NO336910B1 - Injeksjonsinnretning - Google Patents

Abstract

En injeksjonsinnretning for en sprøyte, med sprøytelegeme, kanyle med nål, stempel med stempelstang, med en injeksjonssleide for forskyvning av sprøytelegemet og stempelet, har minst et betjeningselement som påvirker injeksjonssleiden for gjennomføring av injiseringen. Betjeningselementet (120, 220, 320) samvirker med komponenter som etter avsluttet injisering trekker ut nålen (108, 208, 308) fra innstikkingsstedet ved at injeksjonssleiden gis en returbevegelse (H3). Ved hjelp av en eneste, rettet lineær bevegelse blir nålen stukket inn i en definert dybde, legemidlet injisert og etter avsluttet injisering en returbevegelse tilveiebrakt, hvilken returbevegelse medfører en tilbaketrekking av nålen i huset og dermed ut fra innstikkingsstedet. Fordelaktig er det også anordnet andre komponenter som etter avsluttet injeksjonsbevegelse (H2) bevirker en oppholdstid (TV) før returbevegelsen (113) begynner. Denne oppholdstiden eller forsinkelsen medfører den fordelen at trykket i det subkutane vev, hvilket trykk tilveiebringes som følge av innsprøytingen av legemidlet, kan bygges seg ned før nålen trekkes ut, hvorved en inntrenging av legemiddel i nålens innstikkingskanal unngås i stor grad. Fordelaktig kan det settes inn en volumadapter (410) som muliggjør en bestemt endring av injeksjonsbevegelsen (H2) og dermed av mengden av et medikament som avgis i løpet av en injeksjonsbevegelse (H2).

Description

Det er kjent flere injeksjonsinnretninger hvormed en innlagt sprøyte kan plasseres slik at det kan foretas en problemløs innstikking i huden til den nødvendige dybde og injeksjon av medikamentet, uten at sprøyten må betjenes direkte med hånden. I ethvert tilfelle har en slik injeksjonsinnretning til formål å bedre sikkerheten i forbindelse med injeksjonen og komforten under håndteringen, for derved å muliggjøre at samtlige pasienter, også uten en permanent faglig veiledning, selv kan foreta de daglige eller også flere ganger pr. dag nødvendige injeksjoner, hvilket også representerer en betydelig kostnadsbesparelse.

Det er kjent injeksjonsinnretninger hvor det for økning av komforten og sikkerheten gjennomføres en automatisk på hverandre følgende innstikking av sprøytenålen og en injeksjon, se eksempelvis EP 1 233 801.

FR 2 519 866 A beskriver en sprøytemekanisme, hvor gjennom koaksiale kanyler tre forskjellige legemidler fra tre patroner kan injiseres i ulike innsprøytningsdybder. De tre patronene opptas i en injeksjons sleide og beveges for injisering ved hjelp av et betjeningselement, innbefattende tre stempler som påvirkes av fjærer. Ved hjelp av en første (ytre) fjær blir ved frigjøring av betjeningselementet hele anordningen bestående av betjeningselement med stempler og injeksjonssleiden, skjøvet forover, de to koaksiale nålene trykket ut og således innstikningsbevegelsen tilveiebringes. En fjær spennes mot innstikkingsretningen. Deretter aktiveres ytterligere fjærer og de i de tre patronene fore-liggende legemidler blir injisert gjennom de to koaksiale nålene, hvorved injeksjonsbevegelsen gjennomføres. Etter foretatt injeksjon kan denne injeksjonsinnretning åpnes for uttak av de tomme patronene. Den nedre og øvre halvdel skilles, og fjæren skyver nålene tilbake til en beskyttet stilling.

I denne publikasjonen sies det intet om ytterligere funksjoner for sprøytemekanismen, og tegningsfigurene viser heller ikke slike funksjoner.

Etter endt injisering må pasienten bevege injeksjonsinnretningen vekk fra innstikkingsstedet, for derved å trekke nålen ut. Dette må skje mest mulig loddrett på huden og med en rolig hånd, for å unngå at nålen forårsaker skader. Dette har man ikke sikret ved de foran nevnte innretninger. Tvert i mot vil injeksjonsinnretningens vesentlige større egenvekt sammenlignet med en sprøyte, vanskeliggjøre en sikker fjerning av nålen. DE 356 704 C viser en konstruktiv mulighet for også å kunne gjennomføre en automatisk uttrekking av nålen i en injeksjonsinnretning ved hjelp av tre teleskopaktig anordnede rør.

Innstikkingsbevegelsen bevirkes av en første fjær, som virker på et indre rør i sprøyte-mekanismen, hvor sprøyten holdes. Etter innstikkingsbevegelsen frigis en andre fjær, som på forhånd er spent ved uttrekking av en tannstang som betjeningselement. Den fri-gitte, andre fjær bevirker injeksjonsbevegelsen, idet den virker på sprøytestempelet. Deretter medfører en bevegelse av tannstangen ved avslutningen av injeksjonsbevegelsen at en tredje fjær frigis. Denne tredje fjær driver rørene fra hverandre og trekker nålen ut fra innstikkingsstedet.

Dette patentskrift beskriver således en innretning som riktignok muliggjør en styrt rekkefølge av innstikkingsbevegelse, injeksjonsbevegelse og returbevegelse, men den konstruktive utførelsen baserer seg på at det for hver bevegelse forefinnes egne førings-og fjærelementer som utløses suksessivt.

I denne innretningen utføres således hver av de tre slagbevegelser med en konstruktivt sett i vesentlig grad autark komponentgruppe, med det avgjørende resultat at pasienten må foreta tre håndgrep for spenning av de tre fjærer, nemlig uttrekking av det indre rør (spenning av innstikkingsfjæren), uttrekking av tannstangen (spenning av injeksjons-fjæren) og sammenskyving av de to ytre rør etter avsluttet cyklus (spenning av returfjæren).

Denne spenningen av de tre fjærer ved hjelp av separate, tidsmessig adskilte håndgrep, som krever økt oppmerksomhet fra pasientens side både før og etter den (i seg selv automatisk avløpende) injeksjonscyklus, for med tidsforskjøvet spenning av de tre fjærer på nytt å klargjøre for en ny injeksjonscyklus.

Den utvendig liggende tannstangmekanisme og de utvendig fritt anordnede styreelementer, eksempelvis en sperreklinke 14 og arm 15, medfører også en fare for en utilsiktet, ukoordinert aktivering av enkelte slagbevegelser, med fare for feilfunksjoner.

Denne kjente innretning er derfor tung å håndtere, til tross for slagbevegelsenes automa-tiseringsgrad, og egner seg derfor ikke for daglig bruk av legfolk. Den uhåndterlige oppbygningen medfører også at denne injeksjonsinnretning ikke tilfredsstiller dagens krav til maksimal komfort med minimale håndteringskrav.

FR 2616 221 Al viser likeledes en injeksjonsinnretning med en rekkefølge av innstikkingsbevegelse, injeksjonsbevegelse og returbevegelse, men i motsetning til det foran nevnte DE 356 704 C styres disse bevegelser ved hjelp av en eneste rettet lineær bevegelse av et betjeningselement.

For holding av sprøyten benyttes det i denne injeksjonsinnretningen i hovedsaken en stasjonær føringsdel 20/181 for sprøytens fremre ende. Ved avslutningen av innstikkingsbevegelsen forspennes en spesielt for returbevegelsen i den stasjonære føringsdel innlagt fjær 23/123 av sprøytens frontside, og denne fjæren bevirker da returbevegelsen etter avsluttet injeksjonsbevegelse.

Den hylseformede, stasjonære føringsdel med den innlagte returfjær har imidlertid den ulempen at injeksjonsinnretningen bare kan benyttes for et bestemt sprøyteformat med bestemt ytterdiameter, og det kreves også en relativ høy fremstillingsnøyaktighet, slik at man for det første vil være kunne sikret en sikker føring av sprøyten under innstikkingen og på den annen side også har tilstrekkelig klaring til å hindre fastklemminger, forkantninger og dermed en feilfunksjon av injeksjonsanordningen.

Returstrekningen under returbevegelsen er i de to nevnte injeksjonsinnretninger utelukkende avhengig av forspenningen til den separate returfjær. Det betyr at det for oppnåelse av en definert returbevegelse, som omtrent skal svare til den motsatt rettede innstikkingsbevegelse, kreves et nøyaktig valg/dimensjonering av returfjæren, hvilket på sin side vil ha sammenheng med friksjonsegenskapene til sprøytens fremre del i den stasjonære føringsdel.

Idéen med den stasjonære føringsdel med den innlagte returfjær er derfor i prinsippet enkel, men den konstruktive utførelsen vil i praksis være vanskelig og medføre også fare for feilfunksjoner.

Hensikten med oppfinnelsen er å muliggjøre en enklere og mer sikke håndtering av en inj eksj ons innretning.

Denne hensikt oppnås med de trekk som er angitt i patentkrav 1.

Med oppfinnelsen er det således tilveiebrakt en injeksjonsinnretning, som ved hjelp av en eneste rettet lineær bevegelse bevirker en innstikking av nålen til en definert dybde, injiseringen av legemidlet, og en returbevegelse etter fullført injisering, hvilken returbevegelse gir en tilbaketrekking av nålen i huset og dermed ut av innstikkingsstedet. Drivkraften for den lineære bevegelsen kan tilveiebringes manuelt, direkte eller med mellomkobling av kraftakkumulatorer. For oppnåelse av en definert returbevegelse av sprøyten benyttes en ekstra sleide, som funksjonelt sett er anordnet mellom betjeningselementet og injeksjonssleiden.

Forskjellen ovenfor det som beskrives i DE 356 704 C, ligger således i utvalget og til-ordningen av komponentene, hvilket særlig gjør det mulig at pasienten med bare et håndgrep kan utøve det totale betjeningsarbeidet for hele forløpet. Injeksjonsinnretningen danner således en "integrert" byggeenhet.

Forskjellen relativt det som er kjent fra FR-A-2 616 221 og DE 3 356 704 C, ligger i at føringen av sprøyten under returbevegelsen skjer ved hjelp av en sleidekomponent, uten krav om en tilpassing til sprøytediameteren. Som føringsinnretning benyttes det utelukkende et sprøyteopptak, hvilket opptak utgjør en del av injeksjonssleiden og sikrer en nøyaktig styring av returbevegelsen, uten vekselvirkning av en i en sylindrisk føringsinnretning holdt, mot sprøytefronten virkende returfjær, med dens mekaniske og dynamiske unøyaktigheter under returbevegelsen.

Ved avslutningen av returbevegelsen kan det gis en signallyd. Etter denne signallyden kan pasienten uten spesiell forsiktighet eller omhyggelighet løfte hele injeksjonsinnretningen løs fra injeksjonsstedet, fordi nålen er tilbaketrukket fra innstikkingsstedet.

Nålen vil etter avsluttet injisering ikke rage ut fra injeksjonsinnretningen, og det foreligger derfor heller ingen fare for skader i forbindelse med håndteringen av injeksjonsinnretningen etter injiseringen.

Dersom beskyttelseskappen trekkes av etter innleggingen av sprøyten og den etter injiseringen, før uttaket av sprøyten, skyves på plass igjen, vil pasienten verken før eller etter injiseringen med en på forhånd fylt sprøyte kunne se nålen. Dette letter håndteringen av injeksjonsinnretningen, særlig for pasienter som lider under såkalt "nålfobi".

Fordelaktig videreutviklinger av injeksjonsanordningen ifølge oppfinnelsen er angitt i de uselvstendige patentkrav.

Flere utførelseseksempler av injeksjonsinnretningen ifølge oppfinnelsen skal nå forklares nærmere under henvisning til tegningene, hvor: Fig. 1 viser et første utførelseseksempel i et første lengdesnitt etter planet X-X i fig. 2, i beredskapsstilling og med innlagt sprøyte,

Fig. 2 viser det første utførelseseksempel i grunnriss, uten sprøyte,

Fig. 3 viser et snitt etter planet A-A i fig. 1,

Fig. 4 viser et delsnitt etter planet B-B i fig. 1,

Fig. 5 viser et snitt etter planet C-C i fig. 2,

Fig. 6 viser et andre lengdesnitt, i injeksjonsposisjon etter avsluttet innstikkings-beveglse og injeksjonsbevegelse,

Fig. 7 viser et tredje lengdesnitt, etter avsluttet returbevegelse,

Fig. 8 viser et snitt som i fig. 3, gjennom en første variant av det første utførelses-eksempel, med et gir, Fig. 9 viser et delsnitt som i fig. 1, gjennom en andre variant av det første utførelses-eksempel, Fig. 10 viser et delsnitt som i fig. 1, i planet F-F i fig. 12, gjennom en tredje variant av det første utførelseseksempel,

Fig. 11 viser et snitt i planet G-G i fig. 10,

Fig. 12 viser et snitt i planet E-E i fig. 10,

Fig. 13 viser et delsnitt som i fig. 10, gjennom en fjerde variant av det første utførelses-eksempel, Fig. 14 viser et andre utførelseseksempel i et første lengdesnitt i planet H-H i fig. 15, i beredskapssposisjon med innlagt sprøyte,

Fig. 15 viser det andre utførelseseksempel i et første grunnriss, uten sprøyte,

Fig. 16 viser et andre lengdesnitt i planet H-H i fig. 17, etter innstikkingsbevegelsen og under injeksjonsbevegelsen, Fig. 17 viser et andre grunnriss som i fig. 15 (uten sprøyte) under injeksjonsbevegelsen,

Fig. 18 viser et snitt i planet K-K i fig. 15,

Fig. 19 viser et snitt i planet L-L i fig. 15,

Fig. 20 viser et snitt i planet M-M i fig. 15,

Fig. 21 viser et tredje utførelseseksempel i et lengdesnitt, med innlagt sprøyte,

Fig. 22 viser et totalriss av injeksjonsinnretningen i fig. 21,

Fig. 23 viser et perspektivriss av opptaksrammens to halvdeler,

Fig. 24 viser et første perspektivriss av sprøyteopptaket og støtstangen,

Fig. 25 viser et andre perspektivriss av sprøyteopptaket og støtstangen,

Fig. 26 viser et første perspektivriss av fremskyvingssleiden,

Fig. 27 viser et andre perspektivriss av fremskyvingssleiden,

Fig. 28 viser et perspektivriss av tannhjulssleiden,

Fig. 29 viser et perspektivriss av ladetrekkstangen med rullefjær,

Fig. 30 viser et første perspektivriss av lademekanismen,

Fig. 31 viser et andre perspektivriss av lademekanismen,

Fig. 32 viser et perspektivriss av ringemekanismen,

Fig. 33 viser et perspektivriss av oversiden til injeksjonsinnretningen i fig 22, med begge halvdeler av opptaksrammen, Fig. 34 viser et perspektivriss av oversiden med en halvdel av opptaksrammen ifølge fig. 22, Fig. 35 viser et perspektivriss av undersiden med en halvdel av opptaksrammen ifølge fig. 24, Fig. 36 viser et perspektivriss av vesentlige funksjonskomponenter i utgangsstilling, med innlagt sprøyte,

Fig. 36A viser et første lengdesnitt gjennom funksjonskomponentene i fig. 36,

Fig. 36B viser et andre lengdesnitt gjennom funksjonskomponentene i fig. 36,

Fig. 36C viser et tredje lengdesnitt gjennom funksjonskomponentene i fig. 36,

Fig. 37 viser et perspektivisk delriss av vesentlige funksjonskomponenter under innstikkingsbevegelsen, Fig. 37A viser et første lengdesnitt gjennom funksjonskomponentene i deres stilling som i fig. 37, Fig. 37B viser et andre lengdesnitt gjennom funksjonskomponentene i deres stilling som iflg. 37, Fig. 37C viser et tredje lengdesnitt gjennom funksjonskomponentene i deres stilling ifølge fig. 37, Fig. 38 viser et perspektivisk delriss av vesentlige funksjonskomponenter under innstikksbevegelsen, Fig. 38A viser et første lengdesnitt gjennom funksjonskomponentene i deres stilling som i fig. 38, Fig. 38B viser et andre lengdesnitt gjennom funksjonskomponentene i deres stilling som i fig. 38, Fig. 38C viser et tredje lengdesnitt gjennom funksjonskomponentene i deres stilling ifølge fig. 38, Fig. 39 viser et perspektivisk delriss av vesentlige funksjonskomponenter etter avsluttet inj eksj onsbevegelse, Fig. 40 viser et perspektivisk delriss av vesentlige funksjonskomponenter før begynnelsen av returbevegelsen, Fig. 41 viser et perspektivisk delriss av vesentlige funksjonskomponenter under returbevegelsen, Fig. 41A viser et første lengdesnitt gjennom funksjonskomponentene i deres stilling som i fig. 41, Fig. 41B viser et andre lengdesnitt gjennom funksjonskomponentene i deres stilling som i fig. 38, Fig. 41C viser et tredje lengdesnitt gjennom funksjonskomponentene i deres stilling ifølge fig. 41, Fig. 42 viser et perspektivisk delriss av vesentlige funksjonskomponenter etter avsluttet returbevegelse, Fig. 42A viser et første lengdesnitt gjennom funksjonskomponentene i deres stilling som i fig. 42, Fig. 42B viser et andre lengdesnitt gjennom funksjonskomponentene i deres stilling som i fig. 42, Fig. 43 viser et første perspektivisk delriss av vesentlige funksjonskomponenter under ladingen, Fig. 44 viser et andre perspektivisk delriss av vesentlige funksjonskomponenter under ladingen, Fig. 44A viser et første lengdesnitt gjennom funksjonskomponentene i deres stilling som i fig. 43/44, Fig. 44B viser et andre lengdesnitt gjennom funksjonskomponentene i deres stilling som i fig. 43/44, Fig. 44C viser et tredje lengdesnitt gjennom funksjonskomponentene i deres stilling ifølge fig. 43/44, Fig. 45 viser et tredje perspektivisk delriss av vesentlige funksjonskomponenter under ladingen, Fig. 46 viser et fjerde perspektivisk delriss av vesentlige funksjonskomponenter under ladingen, Fig. 47 viser et fjerde perspektivisk delriss av vesentlige funksjonskomponenter etter ladingen og etter sprøyteutkast, Fig. 47A viser et første lengdesnitt gjennom funksjonskomponentene i deres stilling ifølge fig. 47, Fig. 47B viser et andre lengdesnitt gjennom funksjonskomponentene i deres stilling ifølge fig. 47, Fig. 48 A viser et fjerdeutførelseseksempel i et lengdesnitt, med innlagt sprøyte og en volumadapter i en utgangstilstand,

Fig. 48B viser et snitt etter avsluttet innstikkingsbevegelse,

Fig. 48C viser et delsnitt etter avsluttet injeksjonsbevegelse,

Fig. 49 viser et første perspektivisk delriss av injeksjonssleiden med en innsatt volumadapter, Fig. 50 viser et delsnitt gjennom det fjerde utførelseseksempel, med større volumadapter, Fig. 51A viser et delsnitt av en første variant av drivkoblingen i det fjerde utførelses-eksempel, i en utgangstilstand, Fig. 5IB viser et delsnitt av den første variant, etter avsluttet innstikkingsbevegelse,

Fig. 52 viser et delsnitt gjennom en andre variant av drivkoblingen, og

Fig. 53 viser et delsnitt gjennoom en tredje variant av drivkoblingen.

Nedenfor skal det beskrives fire utførelseseksempler. Den prinsipielle oppbyggingen av injeksjonsinnretningen er den samme i alle utførelseseksemplene: Sprøyten med stempel, stempelstang og kanyle med nål, legges i et sprøyteopptak, hvormed innstikkingsbevegelsen Hl bevirkes, dvs. innstikkingen av nålen på injeksjonsstedet. For dette er sprøyteopptaket aksialt forskyvbart lagret i et hus. For betjening av sprøyten etter innstikkingsbevegelsen, dvs. for injisering av legemidlet, benyttes det en støtstang, som er forskyvbart holdt i forhold til sprøyteopptaket og som påvirker sprøytestempelet (injeksjonsbevegelse H2). Sprøyteopptaket og støtstangen er slik løsbart sammenkoblet at etter innstikkingsbevegelsen Hl vil umiddelbart injeksjonsbevegelsen H2 begynne, dvs. at under innstikkingsbevegelsen Hl er sprøyteopptaket og støtstangen stivt forbundet med hverandre og beveger seg sammen forover i huset, mens koblingen er løst under injeksjonsbevegelsen H2, slik at sprøyteopptaket forblir i huset og bare støtstangen kan bevege seg videre forover.

Sprøyteopptaket og støtstangen danner sammen injeksjonssleiden.

Etter avsluttet injisering blir ifølge oppfinnelsen injeksjonssleiden trukket tilbake (returbevegelse H3) til sin utgangsstilling, og nålen trekkes helt ut fra huden.

For å styre dette forløpet (innstikkingsbevegelse Hl, injeksjonsbevegelse H2, returbevegelse H3) er det anordnet et betjeningselement, som består av flere komponenter og som tjener til omdannelse av en av pasienten utøvet aksjon til bevegelse av injeksjonssleiden på en posisjons- og retningsdefinert måte. Komponentene i betjeningeselementet er eksempelvis tannhjul, skyvestenger, fjærer og lignende elementer, som tjener til den direkte eller lagrede bevegelseskobling og -tilveiebringelse.

De fire utførelseseksemplene adskiller seg funksjonelt i hovedsaken med hensyn til hvordan det nødvendige betjeningsarbeidet tilveiebringes av pasienten og omsettes til innstikkingsbevegelse Hl, injeksjonsbevegelse H2 og returbevegelse H3. Ulike sperre-og koblingselementer (neser, tunger, utsparinger, anslag etc.) er derfor tilsvarende plassert, for gjennomføring av arbeidsforløpene, avhengig av stillingen mellom de bevegelige komponenter.

I et første utførelseseksempel (fig. 1-13) skjer omsetningen direkte, dvs. at betjeningselementet i hovedsaken består av en skyvestang, hvis kontinuerlige innskyvning i huset som tilveiebrakt av pasienten, i rekkefølge vil fremkalle injeksjonssleidens bevegelser, idet bevegelsen til skyvestangen og injeksjonssleiden er innbyrdes motsatt rettet ved overgangen fra injeksjonsbevegelsen H2 til returbevegelsen H3.

I det andre utførelseseksempelet (fig. 14-20) benyttes betjeningselementet (skyvestangens) bevegelse før betjening av injeksjonssleiden til lading av en fjærakkumulator, som tilveiebringer det for returbevegelsen H3 nødvendige arbeid for tilbakeføring av injeksjonssleiden. Den slaglignende utløsingen av returbevegelsen H3 ved at fjærener-gien frigjøres, medfører den fordelen at det vil skje en impulslignende uttrekking av nålen fra huden, med minimering av de foran beskrevne ulemper ved de kjente inj eksj ons innretninger.

I det tredje utførelseseksempelet (fig. 21-47) videreføres idéen med fjærakkumulatoren for så vidt som samtlige bevegelser av injeksjonssleiden tilveiebringes ved hjelp av fjærakkumulatorer. Betjeningselementet innbefatter herfor en ladetrekkstang, hvis betjening av pasienten medfører en lagring av den totale energi for innstikkingsbevegelsen Hl, injeksjonsbevegelsen H2 og returbevegelsen H3 i disse fjærakkumulatorene før injeksjonsinnretningen settes mot huden. Avhengig av stillingen til komponentene i huset, blir så de respektive energier frigjort for gjennomføring av bevegelsene. I denne løsningen er det totale forløpet av de enkelte bevegelser Hl, H2, H3, også med hensyn til hurtighet og tid, frikoblet fra pasientens spesifikke betjening, fordi med en utløsning av injeksjonsinnretningen, eksempelvis ved hjelp av en utløserknapp, forløpene vil være gitt på forhånd som følge av dimensjoneringen av komponentparametere, så som eksempelvis valg av fjæregenskaper, og forløpet derfor ikke kan påvirkes av pasienten. Med hensyn til innstikkingsbevegelsen Hl og injeksjonsbevegelsen H2 kan det dermed også oppnås en optimering av nålens tykkelse og injiseringen av et spesifikt legemiddel, eksempelvis med hensyn til varigheten.

Den konstruktive utformingen av de vesentlige komponenter er delvis vist flere ganger i tegningsfigurene og skal her derfor bare forklares nærmere i forbindelse med den enkelte komponents funksjon. Det tør være klart at komponentenes mer detaljerte utforming kan varieres i stor grad, så lenge man bare er sikret at begynnelsen og avslutningen til bevegelsene Hl, H2, H3 er entydig definerte ved hjelp av en egnet kobling/ frakobling av de herfor anordnede komponenter, og at den til enhver tid nødvendige energi stilles tidsriktig til rådighet, hva enten dette skjer som følge av en direkte omsetning av bevegelsen til en skyvestang eller innkobling av en lagret energi.

Første utførelseseksempel

Byggegruppene til det første utførelseseksempel skal nå kort beskrives: Betjeningselementet består av en skyvestang 120 med en bakre flensplate 123. Skyvestangen er ført på langs i huset 110. På oversiden har skyvestangen 120 en fortanning 124 som samvirker med et tannhjul 113. Tannhjulet 113 er lagret i en sleide 114A. Støt-stangens 150 underside har en tilsvarende fortanning 154 som likeledes samvirker med tannhjulet 113.

Tannhjulets 113 dreiebevegelse kan blokkeres henholdsvis frigis ved hjelp av en sperre-skive 114 med sperrehaker 119 i sleiden 114A: I den blokkerte stilling omsettes således skyvestangens 120 lineære bevegelse direkte til en tilsvarende lineær bevegelse av støt-stangen 150, som da alt etter koblingen med sprøyteopptaket 140 beveger seg sammen med dette (innstikkingsbevegelse Hl) eller går forover alene (injeksjonsbevegelsel H2). Etter injiseringen oppheves sperringen av tannhjulet 113 og skyvestangens 120 videre-bevegelse omsettes da til en motsatt rettet forskyvning av støtstangen 150. Støtstangen 150 tar med seg sprøyteopptaket 140 og trekker således sprøyten 100 med nål 108 ut fra innstikkingsstedet.

Nærmere detaljer og samvirket mellom disse komponentene vil gå frem av den nedenfor gitte funksjonsbeskrivelse: Sprøyten 100 føres med beskyttelseskappen 107 inn i huset 110 og sprøytens krage 102 fikseres i sprøyteopptaket 140.

Etter at beskyttelseskappen 107 er fjernet og injeksjonsinnretningen er satt på injiser-ingsstedt, legges, som vanlig ved bruk av en sprøyte, to fingre under holdeplaten 111. Holdeplaten 111 er formsluttende forbundet med huset 110. Med tommelen utøves så en kraft mot skyvestangens 120 flensplate 123.

Det vil også være mulig å utforme injeksjonsinnretningen som et komplett hus, eksempelvis med et klaff- eller skyvedeksel, slik at brukeren kan ta tak i injeksjonsinnretningen med en hånd, sette den mot injiseringsstedet og så trykke mot betjeningselementet med den andre hånden.

Sprøyteopptaket 140 og støtstangen 150 har formsluttende innbyrdes forbindelse (se fig.

5) ved hjelp av kulisseklosser 145A, 145B som koblingselement.

Det i huset 110 ved hjelp av en akse 112 i sleiden 114A lagrede tannhjul 113 har inngrep med tennene på sperreskyveren 114, slik at tannhjulet 113 er sperret mot dreiebevegelse. Sleiden 114A er på sin side lengdeforskyvbar i huset 110, idet medbringeren 116 glir i et spor 117. Fortanningene på betjeningselementet 120 og støtstangen 150 har likeledes inngrep med tannhjulet 113. Derved oppnås det en stiv forbindelse mellom skyvestangen 120 og støtstangen 150 (se fig. 3, 4).

Utøves det med tommelen en kraft mot flensplaten 123 større enn holdekraften til en sperrehake, som fikserer sprøyteopptaket 140 i huset 110, så vil sprøyteopptaket 140 og støtstangen 150, formsluttet forbundet ved hjelp av kulisseblokkene 145A, 145B, bevege seg synkront med skyvestangen 120 mot injiseringsstedet. Nålen 108 vil gå inn i huden til en bestemt dybde (innstikkingsbevegelse Hl) uten at stempelet 104 i sprøyten 100 betjenes.

Ved slutten av innstikkingsbevegelsen Hl vil kulisseblokkene 145A, 145B gå inn i utsparinger 115A, 115B i huset 110. Som følge av den kraftomsetning som avskråninger 131 A, 131B gir, vil kulisseblokkene 145A, 145B gli i de tilordnede utsparinger 115A, 115B, fiksere sprøyteopptaket 140 formsluttende i huset 110 og derved oppheve den stive koblingen mellom sprøyteopptaket 140 og støtstangen 150.

Drevet videre av skyvestangen 120, vil nå støtstangen 150 beveges videre mot injiseringsstedet. Via flensen 106 og stempelstangen 105 blir stempelet 104 i sprøytelegemet 101 beveget, og legemidlet blir derved injisert (injeksjonsbevegelse H2).

Ved slutten av injeksjonsbevegelsen H2 vil medbringeren 116 gå mot enden i sporet 117 på begge sider av sperreskyveren 114. Sperreskyveren 114 forskyves mot fjær-kraften til to trykkfjærer 118, tannhjulets 113 sperring frigis, sperrehaken 119 går inn i en åpning 114Z i sleiden 114A. Deretter treffer tannhjulets 113 sleide 114A et anslag HOA i huset 110 (se fig. 6).

Da tannhjulet 113 er frigjort i denne stillingen, og da sleiden 114A kan forskyves aksialt på betjeningselementet 120, vil en videre fremskyving av betjeningselementet 120 i retning mot injiseringsstedet medføre en dreiebevegelse av tannhjulet 113. Støtstangen 150 beveger seg da vekk fra injiseringsstedet, uten at stempelstangen 105 beveges.

Når støtstangen 150 har tilbakelagt en strekning som verdimessig svarer til injeksjonsbevegelsen H2, så vil sprøyteopptaket 140 tas med ved hjelp av et anslag 151, kulisseblokkene 145A, 145B forskyver seg og kobler støtstangen 50 igjen sammen med sprøyteopptaket 140, slik at sprøyten 100 og dermed nålen 108 ved hjelp av sprøyte-kragen 102 trekkes tilbake med en returslagbevegelse H3 som verdimessig tilsvarer innstikkingsbevegelsen Hl (se fig. 7).

Avstanden mellom betjeningselementets 120 flensplate 123 og holdeplaten 111 kan nå ikke lenger reduseres. Sprøyteopptaket 140 og støtstangen 150 er trukket tilbake til utgangsstillingen.

Sprøyten 100 kan nå tas ut, eller skyvestangen 120 kan først trekkes tilbake til sin ut-gangstilling, hvoretter sprøyten tas ut.

Ved tilbaketrekkingen av skyvestangen 120 vil tannhjulet 113 rulle seg av på støtstangens 150 fortanning 154 og på skyvestangens 120 fortanning 124.

Sleiden 114 beveger seg herunder i forhold til skyvestangen 120.

Like før avslutningen av skyvestangens 120 returbevegelse går sperrehaken 119 mot en skråflate 152, hvorved sperren frigis og trykkfjæren 118 igjen skyver sperreskyveren 114 mot tannhjulet 113. Derved sperres tannhjulet 113 igjen med hensyn til en dreiebevegelse og det oppnås igjen en stiv forbindelse mellom skyvestangen 120 og støt-stangen 150.

Ved en første variant av denne utførelsen (fig. 8) er det i sleiden 114A utformet to tannhjul 113A, 113B som et gir, slik at det derved defineres et oversetningsforhold mellom bevegelsene til skyvestangen 120 og støtstangen 150. Skyvestangen 120 får en kortere bevegelsesstrekning, og/eller det muliggjøres en raskere returføring.

Det større tannhjulet 113A har inngrep med fortanningen 154A på støtstangen 150. Det mindre tannhjul 113B har inngrep med fortanningen 124A på skyvestangen 120.

Så snart tannhjulsparet 113 A, 113B er frigjort (ved avslutningen av injeksjonsbevegelsen H2), blir støtstangens 150 returbevegelse H3 endret i samsvar med forholdet mellom delsirkeldiameterne til de to tannhjulene 113 A, 113B.

I en andre variant av den første utførelsen (fig. 9) er det for sperring/frigjøring av tannhjulet 13 anordnet en av en fjær 114F påvirket arm 114B.

Sperreskyverens 114 funksjon oppnås her med en løsbar fiksering av sleiden 114A, hvori tannhjulet 113 er lagret, på den respektive fortanningen til skyvestangen 120 og/ eller støtstangen 150.

Armen 114B, som er dreibart lagret i sleiden 114A, griper på sin relativt lagerstedet motliggende side inn i fortanningen 124 på skyvestangen 120.

Så lenge armen 114B hindrer en forskyvning av sleiden 114A på skyvestangen 120, foreligger det en stiv forbindelse mellom skyvestangen 120 og støtstangen 150.

Mot avslutningen av injeksjonsbevegelsen H2 treffer en medbringer endeanslaget i sporet 117. Armen 114B blir mot fjærens 114F trekkraft svingt ut fra fortanningen 124 på skyvestangen 120, og samtidig vil sleiden 114A treffe anslaget HOA (se fig. 6). Tannhjulet 113 kan da dreie seg og returbevegelsen H3 begynner.

I stedet for denne løsningen er det også mulig med en lagring av en fjærpåvirket svingearm i sleiden 114A, hvilken svingearm har en sperreklinke som griper inn i tennene til tannhjulet 113.

En tredje variant av løsningsprinsippet i den første utførelsen, er vist i fig. 10-12:

Ved denne varianten av den første utførelsen er det for kobling mellom støtstangen 150 og sprøyteopptaket 140, som sammen danner injeksjonssleiden, anordnet et ytterligere tannhjul 113C. Dette tannhjulet er lagret i en felles sleide 114C, som likeledes forskyves av skyvestangen 120.

I utgangsstillingen er tannhjulet 113C sperret med en ytterligere sperreskyver 115 og tannhjulet 113 er sperret med sperreskyveren 114.

Tannhjulet 113C har inngrep med fortanningen 144 i sprøyteopptaket 140. Tannhjulet 113 har som nevnt inngrep med fortanningen 124 på betjeningselementet 120 og med fortanningen 154 på støtstangen 150.

Ved en bevegelse av skyvestangen 120 vil det som følge av de sperrede tannhjul 113, 113C foreligge en stiv forbindelse mellom skyvestangen 120 og sprøyteopptaket 140 samt støtstangen 150.

Sprøyteopptaket 140, sleiden 114C og støtstangen 150 blir derfor beveget samtidig med skyvestangen 120 mot injiseringsstedet, helt til medbringeren 114E får anslag i sporet 117A og tannhjulet 113C frigjøres som følge av en forskyvning av sperreskyveren 115. Tannhjulet 113C kan nå dreie seg og sprøyteopptaket 140 beveges ikke videre.

Tannhjulet 113 forblir sperret, slik at støtstangen 150 beveges likt med skyvestangen 120, helt til medbringeren 118 når anslaget i sporet 117. Da skjer det en bevegelses-reversering som beskrevet foran.

Så snart skyvestangen 120 er trukket tilbake til sin utgangsstilling, sperres de to tannhjulene 113, 113C igjen.

En fjerde variant av den første utførelsen er vist i fig. 13:

Medbringerens 114E bevegelsesstrekning frem til anslaget i sporet 117A vil være bestemmende for innstikkingsbevegelsen Hl.

Anslaget i sporet 117A kan endres med en skyver 117B. På den måten kan innstikkings-dybden stilles inn i et bestemt område. Således vil man med en 16 mm kanyle (16 mm lang nål) ved å forskyve skyveren 117B kunne oppnå en innstikkingsdybde på bare 12 mm.

På samme måte kan injeksjonsbevegelsen H2 bestemmes med et regulerbart anslag 117D i sporet 117.

Ved å utforme støtstangen 150 med et eller flere U-formede steg 153, vil det med et slikt prinsipp med et lengdeinnstillbart spor, bli mulig å levere ulike injeksjonsvolum.

Andre utførelseseksempel

Det andre utførelseseksempelet er vist i fig. 14-20. Komponentene i det andre utfør-elseseksempel skal nå beskrives kort nedenfor: I tillegg til de foran beskrevne komponenter (skyvestang 220, sprøyteopptak 240 og støtstang 250), er en retursleide 260 koblet med injeksjonssleiden, som ved hjelp av trykkfjærer 261 A, 26IB avstøtter seg mot en anslagsvegg i huset 210.

Slagbevegelsene Hl og H2 styres av en i skyvestangen 220 svingbart fastholdt, fjær påvirket styrearm 221 med hensyn til sitt forløp. Ved slutten av injeksjonsbevegelsen H2 vil skyvestangen 220, som beskrevet nærmere nedenfor, frigi den nå mot trykkfi ærene 261A, 261B forspente retursleide 260, som så selvstendig gjennomfører returbevegelsen H3.

Sprøyten blir med beskyttelseskappe 207 lagt inn i huset 210 ved hjelp av en svingebe-vegelse, og sprøytens krage 202 fikseres i sprøyteopptaket 240 mens flensen 206 på stempelstangen 205 fikseres i støtstangen 250.

Etter at beskyttelseskappen 207 er tatt av og injeksjonsinnretningen er satt mot injiseringsstedet, legger man også her to fingre under holdeplaten 211 og utøver en kraft med tommelen mot flensplaten 223 på betjeningselementet 220.

Skyvestangen 220 er ved sin fremre ende forsynt med avskråninger 225. Disse går mot sperretunger 262A, 262B på retursleiden 260. Den som følge av avskråningene 225 på sperretungene 262 virkende, radielle komponent avstøtter seg mot husveggen. Derved forskyves retursleiden 260 mot kraften til trykkfjærene 261 A, 26IB i retning mot injiseringsstedet.

Sprøyten vil imidlertid forbli i sin stilling, fordi sprøyteopptaket 240 og støtstangen 250 på dette tidspunkt ikke er sammenkoblet med skyvestangen 220.

Sprøyteopptaket 240 er sikret mot en utilsiktet forskyvning som følge av friksjons-krefter eller en vektkraft ved en loddrett injisering. Dette skjer ved hjelp av sperretunger 241 på sprøyteopptaket 240, hvilke sperretunger griper inn i huset 210. Likeledes vil støtstangen 250 være sikret ved hjelp av sperretunger 251, som likeledes griper inn i huset 210.

Når skyvestangen 252 har gjennomført en bevegelse for spenning av retursleiden 260, vil sperretungene 262A, 262B kunne vike unna og inn i utsparingene 212A, 212B i huset 210. Formslutningen mellom sperretungene 262A, 262B og skyvestangen 220 oppheves og retursleiden 260 vil være fiksert formsluttende i huset 210.

Under spenningen av retursleiden 260 vil styrearmen 221, som påvirkes av en flatfjær 222 med et høyredreiende moment (som imidlertid ikke medfører noen dreiebevegelse, da styrearmen 221 avstøtter seg i et spor 213 i huset 210), beveger seg til fluktende vegger på et første anslag 242 i sprøyteopptaket 240 og et andre anslag 252 på støt-stangen 250.

Den via tommelen følbare kraft på skyvestangen 220 vil øke lineært under spennbevegelsen av retursleiden som følge av trykkfjærenes 261 A, 261B fjærkarakteristikk.

Den tommelkraft som virker i det øyeblikket sperretungene 262A, 262B viker unna i utsparingene 212A, 212B, blir nå via styrearmen 221 overført til sprøyteopptaket 240 og støtstangen 250, via det første anslaget 242.

Sperretungene 241, 251 viker unna, og sprøyteopptaket 240 og støtstangen 250 beveger seg likeformet med sprøyten, og vil som følge av kraftimpulsen bevege seg slagaktig i retning mot injiseringsstedet. Nålen 208 beveger seg derved en innstikkingsstrekning Hl (fig. 16).

Ved slutten av innstikkingsbevegelsen Hl, en strekning som må være mindre eller lik spennstrekningen, blir styrearmen 221 dreiet mot urviseren som følge av den første avskråningen 215 i sporet 213, og derved løses formslutningen mellom styrearmen 221 og sprøyteopptaket 240 ved det første anslaget 242.

Da formslutningen med støtstangen 250 bibeholdes ved hjelp av det andre anslaget 252, vil nå en videre skyvebevegelse av skyvestangen 220 medføre at sprøytens 200 stempel 204 påvirkes via flensen 206 og stempelstangen 205, og legemidlet blir injisert.

Så snart slutten av injeksjonsbevegelsen H2 er nådd, blir styrearmen 221 dreiet noen vinkelgrader mot urviseren som følge av en andre avskråning 214. Derved løses også formslutningen mellom støtstangens 250 andre anslag 252 og styrearmen 221.

Samtidig, eller etter tilbakeleggingen av en ekstra strekning for skyvestangen 220, vil sperretungene 262A, 262B vike unna i utsparingene 226A, 226B i skyvestangen 220. Derved oppheves formslutningen mellom retursleiden 260 og huset 210 og som følge av den kraft trykkfjærene 261A, 261B utøver på retursleiden 260, vil sprøyteopptaket 240, støtstangen 250 og dermed sprøyten 200 beveges vekk fra injiseringsstedet.

Nålen 208 trekkes derved ut fra legemet og sprøyten 200 bringes tilbake til sin utgangsstilling.

Under dette endrer skyvestangens 200 stilling seg ikke.

Sprøyten 200 kan deretter tas ut, eller skyvestangen 220 kan trekkes tilbake til sin utgangsstilling, hvoretter sprøyten tas ut.

Ved tilbaketrekkingen av skyvestangen 220 til dens utgangsstilling vil et anslag 227 ta med seg støtstangen 250 og dermed via et anslag 243 også sprøyteopptaket 240 til utgangsstillingen. Samtidig svinges sperretungene 262A, 262B oppover ved hjelp av skrå-flatene 228A, 228B. Sperretungene glir over skyvestangen 220 og vil gå til sperreinn-grep bak skyvestangen 220, så snart denne har nådd sin endestilling.

Ved hjelp av en markering 229 kan man optisk kontrollere hvorvidt skyvestangen 220 befinner seg i sin utgangsstilling.

Tredje utførelseseksempel

Et totalsnitt av det tredje utførelseseksempel er vist i fig. 21.

Komponentgruppene i det tredje utførelseseksempel skal nå kort beskrives nærmere:

Huset 310 har ved sin fremre ende (injeksjonsenden) et nedragende håndtak. Dette tjener til enkel håndtering. I håndtaket kan det være anordnet en ringemekanisme (fig. 32), som gir en akustisk anvisning av avslutningen av de helautomatiske slagbevegelser Hl, H2, H3.

Som vesentlig betjeningselement i stedet for skyvestengene 120, 220 i de to foregående utførelseseksempler, brukes det her en ladetrekkstang 320. Denne spennes ved hjelp av en fremskyvingsfjær 324 som tjener til fremskyvingsbevegelse og returbevegelse av injeksjonssleiden.

Fremskyvingsfjæren 324 frigis ved hjelp av styreelementer, eksempelvis en utløserarm 326.

Oppbygningen av huset 310 er vist iflg. 22 og 23: Huset 310 er todelt og har to husskall 31 OA, 31 OB og en todelt tildekning 311 A, 311B over sprøyten 300. Tildekningen kan åpnes etter avsluttet injisering. Videre finnes det en åpning for en signalflate 355A for anvisning av ladetilstanden.

Inne i huset 302 er det anordnet en likeledes todelt opptaksramme 312 med to symme-triske halvdeler 312A, 32IB. I opptaksrammen er de bevegelige funksjonsdeler aksialt forskyvbare og betjeningselementene er også anordnet der.

Fig. 24 og 25 viser injeksjonssleiden, bestående av sprøyteopptaket 340 og støtstangen 350; sistnevnte har en bakre forlengelse 355 hvis endeside 355B danner den foran nevnte signalflaten 355A i huset 310.

Støtstangen 350 har sideveis låsearmer 351A, 351B for sprøytefremskyvningen. Som i alle utførelseseksemplene, er sprøyteopptaket 340 og støtstangen 350 forskyvbare i hverandre slik at støtstangen 350 kan gjennomføre injeksjonsbevegelsen H2. På undersiden av støtstangen 350 er det anordnet to fortanninger 356A, 356B for fremskyving av støtstangen 350 relativt sprøyteopptaket 340.

Fig. 26-28 viser i grunnriss (fig. 26) og i et riss nedenfra (fig. 27) en ytterligere komponent av betjeningselementet, fremskyvingssleiden 323, med et tannhjulgir 328 i et hus 314. Girets dobbelttannhjul 313A, 313B har samvirke med fortanningene 356A, 356B på støtstangen 350, og det midtre tannhjulet 313C samvirker med en fortanning 323 på en fremskyvingssleide 323. Ved en ende har fremskyvingssleiden 323 to sideveis utragende låsearmer 323A, 323B. Disse er såpass elastiske at de kan svinges nedover i retning av pilene PA, PB. Ved den andre enden er det som fremskyvingsfjær 324 anordnet en rullefjær som virker i fremskyvingssleidens 323 lengderetning. Tannhjulsgiret 328 har videre i retning mot fremskyvingingsfjæren 324 rettede, sideveis anslagsstenger 328A, 328B.

Fig. 29 viser nok en vesentlig komponent av betjeningselementet, ladetrekkstangen 320, med en returfjær 325 og et grep 320B, hvilket grep rager ut fra huset 310. Ved å trekke ladetrekkstangen 320 i retning av pilen P, mot kraften til fremskyvingsfjæren 324, blir injeksjonssleiden (sprøyteopptaket 340 og støtstangen 350) brakt til sin utgangsstilling og spent. Den nå likeledes spente returfjær 325 vil etter en løsgjøring av grepet 320B automatisk bringe ladetrekkstangen 320 tilbake til utgangsstillingen. Ved betjening av en utløsermekanisme 370 blir den totale energien i fremskyvingsfjæren 324 avgitt til sprøyteopptaket 340 henholdsvis støtstangen 350. Fig.30 og 31 viser denne utløsermekanismen 370 i injeksjonsinnretningen, hvilke utløsermekanisme gir en mekanisk vekselvirkning med komponentene for frikobling av fremskyvningsfjæren 324 i den ladede tilstand. Utløsermekanismen består av en tredelt bryter, med et midtre bryterelement 371 og to sideveis bryterfløyer 371 A, 371B, en ringformet sikkerhetskappe 372, som omgir nålen 308, og som kan forskyves aksialt i huset 310, mot kraften til to trykkfjærer 373A, 373B. Først i den gjennomtrykkede (ikke viste) stilling ved ansettingen av injeksjonsinnretningen mot huden, muliggjør sikkerhetskappen 372 med frigjøring av bryterelementet 371 og bryterfløyene 371 A, 371B en betjening av en om en akse 374A svingbar utløser-svingearm 374, mot virkningen til to trykkfjærer 375A, 375B. Ved en betjening av bryterelementet 371 svinger dette mot en ende av utløser-svingearmen 374, hvis andre ende da svinges vekk fra endekanten til den forspente fremskyvingssleide 323, hvoretter innstikkingsbevegelsen Hl kan begynne (fig. 37B). Fig. 32 viser ringemekanismen 380, hvis ringearm 381 etter endt returbevegelse H3 forspennes mot fjærene 385A, 385B og etter utløsing ved hjelp av en på en trykkfjær 382 opphengt hammer 383 slår mot en med en holdestift 384A festet klokke 384.

Funksjonsmåten til injeksjonsinnretningen med de beskrevne komponenter er som følger: Injeksjonssleiden med sprøyteopptaket 340 og den rammelignende utformede støtstang 350 (fig. 24, 25) befinner seg i de i fig. 33-37 viste bilder i en startstilling ved et bakre anslag 312C og 312D i opptaksrammen 312A, 312B, og en med legemiddel fylt sprøyte 300 legges inn (fig. 36, 37).

Sprøytens 300 innstikkingsbevegelse Hl (fig. 37) utløses ved en betjening av utløser-mekanismen 370 (fig. 30, 31), idet derved fremskyvingsfjæren 324 trekker fremskyvingssleiden 323 i injiseringsretningen. Støtstangen 350 og fremskyvingssleiden 323 vil via tannhjulsgiret 328 og låsearmene 351A, 351B henholdsvis 323A, 323B ha innbyrdes stiv forbindelse. Låsearmene er styrt og kan først ved oppnåelsen av en gitt aksialstilling for fremskyvingssleiden 323 tvinges sideveis når det skjer en frikobling med opptaksrammen 312A, 312B eller ladetrekkstangen 320 og/eller sprøyteopptaket 340: låsearmene 351 A, 351B frikobles av enden til en førings vegg på ladetrekkstangen 320 når sprøyteopptaket 340 har nådd et fremre anslag på opptaksrammen 312A, 312B.

Sprøyteopptaket 340 med sprøyten 300 beveger seg nå forover og nålen 308 trenger inn i huden (innstikkingsbevegelse Hl).

Ved en videre fremskyving av fremskyvingssleiden 323 vil støtstangens 350 endeflate 352 via flensen 302 og stempelstangen 305 trykke stempelet 304 inn i sprøyten 300, hvorved legemidlet injiseres. Låsearmene 351A, 351B på støtstangen 350 vil fjære forbi skyveneser 341 A, 341B i sprøyteopptaket 340 (injeksjonsbevegelsen H2, fig. 38).

Injeksjonsbevegelsen H2 vil være avsluttet (fig. 39) når støtstangen 350 går mot den bakre veggen 342 i sprøyteopptaket 340 og sperrehakene 351 A, 351Bpå støtstangen 350 er rastet inn bak skyvenesene 341 A, 341B i sprøyteopptaket 340 (pilene PA, PB). Legemidlet er nå injisert. Låsearmene 323A, 323B på fremskyvingssleiden 323 kan nå svinge ut og fremskyvingssleiden 323 kan begynne en bevegelse for gjennomføring av returbevegelsen H3.

For å sikre en fullstendig injisering av legemidlet, bør sprøytereturen først begynne etter en viss tidsforsinkelse. Derfor må fremskyvingssleiden 323 bevege seg med sine anslagsstenger 328A, 328B (fig. 26-28) enda ca. 2,5 mm mot anslagsveggen 312F i opptaksrammen 312.

Låsearmene 323A, 323B på fremskyvingssleiden 323 svinger nedover ved støtstangens 350 sperrehake 351C, 351Dog tannhjulene 313A, 313B vil via tannhjulet 313C bevege fremskyvingssleiden 323 i retning mot anslagsveggen 312F.

For sprøyteretur (returbevegelse H3, fig. 41) ligger fremskyvingssleiden 323 med sine anslagsstenger 328A, 328B an mot anslagsveggen 312F i opptaksrammen 312. Fremskyvingsfjæren 324 trekker fremskyvingssleiden 323 videre. Via tannhjulsgiret 328 beveges støtstangen 350, sprøyteopptaket 340 og sprøyten 300 videre bakover.

Sprøytereturen er avsluttet (fig. 42) når sprøyteopptaket 340 er gått mot anslaget 312C, 312D i opptaksrammen 312 (fig. 33). Låsearmene 323A, 323B på fremskyvingssleiden 323 raster igjen inn bak sperrehakene 351C, 351D på støtstangen 350. Nålen 308 er nå fullstendig trukket ut fra huden.

Ved avslutningen av sprøytereturen utløses ringemekanismen 380 (fig. 32) av fremskyvingssleiden 323.

For lading av injeksjonsinnretningen (fig. 43-47) må ladetrekkstangen 320 med grepet 320B trekkes ut fra opptaksrammen 312. Låsearmene 323A, 323B på fremskyvingssleiden 323 sperres av sperrehaker 320H, 3201 på ladetrekkstangen 320. Samtidig frikobles støtstangens 350 sperrehaker 351 A, 351Bog trekkanter på ladetrekkstangen 320 vil treffe låsearmene 323A, 323B på fremskyvingssleiden 323.

Når ladetrekkstangen 320 trekkes lenger ut (fig. 44), vil injeksjonssleiden med støtstang 350 gå tilbake til sin utgangsstilling. Låsearmene 351 A, 351B på støtstangen 350 fjærer forbi skyvenesene 341 i sprøyteopptaket 340.

Injeksjonssleiden vil i den videre lading (fig. 45) igjen befinne seg ved anslaget 312C, 312D i opptaksrammen 312. Støtstangens 350 låsearmer 351A, 351B er nå igjen rastet inn bak skyvenesene 341 i sprøyteopptaket 340. Støtstangens 350 låsearmer 351A, 35IB er frikoblet ved hjelp av ladetrekkstangen 320 og sprøyteopptaket 340 og kan svinge ut.

En videre uttrekking av ladetrekkstangen 320 (fig. 46) medfører en innoverrettet svinge-bevegelse av sperrehakene 351C, 351D på støtstangen 350 mot låsearmene 323A, 323B på fremskyvingssleiden 323, og de vil løpe sideveis forbi disse. Fremskyvingssleiden 323 med tannhjulsgiret 328 beveger seg tilbake til sin startstilling.

Ved avslutningen av ladingen (fig. 47) raster låsearmene 351 A, 351Bpå støtstangen 350 igjen inn bak låsearmene 351A, 351B på fremskyvingssleiden 323. Fremskyvingssleiden 323 med tannhjulsgiret 328 befinner seg nå igjen i startstillingen.

På enden av ladetrekkstangen 320 er det en trykknese 321E. Denne betjener en utkaster-hake 343 (fig. 36C) i sprøyteopptaket 340 og vipper sprøyten 300 opp, slik at den lettere kan tas ut.

Etter løslatelsen av ladetrekkstangens 320 grep 320B, trekkes ladetrekkstangen igjen tilbake til sin utgangsstilling ved hjelp av returfjæren 325.

Fremskyvingssleiden 323 raster igjen inn bak utløser-svingearmen 374 og blir igjen spent ved hjelp av fremskyvingsfjærens 324 returkraft.

Ved slutten av sprøytereturen vil fremskyvingssleiden 323 utløse ringemekanismen 380 (fig. 32).

Fjerde utførelseseksempel

Den grunnleggende oppbyggingen av injektomaten tilsvarer hva hovedkomponentene angår de som finnes i det tredje utførelseseksempel, og nedenfor skal derfor bare de vesentlige forskjeller med hensyn til oppbygging og funksjon beskrives nærmere.

Fig. 48A viser de vesentlige elementer i det fjerde utførelseseksempel:

Sprøyten 400 er lagt inn i sprøyteopptaket 440. Mellom støtstangen 450 og sprøyteopp-taket 440 er det innlagt og sperret en volumadapter 490, hvormed injeksjonsbevegelsen H2 kan avkortes, idet avstanden mellom enden av sprøytestempelet og innerveggen i sprøyteopptaket avkortes. I samsvar med det ønskede injiseringsvolum (eksempelvis 0,5, 0,75 eller 1,0 ml) skyves en egnet volumadapter 490 inn i støtstangen 450. De respektive volumadaptere 490 adskiller seg fra hverandre med avstanden a og med stillingen til en styreribbe 490A, som befinner seg på den respektive volumadapter. Styreribben 490A samvirker med en volumstyrearm 491.

Fig. 50 viser en større volumadapter for et mindre injiseringsvolum enn i fig. 48A (al > a, styreribbens 490A stilling endrer seg).

For gjennomføring av slagbevegelsene, er det anordnet en anordning bestående av et linetrekk 424B, en ladetrekkline 420, en trekkfjær 424 og en returfjær 425. Trekkfjæren 424 tilveiebringer fremskyvingskraften og virker via en taljelignende anordning med omstyringsruller 424D og linetrekk 424B med en tilsvarende endret trekkraft på fremskyvingssleiden 423. Ladetrekklinen går likeledes over en ombøyningsrulle 420D, som er forbundet med returfjæren 425, og videre til et grep 420B på husets 410 endeside. Ved hjelp av en medbringer 420A tar ladetrekklinen med seg fremskyvingssleiden.

En ytterligere, vesentlig videreutvikling av injektomaten består i en utforming av komponentene på en slik måte at etter en gjennomføring av injeksjonsbevegelsen H2 kan det innstilles en oppholdstid TV, idet returbevegelsen H3 først begynner etter at denne oppholdstiden er utløpt. Oppholdstiden medfører den fordelen at trykket i det subkutane vev, tilveiebrakt som følge av innsprøytingen av legemidlet, kan bygge seg ned før nålen trekkes ut, slik at derved en inntrenging av legemiddel i nålens innstikk-ingskanal hindres i stor grad.

Konstruktivt oppnås denne virkning ved at fremskyvingssleiden 423 og huset 414 med dobbelttannhjulet 413 riktignok beveger seg videre under oppholdstiden, TV, men uten tilkobling til støtstangen 450, og initieringen av returbevegelsen H3 med den tilsvarende tilkobling til sprøyteopptaket 440, først skjer etter at fremskyvingssleiden 423 har gjennomført et tomslag HO som bestemmer oppholdstiden.

Omkoblingspunktet fra injeksjonsbevegelsen H2 til tomslaget HO endrer seg i samsvar med den volumadapter 490 som er innsatt.

En ytterligere utforming består i at anordningen av et dempeledd 492 (fig. 49). Et slikt dempeledd er tilordnet fremskyvingssleiden og demper dennes bevegelse under frem-skyvingen, for derved å oppnå lenger injiseringstider som følge av en langsommere bevegelse av støtstangen 450.

Ytterligere komponenter skal nå belyses i forbindelse med den etterfølgende beskrivelse av virkemåten: I utgangstilstanden til injeksjonsinnretningen er fremskyvingsfjæren (trekkfjær) 424 spent og virker via trekkrullen 424D på trekklinen 424B. En ende av trekklinjen 424B er festet til opptaksrammen 412, mens den andre enden er festet til fremskyvingssleiden 423. Dette gir en omstyring av trekklinen 424B over rullen 424C. Som følge av den taljelignende virkemåten, vil fremskyvingsfj ærens 424 halve kraft virke inn på fremskyvingssleiden 423. For å minimere fjærstrekningen, henholdsvis for å tilpasses vei/kraft-kjenningslinjen med hensyn til fremskyvingssleiden 423 til det enkelte anvendelsestilfellet, vil det også være mulig å benytte en dobbelttalje, kombinert med en eller flere fjærer.

Returfjæren 425 (strekkfjær) er avspent med hensyn til forspenningen og virker med all kraft via rullen 420D på ladetrekklinen 420, som likeledes er festet som en talje med en ende til opptaksrammen 412 og med den andre enden til grepet 420B. Ladetrekklinen styres av fremskyvingssleiden 423, men er ikke forbundet med denne. På ladetrekklinen 420 er det festet en medbringer 420A, hvis ytterdiameter er større enn boringen i frem-skvyingssleiden 423, hvorigjennom ladetrekklinen 420 er ført.

Fremskyvingssleiden 423 påvirkes således med den halve kraften til fremskyvingsfjæren 424, og den forblir i sin stilling, da den avstøttes av en utløser-svingearm 474 som har et dreiepunkt 474A.

Det mekaniske forløpet utløses ved betjening av et tastelignende bryterelement 471, som via en avskråning svinger utløser-svingearmen 474 om dreiepunktet 474A og derved frigir fremskyvingssleiden 423.

Utløser-svingearmen 474 kan imidlertid bare svinges når på forhånd en skyvesikring 472 er forskjøvet i retning av pilen A (frigivingsstilling).

Etter utløsingen ved hjelp av bryterelementet 471 foreligger det en stiv forbindelse mellom fremskyvingssleiden 423 og støtstangen 450, fordi fortanningen på fremskyvingssleiden 423 har inngrep med tannhjulparets 413 minste tannhjul, mens det største tannhjulet har inngrep med fortanningen på støtstangen 450. Tannhjulparet er lagret i huset 414 og en medbringerarm 451, som likeledes er dreibart lagret i huset 414, griper formsluttende inn i støtstangen 450.

Ved hjelp av et koblingselement K, her vist som en klinke, som forbinder støtstangen 450 med sprøyteopptaket 440, er sprøyteopptaket 440 og støtstangen 450 koblet slik at de til å begynne med utfører en likeformet bevegelse, dvs. innstikkingsbevegelsen (Hl). Medbringerarmen 451 er dreibart lagret i en stift 45IA. Avstanden mellom stiften 45IA og kraftangrepspunktet på støtstangen 450 gir et høyredreiende dreiemoment, så snart fremskyvingssleiden 423 beveger seg og fremskyvingskraften overføres til støtstangen 450 via tannhjulene og medbringerarmen 451. En dreiing av medbringerarmen 451 hindres imidlertid på dette tidspunkt av en knast 45IB som ligger an mot en styrearm 491.

Styrearmen 491 er ved sitt lagersted 49IA dreibart opplagret i opptaksrammen 412, men kan imidlertid ikke dreie seg, fordi den ligger an mot styreribben 490A på volumadapteren 490.

Derfor vil sprøyteopptaket 440 og støtstangen 450 sammen gjennomføre slagbevegelsen eller innstikkingsbevegelsen Hl. Styreribben 490A vil gli på styrearmen 491 og hindre denne i å svinge ut. Derved hindres også en dreiebevegelse av medbringerarmen 451.

Etter innstikkingsbevegelsen 1 løses forbindelsen mellom sprøyteopptaket 440 og støt-stangen 450 ved at koblingselementet K svinger ut (fig. 48B). Sprøyteopptaket 440 forblir i sin stilling, mens støtstangen 450 beveges videre. Innstikkingsbevegelsen H2 og injiseringen av legemidlet begynner.

Da volumadapteren 490 og dermed styreribben 490A under injiseringen beveger seg vekk fra lagerpunktet til styrearmens 490 stift 491 A, kan styrearmen 490 og dermed medbringerarmen 451 ikke dreie seg om sine lagersteder, før styreribben 490A har nådd avskråningen 49IB. Så snart denne er nådd, kan styrearmen 491 løftes med en knast 451B. Medbringerarmen 451 dreier seg om opplagringen 451A og formslutningen med støtstangen 450 oppheves. Injeksjonsbevegelsen H2 er nå avsluttet (fig. 48C).

Settes det inn en volumadapter 490 for et mindre injiseringsvolum, så øker dette avstanden mellom støtstangens 450 bakvegg og stempelstangen. Styreribben 490A befinner seg da nærmere avskråningen 491B, dvs. at injeksjonsbevegelsen H2 blir mindre, fordi styreribben 490A når avskråningen 490B etter en gjennomføring av en kortere strekning.

Som vist i fig. 48C, har huset 414 med dobbelttannhjulet 413 enda ikke nådd frem til et anslag 414A på det tidspunktet som medbringerarmen 451 frigjøres for dreiebevegelse. Derfor vil tannhjulparet 413 bare rulle seg av på de to fortanningene, helt til anslaget 414A er nådd.

Det på denne måten tilveiebrakte tomslag HO sørger for at nålreturen ikke skjer med en gang etter innstikkingsbevegelsen H2, men forsinkes tidsmessig tilsvarende oppholdstiden TV.

Først når anslaget 414A er nådd, blir støtstangen 450 beveget i den motsatte retning, hvorved det foregår en oversetning i samsvar med de to tannhjuls delsirkler. Etter en strekning som tilsvarer innstikkingsbevegelsen Hl, kobles sprøyteopptaket 440 til, og derved blir nålen automatisk trukket tilbake. Returbevegelsen H3 er da avsluttet.

Før en ny injeksjon må fremskyvingsfjæren 424 spennes:

Huset 414 og fremskyvingssleiden 423 befinner seg i sin endestilling, og fremskyvingsfjæren 424 er avspent med unntagelse av forspenningen. Medbringeren 420A ligger an mot fremskyvingssleidens 423 vegg. Trekkes det nå i grepet 420B, så vil den fast på ladetrekklinen 420 festede medbringer 420A bringe fremskyvingssleiden 423 til dens utgangsstilling. Utløser-svingearmen 474 svinger ned foran fremskyvingssleiden 423 og fikserer denne. Under fremskyvingssleidens 423 returbevegelse blir fremskyvingsfjæren 424 spent ved hjelp av trekklinen 424B som er fast forbundet med fremskyvingssleiden 423. Samtidig spennes returfjæren 425 ved hjelp av trekkrullen 420D, idet den i opptaksrammen 412 førte trekkrulle 420D beveger skyvesikringen 472 i pilens B retning (sikringsstilling).

Så snart grepet 420B slippes, vil ladetrekklinen 420 igjen gå tilbake til sin opprinnelige stilling. Fig. 51-53 viser varianter av drivkoblingen, hvormed funksjonsforløpet innstikkingsbevegelse Hl - injeksjonsbevegelse H2 - tomslag HO (oppholdstid TV) - returbevegelse H3 likeledes kan oppnås. Fig. 51A viser en oppbygning hvor sprøyten 400, sprøyteopptaket 440, støtstangen 450, volumadapteren 490 og koblingselementet K har samme oppgave som beskrevet foran i forbindelse med det fjerde utførelseseksempel.

I et hus 414 er det lagret et tannhjulspar 513. Det større tannhjul har i motsetning til i det fjerde utførelseseksempel inngrep med fremskyvingssleiden 423 og løper fritt i et spor i støtstangen 450. Det mindre tannhjul har inngrep med fortanningen på støtstangen 450.

Fremskyvingssleiden 423 belastes slik av en fremskyvingsfjær at sleiden forsøker å bevege seg mot høyre. Denne bevegelsen hindres imidlertid av utløser-svingearmen 474.

Styrearmen 591 er lagret i rammen 412 i et dreielager 59IA og griper formsluttende inn i huset 414 i utgangsstillingen.

Så snart fremskyvingssleiden 423 er frigitt av utløser-svingearmen 474, vil fremskyvingssleiden bevege seg mot høyre. Da huset 414 er fiksert med styrearmen, vil tannhjulparet dreie seg og støtstangen 450 og sprøyteopptaket 44 beveger seg sammen mot venstre. Det skjer her en undersetning (støtstangens veistrekning < fremskyvingssleidens veistrekning).

Etter den felles innstikkingsbevegelse Hl blir støtstangen koblet løst fra sprøyteopp-taket og deretter følger injeksjonsbevegelsen H2.

Så snart styreribben 490A på volumadapteren 490 har nådd avskråningen 591B på styrearmen 591 A, svinges styrearmen og formslutningen med huset 414 oppheves (fig.

5 IB).

På dette tidspunkt har huset enda ikke nådd anslaget 514 på støtstangen 450. Derfor skjer det nå et tomslag HO (oppholdstid TV) frem til anslaget 514 nås.

Er anslaget 514 nådd, så blir støtstangen 450 tatt med mot høyre sammen med bevegelsen av fremskyvingssleiden 423. Etter en strekning som tilsvarer innstikkingsbevegel-sens Hl lengde, kobler sprøyteopptaket 440 inn og nålreturen skjer da under returbevegelsen H3.

Fordelen med dette prinsippet er at ved det største kraftbehov, under injeksjonsbevegelsen H2, virker det en undersetning, slik at man derfor kan velge en mindre fremskyv-ingskraft, og derved også den manuelle kraft for spenningen av fjærene blir mindre. Fremskyvingssleiden 423 må tilbakelegge en lenger strekning. Av plassårsaker kan det derfor være fordelaktig å utforme driften ved hjelp av tannrem 523, som glir på et underlag 523A og er lagt rundt ruller 523B (fig. 52).

For definering av fremskyvingssleidens 423 henholdsvis tannremmens 523 bevegelses-retning, kan det, som vist i fig. 53, være mellomkoblet et mellomhjul 595.

Man vil forstå at den her beskrevne mekaniske oppbygging i det minste delvis også kan gjennomføres eller erstattes med elektriske/elektroniske komponenter, idet det eksempelvis kan benyttes trinnmotorer for tilveiebringelse av slaglengdene, sensorer for registrering av funksjonskomponentenes stillinger, elektroniske signalinnretninger og annet.

Claims (31)

1. Injeksjonsinnretning for en sprøyte, med sprøytelegeme, kanyle med nål, stempel med stempelstang, hvilken injeksjonsinnretning har minst et betjeningselement (120, 220, 320) for omsetning av det av pasienten manuelt utførte betjeningsarbeide til en forskyvning av sprøytelegemet (101, 201, 301) under en innstikkingsbevegelse (Hl) og en returbevegelse (H3), så vel som til en forskyvning av stempelstangen under en injeksjonsbevegelse (H2), en føringsinnretning for holding av sprøytelegemet (101, 201, 301) og en mot denne forskyvbar støtstang (150, 250, 350) for forskyvning av stempelstangen, idet betjeningsarbeidet ved hjelp av en eneste, rettet lineær bevegelse av betjeningselementet (120, 220, 320) omsettes slik til innstikkingsbevegelse (Hl), injeksjonsbevegelsen (H2) og returbevegelsen (H3) at føringsinnretningen og støtstangen (150, 250, 350) påvirkes samtidig av betjeningselementet under innstikkingsbevegelsen (Hl), og bare støtstangen (150, 250, 350) påvirkes under injeksjonsbevegelsen (H2),karakterisert vedat føringsinnret-ningen har et forskyvbart sprøyteopptak (140, 240, 340) hvori sprøyten (100, 200, 300,

400) er fiksert, hvilket sprøyteopptak er løsbart koblet med støtstangen (150, 250, 350) og utgjør en del av en injeksjonssleide, som for gjennomføring av en returbevegelse (H3), som størrelsesmessig i hovedsaken svarer til innstikkingsbevegelsen (Hl), påvirker betjeningselementet (120, 220, 320, 420) stillings- og retningsdefinert ved hjelp av sperre- og koblingselementer, under meil omkobling av en ytterligere sleide (114A, 260, 323, 423).

2. Injeksjonsinnretning ifølge krav 1,karakterisert vedat betjeningselementet er en i et hus (110, 210) parallelt med injeksjonssleiden ført skyvestang (120, 220), med hvis innskyving i huset (110, 210) også komponentene for tilveiebringelse av returbevegelsen (H3) betjenes og/eller aktiveres.

3. Injeksjonsinnretning ifølge krav 2,karakterisert vedat komponentene for tilveiebringelse av returbevegelsen (H3) innbefatter minst et i injeksjonssleiden (140, 150) og skyvestangen (120) inngripende tannhjul (113), hvilket tannhjul er lagret i den i huset (110) forskyvbare ytterligere sleiden (114A), og at tannhjulet (113) samvirker med et sperreelement som blokkerer tannhjulet (113) når innstikkingsbevegelsen (Hl) og injeksjonsbevegelsen (H2) utføres, og deretter frigjør tannhjulet (113), hvorved skyvestangens (120) lineærbevegelse omsettes til injeksjonssleidens (140, 150) returbevegelse (H3) i den motsatte retning.

4. Injeksjonsinnretning ifølge krav 3,karakterisert vedat i det minste to tannhjul (113 A, 113B) er anordnet i den felles ytterligere sleiden (114A) for tilveiebringelse av en oversetning av skyvestangens (120) lineærbevegelse til returbevegelsen (H3).

5. Injeksjonsinnretning ifølge krav 3,karakterisert vedat sperreelementet er en lineær på den ytterligere sleiden (114A) forskyvbar sperreklinke (114), hvilken sperreklinke i sperrestillingen griper inn i tannhjulets (113) tenner.

6. Injeksjonsinnretning ifølge krav 3,karakterisert vedat sperreelementet er en svingearm (114B) som i sperrestillingen griper inn i skyvestangens (120) fortanning.

7. Injeksjonsinnretning ifølge krav 2,karakterisert vedat koblingen mellom sprøyteopptaket (140) og støtstangen (150) bevirkes av to kulisseblokker (145A, 145B), hvilke kulisseblokker kan bringes til en løsbar formslutning mellom sprøyteopptaket (140) og huset (110), og mellom sprøyteopptaket (140) og støtstangen (150).

8. Injeksjonsinnretning ifølge krav 2,karakterisert vedat koblingen mellom sprøyteopptaket (140) og støtstangen (150) bevirkes av et ytterligere, likeledes i den ytterligere sleiden (114A) anordnet tannhjul (113C), hvilket tannhjul blokkeres under innstikkingsbevegelsen (Hl).

9. Injeksjonsinnretning ifølge krav 2,karakterisert vedat komponentene for tilveiebringelse av returbevegelsen (H3) innbefatter minst et fjærelement (261 A, 261B) som energiakkumulator, hvilket fjærelement forspennes (spennbevegelse) med skyvestangen før begynnelsen av injiseringen, og etter injeksjonsbevegelsen (H2) frikobles for impulslignende påvirkning av en med injeksjonssleiden løsbart forbundet og mot sprøyteopptaket (240) anliggende retursleide (260), for tilveiebringelse av returbevegelsen (H3).

10. Injeksjonsinnretning ifølge krav 2,karakterisert vedat i skyvestangen (220) er det anordnet en dreibart lagret styrearm (221), hvis ene endeside griper inn i injeksjonssleiden (240, 250) når spennbevegelsen er avsluttet.

11. Injeksjonsinnretning ifølge krav 10,karakterisert vedat styrearmen (221) ved dreiing om en styrevinkel også bevirker løsgj øringen av koblingn mellom sprøyteopptaket (240) og støtstangen (250) ved overgangen fra innstikkingsbevegelsen (Hl) til injeksjonsbevegelsen (H2).

12. Injeksjonsinnretning ifølge krav 9,karakterisert vedat retursleiden (260) har tangformede sperreelementer (262A, 262B), hvilke sperreelementer etter injeksjonsbevegelsen (H2) går inn i utsparinger (226A, 226B) i skyvestangen (220) og frigir returbevegelsen (H3).

13. Injeksjonsinnretning ifølge krav 1,karakterisert vedat betjeningselementet innbefatter en ladetrekkstang (320), hvilken ladetrekkstang ved uttrekking fra huset (310) minst forspenner en fremskyvingsfjær (324) som energiakkumulator, og en utløsermekanisme (370), som etter aktivering frigir den av fremskyvingsfjæren (324) påvirkede injeksjonssleide (340, 350) over en fremskyvingssleide (323) for automatisk gjennomføring av innstikkingsbevegelsen (Hl), injeksjonsbevegelsen (H2) og returbevegelsen (H3).

14. Injeksjonsinnretning ifølge krav 13,karakterisert vedat ladetrekkstangen (320) etter uttrekkingen fra huset (310) forspenner minst en returfjær (325) som energiakkumulator for den automatiske retur av ladetrekkstangen (320).

15. Injeksjonsinnretning ifølge krav 13,karakterisert vedat fremskyvingsfjæren (324) og returfjærene (325) er rullefjærer.

16. Injeksjonsinnretning ifølge krav 14,karakterisert vedat utløsermekanismen (370) er koblet til minst et sikkerhetselement (371), hvilket sikkerhetselement særlig bare muliggjør en utløsning når injeksjonsinnretningen er satt mot innstikkingsstedet.

17. Injeksjonsinnretning ifølge krav 13,karakterisert vedat ladetrekkstangen (320), fremskyvingsfjærene (324, 325), injeksjonssleiden (340, 350) og fremskyvingssleiden (323) holdes parallelt innbyrdes forskyvbare i en opptaksramme (312).

18. Injeksjonsinnretning ifølge et av de foregående krav,karakterisert vedat for styring av forløpene, særlig rekkefølgen av innstikkingsbevegelsen (Hl), injeksjonsbevegelsen (H2) og returbevegelsen (H3), er det anordnet med hverandre i/ut av form/kraftslutning bringbare styreelementer, særlig på betjeningselementet (120, 220, 320), i sprøyteopptaket (140, 240,340), på støtstangen (150, 250, 350) og i huset (110, 210) eller i opptaksrammen (312).

19. Injeksjonsinnretning ifølge krav 18,karakterisert vedat styreelementene innbefatter elastiske avsnitt, sperreknaster, skråplan og utsparinger.

20. Injeksjonsinnretning ifølge krav 13,karakterisert vedat for forspenning av fremskyvingsfjæren (424) er ladetrekkstangen erstattet med en ladetrekkline (420), hvis ene ende har et grep (420B) ved en endeside av huset (410), hvilken ladetrekkline har en med fremskyvingsfjæren (424) forbundet medbringer (420A), som virker på fremskyvingssleiden (423) ved en uttrekking av grepet (420B).

21. Injeksjonsinnretning ifølge krav 14 og 20,karakterisertv e d at forspenningen av returfjæren (425) likeledes skjer ved hjelp av grepet (420B) og ladetrekklinen (420), idet ladetrekklinen (420) trekkes inn i huset (410) helt til grepet (420B) får anslag mot huset (410).

22. Injeksjonsinnretning ifølge krav 20 og 21,karakterisertved at fremskyvingsfjæren og returfjæren (425) er utformet som spiralfjærer, hvis ene ende er festet i en i huset (410) fastholdt ramme (412) og hvis andre ende er direkte eller via medbringeren (420A) forbundet med ladetrekklinen (420).

23. Injeksjonsinnretning ifølge krav 22,karakterisert vedat ladetrekklinens (420) andre ende er forbundet med en i huset anordnet opptaksramme (412) og er ført over minst en trekkrulle (420D), ved hvis akse returfj ærens (425) andre ende er fastgjort, slik at den av returfjæren (425) i ladetrekklinen (420) tilveiebrakte trekkraft til samsvar med antall trekkruller (420D) bare tilsvarer en brøkdel av returfj ærens (425) fjærkraft (første taljeinnretning).

24. Injeksjonsinnretning ifølge krav 23,karakterisert vedat fremskyvingsfjæren (424) er forbundet med opptaksrammen (412) ved hjelp av en trekkline (423B), hvilken trekkline er ført over minst en trekkrulle (424D), ved hvis akse fremskyvingsfjærens (424) andre ende er fastgjort, slik at den av fremskyvingsfjæren (424) i ladetrekklinen (424B) og dermed på fremskyvingssleiden (424D) tilveiebrakte trekkraft bare tilsvarer en brøkdel av fremskyvingsfj ærens (424) fjærkraft (andre taljeinnretning).

25. Injeksjonsinnretning ifølge krav 1,karakterisert vedat betjeningselementet og/eller injeksjonssleiden (440, 450) er tilordnet en dempeenhet (492).

26. Injeksjonsinnretning ifølge krav 1,karakterisert vedat det forefinnes ytterligere komponenter som etter avsluttet injisering bevirker en tidsforsinkelse (TV) før begynnelsen av returbevegelsen (H3).

27. Injeksjonsinnretning ifølge krav 26,karakterisert vedat de ytterligere komponenter opphever den kraftsluttende kobling mellom støtstang (450) og fremskyvingssleide (423) ved den under tidsforsinkelsen (TV) viderebevegede fremskyvingssleide (423).

28. Injeksjonsinnretning ifølge krav 27,karakterisert vedat tidsforsinkelsen (TV) er innstillbar.

29. Injeksjonsinnretning ifølge krav 1,karakterisert vedat det i støtstangen (450) kan settes inn en volumadapter (402), hvilken volumadapter bestemmer injeksjonsbevegelsen (H2) og dermed mengden av et medikament under injeksjonsbevegelsen (H2).

30. Injeksjonsinnretning ifølge krav 13, 20 og 26,karakterisertved at det for tilveiebringelse av en oversetning eller undersetning mellom sleidens (414, 514) lineærbevegelse og fremskyvingssleidens (423) lineærbevegelse er anordnet minst to i en sleide (414, 514) lagrede tannhjul i et tannhjulpar (413, 513), og at tannhjulparet påvirkes av minst et fjærelement for tilveiebringelse av slaggbeveg-elsene (Hl, H2, H3) og tidsforsinkelsen (TV).

31. Injeksjonsinnretning ifølge krav 30,karakterisert vedat fremskyvingssleiden (423) dannes av et tannrem (523).