordamping av løsningsmiddel fra hensiktsmessig kombinerte fraksjoner under redusert trykk, ble resten renset ved kromatografi på en kolonne (2,5 x 40 cm) av Sephadex LH-20 ved å eluere med n-butanol:vann:eddiksyre (5:4:1, volummessig, øvre fase). Etter fjerning av løsningsmiddel under redusert trykk, fra eluatet, ble den oppnådde resten løst i metanol og løsningen ble ført gjennom en kort kolonne (3,5 x 20 cm) av anion-bytter-resin (Amberlite IRA 400, klorid-form). Fordamping av løsningsmiddel fra eluatet ga produktet som ble tørket under høyt vakuum.

<1>H-NMR: 8H (300MHz, CD3OD): 0,75-0,80 (m, 3 H), 1,00-1,40 (m, 18 H), 1,60-1,80 (bs, 2 H), 2,25-2,40 (bs, 6 H), 3,29 (bs, 27 H), 3,40-3,60 (m, 6 H), 3,90-4,00 (m, 2 H), 4,05-4,25 (m, 6 H), 7,10-7,20, 7,25-7,40, 7,60-7,80, 7,80-7,90 (4 x m, 16H), 8,70-9,00 (bs, 8 H).

Forbindelse 34

5,15-bis-(3-Hydroksy-fenyl)-porfyrin

Dette ble framstilt som beskrevet av Wiehe, A., Simonenko, E. J., Senge, M. O. og Roeder, B. Journal ofPorfyrins og Phthalocyanines 5,758-761 (2001).

Forbindelse 35

5,10,15-tris-(4-Hydroksy-fenyl)-20-(4-tetradecyloksy-fenyl)-porfyrin

5,10,15,20-tetrakis-(4-hydroksy-fenyl)-porfyrin (170 mg, 0,25 mmol) ble løst og K2C03(0,65 g, mmol) ble suspendert i DMF (30 ml). Til den kraftig rørte blandingen ble det dråpevis satt en løsning av 1-bromtetradecan (0,1 ml, 0,45 mmol) i DMF (10 ml) ved 50 °C i løpet av 30 minutter og blandingen ble varmet i 1,5 timer. Etter fordamping av løsningsmidlet, ble resten løst i toluen:etanol (1:1 volummessig, ca. 5 ml) og renset ved kromatografi ved bruk av en kolonne (5 x 25 cm) av silikagel (Merck 60) som ble vasket med toluen. Etter elueringen av de tre første fraksjonene, ble elueringen fortsatt ved bruk av toluen:etylacetat (2:1 volummessig). Det femte forbindelses-eluatet ble samlet, løsningsmidlet fordampet og resten tørket under høyt vakuum for å gi produktet som et fast fiolett stoff.<1>H-NMR: 5H (300MHz, d6-acetone): 0,85 (t,<3>J 7,5 Hz, 3 H), 1,15-1,55 (m, 20 H), 1,45 (quint,<3>J 7,5 Hz, 2 H), 1,75 (quint, 3J 7,5 Hz, 2 H), 4,10(t,<3>J 7,5 Hz, 2 H), 7,20 (d,<3>J 8,5 Hz, 2 H), 7,25 (d,<3>J8,5 Hz, 6 H), 8,00-8,15 (m, 8 H), 8,80-9,10 (m, 8 H). Forbindelse 36 5,10,15-tris-[4-(3-Trimetyl-ammoniopropyloksy)-fenyl]-20-(4-tetradecyloksy-fenyl)-porfyrin-tri klorid n-tetradecyloksy-analogen av forbindelse 2, framstilt på samme måte som beskrevet for forbindelse 2 ovenfor, men ved bruk av 1-bromtetradecan i stedet for 1-bromundecan (50 mg, 0,057 mmol) og (l-brompropyl)-trimetylammonium-bromid (210 mg, 0,8 mmol), ble løst og K2C03(230 mg, 1,7 mmol) ble suspendert i DMF (20 ml). Den kraftig rørte blandingen ble rørt ved denne temperaturen i 18 timer. Etter fjerning av DMF under redusert trykk, ble den oppnådde resten løst i metanol (5 ml) og filtrert gjennom en pute av silikagel (dybde 2 cm) støttet på en stålfritte (diameter 3,5 cm). Etter vasking av puten med metanol (ca. 500 ml) ble den eluert med eddiksyre:metanol:vann (3:2:1, volummessig). Etter fordamping av løsningsmidlet fra hensiktsmessig kombinerte fraksjoner, ble den oppnådde resten renset ved kromatografi på en kolonne (2,5 x 40 cm) av Sephadex LH-20 ved å eluere med n-butanol:vann:eddiksyre (4:5:1, volummessig, øvre fase) for separasjon fra det overskytende ammoniumsaltet og andre kontaminerende materialer. Etter eluering og fjerning av løsningsmidlet fra egnete fraksjoner, ble den oppnådde resten løst i metanol (5 ml) og ført gjennom en kort kolonne (3,5 x 20 cm) av anion-bytter-resin (Amberlite IRA 400, klorid-form). Løsningsmiddel ble fjernet under redusert trykk, og den oppnådde resten ble tørket under høyt vakuum for å gi produktet som et fast fiolett stoff.<1>H-NMR: 5H (300MHz, CD3OD): 0,75 (t,<3>J 7,5 Hz, 3 H), 0,95-1,25 (m, 22 H), 1,50-1,65 (bs, 2 H), 2,20-2,40 (bs, 6 H), 3,05-3,15 (bs, 27 H), 3,45-3,60 (bs, 6 H), 3,60-3,80 (bs, 2 H), 4,05-4,25 (bs, 6 H), 6,80-7,25, 7,65-8,05, (2 x m, 16 H), 8,45-8,95 (bs, 8 H). Forbindelse 37 5-(4-{3-[2A6-tris-(Dimetylaminometyl)-fenyloksy]-propyloksy}-fenyl)-15-(4-dodecyloksy-fenyl)-po rfy rin

Forbindelse 20 (50 mg, 0,063 mmol) ble løst i DMF (20 ml) i nærvær av 2,4,6-tris-(dimetylaminometyl)-fenol (1 ml, 3,7 mmol) og rørt ved 50 °C over natta. Etter fordamping av løsningsmidlet, ble resten stivnet ved å behandle resten med diklormetan:metanol for å fjerne det overskytende aminet. Etter filtrering ble porfyrinene løst igjen i diklormetan og renset ved kromatografi på en kolonne av silikagel (Merck 60) som ble vasket med diklormetan. Fordamping av løsningsmiddel under redusert trykk og behandling av resten med diklormetan:metanol ga produktet som et fast, fiolett stoff.

<1>H-NMR: 5H (300Mz, CDCI3): -3,15 (2 H, s), 0,85 (t,<3>J 4,5 Hz, 3 H), 1,20-1,40 (m, 18 H), 1,55 (quint,<3>J 4,5 Hz, 2 H), 1,90 (quint,<3>J 4,5 Hz, 2 H), 2,20 (s, 18 H), 2,55 (t,<3>J 5,2 Hz, 2 H), 3,45 (s, 6 H), 4,15 (t,<3>J 5,5 Hz, 2 H), 4,20 (t,<3>J 5,5 Hz, 2 H), 4,35 (t,<3>J 7,5 Hz, 2 H), 6,85 (2 x s, 2 H), 7,20-7,30, 8,10-8,15 (2 x m, 8 H), 9,00-9,05, 9,25-9,30 (2 x m, 2 x 4 H), 10,20 (s, 2 H).

Forbindelse 38

5,10,15-tris-(4-Hydroksy-fenyl)-20-(4-decyloksy-fenyl)-porfyrin

5,10,15,20-tetrakis-(4-Hydroksy-fenyl)-porfyrin (100 mg, 0,15 mmol) ble løst og K2C03(230 mg) ble suspendert i DMF (30 ml). Til den kraftig rørte reaksjons-blandingen ble det dråpevis satt til en løsning av 1-bromdecane (0,016 ml, 0,11 mmol) i DMF (10 ml) ved 70 °C i løpet av 30 minutter, og blandingen ble rørt i 1,5 timer. Etter fordamping av løsningsmiddel, ble resten løst i toluen:etanol (1:1 volummessig, ca. 3 ml) og renset ved kromatografi på en kolonne (150 g) av silikagel (Merck 60) ved bruk av toluen som eluent. Etter eluering av de tre første fraksjonene, ble kolonnen eluert med toluen:etylacetat (2:1 volummessig) og den femte eluerte fraksjonen ble samlet, løsningsmidlet fjernet og resten tørket under høyt vakuum for å gi produktet som et fast fiolett stoff.<1>H-NMR: 5H (300Mz, d6-acetone): 0,95 (t,<3>J 7,5 Hz, 3 H), 1,25-1,55 (m, 12 H), 1,55 (quint, 3J 7,5 Hz, 2 H), 1,85 (quint,<3>J 7,5 Hz, 2 H), 4,15 (t,<3>J 7,5 Hz, 2 H), 7,20 (d,<3>J 8,5 Hz, 2 H), 7,25 (d,<3>J 8,5 Hz, 6 H), 8,00-8,15 (m, 8 H), 8,80-9,10 (m, 8 H). Forbindelse 39 5,10,15-tris-[4-(3-Trimetylammonio-propyloksy)-fenyl]-20-(4-decyloksy-fenyl)-porfyrin-triklorid

Forbindelse 38 (50 mg, 0,061 mmol) og (l-brompropyl)-trimetylammonium-bromid (210 mg, 0,8 mmol) ble løst og K2C03(230 mg, 1,7 mmol) ble suspendert i DMF (20 ml). Den kraftig rørte reaksjonsblandingen ble varmet ved 50 °C i 18 timer. Etter fordamping av løsningsmiddel ble råproduktet løst i metanol og renset ved kromatografi på en kolonne (2,5 x 40 cm) av Sephadex, ved å eluere med n-butanol:vann:eddiksyre (4:5:1, volummessig, øvre fase). Etter fjerning av løsningsmidlet ble resten løst i metanol og ført gjennom en kolonne (3,5 x 20 cm) av Amberlite IRA-400 (klorid-form). Etter fordamping av løsningsmidlet, ble produktet tørket under høyt vakuum, og ga et fast fiolett stoff.

<1>H-NMR: 5H (300MHz, CD3OD): 0,90 (t,<3>J 7,5 Hz, 3 H), 1,20-1,40 (m, 12 H), 1,45-1,60 (bs, 2 H), 1,80-1,90 (bs, 2 H), 2,45-2,55 (bs, 6 H), 3,25-3,35 (bs, 27 H), 3,75-3,85 (bs, , 6 H), 4,05-4,25 (m, 2 H), 4,35-4,40 (bs, 6 H), 7,10-7,40, 7,95-8,15 (2 x m, 16 H), 8,60-9,00 (bs, 8 H).

Forbindelse 40

5,10,15-tris-(4-Hydroksy-fenyl)-20-(4-tridecyloksy-fenyl)-porfyrin

5,10,15,20-tetrakis-(4-Hydroksy-fenyl)-porfyrin (400 mg, 0,59 mmol) ble løst og K2C03(1,0 g, 7,1 mmol) ble suspendert i DMF (75 ml). Til den kraftig rørte reaksjonsblandingen ble det dråpevis satt en løsning av 1-bromtridecan (0,1 ml, 0,45 mmol) i DMF (10 ml) ved 50 °C i løpet av 30 minutt og løsningen ble deretter varmet i 1,5 timer. Reaksjons-blandingen ble avkjølt til romtemperatur og tømt over i vann (150 ml). Porfyrinene ble ekstrahert med etylacetat (100 ml) og ekstraktet vasket med saltlake (3 x 50 ml) og tørket (Na2S04). Etter fordamping av løsningsmidlet ble resten løst i toluen:etanol (1:1, volummessig, ca. 10 ml) og renset ved kromatografi ved bruk av en kolonne (200 g) av silikagel (Merck 60), med toluen som eluenten. Etter eluering av de tre første forbindelsene, ble eluenten endret til toluen:etylacetat (2:1, volummessig). Den femte forbindelsen ble samlet og tørket under høyt vakuum for å gi produktet som et fast fiolett stoff.<1>H-NMR: 5H (300Mz, d6-acetone): 0,85 (t,<3>J 7,5 Hz, 3 H), 1,20-1,60 (m, 18 H), 1,50 (quint, 3J 7,5 Hz, 2 H), 1,80 (quint,<3>J 7,5 Hz, 2 H), 4,14(t,<3>J 7,5 Hz, 2 H), 7,20 (d,<3>J 8,5 Hz, 2 H), 7,25 (d,<3>J8,5 Hz, 6 H), 8,00-8,15 (m, 8 H), 8,80-9,10 (m, 8 H). Forbindelse 41 5-(4-Tridecyloksy-fenyl)-10,15,20-tris-[4-(3-trimetylammonio-propyloksy)-fenyl]-porfyrin-triklorid

Forbindelse 40 (50 mg, 0,057 mmol) og (l-brompropyl)-trimetylammonium-bromid (210 mg, 0,8 mmol) ble løst og K2C03(230 mg, 1,7 mmol) ble suspendert i DMF (20 ml). Den kraftig rørte reaksjons-blandingen ble varmet ved 50 °C i 18 timer. Etter fjerning av DMF, ble resten løst i metanol (5 ml) og påført en pute (2 cm tykk) av silikagel som ble vasket med metanol (ca. 1000 ml) og deretter eluert med eddiksyre:metanol:vann (3:2:1 volummessig). Etter fordamping av løsningsmidlet ble resten løst i metanol og ytterligere renset ved kromatografi på en kolonne (2,5 x 40 cm) av Sephadex LH-20 som ble eluert med n-butanol:vann:eddiksyre (4:5:1 volummessig, øvre fase). Etter fjerning av løsningsmiddel, ble resten løst i metanol og ført gjennom en kort kolonne (3,5 x 20 cm) av anion-bytter-resin (Amberlite IRC 400, klorid-form). Etter fordamping av løsningsmiddel, ble produktet tørket under høyt våkum for å gi et fast fiolett stoff.

<1>H-NMR: 5H (300MHz, CD3OD): 0,90 (t,<3>J 7,5 Hz, 3 H), 1,20-1,40 (m, 18 H), 1,45-1,60 (m, 2 H), 1,80-1,90 (bs, 2 H), 2,40-2,55 (bs, 6 H), 3,25-3,35 (bs, 27 H), 3,75-3,85 (bs, 6 H), 4,05-4,25 (m, 2 H), 4,35-4,40 (bs, 6 H), 7,10-7,40, 7,90-8,15 (2 x m, 16 H), 8,60-9,00 (bs, 8 H).

Forbindelse 42

5,15-bis-(4-Hydroksy-fenyl)-porfyrin

Dette ble framstilt som beskrevet av Mehta, Goverdhan; Muthusamy, Sengodagounder; Maiya, Bhaskar G.; Arounaguiri, S. J. Chem. Soc. Perkin Trans. l; 2177-2182 (1999).

Forbindelse 43

5,10,15-tris-(4-Hydroksy-fenyl)-20-(4-octyloksy-fenyl)-porfyrin

5,10,15,20-tetrakis-(4-Hydroksy-fenyl)-porfyrin (200 mg, 0,294 mmol) ble løst og kaliumkarbonat (487 mg, 3,53 mmol, 12 ekv.) ble suspendert under argon i absolutt DMF (50 ml), og blandingen ble varmet til 55 °C. En løsning av oktyl- bromid (35,8 pl, 0,206 mmol, 0,7 ekv.) i absolutt DMF (10 ml) ble dråpevis satt til i løpet av 30 minutter og blandingen ble rørt ved 55 °C i 2 timer. Løsningsmidlet ble fjernet//? vacuo ved 50 °C, vann (80 ml) ble satt til og blandingen ble ekstrahert med etylacetat (3 x 40 ml). Den kombinerte organiske fraksjonen ble tørket (Na2S04) og løsningsmidlet fjernet. Resten ble renset ved kromatografi på en kolonne (300 g) av silikagel. Tetra-alkylerte og tri-alkylerte forbindelser ble eluert med toluen:etylacetat (30:1 volummessig). Den tredje fraksjonen (di-substituert forbindelse, trans-isomer) ble eluert med toluen:etylacetat (15:1 volummessig). Den fjerde fraksjonen (di-substituert forbindelse, cis-isomer) ble eluert med toluen:etylacetat (10:1 volummessig) og detønskete produktet (mono-alkylert forbindelse) ble eluert med toluen: etylacetat (5:1 volummessig). Løsningsmidlet ble fjernet under redusert trykk, og resten tørket under høyt våkum for å gi produktet som et fast fiolett stoff.

<1>H-NMR: 5H (300 MHz, d6-acetone): 0,75 (t, 3H, 3J = 6,8 Hz), 1,13-1,25 (m, 8H), 1,43 (quint, 2H,<3>J = 7,5 Hz), 1,73 (quint, 2 H,<3>V=7,5 Hz), 3,50 (t, 2H,<3>V= 8 Hz), 7,11 (d, 2H,<3>7 = 7,5 Hz), 7,16 (d, 6 H,<3>7 = 7,5 Hz), 7,90-7,94 (m, 8H), 8,80-8,90 (m, 8 H)

Forbindelse 44

5-(4-Dodecyloksy-fenyl)-10,15,20-tris-(4-hydroksy-fenyl)-porfyrin

5,10,15,20-tetrakis-(4-Hydroksy-fenyl)-porfyrin (200 mg, 0,294 mmol) ble løst og kaliumkarbonat (487 mg, 3,53 mmol, 12 ekv.) ble suspendert under argon i absolutt DMF (50 ml) og blandingen ble varmet til 55 °C. En løsning av dodecyl-bromid (49,4 pl, 0,206 mmol, 0,7 ekv.) i absolutt DMF (10 ml) ble dråpevis satt til i løpet av 30 min. Blandingen ble rørt ved 55 °C i 2 timer. Løsningsmidlet ble fjernet//? vacuo ved 50 °C, vann (80 ml) ble satt til, og blandingen ble ekstrahert med etylacetat (3 x 40 ml). De kombinerte organiske fraksjonene ble tørket (Na2S04) og løsningsmidlet fordampet. Produktet ble isolert ved kromatografi på en kolonne (300g) av silika. Tetra-alkylerte og tri-alkylerte forbindelser ble eluert med toluen:etylacetat (30:1 volummessig), di-substituert forbindelse (trans-isomer) med toluen: etylacetat (15:1 volummessig), di-substituert forbindelse (cis-isomer) med toluen:etylacetat (10:1 volummessig) og detønskete produktet (mono-alkylert forbindelse) med toluen:etylacetat (5:1 volummessig). Løsningsmiddel ble fjernet in vacuo og resten ble tørket ved høyt våkum for å gi produktet som et fast fiolett stoff.

<1>H-NMR: 5H (300 MHz, d6-acetone): 0,75 (t, 3H, 3J = 6,8 Hz), 1,13-1,25 (m, 16H), 1,41 (quint, 2H,<3>J = 7,5 Hz), 1,63 (quint, 2 H,3V = 7,5 Hz), 3,89 (t, 2H,3V = 6 Hz), 7,11 (d, 2H,<3>7 = 7,5 Hz), 7,16 (d, 6H,<3>7 = 7,5 Hz), 7,9-7,94 (m, 8H), 8,78-8,83 (m, 8 H).

Forbindelse 45

5,10,15-tris-(4-Hydroksy-fenyl)-20-(4-nonyloksy-fenyl)-porfyrin

5,10,15,20-tetrakis-(4-Hydroksy-fenyl)-porfyrin (200 mg, 0,294 mmol) ble løst og kaliumkarbonat (487 mg, 3,53 mmol, 12 ekv.) ble suspendert under argon i absolutt DMF (50 ml) og blandingen varmet til 55 °C. En løsning av nonyl-bromid (49,4pl, 0,206 mmol, 0,7 ekv.) i absolutt DMF (10 ml) ble dråpevis satt til i løpet av 30 minutt. Blandingen ble rørt ved 55 °C i 2 timer. Løsningsmidlet ble fjernet in vacuo ved 50 °C, vann (80 ml) ble satt til og blandingen ekstrahert med etylacetat (3 x 40 ml). De kombinerte organiske ekstraktene ble tørket (Na2S04) og løsningsmidlet fjernet under redusert trykk. Produktet ble isolert ved kromatografi på en kolonne (300 g) av silika. Tetra-alkylerte og tri-alkylerte forbindelser ble eluert med toluen:etylacetat (30:1 volummessig), di-substituert forbindelse (trans-isomer) med toluen:etylacetat (15:1 volummessig), di-substituert forbindelse (cis-isomer) med toluen:etylacetat (10:1 volummessig) og detønskete produktet (mono-alkylert forbindelse) ble eluert med toluen:etylacetat (5:1 volummessig). Løsningsmidlet ble fjernet under redusert trykk og resten tørket ved høyt våkum for å gi produktet som et fast fiolett stoff.

<1>H-NMR: 5H (300 MHz, d6-acetone): 0,87 (t, 3H,<3>J = 7,5 Hz), 1,14-1,26 (m, 10H), 1,41 (quint, 2H), 1,70 (quint, 2H,<3>V = 7,5 Hz), 3,92 (t, 2H,<3>V= 7,5 Hz), 7,02 (d, 2H,<3>7 = 8,25 Hz,), 7,15 (d, 6H, 3J=7,5 Hz,), 7,85 (d, 2H,<3>J = 8,25 Hz), 7,91 (d,<3>J = 7,5Hz), 8,76-8,84 (m, 8 H).

Forbindelse 46

5-(4-Octyloksy-fenyl)-10,15,20-tris-[4-(3-trimetylammonio-propyloksy)-fenyl]-porfyrin-triklorid

Forbindelse 43 (50 mg, 0,063 mmol) og (3-brompropyl)-trimetylammonium-bromid (164 mg, 0,63 mmol, 10 ekv.) ble løst og kaliumkarbonat (130 mg, 0,95 mmol, 15 ekv.) ble suspendert under argon, i absolutt DMF (30 ml) og blandingen ble rørt ved 55 °C i 12 timer. Løsningsmidlet ble fjernet in vacuo ved 50 °C og resten ble påført en pute (2 cm dyp) av silika. De ureagerte ammoniumsaltene ble vasket av med metanol (lOOOml) og produktet ble eluert med eddiksyre:metanol:vann (3:2:1 volummessig). Løsningsmidlet ble fjernet under redusert trykk, og resten ble ytterligere renset ved kromatografi på en kolonne (100 g) av Sephadex LH-20 ved bruk av n-butanol:vann:eddiksyre (4:5:1 volummessig, øvre fase) som eluent. Løsningsmidlene ble fjernet under redusert trykk, og resten ble løst i metanol og ført gjennom en liten kolonne av anion-bytter-resin (Amberlite IRA 400, klorid-form) ved bruk av metanol som eluent. Etter fordamping av løsningsmiddel, ble råproduktet løst i minimal mengde metanol, og dietyleter (50 ml) ble satt til. Løsningen ble sentrifugert i 15 min. Supernatant-væsken ble fordampet til tørrhet, og resten ble tørket ved høyt våkum for å gi produktet som et fast fiolett stoff.

<1>H-NMR: 5H (300MHz, CD3OD): 0,90 (t, 3H,<3>J = 7,5 Hz), 1,25-1,41 (m, 8H), 1,45 (bs, 2H), 1,87 (bs, 2H), 2,38 (bs, 6H), 3,29 (bs, 27H), 3,67 (t, 6H,<3>J= 7,5 Hz), 4,01 (t, 2H,<3>7= 7,5 Hz), 4,30 (t, 6H,<3>J= 7,5 Hz), 7,11 (d,2H,<3>J=7,5 Hz), 7,38 (d, 6H,<3>J=7,5 Hz), 7,95 (d, 2H,<3>J=7,5 Hz), 8,11 (d, 6H,<3>J = 7,5 Hz), 8,93 (bs, 8H).

Forbindelse 47

5-(4-Dodecyloksy-fenyl)-10,15,20-tris-[4-(3-trimetylammonio-propyloksy)-fenyl]-porfyrin-triklorid

Forbindelse 44 (50 mg, 0,059 mmol) og (3-brompropyl)-trimetylammonium-bromid (154 mg, 0,59 mmol, 10 ekv.) ble løst og kaliumkarbonat (122 mg, 0,885 mmol, 15 ekv.) ble suspendert under argon, i absolutt DMF (30 ml) og blandingen ble rørt ved 55 °C i 12 timer. Løsningsmidlet ble fjernet in vacuo ved 50 °C og resten ble løst igjen i litt metanol og påført en pute av silika (2 cm dyp). De ureagerte ammonium-saltene ble vasket av med metanol (1000 ml). Produktet ble eluert med eddiksyre:metanol:vann (3:2:1 volummessig). Løsningsmidlene ble fjernet under redusert trykk og råproduktet ble ytterligere renset ved kromatografi på en kolonne (100 g) av Sephadex LH-20 ved bruk av n-butanol:vann: eddiksyre (4:5:1 volummessig, øvre fase) som eluent. Løsningsmidlene ble fjernet under redusert trykk, resten ble løst igjen i litt metanol og løsningen ble ført gjennom en kort kolonne av anion-bytter-resin (Amberlite IRC 400, klorid-form) ved bruk av metanol som eluent. Etter fjerning av løsningsmiddel ble råproduktet løst igjen i minimal mengde metanol, og dietyleter (50 ml) ble satt til. Løsningen ble sentrifugert i 15 min. Supernatant-væsken ble fordampet til tørrhet, og produktet tørket ved høyt våkum for å gi et fast fiolett stoff.

<1>H-NMR: 5H (300MHz, CD3OD): 0,88 (t, 3H,<3>J = 7,5 Hz), 1,25-1,37 (m, 16H), 1,48 (bs, 2H), 1,93 (bs, 2H), 2,42 (bs, 6H), 3,28 (bs, 27H), 3,68-3,75 (m, 6H), 4,05 (t, 2H), 4,33 (t, 6H), 7,17 (d, 2H,<3>J = 7,5 Hz), 7,33 (d, 6H,<3>J= 7,5 Hz), 7,99 (d, 2H,<3>J= 7,5 Hz), 8,08 (d, 6H,<3>J= 7,5 Hz), 8,85 (bs, 8H).

Forbindelse 48

5-(4-Nonyloksy-fenyl)-10,15,20-tris-[4-(3-trimetylammonio-propyloksy)-fenyl]-porfyrin-triklorid

Forbindelse 45 (50 mg, 0,062 mmol) og (3-brompropyl)-trimetylammonium-bromid (162 mg, 0,62 mmol, 10 ekv.) ble løst og kaliumkarbonat (128 mg, 0,93 mmol, 15 ekv.) ble suspendert under argon, i absolutt DMF (30 ml) og blandingen ble rørt ved 55 °C i 12 timer. Løsningsmidlet ble fjernet in vacuo ved 50 °C og resten ble løst igjen i litt metanol, og påført en pute av silika (2 cm dyp). De ureagerte ammonium-saltene ble vasket av med metanol (1000 ml). Produktet ble eluert med eddiksyre:metanol:vann (3:2:1 volummessig). Løsningsmidlene ble fjernet under redusert trykk og produktet ble ytterligere renset ved kromatografi på en kolonne (100 g) av Sephadex LH-20 ved å eluere med n-butanol:vann: eddiksyre (4:5:1 volummessig, øvre fase). Løsningsmidlene ble fjernet under redusert trykk, og resten ble løst igjen i litt metanol og løsningen ble ført gjennom en kort kolonne av anion-bytter-resin (Amberlite IRC 400, klorid-form) ved bruk av metanol som eluent. Etter fjerning av løsningsmiddel ble produktet tørket ved høyt våkum for å gi et fast fiolett stoff.

'H-NMR: 5h (300MHz, CD3OD): 0,89 (t, 3H,<3>J = 7,5 Hz), 1,18-1,34 (m, 10H), 1,41 (bs, 2H), 1,73 (quint, 2H,<3>J= 7,5 Hz), 2,30-2,44 (m, 6H), 3,31 (bs, 27H), 3,65-3,73 (m, 6H), 3,93 (t, 2H,<3>J= 7,5 Hz), 4,25-4,42 (m, 6H), 7,08 (d, 2H,<3>J= 7,5Hz), 7,30 (d, 6H,<3>J=7,5 Hz), 7,93 (d, 2H,<3>J=7,5 Hz), 8,05 (d,6H,<3>7=7,5Hz), 8,94 (bs, 8H).

Forbindelse 49

5-(4-Oktyloksy-fenyl)-10,15,20-tris-[4-(5-trimetylammonio-pentyloksy)-fenyl]-porfyrin-tri klorid

Forbindelse 43 (23 mg, 0,03 mmol) og (5-brompentyl)-trimetylammonium-bromid (84 mg, 0,3 mmol, 10 ekv.) ble løst og kaliumkarbonat (62 mg, 0,45 mmol, 15 ekv.) ble suspendert under argon, i absolutt DMF (15 ml) og blandingen ble rørt ved 55 °C i 12 timer. Løsningsmidlet ble fjernet in vacuo ved 50 °C og resten ble løst igjen i litt metanol og påført en pute (2 cm dyp) av silika. De ureagerte ammonium-saltene ble vasket av med metanol (1000 ml). Produktet ble eluert med eddiksyre:metanol:vann (3:2:1 volummessig). Løsningsmidlene ble fjernet under redusert trykk og produktet ble ytterligere renset ved kromatografi på en kolonne (100g) av Sephadex LH-20 ved bruk av n-butanol:vann:eddiksyre (4:5:1 volummessig, øvre fase) som eluent. Løsningsmidlene ble fjernet under redusert trykk, resten ble løst igjen i litt metanol og løsningen ble ført gjennom en kort kolonne av anion-bytter-resin (Amberlite IRC 400, klorid-form) med metanol som eluent. Den komplette renseprosessen ble gjentatt dersom urenheter forble i produktet. Etter fjerning av løsningsmiddel, ble resten tørket ved høyt våkum for å gi produktet som et fast fiolett stoff.

'H-NMR: 5h (300MHz, CD3OD): 0,78 (bs, 3H), 1,08-1,35 (m, 10H), 1,45-1,59 (m, 6H), 1,63-1,93 (m, 14H), 3,17-3,32 (m, 6H), 3,31 (bs, 33H), 3,84 (bs, 2H), 4,07 (bs, 6H), 6,93 (bs, 2H), 7,09 (d, 2H,<3>J = 7,5 Hz), 7,74 (bs, 2H), 7,88 (d, 2H, 3J = 7,5 Hz), 8,71 (bs, 8H).

Forbindelse 50

5,10,15-tris-[4-(5-Trimetylammonio-pentyloksy)-fenyl]-20-(4-undecyloksy-fenyl)-porfyrin-triklorid

Forbindelse 2 (50 mg, 0,06 mmol) og (5-brompentyl)-trimetylammonium-bromid (174 mg, 0,6 mmol, 10 ekv.) ble løst og kaliumkarbonat (124 mg, 0,9 mmol, 15 ekv.) ble suspendert under argon, i absolutt DMF (30 ml) og blandingen ble rørt ved 55 °C i 12 timer. Løsningsmidlet ble fjernet in vacuo ved 50 °C og resten ble løst igjen i litt metanol og påført en pute (2 cm dyp) av silika. De ureagerte ammonium-saltene ble vasket av med metanol (1000 ml). Produktet ble eluert med eddiksyre:metanol:vann (3:2:1 volummessig). Løsningsmidler ble fjernet under redusert trykk og produktet ytterligere renset ved kromatografi på en kolonne (100 g) av Sephadex LH-20, ved å eluere med n-butanol:vann: eddiksyre (4:5:1 volummessig, øvre fase). Løsningsmidler ble fjernet under redusert trykk, resten ble løst igjen i minimal mengde metanol og løsningen ble ført gjennom en kort kolonne av anion-bytter-resin (Amberlite IRC 400) med metanol som eluent. Den komplette renseprosessen ble gjentatt dersom urenheter forble i produktet. Etter fjerning av løsningsmiddel ble resten tørket ved høyt våkum for å gi produktet som et fast fiolett stoff.

<1>H-NMR: 5H (300MHz, MeOD): 0,71-0,88 (m, 13H), 0,91-1,38 (m, 14H), 1,48-1,81 (m, 12H), signaler for -CH2NCH2og OCH2- lang alkyl-kjede er del av multiplett sammen med signaler for løsningsmidler i området 2,8 - 3,3, 3,91 (bs, 6H), 6,33 (bs, 2H), 6,86 (bs, 6H), 7,35 (bs, 2H), 7,70 (bs, 6H),8,65 (bs, 8H).

Forbindelse 51

5,10,15,20-tetrakis-(3-Dodecyloksy-fenyl)-porfyrin

Pyrrol (0,7 ml, 10 mmol) og 3-dodecyloksybenzaldehyd (2,91 g, 10 mmol) ble løst i avgasset diklormetan (1000 ml) og TFA (0,77 ml, 10 mmol) ble satt til dråpevis. Blandingen ble rørt i 17 timer ved romtemperatur i mørket. DDQ (6,81 g, 30 mmol) ble satt til i en porsjon, og blandingen ble rørt i ytterligere en time ved romtemperatur. Blandingen ble filtrert gjennom en kolonne (400

g) av silika ved bruk av diklormetan som eluent, etterfulgt av diklormetan hvorved trietylamin er satt til for å justere pH verdien til 8. Denne renseprosessen ble gjentatt dersom urenheter forble i

produktet, inntil det rene produktet var oppnådd.

<1>H-NMR: 5H (300 MHz, d6-aceton): 0,80 (bs, 12H), 1,03-1,45 (m, 80H), 1,78 (quint, 8H,<3>J = 7,5 Hz), 4,05 (t, 8H,<3>J= 7,5 Hz), 7,24 (d, 4H,<3>J= 7,5 Hz), 7,49-7,55 (m, 4H), 7,68-7,71 (m, 8H), 8,80 (m, 8 H).

Eksempel B: Naturlig antibakteriell aktivitet av forbindelse 10 - Bestemmelse av minimums inhibisjons-konsentrasjon (MIC) og minimums bakterie-konsentrasjon (MBC)

Minimums inhibisjons-konsentrasjonen (MIC) for en antimikrobiell forbindelse mot en spesifikk mikroorganisme, er definert som minimumskonsentrasjonen av en antibakteriell forbindelse hvor det ikke er observert noen tydelig synlig vekst av organismen (FDA definisjon av Minimum Inhibitory Concentration). MICer er vanligvis bestemt ved bruk av konsentrasjoner tradisjonelt utledet fra serie dobbelt fortynninger (National Committee for Clinical Laboratory Standards (NCCLS) Handbook M7-A5: "Methods for Dilution Antimicrobial Susceptibility Tests for Bacteria that Grow Aerobically; Approved Standard - 5. utgave" Volum 20 Number 2. Januar 2000). MICen for forbindelse 10 i fravær av lys ble undersøkt ved bruk av en protokoll basert på MIC protokollen produsert ved NCCLS (National Committee for Clinical Laboratory Standards (NCCLS) Handbook M7-A5, supra).

Minimums bakteriocidalkonsentrasjon (MBC) er definert som den minimale konsentrasjonen av medikamentet som er nødvendig for å avlive de fleste (99,9 %) av de levedyktige organismene etter inkubasjon for en gitt tidsperiode (vanligvis 24 timer) under et gitt sett av forhold (National Committee for Clinical Laboratory Standards (NCCLS) Handbook M26-A; "Methods for determining Bactericidal Activity of Antimicrobial Agents; Approved Guidelines" Volume 19 number 18, September 1999).

Metodologi

Staphylococcus aureus BAA-44, en multi-medikament resistent Methicillin Resistant Staphylococcus aureus (MRSA) stamme oppnådd fra ATCC katalogen, ble benyttet i denne studien. De følgende konsentrasjonene av forbindelse 10 ble undersøkt: 0,764 ; 0,382; 0,191; 0,0955; 0,0478; 0,0239, 0,0119, 0,00597, 0,00298, 0,00149, 0,00075 & 0,00037 pg/ml. Stock-løsninger ble framstilt i destillert vann og serie-fortynninger foretatt av disse for å produsere de nødvendige konsentrasjoner umiddelbart for bruk.

I det minste 3 til 5 brønn-isolerte kolonier av samme morfologiske type ble valgt fra en agarplate-kultur og veksten ble overført til et rør som inneholdt 100 ml Isosensitest Broth og broth-kulturen ble inkubert ved 37 °C over natta. Kulturen ble deretter fortynnet til en endelig tetthet på IO<4>celler/ml med fersk Isosensitest Broth og inkubert med risting ved 37°C inntil cellene kom inn i eksponentiell vekst.

0,09 ml av det justerte inokulumet ble overført til hver av 24 brønner på en polystyren 96 brønn-mikrotiterplate. Det ble inkludert en kontroll-brønn med bare bakterier i nærvær av vekstmediet (som en positiv kontroll).

0,09 ml av forbindelse 10 råløsningene fra fortynningsseriene ble pipettert inn i den relevante brønnen på mikrotiter-platene og inkubert i mørket ved 37 °C og platene ble vurdert etter 24 timers inkubasjon for å bestemme turbiditeten i hver brønn. Disse dataene ble benyttet for å bestemme MIC.

Etter 24 timers inkubasjon ved 37 °C, ble 25 pL prøver av fluidet fra brønnene uten synlig bakteriell vekst (fire brønner opp) inokulert på næringsagar-plater som flekker, og inkubert ved 37 °C i ytterligere 24 timer for å bestemme MBC.

Resultater

Resultatene viste at MIC for forbindelse 10 i fravær av lys, var 0,0955 pg/ml, og at MBC var 0,382 pg/ml (tabell 1).

Konklusjoner

Resultatene viste at i fravær av lys, hadde forbindelse 10 lave MIC og MBC verdier. Disse dataene antyder at forbindelse 19 er betydelig mer potent som et antibiotikum enn noe tradisjonelle antibiotikum (se tabell 2):

Eksempel C: Naturlig anti-bakteriell aktivitet av forbindelse 10 - Aktivitet overfor en rekke referanse-stammer og kliniske isolater.

Minimums Inhibisjons Konsentrasjonene (MICene) for forbindelse 10, overfor en rekke referanse-stammer og kliniske isolater, ble bestemt ved bruk av IsoSensitest™ broth og Minimums Baktericidal Konsentrasjoner (MBCer) ble bestemt ved subkultur på Columbia blodagar.

Metodologi

1. En 5 mg/ml stock-løsning av forbindelse 10 ble laget i vann.

2. Det ble foretatt en serie av fortynninger for å produsere en rekke konsentrasjoner mellom 32 - 0,001 mg/l

3. Test-mikroorganismene ble dyrket opp over natta i IsoSensitest™ broth

4. Kulturene ble deretter fortynnet med fersk broth til en endelig konsentrasjon på IO<4>organismer/ml og plassert på en rister i 90 minutt ved 37 °C. 5. 90 pl av broth kulturen som inneholder mikroorganismene ble overført til hver av de 12 brønnene i en rad i et mikrotitrerbrett og repetert i et kontroll-brett - fire organismer per

brett.

6. 90 ul av den egnete fortynningen av forbindelse 10 ble deretter satt til hver brønn som inneholdt organismer for å gi en endelig fortynnings-serie fra 16 mg/l til 0,0005 mg/l.

7. Løsningene ble blandet godt og inkubert i mørket i 24 timer.

8. MICen ble registrert og 25ul fra brønner som ikke viste noen vekst ble subdyrket på blodagar for MBC bestemmelse.

9. MBC verdiene ble registrert etter inkubasjon av subkulturene over natta.

10. Det ble foretatt kontroller av uinokulert broth og broth med inokulum for hver organisme i hvert brett.

Resultater

Resultatene er vist i tabell 3.

Konklusjoner

Resultatene viser at forbindelse 10 har veldig lav MIC- og MBC-verdier for en rekke gram-positiv bakterielle stammer. MIC og MBC verdiene er nesten identiske innenfor begrensingene for metodologien, hvilket antyder at typen antimikrobiell aktivitet heller er bakteriocidal enn b Eksempel D: Toksisitets-testing av forbindelse 10 mot humane celler

Metodologi

Test forbindelser ble screenet for toksisitet mot dyrkete humane hudceller ved bruk av normale humane epidermiske keratinocytter (NHEK) og normale humane dermale fibroblaster (NHDF), forhandlet fra CellSystems Biotechnologie GmbH, Tyskland.

NHEK og NHDF cellene ble benyttet mellom passasje 3 og 10. Celler ble utplassert med 7,5 og/eller 15 x IO<4>celler/brønn (microtiterplate) og fikk feste seg over natta i en inkubator (37 °C, 5 % C02). Etter inkubasjonen med ulike konsentrasjoner av utvalgte fotosensible forbindelser (eng. photosensitisers) ved ulike tidspunkt, ble cellene inkubert i 24 timer i mørket.

Toksisitet ble testet med standard MTT-analyse (Mossman et al., 1983 J. Immunological Methods 65: 55 - 63). MTT er en indikator på metabolsk aktive celler. Avhengig av enzym-aktivitet i mitokondriene kan det visualiseres en farge, som kan måles med ELISA reader (540 nm). Celle- levedyktigheten ble normalisert til en, hvilket betyr at OD-verdiene av celler etter inkubasjon i fraværet av en testforbindelse, ble normalisert til en. Hvert eksperiment ble repetert tre ganger.

Resultat

Resultatene av toksisitet-studier i keratinocytter og fibroblaster er vist i figur 2 og 3. Dataene viser at forbindelse 10 ikke viser en naturlig toksisitet for verken normale humale epidermiske keratinocytter eller normale humane dermiske fibroblaster ved doser som er kjent for å ha en antibakteriell effekt.

Eksempel E: Binding av eksempelforbindelser til bakterielle celler

Binding av forbindelsene 8, 10 og 12 til E. coli

E. coli celler ble inkubert i 5 min med forbindelse 8, 10 eller 12 ved ulike konsentrasjoner (1-7,5 u.M). Ved slutten av inkubasjons-perioden ble cellene sedimentert ved sentrifugering for å fjerne fraksjonen av ubundete testforbindelser og celle-pelleten ble resuspendert i 2 ml 2 % SDS for å oppnå cellelysater. Etter inkubasjon over natta med SDS, ble mengden celle-bundet test-forbindelse estimert ved spektrofluorimetrisk analyse av celle-lysatene. Konsentrasjonen av forbindelsene i celle-lysatene ble beregnet ved å måle intensiteten ved maksimum av emisjons-fluorescence-spekteret og interpolere dataene på et kalibrerings-plott. Mengden celle-bundet test-forbindelse ble uttrykt som nmol av forbindelse per mg celle-protein. Protein-konsentrasjonen ble bestemt med framgangsmåten av Lowry (Lowry et al., 1951, J. Biol. Chem. 193:265-275).

Alle eksperimentene ble kjørt i triplikat, og resultatene representerer gjennomsnittet av tre bestemmelser, med standardavvik.

Mengden porfyrin som ble gjenvunnet fra cellene, er vist i tabell 4.

Resultatene vist i tabell 3 viser at de tre testforbindelsene bindes til E. coli med lignende effektivitet og at omtrent 50 % av forbindelsen som er forbundet til cellene ved slutten av inkubasjons-perioden (5 min) fjernes ved 3 vaskinger med PBS.

Eksempel F: Stabilitets-studier

Kjemisk stabilitet

Den følgende HPLC metodologien ble etablert for analyse av eksempelforbindelsene av oppfinnelsen.

Framgangsmåten omfatter deteksjon ved UV ved en bølgelengde på 420 nm, som er svært spesifikk for disse forbindelsene. For å registrere urenheter som ikke er relatert til porfyrin-strukturen (og derfor ikke absorberer ved 420 nm), ble det også tatt opp UV spekter av hele kromatogrammene mellom 200 nm og 700 nm ved DAD (diode-array-detektor) i enkelte eksperiment.

Kolonne: Zorbax Fenyl, 250 x 4.6 mm, 5 pm

Eluent A: 1,5 g natrium-dodecylsulfat + 1 ml maursyre i 1000 ml vann

Eluent B: 1,5 g natrium-dodecylsulfat + 1 ml maursyre i 200 ml vann + 800 ml tetrahydrofuran Gradient:

Strømningshastighet: 0,4 ml/min

Deteksjon: 420 nm

Kolonne temperatur: 25 °C

Injeksjonsvolum: 10 pl

Løsninger: Porfyrin-derivater ble løst i eluent A for å gi en endelig konsentrasjon på omtrent 0,3 mg/ml.

Vanlig retensjonstid for eksempelforbindelsene var omtrent 8 minutt (18 minutts kjøretid).

Kvalitative belastnings-tester ble utført på eksempel-forbindelsene av oppfinnelsen. Analysen ble utført ved HPLC & LC-MS. Forbindelsene ble belastningstestet i fast form, i en vandig løsning og i en løsning av fosfatbufret saline buffer. Prøvene ble initielt inkubert i 7 dager ved 50 °C og en prøve ble fjernet for testing. Prøvene ble deretter inkubert i ytterligere 7 dager ved 70 °C, prøvene ble fjernet som før og prøvene ble inkubert videre i 7 dager ved 90 °C. HPLC analyser av nylig framstilte løsninger ble utført og sammenlignet med prøvene etter 7, 14 og 21 dagers inkubasjon. En visuell sammenligning av kromatogrammene ble utført og innholdet av hoved-produktene og biproduktene som areal-prosentverdier ble bestemt (se figur 4).

3D-plottene av kromatogrammene viser ingen antydninger til ytterligere dannelse av fragmenter (ingen signaler ved lavere bølgelengder).

Plottet i figur 5 viser den prøven som etter 21 dager i PBS buffer viste den største degraderingseffekten. Resultatene viste minimal degradering på analyser av fast medikament og medikament i løsning varmet til 80 °C i et antall uker.

Konklusjoner

Forbindelser 10 og 12 ble begge funnet å oppvise god stabilitet og var svært stabile selv under stressete forhold i test protokollen. Selv om forbindelse 8 var mindre stabil enn forbindelse 10 og 12, ble den oppviste stabiliteten funnet å være tilstrekkelig for praktisk bruk.

Stabilitet av eksempelforbindelser i utforminger.

Stabiliteten av tre eksempel-forbindelser (forbindelse 8, 10 og 12) og en referanseforbindelse (forbindelse 1), lagret ved 40°C i mørket i 8 uker i polyetylen-medisinglass i ulike vannbaserte utforminger, ble vurdert som følger:

Natrium-laureth-sulfat (SLES) + vann

9:1 vann:etanol

- SLES + 9:1 vann:etanol

UV spekter ble tatt opp over området 350-700 nm for en periode på 7 uker og en visuell vurdering av prøvene ble utført ved 8 uker.

Resultatene antyder at alle testete forbindelser oppviste god stabilitet over en åtte-ukers periode (se figur 6).

For forbindelse 8 og 10, ble stabilitetsstudien forlenget til 17 uker (se figur 7).

Eksempel G: Akutt toksisitets-testing av forbindelse 10

Forbindelse 10 ble testet ved 3,2 mM i en lokal formulering i en standard akutt dermisk toksisitets-test for å avgjøre om det kunne detekteres noe klinisk eller histologisk toksisitet.

Den akutte toksisitets-protokollen var basert på OECD Guidelines for the testing of chemicals /Section 4 - Health Effects Test Number 402: Acute Dermal Toxicity.

Resultater og Konklusjoner

Etter klinisk, makroskopisk og mikroskopisk observasjon, ble det ikke observert noe klinisk toksikologi. Det ble ikke observert noe histologisk toksikologitet på noe hovedorgan (inkludert huden).

Konklusjonen blir at forbindelse 10 ikke resulterer i noen akutt toksisk effekt: faktisk ble det ikke observert noen signifikante kliniske eller patologiske tegn relatert til substansen eller dens vehikkel-anvendelse.

Claims

1. Anvendelse av en forbindelse med formel I nedenfor, i framstillingen av et medikament for avlivning eller svekking av veksten av mikroorganismer med en in vivo framgangsmåte som ikke omfatter eksponering av forbindelsen for en fotodynamisk behandlende lyskilde eller en sonodynamisk behandlende ultralydkilde,

hvor: Xi, X2, X3og X4uavhengig representerer et hydrogenatom, en lipofil del, en fenylgruppe, en lavere alkyl-, alkaryl- eller aralkyl-gruppe, eller en kationisk gruppe med den følgende formelen; -L-Ra-N<+>(R2)(R3)R4hvor: L enten er en forbindende del eller er fraværende; Ri representerer lavere alkylen, lavere alkenylen eller lavere alkynylen, som eventuelt er substituert med en eller flere substituenter valgt blant lavere alkyl, lavere alkylen (eventuelt avbrutt med oksygen), fluor, OR5, C(0)R6, C(0)OR7, C(0)NR8R9, NR10Rnog N<+>R12R13Ri4; og R2, R3og R4uavhengig representerer H, aryl, lavere alkyl, lavere alkenyl eller lavere alkynyl, de tre siste er eventuelt substituert med en eller flere substituenter valgt fra lavere alkyl, lavere alkylen (eventuelt avbrutt med oksygen), aryl, OR5, C(0)R6, C(0)OR7, C(0)NR8R9, NR10Ruog N Ri2Ri3Ri4 Z er -CH eller N; og Yi, Y2, Y3og Y4er fraværende eller representerer uavhengig aryl, lavere alkyl, lavere alkenyl eller lavere alkynyl, de tre sistnevnte er eventuelt substituert med en eller flere substituenter valgt blant lavere alkyl, lavere alkylen (eventuelt avbrutt med oksygen), aryl, OR5, C(0)R6, C(0)OR7, C(0)N R8R9, NR10Rii, N<+>R12Ri3Ri4, eller, tatt i forbindelse med pyrrolringen som de er festet til, danner en syklisk gruppe; og R5, R6, R7, R8, R9, Rio, Rn, Ri2, R13og Ri4uavhengig representerer H eller lavere alkyl, forutsatt at i det minste en av Xa, X2, X3og X4er en kationisk gruppe som definert ovenfor og i det minste en av Xi, X2, X3og X4er et hydrogenatom, hvori den lavere alkylgruppen eller lavere alkylengruppen er en Ci-C20alkylgruppe eller alkylengruppe, og hvori den lavere alkenylgruppen eller lavere alkynylgruppen eller lavere alkenylengruppen eller lavere alkynylengruppen er en C2-C20alkenylgruppe eller alkynylgruppe eller alkenylengruppe eller alkynylengruppe.

2. Anvendelse av en forbindelse av formel II nedenfor i framstillingen av et medikament for avlivning eller svekking av veksten av mikroorganismer med en in vivo framgangsmåte som ikke omfatter eksponering av forbindelsen for en fotodynamisk behandlende lyskilde eller en sonodynamisk behandlende ultralydkilde

hvor M er et metallelement eller et metalloidelement, og Xi, X2, X3, X4, Yi, Y2, Y3, Y4og Z er som definert i krav 1.

3. Anvendelse i samsvar med krav 1 eller 2,karakterisert vedat medikamentet er for avlivning eller svekking av veksten av mikroorganismer med en framgangsmåte som ikke omfatter eksponering av forbindelsen for en stimulus som aktiverer antimikrobiell aktivitet.

4. Anvendelse i samsvar med et av de foregående krav,karakterisert vedat forbindelsen oppviser antimikrobiell aktivitet i fravær av bestråling med en fotodynamisk behandlende lyskilde eller en ultra lydkilde.

5. Anvendelse i samsvar med et av kravene 2 til 4,karakterisert vedat M er et divalent eller trivalent metallisk element.

6. Anvendelse i samsvar med et av kravene 2 til 5,karakterisert vedat M er valgt fra Zn (II), Cu (II), La (III), Lu (III), Y (III), In (III) Cd (II), Mg (II), Al(lll), Ru, Ni(ll), Mn(lll), Fe(lll) og Pd(ll).

7. Anvendelse i samsvar med et av kravene 2 til 4,karakterisert vedat M er et metalloidelement, for eksempel silisium (Si) eller germanium (Ge).

8. Anvendelse i samsvar med et av de foregående krav,karakterisert vedat Yi, Y2, Y3og Y4er fraværende.

9. Anvendelse i samsvar med et av de foregående krav,karakterisert vedat Z er -CH.

10. Anvendelse i samsvar med et av de foregående krav,karakterisert vedat Ra er en usubstituert lavere alkylen-, lavere alkenylen- eller lavere alkynylengruppe, hvori den lavere alkylengruppene er en Ci-C20alkylengruppe, og hvori den lavere alkenylengruppen eller lavere alkynylengruppen er en C2-C20alkenylengruppe eller alkynylengruppe.

11. Anvendelse i samsvar med et av de foregående krav,karakterisert vedat Ra er - (CH2)m-, og at "m" er et heltall mellom 1 og 20.

12. Anvendelse i samsvar med krav 11,karakterisert vedat "m" er et heltall mellom 1 og 10, for eksempel mellom 1 og 6, mellom 1 og 5, mellom 1 og 4 eller mellom 1 og 3.

13. Anvendelse i samsvar med krav 12,karakterisert vedat "m" er 3.

14. Anvendelse i samsvar med et av de foregående krav,karakterisert vedat R2, R3og/eller R4er lavere alkyl-, lavere alkenyl- eller lavere alkynylgrupper, hvori den lavere alkylgruppen er en Ci-C2oalkylgruppe, og hvori den lavere alkenylgruppen eller lavere alkynylgruppen er en C2-C2oalkenylgruppe eller alkynylgrupper.

15. Anvendelse i samsvar med et krav 14,karakterisert vedat R2, R3og/eller R4er fortrinnsvis usubstituerte lavere alkylgrupper, hvori den lavere alkylgruppen ere n Ci-C20alkylgruppe.

16. Anvendelse i samsvar med krav 14 eller 15,karakterisert vedat i det minste en av R2, R3 og R4er en alkylgruppe som er substituert med en primær, sekundær eller tertiær amingruppe eller en kvaternær ammoniumgruppe.

17. Anvendelse i samsvar med et av de foregående krav,karakterisert vedat Ra er -(CH2)3-, r2 og R3er CH3og R4er - (CH2)3-N(CH3)2.

18. Anvendelse i samsvar med et av de foregående krav,karakterisert vedat Ra er -(CH2)3-, og R2, R3og R4 hvererCH3.

19. Anvendelse i samsvar med et av de foregående krav,karakterisert vedat Rx er -(CH2)3-, og R2, R3 og R4 hvererC2H5.

20. Anvendelse i samsvar med et av de foregående krav,karakterisert vedat L er valgt fra gruppen omfattende fenoksy, fenylen, sulfonylamido, aminosulfonyl, sulfonylimino, fenylsulfonylamido, fenylaminosulfonyl, urea, uretan og karbamatforbindende deler.

21. Anvendelse i samsvar med krav 20,karakterisert vedat X1#X2, X3og/eller X4er

hvor R er -Ri-N<+>(R2)(R3)R4, som definert i krav 1 og "n" er et heltall mellom 1 og 3.

22. Anvendelse i samsvar med krav 20,karakterisert vedat X1#X2, X3og/eller X4er

hvor R er -Ri-N<+>(R2)(R3)R4, som definert i krav 1 og "m" er et heltall mellom 1 og 3.

23. Anvendelse i samsvar med krav 20,karakterisert vedat Xa, X2, X3og/eller X4er hvor hver R uavhengig er -Ri-N<+>(R2)(R3)R4, som definert i krav 1 og "n" og "m" er heltall mellom 1 og 3 og ved at summen av "n" og "m" er et heltall mellom 1 og 3.

24. Anvendelse i samsvar med et av kravene 21 til 23,karakterisert vedat "n" eller "m" er 3.

25. Anvendelse i samsvar med et av kravene 21 til 23,karakterisert vedat "n" eller "m" er 2.

26. Anvendelse i samsvar med et av kravene 21 til 23 eller 25,karakterisert vedat "n" og/eller "m" er 1.

27. Anvendelse i samsvar med et av kravene 21 til 23,karakterisert vedat Xa, X2, X3og/eller X4er en kationisk gruppe som omfatter en fenylen-lenkeforbindelse, L, som er monosubstituert ved pcrrcr-posisjonen.

28. Anvendelse i samsvar med et av kravene 21 til 23,karakterisert vedat Xa, X2, X3og/eller X4er en kationisk gruppe som omfatter en fenylen-lenkeforbindelse, L, som er mono- eller di-substituert ved en metcr-posisjon(er).

29. Anvendelse i samsvar med et av kravene 21 til 23,karakterisert vedat Xa, X2, X3og/eller X4er en kationisk gruppe som omfatter en fenylen-lenkeforbindelse, L, som er mono- eller di-substituert ved en o/t/JO-posisjon(er).

30. Anvendelse i samsvar med et av de foregående krav,karakterisert vedat forbindelsen omfatter to kationiske grupper, som definert i krav 1, på motstående sider av porfyrinringen, dvs. ved ringposisjon 5 og 15 eller ringposisjon 10 og 20.

31. Anvendelse i samsvar med krav 30,karakterisert vedat Xi og X3er et hydrogenatom, en lipofil del, en fenylgruppe, en lavere alkyl-, alkaryl- eller aralkylgruppe og X2og X4er kationiske grupper, eller vice versa, hvori den lavere alkylgruppen er en Ci-C20alkylgruppe.

32. Anvendelse i samsvar med et av kravene 1 til 30,karakterisert vedat forbindelsen omfatter to kationiske grupper, som definert i krav 1, på tilstøtende posisjoner av porfyrinringen, dvs. ved ringposisjon 5 og 10, eller ringposisjon 10 og 15, eller ringposisjon 15 og 20 eller ringposisjon 20 og 5.

33. Anvendelse i samsvar med krav 32,karakterisert vedat Xaog X2er hydrogen og X3og X4er kationiske grupper, eller ved at X2og X3er hydrogen og X4og Xaer kationiske grupper.

34. Anvendelse i samsvar med et av de foregående krav,karakterisert vedat i det minste en av Xa, X2, X3og X4er en lipofil del.

35. Anvendelse i samsvar med krav 34,karakterisert vedat den lipofile delen er en mettet, rettkjedet alkylgruppe av formelen- (CH2)PCH3hvor "p" er et heltall mellom 1 og 22.

36. Anvendelse i samsvar med krav 35,karakterisert vedat "p" er mellom 1 og 18, for eksempel mellom 2 og 16 eller mellom 4 og 12.

37. Anvendelse i samsvar med et av kravene 1 til 33,karakterisert vedat ingen av X1#X2, X3og X4er en lipofil del.

38. Anvendelse i samsvar med et av de foregående krav,karakterisert vedat ingen av Xa, X2, X3og X4er en fenylgruppe.

39. Anvendelse i samsvar med et av de foregående krav,karakterisert vedat forbindelsen er vannløselig.

40. Anvendelse i samsvar med krav 1,karakterisert vedat forbindelsen er 5,15-bis-(4-{3-[(3-Dimetylamino-propyl)-dimetyl-ammonio]-propyl-oksy}-fenyl)-porfyrin-diklorid.

41. Anvendelse i samsvar med krav 1,karakterisert vedat forbindelsen er 5,15-bis-[4-(3-Trietylammonio-propyloksy)-fenyl]-porfyrin-diklorid.

42. Anvendelse i samsvar med krav 1,karakterisert vedat forbindelsen er 5,15-bis-[3-(3-Trimetylammonio-propyloksy)-fenyl]-porfyrin-diklorid.

43. Anvendelse i samsvar med krav 1,karakterisert vedat forbindelsen er 5,15-bis-[4-(3-Trimetylammonio-propyloksy)-fenyl]-porfyrin-diklorid.

44. Anvendelse i samsvar med krav 1,karakterisert vedat forbindelsen er 5-[3,5-bis-(3-Trimetylammonio-propyloksy)-fenyl]-15-undecyl-porfyrin-diklorid.

45. Anvendelse i samsvar med krav 1,karakterisert vedat forbindelsen er 5-{4-[3-Dimetyl-(3-dimetylaminopropyl)-ammonio-propyl-oksy]-fenyl}-15-(4-dodecyloksy-fenyl)-porfyrin-klorid.

46. Anvendelse i samsvar med krav 1,karakterisert vedat forbindelsen er 3-[({3-[(3-{4-[15-(4-Dodecyloksy-fenyl)-porfyrin-5-yl]-fenoksy}-propyl)-dimetyl-ammonio]-propyl}-dimetyl-ammonio)-propyl]-trimetyl-ammonium-triklorid.

47. Anvendelse i samsvar med krav 1,karakterisert vedat forbindelsen er 5,15-bis-[3-(3-Trimetylammmonio-propyloksy)-fenyl]-10-undecyl-porfyrin-diklorid.

48. Anvendelse i samsvar med krav 1,karakterisert vedat forbindelsen er 5-{4-[3-Dimetyl-(3-trimetylammonio-propyl)-ammonio-propyloksy]-fenyl}-15-(4-dodecyloksy-fenyl)-porfyrin-diklorid.

49. Anvendelse i samsvar med krav 1,karakterisert vedat forbindelsen er 5-[4-(3-Dimetyldecyl-ammoniopropyloksy)-fenyl]-15-{4-[3-di-metyl-(3-dimetylaminopropyl)-ammoniopropyloksy]-fenyl}-porfyrin-diklorid.

50. Anvendelse i samsvar med et av kravene 40 til 49,karakterisert vedat forbindelsen er i en metallisertform.

51. Anvendelse i samsvar med et av de foregående krav,karakterisert vedat forbindelsen er hovedsakelig ugiftigfor pattedyrceller.

52. Anvendelse i samsvar med et av de foregående krav,karakterisert vedat medikamentet er for oral administrering.

53. Anvendelse i samsvar med et av de foregående krav,karakterisert vedat medikamentet er for parenteral administrering.

54. Anvendelse i samsvar med et av de foregående krav,karakterisert vedat medikamentet er for overflateadministrering.

55. Anvendelse i samsvar med et av de foregående krav,karakterisert vedat mikroorganismene velges fra gruppen omfattende bakterier, mycoplasmaer, gjær, sopp og virus.

56. Anvendelse i samsvar med et av de foregående krav,karakterisert vedat mikroorganismene er bakterier som er resistente overfor en eller flere konvensjonelle antibiotiske forbindelser.

57. Anvendelse i samsvar med et av de foregående krav,karakterisert vedat mikroorganismene er på en lys-utilgjengelig overflate eller i et lys-utilgjengelig område.

58. Anvendelse i samsvar med et av de foregående krav,karakterisert vedat medikamentet er for bruk i den legende og/eller forebyggende behandlingen av mikrobielle infeksjoner.

59. Anvendelse i samsvar med krav 58,karakterisert vedat den mikrobielle infeksjonen er en systemisk infeksjon.

60. Anvendelse i samsvar med et av de foregående krav,karakterisert vedat medikamentet er for å forhindre og/eller behandle en dermatologisk infeksjon.

61. Anvendelse i samsvar med et av de foregående krav,karakterisert vedat medikamentet er for å forhindre og/eller behandle en infeksjon i lungene.

62. Anvendelse i samsvar med et av de foregående krav,karakterisert vedat medikamentet er for å forhindre og/eller behandle sårinfeksjon og/eller ulcus.

63. Forbindelse med formel I nedenfor, for bruk til avlivning eller svekking av veksten av mikroorganismer med en in vivo framgangsmåte som ikke omfatter eksponering av forbindelsen for en fotodynamisk behandlende lyskilde eller en sonodynamisk behandlende ultralydkilde,

hvor: Xi, X2, X3og X4uavhengig representerer et hydrogenatom, en lipofil del, en fenylgruppe, en lavere alkyl-, alkaryl- eller aralkylgruppe, eller en kationisk gruppe med den følgende formelen; hvor: L enten er en forbindende del eller er fraværende; Ri representerer lavere alkylen, lavere alkenylen eller lavere alkynylen, som eventuelt er substituert med en eller flere substituenter valgt blant lavere alkyl, lavere alkylen (eventuelt avbrutt med oksygen), fluor, OR5, C(0)R6, C(0)OR7, C(0)NR8 R9, NR10Rnog N<+>R12Ri3Ri4; og R2, R3 og R4uavhengig representerer H, aryl, lavere alkyl, lavere alkenyl eller lavere alkynyl, de tre siste er eventuelt substituert med en eller flere substituenter valgt fra lavere alkyl, lavere alkylen (eventuelt avbrutt med oksygen), aryl, OR5, C(0)R6, C(0)OR7, C(0)NR8R9, NR10Rnog N R12R13R14 Z er -CH eller N; og vi, Y2, Y3 og Y4 er fraværende eller representerer uavhengig aryl, lavere alkyl, lavere alkenyl eller lavere alkynyl, de tre sistnevnte er eventuelt substituert med en eller flere substituenter valgt blant lavere alkyl, lavere alkylen (eventuelt avbrutt med oksygen), aryl, OR5, C(0)R6, C(0)OR7, C(0)N R8R9, NR10Rii, N<+>R12R13R14, eller, tatt i forbindelse med pyrrolringen som de er festet til, danner en syklisk gruppe; og R5, R6, R7, R8, R9, Rio, Rn, Ri2, Ri3 og Ri4uavhengig representerer H eller lavere alkyl, forutsatt at i det minste en av Xa, X2, X3og X4 er en kationisk gruppe som definert ovenfor og i det minste en av Xi, X2, X3og X4 er et hydrogenatom, hvori den lavere alkylgruppen eller lavere alkylengruppen er en Ci-C20alkylgruppe eller alkylengruppe, og hvori den lavere alkenylgruppen eller lavere alkynylgruppen eller lavere alkenylengruppen eller lavere alkynylengruppen er en C2-C20 alkenylgruppe eller alkynylgruppe eller alkenylengruppe eller alkynylengruppe.

64. Forbindelse med formel II nedenfor for bruk til avlivning eller svekking av veksten av mikroorganismer med en in vivo framgangsmåte som ikke omfatter eksponering av forbindelsen for en fotodynamisk behandlende lyskilde eller en sonodynamisk behandlende ultralydkilde

hvor M er et metallelement eller et metalloidelement, og Xi, X2, X3, X4, Y1#Y2, Y3, Y4og Z er som definert i krav 63.

65. Forbindelse for bruk til avliving eller svekking av veksten av mikroorganismer i samsvar med krav 63 eller 64, der forbindelsen er valgt fra gruppen bestående av: 5,15-bis-(4-{3-[(3-Dimetylamino-propyl)-dimetyl-ammonio]-propyl-oksy}-fenyl)-porfyrin-diklorid, 5,15-bis-[4-(3-Trietylammonio-propyloksy)-fenyl]-porfyrin-diklorid, 5,15-bis-[3-(3-Trimetylammonio-propyloksy)-fenyl]-porfyrin-diklorid, 5,15-bis-[4-(3-Trimetylammonio-propyloksy)-fenyl]-porfyrin-diklorid, 5-[3,5-bis-(3-Trimetylammonio-propyloksy)-fenyl]-15-undecyl-porfyrin-diklorid, 5-{4-[3-Dimetyl-(3-dimetylaminopropyl)-ammonio-propyl-oksy]-fenyl}-15-(4-dodecyloksy-fenyl)-porfyrin-klorid, 3-[({3-[(3-{4-[15-(4-Dodecyloksy-fenyl)-porfyrin-5-yl]-fenoksy}-propyl)-dimetyl-ammonio]-propyl}-dimetyl-ammonio)-propyl]-trimetyl-ammonium-triklorid, 5,15-bis-[3-(3-Trimetylammmonio-propyloksy)-fenyl]-10-undecyl-porfyrin-diklorid, 5-{4-[3-Dimetyl-(3-trimetylammonio-propyl)-ammonio-propyloksy]-fenyl)-15-(4-dodecyloksy-fenyl)-porfyrin-diklorid, 5-[4-(3-Dimetyldecyl-ammoniopropyloksy)-fenyl]-15-{4-[3-di-metyl-(3-dimetylaminopropyl)-ammoniopropyloksy]-fenyl}-porfyrin-diklorid, og metalliserte former av samme.

66. Forbindelse i samsvar med et av kravene 63 til 65 for bruk til avliving eller svekking av veksten av 6 mikroorganismer i samsvar med et av kravene 63 til 65, hvorved mikroorganismene er valgt fra gruppen bestående av bakterier, mycoplasmaer, gjær, sopp og virus.

67. Forbindelse i samsvar med et av kravene 63 til 65 for bruk til avliving eller svekking av veksten av mikroorganismer i samsvar med krav 66, hvorved mikroorganismene er bakterier som er resistente mot ett eller flere konvensjonelle antibiotiske midler.

68. Forbindelse i samsvar med et av kravene 63 til 65 for bruk til avliving eller svekking av veksten av mikroorganismer i samsvar med et av kravene 63 til 67, hvorved mikroorganismene er på en lys-utilgjengelig overflate eller i et lys-utilgjengelig område.