NO337785B1 - Tørkeapparat for kjøretøy og fremgangsmåte for samme - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører et apparat for tørking av kjøretøy omfattende en øvre dyseanordning for tørking av kjøretøyet samt løfteinnretninger for å bevege den øvre dyseanordningen.

Oppfinnelsen vedrører videre en fremgangsmåte for tørking av kjøretøy, hvor fremgangsmåten omfatter tørking av kjøretøyet med en øvre dyseanordning som beveges ved hjelp av løfteinnretninger.

Tørking av et kjøretøy i forbindelse med et automatisk kjøretøyvaskeapparat er ganske utfordrende. Typisk vil et apparat for tørking av kjøretøy omfatte en øvre tørkeenhet og sidetørkeenheter anordnet på hver side av kjøretøyet. Det er ganske tungvint å tørke kjøretøyet med et enkelt tørkeapparat i et kjøretøy vaskeanlegg, hvori vaskeapparatene er stasjonære og kjøretøyet som skal vaskes flyttes fra én anordning til en annen. Tørking av horisontale overflater på kjøretøyet er spesielt vanskelig, og følgelig plasseres vanligvis to øvre tørkeenheter etter hverandre i et vaskeanlegg. På bakgrunn av dette, vil vaskeanlegget bli ganske langt og, på grunn av sin oppbygning, nokså kostbart.

På den andre side, er det kjent automatiske kjøretøyvaskeapparater, hvor kjøretøyet er stasjonært og anordningene beveges på en frem- og tilbakegående måte over kjøretøyet. I et slikt vaskeapparat, kan kjøretøyet bli tørket med ett enkelt tørkeapparat. Imidlertid, for å sikre et godt tørkeresultat, må tørkeapparatet typisk måtte bevege seg over kjøretøyet mer enn én gang under tørkingen, hvilket reduserer driftskapasiteten til anordningen. Det er også kjent en løsning hvor to tørkeapparater er anordnet i et slikt apparat. Imidlertid er oppbyggingen til et slikt tørkeapparat ganske kompleks og komplisert, og følgelig vil kostnader ved fremstilling av apparatet øke ganske mye.

Av nærliggende kjent teknikk kan den britiske patentsøknaden GB 2183206 A nevnes. Denne publikasjonen viser en apparatur for tørking av kjøretøy hvor apparaturen omfatter to toppdyseinnretninger hvor toppdyseinnretningene er anordnet ved siden av hverandre.

Hensikten med denne oppfinnelsen er å tilveiebringe en ny type tørkeapparat og en fremgangsmåte for tørking av kjøretøyet.

Tørkeapparatet ifølge oppfinnelsen erkarakterisert vedat minst to luftfordeleranordninger er anordnet perpendikulært i forhold til bevegelsesretningen for kjøretøyet, luftfordeleranordningene er innrettet for å danne separate luftstrømmer etter hverandre og tilstøtende i bevegelsesretningen for kjøretøyet uten at disse blandes sammen.

Fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen erkarakterisert vedå anordne luftfordeleranordningene perpendikulært i forhold til bevegelsesretningen for kjøretøyet, danne ved luftfordeleranordningene separate luftstrømmer etter hverandre og tilstøtende i bevegelsesretningen for kjøretøyet uten at disse blandes sammen, og tørke kjøretøyet med de separate luftstrømmene etter hverandre og tilstøtende i bevegelsesretningen for kjøretøyet.

Ideen med oppfinnelsen er at det kjøretøytørkende apparatet omfatter minst to øvre dyseanordninger ordnet etter hverandre i bevegelsesretningen for kjøretøyet. De øvre dyseanordninger utgjør en separat enhet på en slik måte at det bare er ett sett med bevegelsesinnretninger pr. to øvre dyseinnretninger. Derfor blir konstruksjonen av tørkeapparatet ganske enkel. Oppbygningen av kjøretøy vaskeanlegget kan også bli fremstilt kortere. Som et hele, så kan kostnadene bli senket.

Ifølge en utførelse, er de etter hverandre følgende øvre dyser ordnet med en avstand på mindre enn 500 mm fra hverandre. På bakgrunn av dette, er oppbyggingen av tørkeapparatet kort og kompakt. Dessuten kan vertikale og skrånede overflater bli tørket høyst effektivt.

Hensikten med en annen utførelse er å vende blåseretningen til de øvre dyseanordninger i en langsgående retning til kjøretøyet under tørkingen. Dette muliggjør en forsterkning av tørking av vertikale og spesielt skrånede overflater.

Noen utførelser av oppfinnelsen vil bli beskrevet mer i detalj i- med henvisning til de medfølgende tegninger, hvori Fig. 1 viser skjematisk vasketrinnene ved et automatisk kjøretøy vaskende apparat, Fig. 2 viser skjematisk et kjøretøytørkende apparat sett fra tilnærmelsesretningen til kjøretøyet,

Fig. 3 viser et øvre snitt av det tørkende apparat som vist på fig. 2,

Fig. 4 viser skjematisk innstillingen av blåseretningen til tørkeapparatet,

Fig. 5 viser skjematisk en detalj av en rotasjonskobling i tverrsnitt,

Fig. 6 viser skjematisk et sideriss av dysen i en overliggende luftfordelingsanordning i et tverrsnitt, og Fig. 7 viser skjematisk et sideriss av dysen av en sideliggende luftfordelingsanordning i tverrsnitt.

På figurene er oppfinnelsen for klarhetens skyld vist på en forenklet måte. I figurene er like deler betegnet med like henvisningsnummer.

Fig. 1 viser et diagram på hvordan et kjøretøy vaskes i et automatisk kjøretøy vaskende apparat. Henvisningsbetegnelse 1 betegner kjøretøyet som vaskes. Kjøretøyet kan f.eks. være en privat bil, en "van", en buss, et tog, en trikk, en lastebil, en truck eller andre tilsvarende vaskbare kjøretøy. Det første vasketrinn er forvask 2, hvori kjøretøyet fuktes og klargjøres for vasketrinn 3.1 forvasktrinn 2, kan f.eks. et smussoppløsende forvaskvaskemiddel benyttes. I vasketrinn 3, vaskes kjøretøyet f.eks. ved å benytte høytrykksspylere eller roterende børster, eller også begge. Etter vasketrinn 3, er neste trinn voksing 4. Typisk sprayes varm voks på kjøretøyet i dette trinn. Til slutt blir kjøretøyet tørket i en tørkeprosess 5. Alle ovenfor beskrevne vasketrinn er ikke nødvendige og, på den annen side, andre vasketrinn enn de ovenfor kan bli inkludert hvis det er behov for det.

Vasketrinnene er implementerbare f.eks. i et kjøretøy vaskeanlegg hvori kjøretøyet 1 beveges i retningen indikert av pilen vist i fig. 1, mens vaskeapparatene forblir stasjonære. Et vaskeanlegg omfatter typisk separate stasjonære anordninger for gjennomføring av hvert vasketrinn, der anordningene er festet til støttestrukturer. Et automatisk kjøretøy vaskeapparat kan også bli implementert ved å innlemme alle anordninger for å utføre de forskjellige vasketrinn i én, typisk portalformet ramme, hvilken beveges på en frem- og tilbakegående måte i lengderetning av kjøretøyet, mens kjøretøyet forblir stasjonært.

Fig. 2 viser et kjøretøytørkende apparat sett fra tilnærmelsesretningen for kjøretøyet, og fig. 3 viser et grunnriss av nevnte apparat. Det kjøretøytørkende apparatet omfatter en portalformet ramme 6. Sidedyseanordninger 7a og 7b er festet til rammen 6 og benyttes for å blåse luft for å tørke sidene til kjøretøyet 1. Sidedyseanordningene 7a og 7b omfatter vifter 8a og 8b for blåsing av luft i sideluftfordeleranordninger 9a og 9b. Frontendene til sideluftfordeleranordningen 9a og 9b, dvs. endene som vender mot viftene, er bredere og smalner mot enden, slik at luft kan bli blåst jevnt ut gjennom sidedysene 10a og 10b.

Tørkeapparatet omfatter to øvre dyseanordninger 1 la og 1 lb for tørking av andre deler av kjøretøyet, så som tak, frontrute, frontdel og bakpart. På tilsvarende måte er vifter 12a og 12b for blåsing av luft inn i en luftfordeleranordning 13a og 13b ordnet i tilknytning til begge øvre dyseanordninger 1 la og 11b. Som i tilfelle med viftene 12a og 12b, er frontendene til luftfordelingsanordningene 13a og 13b også bredere og smalner av mot enden for å oppnå en jevn luftfordeling.

De øvre dyseanordninger lia og 11b omfatter videre øvre dyser 14a og 14b, gjennom hvilke tørkende luft blir blåst mot kjøretøyet 1. De øvre dyseanordninger 1 la og 1 lb er festet til en takskinne 15. Takskinnen 15 utgjør en del av rammen 6. Takskinnen 15 er bevegbar i en opp- og nedadgående retning med en løfteinnretning 16. Løfteinnretningen 16 kan omfatte en elektrisk motor, f.eks., som produserer energi for flytting av takskinnen 15 og glideskinner, f.eks., langs hvilken takskinnen 15 beveges, og kjeder eller andre kraftoverføringsanordninger for overføring av motorkraft for bevegelse av takskinnen 15. Når takskinnen 15 beveges, vil øvre dyseanordninger lia og 11b, som er festet til denne, naturlig bevege seg med denne. Løfteinnretninger 16 er ikke diskutert i detalj i denne sammenheng, siden deres arbeidsmåte og oppbygging er åpenbar for en fagperson innenfor området, og vil ikke bli omtalt i noe større detalj i denne sammenheng.

I forbindelse med øvre dyseanordninger lia og 11b er det anordnet sensorer 17 som genererer data for styring av øvre dyseanordninger 1 la og 1 lb for å beveges nær overflaten av kjøretøyet 1 for å oppnå en så god tørking som mulig, men likevel på en slik måte at øvre dyseanordninger 1 la og 1 lb ikke berører kjøretøyet 1 og ødelegger overflaten derav. Sensorene 17 kan være fotoelektriske celler, f.eks., eller andre tilsvarende sensorer. Kjøretøyvaskeapparatet omfatter videre en kontroll anordning som, til sammen med informasjonen gitt av sensorene 17, kontrollerer de øvre dyseanordninger 1 la og 1 lb for å beveges til det rette sted. Sensorer 17 og kontroll av øvre dyseanordninger 1 la og 1 lb er kjente for en fagperson innenfor området, og vil ikke bli omtalt i noen større detalj i denne sammenheng.

Følgelig er begge øvre dyseanordninger 1 la og 1 lb anbrakt i takskinnen 15. Bare én løfteinnretning 16 er derfor påkrevd for bevegelse av øvre dyseanordninger 1 la og 1 lb. Avstanden mellom de øvre dyseanordninger 1 la og 1 lb bør være relativt kort. På bakgrunn av dette, er begge øvre dyseanordninger 1 la og 1 lb i stand til effektivt å tørke skrånede overflater på kjøretøyet 1, så som frontrute og vertikale overflater, så som frontdelen og bakparten. Foretrukket er avstanden mellom midtpunktene av de øvre dyser 14a og 14b av den øvre dyseanordning lia og 11b mindre enn 800 mm. Mest foretrukket er avstanden mellom midtpunktene av øvre dyser 14a og 14b mindre enn 500 mm.

Luftfordelingsanordningene 13a og 13b er koblet til viftene 12a og 12b med roterbare koblinger 18a og 18b, henholdsvis. Dessuten er endene av de øvre dyseanordninger lia og 11b forbundet med takskinnen 15 ved å sammenkoble en nagle fremspringende fra enden av den øvre dyseanordning til en bjelke som fører til takskinnen, med et lager. Følgelig, takket være den roterende kobling 18 og lageret 19, er blåseretningen til luftfordelingsanordningene 13a og 13b dreibare med dreiesylindrene 20a og 20b i kjøretøyets lengderetning. I stedet for dreiesylindrene 20a og 20b kan også andre dreieinnretninger benyttes for å dreie blåseretningen til luftfordelingsanordningene 13a og 13b.

Når kjøretøyet 1 tørkes på dettes vertikale og skrånede flater, f.eks., er det fordelaktig å rotere blåseretningen til luftfordelingsanordningene 13a og 13b. Fig. 4 illustrerer slik rotering av blåseretningen. Sensorene 17 detekterer at luftfordelingsanordningene 13a og 13b er i nærheten av frontruten, f.eks. eller en annen vertikal eller skrånende overflate. På bakgrunn av dette, roteres de øvre dyser 14a og 14b for å blåse tørkende luft i samsvar med pilene vist i fig. 4. Luftfordelingsanordningene 13a og 13b kan bli styrt til å dreie samtidig i samme retning. Når påkrevd, vil dreiing av luftfordelingsanordningene 13a og 13b også kunne styres uavhengig av hverandre. Fig. 5 viser en detalj av rotasjonskoblingen 18b. Ved rotasjonskoblingen 18b, er tverrsnittet til luftfordelingsanordningen 13b rundt, noe som tillater den å rotere rundt en sirkel definert av stasjonært rillede skiver. De rillede skivene er stasjonært festet til rammedelen som vender mot den stasjonære vifte 12b. Siden viften 12b ikke dreier med luftfordelingsanordningen 13b, er luftfordelingsanordningen 13b ganske lett, hvorved den lett kan dreies uten store krefter. Den ytre overflate til luftfordelingsanordningen 13b er forsynt med en fordypning, i hvilken den rillede skiven 21 anbringes i. Midten av den rillede skiven er forsynt med en fordypning, kanten til luftfordelingsanordningen 13a er forsynt med en kile som anbringes i fordypningen til den rillede skiven, og begge sider av kilen er forsynt med fordypninger som følger formen til den rillede skiven. Luftfordelingsanordningen 13b kan derfor fremstilles for å roteres ekstremt stødig, støttet av de rillede skiver. En tetning 22 som tillater luftfordelingsanordningen 13b å gli relativt til den stasjonære delen kan bli anordnet mellom den dreibare luftfordelingsanordningen 13b og den stasjonære delen. Tetningen 22 kan festes enten til den roterbare luftfordelingsanordning 13b eller til den stasjonære delen, eller tetninger kan anordnes i begge. I det siste tilfellet, er en glidende overflate tilveiebrakt mellom tetningene. Luftfordelingsanordningene 13a og 13b kan bli arrangert til å rotere f.eks. ±90°. Fig. 6 viser et sideriss av strukturen av den øvre dysen 14a i tverrsnitt. Oppbyggingen av den øvre dysen 14b er lignende. Den øvre dysen 14a omfatter en flerhet av tilstøtende langstrakte åpninger 23 eller kanaler. Med definisjonen langstrakt menes at en lengde 1 av åpningen 23 er tilstrekkelig lang til å tillate at luftstrømmen som strømmer gjennom åpningen 23 stabiliseres av åpningens 23 utforming, dvs. at åpningen 23 er rørformet. Dessuten er diameteren 0 av åpningen 23 mindre enn lengden 1 av åpningen 23. Lengden L av åpningen 23 er foretrukket mer enn 30 mm. Ekstremt gode resultater har blitt oppnådd med dyser hvis åpning har en lengde på omtrent 40 mm og en diameter 0 på rundt 18 mm. Diameteren på åpningen 23 kan variere mellom 10 og 50 mm, f.eks. I kjøretøyets 1 tverretning er det typisk minst ti åpninger 23 pr. meter. Foretrukket er det mer enn 40 åpninger som har en diameter på 18 mm når dysens 12a effekt er 4 kW. Mest foretrukket er øvre dyser 14a og 14b fremstilt av plast ved hjelp av sprøytestøpning, f.eks., hvorved deres vekt er relativt liten. Konstruksjonen ifølge fig. 6 fremstiller en relativ snever luftgardin som strekker seg ganske langt fra luftfordelingsanordningene 13a og 13b. På denne måte oppnås et ekstremt godt tørkeresultat. Dessuten, takket være den smale luftgardinen, vil luftfordelingsanordningene 13a og 13b kunne ordnes nær hverandre uten at luftstrømmene som blåses blir blandet sammen, som medfører et svekket resultat. Selv om luftfordelingsanordningene 13a og 13b er ganske nærme hverandre, kan en separat luftstrøm blåses med begge, hvorpå kjøretøyet 1 kan bli tørket med to påfølgende nærliggende luftstrømmer.

Fig. 7 viser en detalj av sidedysen 10a. Konstruksjonen av sidedysen 10b er tilsvarende. Åpningene 24 i sidedysene 10a og 10b kan være litt større enn åpningene 23 i øvre dyser 14a og 14b. F.eks., om diameterne til åpningene 23 i de øvre dyser 14a og 14b er omkring 18 mm, kan diameterne av åpningene 24 i sidedysene 10a og 10b være omkring 27 mm. Åpningene i sidedysene 10a og 10b er ordnet for å skråne nedover på en slik måte at skråningens vinkel a derav, dvs. avvikelse fra det horisontale plan, er mer enn 20°. Skråningens vinkel a er foretrukket rundt 30°. Skråningens vinkel a kan variere mellom 20° og 60°, f.eks. Takket være den skrånede posisjon, kan åpningene 24 i sidedysene 10a og 10b lede luftstrømmen til å rettes mot sideveggen av kjøretøyet 1 på en slik måte at fukt og vanndråper på kjøretøyet 1 renner nedover langs overflaten av sideveggene derav, noe som tillater at tørkingen utføres ekstremt effektivt.

I noen tilfeller, kan trekkene som er brakt frem i denne søknaden bli benyttet som sådanne, uten hensyn til de andre trekk. På den andre side, trekkene som er presentert i foreliggende oppfinnelse kan kombineres, om det er nødvendig, for å sette sammen forskjellige kombinasjoner.

Tegningene og den relaterte beskrivelsen er bare ment å illustrere ideen til oppfinnelsen. Detaljene ved oppfinnelsen kan variere innenfor omfanget av kravene.

Claims (8)

1. Et kjøretøytørkende apparat omfattende minst to øvre dyseanordninger (lia, 11b) for tørking av kjøretøyet, i det hver øvre dyseanordning (lia, 1 lb) omfatter en luftfordeleranordning (13a, 13b), en vifter (12a og 12b) og en øvre dyse (14a, 14b), og at de minst to øvre dyseanordningene (lia, 1 lb) er ordnet som en separat enhet på en slik måte at de minst to øvre dyseanordningene (lia, 1 lb) er bevegbare med én løfteinnretning (16), karakterisert vedat minst to luftfordeleranordninger (13a, 13b) er anordnet perpendikulært i forhold til bevegelsesretningen for kjøretøyet, og at luftfordeleranordningene (13a, 13b) er innrettet for å danne separate luftstrømmer etter hverandre og tilstøtende i bevegelsesretningen for kjøretøyet uten at disse blandes sammen.

2. Et tørkeapparat ifølge krav 1, karakterisert vedat de øvre dyseanordningene (lia, 1 lb) er ordnet nær hverandre på en slik måte at avstanden mellom midtpunktene til de øvre dysene (14a, 14b) i de øvre dyseanordningene (lia, 11b) er mindre enn 500 mm.

3. Et tørkeapparat ifølge krav 1 eller 2, karakterisert vedat de øvre dyseanordningene (lia, 11b) omfatter dreieanordninger for dreiing av blåseretningen til de øvre dysene (14a, 14b).

4. Et tørkeapparat ifølge et hvilket som helst av de foregående krav,karakterisert vedat de øvre dysene (14a, 14b) i de øvre dyseanordningene (lia, 11b) er ordnet til å omfatte langstrakte åpninger (23).

5. En fremgangsmåte for tørking av kjøretøy, der fremgangsmåten omfatter trinnene: tilveiebringe minst to øvre dyseanordninger (lia, 1 lb), der hver øvre dyseanordning (lia, 11b) omfatter en luftfordeleranordning (13a,13b), en vifter (12a og 12b) og en øvre dyse (14a, 14b), bevege minst to av de øvre dyseanordningene (lia, 1 lb) med én løfteinnretning (16), karakterisert vedat fremgangsmåten videre omfatter trinnene: anordne luftfordeleranordningene (13a, 13b) perpendikulært i forhold til bevegelsesretningen for kjøretøyet, danne ved luftfordeleranordningene (13a,13b) separate luftstrømmer etter hverandre og tilstøtende i bevegelsesretningen for kjøretøyet uten at disse blandes sammen, og tørke kjøretøyet med de separate luftstrømmene etter hverandre og tilstøtende i bevegelsesretningen for kjøretøyet.

6. En fremgangsmåte ifølge krav 5, karakterisert vedå anordne de øvre dyseanordningene (lia, 1 lb) nær hverandre på en slik måte at avstanden mellom midtpunktene til de øvre dysene (14a, 14b) i de øvre dyseanordningene (lia, 11b) er mindre enn 500 mm.

7. En fremgangsmåte ifølge krav 5 eller 6, karakterisert vedå dreie blåseretningen til de øvre dysene (14a, 14b) i de øvre dyseanordningene (lia, 1 lb) under tørkingen.

8. En fremgangsmåte ifølge et hvilket som helst av kravene 5-7,karakterisert vedå utstyre de øvre dysene (14a, 14b) i de øvre dyseanordningene (lia, 11b) med langstrakte åpninger (23).