NO336613B1 - Maleatsalter av 4-((4-fluor-2-metyl-1H-indol-5-yl)oksy)-6-metoksy-7-(3-(pyrrolidin-1-yl)propoksy)kinazolin i krystallinsk form, fremgangsmåte for fremstilling av slike, farmasøytisk preparat omfattende slike samt anvendelse av slike for fremstilling av et medikament for behandling av sykdom - Google Patents

Abstract

Foreliggende oppfinnelse omhandler AZD2171 maleatsalt, spesielle krystallinske former av AZD2171 maleatsalt, fremgangsmåter for fremstilling av dem, farmasøytiske preparater inneholdende dem som aktiv bestanddel, anvendelse av dem ved fremstillingen av medikamenter for anvendelse ved fremstillingen av antiangiogeniske og/eller vaskulære permeabilitetsreduserende effekter hos varmblodige dyr så som mennesker og anvendelse av dem ved metoder for behandlingen av sykdomstilstander forbundet med angiogenese og/eller øket vaskulær permeabilitet. AZD 2171

Description

Foreliggende oppfinnelse omhandler spesielle krystallinske former av AZD2171 maleatsalt, fremgangsmåter for fremstilling av dem, farmasøytiske preparater inneholdende dem som aktiv bestanddel samt deres anvendelse ved fremstilling av medikamenter for anvendelse ved fremstilling av antiangiogeniske og/eller vaskulære permeabilitetsreduserende effekter hos varmblodige dyr så som mennesker for behandling av sykdomstilstander forbundet med angiogenese og/eller øket vaskulær permeabilitet.

Normal angiogenese spiller en viktig rolle i en rekke prosesser inkludert embryonisk utvikling, sårheling og mange komponenter ved kvinnelig reproduktiv funksjon. Uønsket eller patologisk angiogenese har blitt forbundet med sykdomstilstander som inkludert diabetisk retinopati, psoriasis, kreft, revmatoid artritt, aterom, Kaposis sarkom og hemangiom (Fan et al, 1995, Trends Pharmacol. Sei. 16: 57-66; Folkman, 1995, Nature Medicine V. 27-31). Endring av vaskulær permeabilitet tenkes å spille en rolle i både normale og patologiske fysiologiske prosesser (Cullinan-Bove et al, 1993, Endocrinology 133: 829-837; Senger et al, 1993, Cancer and Metastasis Reviews, 12: 303-324). Mange polypeptider med in vitra endotel-cellevekstfremmende aktivitet har blitt identifisert inkludert, sure og basiske fibroblastvekstfaktorer (aFGF & bFGF) og vaskulær endotel-vekstfaktor (VEGF). I kraft av den begrensede ekspresjon av dens reseptorer, er vekstfaktoraktiviteten for VEGF, i motsetning til den for FGFene, relativt spesifikk mot endotelceller. Nyere bevis indikerer at VEGF er en viktig stimulator for både normal og patologisk angiogenese (Jakeman et al, 1993, Endocrinology, 133: 848-859; Kolch et al, 1995, Breast Cancer Research and Treatment, 36:139-155) og vaskulær permeabilitet (Connolly et al, 1989, J. Biol. Chem. 264: 20017-20024). Antagonisme av VEGF virkning ved sekvestrering av VEGF med antistoff kan resultere i inhibering av tumorvekst (Kim et al, 1993, Nature 362: 841-844).

Reseptor-tyrosinkinaser (RTKer) er viktige i transmisjonen av biokjemiske signaler gjennom cellers plasmamembran. Disse transmembranmolekyler består karakteristisk av et ekstracellulært ligand-bindende domene forbundet gjennom et segment i plasmamembranen til et intracellulært tyrosinkinase domene. Binding av ligand til reseptoren resulterer i stimulering av den reseptor-assosierte tyrosinkinaseaktivitet som fører til fosforylering av tyrosinrester på både reseptoren og andre intracellulære molekyler. Disse endringer i tyrosinfosforylering initierer en signaliseringskaskade som fører til en rekke cellulære responser. Hittil har det blitt identifisert minst nitten distinkte RTK underfamilier, definert ved aminosyresekvenshomologi. Én av disse underfamiliene er på nåværende tidspunkt omfattet av den fms-lignende tyrosinkinase reseptor, Flt-1, den kinase insersjon domene-inneholdende reseptor, KDR (også referert til som Flk-1) og en annen fms-lignende tyrosinkinase reseptor, Flt-4. To av disse relaterte RTKer, Flt-1 og KDR, har blitt vist å binde VEGF med høy affinitet (De Vries et al, 1992, Science 255: 989-991; Terman et al, 1992, Biochem. Biophys. Res. Comm. 1992, 187: 1579-1586). Binding av VEGF til disse reseptorene uttrykt i heterologe celler har blitt forbundet med endringer i

tyrosinfosforyleringsstatusen for cellulære proteiner og kalsium flukser.

VEGF er en nøkkelstimulus for vaskulogenese og angiogenese. Dette

cytokinet induserer en vaskulær knoppskytende fenotype ved å indusere endotel-celleproliferasjon, proteaseekspresjon og migrering og påfølgende organisering av celler for å danne et kapillarrør (Keck, P.J., Hauser, S.D., Kri vi, G., Sanzo, K., Warren, T., Feder, J. og Connolly, D.T., Science (Washington DC), 246: 1309-1312, 1989; Lamoreaux, W.J., Fitzgerald, M.E., Reiner, A., Hasty, K.A. og Charles, S.T., Microvasc. Res., 55: 29-42, 1998; Pepper, M.S., Montesano, R., Mandroita, S.J., Orci, L. og Vassalli, J.D., Enzyme Protein, 49: 138-162, 1996.). I tillegg, induserer VEGF betydelig vaskulær permeabilitet (Dvorak, H.F., Detmar, M., Claffey, K.P., Nagy, J.A., van de Vann, L. og Senger, D.R., (Int. Arch. Allergy Immunol., 107: 233-235, 1995; Bater, D.O., Heald, R.I., Curry, F.E. og Williams, B. J. Physiol. (Lond.), 533: 263-272, 2001), som fremmer dannelse av et hyperpermeabelt, umodent vaskulært nettverk som er karakteristisk for patologisk angiogenese.

Det har blitt vist at aktivering av KDR alene er tilstrekkelig til å fremme alle de viktigste fenotypiske responser til VEGF, inkludert endotel-celleproliferasjon, migrering og overlevelse og induksjonen av vaskulær permeabilitet (Meyer, M., Clauss, M., Lepple-Wienhues, A., Waltenberger, J., Augustin, H.G., Ziche, M., Lanz, C, Buttner, M., Rziha, H-J. og Dehio, C, EMBO J., 18: 363-374, 1999; Zeng, H., Sanyal, S. og Mukhopadhyay, D., J. Biol. Chem., 276: 32714-32719, 2001; Gille, H., Kowalski, J., Li, B., LeCouter, J., Moffat, B, Zioncheck, T.F., Pelle-tier, N. og Ferrara, N., J. Biol. Chem., 276: 3222-3230, 2001).

Forbindelser som inhiberer virkningene av VEGF er verdifulle ved behandling av sykdomstilstander forbundet med angiogenese og/eller øket vaskulær permeabilitet så som kreft (inkludert leukemi, multippelt myelom og lymfom), diabetes, psoriasis, revmatoid artritt, Kaposis sarkom, hemangiom, akutte og kroniske nefropatier, aterom, arteriell restenose, autoimmune sykdommer, akutt inflammasjon, overdreven arrdannelse og adhesjoner, endometriose, lymfødem, dysfunksjonen uterin blødning og okulære sykdommer med retinal karproliferasjon inkludert makuladegenerasjon.

Kinazolinderivater som er inhibitorer av VEGF reseptor-tyrosinkinase er beskrevet i WO 00/47212. Forbindelsen AZD2171 er eksemplifisert i WO 00/47212, (se Eksempel 240) og er 4-((4-fluor-2-metyl-1 H-indol-5-yl)oksy)-6-metoksy-7-(3-(pyrrolidin-1 -yl)propoksy)kinazolin med formel

I:

AZD2171 viser utmerket aktivitet i in vitro (a) enzym og (b) HUVEC forsøkene som er beskrevet i WO 00/47212 og nedenfor. AZD2171 IC50verdiene for inhibering av isolerte KDR (VEGFR-2) og Flt-1 (VEGFR-1) tyrosinkinase aktiviteter i enzymforsøket var henholdsvis <2 nM og 5 ± 2 nM. AZD2171 inhiberer VEGF-stimulert endotel-celleproliferasjon kraftig (IC50verdi på 0,4 + 0,2 nM i HUVEC forsøket), men inhiberer ikke basal endotel-celleproliferasjon vesentlig ved en >1250 ganger større konsentrasjon (IC50verdi er > 500 nM). Veksten av en Calu-6 tumor xenograft i in vivo (c) fast stoff tumormodellen beskrevet nedenfor ble inhibert med 49%**, 69%*** og 91%<***>etter 28 dager med én gang-daglig oral behandling med henholdsvis 1,5, 3 og 6 mg/kg/dag AZD2171 (P<**><0,01, P<***><0,0001; "én-halet" t test).

Mer stabile former av en farmasøytisk aktiv forbindelse for eksempel mer stabile krystallinske former, er foretrukket for formulering og prosessering på en kommersiell skala. Dette er fordi jo større stabiliteten er av den anvendte formen, jo lavere er risikoen for at det skal omdannes til en annen form under formuleringsprosedyrer så som kompresjon. Dette tilveiebringer i sin tur større forutsigbarhet for egenskapene av den endelige formulering, så som oppløsningshastighet av tabletter, biotilgjengelighet av aktiv bestanddel. Anvendelse av en mer stabil form av en aktiv bestanddel tillater større kontroll over de fysiske egenskapene av formuleringen.

AZD2171 fri base (4-((4-fluor-2-metyl-1H-indol-5-yl)oksy)-6-metoksy-7-(3-(pyrrolidin-1-yl)propoksy)kinazolin) er et krystallinsk monohydrat under omgivelsesbetingelser. Differensiell skanning kalorimetri (DSC) analyse ble utført i henhold til metoden beskrevet nedenfor og viser en stor bred endoterm mellom 95° og 170°C på grunn av tap av vann og smelting (Figur 1). Termogravimetrisk (TGA) analyse (detaljer gitt nedenfor) viser et vekttap på 4,02% mellom 80°C og 115°C (Figur 1). Karl Fischer vann analyse (detaljer gitt nedenfor) gir et tall på 3,9% hvilket indikerer at alt vekttapet skyldes vanntap.

Det vil forstås at begynnelse/topp temperaturverdier for DSC-en kan variere noe fra én maskin til en annen eller fra én prøve til en annen og således skal de oppgitte verdiene ikke betraktes som absolutte.

AZD2171 fri base erkarakterisert vedå tilveiebringe minst én av de følgende 20 verdier målt ved anvendelse av CuKa stråling: 18,3 og 20,8. AZD2171 fri base erkarakterisert vedå tilveiebringe et røntgen pulverdiffraksjonsmønster, som i Figur 2. De ti mest fremtredende topper er vist i Tabell 1.

Det har blitt funnet at når en prøve av AZD2171 fri base dehydratiseres, for eksempel ved oppvarming til 100°C, blir prøven amorf (Figur 3) og rehydratiseres deretter ikke men forblir amorf deretter. Dette kunne være problematisk hvis AZD2171 fri base skulle formuleres som et farmasøytisk preparat fordi AZD2171 fri base kunne dehydratisere undervisse prosesser f. eks. partikkelstørrelsesreduksjon (så som oppmaling), tørking av bulkmedikament, formulering, fremstilling. For å formulere AZD2171 fri base som et farmasøytisk preparat ville det være nødvendig å redusere partikkelstørrelsen ved et punkt og dette ville medføre en risiko for dehydratisering og derfor risiko for dannelse av amorft materiale. Dette ble undersøkt ved å underkaste en prøve av AZD2171 fri base monohydrat til partikkelstørrelsesreduksjon ved mikronisering og deretter analysere det for å se etter amorft materiale. Figur 4 viser at amorft materiale faktisk dannes under partikkelstørrelsesreduksjon av AZD2171 fri base. Dette vises ved en utbredelse av toppene og dannelse av en amorf "hump"- se Figur 4. En amorf eller semi-amorf form av AZD2171 fri base kunne gi opphav til fremstillingsproblemer og ikke-reproduserbar biotilgjengelighet.

Identifikasjonen av alternative former av AZD2171, former som er forskjellige fra den frie basen og som har forbedrede egenskaper i faststofftilstand, er gjenstanden ifølge foreliggende oppfinnelse.

Et eksempel på en forskjellig form er et salt av AZD2171. I WO 00/47212 sies det at farmasøytisk akseptable salter av forbindelsene ifølge oppfinnelsen deri kan inkludere syreaddisjonssalter av forbindelsene ifølge oppfinnelsen som er tilstrekkelig basiske til å danne slike salter. Slike syreaddisjonssalter sies å inkludere salter med uorganiske eller organiske syrer som gir farmasøytisk akseptable anioner så som med hydrogen halogenider spesielt saltsyre eller bromhydrogensyre eller med svovelsyre eller fosforsyre eller med trifluoreddiksyre, sitronsyre eller maleinsyre. I tillegg fortsetter WO 00/47212 å si at der hvor forbindelsene ifølge oppfinnelsen deri er tilstrekkelig sure, kan farmasøytisk akseptable salter dannes med en uorganisk eller organisk base som gir et farmasøytisk akseptabelt kation. Slike salter med uorganiske eller organiske baser er nevnt å inkludere et alkalimetallsalt, så som et natrium- eller kaliumsalt, et jordalkalimetallsalt så som et kalsium- eller magnesiumsalt, et ammoniumsalt eller for eksempel et salt med metylamin, dimetylamin, trimetylamin, piperidin, morfolin eller tris-(2-hydroksyetyl)amin.

Foretrukne salter i WO 00/47212 er hydroklorider og hydrobromider, spesielt hydroklorider.

Ingen steder i WO 00/47212 fastslås det at et spesielt salt av en spesiell forbindelse deri vil inneha overraskende fordelaktige egenskaper.

Uventet og overraskende har vi nå funnet at maleatsaltet av AZD2171 er en fordelaktig stabil form av AZD2171 med forbedrede egenskaper i faststofftilstand over den frie basen og over andre salter som har blitt testet.

AZD2171 maleat blir lett krystallisert, er meget krystallinsk, ikke-hygroskopisk og har et reproduserbart støkiometrisk forhold mellom medikament og motion på 1:1.

Mange salter av AZD2171 ble fremstilt og syv ble funnet å være krystallinske: malonat, succinat, fumarat, maleat, tartarat, adipat og malat. Egenskapene i faststoffstilstand for disse 7 salter ble testet og resultatene er vist i Tabell 2:

c Bevis for polymorfisme fra differensiell skanning kalorimetri (DSC) termogrammer Betegnelsen "ikke-hygroskopisk" betyr å absorbere < 1% fuktighet ved 80% RH.

AZD2171 maleatsaltet var overraskende bedre enn de andre på grunn av de 7 saltene som det var mulig å krystallisere, det ble funnet å være det eneste ikke-hygroskopiske salt, å være meget krystallinsk og å ha et reproduserbart støkiometrisk forhold mellom medikament og motion på 1:1.

AZD2171 maleatsalt er hovedsakelig fritt for amorft materiale og kan forventes å være lettere å formulere enn AZD2171 fri base og å tilveiebringe mer reproduserbare doseringsresultater. Ved "hovedsakelig fritt for amorft materiale" menes at mengden amorft materiale er mindre enn 10%, fortrinnsvis mindre enn 5%, mer foretrukket mindre enn 2%.

AZD2171 maleatsalt er ikke-hygroskopisk hvilket skulle forhindre eller redusere alle problemer forbundet med vektendringer av den aktive bestanddel under prosedyrer så som mikronisering.

AZD2171 maleat har to krystallinske former A og B.

Ifølge foreliggende oppfinnelse tilveiebringes et maleatsalt av AZD2171 i en første krystallinsk form, form A.

AZD2171 maleat form A erkarakterisert vedå tilveiebringe minst én av de følgende 29 verdier målt ved anvendelse av CuKa stråling: 21,5 og 16,4. AZD2171 maleat form A erkarakterisert vedå tilveiebringe et røntgen pulverdiffraksjonsmønster, hovedsakelig som vist i

Figur 5. De ti mest fremtredende topper er vist i Tabell 3:

Ifølge foreliggende oppfinnelse tilveiebringes et maleatsalt av AZD2171 i en første krystallinske form, form A, hvor nevnte salt har et røntgen pulverdiffraksjonsmønster som er hovedsakelig det samme som røntgen pulverdiffraksjonsmønsteret vist i Figur 5.

Ifølge foreliggende oppfinnelse tilveiebringes et maleatsalt av AZD2171 i en første krystallinske form, form A, hvor nevnte salt har et røntgen pulverdiffraksjonsmønster med minst én spesifikk topp ved 2-theta = 21,5° pluss eller minus 0,5° 2-theta.

Ifølge foreliggende oppfinnelse tilveiebringes et maleatsalt av AZD2171 i en første krystallinske form, form A, hvor nevnte salt har et røntgen pulverdiffraksjonsmønster med minst én spesifikk topp ved 2-theta = 16,4° pluss eller minus 0,5° 2-theta.

Ifølge foreliggende oppfinnelse tilveiebringes et maleatsalt av AZD2171 i en første krystallinske form, form A, hvor nevnte salt har et røntgen pulverdiffraksjonsmønster med minst to spesifikke topper ved 2-theta = 21,5° og 16,4° hvor nevnte verdier kan være pluss eller minus 0,5° 2-theta.

Ifølge foreliggende oppfinnelse tilveiebringes et maleatsalt av AZD2171 i en første krystallinske form, form A, hvor nevnte salt har et røntgen pulverdiffraksjonsmønster med spesifikke topper ved 2-theta = 21,5, 16,4, 24,4, 20,7, 25,0, 16,9, 12,1,22,2, 17,4 og 17,6° hvor nevnte verdier kan være pluss eller minus 0,5° 2-theta.

Ifølge foreliggende oppfinnelse tilveiebringes et maleatsalt av AZD2171 i en første krystallinske form, form A, hvor nevnte salt har et røntgen pulverdiffraksjonsmønster som vist i

Figur 5.

DSC analyse viser at AZD2171 maleat form A er et høytsmeltende fast stoff med en begynnende smelting ved 198,3°C og en topp ved 200,08°C (Figur 6).

Således viser DSC analyse at AZD2171 maleat form A er et høytsmeltende fast stoff med en begynnende smelting ved omkring 198,3°C og en topp ved omkring 200,08°C.

Ifølge foreliggende oppfinnelse tilveiebringes et maleatsalt av AZD2171 i en andre krystallinske form, form B.

AZD2171 maleat form B erkarakterisert vedå tilveiebringe minst én av de følgende 29 verdier målt ved anvendelse av CuKa stråling: 24,2 og 22,7. AZD2171 maleat form B erkarakterisert vedå tilveiebringe et røntgen pulverdiffraksjonsmønster hovedsakelig som vist i Figur 8. De ti mest fremtredende toppene er vist i Tabell 4:

Ifølge foreliggende oppfinnelse tilveiebringes et maleatsalt av AZD2171 i en andre krystallinske form, form B, hvor nevnte salt har et røntgen pulverdiffraksjonsmønster som er hovedsakelig det samme som røntgen pulverdiffraksjonsmønsteret vist i Figur 8.

Ifølge foreliggende oppfinnelse tilveiebringes et maleatsalt av AZD2171 i en andre krystallinske form, form B, hvor nevnte salt har et røntgen pulverdiffraksjonsmønster med minst én spesifikk topp ved 2-theta = 24,2° pluss eller minus 0,5° 2-theta.

Ifølge foreliggende oppfinnelse tilveiebringes et maleatsalt av AZD2171 i en andre krystallinske form, form B, hvor nevnte salt har et røntgen pulverdiffraksjonsmønster med minst én spesifikk topp ved 2-theta = 22,7° pluss eller minus 0,5° 2-theta.

Ifølge foreliggende oppfinnelse tilveiebringes et maleatsalt av AZD2171 i en andre krystallinske form, form B, hvor nevnte salt har et røntgen pulverdiffraksjonsmønster med minst to spesifikke topper ved 2-theta = 24,2° og 22,7° hvor nevnte verdier kan være pluss eller minus 0,5° 2-theta.

Ifølge foreliggende oppfinnelse tilveiebringes et maleatsalt av AZD2171 i en andre krystallinske form, form B, hvor nevnte salt har et røntgen pulverdiffraksjonsmønster med spesifikke topper ved 2-theta = 24,2, 22,7, 15,7, 12,0, 27,1, 25,0, 17,7, 15,0, 23,1 og 12,6° hvor nevnte verdier kan være pluss eller minus 0,5° 2-theta.

Ifølge foreliggende oppfinnelse tilveiebringes et maleatsalt av AZD2171 i en andre krystallinske form, form B, hvor nevnte salt har et røntgen pulverdiffraksjonsmønster som vist i

Figur 8.

DSC analyse viser at AZD2171 maleat form B er et høytsmeltende fast stoff med en begynnende smelting ved 194,43°C og en topp ved 195,97°C (Figur 9).

Således viser DSC analyse at AZD2171 maleat form B er et høytsmeltende fast stoff med en begynnende smelting ved omkring 194,43°C og en topp ved omkring 195,97°C.

Form B er meta-stabil med hensyn til form A (smeltepunkt og fusjonsvarme av form B er lavere enn de for form A). Form A er den mer termodynamisk stabile form. En blanding av form A og B omdannes til form A etter oppslemning i metanol ved 40°C i 4 dager (Figur 10).

Form A er foretrukket over form B.

AZD2171 maleat er ikke-hygroskopisk, og absorberer < 1% fuktighet ved 80% relativ fuktighet (Figur 7).

NMR detaljene er gitt etter maleatsaltfremstillingen i Eksempel 1 og viser for støkiometridataene et forhold på 1:1.

Når det er angitt at foreliggende oppfinnelse omhandler en krystallinsk form av AZD2171 fri base eller AZD2171 maleat form A eller AZD2171 maleat form B, er graden av krystallinitet hensiktsmessig større enn omkring 60%, mer hensiktsmessig større enn omkring 80%, foretrukket større enn omkring 90% og mer foretrukket større enn omkring 95%. Mest foretrukket er krystallinitetsgraden større enn omkring 98%.

AZD2171 maleatsaltformene A og B tilveiebringer røntgen pulverdiffraksjonsmønstere som hovedsakelig er de samme som røntgen pulverdiffraksjonsmønstrene vist i henholdsvis figurene 5 og 8 og har hovedsakelig de ti mest fremtredende topper (vinkel 2-theta verdier) som er vist i henholdsvis tabellene 3 og 4. Det vil forstås at 2-theta verdiene av røntgen pulverdiffraksjonsmønsteret kan variere noe fra én maskin til en annen eller fra én prøve til en annen og således skal de anførte verdiene ikke betraktes som absolutte.

Det er kjent at et røntgen pulverdiffraksjonsmønster kan oppnås som har én eller flere målefeil avhengig av målebetingelser (så som anvendt utstyr eller maskin). Spesielt er det generelt kjent at intensiteter i et røntgen pulverdiffraksjonsmønster kan fluktuere avhengig av målebetingelser. Derfor skulle det forstås at AZD2171 maleatsaltformene ifølge foreliggende oppfinnelse ikke er begrenset til krystallene som tilveiebringer røntgen pulverdiffraksjonsmønstre identiske med røntgen pulverdiffraksjonsmønsterne vist i figurene 5 og 8, og hvilke som helst krystaller som tilveiebringer røntgen pulverdiffraksjonsmønstere som er hovedsakelig de samme som de vist i figurene 5 og 8 faller innen omfanget av foreliggende oppfinnelse. Fagfolk på området røntgen pulverdiffraksjon kan bedømme den vesentlige identitet av røntgen pulverdiffraksjonsmønstere.

Fagfolk på området røntgen pulverdiffraksjon vil innse at den relative intensitet av topper kan påvirkes av, for eksempel korn over 30 mikron størrelse og ikke-enhetlige aspektforhold, som kan påvirke prøveanalyser. Fagfolk vil også innse at posisjonene av refleksjoner kan påvirkes av den nøyaktige høyde som prøven sitter i diffraktometeret ved og nullkalibreringen av diffraktometeret. Overflateplanheten av prøven kan også ha en liten effekt. Følgelig skal presenterte diffraksjonsmønsterdata ikke tas som absolutte verdier. (Jenkins, R & Snyder, R.L. "Introduction to X-Ray Powder Diffractometry" John Wiley & Sons 1996; Bunn, C.W. (1948), Chemical Crystallografi, Clarendon Press, London; Klug, H. P. & Alexander, L. E. (1974), X-Ray Diffraction Prosedures).

Generelt, er en målefeil for en diffraksjonsvinkel i et røntgen pulverdiffraktogram omkring 5% eller mindre, spesielt pluss eller minus 0,5° 2-theta og en slik grad av en målefeil det skulle tas hensyn til når en vurderer røntgen pulverdiffraksjonsmønsterne i figurene 2, 3, 4, 5, 8 og 10 og når en leser tabellene 1, 3 og 4. Videre, skal det forstås at intensiteter kan fluktuere avhengig av forsøksbetingelser og prøvepreparering (foretrukket orientering).

For å unngå tvil, refererer betegnelser så som "AZD2171 maleatsalt" og "et maleatsalt av AZD2171" til hver eneste form av AZD2171 maleatsalt, mens "AZD2171 maleat form A" angir den spesielle krystallinske formen kjent som form A og "AZD2171 maleat form B" angir den spesielle krystallinske form kjent som form B.

Ifølge et ytterligere aspekt av oppfinnelsen tilveiebringes et farmasøytisk preparat som omfatter et AZD2171 maleatsalt som definert over sammen med et farmasøytisk akseptabelt tilsetningsmiddel eller bærer.

Preparatet kan være i en form som er egnet for oral administrering, (for eksempel som

tabletter, pastiller, harde eller myke kapsler, vandige eller oljeaktige suspensjoner, emulsjoner, dispergerbare pulvere eller granuler, siruper eller eliksirer), for administrering ved inhalering (for eksempel som et findelt pulver eller en flytende aerosol), for administrering ved insufflasjon (for eksempel som et findelt pulver), for parenteral injeksjon (for eksempel som en steril løsning, suspensjon eller emulsjon for intravenøs, subkutan, intramuskulær, intravaskulær eller infu-sjonsdosering), for topisk administrering (for eksempel som kremer, salver, geler eller vandige eller oljeaktige løsninger eller suspensjoner) eller for rektal administrering (for eksempel som et suppositorium). Fortrinnsvis administreres AZD2171 maleatsalt oralt. Generelt kan preparatene over fremstilles på en konvensjonell måte ved anvendelse av konvensjonelle tilsetningsmidler.

Preparatene ifølge foreliggende oppfinnelse blir fordelaktig presentert i enhetsdoseform. AZD2171 maleat vil normalt administreres til et varmblodig dyr i en enhetsdose innen området 1-50 mg pr. kvadratmeter kroppsoverflate av dyret, for eksempel omtrent 0,03-1,5 mg/kg hos et menneske. En kan tenke seg en enhetsdose i området, for eksempel 0,01-1,5 mg/kg, for eksempel 0,05-0,75 mg/kg, fortrinnsvis 0,03-0,5 mg/kg og dette er normalt en terapeutisk effektiv dose. En enhetsdoseform så som en tablett eller kapsel vil vanligvis inneholde, for eksempel 1-50 mg aktiv bestanddel. Fortrinnsvis anvendes en daglig dose i området 0,03-0,5 mg/kg. Størrelsen av dosen krevet for terapeutisk eller profylaktisk behandling av en spesiell sykdomstilstand vil nødvendigvis variere avhengig av verten som behandles, administreringsveien og alvorlighetsgraden av sykdommen som behandles. Følgelig kan den optimale dose bestemmes av legen som behandler enhver spesiell pasient.

Ifølge et ytterligere aspekt av foreliggende oppfinnelse tilveiebringes et AZD2171 maleatsalt som definert overfor anvendelse i en metode for behandling av menneske- eller dyrekroppen ved terapi.

Et ytterligere trekk ved foreliggende oppfinnelse er et AZD2171 maleatsalt som definert over for anvendelse som et medikament, hensiktsmessig et AZD2171 maleatsalt som definert over for anvendelse som et medikament for å produsere en antiangiogenisk og/eller vaskulær permeabilitetsreduserende effekt hos et varmblodig dyr så som et menneske.

Derfor tilveiebringes ifølge et ytterligere aspekt av oppfinnelsen anvendelse av et AZD2171 maleatsalt som definert over ved fremstillingen av et medikament for anvendelse ved fremstillingen av en antiangiogenisk og/eller vaskulær permeabilitetsreduserende effekt hos et varmblodig dyr så som et menneske.

AZD2171 maleatsalt er et antiangiogenisk og/eller vaskulært permeabilitetsreduserende middel og kan anvendes som eneste terapi eller kan involvere, i tillegg til AZD2171 maleat, én eller flere andre substanser og/eller behandlinger. Slik kombinert behandling kan oppnås ved samtidig, sekvensiell eller separat

administrering av de individuelle komponenter av behandlingen. Innen området medisinsk onkologi er det normal praksis å anvende en kombinasjon av forskjellige behandlingsformer for å behandle hver pasient med kreft. Innen medisinsk onkologi kan de(n) andre komponenten(e) i slik kombinert behandling i tillegg til AZD-2171 maleatsalt kan være: kirurgi, radioterapi eller kjemoterapi. Slik kjemoterapi kan dekke tre hovedkategorier av terapeutisk middel:

(i) andre antiangiogene midler så som de som inhiberer virkningene av vaskulær endotel-vekstfaktor, (for eksempel det anti-vaskulære endotel-cellevekstfaktor antistoffet bevacizumab [Avastin™] og de som virker ved forskjellige mekanismer fra de definert over (for eksempel linomid, inhibitorer av integrin avp3 funksjon, angiostatin, razoxin, thalidomid) og inkludert vaskulært målsøkende midler (for eksempel combretastatin fosfat og forbindelser beskrevet i internasjonale patentsøknader WO00/40529, WO 00/41669, WO01/92224, WO02/04434 og WO02/08213 og de vaskulære skadende midler beskrevet i internasjonal patentsøknad med publikasjonsnr. Det vises også til WO 99/02166, (foreksempel N-acetylcolchinol-O-fosfat)); (ii) cytostatiske midler så som antiøstrogener (for eksempel tamoxifen, toremifen, raloxifen, droloxifen, iodoxyfen), østrogenreseptor nedregulatorer (for eksempel fulvestrant), progestogener (for eksempel megestrol acetat), aromatase inhibitorer (for eksempel anastrozol, letrazol, vorazol, eksemestan), antiprogestogener, antiandrogener (for eksempel flutamid, nilutamid, bicalutamid, cyproteron acetat), LHRH agonisterog antagonister (foreksempel goserelinacetat, luprolid, buserelin), inhibitorer av 5a-reduktase (for eksempel finasterid), anti-invasjonsmidler (for eksempel metalloproteinase inhibitorer slik som marimastat og inhibitorer av urokinase plasminogen aktivator reseptorfunksjon) og inhibitorer av vekstfaktorfunksjon, (slike vekstfaktorer inkluderer for eksempel blodplateavledet vekstfaktor og hepatocytt vekstfaktor), slike inhibitorer inkluderer vekstfaktor antistoffer, vekstfaktor reseptorantistoffer, (for eksempel anti-erbb2 antistoffet trastuzumab [Herceptin™] og anti-erbbl antistoffet cetuximab [C225]), farnesyl transferase inhibitorer, tyrosinkinase inhibitorer for eksempel inhibitorer av den epidermale vekstfaktor familien (for eksempel EGFR familie tyrosinkinase inhibitorer så som A/-(3-klor-4-fluorfenyl)-7-metoksy-6-(3-morfolinopropoksy)kinazolin-4-amin (gefitinib, AZD1839), A/-(3-etynylfenyl)-6,7-bis(2-metoksyetoksy)kinazolin-4-amin (erlotinib, OSI-774) og 6-akrylamido-A/-(3-klor-4-fluorfenyl)-7-(3-morfolinopropoksy)kinazolin-4-amin (Cl 1033)) og serin/treonin kinase inhibitorer); og (iii) antiproliferative/antineoplastiske medikamenter og kombinasjoner derav, som anvendt innen medisinsk onkologi, så som antimetabolitter (for eksempel antifolater slik som metotrexat, fluorpyrimidiner slik som 5-fluoruracil, tegafur, purin og adenosin analoger, cytosin arabinosid); antitumor-antibiotika (foreksempel antracykliner slik som adriamycin, bleomycin, doxorubicin, daunomycin, epirubicin og idarubicin, mitomycin-C, daktinomycin, mitramycin); platinaderivater (for eksempel cisplatin, karboplatin); alkyleringsmidler (for eksempel nitrogensennep, melfalan, klorambucil, busulfan, cyklofosfamid, ifosfamid, nitrosourinstoffer, tiotepa); antimitotiske midler (for eksempel vinka-alkaloider slik som vinkristin, vinblastin, vindesin, vinorelbin og taxoider slik som taxol, taxoter); topoisomeraseinhibitorer (foreksempel epipodofyllotoksiner slik som etoposid og teniposid, amsakrin, topotecan, camptotecin og også irinotecan); også enzymer (for eksempel asparaginase); og tymidylat syntase inhibitorer (for eksempel raltitrexed);

og ytterligere typer kjemoterapeutisk middel inkluderer:

(iv) biologisk respons modifikatorer (for eksempel interferon); (v) antistoffer (for eksempel edrecolomab); (vi) antisense terapier, for eksempel de som er rettet mot målene listet opp over, så som ISIS 2503, en anti-ras antisense; (vii) genterapi-metoder, inkludert for eksempel metoder for til å erstatte avvikende gener så som avvikende p53 eller avvikende BRCA1 eller BRCA2, GDEPT (genrettet enzym prodrug terapi) tilnærmelser så som de som anvender cytosin deaminase, tymidin kinase eller et bakterielt nitroreduktase enzym og tilnærmelser for å øke pasienttoleranse til kjemoterapi eller radioterapi så som multi-medikament resistensgenterapi; og (viii) immunoterapi-metoder, inkludert for eksempel ex- vivo og in vivo metoder for å øke immunogenisiteten av pasient tumorceller, så som transfeksjon med cytokiner så som interleukin 2, interleukin 4 eller granulocytt-makrofag koloni stimulerende faktor, tilnærmelser for å redusere T-celle anergi, tilnærmelser ved anvendelse av transfekterte immuncellerså som cytokin- transfekterte dendrittiske celler, metoder som anvender cytokin-transfekterte tumorcellelinjer og metoder som anvender anti-idiotypiske antistoffer.

For eksempel kan slik kombinert behandling oppnås ved samtidig, sekvensiell eller separat administrering av et AZD2171 maleatsalt som definert over og et vaskulært målsøkende middel beskrevet i WO 99/02166 så som N-acetylcolchinol-O-fosfat (Eksempel 1 i WO 99/02166).

Det er kjent fra WO 01/74360 at antiangiogenika kan kombineres med antihypertensiva. Et salt ifølge foreliggende oppfinnelse kan også administreres i kombinasjon med et antihypertensiva. Et antihypertensiva er et middel som senker blodtrykk, se WO 01/74360.

Ifølge et ytterligere trekk ved foreliggende oppfinnelse tilveiebringes et farmasøytisk preparat som omfatter et AZD2171 maleatsalt som definert over og et anti-hypertensivt middel for behandlingen av en sykdomstilstand forbundet med angiogenese i et varmblodig pattedyr, så som et menneske.

I henhold til et ytterligere aspekt av foreliggende oppfinnelse tilveiebringes anvendelsen av en kombinasjon av et AZD2171 maleatsalt som definert over og et anti-hypertensivt middel for fremstillingen av et medikament for å produsere en anti-angiogen og/eller vaskulær permeabilitetsreduserende effekt i et varmblodig pattedyr, så som et menneske.

Foretrukne antihypertensive midler er kalsiumkanalblokkere, angiotensin omdannende enzyminhibitorer (ACE inhibitorer), angiotensin II reseptorantagonister (A-ll antagonister), diuretika, beta-adrenerge reseptorblokkere (p-blokkere), vasodilatorer og alfa-adrenerge reseptorblokkere (a-blokkere). Spesielle antihypertensive midler er kalsiumkanalblokkere, angiotensin omdannende enzyminhibitorer (ACE inhibitorer), angiotensin II reseptorantagonister (A-ll antagonister) og beta-adrenerge reseptorblokkere (p-blokkere), spesielt kalsiumkanalblokkere.

Som angitt over er AZD2171 maleatsalt av interesse for dets antiangiogeniske og/eller vaskulære permeabilitetsreduserende effekter. AZD2171 maleatsalt er forventet å være anvendelig i en lang rekke sykdomstilstander inkludert kreft, diabetes, psoriasis, revmatoid artritt, Kaposis sarkom, hemangiom, lymfødem, akutte og kroniske nefropatier, aterom, arteriell restenose, autoimmune sykdommer, akutt inflammasjon, overdreven arrdannelse og adhesjoner, endometriose, dysfunksjonen uterin blødning og okulære sykdommer med retinal karproliferasjon inkludert aldersrelatert makuladegenerasjon. Kreft kan ramme ethvert vev og inkluderer leukemi, multippelt myelom og lymfom. Spesielt er slike forbindelser ifølge oppfinnelsen forventet å fordelaktig bremse veksten av primære og tilbakevendende faste tumorer i, for eksempel tykktarm, bryst, prostata, lunger og hud. Mer spesielt er slike forbindelser ifølge oppfinnelsen forventet å inhibere enhver form for kreft forbundet med VEGF inkludert leukemi, multippelt myelom og lymfom og også, for eksempel veksten av de primære og tilbakevendende faste tumorer som er forbundet med VEGF, spesielt de tumorer som er betydelig avhengig av VEGF for vekst og spredning, inkludert for eksempel visse tumorer i tykktarm, bryst, prostata, lunge, hjerne, vulva og hud.

I tillegg til anvendelsen av dem innen terapeutisk medisin, er AZD2171 maleatsaltene definert over også anvendelige som farmakologiske verktøy i utviklingen og standardiseringen av in vitro og in vivo testsystemer for evalueringen av virkningene av inhibitorer av VEGF reseptor-tyrosinkinase aktivitet hos laboratoriedyr så som katter, hunder, kaniner, aper, rotter og mus, som del av søket etter nye terapeutiske midler.

Forsøkene beskrevet i WO 00/47212 og anvendt for å teste AZD2171 er som følger:

( a) In Vitro Reseptor- tvrosinkinase inhiberingstest

Dette forsøket bestemmer evnen en testforbindelse har til å inhibere tyrosinkinase aktivitet. DNA som koder for VEGF, FGF eller EGF reseptor cytoplasmatiske domener kan oppnås ved total gensyntese (Edwards M, International Biotechnology Lab 5(3), 19-25, 1987) eller ved kloning. Disse kan deretter uttrykkes i et egnet ekspresjonssystem for å oppnå polypeptid med tyrosinkinase aktivitet. For eksempel ble det funnet at VEGF, FGF og EGF reseptor cytoplasmatiske domener, som ble oppnådd ved ekspresjon av rekombinant protein i insektceller, viser intrinsisk tyrosinkinaseaktivitet. I tilfellet med VEGF reseptoren Flt-1 (Genbank aksesjonsnummer X51602), et 1,7 kb DNA-fragment som koder for mesteparten av det cytoplasmatiske domenet, som begynner med metionin 783 og inkluderer det terminerende kodon, beskrevet av Shibuya et al (Onkogen, 1990, 5: 519-524), ble isolert fra cDNA og klonet inn i en bakulovirus "transplace-ment" vektor (for eksempel pAcYMI (se The Baculovirus Expression system: A Laboratory Guide, L.A. King og R. D. Possee, Chapman and Hall, 1992) eller pAc360 eller pBlueBacHis (tilgjengelig fra Invitrogen Corporation)). Dette rekombinante konstrukt ble co-transfektert til insektceller (for eksempel Spodoptera frugiperda 21(Sf21)) med viralt DNA (f.eks. Pharmingen BaculoGold) for å fremstille rekombinante bakulovirus. (Detaljer om metodene for sammensetningen av rekombinante DNA-molekyler og fremstillingen og anvendelsen av rekombinante baculovirus kan finnes i standard tekster for eksempel Sambrook et al, 1989,

Molecular doning - A Laboratory Manual, 2. Ed., Cold Spring Harbour Laboratory Press og 0'Reilly et al, 1992, Baculovirus Expression Vectors - A Laboratory

Manual, W. H. Freeman and Co, New York). For KDR (Genbank aksesjonsnummer L04947), ble et cytoplasmatisk fragment ved å starte fra metionin 806 klonet og uttrykt på lignende måte.

For ekspresjon av cFlt-1 tyrosinkinase aktivitet, ble Sf21 celler infisert med plakk-rent cFlt-1 rekombinant virus ved en infeksjonsmultiplisitet på 3 og høstet 48 timer senere. Høstede celler ble vasket med iskald fosfatbufret saltløsning løsning (PBS) (10 mM natriumfosfat pH 7,4, 138 mM natriumklorid, 2,7 mM kaliumklorid) deretter resuspendert i iskald HNTG/PMSF (20 mM Hepes pH 7,5, 150 mM natriumklorid, 10% volum/volum glyserol, 1% volum/volum Triton X100, 1,5 mM mag-nesiumklorid, 1 mM etylenglykol-bis(paminoetyleter) N,N,N',N'-tetraeddiksyre (EGTA), 1 mM PMSF (fenylmetylsulfonyl fluorid); PMSF-en blir tilsatt like før bruk fra en nyfremstilt 100 mM løsning i metanol) ved anvendelse av 1 ml HNTG/PMSF pr. 10 million celler. Suspensjonen ble sentrifugert i 10 minutter ved 13.000 rpm ved 4°C, supernatanten (enzymforråd) ble fjernet og lagret i alikvoter ved -70°C. Hver ny ansats av forrådsenzym ble titrert i forsøket ved fortynning med enzymfortynningsmiddel (100 mM Hepes pH 7,4, 0,2 mM natrium ortovanadat, 0,1% vo-lum/volum Triton X100, 0,2 mM ditiotreitol). For en typisk ansats, blir forrådsenzym fortynnet 1 i 2000 med enzymfortynningsmiddel og 50 ul fortynnet enzym anvendes for hverforsøksbrønn.

Et forråd av substratløsning ble fremstilt fra en tilfeldig kopolymer som inneholder tyrosin, for eksempel Poly (Glu, Ala, Tyr) 6:3:1 (Sigma P3899), lagret som 1 mg/ml forråd i PBS ved -20°C og fortynnet 1 i 500 med PBS for platebelegging.

Dagen før forsøket ble 100 \ i\ fortynnet substratløsning fordelt til alle brønnene på forsøksplatene (Nunc maksisorp 96-brønn immunoplater) som ble forseglet og latt stå natten over ved 4°C.

På forsøksdagen ble substratløsningen kastet og forsøksplatebrønnene ble vasket én gang med PBST (PBS som inneholder 0,05% volum/volum Tween 20) og én gang med 50 mM Hepes pH 7,4.

Testforbindelser ble fortynnet med 10% dimetylsulfoksid (DMSO) og 25 ul fortynnet forbindelse ble overført til brønner i de vaskede forsøksplatene. "Totale" kontrollbrønner inneholdt 10% DMSO istedenfor forbindelse. Tjuefem mikroliter40 mM mangan(ll)klorid inneholdende 8 \ iM adenosin-5"-trifosfat (ATP) ble satt til alle testbrønner bortsett fra "blanke" kontrollbrønner som

inneholdt mangan(ll)klorid uten ATP. For å starte reaksjonene ble 50 ul nylig fortynnet enzym satt til hver brønn og platene ble inkubert ved romtemperatur i 20 minutter. Væsken ble deretter kastet og brønnene ble vasket to ganger med PBST. Ett hundre mikroliter muse IgG anti-fosfotyrosin antistoff (Upstate Biotechnology Inc. produkt 05-321), fortynnet 1 i 6000 med PBST inneholdende 0,5% vekt/volum bovint serumalbumin (BSA), ble satt til hver brønn og platene ble inkubert 1 time ved romtemperatur før væsken kastes og brønnene vaskes to ganger med PBST. Ett hundre mikroliter pepperrot peroksidase (HRP)-bundet saue anti-muse lg antistoff (Amersham produkt NXA 931), fortynnet 1 i 500 med PBST inneholdende 0,5% vekt/volum BSA, ble tilsatt og platene ble inkubert 1 time ved romtemperatur før væsken kastes og brønnene vaskes to ganger med PBST. Ett hundre mikroliter 2,2'-azino-bis(3-etylbenztiazolin-6-sulfonsyre) (ABTS) løsning, nyfremstilt ved anvendelse av én 50 mg ABTS tablett (Boehringer 1204 521) i 50 ml nyfremstilt 50 mM fosfat-citrat buffer pH 5,0 + 0,03% natrium perborat (laget med 1 fosfat citrat buffer med

natrium perborat (PCSB) kapsel (Sigma P4922) pr. 100 ml destillert vann), ble satt til hver brønn. Plater ble deretter inkubert i 20-60 minutter ved romtemperatur inntil den optiske densitetsverdien på de "totale" kontrollbrønner, målt ved 405 nm ved anvendelse av et

plateavlesingsspektrofotometer, var omtrent 1,0. "Blanke" (ingen ATP) og "totale" (ingen forbindelse) kontrollverdier ble anvendt for å bestemme fortynningsområdet av testforbindelse som ga 50% inhibering av enzymaktivitet.

( b) In Vitro HUVEC proliferasjonsforsøk

Dette forsøket bestemmer evnen en testforbindelse har til å inhibere den vekstfaktor-stimulerte proliferasjon av humane navlevene endotel-celler (HUVEC).

HUVEC celler ble isolert i MCDB 131 (Gibco BRL) + 7,5% volum/volum føtalt kalveserum (FCS) og ble platet ut (ved passasje 2 til 8), i MCDB 131 + 2% volum/volum FCS + 3^g/ml heparin + 1ug/ml hydrokortison, ved en konsentrasjon på 1000 celler/brønn i 96 brønn plater. Etter minimum 4 timer de ble dosert med VEGF (3 ng/ml) og forbindelse. Kulturene ble deretter inkubert i 4 dager ved 37°C med 7,5% C02. På dag 4 ble kulturene pulset med 1nCi/brønn av tritiert-tymidin (Amersham produkt TRA 61) og inkubert i 4 timer. Cellene ble høstet ved anvendelse av en 96-brønn platehøster (Tomtek) og deretter undersøkt for innføring av tritium med en Beta plateteller. Innføring av radioaktivitet til celler, uttrykt som cpm, ble anvendt for å måle inhibering av vekstfaktor-stimulert celleproliferasjon ved forbindelser. Denne metodologien ble også anvendt for å bedømme forbindelseseffekter versus basal HUVEC vekst (dvs. endotel-celleproliferasjon i MCDB 131 + 2% volum/volum FCS + 3ug/ml heparin + 1ug/ml hydrokortison uten tilsetning av eksogen VEGF).

( c) In Vivo fast tumor s<y>kdomsmodell

Denne testen måler kapasiteten forbindelser har til å inhibere fast tumorvekst.

CaLu-6 tumor xenografter ble etablert i siden av hunn atymiske Swiss nu/ nu mus, ved subkutan injeksjon av 1x10<6>Calu-6 celler/mus i 100 ul av en 50% (volum/volum) løsning av Matrigel i serum fri dyrkningsmedium. Ti dager etter cellulær implantering, ble mus fordelt til grupper på 8-10, for å oppnå sammenlignbare gruppe midlere volumer. Tumorer ble målt ved anvendelse av skyvelære med

nonius og volumer ble beregnet som: (I x w) x V(l x w) x (7t/6), hvor I er den lengste diameteren og w diameteren loddrett på den lengste. Testforbindelsene ble administrert oralt én gang daglig i minimum 21 dager og kontrolldyr mottok forbindelsesfotrynningsmiddel. Tumorer ble målt to ganger ukentlig. Nivået av vekstinhibering ble beregnet ved sammenligning av det gjennomsnittlige tumorvolum for kontrollgruppen versus behandlingsgruppen ved anvendelse av

en Student T test og/eller a Mann-Whitney rank sum test. Den inhiberende virkning av forbindelsesbehandling ble vurdert som betydelig når p<0,05.

Et AZD2171 maleatsalt som definert over kan fremstilles ved enhver prosess kjent for å være anvendbar for fremstillingen av kjemisk-beslektede forbindelser. Slike prosesser inkluderer for eksempel de illustrert i internasjonal patentsøknad nr. WO 00/47212 som alle er inntatt her ved referanse. Slike prosesser inkluderer også, for eksempel fastfase syntese. Slike prosesser, er tilveiebrakt som et ytterligere trekk ved oppfinnelsen og er som beskrevet nedenfor. Nødvendige utgangsmaterialer kan oppnås ved standard prosedyrer innen organisk kjemi. AZD2171 fri base kan fremstilles i henhold til enhver av prosessene beskrevet i WO 00/47212, se spesielt Eksempel 240 i WO 00/47212. Alternativt kan nødvendige utgangsmaterialer oppnås ved analoge prosedyrer til de illustrert som er innen den ordinære kunnskapen til en organisk kjemiker.

De følgende prosesser (a) (b) og (c) utgjør ytterligere trekk ved foreliggende oppfinnelse. Syntese av AZD2171 maleatsalt form A

(a) En slik fremgangsmåte tilveiebringer et ytterligere aspekt ved foreliggende oppfinnelse og omfatter for eksempel trinnene med: (i) oppløsning av AZD2171 fri base i et organisk løsemiddel for å danne en løsning; (ii) tilsetning av en vandig løsning av maleinsyre eller tilsetning av en løsning av maleinsyre i et organisk løsemiddel; (iii) tillatelse av at spontan nukleering forekommer; (iv) eventuell isolering av den krystallinske blanding av AZD2171 formene A og B dannet slik; (v) oppslemning av blandingen i et løsemiddel, for eksempel metanol, inntil alt AZD2171 maleatet er form A, (som kan bestemmes ved røntgen pulverdiffraksjon), for eksempel kan dette ta 4 dager; og

(vi) isolering av det krystallinske faste stoffet dannet slik.

(b) En annen slik prosess tilveiebringer et ytterligere aspekt ved foreliggende oppfinnelse og omfatter for eksempel trinnene med: (i) oppløsning av AZD2171 fri base i et organisk løsemiddel for å danne en løsning; (ii) tilsetning av en vandig løsning av maleinsyre eller tilsetning av en løsning av maleinsyre i et organisk løsemiddel; (iii) oppnåelse av en løsning, for eksempel ved oppvarming eller tilsetning av mer løsemiddel og tilsetning av et frø av AZD2171 maleat form A for å initiere krystallisasjon av AZD2171 maleat form A; og

(iv) isolering av det krystallinske faste stoffet dannet slik.

For del (i) av (a) og (b) kan blandingen, hvis nødvendig, varmes opp til tilbakeløp inntil oppløsning har skjedd. Alternativt, kan blandingen for eksempel varmes opp til en temperatur under tilbakeløpstemperaturen av løsemidlet forutsatt at oppløsning av mer eller mindre alt det faste materialet har skjedd. Det vil forstås at små mengder uoppløselig materiale kan fjernes ved filtrering av den oppvarmede blanding.

For del (i) av (a) og (b) er det organiske løsemidlet fortrinnsvis en alkohol, for eksempel metanol eller isopropanol.

For del (ii) av (a) og (b) er det organiske løsemidlet fortrinnsvis en alkohol, for eksempel metanol.

( c) Syntese av AZD2171 maleatsalt form B

En slik fremgangsmåte tilveiebringer et ytterligere aspekt ved foreliggende oppfinnelse og omfatter for eksempel trinnene med: (i) oppløsning av AZD2171 maleat i et organisk løsemiddel for å danne en løsning; (ii) tilsetning av løsningen til et løsemiddel hvor AZD2171 maleat har en lavere oppløselighet enn det har i NMP, for eksempel toluen eller etylacetat;

(iii) krystallisasjon av AZD2171 maleat form B forekommer deretter; og

(iv) isolering av det krystallinske faste stoffet dannet slik.

I (c) er et foretrukket organisk løsemiddel et meget solubiliserende løsemiddel så som 1-metyl-2-pyrrolidinon.

For del (i) av (c) kan blandingen, hvis nødvendig, varmes opp til tilbakeløp inntil oppløsning har skjedd. Alternativt, kan blandingen for eksempel varmes opp til en temperatur under tilbakeløpstemperaturen til løsemidlet forutsatt at oppløsning av mer eller mindre alt det faste materialet har skjedd. Det vil forstås at små mengder uoppløselig materiale kan fjernes ved filtrering av den oppvarmede blandingen.

I (a), (b) og (c) ovenfor kan det krystallinske faste stoffet dannet slik isoleres ved enhver konvensjonell metode, for eksempel ved filtrering.

Oppfinnelsen er illustrert nedenfor ved hjelp av de følgende ikke-begrensende eksempler, data og figurer hvor, hvis ikke annet er angitt:-

(i) inndampinger ble utført ved rotasjonsinndamping in vacuo og opparbeidelsesprosedyrer ble utført etter fjerning av gjenværende faste stoffer så som tørkemidler ved filtrering; (ii) utbytter er bare gitt for illustrasjon og er ikke nødvendigvis de maksimalt oppnåelige; (iii) smeltepunkter er ukorrigerte og ble bestemt ved anvendelse av en Mettler DSC820e; (iv) strukturene av sluttproduktene med formel I ble bekreftet ved nukleær (generell proton) magnetisk resonans (NMR) og massespektral teknikker; proton magnetisk resonans kjemiske skift verdier ble målt på deltaskalaen og topp-multiplisiteter er vist som følger: s, singlett; d, dublett; t, triplett; m, multiplett; br, bred; q, kvartett, kvin, kvintett; alle prøver kjørt på en Bruker DPX 400 MHz ved 300K i d6-DMSO, 16 skann, pulsrepetisjonstid 10 sekunder; (v) mellomprodukter ble ikke generelt fullstendigkarakterisertog renhet ble bedømt ved NMR analyse; og

(vi) de følgende forkortelser har blitt anvendt:-

DMSO dimetylsulfoksid

NMP 1-metyl-2-pyrrolidinon

Eksempel 1: AZD2171 maleat form A

Under en inert atmosfære av nitrogen ble AZD2171 ubearbeidet fri base (4,52 g), (fremstilt for eksempel som beskrevet i Eksempel 240 i WO 00/47212) oppslemmet med isopropanol (58,8 ml). Blandingen ble oppvarmet ved tilbakeløp i 15 minutter, hvilket gir en klar, mørk løsning. Blandingen ble avkjølt til 75°C og trekull (0,226 g) tilsatt. Blandingen ble oppvarmet på nytt til tilbakeløp og holdt ved tilbakeløp i en time. Blandingen ble deretter filtrert varm. Trekull filterkaken ble vasket med varm isopropanol (9 ml). Temperaturen på det samlede filtratet og vaskeløsning ble regulert til 55°C og en prefiltrert løsning av maleinsyre (1,173 g) i vann (2,71 ml) ble tilsatt dråpevis over 5 minutter. Den ubearbeidede frie base som tidligere krystalliserte løste seg opp under tilsetningen. En ledningsvask av vann (0,9 ml) ble tilsatt. Blandingen ble holdt ved 55°C i 15 minutter og et frø av AZD2171 maleat form A (0,023 g) tilsatt. Blandingen ble holdt ved 55°C i 4 timer. Under det 4 timers oppholdet ble krystallisasjon etablert. Blandingen ble avkjølt til 0°C over 8 timer. Blandingen ble holdt ved 0°C i minimum 8 timer. Blandingen ble filtrert. Kaken ble vasket med isopropanol (9 ml). Det faste stoffet ble tørket i en vakuumovn ved 50°C, for å gi 4-([4-fluor-2-metyl-1H-indol-5-yl]oksy)-6-metoksy-7-(3-(pyrrolidin-1-yl)propoksy)kinazolin maleat form A.

<1>H NMR Spektrum: (400 MHz, DMSO): 11,36 (s, 1H), 8,53 (s, 1H), 7,65 (s, 1H), 7,43 (s, 1H), 7,18 (d, 1H), 7,01 (d, 1H), 6,25 (s, 1H), 6,04 (s, 2H), 4,33 (t, 2H), 4,02 (s, 3H), 3,26-3,3,70 (b, 4H), 2,44, (s, 3H), 2,24 (m, 2H), 2,02 (m, 4H).

sm.p.: DSC analyse: begynnende smelting ved 198,3°C og en topp ved 200,08°C.

Eksempel 2: AZD2171 maleat form A

Under en inert atmosfære av nitrogen ble AZD2171 ubearbeidet fri base (23,0 g) (fremstilt for eksempel som beskrevet i Eksempel 240 i WO 00/47212) oppslemmet i metanol (223 ml) i beholder 1. Blandingen ble avgasset ved å holdes under vakuum og deretter frigjøre vakuumet med nitrogen. Dette ble gjentatt fem ganger. Oppslemmingen ble deretter oppvarmet til tilbakeløp og holdt der i 15 minutter for å gi en klar, mørk brun løsning. Løsningen ble avkjølt til 60°C og deretter filtrert gjennom en Celite® pute (4,00 g) til beholder 2. Celite® puten ble vasket med varm (60°C) metanol (78 ml), filtratet går igjen til beholder 2.

Til beholder 1 ble det deretter fylt metanol (111 ml), som ble avkjølt til 0°C. Til kar 1 ble det deretter fylt maleinsyre (5,50 g) og blandingen omrørt ved 0°C i 15 minutter inntil all maleinsyren var oppløst.

Innholdet i beholder 1 ble deretter fylt til beholder 2 gjennom et "in-line" filter mens temperaturen blir holdt over 52°C. Et frø av AZD2171 maleat form A (0,0454 g) ble satt til beholder 2 ved 55°C og blandingen holdt ved 55°C i 3 timer. Blandingen ble deretter avkjølt til 40°C over 7 timer, deretter avkjølt videre til -5°C over 6 timer. Det faste stoffet ble filtrert og vasket med metanol (100 ml) ved -5°C. Produktet ble tørket i en vakuumovn i 24 timer, for å gi 4-([4-fluor-2-metyl-1 H-indol-5-yl]oksy)-6-metoksy-7-(3-(pyrrolidin-1 -yl)propoksy)kinazolin maleat form A.

Eksempel 3: AZD2171 maleat form B

AZD2171 maleat form A (2,31 g) ble oppløst i varm (~50°C) NMP. Denne løsningen ble satt dråpevis til toluen (23 ml) over 2 minutter ved omgivelsestemperatur. Materiale som opprinnelig var utfelt som et fast stoff ble deretter en olje, deretter et fast stoff igjen. Etter omrøring i 10 minutter ved omgivelsestemperatur ble det faste stoffet filtrert og vasket med toluen (10 ml). Det faste stoffet ble tørket i en vakuumovn ved omgivelsestemperatur natten over, for å gi 4-((4-fluor-2-metyl-1H-indol-5-yl)oksy)-6-metoksy-7-(3-(pyrrolidin-1-yl)propoksy)kinazolin maleat form B.

sm.p.: DSC analyse: begynnende smelting ved 194,43°C og en topp ved 195,97°C

Kort Beskrivelse av tegningene

Figur 1: DSC og TGA termogrammer for AZD2171 fri base monohydrat - med temperatur i °C plottet på den horisontale aksen og varmestrøm/% vekttap på den vertikale aksen Figur 2: Røntgen pulverdiffraksjonsmønster for AZD2171 fri base - med 20 verdiene plottet på den horisontale aksen og den relative linje intensitet (telling) plottet på den vertikale aksen. Figur 3: Røntgen pulverdiffraksjonsmønster for AZD2171 fri base monohydrat oppvarmet til 100°C - med 20 verdiene plottet på den horisontale aksen og den relative linje intensitet (telling) plottet på den vertikale aksen. Figur 4: Røntgen pulverdiffraksjonsmønster for AZD2171 fri base mikronisert - med 20 verdiene plottet på den horisontale aksen og den relative linje intensitet (telling) plottet på den vertikale aksen. Figur 5: Røntgen pulverdiffraksjonsmønster for AZD2171 maleatsalt form A - med 20 verdiene plottet på den horisontale aksen og den relative linje intensitet (telling) plottet på den vertikale aksen. Figur 6: DSC termogram for AZD2171 maleat form A - med temperatur i °C plottet på den horisontale aksen og endoterm varmestrøm (milliWatt (mW)) plottet på den vertikale aksen. Figur 7: AZD2171 maleat form A dampsorpsjonsisoterm ved 25°C - med ønsket relativ fuktighet (RH) (%) plottet på den horisontale aksen og forandring i tørr masse (%) plottet på den vertikale aksen. Figur 8: Røntgen pulverdiffraksjonsmønster AZD2171 maleatsalt form B - med 20 verdiene plottet på den horisontale aksen og den relative linje intensitet (telling) plottet på den vertikale aksen. Figur 9: DSC termogram for AZD2171 maleat form B - med temperatur i °C plottet på den horisontale aksen og endoterm varmestrøm (milliWatt (mW)) plottet på den vertikale aksen. Figur 10: Røntgen pulverdiffraksjonsmønstere for AZD2171 maleat oppslemmingsforsøk med 20 verdiene plottet på den horisontale aksen og den relative linje intensitet (telling) plottet på den vertikale aksen. Detaljer om anvendte teknikker Røntgen pulverdiffraksjon

Analytisk instrument: Siemens D5000

Røntgen pulverdiffraksjonsspektraene ble bestemt ved å montere en prøve av det krystallinske salt på Siemens enkelt silisium krystall (SSC) skive holdere og fordele prøven til et tynt lag ved hjelp av et objektglass. Prøven ble spunnet ved 30 omdreininger pr. minutt (for å forbedre tellestatistikk) og bestrålt med røntgenstråler dannet av et kobber langt-fint fokusrør operert ved 40 kV og 40 mA med en bølgelengde på 1,5406 Ångstrøm. Den innstilte røntgenkilden ble ført gjennom en automatisk variabel divergensslisse satt ved V20 og den reflekterte stråling ført gjennom en 2 mm antispredningsslisse og en 0,2 mm detektorslisse. Prøven ble eksponert i 1 sekund pr. 0,02 grad 2-theta inkrement (kontinuerlig skan modus) over området 2 grader til 40 grader 2-theta i theta-theta modus. Driftstiden var 31 minutter og 41 sekunder. Instrumentet var utstyrt med en scintillasjonsteller som detektor. Kontroll og datafanging var ved hjelp av en Dell Optiplex 686 NT 4,0 arbeidsstasjon som opererer med Diffract+ programvare. Fagfolk innen området røntgen pulverdiffraksjon vil innse at den relative intensitet av topper kan påvirkes av, for eksempel korn over 30 mikron i størrelse og ikke-enhetlige aspekt forhold som kan påvirke analyse av prøver. Fagfolk vil også innse at posisjonen av refleksjoner kan påvirkes av den nøyaktige høyde som prøven sitter ved i diffraktometeret og nullkalibreringen av diffraktometeret. Overflateplanheten av prøven kan også ha en liten effekt. Således skal de presenterte diffraksjonsmønsterdata ikke tas som absolutte verdier.

Siling/ mikronisering

AZD2171 fri base ble siktet før mikronising ved anvendelse av en 1 mm rustfri stål sikt, basen anvendes for produktoppsamling og for manuell tilførsel direkte til mikroniseren.

Omtrent 7,5 g AZD2171 fri base ble siktet.

En ren S/S belagt 2" mikroniserer ble anvendt.

Manual tilførselshastighet: omtrent 2/3 g pr. minutt.

Oppmalingsluft trykkområde 10/20 psi (0,67/1,33 atmosfærer).

Venturiluft trykkområde 20/25 psi (1,33/1,67 atmosfærer).

Dynamisk dampsorpsjon

Analytisk instrument: Surface Measurements Systems dynamisk dampsorpsjonsanalyserer. Omkring 5 mg materiale inneholdt i en kvartsholder ved 25°C ble underkastet fuktet nitrogen ved de følgende relative fuktigheter (RH): 0, 20, 40, 60, 80, 95, 80, 60, 40, 20, 0% RH i duplikat.

Differensiell skanning kalorimetri

Analytisk instrument: Mettler DSC820e.

Typisk ble mindre enn 5 mg materiale inneholdt i en 40 ul aluminiumpanne utstyrt med et gjennomhullet deksel oppvarmet over temperaturområdet 25°°C til 325°°C ved en konstant oppvarmingshastighet på 10<oo>C pr. minutt. En spylegass som anvender nitrogen ble anvendt - strømningshastighet 100 ml pr. minutt.

Termogravimetrisk analyse

Analytisk instrument: Mettler TG851.

Typisk ble mellom 3 og 12 mg materiale inneholdt i en 70 ul alox (aluminiumoksid) smeltedigel varmet opp over temperaturområdet 25°°C til 325°°C ved en konstant oppvarmingshastighet på 10°C pr. minutt. En spylegass som anvender helium ble anvendt - strømningshastighet 50 ml pr. minutt.

Karl Fischer vanninnhold

Analytisk instrument: Mitsubishi fuktighetsmåler CA-05.

Typisk ble omtrent 50 mg materiale anvendt.

Claims (14)

1. Maleatsalt av 4-((4-fluor-2-metyl-1 /-/-indol-5-yl)oksy)-6-metoksy-7-(3-(pyrrolidin-1-yl)propoksy)kinazolin, i den krystallinske form A, hvor nevnte salt har et røntgen pulverdiffraksjonsmønster med minst én spesifikk topp ved 2-theta = 21,5° pluss eller minus 0,5° 2-theta eller ved 2-theta = 16,4° pluss eller minus 0,5° 2-theta.

2. Maleatsalt av 4-((4-fluor-2-metyl-1/-/-indol-5-yl)oksy)-6-metoksy-7-(3-(pyrrolidin-1-yl)propoksy)kinazolin, i den krystallinske form A, ifølge krav 1 hvor nevnte salt har et røntgen pulverdiffraksjonsmønster med minst to spesifikke topper ved 2-theta = 21,5° og 16,4° hvor nevnte verdier kan være pluss eller minus 0,5° 2-theta.

3. Maleatsalt av 4-((4-fluor-2-metyl-1/-/-indol-5-yl)oksy)-6-metoksy-7-(3-(pyrrolidin-1-yl)propoksy)kinazolin, i den krystallinske form A, ifølge krav 1 hvor nevnte salt har et røntgen pulverdiffraksjonsmønster med spesifikke topper ved 2-theta - 21,5, 16,4, 24,4, 20,7, 25,0, 16,9, 12,1, 22,2, 17,4 og 17,6° hvor nevnte verdier kan være pluss eller minus 0,5° 2-theta.

4. Maleatsalt av 4-((4-fluor-2-metyl-1/-/-indol-5-yl)oksy)-6-metoksy-7-(3-(pyrrolidin-1-yl)propoksy)kinazolin, i den krystallinske form A, ifølge krav 1 hvor nevnte salt har et røntgen pulverdiffraksjonsmønster som hovedsakelig er det samme som røntgen pulverdiffraksjonsmønsteret vist i Figur 5.

5. Maleatsalt av 4-((4-fluor-2-metyl-1/-/-indol-5-yl)oksy)-6-metoksy-7-(3-(pyrrolidin-1-yl)propoksy)kinazolin, i den krystallinske form B, hvor nevnte salt har et røntgen pulverdiffraksjonsmønster med minst én spesifikk topp ved 2-theta = 24,2° pluss eller minus 0,5° 2-theta eller ved 2-theta = 22,7° pluss eller minus 0,5° 2-theta.

6. Maleatsalt av 4-((4-fluor-2-metyl-1/-/-indol-5-yl)oksy)-6-metoksy-7-(3-(pyrrolidin-1-yl)propoksy)kinazolin, i den krystallinske form B, ifølge krav 5 hvor nevnte salt har et røntgen pulverdiffraksjonsmønster med minst to spesifikk topper ved 2-theta = 24,2° og 22,7° hvor nevnte verdier kan være pluss eller minus 0,5° 2-theta.

7. Maleatsalt av 4-((4-fluor-2-metyl-1/-/-indol-5-yl)oksy)-6-metoksy-7-(3-(pyrrolidin-1-yl)propoksy)kinazolin, i den krystallinske form B, ifølge krav 5 hvor nevnte salt har et røntgen pulverdiffraksjonsmønster med spesifikke topper ved 2-theta = 24,2, 22,7, 15,7, 12,0, 27,1, 25,0, 17,7, 15,0, 23,1 og 12,6° hvor nevnte verdier kan være pluss eller minus 0,5° 2-theta.

8. Maleatsalt av 4-((4-fluor-2-metyl-1/-/-indol-5-yl)oksy)-6-metoksy-7-(3-(pyrrolidin-1-yl)propoksy)kinazolin, i den krystallinske form B, ifølge krav 5 hvor nevnte salt har et røntgen pulverdiffraksjonsmønster som er hovedsakelig det samme som røntgen pulverdiffraksjonsmønsteret vist i Figur 8.

9. Farmasøytisk preparat omfattende et 4-((4-fluor-2-metyl-1/-/-indol-5-yl)oksy)-6-metoksy-7-(3-(pyrrolidin-1-yl)propoksy)kinazolin maleatsalt i den krystallinske form A, ifølge hvilket som helst av kravene 1 til 4, sammen med et farmasøytisk akseptabelt tilsetningsmiddel eller bærer.

10. Farmasøytisk preparat omfattende et 4-((4-fluor-2-metyl-1/-/-indol-5-yl)oksy)-6-metoksy-7-(3-(pyrrolidin-1-yl)propoksy)kinazolin maleatsalt i den krystallinske form B, ifølge hvilket som helst av kravene 5 til 8, sammen med et farmasøytisk akseptabelt tilsetningsmiddel eller bærer.

11. Fremgangsmåte for fremstilling av et maleatsalt av 4-((4-fluor-2-metyl-1 /-/-indol-5-yl)oksy)-6-metoksy-7-(3-(pyrrolidin-1-yl)propoksy)kinazolin i den krystallinske form A, som krevet i hvilket som helst av kravene 1 til 4, som omfatter: (i) oppløsning av 4-((4-fluor-2-metyl-1/-/-indol-5-yl)oksy)-6-metoksy-7-(3-(pyrrolidin-1-yl)propoksy)kinazolin fri base i et organisk løsningsmiddel for å danne en løsning; (ii) tilsetning av en vandig løsning av maleinsyre eller tilsetning av en løsning av maleinsyre i et organisk løsemiddel; (iii) tillate at spontan nukleering forekommer; (iv) oppslemning av blandingen i et løsningsmiddel inntil alt 4-((4-fluor-2-metyl-1/-/-indol-5-yl)oksy)-6-metoksy-7-(3-(pyrrolidin-1-yl)propoksy)kinazolin maleatet er form A; og (v) isolering av det krystallinske faste stoffet dannet slik.

12. Fremgangsmåte for fremstilling av et maleatsalt av 4-((4-fluor-2-metyl-1/-/-indol-5-yl)oksy)-6-metoksy-7-(3-(pyrrolidin-1-yl)propoksy)kinazolin i den krystallinske form A, som krevet i hvilket som helst av kravene 1 til 4, som omfatter: (i) oppløsning av 4-((4-fluor-2-metyl-1/-/-indol-5-yl)oksy)-6-rnetoksy-7-(3-(pyrrolidin-1-yl)propoksy)kinazolin fri base i et organisk løsemiddel for å danne en løsning; (ii) tilsetning av en vandig løsning av maleinsyre eller tilsetning av en løsning av maleinsyre i et organisk løsningsmiddel; (iii) oppnåelse av en løsning og tilsetning av et frø av 4-((4-fluor-2-metyl-1/-/-indol-5-yl)oksy)-6-metoksy-7-(3-(pyrrolidin-1-yl)propoksy)kinazolin maleat form A for å initiere krystallisering av 4-((4-fluor-2-metyl-1 H-indol-5-yl)oksy)-6-metoksy-7-(3-(pyrrolidin-1 -yl)propoksy)kinazolin maleat form A; og (iv) isolering av det krystallinske faste stoffet dannet slik.

13. Fremgangsmåte for fremstilling av et maleatsalt av 4-((4-fluor-2-metyl-1/-/-indol-5-yl)oksy)-6-metoksy-7-(3-(pyrrolidin-1-yl)propoksy)kinazolin i den krystallinske form B, som krevet i hvilket som helst av kravene 5 til 8, som omfatter: (i) oppløsning av 4-((4-fluor-2-metyl-1/-/-indol-5-yl)oksy)-6-metoksy-7-(3-(pyrrolidin-1-yl)propoksy)kinazolin maleat i NMP; (ii) tilsetning av løsningen til et løsningsmiddel hvor 4-((4-fluor-2-metyl-1 /-/-indol-5-yl)oksy)-6-metoksy-7-(3-(pyrrolidin-1-yl)propoksy)kinazolin maleat har en lavere løselighet enn det har i NMP; (iii) krystallisering av 4-((4-fluor-2-metyl-1/-/-indol-5-yl)oksy)-6-metoksy-7-(3-(pynolidin-1-yl)propoksy)kinazolin maleat form B forekommer deretter; og (iv) isolering av det krystallinske faste stoffet dannet slik.

14. Anvendelse av et maleatsalt av 4-((4-fluor-2-metyl-1/-/-indol-5-yl)oksy)-6-metoksy-7-(3-(pyrrolidin-1-yl)propoksy)kinazolin som krevet i hvilket som helst av kravene 1 til 8 ved fremstilling av et medikament for anvendelse ved fremstilling av en antiangiogenisk og/eller vaskulær permeabilitetsreduserende effekt hos et varmblodig dyr så som et menneske.