NO337933B1

NO337933B1 - Analoger av benzokinon-inneholdende ansamyciner samt fremgangsmåte for fremstilling derav og farmasøytisk sammensetning

Info

Publication number: NO337933B1
Application number: NO20062707A
Authority: NO
Inventors: Yun Gao; Julian Adams; Asimina T Georges Evangelinos; Louis Grenier; Roger H Pak; James R Porter; James Wright
Original assignee: Infinity Discovery Inc
Priority date: 2003-12-23
Filing date: 2006-06-12
Publication date: 2016-07-11
Also published as: WO2005063714A1; ES2409351T3; US20090209549A1; US7608613B2; US20090208590A1; HK1097410A1; US8252779B2; IL206984A; BRPI0418147A; JP5313308B2; EP1716119B1; AU2004309395C1; RU2484086C9; US20110086110A1; US20120058982A1; AU2004309395B2; US20060014731A1; US7579337B2; US20050227955A1; US20090088414A1

Description

BAKGRUNN FOR OPPFINNELSEN

Geldanamycin er et makrocyklisk laktam som er medlem av benzokinon-inneholdende ansamycin-familie av naturlige produkter. Isolering, fremstilling og forskjellige anvendelser av geldanamycin er beskrevet i U.S. pat. nr. 3,595,955. Som de fleste naturlig forekommende medlemmer av denne klassen av molekyler, blir geldanamycin typisk produsert som et fermenteringsprodukt av Streptomyces hygroscopicus var. geldanus var. nova strain (Journal of Antibiotics Vol. 23, side 442

(1970)). Andre analoger og derivater av geldanamycin er identifisert eller syntetisert og anvendelse av dem som antitumor-midler er beskrevet i U.S. Pat. nr. 4,261,989 og 5,387,584 og publiserte PCT-søknader WO 00/03737 og WO 03/072794. Ett medlem av denne familien som er undersøkt i noen detalj er 17-allylamino-17-demetoksygeldanamycin ("17-AAG"). Geldanamycin og dens derivat er vist å binde til HSP90 og antagonisere proteinets aktivitet.

HSP90 er et meget rikelig protein som er essensielt for cellelevedyktighet og det oppviser duale chaperon-funksjoner ( J. CellBiol. (2001) 154:267-273, Trends Biochem. Sei. (1999) 24:136-141). Det spiller en nøkkelrolle i den cellulær stress-respons ved å interagere med mange proteiner etter at deres native konformasjon er endret ved forskjellige miljøpåkjenninger, så som varmesjokk, som sikrer tilstrekkelig protein-folding og forhindring av uspesifikk aggregering ( PharmacologicalRev. (1998) 50:493-513). I tillegg indikerer nyere resultater at HSP90 også kan spille en rolle i bufring mot virkningene av mutasjon, antagelig ved å korrigere uheldig folding av mutante proteiner ( Nature (1998) 396:336-342). Imidlertid har HSP90 også en viktig regulatorisk rolle under normale fysiologiske betingelser og er ansvarlig for den konformasjonelle stabilitet og modning av flere spesifikke klient-proteiner, av hvilke ca. 40 er kjent ( se Expert. Opin. Biol Ther. (2002) 2(1): 3-24). Disse kan være underoppdelt i tre grupper: steroide hormonreseptorer, serin/treonin- eller tyrosinkinaser og en samling av tilsynelatende ubeslektede proteiner, omfattende mutant p53 og den katalytiske subenhet av telomerase hTERT. Alle disse proteiner spiller regulatoriske roller ved fysiologiske og biokjemiske prosesser i cellen.

HSP90-antagonister er for tiden undersøkt i et stort antall biologiske sammenhenger hvor en terapeutisk effekt kan oppnås for en tilstand eller lidelse ved å hemme ett eller flere aspekter av HSP90-aktivitet. Selv om det primære fokus er på proliferative lidelser, så som kreft, viser andre tilstander nivåer av behandling ved anvendelse av HSP90-antagonist. For eksempel beskriver U.S. publisert patentsøknad 2003/0216369 anvendelse av HSP90-inhibitorer for behandling av virale lidelser. HSP90 inhibitorer har også vært implisert ved en rekke andre anvendelser, omfattende anvendelse som anti-inflammatoriske midler, midler for behandling av autoimmunitet, midler for behandling av slag, ischemi, hjertelidelser og midler anvendelige for å fremme nerve-regenerering (se f.eks. WO 02/09696 (PCT/US01/23640); WO 99/51223 (PCT/US99/07242); U. S. patent 6,210, 974 Bl; og US patent 6,174,875). Det er rapporter i litteraturen at fibrogenetiske lidelser omfattende, men ikke begrenset til sklerodermi, polymyositt, systemisk lupus, revmatoid artritt, lever-cirrhose, keloid-dannelse, interstitiell nefritt og pulmonal fibrose kan behandles ved anvendelse av HSP90-inhibitorer. (Strehlow, WO 02/02123; PCT/US01/20578).

Geldanamycins nanomolare potens og tilsynelatende selektivitet for dreping av tumorceller, så vel som oppdagelsen at dets primære mål i pattedyrceller er HSP90, har stimulert interesse for dets utvikling som et anti-kreft-medikament. Imidlertid har den ekstremt lave oppløselighet av disse molekyler og assosiering av hepatotoksisitet med administrering av geldanamycin ført til vanskeligheter med utvikling av et godtagbart middel for terapeutiske anvendelser. Spesielt har geldanamycin dårlig vannoppløselighet, hvilket gjør det vanskelig å levere i terapeutisk effektive doser.

Senere har oppmerksomhet fokusert på 17-amino-derivater av geldanamycin, spesielt 17-AAG, som viser redusert hepatotoksisitet mens de opprettholder HSP90-binding. Se U.S. Pat. nr. 4,261,989; 5,387,584; og 5,932,566. Som geldanamycin har 17-AAG meget begrenset vandig oppløselighet. Denne egenskap krever anvendelse av en solubiliseringsbærer, f.eks. egg-fosfolipid med DMSO eller Cremophore® (BASF Aktiengesellschaft), en polyetoksylert ricinusolje; tilstedeværelse av hver av disse bærere resulterer i alvorlige bireaksjoner hos noen pasienter.

Følgelig er det fortsatt et behov for å oppdage mer oppløselige analoger av benzokinon-inneholdende ansamyciner og spesifikke og generelle metoder for fremstilling av dem, spesielt geldanamycin og dens analoger, så som 17-AAG.

OPPSUMMERING A V OPPFINNELSEN

Foreliggende oppfinnelse vedrører analoger av benzokinon-inneholdende ansamyciner samt fremgangsmåte for fremstilling derav og farmasøytisk sammensetning.

Følgelig tilveiebringes reduserte former av benzokinon-inneholdende ansamyciner og salter derav i isolert form og i farmasøytiske preparater. Disse kan anvendelse for behandling og modulering av lidelser forbundet med hyperproliferasjon, så som kreft. Generelt tilveiebringer foreliggende oppfinnelse oppløselige, stabile medikamentformer av benzokinon-inneholdende ansamyciner. Det er følgelig beskrevet reduserte analoger av benzokinon-inneholdende ansamyciner, så som 17-amino-analoger av geldanamycin i isolert form og i farmasøytiske preparater, hvor benzokinonet er redusert til et hydrokinon og holdt i en luftstabil og isolert form, så som et HC1- eller EbSCh-salt. Alternativt kan hydrokinonene være holdt som ko-salter med en aminosyre så som glycin. Slike analoger er bemerkelsesverdig vannoppløselige (1-3 størrelsesordener mer oppløselige enn den ikke-reduserte form, f. eks. 35 ug/ml i 17-AAG vs. 1-3 mg/ml for hydrokinonet av 17-AAG og >200 mg/ml for salter av hydrokinon-derivater av 17-AAG) og stabile; og de kan isoleres og formuleres for human administrering uten problemene forbundet med formulering, lagring og ustabilitet av de ikke-reduserte parentale former og andre formuleringer av ansamyciner.

I én utførelsesform tilveiebringer foreliggende oppfinnelse forbindelse med formelen 3:

hvor

X" er en konjugat base av en farmasøytisk akseptabel syre. Idet nevnte farmasøytisk akseptable syre har en pKa mellom -10 og 7 i vann. Idet X"er valgt fra gruppen bestående av klorid, bromid, jodid, H2PO4", HSO4", metylsulfonat, benzensulfonat, p- toluensulfonat, trifluormetylsulfonat, 10-kamfersulfonat, naftalen-l-sulfonsyre-5-sulfonat, etan-l-sulfonsyre-2-sulfonat, cyclamic syresalt, tiocyansyresalt, naftalen-2-sulfonat og oksalat.

Et annet aspekt ved oppfinnelsen angår en metode for fremstilling av en forbindelse med formelen 3, idet den omfatter:

kombinering av en forbindelse med formelen 1:

med et reduksjonsmiddel i et reaksjonsløsningsmiddel fulgt av behandling med en farmasøytisk akseptabel syre, hvilket gir nevnte forbindelse med formel 3:

idet X" er en konjugat base av en farmasøytisk akseptabel syre. Idet nevnte reduksjonsmiddel er natrium hydrosulfitt, sink, askorbinsyre eller en elektrokjemisk reduksjon. Videre idet nevnte reaksjonsløsningsmiddel er diklormetan, kloroform, dikloretan, klorbenzen, THF, 2-MeTHF, dietyleter, diglym, 1,2-dimetoksyetan, MTBE, THP, dioksan, 2-etoksybutan, metyl butyleter, etylacetat, metylacetat, 2-butanon, vann eller blandinger derav. Videre at nevnte syre er HC1, HBr, H2SO4, metansulfonsyre, benzensulfonsyre, p-toluensulfonsyre, triflinsyre, kamfersulfonsyre, naftalen-1,5-disulfonsyre, etanl,2-disulfonsyre, cyclamic syre, tiocyansyre, naftalen-2-sulfonsyre

eller oksalsyre. Nevnte syre blir oppløst i et organisk løsningsmiddel, valgt fra gruppen omfattende: EtOAc, DCM, IPA eller dioksan.

Foreliggende oppfinnelse omfatter også et ko-salt, idet det er av en forbindelse med formelen:

KORT BESKRIVELSE AV FIGURENE

Figur 1 viser kromatogramer fra en LCMS-analyse av dimetylamino-acetat-ko-salt av hydrokinon av 17-AAG fremstilt i henhold til metoden beskrevet i Eksempel 3. Figur 2 viser massespektra fra en LCMS-analyse av dimetylamino-acetat-ko-salt av hydrokinon av 17-AAG fremstilt i henhold til metoden beskrevet i Eksempel 3. Figur 3 viser et<X>H NMR-spektrum av a-aminoisobutyrat-ko-salt av hydrokinon av 17-AAG fremstilt i henhold til metoden beskrevet i Eksempel 4. Figur 4 viser kromatogrammer fra en LCMS-analyse av a-aminoisobutyrat-ko-salt av hydrokinonet av 17-AAG fremstilt i henhold til metoden beskrevet i Eksempel 4. Figur 5 viser et massespektrum fra en LCMS-analyse av a-aminoisobutyrat-ko-salt av hydrokinonet av 17-AAG fremstilt i henhold til metoden beskrevet i Eksempel 4. Figur 6 viser et<X>H NMR-spektrum av P-alanin-ko-salt av hydrokinonet av 17-AAG fremstilt i henhold til metoden beskrevet i Eksempel 5. Figur 7 viser kromatogrammer fra en LCMS-analyse av P-alanin-ko-salt av hydrokinonet av 17-AAG fremstilt i henhold til metoden beskrevet i Eksempel 5. Figur 8 viser massespektra fra en LCMS-analyse av P-alanin-ko-salt av hydrokinonet av 17-AAG fremstilt i henhold til metoden beskrevet i Eksempel 5. Figur 9 viser et<X>H NMR-spektrum av iV-metylglycin-ko-salt av hydrokinonet av 17-AAG fremstilt i henhold til metoden beskrevet i Eksempel 6. Figur 10 viser kromatogrammer fra en LCMS-analyse av iV-metyl-glycin-ko-salt av hydrokinonet av 17-AAG fremstilt i henhold til metoden beskrevet i Eksempel 6. Figur 11 viser massespektra fra en LCMS-analyse av iV-metyl-glycin-ko-salt av hydrokinonet av 17-AAG fremstilt i henhold til metoden beskrevet i Eksempel 6. Figur 12 viser et<X>H NMR-spektrum av piperidin-karboksylat-ko-salt av hydrokinonet av 17-AAG fremstilt i henhold til metoden beskrevet i Eksempel 7. Figur 13 viser kromatogrammer fra en LCMS-analyse av piperidin-karboksylat-ko-salt av hydrokinonet av 17-AAG fremstilt i henhold til metoden beskrevet i Eksempel 7. Figur 14 viser massespektra fra en LCMS-analyse av piperidin-karboksylat-ko-salt av hydrokinonet av 17-AAG fremstilt i henhold til metoden beskrevet i Eksempel 7. Figur 15 viser massespektra fra en LCMS-analyse av piperidin-karboksylat-ko-salt av hydrokinonet av 17-AAG fremstilt i henhold til metoden beskrevet i Eksempel 7. Figur 16 viser et<X>H NMR-spektrum av glycin-ko-salt av hydrokinonet av 17-AAG fremstilt i henhold til metoden beskrevet i Eksempel 8. Figur 17 viser kromatogrammer fra en LCMS-analyse av glycin-ko-salt av hydrokinonet av 17-AAG fremstilt i henhold til metoden beskrevet i Eksempel 8. Figur 18 viser massespektra fra en LCMS-analyse av glycin-ko-salt av hydrokinonet av 17-AAG fremstilt i henhold til metoden beskrevet i Eksempel 8. Figur 19 viser et<X>H NMR-spektrum av 2-amino-2-etyl-butyrat-ko-salt av hydrokinonet av 17-AAG fremstilt i henhold til metoden beskrevet i Eksempel 9. Figur 20 viser kromatogrammer fra en LCMS-analyse av 2-amino-2-etyl-butyrat-ko-salt av hydrokinonet av 17-AAG fremstilt i henhold til metoden beskrevet i Eksempel 9. Figur 21 viser massespektra fra en LCMS-analyse av 2-amino-2-etyl-butyrat-ko-salt av hydrokinonet av 17-AAG fremstilt i henhold til metoden beskrevet i Eksempel 9. Figur 22 viser et<X>H NMR-spektrum av 1-amino-cyklopropankarboksylat-ko-salt av hydrokinonet av 17-AAG fremstilt i henhold til metoden beskrevet i Eksempel 10. Figur 23 viser kromatogrammer fra en LCMS-analyse av 1-amino-cyklopropankarboksylat-ko-salt av hydrokinonet av 17-AAG fremstilt i henhold til metoden beskrevet i Eksempel 10. Figur 24 viser massespektra fra en LCMS-analyse av 1-amino-cyklopropankarboksylat-ko-salt av hydrokinonet av 17-AAG fremstilt i henhold til metoden beskrevet i Eksempel 10. Figur 25 viser et<X>H NMR-spektrum av karboksylat-ko-salt av hydrokinonet av 17-AAG fremstilt i henhold til metoden beskrevet i Eksempel 11. Figur 26 viser kromatogrammer fra en LCMS-analyse av karboksylat-ko-salt av hydrokinonet av 17-AAG fremstilt i henhold til metoden beskrevet i Eksempel 11. Figur 27 viser massespektra fra en LCMS-analyse av karboksylat-ko-salt av hydrokinonet av 17-AAG fremstilt i henhold til metoden beskrevet i Eksempel 11. Figur 28 viser et<X>H NMR-spektrum av 1-amino-cyklopentankarboksylat-ko-salt av hydrokinonet av 17-AAG fremstilt i henhold til metoden beskrevet i Eksempel 12. Figur 29 viser kromatogrammer fra en LCMS-analyse av 1-amino-cyklopentankarboksylat-ko-salt av hydrokinonet av 17-AAG fremstilt i henhold til metoden beskrevet i Eksempel 12. Figur 30 viser massespektra fra en LCMS-analyse av 1-amino-cyklopentankarboksylat-ko-salt av hydrokinonet av 17-AAG fremstilt i henhold til metoden beskrevet i Eksempel 12. Figur 31 viser et<X>H NMR-spektrum av iV-metyl-piperidinkarboksylat-ko-salt av hydrokinonet av 17-AAG fremstilt i henhold til metoden beskrevet i Eksempel 13. Figur 32 viser kromatogrammer fra en LCMS-analyse av iV-metyl-piperidinkarboksylat-ko-salt av hydrokinonet av 17-AAG fremstilt i henhold til metoden beskrevet i Eksempel 13. Figur 33 viser massespektra fra en LCMS-analyse av iV-metyl-piperidinkarboksylat-ko-salt av hydrokinonet av 17-AAG fremstilt i henhold til metoden beskrevet i Eksempel 13. Figur 34 viser et<X>H NMR-spektrum av A^A^A^-trimetylammoniumacetat-ko-salt av hydrokinonet av 17-AAG fremstilt i henhold til metoden beskrevet i Eksempel 14. Figur 35 viser et<X>H NMR-spektrum av luftstabile kydrokinon-derivater av 17-AAG geldanamycin fremstilt i henhold til metoden beskrevet i Eksempel 15. Figur 36 viser et<X>H NMR-spektrum av HCl-saltet av hydrokinon-derivatet av 17-AAG geldanamycin fremstilt i henhold til metoden beskrevet i Eksempel 17. Figur 37 viser kromatogrammer fra en LCMS-analyse av HCl-saltet av hydrokinonet av 17-AAG fremstilt i henhold til metoden beskrevet i Eksempel 17. Figur 38 viser et<X>H NMR-spektrum av EbSCh-saltet av hydrokinon-derivatet av 17-AAG geldanamycin fremstilt i henhold til metoden beskrevet i Eksempel 18. Figur 39 viser kromatogrammer fra en LCMS-analyse av EbSCU-saltet av hydrokinonet av 17-AAG fremstilt i henhold til metoden beskrevet i Eksempel 18. Figur 40 viser massespektra fra en LCMS-analyse av EbSCh-saltet av hydrokinonet av 17-AAG fremstilt i henhold til metoden beskrevet i Eksempel 18. Figur 41 viser kromatogrammer fra en LCMS-analyse av p-toluensulfonsyresaltet av hydrokinonet av 17-AAG fremstilt i henhold til metoden beskrevet i Eksempel 19. Figur 42 viser massespektra fra en LCMS-analyse av/>-toluensulfonsyresaltet av hydrokinonet av 17-AAG fremstilt i henhold til metoden beskrevet i Eksempel 19. Figur 43 viser massespektra fra en LCMS-analyse av/>-toluensulfonsyresaltet av hydrokinonet av 17-AAG fremstilt i henhold til metoden beskrevet i Eksempel 19. Figur 44 viser kromatogrammer fra en LCMS-analyse av d-kamfersulfonsyresaltet av hydrokinonet av 17-AAG fremstilt i henhold til metoden beskrevet i Eksempel 20. Figur 45 viser massespektra fra en LCMS-analyse av d-kamfersulfonsyresalt av hydrokinonet av 17-AAG fremstilt i henhold til metoden beskrevet i Eksempel 20. Figur 46 viser massespektra fra en LCMS-analyse av d-kamfersulfonsyresaltet av hydrokinonet av 17-AAG fremstilt i henhold til metoden beskrevet i Eksempel 20. Figur 47 viser massespektra fra en LCMS-analyse av d-kamfersulfonsyresaltet av hydrokinonet av 17-AAG fremstilt i henhold til metoden beskrevet i Eksempel 20. Figur 48 viser kromatogrammer fra en LCMS-analyse av EbPCU-saltet av hydrokinonet av 17-AAG fremstilt i henhold til metoden beskrevet i Eksempel 21. Figur 49 viser massespektra fra en LCMS-analyse av H3P04-saltet av hydrokinonet av 17-AAG fremstilt i henhold til metoden beskrevet i Eksempel 21. Figur 50 viser kromatogrammer fra en LCMS-analyse av MeSCbH-saltet av hydrokinonet av 17-AAG fremstilt i henhold til metoden beskrevet i Eksempel 22. Figur 51 viser massespektra fra en LCMS-analyse av MeSChH-saltet av hydrokinonet av 17-AAG fremstilt i henhold til metoden beskrevet i Eksempel 22. Figur 52 viser kromatogrammer fra en LCMS-analyse av PhSCbH-saltet av hydrokinonet av 17-AAG fremstilt i henhold til metoden beskrevet i Eksempel 23. Figur 53 viser massespektra fra en LCMS-analyse av PhSChH-saltet av hydrokinonet av 17-AAG fremstilt i henhold til metoden beskrevet i Eksempel 23. Figur 54 viser et<X>H NMR-spektrum av det cykliske karbamat av hydrokinonet av 17-AAG fremstilt i henhold til metoden beskrevet i Eksempel 25. Figur 55 viser kromatogrammer fra en LCMS-analyse av det cykliske karbamat av hydrokinonet av 17-AAG fremstilt i henhold til metoden beskrevet i Eksempel 25. Figur 56 viser et massespektrum fra en LCMS-analyse av det cykliske karbamat av hydrokinonet av 17-AAG fremstilt i henhold til metoden beskrevet i Eksempel 25. Figur 57 viser et<X>H NMR-spektrum av laktamet av hydrokinonet av 17-AAG fremstilt i henhold til metoden beskrevet i Eksempel 26. Figur 58 viser kromatogrammer fra en LCMS-analyse av laktamet av hydrokinonet av 17-AAG fremstilt i henhold til metoden beskrevet i Eksempel 26. Figur 59 viser et massespektrum fra en LCMS-analyse av laktamet av hydrokinonet av 17-AAG fremstilt i henhold til metoden beskrevet i Eksempel 26. Figur 60 viser et<X>H NMR-spektrum av et 17-aminoderivat av hydrokinonet av 17-AAG fremstilt i henhold til metoden beskrevet i Eksempel 27. Figur 61 viser kromatogrammer fra en LCMS-analyse av et 17-amino-derivat av hydrokinonet av 17-AAG fremstilt i henhold til metoden beskrevet i Eksempel 27. Figur 62 viser et massespektrum fra en LCMS-analyse av et 17-amino-derivat av hydrokinonet av 17-AAG fremstilt i henhold til metoden beskrevet i Eksempel 27. Figur 63 viser et<X>H NMR-spektrum av et 17-(3-amino-propan-l,2-diol)-derivat av hydrokinonet av 17-AAG fremstilt i henhold til metoden beskrevet i Eksempel 28. Figur 64 viser kromatogrammer fra en LCMS-analyse av et 17-(3-amino-propan-l,2-diol)-derivat av hydrokinonet av 17-AAG fremstilt i henhold til metoden beskrevet i Eksempel 28. Figur 65 viser et massespektrum fra en LCMS-analyse av et 17-(3-amino-propan-l,2-diol)-derivat av hydrokinonet av 17-AAG fremstilt i henhold til metoden beskrevet i Eksempel 28. Figur 66 viser kromatogrammer fra en LCMS-analyse av et BODIPY-derivat av hydrokinonet av 17-AAG fremstilt i henhold til metoden beskrevet i Eksempel 29. Figur 67 viser et massespektrum fra en LCMS-analyse av et BODIPY-derivat av hydrokinonet av 17-AAG fremstilt i henhold til metoden beskrevet i Eksempel 29. Figur 68 viser et<X>H NMR-spektrum av HBr-saltet av hydrokinonet av 17-AAG fremstilt i henhold til metoden beskrevet i Eksempel 31. Figur 69 viser kromatogrammer fra en LCMS-analyse av HBr-saltet av hydrokinonet av 17-AAG fremstilt i henhold til metoden beskrevet i Eksempel 31. Figur 70 viser et massespektrum fra en LCMS-analyse av HBr-saltet av hydrokinonet av 17-AAG fremstilt i henhold til metoden beskrevet i Eksempel 31.

DETALJERT BESKRIVELSE AV OPPFINNELSEN

Oversikt

Det er beskrevet rene og isolerte, reduserte former av analoger av benzokinon-inneholdende ansamyciner, salter og mellomprodukter derav. Disse forbindelsene kan anvendes ved behandling av sykdommer eller lidelserkarakterisert veduønsket cellulær hyperproliferasjon, så som kreft, så vel som andre tilstander og lidelser forbundet med uønsket HSP90-aktivitet eller hvor HSP90 spiller en rolle i cellene involvert i å forårsake lidelsen. Foreliggende oppfinnelse tilveiebringer reduserte analoger av benzokinon-inneholdende ansamyciner hvor benzokinonet blir redusert til et hydrokinon og fortrinnsvis isolert og renset som en saltform. Forbindelsen blir ko-krystallisert med et aminosyresalt. Slike analoger, enten med eller uten aminosyresalt, er bemerkelsesverdig vannoppløselige (1-3 størrelsesordener større oppløselighet enn den ikke-reduserte form, f. eks. 35 ug/ml 17-AAG vs. 1-3 mg/ml for hydrokinonet av 17-AAG og >200 mg/ml for saltet av hydrokinonet) og stabile ved romtemperatur; og de kan isoleres og formuleres for human administrering uten problemene forbundet med formulering, lagring og ustabilitet av de ikke-reduserte parentale former og andre formuleringer av ansamyciner.

Definisjoner

Definisjonene av betegnelser anvendt her menes å omfatte aktuell teknikkens stand definisjoner kjent for hver betegnelse på det kjemiske og farmasøytiske område. Når det passer er eksempler gitt. Definisjonene gjelder for betegnelsene som de er anvendt i hele denne beskrivelsen, hvis ikke på annen måte begrenset i spesifikke tilfeller, enten individuelt eller som del av en større gruppe.

Når stereokjemi ikke spesifikt er angitt, omfattes alle stereoisomerer av de foreliggende forbindelser av omfanget av oppfinnelsen, som rene forbindelser så vel som blandinger derav. Hvis ikke annet er angitt er individuelle enantiomerer, diastereomerer, geometriske isomerer og kombinasjoner og blandinger derav alle omfattet av foreliggende oppfinnelse. Polymorfe krystallinske former og solvater er også omfattet innenfor omfanget av foreliggende oppfinnelse.

Som anvendt her angir betegnelsen "aminosyre" molekyler inneholdende både en karboksylsyregruppe og en aminogruppe. Karboksylsyre- og amino-gruppene er som definert nedenfor. Både naturlig forekommende og syntetisk avledede aminosyrer er omfattet av omfanget av foreliggende oppfinnelse.

Som anvendt her angir betegnelsen "benzokinon-ansamycin" en forbindelse omfattende et makrocyklisk laktam, videre omfattende bare ett laktam i ringen og en benzokinongruppe i laktamringen, hvor nevnte benzokinongruppe har minst én nitrogen-substituent, hvor én av nevnte minst ene nitrogen-substitutent er del av nevnte bare ene amidgruppe i laktamringen. Spesifikke eksempler på naturlig forekommende benzokinon-ansamyciner som kan anvendes ved foreliggende oppfinnelse omfatter, men er ikke begrenset til, geldanamycin og herbimycin. Betegnelsen "geldanamycin-analog" angir et benzokinon-ansamycin som kan avledes fra geldanamycin f.eks. ved kjemisk manipulering; for eksempel 17-allylamino-17-demetoksygeldanamycin (17-AAG) eller 17-(2-dimetylaminoetyl)amino-l 7-demetoksygeldanamycin (17-DMAG).

Som anvendt her betyr betegnelsen "isolert" i forbindelse med en forbindelse ifølge foreliggende oppfinnelse at forbindelsen ikke er i en celle eller organisme og at forbindelsen er separert fra noen eller alle komponentene som typisk er forbundet med den i naturen.

Som anvendt her betyr betegnelsen "ren" i forbindelse med en isolert prøve av en forbindelse ifølge foreliggende oppfinnelse, at den isolerte prøven inneholder minst 60 vekt% av forbindelsen. Fortrinnsvis inneholder den isolerte prøven minst 70 vekt% av forbindelsen. Mer foretrukket inneholder den isolerte prøven minst 80 vekt% av forbindelsen. Enda mer foretrukket inneholder den isolerte prøven minst 90 vekt% av forbindelsen. Mest foretrukket inneholder den isolerte prøven minst 95 vekt% av forbindelsen. Renheten av en isolert prøve av en forbindelse ifølge foreliggende oppfinnelse kan bedømmes ved flere metoder eller en kombinasjon av dem; f.eks. tynnsjikt, preparativ eller "flash" kromatografi, massespektrometri, HPLC, NMR-analyse og lignende.

Betegnelsen "heteroatom" er kjent på området og angir et atom av hvilket som helst element forskjellig fra karbon eller hydrogen. Illustrative heteroatomer omfatter bor, nitrogen, oksygen, fosfor, svovel og selen.

Betegnelsen "alkyl" er kjent på området og omfatter mettede alifatiske grupper, omfattende rettkjedede alkylgrupper, forgrenede alkylgrupper, cykloalkyl- (alicykliske) grupper, alkyl-substituerte cykloalkylgrupper og cykloalkyl-substituerte alkylgrupper. I visse utførelsesformer har lineær eller forgrenet alkyl ca. 30 eller færre karbonatomer i dens ryggrad (f.eks. C1-C30for lineær, C3-C30for forgrenet) og alternativt, ca. 20 eller færre. Likeledes har cykloalkyl fra ca. 3 til ca. 10 karbonatomer i dens ringstruktur og alternativt ca. 5, 6 eller 7 karbonatomer i ringstrukturen.

Hvis ikke antallet karbonatomer på annen måte er spesifisert, angir "lavere alkyl" en alkylgruppe, som definert ovenfor, som har fra ett til omtrent ti karbonatomer, alternativt fra ett til omtrent seks karbonatomer i dens ryggrad-struktur. Likeledes har "lavere alkenyl" og "lavere alkynyl" lignende kjedelengder.

Betegnelsen "aralkyl" er kjent på området og angir en alkylgruppe substituert med en arylgruppe (f.eks. en aromatisk eller heteroaromatisk gruppe).

Betegnelsene "alkenyl" og "alkynyl" er kjent på området og refererer til umettede alifatiske grupper analoge i lengde og mulig substitusjon med alkyl beskrevet ovenfor, men som inneholder henholdsvis minst én dobbel eller trippelbinding.

Betegnelsen "aryl" er kjent på området og angir 5-, 6- og 7-leddede enkel-ring aromatiske grupper som kan omfatte fra null til fire heteroatomer, for eksempel benzen, naftalen, antracen, pyren, pyrrol, furan, tiofen, imidazol, oksazol, tiazol, triazol, pyrazol, pyridin, pyrazin, pyridazin og pyrimidin og lignende. De arylgrupper som har heteroatomer i ringstrukturen kan også refereres til som "aryl heterocykliske grupper" eller "heteroaromatiske grupper." Den aromatiske ringen kan være substituert ved én eller flere ring-stillinger med slike substituenter som beskrevet ovenfor, for eksempel halogen, azid, alkyl, aralkyl, alkenyl, alkynyl, cykloalkyl, hydroksyl, alkoksyl, amino, nitro, sulfhydryl, imino, amido, fosfonat, fosfinat, karbonyl, karboksyl, silyl, eter, alkyltio, sulfonyl, sulfonamido, keton, aldehyd, ester, heterocyklyl, aromatiske eller heteroaromatiske grupper, -CF3, -CN eller lignende. Betegnelsen "aryl" omfatter også polycykliske ringsystemer som har to eller flere cykliske ringer hvor to eller flere karbonatomer er felles for to tilstøtende ringer (ringene er "kondenserte ringer") hvor minst én av ringene er aromatisk, f.eks. kan de andre cykliske ringer være cykloalkyl, cykloalkenyl, cykloalkynyl, aryl og/eller heterocyklyl.

Betegnelsene orto, meta og para er kjent på området og refererer til henholdsvis 1,2-, 1,3- og 1,4-disubstituerte benzener. For eksempel er betegnelsene 1,2-dimetylbenzen og orto-dimetylbenzen synonyme.

Betegnelsene "heterocyklyl", "heteroaryl" eller "heterocyklisk gruppe" er kjent på området og refererer til 3- til ca. 10-leddede ringstrukturer, alternativt 3- til ca. 7-leddede ringer, hvis ringstrukturer omfatter ett til fire heteroatomer. Heterocykliske grupper kan også være polycykliske. Heterocyklylgrupper omfatter for eksempel tiofen, tiantren, furan, pyran, isobenzofuran, kromen, xanten, fenoxanten, pyrrol, imidazol, pyrazol, isotiazol, isoksazol, pyridin, pyrazin, pyrimidin, pyridazin, indolizin, isoindol, indol, indazol, purin, kinolizin, isokinolin, kinolin, ftalazin, naftyridin, kinoksalin, kinazolin, cinnolin, pteridin, karbazol, karbolin, fenantridin, akridin, pyrimidin, fenantrolin, fenazin, fenarsazin, fenotiazin, furazan, fenoksazin, pyrrolidin, oksolan, tiolan, oksazol, piperidin, piperazin, morfolin, laktoner, laktamer så som azetidinoner og pyrrolidinoner, sultamer, sultoner og lignende. Den heterocykliske ringen kan være substituert ved én eller flere stillinger med slike substituenter som beskrevet ovenfor, som for eksempel halogen, alkyl, aralkyl, alkenyl, alkynyl, cykloalkyl, hydroksyl, amino, nitro, sulfhydryl, imino, amido, fosfonat, fosfinat, karbonyl, karboksyl, silyl, eter, alkyltio, sulfonyl, keton, aldehyd, ester, heterocyklyl, en aromatisk eller heteroaromatisk gruppe, -CF3, -CN eller lignende.

Betegnelsen "eventuelt substituert" angir en kjemisk gruppe, så som alkyl, cykloalkylaryl og lignende, hvor ett eller flere hydrogenatomer kan være erstattet med en substituent som beskrevet her, for eksempel halogen, azid, alkyl, aralkyl, alkenyl, alkynyl, cykloalkyl, hydroksyl, alkoksyl, amino, nitro, sulfhydryl, imino, amido, fosfonat, fosfinat, karbonyl, karboksyl, silyl, eter, alkyltio, sulfonyl, sulfonamido, keton, aldehyd, ester, heterocyklyl, aromatiske eller heteroaromatiske grupper, -CF3, -CN eller lignende

Betegnelsene "polycyklyl" eller "polycyklisk gruppe" er kjent på området og refererer til to eller flere ringer (f.eks. cykloalkyl-, cykloalkenyl-, cykloalkynyl-, aryl-og/eller heterocyklyl-grupper) hvor to eller flere karbonatomer er felles for to tilstøtende ringer, f.eks. er ringene "kondenserte ringer". Ringer som er bundet gjennom ikke-nabostilte atomer er betegnet "brodannede" ringer. Hver av ringene i den polycykliske gruppen kan være substituert med slike substituenter som beskrevet ovenfor, som for eksempel halogen, alkyl, aralkyl, alkenyl, alkynyl, cykloalkyl, hydroksyl, amino, nitro, sulfhydryl, imino, amido, fosfonat, fosfinat, karbonyl, karboksyl, silyl, eter, alkyltio, sulfonyl, keton, aldehyd, ester, heterocyklyl, en aromatisk eller heteroaromatisk gruppe,

-CF3, -CN eller lignende.

Betegnelsen "karbocyklisk gruppe" er kjent på området og angir en aromatisk eller ikke-aromatisk ring hvor hvert atom i ringen er karbon.

Betegnelsen "nitro" er kjent på området og angir -NO2; betegnelsen "halogen" er kjent på området og angir -F, -Cl, -Br eller -I; betegnelsen "sulfhydryl" er kjent på området og angir -SH; betegnelsen "hydroksyl" betyr -OH; og betegnelsen "sulfonyl" er kjent på området og angir -SO2". "Halogenid" angir det tilsvarende anion av halogenatomene og "pseudohalogenid" har definisjonen angitt på 560 av " Advanced Inorganic Chemistrv" av Cotton og Wilkinson.

Betegnelsene "amin" og "amino" er kjent på området og refererer til både usubstituerte og substituerte aminer, f.eks. en gruppe som kan representeres ved de generelle formler:

hvor R50, R51 og R52 hver uavhengig representerer hydrogen, alkyl, alkenyl, -(CH2)m-R61 eller R50 og R51, tatt sammen med N-atomet som de er bundet danner en heterocyklisk gruppe som har fra 4 til 8 atomer i ringstrukturen; R61 representerer en aryl-, cykloalkyl-, cykloalkenyl-, heterocyklyl-gruppe eller en polycyklisk gruppe; og m er null eller et helt tall i området 1 til 8. I andre utførelsesformer representerer R50 og R51 (og eventuelt R52) hver uavhengig hydrogen, alkyl, alkenyl eller -(CH2)m-R61. Således omfatter betegnelsen "alkylamin" en amingruppe, som definert ovenfor, som har en substituert eller usubstituert alkylgruppe tilknyttet dertil, dvs. minst én av R50 og R51 er en alkylgruppe.

Betegnelsen "acylamino" er kjent på området og angir en gruppe som kan representeres ved den generelle formel:

hvor R50 er som definert ovenfor og R54 representerer hydrogen, alkyl, alkenyl eller

-(CH2)m-R61, hvor m og R61 er som definert ovenfor.

Betegnelsen "amido" er kjent på området som amino-substituert karbonyl og omfatter en gruppe som kan representeres ved den generelle formel:

hvor R50 og R51 er som definert ovenfor. Visse utførelsesformer av amidet ved foreliggende oppfinnelse vil ikke omfatte imider som kan være ustabile. Betegnelsen "alkyltio" angir en alkylgruppe, som definert ovenfor, som har en svovelrest tilknyttet dertil. I visse utførelsesformer er "alkyltio" representert ved én av -S-alkyl, -S-alkenyl, -S-alkynyl og -S-(CH2)m-R61, hvor m og R61 er som definert ovenfor. Representative alkyltiogrupper omfatter metyltio, etyltio og lignende.

Betegnelsen "karboksyl" er kjent på området og omfatter slike grupper som kan representeres ved de generelle formler:

hvor X50 er en binding eller representerer oksygen eller svovel og R55 og R56 representerer hydrogen, alkyl, alkenyl, -(CH2)m-R61 eller et farmasøytisk akseptabelt salt, R56 representerer hydrogen, alkyl, alkenyl eller -(CH2)m-R61, hvor m og R61 er som definert ovenfor. Når X50 er oksygen og R55 eller R56 ikke er hydrogen, representerer formelen en "ester". Når X50 er oksygen og R55 er som definert ovenfor er gruppen referert til her en karboksylgruppe og spesielt når R55 er hydrogen representerer formelen en "karboksylsyre". Når X50 er oksygen og R56 er hydrogen,

representerer formelen et "formiat". Generelt, når oksygenatomet i formelen ovenfor er erstattet med svovel, representerer formelen en "tiolkarbonyl"-gruppe. Når X50 er svovel og R55 eller R56 ikke er hydrogen, representerer formelen en "tiolester." Når X50 er svovel og R55 er hydrogen, representerer formelen en "tiolkarboksylsyre." Når X50 er svovel og R56 er hydrogen, representerer formelen et "tiolformiat." På den annen side, når X50 er en binding og R55 ikke er hydrogen, representerer formelen ovenfor en "keton"-gruppe. Når X50 er en binding og R55 er hydrogen representerer formelen ovenfor en "aldehyd"-gruppe.

Betegnelsen "karbamoyl" angir -0(C=0)NRR', hvor R og R' uavhengig er H, alifatiske grupper, arylgrupper eller heteroarylgrupper.

Betegnelsen "okso" angir karbonyloksygen (=0).

Betegnelsene "oksim" og "oksim-eter" er kjent på området og refererer til grupper som kan representeres ved den generelle formel:

hvor R75 er hydrogen, alkyl, cykloalkyl, alkenyl, alkynyl, aryl, aralkyl eller -(CH2)m-R61. Gruppen er et "oksim" når R er H; og den er en "oksim-eter" når R er alkyl, cykloalkyl, alkenyl, alkynyl, aryl, aralkyl eller -(CH-2)m-R61.

Betegnelsene "alkoksyl" eller "alkoksy" er kjent på området og refererer til en alkylgruppe, som definert ovenfor, som har en oksygenrest tilknyttet dertil. Representative alkoksylgrupper omfatter metoksy, etoksy, propyloksy, tert-butoksy og lignende. En "eter" er to hydrokarboner kovalent bundet av et oksygen. Følgelig er eller ligner substituenten av alkyl som gjør den alkyl til en eter, alkoksyl, så som kan representeres ved én av -O-alkyl, -O-alkenyl, -O-alkynyl, -0--(CH.2)m-R61, hvor m og R61 er som beskrevet ovenfor.

Betegnelsen "sulfonat" er kjent på området og angir en gruppe som kan representeres ved den generelle formel:

hvor R57 er et elektronpar, hydrogen, alkyl, cykloalkyl eller aryl.

Betegnelsen "sulfat" er kjent på området og omfatter en gruppe som kan representeres ved den generelle formel:

hvor R57 er som definert ovenfor.

Betegnelsen "sulfonamido" er kjent på området og omfatter en gruppe som kan representeres ved den generelle formel:

hvor R50 og R56 er som definert ovenfor.

Betegnelsen "sulfamoyl" er kjent på området og angir en gruppe som kan representeres ved den generelle formel: hvor R50 og R51 er som definert ovenfor. Betegnelsen "sulfonyl" er kjent på området og angir en gruppe som kan representeres ved den generelle formel:

hvor R58 er én av de følgende: hydrogen, alkyl, alkenyl, alkynyl, cykloalkyl, heterocyklyl, aryl eller heteroaryl.

Betegnelsen "sulfoksido" er kjent på området og angir en gruppe som kan representeres ved den generelle formel:

hvor R58 er definert ovenfor.

Betegnelsen "fosforyl" er kjent på området og kan generelt representeres ved formelen: hvor Q50 representerer S eller O og R59 representerer hydrogen, lavere alkyl eller aryl. Når anvendt for å substituere, f.eks. alkyl, kan fosforylgruppen i fosforylalkyl representeres ved de generelle formler:

hvor Q50 og R59, hver uavhengig, er som definert ovenfor og Q51 representerer O, S eller N. Når Q50 er S, er fosforylgruppen et "fosforotioat".

Betegnelsen "fosforamiditt" er kjent på området og kan representeres ved de generelle formler:

hvor Q51, R50, R51 og R59 er som definert ovenfor.

Betegnelsen "fosfonamiditt" er kjent på området og kan representeres ved de generelle formler:

hvor Q51, R50, R51 og R59 er som definert ovenfor og R60 representerer lavere alkyl eller aryl.

Analoge substitusjoner kan gjøres med alkenyl- og alkynylgrupper for å fremstille for eksempel aminoalkenyl-, aminoalkynyl-, amidoalkenyl-, amidoalkynyl-, iminoalkenyl-, iminoalkynyl-, tioalkenyl-, tioalkynyl-, karbonyl-substituerte alkenyl-eller alkynyl-grupper.

Definisjonene av hvert uttrykk, f.eks. alkyl, m, n og lignende, når de forekommer mer enn én gang i hvilken som helst struktur, skal være uavhengig av dens definisjon andre steder i samme struktur.

Betegnelsen "selenoalkyl" er kjent på området og angir en alkylgruppe som har en substituert seleno-gruppe tilknyttet dertil. Eksempler på "selenoetere" som kan være substituert på alkyl er valgt fra én av -Se-alkyl, -Se-alkenyl, -Se-alkynyl og -Se-(CH2)m-R61, hvor m og R61 er som definert ovenfor.

Betegnelsene triflyl, tosyl, mesyl og nonaflyl er kjent på området og refererer til henholdsvis trifluormetansulfonyl-, />-toluensulfonyl-, metansulfonyl- og nonafluorbutansulfonylgrupper. Betegnelsene triflat, tosylat, mesylat og nonaflat er kjent på området og refererer til henholdsvis trifluormetansulfonatester, p-toluensulfonatester, metansulfonatester og nonafluorbutansulfonatester funksjonelle grupper og molekyler som inneholder nevnte grupper.

Forkortelsene Me, Et, Ph, Tf, Nf, Ts og Ms representerer henholdsvis metyl, etyl, fenyl, trifluormetansulfonyl, nonafluorbutansulfonyl, />-toluensulfonyl og metansulfonyl. En mer omfattende liste av forkortelsene anvendt av organiske kjemikere på området fremstår i de første utgave av hvert volum av Journal of Organic Chemistrv; denne listen er typisk presentert i en tabell betegnet Standard List of Abbreviations.

Visse forbindelser inneholdt i preparater ifølge foreliggende oppfinnelse kan eksistere i spesielle geometriske eller stereoisomere former. I tillegg kan polymerer ifølge foreliggende oppfinnelse også være optisk aktive. Foreliggende oppfinnelse omfatter alle slike forbindelser, omfattende cis- og trans-isomerer, R- og S-enantiomerer, diastereomerer, (D)-isomerer, (L)-isomerer, de racemiske blandinger derav og andre blandinger derav, som faller innenfor omfanget av oppfinnelsen. Ytterligere asymmetriske karbonatomer kan være til stede i en substituent så som en alkylgruppe. Alle slike isomerer, så vel som blandinger derav, skal være omfattet av foreliggende oppfinnelse.

Hvis for eksempel en spesiell enantiomer av forbindelsen ifølge foreliggende oppfinnelse er ønsket, kan den fremstilles ved asymmetrisk syntese eller ved derivatisering med et chiralt hjelpemiddel, hvor den resulterende diastereomere blanding blir separert og hjelpemiddel-gruppen blir spaltet for å gi de rene ønskede enantiomerer. Alternativt, når molekylet inneholder en basisk funksjonell gruppe, så som amino eller en sur funksjonell gruppe, så som karboksyl, blir diastereomere salter dannet med en passende optisk aktiv syre eller base, fulgt av spaltning av diastereomerene således dannet ved fraksjonert krystallisering eller kromatografiske metoder velkjent på området og påfølgende gjenvinning av de rene enantiomerene.

Det vil forstås at "substitusjon" eller "substituert med" omfatter implisitt forbeholdet at slik substitusjon er i henhold til tillatt valens av det substituerte atom og substituenten og at substitusjonen resulterer i en stabil forbindelse, f.eks. som ikke spontant gjennomgår transformasjon så som ved omleiring, cyklisering, eliminering eller annen reaksjon.

Betegnelsen "substituert" er også ment å omfatte alle tillatte substituenter av organiske forbindelser. I et bredt aspekt omfatter de tillatte substituenter acykliske og cykliske, forgrenede og uforgrenede, karbocykliske og heterocykliske, aromatiske og ikke-aromatiske substituenter av organiske forbindelser. Illustrative substituenter omfatter for eksempel de beskrevet her ovenfor. De tillatte substituenter kan være én eller flere og like eller forskjellige for passende organiske forbindelser. For formål ifølge foreliggende oppfinnelse, kan heteroatomene så som nitrogen ha hydrogen- substituenter og/eller hvilke som helst tillatte substituenter av organiske forbindelser beskrevet her som tilfredsstiller valensene av heteroatomene.

Uttrykket "beskyttelsesgruppe" som anvendt her betyr midlertidige substituenter som beskytter en potensielt reaktiv funksjonell gruppe fra uønskede kjemiske omdannelser. Eksempler på slike beskyttelsesgrupper omfatter estere av karboksylsyrer, silyletere av alkoholer og acetaler og ketaler av henholdsvis aldehyder og ketoner. Området beskyttelsesgruppe-kjemi er angitt (Greene, T.W.; Wuts, P.G.M. Protective Groups in Organic Synthesis, 2. ed.; Wiley: New York, 1991). Beskyttede former av foreliggende forbindelser omfattes av omfanget av foreliggende oppfinnelse.

For formål ifølge foreliggende oppfinnelse er de kjemiske elementer identifisert i henhold til det periodiske system, CAS versjon, Handbook of Chemistry and Physics, 67. Ed., 1986-87, inne i permen.

Betegnelsen "farmasøytisk akseptabelt salt" eller "salt" angir et salt av én eller flere forbindelser. Egnede farmasøytisk akseptable salter av forbindelser omfatter syreaddisjonssalter som for eksempel kan være dannet ved blanding av en løsning av forbindelsen med en løsning av en farmasøytisk akseptabel syre, så som saltsyre, bromhydrogensyre, svovelsyre, fumarsyre, maleinsyre, ravsyre, benzosyre, eddiksyre, sitronsyre, vinsyre, fosforsyre, karbonsyre syre eller lignende. Når forbindelsene bærer én eller flere sure grupper kan farmasøytisk akseptable salter dannes ved behandling av en løsning av forbindelsen med en løsning av en farmasøytisk akseptabel base, så som litiumhydroksid, natriumhydroksid, kaliumhydroksid, tetraalkylammoniumhydroksid, litiumkarbonat, natriumkarbonat, kaliumkarbonat, ammoniakk, alkylaminer eller lignende.

Betegnelsen "farmasøytisk akseptabel syre" angir uorganiske eller organiske syrer som ikke viser noen vesentlig toksisitet. Eksempler på farmasøytisk akseptable syrer omfatter, men er ikke begrenset til saltsyre, bromhydrogensyre, svovelsyre, salpetersyre, fenylsulfonsyre, metansulfonsyre, fumarsyre, maleinsyre, ravsyre, benzosyre, eddiksyre, sitronsyre, vinsyre, fosforsyre, karbonsyre og lignende.

Betegnelsen "ko-salt" eller "ko-krystall" angir preparater hvor den reduserte saltform av ansamycin er til stede med minst ett annet salt, så som et salt av en aminosyre.

Betegnelsen "individ" som anvendt her, angir et dyr, typisk et pattedyr eller et menneske, som vil være eller har vært målet for behandling, observasjon og/eller forsøk. Når betegnelsen blir anvendt sammen med administrering av en forbindelse eller medikament, da er individet målet for behandling, observasjon og/eller administrering av forbindelsen eller medikamentet.

Betegnelsene "samadministrering" og "samadministrering av" refererer til både samtidig administrering (administrering av to eller flere terapeutiske midler samtidig) og tidsvariert administrering (administrering av ett eller flere terapeutiske midler ved et tidspunkt forskjellig fra det av administrering av et ytterligere terapeutisk middel eller midler), så lenge de terapeutiske midler er til stede hos pasienten i noen grad samtidig.

Betegnelsen "terapeutisk effektiv mengde" som anvendt her, betyr mengden av aktiv forbindelse eller farmasøytiske middel som fremkaller en biologisk eller medisinsk respons i en cellekultur, vevsystem, hos et dyr eller menneske som søkes av en forsker, veterinær, kliniker eller lege, som omfatter lindring av symptomene på sykdommen, tilstanden eller lidelsen som behandles.

Betegnelsen "preparat" skal omfatte et produkt omfattende de spesifiserte bestanddeler i de spesifiserte mengder, så vel som hvilket som helst produkt som resulterer, direkte eller indirekte, fra kombinasjoner av de spesifiserte bestanddeler i de spesifisert mengder, spesielt ko-salter så som redusert ansamycin-salt (f.eks. sulfat) med et salt av en aminosyre (f.eks. glycin).

Betegnelsen "HSP90-mediert lidelse" eller "lidelse mediert av celler som uttrykker HSP90" angir patologiske og sykdomstilstander hvor HSP90 spiller en rolle. Slike roller kan være direkte relatert til den patologiske lidelse eller kan være indirekte relatert til lidelsen. Det felles trekk for denne klassen av lidelser er at lidelsen kan forbedres ved å hemme aktiviteten, funksjonen eller assosieringen med andre proteiner av HSP90.

Betegnelsen "farmasøytisk akseptabel bærer" angir et medium som blir anvendt for å fremstille en ønsket doseform av en forbindelse. En farmasøytisk akseptabel bærer kan omfatte ett eller flere løsningsmidler, fortynningsmidler eller andre flytende konstituenter; dispersjons- eller suspensjons-hjelpemidler; overflateaktive midler; isotoniske midler; tyknings- eller emulgeringsmidler; konserveringsmidler; faste bindemidler; glattemidler og lignende. Remington's Pharmaceutical Sciences, 15. utgave, E. W. Martin (Mack Publishing Co., Easton, Pa., 1975) og Handbook of Pharmaceutical Excipients, 3. utgave, A. H. Kibbe ed. (American Pharmaceutical Assoc. 2000) beskriver forskjellige bærere anvendt for formulering av farmasøytiske preparater og kjente teknikker for fremstillingen derav.

Beskrivelse av visse foretrukne utførelsesformer

Foreliggende oppfinnelse er rettet mot behovet for å danne oppløselige former av ansamyciner, spesielt medlemmer av de benzokinon-inneholdende familier, så som geldanamycin. Medlemmer av disse klasser av makrocykliske molekyler har tendens til å være meget uoppløselige, hvilket fører til dårlige profiler som potensielle medikamenter (for eksempel har 17-AAG en oppløselighet på bare 100 ug/ml i en vandig løsning). Foreliggende oppfinnelse løser disse problemer ved å tilveiebringe generelle reaksjonsskjemaer som kan anvendes for å skape analoger av disse molekyler som har forbedret oppløselighet. Reaksjonsskjemaene omfatter reduksjon av kinonet i slike molekyler for å danne et hydrokinon og oppfange det som et salt, så som HC1-eller EhSCU-salt. Bemerkelsesverdig har for eksempel hydrokinon-HCl-salt av 17-AAG en oppløselighet på > ca. 200 mg/ml.

Forbindelser

Det er videre beskrevet isolerte analoger av benzokinon-inneholdende ansamyciner, hvor benzokinonet blir redusert til et hydrokinon og oppfanget som ammoniumsaltet ved omsetning av hydrokinonet med en egnet organisk eller uorganisk syre.

I én utførelsesform tilveiebringer foreliggende oppfinnelse en forbindelse med formelen 3:

hvor

X" er en konjugat base av en farmasøytisk akseptabel syre.

I én utførelsesform tilveiebringer foreliggende oppfinnelse et farmasøytisk preparat, som omfatter en forbindelse som definert i hvilket som helst av kravene 1 til 4 og minst et farmasøytisk akseptabelt tilsetningsmiddel. Ved at den videre omfatter én eller flere valgt fra: en antioksidant; et bufferingsmiddel; og en metall chelator. Idet nevnte antioksidant er askorbat, cystein hydroklorid, natrium bisulfitt, natrium metabisulfitt, natriumsulfitt, tioglycerol, natrium merkaptoacetat, natrium formaldehyd sulfoksylat, ascorbyl palmitat, butylert hydroksyanisol, butylert hydroksytoluen, lecitin, propyl gallat eller alfa-tokoferol. Videre at nevnte bufferingsmiddel er citrat, askorbat, fosfat, bikarbonat, karbonat, fumarat, acetat, tartarat, malat, succinat, laktat, maleat, glycin eller andre naturlig forekommende a- eller P-aminosyrer. Videre at nevnte metall chelator er sitronsyre, etylendiamin tetraeddiksyre (EDTA) og dens salt, DTPA (dietylen-triamin-penta-eddiksyre) og dens salt, EGTA og dens salt, NTA (nitriloeddiksyre) og dens salt, sorbitol og dens salt, vinsyre og dens salt, N-hydroksy iminodiacetat og dens salt, hydroksyetyl-etylendiamin-tetra-eddiksyre og dens salt, 1-og 3-propandiamin tetra-eddiksyre og deres salter, 1- og 3-diamino-2-hydroksy propan tetra-eddiksyre og deres salter, natrium glukonat, hyroksy etan difosfonsyre og dens salt eller fosforsyre og dens salt. Videre at nevnte bufferingsmiddel er citrat, nevnte antioksidant er askorbat og nevnte metall chelator er EDTA. Videre at molforholdet av nevnte EDTA til nevnte forbindelse er i området fra 0,001 til 0,1.

I visse utførelsesformer angår foreliggende oppfinnelse det farmasøytisk preparat ifølge krav 10, idet molforholdet av nevnte askorbinsyre til nevnte forbindelse er i området fra 0,001 til 1.

I visse utførelsesformer angår foreliggende oppfinnelse det farmasøytisk preparat ifølge krav 10, idet molforholdet av nevnte citrat til nevnte forbindelse er i området 0,05 til 2.

I visse utførelsesformer angår foreliggende oppfinnelse det farmasøytiske preparat ifølge krav 10, idet molforholdet av nevnte EDTA til nevnte forbindelse er i området fra 0,001 til 0,1; og molforholdet av nevnte askorbinsyre til nevnte forbindelse er i området fra 0,001 til 1.

I visse utførelsesformer angår foreliggende oppfinnelse det farmasøytisk

preparat ifølge krav 6, idet det omfatter en antioksidant og en metall chelator.

I visse utførelsesformer angår foreliggende oppfinnelse det farmasøytisk preparat ifølge krav 15,idet antioksidanten er askorbat og metall chelatoren er EDTA.

I visse utførelsesformer angår foreliggende oppfinnelse farmasøytisk preparatet ifølge hvilket som helst av kravene 6 til 16, idet det videre omfatter et solubiliserende middel.

I visse utførelsesformer angår foreliggende oppfinne farmasøytisk preparat ifølge krav 17, idet nevnte solubiliseringsmiddel er polyoksyetylen sorbitan fettsyreestere, polyoksyetylen stearater, benzylalkohol, etylalkohol, polyetylenglykoler, propylenglykol, glycerin, cyklodekstrin eller poloksamerer.

I visse utførelsesformer angår foreliggende oppfinnelse farmasøytisk preparat ifølge hvilket som helst et av kravene 5 til 18, idet det videre omfatter et anti-neoplastisk middel.

I visse utførelsesformer angår foreliggende oppfinnelse farmasøytisk preparat ifølge krav 19, idet nevnte anti-neoplastisk middel er docetaxel, paclitaxel, imatinib mesylat, gemcitebin, Velcade (bortezomib), cis-platin, karboplatin eller 5-fluoruracil.

I visse utførelsesformer angår foreliggende oppfinnelse farmasøytisk preparat ifølge krav 20, idet nevnte antineoplastiske middel er docetaxel eller paclitaxel.

I visse utførelsesformer angår foreliggende oppfinnelse farmasøytisk preparat ifølge krav 20, idet nevnte anti-neoplastiske middel er docetaxel.

I visse utførelsesformer angår foreliggende oppfinnelse farmasøytisk preparat ifølge krav 20, idet nevnte anti-neoplastiske middel er paclitaxel.

Utførelsesformene beskrevet ovenfor og i de følgende avsnitt omfatter hydrokinon-analoger av geldanamycin-familien av molekyler. I tillegg til reduserte former av 17-AAG (17-allylamino-18,21-dihydro-17-demetoksygeldanamycin), omfatter andre forbindelser 18,21-dihydro-geldanamycin-familien omfattende, men ikke begrenset til, 18,21 -dihydro-analoger av 17-amino-4,5-dihydro-17-demetoksygeldanamycin; 17-metylamino-4,5-dihydro-17-demetoksygeldanamycin; 17-cyklopropylamino-4,5-dihy dro-17-demetoksygeldanarnycin; 17-(2'-hy droksyety lamino)-4,5-dihydro-17-demetoksygelclanamycin; 17-(2-metoksyetylamino)-4,5-dihydro-17-demetoksygeldanamycin; 17-(2'-fluoretylamino)- 4,5-dihydro-l 7-demetoksygeldanamycin; 17-(S)-(+)-2-hydroksypropylamino-4,5-dihydro-17-demetoksygeldanamycin; 17-azetidin-1 -yl-4,5-dihydro-l 7-demetoksygeldanamycin; 17-(3-hydroksyazetidin-l -yl)-4,5-dihydro-17-demetoksygeldanamy ein; 17-azetidin-1 -yl-4,5 -dihy dro-11 -alfa-fluor-17-demetoksygeldanamycin; 17-(2'-cyanoetylamino)-17-demetoksygeldanamycin; 17-(2'-fluoretylamino)-17-demetoksygeldanamycin; 17-amino-22-(2'-metoksyfenacyl)-17-demetoksy geldanamycin; 17-amino-22-(3 '-metoksyfenacy 1)-17-demetoksygeldanetmycin; 17-amino-22-(4'-klorfenacyl)-17-demetoksygeldanamycin; 17-amino-22-(3',4'-diklorfenacyl)-17-demetoksygeldanamycin; 17-amino-22-(4'-amino-3'-jodfenacyl)-l 7-demetoksygeldanamycin; 17-amino-22-(4'-azido-3'-jodfenacyl)-17-demetoksy geldanamycin; 17-amino-l 1-alfa-fluor-17-demetoksygeldanamycin; 17-allylamino-11 -alfa-fluor-17-demetoksygeldanamycin; 17-propargylamino-11 -alfa-fluor-17-demetoksygeldanamycin; 17-(2'-fluoretylamino)-11 -alfa-fluor-17-demetoksygeldanamycin; 17-azetidin-1 -yl-11 -(4'-azidofenyl)sulfamylkarbony 1-17-demetoksygeldanamycin; 17-(2'-fluoretylamino)-11 -keto-17-demetoksygeldanamycin; 17-azetidin-1 -yl-11 -keto-17-demetoksygeldanamycin; og 17-(3 '-hydroksyazetidin-1 -yl)-11 -keto-17-demetoksygeldanamycin.

Det vil forstås av fagfolk på området at metodologien beskrevet her kan anvendes med hvilket som helst amino-substituert benzokinon-ansamycin.

Preparatene ifølge foreliggende oppfinnelse eksisterer som salter av redusert ansamycin, f.eks. HC1- eller H.2SC>4-salter. I en annen utførelsesform er forbindelsene ko-krystallisert med et annet salt, så som en aminosyre, f.eks. gly ein. Generelt kan i disse utførelsesformer forholdet av aminosyre til ansamycin variere, men er fortrinnsvis fra 2:1 til 1:2 aminosyre:ansamycin.

Preparater & Formuleringer

Foreliggende oppfinnelse tilveiebringer også et farmasøytisk preparat som angitt ovenfor.

Foreliggende oppfinnelse tilveiebringer også forbindelse eller preparat i henhold til hvilket som helst av de foregående kravene, idet de er for anvendelse ved behandling av kreft.

Foreliggende oppfinnelse tilveiebringer også forbindelse for anvendelse ved behandling av kreft, idet nevnte behandling er sammen med et anti-neoplastisk middel, hvor nevnte forbindelse er som definert i hvilket som helst av kravene 1 til 4.

Foreliggende oppfinnelse tilveiebringer også forbindelse ifølge krav 27, idet nevnte anti-neoplastiske middel er docetaxel, paclitaxel, imatinib mesylat, gemcitebin, Velcade (bortezomib), cis-platin, karboplatin eller 5-fluoruracil.

Foreliggende oppfinnelse tilveiebringer også forbindelse ifølge krav 27, idet nevnte anti-neoplastiske middel er docetaxel.

Foreliggende oppfinnelse tilveiebringer også forbindelse ifølge et hvilket som helst av kravene 27 til 29, idet nevnte behandling er sekvensiell administrering av nevnte forbindelse og nevnte anti-neoplastiske middel.

Foreliggende oppfinnelse tilveiebringer også forbindelse ifølge et hvilket som helst av kravene 27 til 29, idet nevnte behandling er samtidig administrering av nevnte forbindelse og nevnte anti-neoplastiske middel.

Foreliggende oppfinnelse tilveiebringer også forbindelse ifølge krav 26, idet nevnte behandling er administrering av nevnte forbindelse ved en måte valgt fra inhalering, oral, intravenøs, sublingual, okulær, transdermal, rektal, vaginal, topisk, intramuskulær, intra-arteriell, intratekal, subkutan, buckal og nasal.

Metoder for fremstilling

En rekke metoder kan tilpasses for fremstilling av forbindelsene ifølge foreliggende oppfinnelse. Generelt involverer trinnene (1) omdannelse av ansamycin til en 17-demetoksy-17-amino-analog (f.eks. 17-AAG), (2) reduksjon av benzokinonet i ansamycin, hvilket gir et hydrokinon og (3) behandling av nevnte hydrokinon med en Bronsted-syre, som derved gir en forbindelse ifølge foreliggende oppfinnelse.

Et benzokinon-inneholdende makrocyklisk molekyl kan oppnås ved fermentering av en stamme som produserer forbindelsen (se for eksempel WO 03/072794 og U.S. Patent 3,595,955). Alternativt kan syntese- eller semi-syntesemetodikk anvendes for å produsere ansamycinet (se U.S. Patent 5,387,584 og WO 00/03737). Videre finnes det kommersielle leverandører av isolerte fermenterings-materialer, så som geldanamycin; slike materialer er derfor lett tilgjengelige.

I foretrukne utførelsesformer blir syntesemetodikk anvendt for å skape analoger av et naturlig produkt isolert fra en organisme ved anvendelse av kjente metoder. For eksempel blir geldanamycin isolert fra en fermenteringskultur av en passende mikro-organisme og kan derivatiseres ved anvendelse av en rekke funksjonaliserings-reaksjoner kjent på området. Representative eksempler omfatter metall-katalyserte koblingsreaksjoner, oksidasjoner, reduksjoner, reaksjoner med nukleofiler, reaksjoner med elektrofiler, pericykliske reaksjoner, innføring av beskyttelsesgrupper, fjerning av beskyttelsesgrupper og lignende. Mange metoder er kjent på området for dannelse av analoger av de forskjellige benzokinon-ansamyeiner (for eksempler, se U.S. Pat. nr. 4,261,989; 5,387,584; og 5,932,566 og J. Med. Chem. 1995, 38, 3806-3812.. Disse analoger blir lett redusert ved anvendelse av metoder beskrevet nedenfor, hvilket gir 18,21-dihydro-derivatene heri.

Når utgangsmaterialet er oppnådd blir benzokinonet redusert for å danne et hydrokinon og deretter omsatt med en syre, for eksempel HC1, for å danne et C-17 ammonium-hydrokinon-ansamycin i en luft-stabil saltform. Ved en alternativ utførelsesform blir hydrokinon fri base omsatt med et syrehalogenid av en aminosyre istedenfor en Bronsted-syre for å danne luft-stabile C-17 ammonium-hydrokinon-ansamycin ko-salt-derivater. Denne metoden er eksemplifisert i Eksempel 3.

En rekke metoder og reaksjonsbetingelser kan anvendes for å redusere benzokinon-delen av ansamycin. Natrium-hydrosulfitt kan anvendes som reduksjonsmidlet. Andre reduksjonsmidler som kan anvendes omfatter, men er ikke begrenset til, sinkstøv med eddiksyreanhydrid eller eddiksyre, askorbinsyre og elektrokjemiske reduksjoner.

Reduksjon av benzokinongruppen i ansamycin-derivatet kan gjennomføres ved anvendelse av natrium-hydrosulfitt i en bifasisk reaksjonsblanding. Typisk blir geldanamycin-analogen oppløst i et organisk løsningsmiddel, så som EtOAc. Andre løsningsmidler som kan anvendes omfatter, men er ikke begrenset til, diklormetan, kloroform, dikloretan, klorbenzen, THF, MeTHF, dietyleter, diglym, 1,2-dimetoksyetan, MTBE, THP, dioksan, 2-etoksybutan, metyl-butyleter, metylacetat, 2-butanon, vann og blandinger derav. To eller flere ekvivalenter av natriumhydrosulfitt blir deretter tilsatt som en løsning i vann (5-30% (m/v), fortrinnsvis 10% (m/v)), til reaksjonskaret ved romtemperatur. Vandige løsninger av natriumhydrosulfitt er ustabile og må derfor være nyfremstilt like før anvendelse. Kraftig blanding av den bifasiske blanding sikrer rimelige reaksjonshastigheter.

Reaksjonen kan lett følges på dette trinnet ved visuell inspeksjon siden utgangsmaterialet 17-AAG har en blårød farge som vil forsvinne ettersom reaksjonen forløper til produktet dihydro-17AAG, som er gult. Imidlertid kan HPLC/UV eller andre analytiske metoder anvendes for å overvåke reaksjonen.

Ved fullføring av reduksjonen kan det rå reaksjonsblandingsprodukt anvendes i neste trinn uten rensning for å minimalisere oksidasjon av hydrokinonet. Imidlertid kan rensning, fortrinnsvis ved omkrystallisering, utføres hvis betingelsene er overvåket for å opprettholde den reduserte form av benzokinonet.

Det hydrokinon-inneholdende ansamyacin er ustabilt og, i nærvær av små mengder av oksygen eller andre oksidanter, kan hydrokinongruppen raskt bli oksidert til kinon-arter. Bemerkelsesverdig kan hydrokinonet omdannes til en luft-stabil art ved omsetning med en syre eller ved omsetning med et syrehalogenid av en aminosyre. I eksemplene blir C-17 allyl-aminogruppen protonert for å danne en rekke luft-stabile C-17 ammoniumsalt hydrokinon-geldanamycin-analoger. I tillegg har C-17 ammoniumsalt hydrokinoner dannet, den ytterligere fordel at de er meget oppløselige i vandige løsninger (>200 mg/ml), i motsetning til 17-AAG (<100 ug/ml).

Ammoniumsalt hydrokinon blir dannet ved tilsetning av en løsning av en syre, så som HC1, i et organisk løsningsmiddel, så som EtOAc, DCM, IPA eller dioksan, til det hydrokinon-inneholdende ansamycin i en organisk løsning; de organiske løsningsmidler kan uavhengig være aceton, diklormetan, kloroform, dikloretan, klorbenzen, THF, MeTHF, dietyleter, diglym, 1,2-dimetoksyetan, MTBE, THP, dioksan, 2-etoksybutan, metyl-butyleter, metylacetat, 2-butanon, under nitrogen.

Ammoniumsaltet av hydrokinonet blir oppsamlet ved filtrering i tilfeller hvor produktet felles ut fra løsning. I tilfeller hvor ammoniumsalt av hydrokinon ikke felles ut, blir reaksjonsløsningen konsentrert under redusert trykk, hvilket gir produktet.

En rekke luft-stabile ammoniumsalt hydrokinon-ansamyciner kan syntetiseres ved anvendelse av organiske eller uorganiske syrer. Noen syrer som kan anvendes omfatter, men er ikke begrenset til HC1, HBr, H2SO4, metansulfonsyre, benzensulfonsyre,/?-toluensulfonsyre, triflinsyre, kamfersulfonsyre, naftalen-1,5- disulfonsyre, etan-l,2-disulfonsyre, cyklaminsyre, tiocyansyre, naftalen-2-sulfonsyre, oksalsyre og lignende. Se for eksempel Berge et al. (1977) "Pharmaceutical Salts", J. Pharm. Sei. 66:1-19. Syren anvendt bør fortrinnsvis ha en pKa tilstrekkelig til å protonere anilin-nitrogenet. Således kan hvilken som helst syre med en pKa mellom ca. -10 og ca. 7, fortrinnsvis ca. -10 og ca. 4, mer foretrukket mellom ca. -10 og ca. 1 og enda mer foretrukket mellom ca. -10 og ca. -3 anvendes for å danne ammoniumsalt hydrokinon.

Det er videre mulig å omkrystallisere forbindelsene ifølge foreliggende oppfinnelse. Ved slike metoder blir omkrystallisering utført ved oppløsning av forbindelsen i minimal mengde av et inert polart organisk løsningsmiddel, så som MeOH, EtOH eller IPA og langsom tilsetning av et blandbart organisk løsningsmiddel, så som en alifatisk eter, etylacetat, metylacetat, kloroform eller DCM, som forårsaker at løsningen blir uklar. Blandingen får deretter stå i et egnet tidsrom og eventuelt avkjøles og det resulterende faste stoffet blir oppsamlet ved filtrering, vasket og tørket under redusert trykk.

Farmasøytiske preparater

Når forbindelsene med formel 1 og 3 og deres farmasøytisk akseptable salter blir anvendt som antiproliferative midler, så som anticancer-midler, kan de administreres til et pattedyr enten alene eller i kombinasjon med farmasøytisk akseptable bærere eller fortynningsmidler i et farmasøytisk preparat i henhold til standard farmasøytisk praksis. Forbindelsene kan administreres oralt eller parenteralt, fortrinnsvis parenteralt. Parenteral administrering omfatter intravenøs, intramuskulær, intraperitoneal, subkutan og topisk, idet den foretrukne metode er intravenøs administrering.

Følgelig tilveiebringes det farmasøytisk akseptable preparater som omfatter en terapeutisk effektiv mengde av én eller flere av forbindelsene beskrevet ovenfor (Formel 1 og 3), formulert sammen med én eller flere farmasøytisk akseptable bærere (additiver) og/eller fortynningsmidler. De farmasøytiske preparater ifølge foreliggende oppfinnelse kan være spesielt formulert for administrering i fast eller flytende form, omfattende de tilpasset for de følgende: (1) parenteral administrering, for eksempel ved subkutan, intramuskulær, intravenøs eller epidural injeksjon som for eksempel en steril løsning eller suspensjon eller formulering med forlenget frigjøring; og (2) oral administrering, for eksempel munnpensler (vandige eller ikke-vandige løsninger eller suspensjoner), tabletter, f.eks. målrettet for buckal, sublingual og systemisk absorpsjon, boluser, pulvere, granuler, pastaer for påføring på tungen. Den foretrukne administreringsmetode for forbindelser ifølge foreliggende oppfinnelse er parental administrering (intravenøs).

Som angitt ovenfor kan visse utførelsesformer av foreliggende forbindelser inneholde en basisk funksjonell gruppe, så som amino eller alkylamino og er, således, i stand til å danne farmasøytisk akseptable salter med farmasøytisk akseptable syrer. Betegnelsen "farmasøytisk akseptable salter" i denne henseende, angir de relativt ikke-toksiske, uorganiske og organiske syreaddisjonssalter av forbindelser ifølge foreliggende oppfinnelse. Disse salter kan fremstilles in situ i administreringskonstituent eller doseform-fremstillingsprosess eller ved separat omsetning av en renset forbindelse ifølge oppfinnelsen i dens frie baseform med en egnet organisk eller uorganisk syre og isolering av det således dannede saltet under påfølgende rensning. Representative salter omfatter hydrobromid, hydroklorid, sulfat, bisulfat, nitrat, acetat, valerat, oleat, palmitat, stearat, laurat, benzoat, laktat, fosfat, tosylat, citrat, maleat, fumarat, succinat, tartrat, naftylat, mesylat, glukoheptonat, laktobionat og laurylsulfonat og lignende, (se for eksempel Berge et al. (1977) "Pharmaceutical Salts ", J. Pharm. Sei.

66:1-19)

De farmasøytisk akseptable salter av forbindelsene ifølge foreliggende oppfinnelse omfatter konvensjonelle ikke-toksiske salter eller kvaternære ammoniumsalter av forbindelsene, f.eks. fra ikke-toksiske organiske eller uorganiske syrer. For eksempel omfatter slike konvensjonelle ikke-toksiske salter de avledet fra uorganiske syrer så som saltsyre, bromhydrogensyre, svovelsyre, sulfaminsyre, fosforsyre, salpetersyre og lignende; og saltene fremstilt fra organiske syrer så som eddiksyre, propionsyre, ravsyre, glykolsyre, stearinsyre, melkesyre, eplesyre, vinsyre, sitronsyre, askorbinsyre, palmitinsyre, maleinsyre, hydroksymaleinsyre, fenyleddiksyre, glutaminsyre, benzosyre, salicylsyre, sulfanilsyre, 2-acetoksybenzosyre, fumarsyre, toluensulfonsyre, metansulfonsyre, etan-disulfonsyre, oksalsyre, isotionsyre og lignende.

I andre tilfeller kan forbindelsene ifølge foreliggende oppfinnelse inneholde én eller flere sure funksjonelle grupper og kan således danne farmasøytisk akseptable salter med farmasøytisk akseptable baser. Betegnelsen "farmasøytisk akseptable salter" i disse tilfeller angir de relativt ikke-toksiske, uorganiske og organiske baseaddisjonssalter av forbindelser ifølge foreliggende oppfinnelse. Disse salter kan likeledes fremstilles in situ i administreringskonstituent eller doseform-fremstillingsprosess eller ved separat omsetning av den rensede forbindelse i dens frie syreform med en egnet base, så som hydroksid, karbonat eller bikarbonat av et farmasøytisk akseptabelt metallkation, med ammoniakk eller med et farmasøytisk akseptabelt organisk primært, sekundært eller tertiært amin. Representative alkali- eller jordalkali-salter omfatter litium-, natrium-, kalium-, kalsium-, magnesium- og aluminiumsalter og lignende. Representative organiske aminer anvendelige for dannelse av baseaddisjonssalter omfatter etylamin, dietylamin, etylendiamin, etanolamin, dietanolamin, piperazin og lignende, (se for eksempel Berge et al, supra)

Fuktemidler, emulgeringsmidler og glattemidler, så som natriumlaurylsulfat og magnesiumstearat, så vel som fargemidler, frigjøringsmidler, belegningsmidler, søtningsmidler, smaksgivende midler og parfymerende midler, konserveringsmidler, solubiliseringsmidler, buffere og antioksidasjonsmidler kan også være til stede i preparatene.

Eksempler på farmasøytisk akseptable antioksidasjonsmidler omfatter, men er ikke begrenset til: (1) vannoppløselige antioksidasjonsmidler, så som askorbinsyre, cystein-hydroklorid, natrium-bisulfat, natrium-metabisulfitt, natriumsulfitt, tioglycerol, natrium-merkaptoacetat og natrium-formaldehyd-sulfoksylat; (2) olje-oppløselige antioksidasjonsmidler, så som askorbyl-palmitat, butylert hydroksyanisol (BHA), butylert hydroksytoluen (BHT), lecitin, propyl-gallat, alfa-tokoferol.

Eksempler på farmasøytisk akseptable buffermidler omfatter, men er ikke begrenset til citrat, askorbat, fosfat, bikarbonat, karbonat, fumarat, acetat, tartrat og malat.

Eksempler på farmasøytisk akseptable solubiliseringsmidler omfatter, men er ikke begrenset til polyoksyetylen-sorbitan-fettsyreestere (omfattende polysorbat 80), polyoksyetylen-stearater, benzylalkohol, etylalkohol, polyetylenglykoler, propylenglykol, glycerin, cyklodekstrin og poloksamerer.

Eksempler på farmasøytisk akseptable komplekseringsmidler omfatter, men er ikke begrenset til, cyklodekstriner (alfa, beta, gamma), spesielt substituerte beta- cyklodekstriner så som 2-hydroksypropyl-beta, dimetyl-beta, 2-hydroksyetyl-beta, 3-hydroksypropyl-beta, trimetyl-beta.

Eksempler på farmasøytisk akseptable metall-chelaterende midler omfatter, men er ikke begrenset til, sitronsyre, etylendiamin-tetraeddiksyre (EDTA) og dens salt, DTP A (dietylen-triamin-penta-eddiksyre) og dens salt, EGTA og dens salt, NT A (nitriloeddiksyre) og dens salt, sorbitol og dens salt, vinsyre og dens salt, iV-hydroksy-iminodiacetat og dens salt, hydroksyetyl-etylendiamin-tetraeddiksyre og dens salt, 1- og 3-propandiamin-tetraeddiksyre og deres salter, 1- og 3-diamino-2-hydroksy propan-tetraeddiksyre og deres salter, natrium-glukonat, hydroksy-etan-difosfonsyre og dens salt og fosforsyre og dens salt.

Metoder for fremstilling av disse formuleringer eller preparater omfatter trinnet å bringe en forbindelse ifølge foreliggende oppfinnelse i kontakt med bæreren og, eventuelt, én eller flere tilleggs-bestanddeler. Generelt blir formuleringene fremstilt ved jevnt og intimt å bringe en forbindelse ifølge foreliggende oppfinnelse i kontakt med flytende bærere (flytende formulering), flytende bærere fulgt av lyofilisering (pulverformulering for rekonstituering med sterilt vann eller lignende) eller findelte faste bærere eller begge og deretter, hvis nødvendig, forming eller pakking av produktet.

Farmasøytiske preparater ifølge foreliggende oppfinnelse egnet for parenteral administrering omfatter én eller flere forbindelser ifølge oppfinnelsen i kombinasjon med én eller flere farmasøytisk akseptable sterile isotoniske vandige eller ikke-vandige løsninger, dispersjoner, suspensjoner eller emulsjoner eller sterile pulvere som kan rekonstitueres til sterile injiserbare løsninger eller dispersjoner like før anvendelse, som kan inneholde sukkere, alkoholer, antioksidasjonsmidler, buffere, bakteriostatiske midler, chelaterende midler, oppløste stoffer som gjør formuleringen isotonisk med blodet til den aktuelle mottager eller suspenderings- eller fortykningsmidler. I eksemplene blir de aktive bestanddelene bragt sammen med de farmasøytisk akseptable bærere i løsning og deretter lyofilisert for å gi et tørt pulver. Det tørre pulveret blir pakket i enhetsdoseform og deretter rekonstituert for parental administrering ved tilsetning av en steril løsning, så som vann eller normal saltløsning, til pulveret.

Eksempler på egnede vandige og ikke-vandige bærere som kan anvendes i de farmasøytiske preparater ifølge oppfinnelsen omfatter vann, etanol, polyoler (så som glycerol, propylenglykol, polyetylenglykol og lignende) og egnede blandinger derav, vegetabilske oljer, så som olivenolje og injiserbare organiske estere, så som etyloleat. Riktig fluiditet kan for eksempel holdes ved anvendelse av beleggmaterialer, så som lecitin, ved opprettholdelse av nødvendig partikkelstørrelse i tilfellet av dispersjoner og ved anvendelse av overflateaktive midler.

Disse preparater kan også inneholde adjuvantia så som konserveringsmidler, fuktemidler, emulgeringsmidler og dispergeringsmidler. Forebygging av virkningen av mikroorganismer for forbindelsene ifølge foreliggende oppfinnelse kan sikres ved inklusjon av forskjellige antibakterielle og antifungale midler, for eksempel paraben, klorbutanol, fenol-sorbinsyre og lignende. Det kan også være ønskelig å inkludere isotoniske midler, så som sukkere, natriumklorid og lignende i preparatene. I tillegg kan forlenget absorpsjon av den injiserbare farmasøytiske form bevirkes ved inklusjon av midler som forsinker absorpsjon så som aluminium-monostearat og gelatin.

I noen tilfeller, for å forlenge effekten av et medikament, er det ønskelig å sinke absorpsjonen av medikamentet ved subkutan eller intramuskulær injeksjon. Dette kan oppnås ved anvendelse av en flytende suspensjon av krystallinsk eller amorft materiale som har dårlig vannoppløselighet. Absorpsjonshastigheten av medikamentet avhenger da av dets oppløsningsgrad som igjen kan avhenge av krystallstørrelse og krystallinsk form. Alternativt blir forsinket absorpsjon av en parenteralt administrert medikament-form oppnådd ved oppløsning eller suspendering av medikamentet i en oljekonstituent.

Uttrykkene "parenteral administrering" og "administrert parenteralt" som anvendt her betyr administreringsmetoder forskjellig fra enteral og topisk administrering, vanligvis ved injeksjon og omfatter, uten begrensning, intravenøs, intramuskulær, intraarteriell, intratekal, intrakapsulær, intraorbital, intrakardiell, intradermal, intraperitoneal, transtrakeal, subkutan, subkutikulær, intraartikulær, subkapsulær, subaraknoidal, intraspinal og intrasternal injeksjon og infusjon.

Uttrykkene "systemisk administrering," "administrert systemisk," "perifer administrering" og "administrert perifert" som anvendt her betyr administrering av en forbindelse, medikament eller annet materiale forskjellig fra direkte i sentralnervesystemet, slik at det kommer inn i pasientens system og således blir utsatt for metabolisme og andre lignende prosesser, for eksempel subkutan administrering.

En foretrukket formulering for forbindelsene ifølge foreliggende oppfinnelse er en vandig buffer inneholdende sitronsyre (fra ca. 5 mM til ca. 250 mM, fortrinnsvis fra ca. 25 mM til ca. 150 mM), askorbinsyre (fra ca. 0,1 mM til abput 250 mM, fortrinnsvis fra ca. 0,1 mM til ca. 50 mM) og edetat (kalsium-dinatrium-etylendiamin-tetraeddiksyre, EDTA, fra ca. 0,2 mM til ca. 20 mM, fortrinnsvis fra ca. 1 mM til ca. 3 mM) med pH regulert til ca. 3,1 med natriumhydroksid. Komponentene av formuleringen virker som henholdsvis buffermiddel, anti-oksidant og metallchelator.

Det er viktig for formuleringer av forbindelsene ifølge foreliggende oppfinnelse å gi oppløselighet og redoks-stabilitet til dette hydrokinonsalt. Forbindelser ifølge foreliggende oppfinnelse blir betydelig solubilisert ved lavere pH når aminet er protonert. Typen fordeling er viktig siden den ioniserte form er mer oppløselig mens den frie basen (ikke-ionisert form) er mindre oppløselig. Derfor vil en formulering optimalisere oppløseligheten ved å kontrollere pH i løsningen. Et buffermiddel så som citrat som har høy bufferkapasitet ved et foretrukket pH-område er én slik foretrukket formuleringskomponent. Fortrinnsvis vil buffermidler bufire formuleringen mellom en pH på ca. 1,5 til ca. 5,0, mer foretrukket mellom en pH på ca. 1,8 til ca. 3,5 og enda mer foretrukket mellom en pH på ca. 3 til ca. 3,3.

Hydokinon-analoger ifølge foreliggende oppfinnelse kan oksidere ved forlenget henstand i løsning. Tungmetaller, så som jern og kobber, kan katalysere oksidasjonsreaksjoner og kan finnes i spormengder i typiske reagenser og laboratorieutstyr. Beskyttelse fra den oksiderende natur av tungmetaller kan gis med metallchelatorer så som EDTA (etylendiamin-tetraeddiksyre). Andre kjente chelatorer er for eksempel sitronsyre, DTPA (dietylen-triamin-pentaeddiksyre) og dens salt, EGTA og dens salt, NTA (nitriloeddiksyre) og dens salt, sorbitol og dens salt, vinsyre og dens salt, iV-hydroksy-iminodiacetat og dens salt, hydroksyetyl-etylendiamin-tetraeddiksyre og dens salt, 1- og 3-propandiamin-tetraeddiksyre og deres salter, 1- og 3-diamino-2-hydroksy-propan-tetraeddiksyre og deres salter, natriumglukonat, hydroksyetan-difosfonsyre og dens salt og fosforsyre og dens salt.

En annen viktig metode for forhindring av oksidasjon er å tilsette en anti-oksidant. Én foretrukket antioksidant er askorbinsyre (askorbat). Dette reagens beskytter forbindelser fra den oksiderende effekt av molekylært oksygen oppløst i vandige media. I visse utførelsesformer blir askorbat anvendt som en komponent i formuleringer med hydrokinon-analoger ifølge foreliggende oppfinnelse.

Formuleringer ifølge foreliggende oppfinnelse omfatter formuleringer som kan lagres så vel som formuleringer anvendt for direkte administrering til en pasient. Spesifikt er de farmasøytiske preparater/formuleringer ifølge foreliggende oppfinnelse levert i en form mer konsentrert enn den egnet for direkte administrering til en pasient. Et slikt preparat blir typisk fortynnet i en IV-pose for administrering til en pasient.

Det er viktig ved slik anvendelse at formuleringen inneholdt i IV-posen er stabil i fra ca. 5 minutter til ca. 2 timer, mer foretrukket stabil i ca. 1 time til ca. 2 timer, mest foretrukket stabil i ca. 2 timer. Stabilitet må holdes gjennom hele perioden hvor medikamentet blir administrert.

Videre er det viktig at bufferkapasiteten i den fortynnede IV-pose formulering er tilstrekkelig til å oppnå denne stabilitet men ikke med en for høy konsentrasjon til å forårsake en ugunstig reaksjon hos pasienten. For meget buffer til stede kan resultere i flere uønskede effekter hos pasienten.

Metoder for terapi og behandling

Foreliggende oppfinnelse tilveiebringer vannoppløselig hydrokinon-inneholdende forbindelser som raskt oksiderer til 17-amino-substituerte benzokinon-geldanamycin-analoger (f.eks. 17-AAG) in vitro og in vivo ved fysiologisk pH. Som sådanne viser hydrokinon-analoger ifølge foreliggende oppfinnelse lignende biologiske aktiviteter og terapeutiske profiler som 17-amino-substituerte geldanamycin-analoger og kan anvendes for alle kjente terapeutiske indikasjoner som 17-amino-substituerte geldanamycin-analoger er anvendelige for behandling av. 17-amino-substituerte geldanamycin-analoger og spesielt 17-AAG, er meget kraftige og selektive inhibitorer av HSP90.

Foreliggende forbindelser og preparater kan anvendes for behandling av, forbedring av ett eller flere av symptomene på og reduksjon av alvorlighetsgraden av hyperpoliferative lidelser, dvs. kreft, så vel som andre HSP90-medierte lidelser eller tilstander. Siden preparatene ifølge foreliggende oppfinnelse er mer oppløselige enn oksiderte benzokinon-former, er preparatene lettere å administrere, hvilket resulterer i bedre kliniske resultater for hvilken som helst av de kjente anvendelser av de parentale molekyler.

Metodene for behandling involverer administrering av en terapeutisk effektiv mengde av en forbindelse ifølge foreliggende oppfinnelse til et individ som lider av en HSP90-mediert lidelse eller tilstand, så som kreft. Beskrivelse av preparater, formuleringer, dosering, administreringsmetoder og behandling er beskrevet her.

Visse 17-amino-substituerte analoger av geldanamycin er syntetisert, og anvendelse av dem som antitumor-midler er beskrevet i U.S. Pat. nr. 4,261,989 og 5,387,584, 5,932,566 og publiserte PCT-søknader WO 00/03737 og WO 03/072794. Struktur-aktivitet-relasjoner av 17-amino-substituerte geldanamycin-analoger har bedre belyst de kjemiske trekk nødvendige for hemning av HSP90 (se f.eks. J. Med. Chem.

(1995) 38:3806-3812, J. Med. Chem. (1995) 38:3813-3820 og Clin. Cancer Res. (1999) 5:3781).

Blant de mer vellykkede 17-amino-substituerte geldamaycin-analoger er 17-AAG, som har vist bred antitumor-aktivitet in vitro og in vivo og er for tiden i flere fase I/II kliniske forsøk. 17-AAG oppviser differensiell cytoksisitet mot et bredt område av tumor-typer i NCI 60 tumorcellelinje-panelet. Gjennomsnittlig ICso over alle cellelinjer i panelet er 120 nM (Developmental Therapeutics Program Website: http://dtp.nci.nih.gov/, gjennomsnittlig graf for forbindelse S330507).

I tillegg er 17-AAG vist å ha aktivitet mot flere cellelinjer, omfattende, men ikke begrenset til, melanom ( Anti- Cancer Drugs (2004) 15: 377-388), prostatakreft ( Clin. Cancer Res. (2002) 8: 986-993), brystkreft ( Cancer. Res. (2001) 61: 2945-2952), ikke-småcellet lungekreft ( Ann. Thorac. Surg. (2000) 70: 1853-1860), leukemier ( Cancer Res. (2001) 61: 1799-1804) og kolonkreft ( J. Nati. Cancer Inst. (2003) 95: 1624-1633).

I én utførelsesform angår foreliggende oppfinnelse forbindelse eller preparat ifølge et hvilket som helst av kravene 26 til 34, idet nevnte kreft er kreft i det hematopoetiske system, immunsystem, endokrint system, pulmonalt, gastronintestinale system, muskelskj ellet system, reproduksjonssystemet, sentral nerve sytemet eller urologiske system eller hvor kreften er lokalisert i pattedyrets myeloid vev, lymfoid vev, pankreatisk vev, tyroid vev, lunger, kolon vev, rektalt vev, analt vev, lever vev, hud, ben, eggstokk- vev, uterin vev, cervikal vev, bryst, prostata, testikkel- vev, hjerne, hjernestamme, meningial vev, nyre eller blære.

I én utførelsesform angår foreliggende oppfinnelse forbindelse eller preparat ifølge et hvilket som helst av kravene 26 til 34, idet nevnte kreft er brystkreft, multippelt myelom, prostatakreft, Hodgkin lymfom, ikke-Hodgkin lymfom, akutt lymfocytisk leukemi, kronisk lymfocytisk leukemi, akutt myeloid leukemi, kronisk myeloid leukemi, nyre- celle karsinom, ondartet melanom, pankreatisk kreft, lungekreft, kolorektalt karsinom, kolonkreft, hjerne kreft, nyre- kreft, hode- og hals-kreft, blærekreft, thyroid kreft, eggstokk- kreft, cervikal kreft eller myelodysplastic syndrom.

I én utførelsesform angår foreliggende oppfinnelse forbindelse eller preparat ifølge et hvilket som helst av kravene 26 til 34, idet pattedyrets kreft er brystkreft, akutt myeloid leukemi, kronisk myeloid leukemi, melanom, multippelt myelom, småcellet lungekreft, eggstokk- kreft eller prostatakreft.

Pattedyret kan være et menneske, en primat, et hestedyr, hundedyr, kattedyr eller kveg. Administreringsmetoden av nevnte forbindelse kan være ved inhalering, oral, intravenøs, sublingual, okulær, transdermal, rektal, vaginal, topisk, intramuskulær, intra-arteriell, intratekal, subkutan, buckal eller nasal.

Kombinasionsterapi

Det er mulig med metoder for behandling hvor forbindelsene og preparatene ifølge oppfinnelsen blir anvendt i sub-cytotoksiske nivåer i kombinasjon med minst ett annet middel for å oppnå selektiv aktivitet ved behandling av kreft. I visse utførelsesformer blir forbindelsene ifølge foreliggende oppfinnelse anvendt for å redusere cellulære nivåer av riktig foldede HSP90-klient-proteiner, som deretter effektivt blir hemmet av det andre middel eller hvis nedbrytning i proteasomet blir hemmet ved anvendelse av en proteasom-inhibitor, f.eks. Velcade™. Binding av klient-proteiner til HSP90 stabiliserer klient-proteiner og opprettholder dem i en oppløselig, inaktiv form klar til å respondere på aktiverende stimuli. Binding av en benzokinon-ansamycin-analog ifølge foreliggende oppfinnelse til HSP90 resulterer i målretting av klient-proteinet til proteasomet og påfølgende nedbrytning. Anvendelse av et middel som målsøker og hemmer proteasomet blokkerer proteasom-nedbrytning som fører til økning i cellulær apoptose og celledød.

Noen eksempler på antineoplastiske midler som kan anvendes i kombinasjon med metodene ifølge foreliggende oppfinnelse omfatter generelt alkyleringsmidler; anti-angiogene midler; anti-metabolitter; epidofyllotoksin; et antineoplastisk enzym; en topoisomerase-inhibitor; prokarbazin; mitoxantron; platina-koordinasjonskomplekser; antimitotika; biologisk respons-modifikatorer og vekst-inhibitorer; hormonelle/anti-hormonelle terapeutiske midler og hematopoetiske vekstfaktorer.

Eksempler på klasser av antineoplastiske midler omfatter videre antracyklin-familien av medikamenter, vinca-medikamenter, mitomyciner, bleomyciner, cytotoksiske nukleosider, epotiloner, discodermolid, pteridin-familien av medikamenter, diynener og podofyllotoksiner.

Spesielt anvendelige medlemmer av klassene omfatter for eksempel carminomycin, daunorubicin, aminopterin, metotrexat, metopterin, diklormetotrexat, mitomycin C, porfiromycin, 5-fluoruracil, 6-merkaptopurin, gemcitabin, cytosin-arabinosid, podofyllotoksin eller podofyllotoksin-derivater så som etoposid, etoposid-fosfat eller teniposid, melfalan, vinblastin, vincristin, leurosidin, Velcade, doxorubicin, vindesin, leurosin, imatinib-mesylat, paclitaxel, taxol og lignende. I en foretrukket utførelsesform er det antineoplastiske midlet Velcade, doxorubicin, taxotere, docetaxel, paclitaxel, cis-platin, imatinib-mesylat eller gemcitebin. I en foretrukket utførelsesform er det antineoplastiske midlet Velcade eller doxorubicin.

Andre anvendelige antineoplastiske midler omfatter estramustin, karboplatin, cyklofosfamid, bleomycin, gemcitibin, ifosamid, melfalan, heksametyl-melamin, tiotepa, cytarabin, idatrexat, trimetrexat, dakarbazin, L-asparaginase, camptotecin, CPT-11, topotekan, ara-C, bicalutamid, flutamid, leuprolid, pyridobenzoindol-derivater, interferoner og interleukiner.

Det kjemoterapeutiske midlet og/eller strålingsterapi kan administreres i henhold til terapeutiske protokoller velkjent på området. Det vil være klart for fagfolk på området at administrering av det kjemoterapeutiske midlet og/eller strålingsterapi kan varieres avhengig av sykdommen som behandles og de kjente effekter av det kjemoterapeutiske midlet og/eller strålingsterapi på den sykdommen. I henhold til kunnskapen til en erfaren kliniker, kan også de terapeutiske protokoller (f.eks. dosemengder og ganger administrering) varieres i betraktning av de observerte effekter av de administrerte terapeutiske midler (dvs. antineoplastisk middel eller stråling) på pasienten og i betraktning av de observerte responser av sykdommen på de administrerte terapeutiske midler.

Generelt trenger ikke forbindelser ifølge foreliggende oppfinnelse og det kjemoterapeutiske midlet administreres i samme farmasøytiske preparat og kan, på grunn av forskjellige fysiske og kjemiske karakteristika, måtte administreres ved forskjellige ruter. For eksempel kan forbindelser ifølge foreliggende oppfinnelse administreres intravenøst for å danne og opprettholde gode blodnivåer, mens det kjemoterapeutiske midlet kan administreres oralt. Bestemmelse av administreringsmetoden og tilrådeligheten for administrering, hvor mulig, i samme farmasøytiske preparat, er innenfor kunnskapen til en erfaren kliniker. Den innledende administrering kan utføres i henhold til etablerte protokoller kjent på området og deretter, basert på de observerte effekter, kan dosen, administreringsmetoder og tider for administrering modifiseres av en erfaren kliniker.

Det spesielle valg av kjemoterapeutisk middel eller stråling vil avhenge av diagnosen til behandlende leger og deres bedømmelse av tilstanden til pasienten og den passende behandlingsprotokoll.

En forbindelse ifølge foreliggende oppfinnelse og et kjemoterapeutisk middel og/eller stråling kan administreres samtidig (f.eks. samtidig, i det vesentlige samtidig eller innen samme behandlingsprotokoll) eller sekvensielt, avhengig av typen av den proliferative sykdom, tilstanden til pasienten og det aktuelle valg av kjemoterapeutisk middel og/eller stråling som skal administreres sammen med (dvs. innen en enkel behandlingsprotokoll) en forbindelse ifølge foreliggende oppfinnelse.

Hvis en forbindelse ifølge foreliggende oppfinnelse og det kjemoterapeutiske midlet og/eller stråling ikke blir administrert samtidig eller i det vesentlige samtidig, kan da den optimale rekkefølge av administrering av forbindelsen ifølge foreliggende oppfinnelse og det kjemoterapeutiske midlet og/eller stråling, være forskjellig for forskjellige tumorer. Således, i visse situasjoner kan forbindelsen ifølge foreliggende oppfinnelse administreres først fulgt av administrering av det kjemoterapeutiske midlet og/eller stråling; og i andre situasjoner kan det kjemoterapeutiske midlet og/eller stråling administreres først fulgt av administrering av en forbindelse ifølge foreliggende oppfinnelse. Denne alternerende administrering kan gjentas under en enkel behandlingsprotokoll. Bestemmelsen av rekkefølgen av administrering og antallet repetisjoner av administrering av hvert terapeutisk middel under en behandlingsprotokoll, er innenfor kunnskapen til en erfaren lege etter evaluering av sykdommen som behandles og tilstanden til pasienten. For eksempel kan det kjemoterapeutiske midlet og/eller stråling administreres først, spesielt hvis det er et cytotoksisk middel og deretter behandlingen fortsettes med administrering av en forbindelse ifølge foreliggende oppfinnelse fulgt, når funnet fordelaktig, av administrering av det kjemoterapeutiske midlet og/eller stråling og således videre inntil behandlingsprotokollen er fullstendig.

Således, i henhold til erfaring og kunnskap, kan praktiserende lege modifisere hver protokoll for administrering av en komponent (terapeutiskmiddel, dvs. forbindelse ifølge foreliggende oppfinnelse, kjemoterapeutisk middel eller stråling) av behandlingen i henhold til den individuelle pasients behov, ettersom behandlingen forløper.

Dose

Når forbindelsene ifølge foreliggende oppfinnelse blir administrert som farmasøytiske midler, til mennesker og dyr, kan de gis per se eller som et farmasøytisk preparat inneholdende for eksempel 0,1 til 99% (mer foretrukket, 10 til 30%) av aktiv bestanddel i kombinasjon med en farmasøytisk akseptabel bærer.

Aktuelle dosenivåer av de aktive bestanddelene i de farmasøytiske preparater ifølge foreliggende oppfinnelse kan varieres for å oppnå en mengde av den aktive bestanddel som er effektiv til å oppnå den ønskede terapeutiske respons for en spesiell pasient, sammensetning og administreringsmetode, uten å være toksisk for pasienten.

Det valgte dosenivå vil avhenge av en rekke faktorer omfattende aktiviteten til den spesielle forbindelse ifølge foreliggende oppfinnelse anvendt eller salt derav, administreringsveien, tiden for administrering, utskillingshastigheten eller metabolismen av den spesielle forbindelse som anvendes, hastigheten og graden av absorpsjon, varigheten av behandlingen, andre medikamenter, forbindelser og/eller materialer anvendt i kombinasjon med den spesielle forbindelsen som anvendes, alder, kjønn, vekt, tilstand, generell helse og tidligere medisinsk historie til pasienten som behandles og lignende faktorer velkjent innen medisinen.

En lege eller veterinær som har vanlig dyktighet på området kan lett bestemme og ordinere den effektive mengde av det farmasøytiske preparatet nødvendig. For eksempel kan legen eller veterinæren starte med doser av forbindelsene ifølge oppfinnelsen anvendt i det farmasøytiske preparatet ved nivåer lavere enn det nødvendig for å oppnå den ønskede terapeutiske effekt og gradvis øke dosen inntil den ønskede effekt blir oppnådd.

Generelt vil en egnet dose av en forbindelse ifølge oppfinnelsen være den mengde av forbindelsen som er den laveste sikre og effektive dose for å produsere en terapeutisk effekt. En slik effektiv dose vil generelt avhenge av faktorene beskrevet ovenfor. Generelt vil intravenøse doser av forbindelsene ifølge foreliggende oppfinnelse for en pasient være i området fra ca. 10 mg til ca. 1000 mg pr. meter<2>dosert to ganger pr. uke, fortrinnsvis mellom ca. 75 mg til 750 mg pr. meter<2>dosert to ganger pr. uke og enda mer foretrukket 100 mg til 500 mg pr. meter<2>dosert to ganger pr. uke.

Mens det er mulig at en forbindelse ifølge foreliggende oppfinnelse kan administreres alene, er det foretrukket å administrere forbindelsen som en farmasøytisk formulering (preparat).

Pasienten som mottar denne behandlingen er hvilket som helst dyr med behov, omfattende primater, spesielt mennesker og andre pattedyr så som hester, kveg, svin og sauer; og fjærkre og kjæledyr generelt.

En eller flere andre aktive forbindelser kan tilsettes til formuleringene beskrevet ovenfor for å gi formuleringer for kombinert kreftterapi.

EKSEMPLIFISERING

Oppfinnelsen som nå er generelt beskrevet, vil lettere bli forstått ved referanse til de følgende eksempler. Videre er aminosyren representert i zwitterion-form og kan også være ytterligere protonert og eksistere som saltet.

Eksempel 1

Fremstilling av luft- stabile hydrokinonderivater av geldanamycin- familien av molekyler

Reaksjonsskjema 1

Forbindelse med formel (la) (1,0 ekv.) blir oppløst i diklormetan (0,02 M) og omrørt med en 10% vandig løsning av natriumhydrosulfitt (1:1; DCM:vandig løsning). Løsningen blir omrørt i 30 minutter. Det organiske laget blir deretter fjernet via sprøyte og den vandige løsningen blir ekstrahert én gang til med diklormetan. De samlede organiske løsninger blir vasket med saltvann og deretter tilsatt direkte til en løsning av et syreklorid (1,0 ekv.) i diklormetan (0,001 M). Reaksjonsblandingen blir omrørt i 12 timer og hellet i en løsning av diklormetan. Det organiske laget blir deretter vasket med ytterligere vann (2,0 ml); de samlede vandig lag blir deretter lyofilisert, hvilket gir produktet.

Eksempel 2

Forbindelse med formel (la) (0,25 mmol, 1,0 ekv.) blir oppløst i diklormetan (3 ml) og omrørt med en 10% vandig løsning av natriumhydrosulfitt (1,5 ml). Løsningen blir omrørt i 30 minutter. Det organiske laget blir deretter fjernet via sprøyte og den vandige løsningen blir ekstrahert én gang til med diklormetan. De samlede organiske løsninger blir fortynnet med 3 ml EtOAc, vasket med saltvann og videre tørket ved azeotrop fjerning av gjenværende vann og EtOAc under redusert trykk (3 ml løsningsmiddel totalt fjernet under redusert trykk). Til denne løsningen blir satt en løsning av en syre i et organisk løsningsmiddel. Den resulterende løsningen blir deretter avkjølt til -5°C og en syre (0,25 mmol) i toluen blir tilsatt (0,2 ml). Et fast stoff felles langsomt ut av løsning. MTBE (3 ml) blir deretter tilsatt og den resulterende blandingen får oppvarmes til romtemperatur og blir omrørt ved denne temperatur i 50 minutter. Det faste stoffet blir deretter oppsamlet ved vakuumfiltrering, blir vasket med MTBE (2x3 ml) og blir tørket under redusert trykk, hvilket gir produktet.

Eksempel 3

Fremstilling av dimetylamino- acetat ko- salt av hydrokinonet i 17- AAG

17-allylaminogeldanamycin (1) (9,1 mg, 0,016 mmol, 1,0 ekv.) ble oppløst i 1,0 ml diklormetan og omrørt med en 10% vandig løsning av natriumhydrosulfitt (1,0 ml). Den dyp blårøde løsning ble gul etter 5 min og blandingen ble omrørt i ytterligere 25 min. Det organiske laget ble fjernet via sprøyte og den vandige løsningen ble ekstrahert med ytterligere 0,30 ml diklormetan. De samlede organiske løsninger ble vasket med saltvann (1,0 ml) og deretter tilsatt direkte til en løsning av dimetylaminoacetyl-syreklorid-hydroklorid (2,5 mg, 0,016 mmol, 1,0 ekv.) i 0,20 ml diklormetan.

Reaksjonsblandingen ble omrørt i 2 timer og hellet i en separasjonstrakt med 3,0 ml vann. Det organiske laget ble ekstrahert og deretter vasket med ytterligere 2,0 ml vann. De samlede vandige lag ble lyofilisert, hvilket ga 2 som et hvitt, dunaktig pulver (7,1 mg, 0,011 mmol, 66% utbytte). Materialet ble analysert ved<X>H NMR i D2O og LC-MS.

Eksempel 4

Fremstilling av a- aminoisobutyrat- ko- salt av hydrokinonet av 17- AAG

17-allylaminogeldanamycin (1) (16,7 mg, 0,0285 mmol, 1,0 ekv.) ble oppløst i 1,5 ml diklormetan og omrørt med en 10% vandig løsning av natriumhydrosulfitt (1,5 ml). Den dyp blårøde løsning ble gul etter 5 min og blandingen ble omrørt i ytterligere 25 min. Det organiske laget ble fjernet via sprøyte og den vandige løsningen ble ekstrahert med ytterligere 0,30 ml diklormetan. De samlede organiske løsninger ble vasket med saltvann (1,0 ml) og deretter tilsatt direkte til en løsning av syreklorid-hydroklorid (4,4 mg, 0,0314 mmol, 1,1 ekv.) i 0,20 ml diklormetan. Reaksjonsblandingen ble omrørt i 2 timer og hellet i en separasjonstrakt med 3,0 ml vann. Det organiske laget ble ekstrahert og deretter vasket med ytterligere 2,0 ml vann. De samlede vandig lag ble lyofilisert, hvilket ga 3 som et hvitt dunaktig pulver (15,1 mg, 0,0224 mmol, 79% utbytte). Materialet ble analysert ved<X>H NMR i D2O og LC-MS. Eksempel 5 Fremstilling av B- alanin- ko- salt av hydrokinonet av 17- AAG

17-allylaminogeldanamycin (1) (16,7 mg, 0,0285 mmol, 1,0 ekv.) ble oppløst i 1,5 ml diklormetan og omrørt med en 10% vandig løsning av natriumhydrosulfitt (1,5 ml). Den dyp blårøde løsning ble gul etter 5 min og blandingen ble omrørt i ytterligere 25 min. Det organiske laget ble fjernet via sprøyte og den vandige løsningen ble ekstrahert med ytterligere 0,30 ml diklormetan. De samlede organiske løsninger ble vasket med saltvann (1,0 ml) og deretter tilsatt direkte til en løsning av syreklorid-hydrokloridet (4,52 mg, 0,0314 mmol, 1,1 ekv.) i 0,20 ml diklormetan. Reaksjonsblandingen ble omrørt i 2 timer og hellet i en separasjonstrakt med 3,0 ml vann. Det organiske laget ble ekstrahert og deretter vasket med ytterligere 2,0 ml vann. De samlede vandige lag ble lyofilisert, hvilket ga 4 som et hvitt dunaktig pulver (12 mg, 0,0237 mmol, 83% utbytte). Materialet ble analysert ved<X>H NMR i D20 og LC-MS.

Eksempel 6

Fremstilling av N- metvl- glvcin ko- salt av hydrokinonet av 17- AAG

17-allylaminogeldanamycin (1) (15,1 mg, 0,0258 mmol, 1,0 ekv.) ble oppløst i 1,5 ml diklormetan og omrørt med en 10% vandig løsning av natriumhydrosulfitt (1,5 ml). Den dyp blårøde løsning ble gul etter 5 min og blandingen ble omrørt i ytterligere 25 min. Det organiske laget ble fjernet via sprøyte og den vandige løsningen ble ekstrahert med ytterligere 0,30 ml diklormetan. De samlede organiske løsninger ble vasket med saltvann (1,0 ml) og deretter tilsatt direkte til en løsning av syreklorid-hydroklorid (3,7 mg, 0,0258 mmol, 1,0 ekv.) i 0,20 ml diklormetan. Reaksjonsblandingen ble omrørt i 2 timer og hellet i en separasjonstrakt med 3,0 ml vann. Det organiske laget ble ekstrahert og deretter vasket med ytterligere 2,0 ml vann. De samlede vandig lag ble lyofilisert, hvilket ga 5 som et hvitt dunaktig pulver (15,4 mg, 0,0234 mmol, 91% utbytte). Materialet ble analysert ved XH NMR i D20 og LC-MS.

Eksempel 7

Fremstilling av piperidin- karboksvlat ko- salt av hydrokinonet av 17- AAG

17-allylaminogeldanamycin (1) (16 mg, 0,027 mmol, 1,0 ekv.) ble oppløst i 1,5 ml diklormetan og omrørt med en 10% vandig løsning av natriumhydrosulfitt (1,5 ml). Den dyp blårøde løsning ble gul etter 5 min og blandingen ble omrørt i ytterligere 25 min. Det organiske laget ble fjernet via sprøyte og den vandige løsningen ble ekstrahert med ytterligere 0,25 ml diklormetan. De samlede organiske løsninger ble vasket med saltvann (1,0 ml) og deretter satt direkte til en løsning av syreklorid-hydroklorid (5,5 mg, 0,03 mmol, 1,1 ekv.) i 0,20 ml diklormetan. Reaksjonsblandingen ble omrørt i 2 timer og hellet i en separasjonstrakt med 3,0 ml vann. Det organiske laget ble ekstrahert og deretter vasket med ytterligere 2,0 ml vann. De samlede vandige lag ble lyofilisert, hvilket ga 6 som et hvitt dunaktig pulver (11,4 mg, 0,019 mmol, 60% utbytte). Materialet ble analysert ved<*>H NMR i D20 og LC-MS. Eksempel 8 Fremstilling av glycin ko- salt av hydrokinonet av 17- AAG ; 17-allylaminogeldanamycin (1) (16,2 mg, 0,028 mmol, 1,0 ekv.) ble oppløst i 1,5 ml diklormetan og omrørt med en 10% vandig løsning av natriumhydrosulfitt (1,5 ml). Den dyp blårøde løsning ble gul etter 5 min og blandingen ble omrørt i ytterligere 25 min. Det organiske laget ble fjernet via sprøyte og den vandige løsningen ble ekstrahert med ytterligere 0,30 ml diklormetan. De samlede organiske løsninger ble vasket med saltvann (1,0 ml) og deretter tilsatt direkte til en løsning av syreklorid-hydroklorid (3,4 mg, 0,03 mmol, 1,1 ekv.) i 0,20 ml diklormetan. Reaksjonsblandingen ble omrørt i 2 timer og hellet i en separasjonstrakt med 3,0 ml vann. Det organiske ;laget ble ekstrahert og deretter vasket med ytterligere 2,0 ml vann. De samlede vandige lag ble lyofilisert, hvilket ga 7 som et hvitt dunaktig pulver (3,1 mg, 0,0051 mmol, 19% utbytte, 3:1 blandinger av fenol-regioisomerer). Materialet ble analysert ved<X>H NMR i D2O og LC-MS. ;Eksempel 9 ;Fremstilling av 2- amino- 2- etyl- butvrat ko- salt av hydrokinonet av 17- AAG ; ; 17-allylaminogeldanamycin (1) (48 mg, 0,082 mmol, 1,0 ekv.) ble oppløst i 4,8 ml diklormetan og omrørt med en 10% vandig løsning av natriumhydrosulfitt (4,8 ml). Den dyp blårøde løsning ble gul etter 5 min og blandingen ble omrørt i ytterligere 25 min. Det organiske laget ble fjernet via sprøyte og den vandige løsningen ble ekstrahert med ytterligere 1 ml diklormetan. De samlede organiske løsninger ble vasket med saltvann (1,0 ml) og deretter satt direkte til en løsning av syreklorid-hydroklorid (16,8 mg, 0,09 mmol, 1,1 ekv.) i 1 ml diklormetan. Reaksjonsblandingen ble omrørt i 2 timer og hellet i en separasjonstrakt med 3,0 ml vann. Det organiske laget ble ekstrahert og deretter vasket med ytterligere 2,0 ml vann. De samlede vandige lag ble lyofilisert, hvilket ga 8 som et hvitt dunaktig pulver (24,7 mg, 0,034 mmol, 41% utbytte). Materialet ble analysert ved<X>H NMR i D20 og LC-MS. ;Eksempel 10 ;Fremstilling av 1- amino- cyklopropankarboksylat ko- salt av hydrokinonet av 17- AAG ; 17-allylaminogeldanamycin (1) (48 mg, 0,082 mmol, 1,0 ekv.) ble oppløst i 4,8 ml diklormetan og omrørt med en 10% vandig løsning av natriumhydrosulfitt (4,8 ml). Den dyp blårøde løsning ble gul etter 5 min og blandingen ble omrørt i ytterligere 25 min. Det organiske laget ble fjernet via sprøyte og den vandige løsningen ble ekstrahert med ytterligere 1 ml diklormetan. De samlede organiske løsninger ble vasket med saltvann (1,0 ml) og deretter satt direkte til en løsning av syreklorid-hydroklorid (14,1 mg, 0,09 mmol, 1,1 ekv.) i 1 ml diklormetan. Reaksjonsblandingen ble omrørt i 2 timer og hellet i en separasjonstrakt med 3,0 ml vann. Det organiske laget ble ekstrahert og deretter vasket med ytterligere 2,0 ml vann. De samlede vandige lag ble lyofilisert, hvilket ga 9 som et hvitt dunaktig pulver (36,2 mg, 0,051 mmol, 62% utbytte). Materialet ble analysert ved<*>H NMR i D20 og LC-MS. Eksempel 11 Fremstilling av karboksvlat ko- salt av hydrokinonet av 17- AAG

17-allylaminogeldanamycin (1) (24 mg, 0,041 mmol, 1,0 ekv.) ble oppløst i 2,4 ml diklormetan og omrørt med en 10% vandig løsning av natriumhydrosulfitt (2,4 ml). Den dyp blårøde løsning ble gul etter 5 min og blandingen ble omrørt i ytterligere 25 min. Det organiske laget ble fjernet via sprøyte og den vandige løsningen ble ekstrahert med ytterligere 0,30 ml diklormetan. De samlede organiske løsninger ble vasket med saltvann (1,0 ml) og deretter satt direkte til en løsning av syreklorid-hydroklorid (7,8 mg, 0,045 mmol, 1,1 ekv.) i 0,20 ml diklormetan. Reaksjonsblandingen ble omrørt i 2 timer og hellet i en separasjonstrakt med 3,0 ml vann. Det organiske laget ble ekstrahert og deretter vasket med ytterligere 2,0 ml vann. De samlede vandige lag ble lyofilisert, hvilket ga 10 som et hvitt dunaktig pulver (25,8 mg, 0,038 mmol, 92% utbytte). Materialet ble analysert ved<X>H NMR i D2O og LC-MS.

Eksempel 12

Fremstilling av 1- amino- cyklopentankarboksylat ko- salt av hydrokinonet av 17- AAG

17-allylaminogeldanamycin (1) (48 mg, 0,082 mmol, 1,0 ekv.) ble oppløst i 4,8 ml diklormetan og omrørt med en 10% vandig løsning av natriumhydrosulfitt (4,8 ml). Den dyp blårøde løsning ble gul etter 5 min og blandingen ble omrørt i ytterligere 25 min. Det organiske laget ble fjernet via sprøyte og den vandige løsningen ble ekstrahert med ytterligere 0,30 ml diklormetan. De samlede organiske løsninger ble vasket med saltvann (1,0 ml) og deretter satt direkte til en løsning av syreklorid-hydroklorid (17 mg, 0,09 mmol, 1,1 ekv.) i 0,20 ml diklormetan. Reaksjonsblandingen ble omrørt i 2 timer og hellet i en separasjonstrakt med 3,0 ml vann. Det organiske laget ble ekstrahert og deretter vasket med ytterligere 2,0 ml vann. De samlede vandige lag ble lyofilisert, hvilket ga 11 som et hvitt dunaktig pulver (34,3 mg, 0,049 mmol, 60% utbytte). Materialet ble analysert ved<X>H NMR i D20 og LC-MS.

Eksempel 13

Fremstilling av N- metvl- piperidinkarboksvlat ko- salt av hydrokinonet av 17- AAG

17-allylaminogeldanamycin (1) (21,8 mg, 0,038 mmol, 1,0 ekv.) ble oppløst i 2 ml diklormetan og omrørt med en 10% vandig løsning av natriumhydrosulfitt (2 ml). Den dyp blårøde løsning ble gul etter 5 min og blandingen ble omrørt i ytterligere 25 min. Det organiske laget ble fjernet via sprøyte og den vandige løsningen ble ekstrahert med ytterligere 0,30 ml diklormetan. De samlede organiske løsninger ble vasket med saltvann (1,0 ml) og deretter satt direkte til en løsning av syreklorid-hydroklorid (8,1 mg, 0,041 mmol, 1,1 ekv.) i 0,20 ml diklormetan. Reaksjonsblandingen ble omrørt i 2 timer og hellet i en separasjonstrakt med 3,0 ml vann. Det organiske laget ble ekstrahert og deretter vasket med ytterligere 2,0 ml vann. De samlede vandige lag ble lyofilisert, hvilket ga 12 som et hvitt dunaktig pulver (15,2 mg, 0,0213 mmol, 56% utbytte). Materialet ble analysert ved<X>H NMR i D2O og LC-MS.

Eksempel 14

Fremstilling av Mjv^- trimetylammoniumacetat ko- salt av hydrokinonet av 17- AAG

17-allylaminogeldanamycin (1) (113 mg, 0,19 mmol, 1,0 ekv.) ble oppløst i 2 ml diklormetan og omrørt med en 10% vandig løsning av natriumhydrosulfitt (2 ml). Den dyp blårøde løsning ble gul etter 5 min og blandingen ble omrørt i ytterligere 25 min. Det organiske laget ble fjernet via sprøyte og den vandige løsningen ble ekstrahert med ytterligere 0,30 ml diklormetan. De samlede organiske løsninger ble vasket med saltvann (1,0 ml) og deretter satt direkte til en løsning av syreklorid-hydroklorid (33 mg, 0,21 mmol, 1,1 ekv.) i 0,20 ml diklormetan. Reaksjonsblandingen ble omrørt i 2 timer og hellet i en separasjonstrakt med 3,0 ml vann. Det organiske laget ble ekstrahert og deretter vasket med ytterligere 2,0 ml vann. De samlede vandige lag ble lyofilisert, hvilket ga 13 som et hvitt dunaktig pulver (78 mg, 0,11 mmol, 57% utbytte). Materialet ble analysert ved<X>H NMR i CDCb/deuterert DMSO (6:1) og LC-MS.

Eksempel 15

Fremstilling av luft- stabile hydrokinon- derivater av 17- AAG fra Geldanamycin

Geldanamycin (28) (0,14 g, 0,25 mmol, 1,0 ekv.) ble satt til et 10 ml medisinglass fulgt av en løsning av allylamin (0,075 ml, 1,0 mmol, 4 ekv.) i MeTHF (0,625 ml). Den resulterende oppslemningen ble oppvarmet til 40°C under nitrogen i 10 timer. Reaksjonsblandingen ble deretter avkjølt til romtemperatur, fortynnet med 1,0 ml MeTHF, vasket med en mettet NHÆl-løsning (1,5 ml) og mettet NaCl (1,5 ml). Det organiske laget ble deretter oppsamlet og behandlet med en nyfremstilt vandig løsning av natriumhydrosulfitt (1 ml, 20% (m/m)) med kraftig omrøring under nitrogen i 45 minutter. Det vandige laget ble deretter fjernet og det organiske laget ble deretter vasket med 1,5 ml avgasset vann. Den organiske løsningen ble deretter tørket ved azetrop fjerning av vann ved anvendelse av MeTHF. Dette ble oppnådd ved tilsetning av 2 ml MeTHF og deretter konsentrasjon (ca. 2 ml) av den resulterende løsningen under redusert trykk ved 70°C. Den resulterende løsningen ble deretter avkjølt til 0° C i et isbad og deretter ble a-aminoisosmørsyreklorid-hydroklorid (0,04 g, 0,25 mmol, 1,0 ekv.) tilsatt under nitrogen. Reaksjonsblandingen ble omrørt i 3 timer på hvilket tidspunkt det faste stoffet ble oppsamlet ved filtrering og vasket med MeTHF (2X2 ml). Det faste stoffet ble deretter tørket under redusert trykk, hvilket ga produktet som et gult pulver (171 mg, 0,2425 mmol, 97% totalt utbytte).

Eksempel 16

Krystallisering av hydrokinon ko- saltformer av 17- AAG

Forbindelse 7 blir oppløst i en minimal mengde av MeOH og deretter blir EtOAc langsomt tilsatt dråpevis inntil uklarhet vedvarer. Blandingen får deretter stå i 14 timer og deretter blir det faste stoffet oppsamlet ved filtrering, vasket med EtOAc og tørket under redusert trykk.

Eksempel 17

Forbindelsen med formel (1) (0,450 g, 0,768 mmol, 1,0 ekv.) ble oppløst i diklormetan (50 ml) og omrørt med en 10% vandig løsning av natriumhydrosulfitt (50 ml). Løsningen blir omrørt i 30 minutter. Det organiske laget ble oppsamlet, tørket over Na2S04, filtrert og overført til en rundbunnet kolbe. Til denne løsningen ble satt en løsning av HC1 i dioksan (4 N, 0,211 ml, 1,1 ekv.). Den resulterende blandingen ble omrørt under nitrogen i 30 minutter. Et gult, fast stoff ble langsomt feilet ut av løsning. Det gule faste stoffet ble renset ved omkrystallisering fra MeOH/EtOAc, hvilket ga 0,386 g av IPI-504 (15).

Eksempel 18

Forbindelsen med formel (1) (0,30 g, 0,5 mmol, 1,0 ekv.) ble oppløst i MTBE (3 ml) og omrørt med en 20% vandig løsning av natriumhydrosulfitt (2 ml). Løsningen ble omrørt i 60 minutter. Det organiske laget ble oppsamlet, vasket med saltvann og overført til en rundbunnet kolbe. Denne løsningen ble avkjølt til -5°C og satt under nitrogen. Til denne løsningen ble satt en løsning av H2SO4i denaturert etanol (0,50 mmol av H2SO4i 0,5 ml EtOH) dråpevis. Den resulterende blandingen ble omrørt under nitrogen og oppvarmet til romtemperatur. Den gule oppslemning ble omrørt i ytterligere 30 minutter ved romtemperatur og deretter ble konsentrert. MTBE (7 ml) tilsatt og suspensjonen ble filtrert. Det gule faste stoffet som ble oppsamlet ble vasket med MTBE og tørket under redusert trykk, hvilket ga 0,30 g av det ønskede produkt.

Eksempel 19

Forbindelsen med formel (1) (0,30 g, 0,5 mmol, 1,0 ekv.) ble oppløst i DCM (6 ml) og omrørt med en 10% vandig løsning av natriumhydrosulfitt (3,5 ml). Løsningen ble omrørt i 60 minutter. Det organiske laget ble oppsamlet, vasket med saltvann og 1,2 ml ( ber. 0,1 mmol av hydrokinon) overført til en rundbunnet kolbe. Denne løsningen ble satt under nitrogen. Til denne løsningen ble satt en løsning av />-toluensulfonsyre i denaturert IPA (0,100 mmol av />-toluensulfonsyre i 0,25 ml IPA) dråpevis. Den resulterende blandingen ble omrørt under nitrogen i 1 time, på hvilket tidspunkt blandingen ble konsentrert og den rå massen ble gjenoppslemmet fra EtOAc/MTBE. Det faste stoffet ble oppsamlet ved filtrering og tørket under redusert trykk, hvilket ga 0,068 g av det ønskede produkt.

Eksempel 20

Forbindelsen med formel (1) (0,30 g, 0,5 mmol, 1,0 ekv.) ble oppløst i DCM (6 ml) og omrørt med en 10% vandig løsning av natriumhydrosulfitt (3,5 ml). Løsningen ble omrørt i 60 minutter. Det organiske laget ble oppsamlet, vasket med saltvann og 1,2 ml ( ber. 0,1 mmol av hydrokinon) overført til en rundbunnet kolbe. Denne løsningen ble satt under nitrogen. Til denne løsningen ble satt en løsning av d-kamfersulonsyre i denaturert IPA (0,100 mmol av d-kamfersulfonsyre i 0,25 ml IPA) dråpevis. Den resulterende blandingen ble omrørt under nitrogen i 1 time, på hvilket tidspunkt blandingen ble konsentrert og den rå masse ble gjenoppslemmet fra EtOAc/MTBE. Det faste stoffet ble oppsamlet ved filtrering og tørket under redusert trykk, hvilket ga 0,051 g av det ønskede produkt.

Eksempel 21

Forbindelsen med formel (1) (0,30 g, 0,5 mmol, 1,0 ekv.) ble oppløst i DCM (6 ml) og omrørt med en 10% vandig løsning av natriumhydrosulfitt (3,5 ml). Løsningen ble omrørt i 60 minutter. Det organiske laget ble oppsamlet, vasket med saltvann og 1,2 ml ( ber. 0,1 mmol av hydrokinon) overført til en rundbunnet kolbe. Denne løsningen ble satt under nitrogen. Til denne løsningen ble satt en løsning av H3PO4i denaturert IPA (0,100 mmol av H3PO4i 0,25 ml IPA) dråpevis. Den resulterende blandingen ble omrørt under nitrogen i 1 time, på hvilket tidspunkt blandingen ble konsentrert og den rå massen ble gjenoppslemmet fra EtOAc/MTBE. Det faste stoffet ble oppsamlet ved filtrering og tørket under redusert trykk, hvilket ga 0,050 g av det ønskede produkt.

Eksempel 22

Forbindelsen med formel (1) (0,50 g, 0,8 mmol, 1,0 ekv.) ble oppløst i DCM (8 ml) og omrørt med en 15% vandig løsning av natriumhydrosulfitt (4 ml). Løsningen ble omrørt i 60 minutter. Det organiske laget ble oppsamlet, vasket med saltvann og 2 ml ( ber. 0,2 mmol av hydrokinon) overført til en rundbunnet kolbe. Denne løsningen ble satt under nitrogen. Til denne løsningen ble satt en løsning av MeSCbH i denaturert IPA (0,200 mmol av MeSCteH i 0,4 ml IPA) dråpevis. Den resulterende blandingen ble omrørt under nitrogen i 1 time, på hvilket tidspunkt blandingen ble konsentrert og den rå massen ble gjenoppslemmet fra EtOAc. Det faste stoffet ble oppsamlet ved filtrering og tørket under redusert trykk, hvilket ga 0,112 g av det ønskede produkt.

Eksempel 23

Fremstilling av luft- stabile hydrokinon- derivater av geldanamycin- familien av molekyler

Forbindelsen med formel (1) (0,50 g, 0,8 mmol, 1,0 ekv.) ble oppløst i DCM (8 ml) og omrørt med en 15% vandig løsning av natriumhydrosulfitt (4 ml). Løsningen ble omrørt i 60 minutter. Det organiske laget ble oppsamlet, vasket med saltvann og 2 ml ( ber. 0,2 mmol av hydrokinon) overført til en rundbunnet kolbe. Denne løsningen ble satt under nitrogen. Til denne løsningen ble satt en løsning av PI1SO3H i denaturert IPA (0,200 mmol av PI1SO3H i 0,4 ml IPA) dråpevis. Den resulterende blandingen ble omrørt under nitrogen i 1 time, på hvilket tidspunkt blandingen ble konsentrert og den rå massen ble gjenoppslemmet fra EtOAc. Det faste stoffet ble oppsamlet ved filtrering og tørket under redusert trykk, hvilket ga 0,118 g av det ønskede produkt.

Eksempel 24

17-allylamino-l 7-demetoksygeldanamycin (10,0 g, 17,1 mmol) i etylacetat (200 ml) ble omrørt kraftig med en ny fremstilt løsning av 10% vandig natriumhydrosulfitt (200 ml) i 2 timer ved omgivelsestemperatur. Fargen ble endret fra mørk blårød til klar gul, hvilket indikerer en fullstendig reaksjon. Lagene ble separert og den organiske fasen ble tørket med magnesiumsulfat (15 g). Tørkemidlet ble skyllet med etylacetat (50 ml). Det samlede filtrat ble surgjort med 1,5 M hydrogenklorid i etylacetat (12 ml) til pH 2 over 20 min. Den resulterende oppslemningen ble omrørt i 1,5 timer ved omgivelsestemperatur. De faste stoffene ble isolert ved filtrering, skyllet med etylacetat (50 ml) og tørket ved 40°C, 1 mm Hg, i 16 timer, hvilket ga 9,9 g (91%) av gråhvitt fast stoff. Rå hydrokinon-hydroklorid (2,5 g) ble satt til en omrørt løsning av 5% 0,01N vandig saltsyre i metanol (5 ml). Den resulterende løsningen ble klaret ved filtrering og deretter fortynnet med aceton (70 ml). Faste stoffer fremkom etter 2-3 min. Den resulterende oppslemningen ble omrørt i 3 timer ved omgivelsestemperatur, deretter i 1 time ved 0-5°C. De faste stoffene ble isolert ved filtrering, skyllet med aceton (15 ml) og tørket. Eksempel 25

17-allylamino-l7-demetoksygeldanamycin (0,350 g, 0,598 mmol) i etylacetat (7 ml) ble omrørt kraftig med en ny fremstilt løsning av 10% vandig natriumhydrosulfitt (7 ml) i 1 time ved omgivelsestemperatur. Fargen ble endret fra mørk blårød til klar gul, hvilket indikerer en fullstendig reaksjon. Lagene ble separert og den organiske fasen ble tørket med magnesiumsulfat (1 g). Tørkemidlet ble skyllet med etylacetat (1 ml). De samlede organiske lag ble omrørt ved romtemperatur og ble tilsatt trifosgen (0,079 g, 0,239 mmol). Et presipitat ble dannet og den resulterende blandingen ble omrørt i 2 timer. På dette tidspunkt ble det faste stoffet filtrert fra og den organiske løsningen ble konsentrert. Råproduktet ble renset ved kolonnekromatografi, hvilket ga 17 mg av det ønskede produkt.

Eksempel 26

17-allylamino-l 7-demetoksygeldanamycin (0,825 g, 0,141 mmol) i etylacetat (17,5 ml) ble omrørt kraftig med en ny fremstilt løsning av 10% vandig

natriumhydrosulfitt (17,5 ml) i 1 time ved omgivelsestemperatur. Fargen ble endret fra mørk blårød til klar gul, hvilket indikerer en fullstendig reaksjon. Lagene ble separert og den organiske fasen ble tørket med magnesiumsulfat (1 g). Tørkemidlet ble skyllet med etylacetat (1 ml). De samlede organiske lag ble omrørt ved romtemperatur og ble tilsatt bromacetylklorid (0,222 g, 1,41 mmol). Et presipitat ble dannet og den resulterende blandingen ble omrørt i 12 timer. På dette tidspunkt ble det faste stoffet filtrert fra og den organiske løsningen ble konsentrert. Det rå materialet ble oppløst i en 1:1 blanding av THF/vann (16 ml). Na2CC>3(10 ekv.) ble tilsatt og den resulterende blandingen ble kraftig ristet i 1 time. Reaksjonen ble stanset med mettet NaHCCb, vasket med saltvann, tørket over MgS04og konsentrert, hvilket ga 1,1 mg av det ønskede produkt.

Eksempel 27

Geldanamycin (1,12 g, 2 mmol, 1 ekv.) ble satt til vannfri DCM (5 ml). NH3i MeOH ble satt til denne løsningen (9 ml, 100 mmol, 50 ekv.) og ble omrørt i 24 timer. På dette tidspunkt ble reaksjonsløsningen fortynnet med DCM og ekstrahert med vann, fulgt av fortynnet HC1. Det organiske laget ble oppsamlet, vasket med saltvann, tørket over Na2S04og konsentrert, hvilket ga et blårødt fast stoff. Dette faste stoffet ble omkrystallisert to ganger fra aceton/heptaner, hvilket ga 0,239 av 17-amino-17-demetoksygeldanamycin.

17-amino-l7-demetoksygeldanamycin (0,55 g, 1 mmol, 1 ekv.) ble oppløst i EtOAc (100 ml). En ny fremstilt løsning av 10% vandig natriumhydrosulfitt (10 ml) ble tilsatt og omrørt i 1 time ved omgivelsestemperatur. Fargen ble endret fra mørk blårød

til klar gul, hvilket indikerer en fullstendig reaksjon. Lagene ble separert og den organiske fasen ble tørket med magnesiumsulfat. Tørkemidlet ble skyllet med etylacetat (2X10 ml). Det samlede filtrat ble surgjort med 1,5 M hydrogenklorid i

etylacetat (1 ml) til pH 2 over 20 min. Den resulterende oppslemningen ble omrørt i 1,5 timer ved omgivelsestemperatur. De faste stoffene ble isolert ved filtrering, skyllet med etylacetat (10 ml) og tørket under vakuum, hvilket ga produktet (0,524 g, 87% utbytte).

Eksempel 28

Geldanamycin (0,500 g, 0,892 mmol, 1 ekv.) ble oppløst i THF (10 ml) 3-amino-l,2-propandiol (0,813 g, 8,92 mmol, 10 ekv.). Reaksjonsblandingen ble omrørt i 64 timer. Reaksjonsblandingen ble deretter behandlet med fortynnet HC1 og ekstrahert med EtOAc. Det organiske laget ble oppsamlet, tørket over MgS04og konsentrert under redusert trykk. Det rå materialet ble renset ved anvendelse av kolonnekromatografi, hvilket ga 27 mg av 17-amino-substituert geldenamycin.

17-amino-geldanmycin (0,200 g, 0,323 mmol, 1 ekv.) ble oppløst i EtOAc (4 ml) og behandlet med en nyfremstilt 10% løsning av Na2S204i vann (4 ml). Denne blandingen ble kraftig omrørt i 1 time. Det organiske laget ble deretter oppsamlet. Det vandige laget ble ekstrahert med 2X5 ml EtOAc. De organiske lag ble samlet, vasket med vann, tørket over Na2S04. Det organiske laget ble deretter behandlet med HC1 i EtOAc (1,6 M, 0,6 ml) og omrørt i 20 minutter. Reaksjonsløsningen ble konsentrert under redusert trykk, hvilket ga produktet (0,009 g).

Eksempel 29

Geldanamycin (0,022 g, 0,04 mmol, 1,5 ekv.) og BODIPY-FL-EDA-HC1 (0,010 g, 0,026 mmol, 1 ekv.) ble satt til vannfri DCM (2 ml). DIPEA (30 uL, 0,16 mmol, 6 ekv.) ble tilsatt og reaksjonsløsningen ble omrørt under nitrogen i 72 timer. Reaksjonsblandingen ble deretter fortynnet med DCM, ekstrahert med vann, tørket over Na2S04og konsentrert under redusert trykk. Det rå materialet ble renset ved kolonnekromatografi, hvilket ga det 17-amino-substituerte benzokinon. Dette materialet ble oppløst i EtOAc (20 ml) og behandlet med en nyfremstilt 10% løsning av Na2S204i vann (5 ml). Denne blandingen ble kraftig omrørt i 1 time. Det organiske laget ble deretter oppsamlet. Det vandige laget ble ekstrahert med 2X5 ml EtOAc. De organiske lag ble samlet, vasket med vann, tørket over Na2S04. Det organiske laget ble deretter behandlet med HC1 i EtOAc (1,6 M, 0,6 ml) og omrørt i 20 minutter. Reaksjonsløsningen ble deretter konsentrert til tørrhet under redusert trykk. Råmaterialet ble renset ved gjenoppslemning av materialet fra EtOAc/MTBE. Det faste stoffet ble vasket med MTBE og tørket under redusert trykk, hvilket ga produktet (0,04

<g>)<.>

Eksempel 30

Vannfri etylacetat (170 ml) ble satt til en kolbe fulgt av 17-AAG (8,41 g, 1,44 mmol, 1 ekv.). Den resulterende blårøde blanding ble omrørt kraftig under nitrogen. En nyfremstilt løsning av 10% Na2S204(vandig) (1,682 g i 170 ml avionisert vann, 10,1 mmol, 7 ekv.) ble tilsatt og blandingen omrørt kraftig i 70 min. Fargen ble endret fra blårød til oransje, hvilket indikerer en fullstendig reaksjon. Lagene fikk separeres og det vandig bunnlag ble fjernet ved anvendelse av en separasjonstrakt. Det organiske laget ble tørket med MgS04. Tørkemidlet ble fjernet ved filtrering. Filtratet ble overført til en rotasjonsinndamper-kolbe. Etylacetat (50 ml) ble anvendt, i porsjoner, for å vaske MgSCU-skiktet og vaskefiltrat ble også satt til rotasjonsinndamper-kolben.

Den oransje-brune blanding ble konsentrert på rotasjonsinndamperen til en olje. Det gjenværende etylacetat ble fjernet under vakuum.

Mens denne blandingen ble konsentrert, ble en 5,3 M løsning av HC1 i etylacetat fremstilt. Etylacetat (16,8 ml) ble satt til en Erlenmeyer-kolbe og HCl-gass boblet inn under omrøring av blandingen i 1 time (med avkjøling, aceton/våt is) for å oppnå metning. Løsningen ble deretter oppvarmet til romtemperatur under et teppe av nitrogen.

Oljen ble oppløst i aceton (252 ml) og overført til en reaksjonskolbe utstyrt med en tilsetningstrakt, en rører, et termometer og en nitrogen-atmosfære. De samlede filtrat-og rensevæsker ble surgjort over 5 min til en endelig pH på 2,5. Den resulterende oppslemningen ble omrørt i 18 min ved omgivelsestemperatur og de faste stoffene ble deretter isolert ved filtrering og vasket to ganger med aceton (84 ml). Det faste stoffet ble deretter tørket under redusert trykk, hvilket ga produktet

Eksempel 31

17-allylamino-l 7-demetoksygeldanamycin (1,0 g, 1,71 mmol) i etylacetat (20 ml) ble omrørt kraftig med en ny fremstilt løsning av 10% vandig natriumhydrosulfitt (2 g i 20 ml vann) i 30 minutter ved omgivelsestemperatur. Fargen ble endret fra mørk blårød til klart gul, hvilket indikerer en fullstendig reaksjon. Lagene ble separert og den organiske fasen ble tørket med magnesiumsulfat (1 g). Reaksjonsløsningsmidlet ble oppsamlet og tørkemidlet ble skyllet med etylacetat (1 ml). Det samlede filtrat ble avkjølt til 0°C og surgjort med 1,5 M hydrogenbromid i etylacetat inntil et presipitat ble dannet. Den resulterende oppslemningen ble omrørt i 30 minutter ved omgivelsestemperatur. De faste stoffene ble isolert ved filtrering, skyllet med etylacetat (1 ml) og tørket ved 40°C, 1 mm Hg, i 16 timer, hvilket ga 0,352 g (31%) av gråhvitt fast stoff.

Eksempel 32

Fremstilling av 50 mM citrat 50 mM askorbat pH 3, 1, 2, 44 mM EDTA som formuleringsbuffer for forbindelser ifølge foreliggende oppfinnelse

Et eksempel på formuleringsfremstilling:

For et 1 L preparat av formuleringsbuffer ble 9,6 g sitronsyre (USP), 8,8 g askorbinsyre (USP) og 1,0 g EDTA (etylendiamin-tetraeddiksyre, dinatrium-kalsiumsalt, dihydrat, USP), tilsatt med en teflon-belagt magnetisk rørestav til en 1 L målekolbe. Sterilt vann for injeksjon (USP) ble satt til 90-95% av det endelige volum av kolben. Løsningen ble kraftig omrørt for å oppløse alle faste stoffer. pH i bufferen ble regulert til 3,1 ved anvendelse av en NaOH-løsning. WFI ble satt til det endelige volum. Bufferen ble vakuumfiltrert gjennom en 0,2 mikron filterenhet. Før anvendelse ble løsningen spylt med nitrogen i 1-2 timer. Formuleringsbufferen ble lagret under nitrogen ved 4°C i en lukket beholder.

Formulert medikamentprodukt- preparat:

Medikamentproduktet ble formulert ved 4°C ved kontrollert oppløsning av faststoff forbindelse 15 med forhånds-avkjølt nitrogen-spylt formuleringsbuffer i et vann-avkjølt mantlet kar under et nitrogen-teppe. Formulert forbindelse 15 løsning ble lagret ved 4°C under et nitrogenteppe.

Et eksempel på formulert medikamentprodukt- preparat i løsning er gitt nedenfor.

En 10 ml målekolbe ble fylt med faststoff forbindelse 15 (500 mg) og spylt med nitrogen. Formuleringsbuffer (50 mM citrat, 50 mM askorbat, 2,44 mM EDTA, pH 3,1) ble spylt med nitrogen inntil oppløst oksygeninnhold er <0,5 mg/L og avkjølt på is. En porsjon av bufferen (omtrent 5-7 ml) ble satt til målekolben og kraftig ristet inntil alt fast stoff var oppløst. Buffer ble deretter satt til 10 ml merket på målekolben. Løsningen ble holdt kald på is så meget som mulig. En 10 ml sprøyte med sprøytefilter (Millipore, Durapore-membran, 0,2 mikron) ble anvendt for å filtrere den klare, svakt gyldenbrune løsning i et glass medisinglass (USP Type I). Den formulerte forbindelse 15 løsning ble lagret ved 4°C under et nitrogenteppe.

Et eksempel på formulert medikament- produkt- preparat i fast form er gitt nedenfor.

52,50 g sterilt vann ble satt til en 100 ml kolbe utstyrt med en magnetisk rørestav. 6,305 g sitronsyre-monohydrat ble satt til 100 ml kolben og den resulterende blandingen ble omrørt inntil all sitronsyre var oppløst i løsning. 5,284 g L-askorbinsyre ble deretter satt til 100 ml kolben og løsningen ble omrørt inntil all askorbinsyre var oppløst i løsning, 0,600 g edetat-kalsium-dinatrium ble deretter satt til 100 ml kolben og den resulterende blanding ble omrørt inntil alt edetat-kalsium-dinatrium var oppløst i løsning. pH i løsningen ble deretter regulert til en pH på 3,1 ved langsom tilsetning av en 5 M natriumhydroksid-løsning i vann. Løsningen ble deretter spylt med filtrert (Millipak 20, 0,22 mikron durapore) nitrogen i 2 timer. 52,04 g av den spylte løsning

ble deretter avkjølt til 0°C under nitrogen med omrøring. 2,80 g av forbindelse 15 ble tilsatt og den resulterende blandingen ble omrørt inntil all forbindelse 15 var oppløst. Denne løsningen ble sterilfiltrert ved anvendelse av et 0,22 mikron pore-størrelse Durapore Millipak 200 filter ved 0°C. Rommet over det mottagende kar ble deretter spylt med filtrert (Millipak 20, 0,22 mikron durapore) nitrogen.

Det mottagende kar ble deretter plassert i en lyofilisator, som var forhånds-avkjølt til -40°C. Lyofilisatorkammeret ble holdt ved -40 °C i 3 timer ved 1 atm. Trykket i lyofilisatorkammeret ble deretter hevet til 100 mikron over én time. Deretter ble temperaturen i kammeret hevet til -20°C over 2 timer og vakuum ble holdt ved 100 mikron. Temperaturen i kammeret ble deretter hevet til 0°C over 2 timer og vakuum ble holdt ved 100 mikron. Deretter ble temperaturen i kammeret hevet til 0 °C over 2 timer og vakuum ble holdt ved 100 mikron. Temperaturen i kammeret ble deretter hevet til +10 °C over 2 timer og vakuum ble holdt ved 100 mikron. Deretter ble temperaturen i kammeret hevet til +20°C over 2 timer og vakuum ble holdt ved 100 mikron. Temperaturen i kammeret ble deretter holdt ved +20 °C i 48 timer og vakuum ble holdt ved 100 mikron. Kammeret ble deretter spylt med nitrogen og en stopper ble bundet til karet inneholdende formuleringen. Formuleringen ble lagret ved -20°C.

Eksempel 33

Fremstilling av 75 mM citrat 170 mM askorbat pH 3. 0. 2. 44 mM EDTA.1%

( vekt/ volum) gamma- cyklodekstrin som formuleringsbuffer for forbindelser ifølge foreliggende oppfinnelse

Et eksempel på formuleringspreparater:

For et 1 L preparat av formuleringsbuffer, ble 14,4 g sitronsyre, 30 g askorbinsyre, 10 g gamma-cyklodekstrin (cyklooktaamylose) og 1,0 g EDTA tilsatt med en teflon-belagt magnetisk rørestav til en 1 L målekolbe. Sterilt vann for injeksjon ble satt til 90-95% av det endelige volum av kolben. Løsningen ble kraftig omrørt for å oppløse alle faste stoffer. pH i bufferen ble regulert til 3,0 ved anvendelse av en NaOH-løsning (NF kvalitet). WFI ble satt til det endelige volum. Bufferen ble vakuumfiltrert gjennom en 0,2 mikron filterenhet. Før anvendelse ble løsningen spylt med nitrogen i 1-2 timer. Formuleringsbufferen ble lagret under nitrogen ved 4°C i en lukket beholder.

Formulert medikamentprodukt- preparat:

Medikamentproduktet ble formulert ved 4°C ved kontrollert oppløsning av den faste forbindelse 15 med forhånds-avkjølt nitrogen-spylt formuleringsbuffer under et teppe av nitrogen. Formulert forbindelse 15 løsning ble lagret ved 4°C under et nitrogen-teppe.

Eksempel 34

Fremstilling av 50 mM citrat 25 mM askorbat 1% ( volum/ volum) por<y>sorbat- 80, 0, 1%

( vekt/ volum) EDTA, pH 3, 0 som formuleringsbuffer for forbindelser ifølge foreliggende oppfinnelse

Et eksempel på formuleringspreparat:

For et 1 L preparat av formuleringsbuffer, ble 9,6 g sitronsyre, 4,4 g askorbinsyre, 10 ml polysorbat-80 og 1,0 g EDTA (etylendiamin-tetraeddiksyre, dinatrium-kalsiumsalt, dihydrat) tilsatt med en teflon-belagt magnetisk rørestav til en 1 L målekolbe. Sterilt vann for injeksjon (WFI) ble satt til 90-95% av det endelige volum i kolben. Løsningen ble kraftig omrørt for å oppløse alle faste stoffer. pH i bufferen ble regulert til 3,0 ved anvendelse av en NaOH-løsning. WFI ble tilsatt til det endelige volum. Bufferen ble vakuumfiltrert gjennom en 0,2 mikron filterenhet. Før anvendelse ble løsningen spylt med nitrogen i 1-2 timer. Formuleringsbufferen ble lagret under nitrogen ved 4°C i en lukket beholder.

Formulert medikamentprodukt- fremstilling:

Medikamentproduktet ble formulert ved kontrollert oppløsning av den faste forbindelse 15 med nitrogen-spylt formuleringsbuffer. Formulert forbindelse 15 løsning ble lagret ved 4°C under et nitrogen-teppe.

Eksempel 35

Materialer og metoder for in vitro analyse

Cellekulturer

De humane kreftcellelinjer SKBr3, MV4-11, K562, SK-MEL-28, LnCAP og MDA-MB-468 ble anskaffet fra the American Type Culture Collection (Manassas, VA). Multippelt myelom RPMI-8226 og MMl.s celler var fra Dr. Teru Hideshima (Jerome Lipper Multiple Myeloma Center, Dana Farber Cancer Institute, Boston, MA, USA.). Alle cellelinjene ble funnet å være mykoplasma-frie. Cellene ble holdt i RPMI-1640 medium supplert med 10% varme-inaktivert FBS, 50 enheter/ml streptomycin og 50 enheter/ml penicillin og inkubert ved 37°C i 5% CO2. Adherente celler ble dissosiert med 0,05% trypsin og 0,02% EDTA i fosfatbufret saltløsning (PBS) uten kalsium og magnesium før utplating for eksperimentering.

In vitro analyse

MMl. s celle- cvtotoksisitet

Alamar Blue forsøk. MMl.s celler (50.000/brønn) ble inkubert i 72 timer med økende konsentrasjoner av testforbindelsen. Alamar blue ble satt til brønnene og fluorescens målt 4 timer etter inkubering ved 37°C.

SKBr3- celle cvtotoksisitet

SKBr3-celler ble inkubert i 72 timer med økende konsentrasjoner av testforbindelsen. For levedyktighets-undersøkelser ble Alamar blue tilsatt og brønner lest etter 6 timers inkubering.

MDA- MB- 468- celle cvtotoksisitet

MDA-MB-468-celler ble inkubert i 72 timer med økende konsentrasjoner av testforbindelsen. For levedyktighets-undersøkelser ble Alamar blue tilsatt og brønner lest etter 6 timers inkubering.

MV4- 11 - celle cvtotoksisitet

MV4-11-celler ble inkubert i 3 dager med økende konsentrasjoner av testforbindelsen. Cellelevedyktighet ble bedømt ved anvendelse av en Alamar blue utlesing.

K562- celle cvtotoksisitet

K562-celler ble inkubert med økende konsentrasjoner av testforbindelsen. Cellelevedyktighet ble bedømt ved anvendelse av en Alamar blue utlesing SK- MEL- 28- celle cvtotoksisitet

Økende konsentrasjoner av testforbindelsen ble satt til SK-MEL-28 celler i kultur i 2, 3 eller 4 dager og levedyktigheten til cellene ble målt ved anvendelse av Alamar blue.

LnCAP- celle cvtotoksisitet

Økende konsentrasjoner av testforbindelsen ble satt til LnCAP-celler i kultur i 4 dager og levedyktigheten til cellene ble målt ved anvendelse av Alamar blue.

Eksempel 36

Kompetitiv binding til HSP90- forsøk for 17- AAG og Forbindelse 15

Materialer

Nativt humant Hsp90-protein isolert fra HeLa-celler (SPP-770), rekombinant hund Grp94 (SPP-766) og rekombinant human Hsp70 (ESP-555) ble anskaffet fra Stressgen Biotechnologies (Victoria, BC). Complete™ proteaseinhibitor-tabletter ble anskaffet fra Roche Diagnostics (Indianapolis, I). Alle andre kjemikalier og reagenser ble anskaffet fra Sigma-Aldrich og har analytisk kvalitet eller høyere.

FP- bindingsforsøk - Binding av BODIPY- GDM til rensede proteiner

Metodene ble modifisert basert på Llauger-Bufi et al. (Llauger-Bufi L, Felts S J, Huezo H, Rosen N, Chiosis G. Synthesis of novel fluorescent probes for the molecular chaperone Hsp90. Bioorg Med Chem Lett (2003) 13:3975-3978) og Kim et al. (Kim J, Felts S, Llauger L, He H, Huezo H, Rosen N, Chiosis G. Development of a fluorescence polarization assay for the molecular chaperone Hsp90. J Biomol Screening (2004) 9:375-381). En 20 nM BODIPY-GDM løsning ble nyfremstilt i FP bindingsforsøksbuffer [20 mM HEPES-KOH, pH 7,3, 1,0 mM EDTA, 100 mM kaliumklorid, 5,0 mM magnesiumklorid, 0,01% NP-40, 0,1 mg/ml bovint y-globulin (BGG), 1,0 mM DTT og Complete™ proteaseinhibitor] fra en 20 uM stamløsning i DMSO. Ti mikroliter av denne løsningen ble tilsatt til hver brønn av en sort rundbunnet 384-brønn mikroplate (Corning #3676). Et likt volum av serielt fortynnet human Hsp90-løsning i FP bindingsforsøksbuffer ble deretter tilsatt hvilket ga endelige konsentrasjoner på 10 nM BODIPY-GDM og Hsp90 varierende i konsentrasjon fra 6,25 uM til 0,10 nM. Den endelige DMSO-konsentrasjon var 0,05%. Etter 3 timers inkubering ved 30°C, ble fluorescens-anisotropi målt på en En Vision 2100 multimerke plateleser utstyrt med et 485 nm eksitasjonsfilter og et 535 nm P/S emisjonsfilter (Perkin Eimer, Boston, MA).

Konkurranse av 17- AAG og analoger

17-AAG og forbindelse 15 ble først oppløst i DMSO, hvilket ga stamløsninger med 5,0 og 1,0 mM konsentrasjoner. En fortynningsserie for hver forbindelse ble nyfremstilt i FP bindingsforsøksbuffer fra 20 uM til 0,20 nM. En løsning inneholdende 20 nM BODIPY-GDM og 80 nM Hsp90 ble også fremstilt i FP bindingsforsøksbuffer (0,10% DMSO). I en 384-brønn mikroplate ble 10 uL av løsningen inneholdende BODIPY-GDM og Hsp90 blandet med et likt volum av forbindelse-fortynningsserien hvilket ga endelige konsentrasjoner på 10 nM BODIPY-GDM, 40 nM Hsp90 og varierende konsentrasjoner av den spesifikke forbindelse fra 10 uM til 0,10 nM. Den maksimale DMSO-konsentrasjon er 0,25% i den endelige forsøksblanding. Etter 3 timers inkubering ved 30°C, ble fluorescens-anisotropi målt på en EnVision 2100 plateleser.

Forsøk ble utført under nitrogen-atmosfære i en LabMaster glove box (M. Braun, Stratham, NH). Typisk ble 50 ml FP bindingsforsøksbuffer deoksygenert ved gjentatte cykler av evakuering og spyling med argon. Proteinløsninger og forbindelse-stamløsninger i DMSO ble bragt i "glove box" som frosne væsker. Alle fortynninger og påfølgende blanding av forsøkskomponenter ble utført inne i "glove box" som beskrevet ovenfor. Etter 3 timers inkubering ved 30°C, ble mikroplaten bragt ut av "glove box" og fluorescens-anisotropi ble umiddelbart målt på en EnVision 2100 plateleser.

Dataanalyse

Binding av BODIPY-GDM til Hsp90 resulterer i samtidige økninger i fluorescens-anisotropi (FA) og intensitet (Fl). For å beregne Ka blir en bindingskurve for Fl versus Hsp90 (monomer) konsentrasjon tilpasset en fire-parameter logistisk funksjon: med Hill-koeffisient styrt til 1 for enkelhet. Fra verdiene av FImaks(bundet ligand) og FImin (fri ligand), blir en Q-faktor beregnet ved:

Bindingskurven for FA vs. Hsp90 konsentrasjon blir deretter tilpasset ved anvendelse av programmet SCIENTIST og de følgende ligninger:

FA blir uttrykt som vektet sum av bidrag fra de frie og bundede former av ligand:

Konkurranse bindingskurver blir analysert på lignende måte. Reduksjonen i Fl som en funksjon av økende inhibitor-konsentrasjon er beskrevet av den logistiske funksjon:

Kurven av FA vs. inhibitor-konsentrasjon blir deretter tilpasset ved anvendelse av implisitt funksjon for kompetitiv bindings-likevekt, hvilket gir Ki:

gitt de kjente verdier av [EJtotai, [LJtotai og Ka.

Oppsummering

Dette forsøket demonstrerte at både kinon- og hydrokinon-ansamyciner (f.eks. 17-AAG og forbindelse 15) er aktive HSP90-inhibitorer.

Eksempel 37

In vivo analyse

Multippelt myelom- modell

Virkningene av testforbindelsen ble studert i en human multippelt myelom cellelinje RPMI-8226 i SCID/NOD hannmus. I denne undersøkelsen ble hannmus implantert subkutant med RPMI-8226-celler (1 x IO<7>celler). Da den gjennomsnittlige tumorstørrelse nådde 100 mm<3>, ble dyr tilfeldig fordelt til behandlingsgrupper (N=10-15/gruppe) for å motta enten konstituent (50 mM citrat, 50 mM askorbat, 2,4 mM EDTA regulert til pH 3,0) eller 100 mg/kg (300 mg/m<2>) av testforbindelsen tre påfølgende dager pr. uke. Testartikkel eller konstituent ble administrert intravenøst (IV) via halevenen i et volum på 0,2 ml over omtrent 20 sekunder (sek). Dyrene ble avlivet etter 45 dager og tumorvolumer sammenlignet.

Brystkarsinom- modell

En undersøkelse ble utført i MDA-MB-468 brystkarsinom-modell for å bedømme evnen til testforbindelsen til å redusere subkutan tumor-byrde. I denne undersøkelsen ble nu/nu atymiske hunnmus implantert subkutant med MDA-MB-468-celler (1 x IO<7>celler). Da gjennomsnittlig tumorstørrelse nådde 100 mm<3>, ble dyrene tilfeldig fordelt (N=10-15/gruppe) til én av de følgende behandlingsgrupper; konstituent eller testforbindelse med 100 mg/kg (300 mg/m<2>) to ganger ukentlig hver uke. Testartikkel eller konstituent ble administrert intravenøst (IV) via halevenen i et volum på 0,2 ml over omtrent 20 sekunder (sek). Dyrene ble avlivet etter 120 dager og tumorvolumer sammenlignet.

Eggstokk- karsinom- modell

En undersøkelse ble utført i SKOV-3 eggstokk-mus-xenograft-modell for å bedømme evnen til testforbindelsen til å redusere subkutan tumorbyrde. I denne undersøkelsen ble nu/nu atymiske hunnmus implantert subkutant med SKOV-3-celler (1 x IO<7>celler). Når den gjennomsnittlige tumorstørrelse nådde 100 mm<3>, ble dyrene tilfeldig fordelt til behandlingsgrupper (N=10-15/gruppe) for å motta enten konstituent, testforbindelsen med 100 mg/kg (300 mg/m<2>) to ganger ukentlig. Testartikkel eller konstituent ble administrert intravenøst (IV) via halevenen i et volum på 0,1 ml over omtrent 10 sekunder (sek). Dyrene ble avlivet etter 88 dager og tumorvolum ble sammenlignet.

Murin Lewis- lungemodell

En undersøkelse ble utført i mus Lewis-lunge-modell for å bedømme evnen til forbindelsene ifølge foreliggende oppfinnelsen til å redusere både subkutan tumor-byrde så vel som forekomst av lunge-metastase. I denne undersøkelsen ble C57B1/6 mus implantert subkutant med Lewis-lunge-celler (1 x IO<6>celler). Da gjennomsnittlig tumor-størrelse nådde 71 mm<3>ble dyrene (N=10-15/gruppe) tilfeldig fordelt til de følgende behandlingsgrupper: konstituent og forbindelse 15 75 mg/m<2>mandag, onsdag og fredag (MWF) i 3 cykler. Hver cyklus besto av 5 dager pr. uke med behandling. Testartikkel eller konstituent ble administrert via halevenen i et volum på 0,2 ml over omtrent 30 sek. Dyrene ble avlivet etter 25 dager og tumorvolumer ble sammenlignet.

Prostata- karsinom

To undersøkelser ble utført i mus PC-3 prostata xenograft-modeller for å bedømme evnen til testforbindelsen til å redusere subkutan tumorbyrde som et enkelt middel eller i kombinasjon med aktuell standardbehandling. I begge undersøkelser ble nu/nu atymiske hannmus implantert subkutant med PC-3-celler (1 x IO<7>celler). Da gjennomsnittlig tumorstørrelse nådde 100 mm<3>ble dyr tilfeldig fordelt til behandlingsgrupper (N=10-15/gruppe). I den første studie mottok musene enten konstituent, testforbindelse med 100 mg/kg (300 mg/m<2>) to ganger ukentlig. Testartikkel eller konstituent ble administrert via halevenen i et volum på 0,2 ml over omtrent 20 sek. Dyrene ble avlivet etter 64 dager og tumorvolumer sammenlignet.

En andre studie ble utført i denne modellen for å bedømme testforbindelsen i kombinasjon med standard-behandling, Taxotere. I denne undersøkelsen ble separate grupper av 10-15 mus hver tilfeldig fordelt til å motta konstituent, testforbindelse 100 mg/kg (300 mg/m<2>) to ganger ukentlig, Taxotere 5 mg/kg (15 mg/m<2>) én gang ukentlig eller kombinasjon av testforbindelsen med Taxotere. Dyrene ble avlivet etter 64 dager og tumorvolumer sammenlignet.

Eksempel 38

Biologiske resultater

Resultatene fra den biologiske aktivitetsanalyse av hydrokinoner ifølge oppfinnelsen er presentert nedenfor. Alle verdier er uttrykt som gjennomsnitt ± SEM. Data-analyse besto av en én-veis variansanalyse og hvis det passer fulgt av Dunnets test for å bedømme forskjeller mellom konstituent og behandlingsgrupper. Forskjeller er betraktet signifikante ved p < 0,05.

In Vivo resultater

Foreliggende oppfinnelse tilveiebringer analoger av benzokinon-inneholdende ansamyciner og anvendelser derav for behandling og modulering av lidelser forbundet med hyperproliferasjon, så som kreft (formel (I) og (IV). Foreliggende oppfinnelse tilveiebringer analoger av benzokinon-inneholdende ansamyciner hvor benzokinonet er redusert til et hydrokinon og oppfanget ved omsetning med en egnet syre, fortrinnsvis én som øker oppløselighet og luft stabilitet av den resulterende 17-ammonium-hydrokinon- ansamycin-analog.

Claims

1. Forbindelse,karakterisert vedat den har formelen 3:

hvor X" er en konjugat base av en farmasøytisk akseptabel syre.

2. Forbindelse ifølge krav 1,karakterisert vedat nevnte farmasøytisk akseptable syre har en pKa mellom -10 og 7 i vann.

3. Forbindelse ifølge krav 1,karakterisert vedat X"er valgt fra gruppen bestående av klorid, bromid, jodid, H2PO4", HSO4", metylsulfonat, benzensulfonat, p-toluensulfonat, trifluormetylsulfonat, 10-kamfersulfonat, naftalen-l-sulfonsyre-5-sulfonat, etan-l-sulfonsyre-2-sulfonat, cyclamic syresalt, tiocyansyresalt, naftalen-2-sulfonat og oksalat.

4. Forbindelse ifølge krav 1,karakterisert vedat X"er klorid.

5. Farmasøytisk preparat,karakterisert vedat det omfatter en forbindelse som definert i hvilket som helst av kravene 1 til 4 og minst et farmasøytisk akseptabelt tilsetningsmiddel.

6. Farmasøytiske preparat ifølge krav 5,karakterisert vedat det videre omfatter én eller flere valgt fra: en antioksidant; et bufferingsmiddel; og en metall chelator.

7. Farmasøytisk preparat ifølge krav 6,karakterisert vedat nevnte antioksidant er askorbat, cystein hydroklorid, natrium bisulfitt, natrium metabisulfitt, natriumsulfitt, tioglycerol, natrium merkaptoacetat, natrium formaldehyd sulfoksylat, ascorbyl palmitat, butylert hydroksyanisol, butylert hydroksytoluen, lecitin, propyl gallat eller alfa-tokoferol.

8. Farmasøytiske preparat ifølge krav 6,karakterisert vedat nevnte bufferingsmiddel er citrat, askorbat, fosfat, bikarbonat, karbonat, fumarat, acetat, tartarat, malat, succinat, laktat, maleat, glycin eller andre naturlig forekommende a- eller P-aminosyrer.

9. Farmasøytisk preparat ifølge krav 6,karakterisert vedat nevnte metall chelator er sitronsyre, etylendiamin tetraeddiksyre (EDTA) og dens salt, DTPA (dietylen-triamin-penta-eddiksyre) og dens salt, EGTA og dens salt, NTA (nitriloeddiksyre) og dens salt, sorbitol og dens salt, vinsyre og dens salt, N-hydroksy iminodiacetat og dens salt, hydroksyetyl-etylendiamin-tetra-eddiksyre og dens salt, 1-og 3-propandiamin tetra-eddiksyre og deres salter, 1- og 3-diamino-2-hydroksy propan tetra-eddiksyre og deres salter, natrium glukonat, hyroksy etan difosfonsyre og dens salt eller fosforsyre og dens salt.

10. Farmasøytisk preparat ifølge krav 6,karakterisert vedat nevnte bufferingsmiddel er citrat, nevnte antioksidant er askorbat og nevnte metall chelator er EDTA.

11. Farmasøytisk preparat ifølge krav 10,karakterisert vedat molforholdet av nevnte EDTA til nevnte forbindelse er i området fra 0,001 til 0,1.

12. Farmasøytisk preparat ifølge krav 10,karakterisert vedat molforholdet av nevnte askorbinsyre til nevnte forbindelse er i området fra 0,001 til 1.

13. Farmasøytisk preparat ifølge krav 10,karakterisert vedat molforholdet av nevnte citrat til nevnte forbindelse er i området 0,05 til 2.

14. Farmasøytiske preparat ifølge krav 10,karakterisert vedat molforholdet av nevnte EDTA til nevnte forbindelse er i området fra 0,001 til 0,1; og molforholdet av nevnte askorbinsyre til nevnte forbindelse er i området fra 0,001 til 1.

15. Farmasøytisk preparat ifølge krav 6,karakterisert vedat det omfatter en antioksidant og en metall chelator.

16. Farmasøytisk preparat ifølge krav 15,karakterisert vedat antioksidanten er askorbat og metall chelatoren er EDTA.

17. Farmasøytisk preparatet ifølge hvilket som helst av kravene 6 til 16, karakteris ert ved at det videre omfatter et solubiliserende middel.

18. Farmasøytisk preparat ifølge krav 17,karakterisert vedat nevnte solubiliseringsmiddel er polyoksyetylen sorbitan fettsyreestere, polyoksyetylen stearater, benzylalkohol, etylalkohol, polyetylenglykoler, propylenglykol, glycerin, cyklodekstrin eller poloksamerer.

19. Farmasøytisk preparat ifølge hvilket som helst et av kravene 5 til 18, karakteris ert ved at det videre omfatter et anti-neoplastisk middel.

20. Farmasøytisk preparat ifølge krav 19,karakterisert vedat nevnte anti-neoplastisk middel er docetaxel, paclitaxel, imatinib mesylat, gemcitebin, Velcade (bortezomib), cis-platin, karboplatin eller 5-fluoruracil.

21. Farmasøytisk preparat ifølge krav 20,karakterisert vedat nevnte antineoplastiske middel er docetaxel eller paclitaxel.

22. Farmasøytisk preparat ifølge krav 20,karakterisert vedat nevnte anti-neoplastiske middel er docetaxel.

23. Farmasøytisk preparat ifølge krav 20,karakterisert vedat nevnte anti-neoplastiske middel er paclitaxel.

24. Farmasøytisk preparat ifølge krav 20,karakterisert vedat nevnte anti-neoplastisk middel er imatinib mesylat.

25. Farmasøytisk preparat ifølge krav 20,karakterisert vedat nevnte anti-neoplastisk middel er Velcade (bortezomib).

26. Forbindelse eller preparat i henhold til hvilket som helst av de foregående kravene,karakterisert vedat den er for anvendelse ved behandling av kreft.

27. Forbindelse for anvendelse ved behandling av kreft,karakterisert vedat nevnte behandling er sammen med et anti-neoplastisk middel, hvor nevnte forbindelse er som definert i hvilket som helst av kravene 1 til 4.

28. Forbindelse ifølge krav 27,karakterisert vedat nevnte anti-neoplastiske middel er docetaxel, paclitaxel, imatinib mesylat, gemcitebin, Velcade (bortezomib), cis-platin, karboplatin eller 5-fluoruracil.

29. Forbindelse ifølge krav 27,karakterisert vedat nevnte anti-neoplastiske middel er docetaxel.

30. Forbindelse ifølge et hvilket som helst av kravene 27 til 29,karakterisertved at nevnte behandling er sekvensiell administrering av nevnte forbindelse og nevnte anti-neoplastiske middel.

31. Forbindelse ifølge et hvilket som helst av kravene 27 til 29,karakterisertved at nevnte behandling er samtidig administrering av nevnte forbindelse og nevnte anti-neoplastiske middel.

32. Forbindelse ifølge krav 26,karakterisert vedat nevnte behandling er administrering av nevnte forbindelse ved en måte valgt fra inhalering, oral, intravenøs, sublingual, okulær, transdermal, rektal, vaginal, topisk, intramuskulær, intra-arteriell, intratekal, subkutan, buckal og nasal.

33. Forbindelse ifølge krav 32,karakterisert vedat måten er intravenøs.

34. Forbindelse ifølge krav 26,karakterisert vedat behandlingen er sammen med strålingsterapi.

35. Forbindelse eller preparat ifølge et hvilket som helst av kravene 26 til 34,karakterisert vedat nevnte kreft er kreft i det hematopoetiske system, immunsystem, endokrint system, pulmonalt, gastronintestinale system, muskelskj ellet system, reproduksjonssystemet, sentral nerve sytemet eller urologiske system eller hvor kreften er lokalisert i pattedyrets myeloid vev, lymfoid vev, pankreatisk vev, tyroid vev, lunger, kolon vev, rektalt vev, analt vev, lever vev, hud, ben, eggstokk- vev, uterin vev, cervikal vev, bryst, prostata, testikkel- vev, hjerne, hjernestamme, meningial vev, nyre eller blære.

36. Forbindelse eller preparat ifølge et hvilket som helst av kravene 26 til 34,karakterisert vedat nevnte kreft er brystkreft, multippelt myelom, prostatakreft, Hodgkin lymfom, ikke-Hodgkin lymfom, akutt lymfocytisk leukemi, kronisk lymfocytisk leukemi, akutt myeloid leukemi, kronisk myeloid leukemi, nyre-celle karsinom, ondartet melanom, pankreatisk kreft, lungekreft, kolorektalt karsinom, kolonkreft, hjerne kreft, nyre- kreft, hode- og hals-kreft, blærekreft, thyroid kreft, eggstokk- kreft, cervikal kreft eller myelodysplastic syndrom.

37. Forbindelse eller preparat ifølge et hvilket som helst av kravene 26 til 34,karakterisert vedat pattedyrets kreft er brystkreft, akutt myeloid leukemi, kronisk myeloid leukemi, melanom, multippelt myelom, småcellet lungekreft, eggstokk-kreft eller prostatakreft.

38. Forbindelse eller preparat ifølge hvilket som helst av kravene 26 til 34,karakterisert vedat nevnte kreft er lungekreft.

39. Forbindelse eller preparat ifølge hvilket som helst av kravene 26 til 34,karakterisert vedat nevnte kreft er ikke-småcellet lungekreft.

40. Forbindelsen eller preparat ifølge hvilket som helst et av kravene 26 til 34,karakterisert vedat kreften er brystkreft.

41. Forbindelsen eller preparat ifølge hvilket som helst et av kravene 26 til 34,karakterisert vedat kreften er akutt myeloid leukemi.

42. Forbindelsen eller preparat ifølge hvilket som helst et av kravene 26 til 34,karakterisert vedat kreften er kronisk myeloid leukemi.

43. Forbindelsen eller preparat ifølge hvilket som helst et av kravene 26 til 34, k a r a k t erisert ved at kreften er eggstokkreft.

44. Forbindelsen eller preparat ifølge hvilket som helst et av kravene 26 til 34,karakterisert vedat kreften er kolonkreft.

45. Forbindelsen eller preparat ifølge hvilket som helst et av kravene 26 til 34,karakterisert vedat kreften er multippelt myelom.

46. Forbindelsen eller preparat ifølge hvilket som helst et av kravene 26 til 34,karakterisert vedat kreften er småcellet lungekreft.

47. Fremgangsmåte for fremstilling av en forbindelse med formelen 3,karakterisert vedat den omfatter: kombinering av en forbindelse med formelen 1:

med et reduksjonsmiddel i et reaksjonsløsningsmiddel fulgt av behandling med en farmasøytisk akseptabel syre, hvilket gir nevnte forbindelse med formel 3: idet X" er en konjugat base av en farmasøytisk akseptabel syre.

48. Fremgangsmåte ifølge krav 47,karakterisert vedat nevnte reduksjonsmiddel er natrium hydrosulfitt, sink, askorbinsyre eller en elektrokjemisk reduksjon.

49. Fremgangsmåte ifølge krav 47,karakterisert vedat nevnte reaksjonsløsningsmiddel er diklormetan, kloroform, dikloretan, klorbenzen, THF, 2-MeTHF, dietyleter, diglym, 1,2-dimetoksyetan, MTBE, THP, dioksan, 2-etoksybutan, metyl butyleter, etylacetat, metylacetat, 2-butanon, vann eller blandinger derav.

50. Fremgangsmåte ifølge krav 47,karakterisert vedat nevnte syre er HC1, HBr, H2SO4, metansulfonsyre, benzensulfonsyre, p-toluensulfonsyre, triflinsyre, kamfersulfonsyre, naftalen-l,5-disulfonsyre, etanl,2-disulfonsyre, cyclamic syre, tiocyansyre, naftalen-2-sulfonsyre eller oksalsyre.

51. Fremgangsmåte ifølge krav 47,karakterisert vedat nevnte syre blir oppløst i et organisk løsningsmiddel, valgt fra gruppen omfattende: EtOAc, DCM, IPA eller dioksan.

52. Ko-salt,karakterisert vedat det er av en forbindelse med formelen: