NO337198B1 - Fremgangsmåte og hjelpeinnretning for demontering/montering av en tunnel-thruster - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører en hjelpeinnretning og en fremgangsmåte ved demontering og/eller montering av en tunnel-thrusterenhet ved hjelp av en hjelpeinnretning for sjtyring av thrusterenheten og dens bevegelse under demontering/montering i tunnelen, hvoretter thrusterenheten føres vekk gjennom tunnelen.

En tunnel-thruster er en propellenhet som er montert i en tunnel for tilveiebringelse av en lateral skyvkraft for styring av et skip eller en plattform. For enkelthets skyld vil uttrykket "thrusterenhet" i det følgende bli benyttet som betegnelse for den aktuelle propellenhet i en slik tunnel-thruster. I forbindelse med montering eller demontering av en slik tunnel-thruster oppstår det visse komplikasjoner. En komplikasjon er den begrensede plass i tunnelen, som fører til vanskeligheter i forbindelse med demontering/montering. En slik vanskelighet er at propellen i thruster-enheten lett skades under demonteringen/monteringen, som følge av den lille avstand mellom propellspissene og tunnelveggen.

Tidligere kjent teknikk, særlig som beskrevet i US 4 036 163 og 4 696 650, benytter vaiere/kabler for å senke thrusterenheten før den transporteres ut gjennom tunnelen. I den begrensede plass som forefinnes i tunnelen for mekanikerne, vil det kunne være vanskelig å oppnå en egnet styring ved hjelp av en slik fremgangsmåte. Nok en vanskelighet skyldes at drivakselen i thrusterenheten må rage ut forbi tilknytningspunktet i tunnelen, slik at derved thrusterenhetens høyde vil være betydelig større enn diameterne til propellen og tunnelen. Dette fordi det er ønskelig, for oppnåelse av en god thrusterkapasitet, å ha en tunneldiameter som ligger så nær inntil propelldiameteren som mulig, hvilket betyr at thrusterenheten må tiltes for transport inn i og ut av tunnelen. Derfor må thrusterenheten både senkes og tiltes ved en demontering, og det motsatte skjer i forbindelse med en montering. Dette øker naturligvis faren for at enheten på ett eller annet tidspunkt ikke vil ha den nødvendige nøyaktige styring for unngåelse av kontakt mellom propellspissen og tunnelveggen under en demontering/montering. Videre foreligger det et problem i forbindelse med at thrusterenheten må styres nøyaktig under transporten ut av tunnelen, slik a man også i denne fasen kan unngå kontakt mellom propellen og tunnelveggen. De foran nevnte komplikasjoner betyr at man i dag søker å unngå gjennomføring av slike arbeider under vann, fordi undervannsarbeider medfører en ytterligere komplikasjon med hensyn til styring og kontroll. I dag blir slike arbeider derfor utført i tørrdokk. Dette er meget dyrt, idet det ofte innbefatter kostnader i størrelsesordenen minst 200000 Euro pr. dag, og i tillegg kommer dødtidsomkostningene for skipet.

Det er en hensikt med foreliggende oppfinnelse å eliminere eller i det minste minimere i det minste ett av de foran nevnte problemer. Dette oppnås ved hjelp av en fremgangsmåte ved demontering og/eller montering av en tunnel-thrusterenhet, med bruk av en hjelpeinnretning for styring av thrusterenheten og dens bevegelse ved demontering/montering i tunnelen, hvoretter thrusterenheten føres ut gjennom tunnelen, idet hjelpeinnretningen blir løsbart festet til thrusterenheten før den endelige demontering/montering, slik at derved hjelpeinnretningen styrer bevegelsene under demontering/montering i hovedsaken med kompresjonskrefter.

Oppfinnelsen vedrører også en hjelpeinnretning for gjennomføring av fremgangsmåten.

Takket være den nye fremgangsmåten og den nye hjelpeinnretningen lettes monteringen/demonteringen, og thrusterenheten kan styres med fullstendig kontroll under demontering/montering, slik at man kan unngå skader på propellspissene. Takket være den nye idé at man benytter en stiv konstruksjon for styring av thrusterenhetens bevegelse, oppnås flere fordeler, blant annet at ifølge en foretrukket utførelse, kan demonteringen/monteringen skje under vann, med tilhørende betydelige kostnads- og tidsbesparelser.

Ifølge videre inventive aspekter er hjelpeinnretningen utformet for å kunne bære hele vekten av thrusterenheten og også til å kunne benyttes for transport inne i tunnelen, vekk fra demonteringsstedet og/eller frem til monteringsstedet. Takket være dette aspekt oppnås den fordelen at én og samme hjelpeinnretning benyttes både for styring av thrusterenheten ned under demontering (omvendt under montering) og for transport, for oppnåelse av en sikker transport gjennom tunnelen.

Thrusterenheten kan videre være forsynt med et første grensesnitt mens hjelpeinnretningen er forsynt med et andre grensesnitt for den nevnte fastgjøring. Takket være bruken av et slikt grensesnitt kan det oppnås en rask og nøyaktig fastgj øring av hjelpeinnretningen til thrusterenheten.

Det nevnte førte grensesnitt vender nedover, slik at thrusterenheten bæres på toppen av hjelpeinnretningen under transporten. Takket være en slik utførelse muliggjøres en kompakt hjelpeinnretning.

De nevnte kompresjonskrefter oppstår i forbindelse med kontakten mellom hjelpeinnretningen og en hosliggende flate og gir opphav til en motkraft i minst ett veggavsnitt av tunnelen, idet den nevnte hosliggende flate fortrinnsvis dannes av dette veggavsnitt. Takket være dette inventive aspekt er det ikke nødvendig å tilveiebringe andre fasiliteter i forbindelse med demontering/montering og/eller transport. Isteden kan tunnelveggen eller eventuelt en ekstra glideflate benyttes for gjennomføring av fremgangsmåten.

Hjelpeinnretningen har minst ett styreelement, og styringen skjer med en glide-og/eller dreiebevegelse mellom styreelementene og den nevnte hosliggende flate. Dette inventive aspekt medfører en ytterligere forenkling, særlig av arbeidsbelastningen i forbindelse med demonteringen.

Demonteringen og eller monteringen kan skje under vann. Takket være oppfinnelsen lettes demonteringen/monteringen slik at det kan gjennomføres undervannsarbeider, med betydelige tids- og kostnadsbesparelser.

Oppfinnelsen vedrører også en hjelpeinnretning for demontering av en tunnel-thrusterenhet, hvilken hjelpeinnretning er beregnet for å muliggjøre en kontrollert demontering/montering av en thrusterenhet i tunnelen. Hjelpeinnretningen innbefatter en stiv konstruksjon med minst ett styreelement som innbefatter et glideelement, fortrinnsvis i form av et krummet parti. Som allerede nevnt vil bruken av en slik hjelpeinnretning medføre betydelige fordeler.

Ifølge ytterligere aspekter vedrørende hjelpeinnretningen kan konstruksjonen også innbefatte et transportelement. Betydelige fordeler kan oppnås dersom én og samme hjelpeinnretning kan benyttes både for styringen og for transporten.

De nevnte styreelementer er anordnet ved transportelementet. Takket være dette inventive aspekt oppnås den fordelen at hjelpeinnretningen kan gjøres kompakt og kan fremstilles på en rasjonell måte.

Transportelementet består av minst ett avlangt element, fortrinnsvis av minst to avlange elementer. Takket være dette inventive aspekt oppnås det en gunstig stabilitet og styrke for hjelpeinnretningen.

Hjelpeinnretningen innbefatter et grensesnitt som strekker seg i et plan som danner en spiss vinkel med det avlange elements hovedutstrekning. Denne vinkel er fortrinnsvis mindre enn 45°, men større enn 5°. Takket være vinkelen mellom grensesnittet og transportelementene, kan posisjoneringen av thrusterenheten i tunnelen bestemmes slik i forhold til hjelpeinnretningen at det kan oppnås en ønsket plassering i tunnelen, med en klaring.

Styreelementet består av minst én krummet flate. Takket være bruken av en krummet flate for styringen, oppnås en enkel og relativt billig og pålitelig styremekanisme.

De nevnte styreflater er anordnet med de avlange elementers frontende. Takket være dette arrangementet muliggjøres en rasjonell fremstilling.

Transportelementet har minst ett sliteelement med en glideflate. Ifølge dette inventive aspekt kan vedlikeholdsarbeider for hjelpeinnretningen lettes/forenkles, samtidig som det muliggjøres bruk av glideelementer på hjelpeinnretningen som er særlig skånsomme med hensyn til materialet som benyttes i tunnelen og/eller på andre steder hvor hjelpeinnretningen beveges.

Oppfinnelsen skal nå beskrives nærmere under henvisning til tegningen hvor:

Fig. 1 viser et sideriss av en tunnellthruster ifølge oppfinnelsen, i en fase før endelig demontering i samsvar med en foretrukket fremgangsmåte, Fig. 2 viser den samme tunnelthruster i en tidligere demonteringsfase, hvor en foretrukket hjelpeinnretning er festet til thrusterenheten, Fig. 3 viser demonteringen i en fase hvor thrusterenheten er demontert halvveis ned fra tilkoblingsstedet, Fig. 4 viser demonteringen i en fase hvor thrusterenheten er fullstendig demontert fra tilkoblingsstedet, Fig. 5 viser et tverrsnitt gjennom en tunnel med en demontert thrusterenhet ifølge fig- 4,

Fig. 6 viser en foretrukket hjelpeinnretning sett ovenfra,

Fig. 7 viser hjelpeinnretningen sett fra siden, og

Fig. 8 viser en noe modifisert utførelse av hjelpeinnretningen, sett fra siden.

Fig. 1 viser i sideriss et snitt gjennom en tunnel 4 hvor en propellenhet, en såkalt tunnelthruster 2, er montert. Thrusterenheten 2 har en propell 20 som er opplagret i et girhus 22, som i sin tur er innfestet i tunnelen 4 ved hjelp av en flens 31, på i og for seg kjent måte. Tunnelen 4 har en sylindrisk vegg 3 hvor flensen 31 er anordnet 1 det øvre midtre avsnitt. Fig. 1 viser en begynnende fase i forbindelse med en demontering av en slik tunnelthruster 2. Motorakselen (som driver propellen 20 via girhuset) er frakoblet, og isteden er en vanntett hette 5 (i og for seg kjent) plassert over thrusterenhetens 2 aksellager. En nyhet i forbindelse med denne hetten 5 er at i det minste én lampe 51 er anordnet i hetten 5, i et område mellom transparente deksler 52 ved hettens øvre endevegg, slik at det derved blir lettere for en mekaniker å arbeide fordi vedkommende får god belysning, og uten behov for ekstra belysning som man ellers må tilveiebringe ved hjelp av en elektrisk lykt. På enden av akseltappen er det anordnet en vaier 7 som skal benyttes i en senere fase når tunnelthrusterenheten 2 skal senkes. I fig. 1 ser man dessuten at thrusterenheten 2 ved sin bunnende er forsynt med en plan flate 21. Denne plane flaten 21 utgjør et første grensesnitt. Dette grensesnittet er beregnet for forbindelse med et tilsvarende andre grensesnitt 17A på en hjelpeinnretning 1 som er vist i en foretrukket utførelse atskilt fra tunnelthrusteren 2 i flg. 1. Hjelpeinnretningen 1 har avlange løpere 1 IA, 1 IB, av hvilke bare én er vist i fig. 1.1 løpernes frontavsnitt er det anordnet en trekkinnretning 12. Utførelsen av den foretrukne hjelpeinnretning 1 blir beskrevet nærmere nedenfor under henvisning til fig. 5-7. Fig. 2 viser den neste demonteringsfasen for tunnelthrusteren 2.1 denne fasen er hjelpeenheten 1 fastgj ort til thrusterenheten 2. Fastgjøringen skjer ved at de to grensesnittflatene 21,17A bringes sammen, hvoretter hjelpeenheten 1 festes ved hjelp av skruer i gjengehull (ikke vist) som foreligger i tunnelthrusteren 2. Når hjelpeinnretningen 1 er fastgj ort, kan alle festebolter som forbinder tunnelthrusteren 2 med flensen 1 frigjøres (som i og for seg kjent), slik at hele vekten av tunnelthrusteren da tas av vaieren 7. Fig. 3 viser den neste demonteringsfasen, hvor den ikke viste vaier 7 er gitt ut en viss strekning. Tunnelthrusteren 2, som nå er fast forbundet med hjelpeinnretningen 1, er derved beveget nedover, men også skrått forover. Den skrått forover rettede bevegelse skyldes at tyngdepunktet 8 til tunnelthrusteren 8 befinner seg bak kontaktpunktet 9 mellom løpernes endedeler 14A, 14B (se fig. 5) og tunnelveggen 3. Hjelpeinnretningen 1 påvirkes derfor av et moment som virker med urviseren om kontaktpunktet 9. Den horisontalkomponent som derved oppstår, er betydelig større enn friksjonskraften mellom tunnelveggen og kontaktflatene 14A, 14B på løperne 1 IA, 1 IB, hvilket betyr at det vil foregå en glidebevegelse. Det betyr at hjelpeinnretningen 1 med tunnelthrusteren 2 vil gli ut i tunnelen (til venstre på tegningsfigurene) slik at tunnelthrusteren 2 samtidig utfører en dreiebevegelse. Det faktum at det nesten oppnås en punktkontakt 9 er avhengig av at løperne 1 IA, 1 IB er festet med en skrå vinkel a i forhold til tunnelthrusterens 2 første grensesnittflate 21, hvilken sistnevnte flate er horisontal. I tillegg er de reelle kontaktelementer 14A, 14B på løperne, hvilke kontaktelementer utgjør de aktive styreelementer under demonteringen, utformet som krummede flater. Til å begynne med vil derfor kontaktpunktet 9 være plassert nær endene av kontaktflatene 14A, 14B, og under demonteringen vil det suksessivt beveges vekk fra endene og mot den sentrale delen av løperne 1 IA, 1 IB. Fig. 4 viser at i en etterfølgende demonteringsfase hviler løperne 1 IA, 1 IB på bunnen i tunnelveggen 3 (se også fig. 5). I denne fasen bæres hele vekten av tunnelthrusteren 2 av hjelpeinnretningen 1. Det er klart at i denne fasen vil tyngdepunktet 8 til tunnelthrusteren 2 ligge foran løpernes 11A, 11B bakre kanter, slik at man er sikret at enheten hviler godt og sikkert på løperne. Det er også klart at tunnelthrusteren 2 nå kan beveges fritt i tunnelen A, takket være vinkelen a. Tilnærmet vil cosinus a x L2 (thrusterenhetens maksimale høyde) være litt mindre enn tunnelens 4 diameter D. Et annet viktig aspekt er at som følge av skråvinkelen a vil tunnelthrusteren 2 fremdeles ha sitt propellsenter Cp anordnet tilnærmet sentralt. Dette er viktig fordi det ellers vil kunne være en fare for at en propellspiss vil kunne treffe tunnelveggen 3. Fig. 5 viser et riss sett fra tunnelenden i samsvar med den fase som er vist i fig. 4. Man ser at det foreligger en klaring for tunnelthrusteren 2 både i toppen og bunnen, og at det foreligger en klaring for propellspissene 20A rundt langs tunnelveggen 3. Man ser også at styreflatene 14A, 14B er tiltet i forhold til hverandre, og er beregnet til å være parallelle med de korresponderende flatene i tunnelveggen 3, slik at de vil ha en i hovedsaken tangentiell sideretning i forhold til det korresponderende parti av tunnelveggen 3. Denne tittingen av flatene 14A, 14B er den samme for hele bunnflaten som strekker seg langs løperne (se fig. 7), og vil gi en fordelaktig styring når sleiden beveges, slik at bevegelsen kan gjennomføres med stor nøyaktighet, hvilket minimerer faren for skader på propellen og/eller tunnelen. Fig. 6 viser et riss sett ovenfra av en foretrukket utførelse av en hjelpeinnretning 1 ifølge oppfinnelsen. Man ser at løperne 1 IA, 1 IB er anordnet innbyrdes parallelt, og at de er stivt forbundne med hverandre ved hjelp av et frontstag 19 og en bakre bæreplate 17. Foran er et krummet stag 12 anordnet mellom løperne 1 IA, 1 IB. Dette staget er krummet i en bue fra den ene siden til den andre. Hensikten med denne kurveformen er å gi plass for en propellspiss 20A i buen. Videre er det vist at bæreplaten 17 har en rektangulær grensesnittflate 17A som er fremtilt med visse toleranser for oppnåelse av adekvat plassering relativt tunnelthrusteren 2.1 denne grensesnittflaten 17A er det utformet et antall monteringshull 17B som benyttes for fastgj øringen av hjelpeinnretningen 1 til tunnelthrusteren 2. Det er også vist at hjelpeinnretningen 1 på egnet måte er forsynt med bøye-løftebolter 10, som egner seg for bruk ved trekking av hjelpeinnretningen 1 og propellen inn i tunnelen. Fig. 7 viser hjelpeinnretningen 1 i fig. 6 i sideriss. Her er det vist brakettelementer 16 anordnet mellom løperne 1 IA, 1 IB og bæreplaten 17, slik at det mellom disse elementer vil foreligge en ønsket vinkel a. Videre er det vist at i denne foretrukkede utførelsen kan en løper 1 IA, 1 IB bestå av en øvre basisdel 14, hvor nedre glideelementer 13A, 13B, 14A, 14B er plassert. I dette tilfellet kan glideelementene være sliteelementer av et egnet materiale, fortrinnsvis et plastmateriale, så som ROBALON™, som under transport vil muliggjøre en skånsom glidebevegelse mot veggen i tunnelen 4. Fig. 8 viser en noe modifisert utførelse av den i fig. 7 viste hjelpeinnretning. Det er i fig. 8 benyttet samme basislegeme som i fig. 7, og det er benyttet de samme henvisningstall for ellers like deler. Fig. 8 viser videre at løperne er forlenget både forover og bakover, og at de også er bøyet opp ved de bakre ender. En fremre basisdel 15B er anordnet ved hver løpers 11 øvre basisdel 15 (det er samme utforming på begge sider, selv om fig. 8, som fig. 7, bare viser den venstre løper). På bunnsiden av denne frontbasisdel 15B er det anordnet et ytterligere glideelement 14B'. Dette glideelement 14B' er forbundet med glideelementet 14B for å danne en utvidet, krummet nedre løperflate ved frontenden. Ved hjelpeinnretningens bakre ende er det en forlenget basisdel 15C som har en noe mindre vertikal materialtykkelse enn basislegemet 15. Ved bunnen av den bakre basisdel 15C er det også anordnet glideelementer 13B', 13B", hvilket medfører at det oppnås en betydelig utvidet glideflate, og også en krummet glideflate 13B' ved hjelpeinnretningens bakre ende.

Oppfinnelsen er ikke begrenset til det som her er vist og beskrevet, men kan varieres innenfor rammen av patentkravene. Således kan bæreflaten 14A, 14B

og/eller løperne 1 IA, 1 IB i noen tilfeller være utformet som en integrert enhet som sideveis kan ha en U-form. I noen tilfeller vil det også kunne være mulig og nyttig å kunne benytte mer enn to løpere. I noen tilfeller behøver hjelpeinnretningen ikke ta hele belastningen under styringen i forbindelse med demonteringen. I et slikt tilfelle kan det benyttes en mindre sterk styreenhet som før transport (eller fordelaktig før

tunnelthrusteren 2 hviler fullstendig på hjelpeenheten/transportenheten og løskoblet fra vaieren 7) kan suplementeres med en separat bæreinnretning. Selv om den foran beskrevne anordning fordelaktig kan benyttes under vann, bør det være klart at i

noen tilfeller vil fremgangsmåten og hjelpeinnretningen også kunne benyttes i tørre eller halvtørre miljøer. Det vil også noen ganger være ønskelig å benytte fremgangsmåten bare i én av retningene, dvs. enten for demontering eller for montering. Videre skal det bemerkes at uttrykket "krummet del" er ment å innbefatte alle former som ikke har skarpe kanter, som ville kunne forhindre glidebevegelsen, og at det også kan benyttes ekvivalente arrangementer for dannelsen av en kontaktpunkt/flate mellom hjelpeinnretningen 1 og tunnelveggen, for oppnåelse av en glidebevegelse. Det krummede staget 12 kan også uten problemer erstattes med et rett stag, dvs. en konvensjonell tverrstang, plassert i en egnet avstand for å hindre et sammenstøt med en propellspiss. En fagperson vil videre forstå at istedenfor å ha glideelementer som kontaktelementer mot tunnelen (eller en annen flate hvor sleiden transporteres/beveges), kan det benyttes hjul, ruller, belter eller lignende innretninger, alt avhengig av forholdene, for oppnåelse av en lignende funksjon, dvs. for bevegelse av sleiden. Bruk av glideelementer av et egnet polymert materiale medfører imidlertid flere fordeler.

Claims (14)

1. Fremgangsmåte ved demontering og/eller montering av en tunnel-thrusterenhet, med bruk av en hjelpeinnretning (1) for styring av thrusterenheten (2) og dens bevegelse ved demontering/montering i tunnelen (4), hvilken thrusterenhet (2) transporteres gjennom tunnelen (4), karakterisert vedat hjelpeinnretningen (1) blir løsbart festet til thrusterenheten (2) før den endelige demontering/montering, slik at hjelpeinnretningen (1) styrer bevegelsen under demontering/montering, i hovedsaken med kompresjonskrefter som oppstår i nevnte hjelpeinnretning (1) i forbindelse med kontakten mellom hjelpeinnretningen (1) og en hosliggende flate (3) i nevnte tunnel (4) og medfører dannelse av en motkraft i minst ett veggavsnitt (3) i tunnelen (4), og slik at hjelpeinnretningen (1) er utformet til å kunne bære hele vekten av thrusterenheten (2) og også for benyttelse for transport i tunnelen (4), vekk fra demonteringsstedet og/eller mot monteringsstedet.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert vedat thrusterenheten (2) har et første grensesnitt (21) og at hjelpeenheten (1) har et andre grensesnitt (17A) for fastgj øringen.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 2, karakterisert vedat det første grensesnitt (21) vender nedover, slik at thrusterenheten (2) bæres på toppen av hjelpeinnretningen (1) under transport.

4. Fremgangsmåte ifølge et av de foregående krav, karakterisert vedat de hosliggende flate (3) dannes av det nevnte veggavsnitt (3).

5. Fremgangsmåte ifølge krav 4, karakterisert vedat hjelpeinnretningen (1) har minst ett styreelement (14A, 14B), og at styringen skjer med en glide- og/eller dreiebevegelse mellom styreelementene (14A, 14B) og den nevnte hosliggende flate (3).

6. Fremgangsmåte ifølge et av de foregående krav, karakterisert vedat demonteringen og/eller monteringen skjer under vann.

7. Hjelpeinnretning for demontering av en tunnelthrusterenhet (2), hvilken hjelpeinnretning (1) er beregnet til bruk ved en styrt demontering/montering av en thrusterenhet (2) i tunnelen (4), karakterisert vedat hjelpeinnretningen (1) innbefatter en stiv konstruksjon (10) med et transportelement (1 IA, 1 IB) og med minst ett styreelement (14A, 14B) anordnet ved transportelementet (HA, 11B), og slik at minst et styrelelement (14A, 14B) innbefatter en kontaktdel anordnet for å styre bevegelsen til hjelpeinnretningen (1) i tunnelen (4).

8. Hjelpeinnretning ifølge krav 7, karakterisert vedat kontakdelen innbefatter et krummet parti.

9. Hjelpeinnretning ifølge krav 7 eller 8, karakterisert vedat styreelementene (14A, 14B) er anordnet i form av glideelementer (14A, 14B).

10. Hjelpeinnretning ifølge krav 9, karakterisert vedat transportelementet (1 IA, 1 IB) består av minst ett avlangt element (1 IA, 1 IB).

11. Hjelpeinnretning ifølge krav 10, karakterisert vedat transportelementet (1 IA, 1 IB) består av minst to avlange elementer (11A, 11B).

12. Hjelpeinnretning ifølge krav 10 eller 11, karakterisert vedat den innbefatter et grensesnitt (17A) som strekker seg i et plan som danner en spiss vinkel (a) med det avlange elements (1 IA, 1 IB) hovedutstrekning, hvilken vinkel fortrinnsvis ligger mellom 45° og 5°.

13. Hjelpeinnretning ifølge et av kravene 8-12, karakterisert vedat styreflatene (14A, 14B) er anordnet ved den fremre enden til det eller de nevnte avlange elementer (1 IA, 1 IB).

14. Hjelpeinnretning ifølge et av kravene 8-10, karakterisert vedat transportelementet (1 IA, 1 IB) har minst ett sliteelement (13A, 13B) som danner en glideflate.