NO335674B1 - HSA-frie, stabiliserte flytende utforminger av interferon-beta - Google Patents

HSA-frie, stabiliserte flytende utforminger av interferon-beta Download PDF

Info

Publication number
NO335674B1
NO335674B1 NO20055666A NO20055666A NO335674B1 NO 335674 B1 NO335674 B1 NO 335674B1 NO 20055666 A NO20055666 A NO 20055666A NO 20055666 A NO20055666 A NO 20055666A NO 335674 B1 NO335674 B1 NO 335674B1
Authority
NO
Norway
Prior art keywords
composition according
concentration
ifn
interferon
beta
Prior art date
Application number
NO20055666A
Other languages
English (en)
Other versions
NO20055666L (no
Inventor
Fabrizio Samaritani
Alessandra Del Rio
Original Assignee
Ares Trading Sa
Priority date (The priority date is an assumption and is not a legal conclusion. Google has not performed a legal analysis and makes no representation as to the accuracy of the date listed.)
Filing date
Publication date
Application filed by Ares Trading Sa filed Critical Ares Trading Sa
Publication of NO20055666L publication Critical patent/NO20055666L/no
Publication of NO335674B1 publication Critical patent/NO335674B1/no

Links

Classifications

    • AHUMAN NECESSITIES
    • A61MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61KPREPARATIONS FOR MEDICAL, DENTAL OR TOILETRY PURPOSES
    • A61K38/00Medicinal preparations containing peptides
    • A61K38/16Peptides having more than 20 amino acids; Gastrins; Somatostatins; Melanotropins; Derivatives thereof
    • A61K38/17Peptides having more than 20 amino acids; Gastrins; Somatostatins; Melanotropins; Derivatives thereof from animals; from humans
    • A61K38/19Cytokines; Lymphokines; Interferons
    • A61K38/21Interferons [IFN]
    • AHUMAN NECESSITIES
    • A61MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61KPREPARATIONS FOR MEDICAL, DENTAL OR TOILETRY PURPOSES
    • A61K38/00Medicinal preparations containing peptides
    • A61K38/16Peptides having more than 20 amino acids; Gastrins; Somatostatins; Melanotropins; Derivatives thereof
    • A61K38/17Peptides having more than 20 amino acids; Gastrins; Somatostatins; Melanotropins; Derivatives thereof from animals; from humans
    • A61K38/19Cytokines; Lymphokines; Interferons
    • A61K38/21Interferons [IFN]
    • A61K38/215IFN-beta
    • AHUMAN NECESSITIES
    • A61MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61KPREPARATIONS FOR MEDICAL, DENTAL OR TOILETRY PURPOSES
    • A61K47/00Medicinal preparations characterised by the non-active ingredients used, e.g. carriers or inert additives; Targeting or modifying agents chemically bound to the active ingredient
    • A61K47/06Organic compounds, e.g. natural or synthetic hydrocarbons, polyolefins, mineral oil, petrolatum or ozokerite
    • A61K47/08Organic compounds, e.g. natural or synthetic hydrocarbons, polyolefins, mineral oil, petrolatum or ozokerite containing oxygen, e.g. ethers, acetals, ketones, quinones, aldehydes, peroxides
    • A61K47/10Alcohols; Phenols; Salts thereof, e.g. glycerol; Polyethylene glycols [PEG]; Poloxamers; PEG/POE alkyl ethers
    • AHUMAN NECESSITIES
    • A61MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61KPREPARATIONS FOR MEDICAL, DENTAL OR TOILETRY PURPOSES
    • A61K47/00Medicinal preparations characterised by the non-active ingredients used, e.g. carriers or inert additives; Targeting or modifying agents chemically bound to the active ingredient
    • A61K47/06Organic compounds, e.g. natural or synthetic hydrocarbons, polyolefins, mineral oil, petrolatum or ozokerite
    • A61K47/20Organic compounds, e.g. natural or synthetic hydrocarbons, polyolefins, mineral oil, petrolatum or ozokerite containing sulfur, e.g. dimethyl sulfoxide [DMSO], docusate, sodium lauryl sulfate or aminosulfonic acids
    • AHUMAN NECESSITIES
    • A61MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61KPREPARATIONS FOR MEDICAL, DENTAL OR TOILETRY PURPOSES
    • A61K47/00Medicinal preparations characterised by the non-active ingredients used, e.g. carriers or inert additives; Targeting or modifying agents chemically bound to the active ingredient
    • A61K47/06Organic compounds, e.g. natural or synthetic hydrocarbons, polyolefins, mineral oil, petrolatum or ozokerite
    • A61K47/26Carbohydrates, e.g. sugar alcohols, amino sugars, nucleic acids, mono-, di- or oligo-saccharides; Derivatives thereof, e.g. polysorbates, sorbitan fatty acid esters or glycyrrhizin
    • AHUMAN NECESSITIES
    • A61MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61KPREPARATIONS FOR MEDICAL, DENTAL OR TOILETRY PURPOSES
    • A61K9/00Medicinal preparations characterised by special physical form
    • A61K9/0012Galenical forms characterised by the site of application
    • A61K9/0019Injectable compositions; Intramuscular, intravenous, arterial, subcutaneous administration; Compositions to be administered through the skin in an invasive manner
    • AHUMAN NECESSITIES
    • A61MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61KPREPARATIONS FOR MEDICAL, DENTAL OR TOILETRY PURPOSES
    • A61K9/00Medicinal preparations characterised by special physical form
    • A61K9/08Solutions
    • AHUMAN NECESSITIES
    • A61MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61PSPECIFIC THERAPEUTIC ACTIVITY OF CHEMICAL COMPOUNDS OR MEDICINAL PREPARATIONS
    • A61P1/00Drugs for disorders of the alimentary tract or the digestive system
    • A61P1/04Drugs for disorders of the alimentary tract or the digestive system for ulcers, gastritis or reflux esophagitis, e.g. antacids, inhibitors of acid secretion, mucosal protectants
    • AHUMAN NECESSITIES
    • A61MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61PSPECIFIC THERAPEUTIC ACTIVITY OF CHEMICAL COMPOUNDS OR MEDICINAL PREPARATIONS
    • A61P17/00Drugs for dermatological disorders
    • A61P17/06Antipsoriatics
    • AHUMAN NECESSITIES
    • A61MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61PSPECIFIC THERAPEUTIC ACTIVITY OF CHEMICAL COMPOUNDS OR MEDICINAL PREPARATIONS
    • A61P17/00Drugs for dermatological disorders
    • A61P17/12Keratolytics, e.g. wart or anti-corn preparations
    • AHUMAN NECESSITIES
    • A61MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61PSPECIFIC THERAPEUTIC ACTIVITY OF CHEMICAL COMPOUNDS OR MEDICINAL PREPARATIONS
    • A61P19/00Drugs for skeletal disorders
    • A61P19/02Drugs for skeletal disorders for joint disorders, e.g. arthritis, arthrosis
    • AHUMAN NECESSITIES
    • A61MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61PSPECIFIC THERAPEUTIC ACTIVITY OF CHEMICAL COMPOUNDS OR MEDICINAL PREPARATIONS
    • A61P25/00Drugs for disorders of the nervous system
    • AHUMAN NECESSITIES
    • A61MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61PSPECIFIC THERAPEUTIC ACTIVITY OF CHEMICAL COMPOUNDS OR MEDICINAL PREPARATIONS
    • A61P31/00Antiinfectives, i.e. antibiotics, antiseptics, chemotherapeutics
    • A61P31/12Antivirals
    • AHUMAN NECESSITIES
    • A61MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61PSPECIFIC THERAPEUTIC ACTIVITY OF CHEMICAL COMPOUNDS OR MEDICINAL PREPARATIONS
    • A61P31/00Antiinfectives, i.e. antibiotics, antiseptics, chemotherapeutics
    • A61P31/12Antivirals
    • A61P31/20Antivirals for DNA viruses
    • AHUMAN NECESSITIES
    • A61MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61PSPECIFIC THERAPEUTIC ACTIVITY OF CHEMICAL COMPOUNDS OR MEDICINAL PREPARATIONS
    • A61P35/00Antineoplastic agents
    • AHUMAN NECESSITIES
    • A61MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61PSPECIFIC THERAPEUTIC ACTIVITY OF CHEMICAL COMPOUNDS OR MEDICINAL PREPARATIONS
    • A61P35/00Antineoplastic agents
    • A61P35/02Antineoplastic agents specific for leukemia
    • AHUMAN NECESSITIES
    • A61MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61PSPECIFIC THERAPEUTIC ACTIVITY OF CHEMICAL COMPOUNDS OR MEDICINAL PREPARATIONS
    • A61P37/00Drugs for immunological or allergic disorders
    • AHUMAN NECESSITIES
    • A61MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61PSPECIFIC THERAPEUTIC ACTIVITY OF CHEMICAL COMPOUNDS OR MEDICINAL PREPARATIONS
    • A61P43/00Drugs for specific purposes, not provided for in groups A61P1/00-A61P41/00
    • AHUMAN NECESSITIES
    • A61MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61KPREPARATIONS FOR MEDICAL, DENTAL OR TOILETRY PURPOSES
    • A61K47/00Medicinal preparations characterised by the non-active ingredients used, e.g. carriers or inert additives; Targeting or modifying agents chemically bound to the active ingredient
    • A61K47/06Organic compounds, e.g. natural or synthetic hydrocarbons, polyolefins, mineral oil, petrolatum or ozokerite
    • A61K47/08Organic compounds, e.g. natural or synthetic hydrocarbons, polyolefins, mineral oil, petrolatum or ozokerite containing oxygen, e.g. ethers, acetals, ketones, quinones, aldehydes, peroxides
    • A61K47/12Carboxylic acids; Salts or anhydrides thereof

Landscapes

  • Health & Medical Sciences (AREA)
  • Life Sciences & Earth Sciences (AREA)
  • Chemical & Material Sciences (AREA)
  • Veterinary Medicine (AREA)
  • Public Health (AREA)
  • Medicinal Chemistry (AREA)
  • Pharmacology & Pharmacy (AREA)
  • Animal Behavior & Ethology (AREA)
  • General Health & Medical Sciences (AREA)
  • Engineering & Computer Science (AREA)
  • Chemical Kinetics & Catalysis (AREA)
  • General Chemical & Material Sciences (AREA)
  • Epidemiology (AREA)
  • Bioinformatics & Cheminformatics (AREA)
  • Nuclear Medicine, Radiotherapy & Molecular Imaging (AREA)
  • Organic Chemistry (AREA)
  • Immunology (AREA)
  • Oil, Petroleum & Natural Gas (AREA)
  • Proteomics, Peptides & Aminoacids (AREA)
  • Gastroenterology & Hepatology (AREA)
  • Zoology (AREA)
  • Dermatology (AREA)
  • Virology (AREA)
  • Molecular Biology (AREA)
  • Oncology (AREA)
  • Communicable Diseases (AREA)
  • Biochemistry (AREA)
  • Rheumatology (AREA)
  • Physical Education & Sports Medicine (AREA)
  • Biomedical Technology (AREA)
  • Orthopedic Medicine & Surgery (AREA)
  • Biotechnology (AREA)
  • Neurology (AREA)
  • Neurosurgery (AREA)
  • Hematology (AREA)
  • Medicines That Contain Protein Lipid Enzymes And Other Medicines (AREA)
  • Medicinal Preparation (AREA)

Abstract

En stabilisert HSA-fii flytende farmasøytisk sammensetning som omfatter et interferon (IFN) beskrives, hvori utformingen er en løsning som omfatter en buffer, et overflateaktivt middel, et isotonisitetsmiddel og en antioksidant. Interferonet er fortrirmsvis himiant rekombinant IFN-beta.

Description

OPPFINNELSENS OMRÅDE
Den foreliggende oppfinnelsen gjelder generelt farmasøytiske sammensetninger som inneholder et interferon, nærmere bestemt stabiliserte utforminger av interferon-beta som er frie for humant serum albumin som tilsatt farmasøytisk eksipient.
BAKGRUNN FOR OPPFINNELSEN
Interferon er cytokiner, det vil si løselige proteiner som overfører informasjon mellom celler og spiller en essensiell rolle i immunsystemet ved å bidra til å ødelegge mikroorganismer som forårsaker infeksjon og reparere eventuell resulterende skade. Interferoner utskilles naturlig av infiserte celler og ble først påvist i 1957. Navnet er avledet fra det faktum at de "interfererer" med virusreplikasjon og virusdannelse.
Interferoner viser både antiviral og antiproliferativ aktivitet. Basert på biokjemiske og immunologiske egenskaper, grupperes de naturlig forekommende humane interferonene i tre hovedklasser: Interferon-alfa (leukocyttinterferon), interferon-beta (fibroblastinterferon) og interferon-gamma (immuninterferon). Alfa-interferon er i dag godkjent i USA og andre land for behandling av hårcelleleukemi, kjønnsvorter, Kaposis sarkom (en kreftform som hyppig rammer pasienter som lider av ervervet immunsviktsyndrom (AIDS)) og kronisk ikke-A-, ikke-B-hepatitt.
Videre er interferoner (IFN) glykoproteiner som dannes av kroppen som respons på en virusinfeksjon. De inhiberer oppformeringen av virus i beskyttede celler. Interferoner er lavmolekylære proteiner og bemerkelsesverdig uspesifikke i virkningen, det vil si at IFN indusert av ett virus er effektivt mot et bredt utvalg av andre virus. De er imidlertid artsspesifikke, det vil si at IFN som er dannet av en art kun vil stimulere antiviral aktivitet i celler fra samme art eller nært beslektede arter. IFN var den første gruppen av cytokiner som ble utnyttet for mulig antitumoraktivitet og antiviral aktivitet.
De tre hovedtypene av IFN betegnes IFN-a, IFN-P og IFN-y. Disse hovedtypene av IFN ble opprinnelig klassifisert ut fra sitt cellulære opphav (leukocytt, fibroblast eller T-celler). Det ble imidlertid klart at flere typer kan dannes av en celle. Følgelig kalles leukocytt IFN i dag IFN-a, fibroblast IFN er IFN-P og T-celle IFN er IFN-y. Det finnes også en fjerde IFN-type, lymfoblastoid IFN, som dannes i cellelinjen "Namalwa" (avledet fra Burkitts lymfom), som ser ut til å danne en blanding av både leukocytt- og fibroblast IFN.
Interferonenheten eller internasjonal enhet for interferon (U eller IU for internasjonal enhet) har blitt rapportert som et mål IFN-aktivitet, definert som den mengden som er nødvendig for å beskytte 50% av cellene mot virale skader. Analysen som kan anvendes for måling av bioaktivitet, er analysen for inhibering av cytopatisk virkning (Rubinstein, et al. 1981; Familletti, P.C., et al., 1981). I denne antivirale analysen for interferon er tilnærmet 1 enhet/ml interferon den mengden som er nødvendig for å gi en cytopatisk virkning på 50%. Enhetene er bestemt relativt til den internasjonale referansestandard for Hu-IFN-beta som leveres av National Institutes of Health (Pestka, S. 1986).
Hver av IFN-klassene inneholder flere forskjellige typer. IFN-P og IFN-y er begge produkter av ett enkelt gen.
Proteinene som klassifiseres som IFN-a er den mest variable gruppen og omfatter tilnærmet 15 typer. Det foreligger en ansamling av IFN-a-gener på kromosom 9 som omfatter minst 23 medlemmer, av hvilke 15 er aktive og transkriberes. Modne IFN-a er ikke glykosylerte.
IFN-a og IFN-P har alle den samme lengden (165 eller 166 aminosyrer) og tilsvarende biologiske aktiviteter. IFN-y er 146 aminosyrer lange og ligner mindre på a- og P-klassen. Kun IFN-y kan aktivere makrofager eller indusere modning av dreper-T-celler. Disse nye typene av terapeutiske midler kalles noen ganger biologisk responsmodifiserende midler (BRM), siden de har en virkning på organismens respons på tumoren og påvirker gjenkjenning ved immunmodulering.
Humant fibroblastinterferon (IFN-P) har antiviral aktivitet og kan også stimulere naturlige dreperceller mot neoplastiske celler. IFN er et polypeptid på tilnærmet 20000 Da som induseres av virus og dobbelttrådet RNA. Ut fra nukleotidsekvensen til genet for fibroblastinterferon, klonet ved rekombinant DNA-teknologi, har den fullstendige aminosyresekvensen til proteinet blitt utledet (Derynk et al. 1980). Proteinet er 166 aminosyrer langt.
Shepard et al. (1981) beskrev en mutasjon i base 842 (Cys —» Tyr i posisjon 141) som fjernet den antivirale aktiviteten og en variantklon med en delesjon av nukleotidene 1119-1121.
Mark et al. (1984) innførte en kunstig mutasjon ved å erstatte base 469 (T) med (A), noe som gir en aminosyreendring fra Cys -» Ser i posisjon 17. Det resulterende IFN-P ble rapportert å være like aktivt som det "naturlige" IFN-P og stabilt under lagring over lengre tid (-70°C).
Rebif<®>(S erono - rekombinant humant interferon-P), den nyeste utviklingen i interferonbehandling for multippel sklerose (MS), er interferon(IFN)-beta-la, dannet fra pattedyrcellelinjer. Det anbefalte internasjonale ikke-merkebeskyttede navnet (INN) er "interferon beta-la".Som for alle proteinbaserte farmasøytiske midler, er en hovedhindring som må overvinnes for anvendelse av IFN-beta som terapeutisk middel, tapet av farmasøytisk aktivitet som kan skje grunnet proteinets ustabilitet i farmasøytiske utforminger.
Fysisk ustabilitet som truer polypeptidaktivitet og -virkning i farmasøytiske utforminger omfatter denaturering og dannelse av løselige og uløselige aggregater, mens kjemisk ustabilitet omfatter hydrolyse, imiddannelse, oksidasjon, rasemisering og deamidering. Noen av disse endringene vites å føre til tap eller reduksjon av den farmasøytiske aktiviteten til proteinet av interesse. I andre tilfeller er de nøyaktige virkningene av disse endringene ukjente, men de resulterende degraderingsproduktene anses likevel å være farmasøytisk uakseptable, grunnet muligheten for uønskede bivirkninger.
Stabilisering av polypeptider i farmasøytiske sammensetninger er fortsatt et område hvor prøving og feiling spiller en hovedrolle (se oversikt av Wang (1999) Int. J. Pharm. 185: 129-188; Wang og Hanson (1988) J. Parenteral Sei. Tech. 42: S3-S26). Eksipienter som tilsettes til farmasøytiske polypeptidutforminger for å øke stabiliteten omfatter buffere, sukkere, overflateaktive midler, aminosyrer, polyetylenglykoler og polymerer, men de stabiliserende virkningene av disse kjemiske tilsetningsstoffene varierer avhengig av proteinet.
Dagens IFN-betautforminger benytter HSA som et løselighetsfremmende middel for IFN-beta. Anvendelsen av HSA har imidlertid noen ulemper. HSA er et produkt fra humant blod og må derfor høstes fra mennesker. Selv om det tas forholdsregler for å redusere risikoen, medfører anvendelse av humane blodprodukter som HSA faren for innføring av humane virus så som HIV og HCV.
US 2002/172661 Al laget stabiliserte HSA-frie farmasøytiske sammensetninger omfattende IFN-P.
EP 1250932 Al laget stabiliserte HSA-frie farmasøytiske sammensetninger omfattende IFN-a.
EP 0736303 A2 laget HSA-frie flytende farmasøytiske sammensetninger omfattende IFN-a som også omfatter et bakteriostatisk middel (benzylalkohol).
Det foreligger følgelig et behov for ytterligere farmasøytiske sammensetninger av IFN-beta som omfatter fysiologisk forenlige stabilisatorer som forbedrer løseligheten av dette proteinet og stabiliserer proteinet mot aggregatdannelse, slik at deres farmasøytiske nytteverdi økes.
BESKRIVELSE AV OPPFINNELSEN
Den foreliggende oppfinnelsen er rettet mot stabiliserte farmasøytiske sammensetninger som omfatter et interferon-beta (IFN-P) og fremgangsmåter for fremstilling av disse. Disse sammensetningene fremstilles i fravær av humant serum albumin (HSA) og er således frie for denne farmasøytiske eksipienten. Slike sammensetninger betegnes heri "HSA-frie" farmasøytiske IFN-sammensetninger og de omfatter et interferon-beta (IFN-P) eller en isoform, et mutein, et fusjonsprotein, et funksjonelt derivat, en aktiv fraksjon eller et salt derav, hvori sammensetningen er en løsning som omfatter en buffer, et Poloxamer 188-overflateaktivt middel, et isotonisitetsmiddel og en antioksidant som er metionin.
Ifølge en utførelse av den foreliggende oppfinnelsen, omfatter sammensetningene også et bakteriostatisk middel.
Oppfinnelsen er angitt med forskjellige utførelsesformer i de tilhørende krav.
IFN-P er det foretrukne IFN ifølge den foreliggende oppfinnelsen. IFN-P som er egnet i samsvar med den foreliggende oppfinnelsen er kommersielt tilgjengelig, for eksempel som Rebif® (Serono), Avonex® (Biogen) eller Betaferon® (Schering). Anvendelse av interferoner av humant opphav, foretrekkes også i samsvar med den foreliggende oppfinnelsen. Begrepet interferon som anvendt heri, er ment å omfatte en isoform, et mutein, et fusjonsprotein, et funksjonelt derivat, en aktiv fraksjon eller et salt derav.
Begrepet "interferon-beta (IFN-beta eller IFN-P)" som anvendt heri, er ment å omfatte fibroblastinterferon, fortrinnsvis av humant opphav, erholdt ved isolering fra biologiske verter eller ved rekombinante DNA-teknikker fra prokaryote eller eukaryote vertsceller, så vel som salter, funksjonelle derivater, varianter, analoger og aktive fragmenter derav. IFN-P er fortrinnsvis ment å bety interferon beta-la.
Som anvendt heri, viser begrepet "muteiner" til analoger av IFN hvori en eller flere av aminosyrerestene i et naturlig IFN er erstattet med andre aminosyrerester eller er deletert, eller hvori en eller flere aminosyrerester er addert til den naturlige IFN-sekvensen uten i omfattende grad å endre aktiviteten til de resulterende produktene sammenlignet med villtype IFN. Disse muteinene fremstilles ved kjente synteseteknikker og/eller ved setestyrte mutageneseteknikker, eller ved enhver annen kjent teknikk som er egnet for dette. Foretrukne muteiner omfatter for eksempel de som beskrives av Shepard et al. (1981) eller Mark et al. (1984).
Ethvert slikt mutein har fortrinnsvis en aminosyresekvens som i tilstrekkelig grad tilsvarer sekvensen til IFN til at muteinet har i alt vesentlig tilsvarende, eller til og med bedre, aktivitet enn et IFN. Den biologiske funksjonen av interferon er velkjent blant fagfolk, og biologiske standarder er etablerte og tilgjengelige, for eksempel fra National Institute for Biological Standards and Control
(http: //immunology. org/links/NIB S C).
Bioanalyser for bestemmelse av IFN-aktivitet er beskrevet. En IFN-analyse kan for eksempel utføres som beskrevet av Rubinstein et al., 1981. Det kan således bestemmes hvorvidt et gitt mutein har i alt vesentlig samme eller til og med bedre, aktivitet enn IFN, basert på rutinemessig eksperimentering.
Muteiner av IFN som kan anvendes i samsvar med den foreliggende oppfinnelsen eller nukleinsyrer som koder for disse, omfatter et begrenset sett av i alt vesentlig tilsvarende sekvenser som substitusjonspeptider eller polynukleotider som rutinemessig kan erholdes av en gjennomsnittsfagperson uten omfattende eksperimentering, basert på den lære og de retningslinjer som gis heri.
Foretrukne endringer for muteiner i samsvar med den foreliggende oppfinnelsen, er hva som betegnes som "konservative" substitusjoner. Konservative aminosyresubstitusjoner i polypeptider eller proteiner ifølge oppfinnelsen kan omfatte synonyme aminosyrer innen en gruppe med tilstrekkelig like fysikalskkjemiske egenskaper til at substitusjon mellom medlemmer av gruppen vil bevare molekylets biologiske funksjon. Det er åpenbart at innsettinger og delesjoner av aminosyrer også kan innføres i de ovenfor definerte sekvensene uten å endre deres funksjon, særlig dersom innsettingene eller delesjonene kun omfatter noen få aminosyrer, for eksempel under tretti, fortrinnsvis under ti og ikke fjerner eller forskyver aminosyrer som er avgjørende for en funksjonell konformasjon, for eksempel cysteinrester. Proteiner og muteiner som er fremstilt ved slike delesjoner og/eller innsettinger, ligger innenfor den foreliggende oppfinnelses område.
De synonyme aminosyregruppene er fortrinnsvis gruppene som er definert i tabell I. Mer foretrukket er de synonyme aminosyregruppene gruppene som er definert i tabell II og mest foretrukket er de synonyme aminosyregruppene gruppene som er definert i tabell III.
Eksempler på innføring av aminosyresubstitusjoner i proteiner som kan anvendes for erholdelse av muteiner av IFN for anvendelse i den foreliggende oppfinnelsen, omfatter alle kjente fremgangsmåtetrinn, for eksempel som beskrevet i US patentskriftene nr. 4,959,314, 4,588,585 og 4,737,462 tilhørende Mark et al; 5,116,943 tilhørende Koths et al; 4,965,195 tilhørende Nåmen et al; 4,879,111 tilhørende Chong et al; og 5,017,691 tilhørende Lee et al; og de lysinsubstituerte proteinene som beskrives i US patentskrift nr. 4,904,584 (Shaw et al). Spesifikke muteiner av IFN-beta er beskrevet, for eksempel av Mark et al., 1984.
Begrepet "fusjonsprotein" viser til et polypeptid som omfatter et IFN eller et mutein derav fusjonert til et annet protein som for eksempel har forlenget halveringstid i kroppsvæsker. Et IFN kan således være fusjonert til et annet protein, polypeptid eller lignende, for eksempel et immunoglobulin eller et fragment derav.
"Funksjonelle derivater" som anvendt heri, dekker derivater av IFN og deres muteiner og fusjonsproteiner som kan fremstilles fra de funksjonelle gruppene som opptrer som sidekjeder på aminosyrerestene eller de N- eller C-terminale gruppene ved midler som er kjente innen faget, og omfattes av oppfinnelsen så lenge som de forblir farmasøytisk akseptable, det vil si at de ikke ødelegger aktiviteten til proteinet som i alt vesentlig tilsvarer aktiviteten til IFN og ikke innfører toksiske egenskaper i sammensetninger som inneholder dem. Disse derivatene kan for eksempel omfatte polyetylenglykolsidekjeder som kan maskere antigene seter og forlenge halveringstiden for IFN i kroppsvæsker. Andre derivater omfatter alifatiske estere av karboksylgruppene, amider av karboksylgruppene ved reaksjon med ammoniakk eller med primære eller sekundære aminer, N-acylderivater av frie aminogrupper i aminosyrerestene dannet med acylgrupper (for eksempel alkanoylgruppe eller karbosykliske aroylgrupper) eller O-acylderivater av de frie
hydroksylgruppene (for eksempel i seryl- eller treonylrester) dannet med acylgrupper.
Som "aktive fraksjoner" av IFN eller muteiner og fusjonsproteiner, omfatter den foreliggende oppfinnelsen ethvert fragment eller enhver forløper av polypeptidkjeden i proteinmolekylet, alene eller sammen med assosierte molekyler eller rester som er koblet til den, for eksempel sukkerrester eller fosfatrester, eller aggregater av proteinmolekylet eller sukkerrestene alene, forutsatt at fraksjonen ikke har signifikant redusert aktivitet sammenlignet med det tilsvarende IFN.
Begrepet "salter" viser heri til både salter av karboksylsgrupper og syreaddisjonssalter av aminogrupper i proteinene som er beskrevet ovenfor eller analoger av disse. Salter av en karboksylgruppe kan dannes ved midler som er kjente innen faget og omfatter uorganiske salter, for eksempel natrium-, kalsium-, ammonium-, jern(III)- eller sinksalter og lignende, og salter av organiske baser så som de dannet med aminer så som trietanolamin, arginin eller lysin, piperidin, prokain og lignende. Syreaddisjonssalter omfatter for eksempel salter med mineralsyrer så som for eksempel saltsyre eller svovelsyre og salter med organiske syrer så som for eksempel eddiksyre eller oksalsyre. Slike salter må naturligvis bibeholde den biologiske aktiviteten til proteinene (IFN) som relevant for den foreliggende oppfinnelsen, det vil si evnen til å bindes til den tilsvarende reseptoren og utløse reseptorsignalisering.
I samsvar med den foreliggende oppfinnelsen, foretrekkes videre spesielt anvendelse av rekombinant humant IFN-beta og forbindelsene ifølge oppfinnelsen.
En spesiell type interferonvariant har nylig blitt beskrevet. De såkalte "konsensusinterferonene" er ikke naturlig forekommende varianter av IFN (US 6,013,253). Ifølge en foretrukket utførelse av oppfinnelsen, anvendes forbindelsene ifølge oppfinnelsen i kombinasjon med et konsensusinterferon.
Som anvendt heri, skal human interferonkonsensus (IFN-con) bety et ikke naturlig forekommende polypeptid som hovedsakelig omfatter de aminosyrerestene som er felles for en undergruppe av IFN-alfa som er representative for de fleste naturlig forekommende humane sekvenser fra undertypen leukocyttinterferon og som i en eller flere av de posisjoner hvor det ikke foreligger en aminosyre som er felles for alle undertypene, omfatter en aminosyre som hovedsakelig opptrer i denne posisjonen og som ikke i noe tilfelle omfatter en aminosyrerest som ikke foreligger i denne posisjonen i minst én naturlig forekommende undertype. IFN-con omfatter, men er ikke begrenset til, aminosyresekvensene som betegnes IFN-conl, IFN-con2 og IFN-con3, som beskrives U.S. patentskrift nr. 4,695,623, 4,897,471 og 5,541,293. DNA-sekvenser som koder for IFN-con kan fremstilles som beskrevet i de ovenfor nevnte patentskriftene eller ved andre standard fremgangsmåter.
I nok en foretrukket utførelse omfatter fusjonsproteinet en Ig-fusjon. Fusjonen kan være direkte eller via et kort linkerpeptid som kan være ned til 1 til 3 aminosyrerester langt eller lengre, for eksempel 13 aminosyrerester langt. Linkeren kan for eksempel være et tripeptid med sekvensen E-F-M (Glu-Phe-Met) eller en 13 aminosyrer lang linkersekvens som omfatter Glu-Phe-Gly-Ala-Gly-Leu-Val-Leu-Gly-Gly-Gln-Phe-Met, innført mellom sekvensen til IFN og immunoglobulinsekvensen. Det resulterende fusjonsproteinet kan ha forbedrede egenskaper så som for eksempel en forlenget oppholdstid i kroppsvæsker (halveringstid), forhøyet spesifikk aktivitet, forhøyet ekspresjonsnivå eller enklere rensing av fusjonsproteinet.
I nok en foretrukket utførelse er IFN fusjonert til det konstante området av et Ig-molekyl. Det er fortrinnsvis fusjonert til tungkjedeområder, for eksempel CH2- og CH3-domenene i humant IgGl. Andre isoformer av Ig-molekyler er også egnede for fremstilling av fusjonsproteiner ifølge den foreliggende oppfinnelsen, for eksempel isoformene IgG2, IgG3eller IgG4, eller andre Ig-klasser, for eksempel IgM eller lg A. Fusjonsproteiner kan være monomere eller multimere og hetero- eller homomultimere.
I nok en foretrukket utførelse omfatter det funksjonelle derivatet minst en gruppe som er bundet til en eller flere funksjonelle grupper som foreligger som en eller flere sidekjeder på aminosyrerestene. Gruppen er fortrinnsvis en polyetylengruppe (PEG). PEGylering kan utføres ifølge kjente fremgangsmåter, for eksempel de som er beskrevet i W099/55377.
Den administrerte mengden, administrert som enkelt eller flere doser, til et individ vil variere avhengig av en rekke faktorer, innbefattet farmakokinetiske egenskaper, administrasjonsveien, pasientens tilstand og egenskaper (kjønn, alder, kroppsvekt, helsetilstand, størrelse), omfanget av symptomer, samtidige behandlingstyper, behandlingens hyppighet og den ønskede virkningen.
Standarddoser av humant IFN-beta varierer fra 80000 IU/kg til 200000 IU/kg pr dag, fra 6 MIU (millioner internasjonale enheter) til 12 MIU pr person pr dag eller fra 22 til 44 ug (mikrogram) pr person. Ifølge den foreliggende oppfinnelsen kan IFN fortrinnsvis administreres i en dose på fra tilnærmet 1 til 50 ug, mer foretrukket fra omtrent 10 til 30 ug eller fra omtrent 10 til 20 ug pr person pr dag.
Administrering av aktive bestanddeler i samsvar med den foreliggende oppfinnelsen kanskje intravenøst, intramuskulært eller subkutant. Den foretrukne administrasjonsveien for IFN er subkutant.
IFN kan også administreres daglig, annenhver dag eller mindre hyppig. Fortrinnsvis administreres IFN en, to eller tre ganger i uken.
Den foretrukne administrasjonsveien er subkutan administrering, administrert for eksempel tre ganger ukentlig. Nok en foretrukket administrasjonsvei er intramuskulær administrering, for eksempel tilført en gang i uken.
Fortrinnsvis administreres fra 22 til 44 ug eller fra 6 MIU til 12 MIU IFN-beta tre ganger i uken ved subkutan injeksjon.
IFN-beta kan administreres subkutant i en dose på fra 25 til 30 ug eller fra 8 MIU til 9,6 MIU annenhver dag. 30 ug eller 6 MIU IFN-beta kan videre administreres intramuskulært en gang i uken.
Begrepet "stabilitet" viser til den fysiske, kjemiske og konformasjonelle stabiliteten av utforminger av interferon ifølge den foreliggende oppfinnelsen (innbefattet opprettholdelse av biologisk aktivitet). Ustabilitet av en proteinutforming kan skyldes kjemisk degradering eller aggregering av proteinmolekylene slik at det dannes høyere ordens polymerer, deglykosylering, modifisering av glykosylering, oksidasjon eller enhver annen strukturell modifikasjon som reduserer minst en biologisk aktivitet forbundet med et interferonpolypeptid som omfattes av den foreliggende oppfinnelsen.
En "stabil" løsning eller utforming er en løsning eller utforming hvori graden av degradering, modifikasjon, aggregering, tap av biologisk aktivitet og lignende av proteinene deri er kontrollert i akseptabel grad og ikke på en uakseptabel måte øker med tiden. Utformingen bibeholder fortrinnsvis minst tilnærmet 60%, mer foretrukket minst tilnærmet 70% og mest foretrukket minst tilnærmet 80% av den merkede interferonaktiviteten over et tidsrom på 12 til 24 måneder. De stabiliserte HSA-frie IFN-sammensetningene ifølge oppfinnelsen har fortrinnsvis en lagringstid på minst tilnærmet 6 måneder, 12 måneder, 18 måneder, mer foretrukket minst 20 måneder, enda mer foretrukket minst tilnærmet 22 måneder og mest foretrukket minst tilnærmet 24 måneder ved lagring ved 2-8°C.
Fremgangsmåter for å måle stabiliteten av de HSA-frie farmasøytiske IFN-sammensetningene ifølge oppfinnelsen er tilgjengelige innen faget, innbefattet fremgangsmåtene som beskrives i eksemplene gis heri. Således kan dannelse av IFN-aggregater under lagring av en flytende farmasøytisk sammensetning ifølge oppfinnelsen lett bestemmes ved å måle endringen av løselig IFN i løsning over tid. Mengden av løselig polypeptid i løsningen kan kvantifiseres ved en rekke analytiske analyser som er tilpasset påvisning av IFN. Slike analyser omfatter for eksempel revers fase (RP) HPLC og UV-absorpsjonsspektroskop, som beskrevet i eksemplene nedenfor.
Bestemmelse av både løselige og uløselige aggregater under lagring i flytende preparater kan for eksempel oppnås ved anvendelse av analytisk ultrasentrifugering, som bemerket i eksemplene nedenfor, for å skille mellom den andelen av det løselige polypeptidet som foreligger som løselige aggregater og den andelen som foreligger i ikke-aggregert, biologisk aktiv molekylær form.
Uttrykket "flerdosebruk" er ment å omfatte anvendelsen av en enkelt medisinflaske, ampulle eller patron med en interferonutforming for mer enn én injeksjon, for eksempel 2, 3, 4, 5, 6 eller flere injeksjoner. Injeksjonene utføres fortrinnsvis over et tidsrom på minst tilnærmet 12 timer, 24 timer, 48 timer, osv., fortrinnsvis opptil et tidsrom på minst tilnærmet 12 dager. Avstanden i tid mellom injeksjonene kan for eksempel være 6, 12, 24, 48 eller 72 timer.
Begrepet "buffer" eller "fysiologisk akseptabel buffer" viser til løsninger av forbindelser som vites å være sikre for farmasøytisk eller veterinærmedisinsk anvendelse i utforminger og som virker ved å opprettholde eller kontrollere pH i utformingen innenfor det pH-området som er ønsket for utformingen. Akseptable buffere for kontroll av pH mellom en moderat sur pH og en moderat basisk pH omfatter, men er ikke begrenset til, forbindelser så som fosfat, acetat, citrat, arginin, TRIS og histidin. "TRIS" viser til 2-amino-2-hydroksymetyl-l,3-propandiol og ethvert farmakologisk akseptabelt salt derav. Foretrukne buffere er acetatbuffere med saltløsning eller et akseptabelt salt.
Et "isotonisitetsmiddel" er en forbindelse som tolereres fysiologisk og som gir en utforming en egnet tonisitet for å forhindre netto gjennomstrømning av vann over cellemembraner som er i kontakt med utformingen. Forbindelser så som glyserin anendes hyppig for slike formål i kjente konsentrasjoner. Andre egnede isotonisitetsmidler omfatter, men er ikke begrenset til, aminosyrer eller proteiner (for eksempel glysin eller albumin), salter (for eksempel natriumklorid) og sukkere (for eksempel dekstrose, mannitol, sukrose og laktose). Isotonisitetsmiddelet er fortrinnsvis mannitol.
Begrepet "antioksidant" viser til en forbindelse som forhindrer at oksygen eller oksygenavledede frie radikaler interagerer med andre forbindelser. Antioksidanter er blant en rekke eksipienter som hyppig tilsettes til farmasøytiske systemer for å forbedre fysisk og kjemisk stabilitet. Antioksidanter tilsettes for å minimalisere eller forsinke oksidative prosesser som opptrer for noen medikamenter eller eksipienter når de eksponeres overfor oksygen eller i nærvær av frie radikaler. Disse prosessene kan ofte katalyseres av lys, temperatur, hydrogenionkonsentrasjon, nærvær av spormetaller eller peroksider. Sulfitter, bisulfitter, tiourea, metionin, salter av etylendiamintetraeddiksyre (EDTA), butylert hydroksytoluen (BHT) og butylert hydroksyanisol (BHA) anvendes hyppig som antioksidanter i medikamenter. Natrium EDTA har blitt vist å forsterke aktiviteten av antioksidanter ved å gelatere metallioner som ellers ville katalysere oksidasjonsreaksjonen. I henhold til oppfinnelsen er antioksidanten metionin.
Begrepet "bakteriostatisk" viser til en forbindelse eller sammensetninger som tilsettes til en utforming for å virke som et antibakterielt middel. En konservert interferonholdig utforming ifølge den foreliggende oppfinnelsen oppfyller fortrinnsvis lovmessige eller regulatoriske retningslinjer for effektiv konservering i en grad som gjør det til et kommersielt levedyktig flerbruksprodukt. Eksempler på bakteriostatiske midler omfatter fenol,/w-kresol,/?-kresol, okresol, klorkresol, benzylalkohol, alkylparaben (metyl, etyl, propyl, butyl og lignende), benzalkoniumklorid, benzetoniumklorid, natriumdehydroacetat og timerosal. Det bakteriostatiske middelet er fortrinnsvis benzylalkohol.
Begrepet "overflateaktivt middel" viser til en løselig forbindelse som reduserer væskers overflatespenning eller reduserer interfasespenningen mellom to væsker eller en væske og et fast stoff, hvor overflatespenningen er den kraften som virker på overflaten av en væske og bidrar til å minimalisere overflatearealet. Overflateaktive midler har noen ganger blitt anvendt i farmasøytiske preparater, innbefattet preparater for tilførsel av lavmolekylære medikamenter og polypeptider, for å modifisere absorpsjonen av medikamentet eller tilførselen til målvevene. Velkjente overflateaktive midler omfatter polysorbater (polyoksyetylenderivater; Tween) så vel som Pluronic.
Ifølge en foretrukket utførelse av oppfinnelsen, har det blitt funnet at ved å utforme interferon-beta med det overflateaktive middelet Pluronic F68 (BASF, Pluronic F68 betegnes også Poloxamer 188), oppnås stabile utforminger som minimaliserer tapet av aktivt prinsipp grunnet adsorpsjon til overflaten av ampullen og/eller tilførselsinnretningen (for eksempel sprøyten, pumpen, kateteret, osv). Det har også blitt funnet at ved å utforme interferon-beta med det overflateaktive middelet Pluronic F68 (BASF, Pluronic F68 betegnes også Poloxamer 188), erholdes en stabil utforming som er mer resistent overfor oksidasjon og for dannelse av proteinaggregater.
De overflateaktive midlene Pluronic er blokksampolymerer av etylenoksid (EO) og propylenoksid (PO). Propylenoksidblokken (PO) er plassert mellom to etylenoksidblokker (EO).
De overflateaktive midlene Pluronic syntetiseres i en totrinns prosess:
1. En hydrofob gruppe med den ønskede molekylvekten dannes ved kontrollert tilsetning av propylenoksid til de to hydroksylgruppene i propylenglykol; og 2. Etylenoksid tilsettes slik at den hydrofobe gruppen plasseres mellom hydrofile grupper.
I Pluronic® F77, er prosentandelen av polyoksyetylen (hydrofil) 70%, og molekylvekten av den hydrofobe gruppen (polyoksypropylen) er tilnærmet 2306 Da.
I Pluronic F87, er prosentandelen av polyoksyetylen (hydrofil) 70%, og molekylvekten av den hydrofobe gruppen (polyoksypropylen) er tilnærmet 2644 Da.
I Pluronic F88, er prosentandelen av polyoksyetylen (hydrofil) 80%, og molekylvekten av den hydrofobe gruppen (polyoksypropylen) er tilnærmet 2644 Da.
I Pluronic F68, er prosentandelen av polyoksyetylen (hydrofil) 80%, og molekylvekten av den hydrofobe gruppen (polyoksypropylen) er tilnærmet 1967 Da.
Typiske egenskaper ved Pluronic F77 er opplistet nedenfor:
Gjennomsnittlig molekylvekt: 6600;
Smelte/hellepunkt: 48°C;
Fysisk form ved 20°C: Fast;
Viskositet (Brookfield) eps: 480 [væsker ved 25°C, pastaer ved 60°C og faste stoffer ved 77°C];
Overflatespenning, dyn/cm ved 25°C;
0,1% konsentrasjon: 47,0
0,01% konsentrasjon: 49,3
0,001% konsentrasjon: 52,8
Interfasespenning, dyn/cm ved 25°C versus Nujol;
0,1% konsentrasjon: 17,7
0,01% konsentrasjon: 20,8
0,01% konsentrasjon: 25,5
Draves fukting, sekunder ved 25°C
1,0% konsentrasjon: >360
0,1% konsentrasjon: >360
Skumhøyde
Ross Miles, 0,1%, mm ved 50°C: 100
Ross Miles, 0,1%, mm ved 26°C: 47
Dynamisk, 0,1%, mm ved 400 ml/minutt: >600
Blakkingspunkt i vandig løsning, °C
1% konsentrasjon: >100
10% konsentrasjon: >100
HLB (hydrofil-lipofil balanse): 25
Typiske egenskaper ved Pluronic F87 er opplistet nedenfor:
Gjennomsnittlig molekylvekt: 7700;
Smelte/hellepunkt: 49°C;
Fysisk form ved 20°C: Fast;
Viskositet (Brookfield) eps: 700 [væsker ved 25°C, pastaer ved 60°C og faste stoffer ved 77°C];
Overflatespenning, dyn/cm ved 25°C;
0,1% konsentrasjon: 44,0
0,01% konsentrasjon: 47,0
0,001% konsentrasjon: 50,2
Interfasespenning, dyn/cm ved 25°C versus Nujol;
0,1% konsentrasjon: 17,4
0,01% konsentrasjon: 20,3
0,01% konsentrasjon: 23,3
Draves fukting, sekunder ved 25°C
1,0% konsentrasjon: >360
0,1% konsentrasjon: >360
Skumhøyde
Ross Miles, 0,1%, mm ved 50°C: 80
Ross Miles, 0,1%, mm ved 26°C: 37
Dynamisk, 0,1%, mm ved 400 ml/minutt: >600
Blakkingspunkt i vandig løsning, °C
1% konsentrasjon: >100
10% konsentrasjon: >100
HLB (hydrofil-lipofil balanse): 24
Typiske egenskaper ved Pluronic F88 er opplistet nedenfor:
Gjennomsnittlig molekylvekt: 11400;
Smelte/hellepunkt: 54°C;
Fysisk form ved 20°C: Fast;
Viskositet (Brookfield) eps: 2300 [væsker ved 25°C, pastaer ved 60°C og faste stoffer ved 77°C];
Overflatespenning, dyn/cm ved 25°C;
0,1% konsentrasjon: 48,5
0,01% konsentrasjon: 52,6
0,001% konsentrasjon: 55,7
Interfasespenning, dyn/cm ved 25°C versus Nujol;
0,1% konsentrasjon: 20,5
0,01% konsentrasjon: 23,3
0,01% konsentrasjon: 27,0
Draves fukting, sekunder ved 25°C
1,0% konsentrasjon: >360
0,1% konsentrasjon: >360
Skumhøyde
Ross Miles, 0,1%, mm ved 50°C: 80
Ross Miles, 0,1%, mm ved 26°C: 37
Dynamisk, 0,1%, mm ved 400 ml/minutt: >600
Blakkingspunkt i vandig løsning, °C
1% konsentrasjon: >100
10% konsentrasjon: >100
HLB (hydrofil-lipofil balanse): 28
Typiske egenskaper ved Pluronic F68 er opplistet nedenfor:
Gjennomsnittlig molekylvekt: 8400;
Smelte/hellepunkt: 52°C;
Fysisk form ved 20°C: Fast;
Viskositet (Brookfield) eps: 1000 [væsker ved 25°C, pastaer ved 60°C og faste stoffer ved 77°C];
Overflatespenning, dyn/cm ved 25°C;
0,1% konsentrasjon: 50,3
0,01% konsentrasjon: 51,2
0,001% konsentrasjon: 53,6
Interfasespenning, dyn/cm ved 25°C versus Nujol;
0,1% konsentrasjon: 19,8
0,01% konsentrasjon: 24,0
0,01% konsentrasjon: 26,0
Draves fukting, sekunder ved 25°C
1,0% konsentrasjon: >360
0,1% konsentrasjon: >360
Skumhøyde
Ross Miles, 0,1%, mm ved 50°C: 35
Ross Miles, 0,1%, mm ved 26°C: 40
Dynamisk, 0,1%, mm ved 400 ml/minutt: >600
Blakkingspunkt i vandig løsning, °C
1% konsentrasjon: >100
10% konsentrasjon: >100
HLB (hydrofil-lipofil balanse): 29
Andre polymerer med tilsvarende egenskaper som dem opplistet ovenfor kan også anvendes.. Det foretrukne overflateaktive middelet er Pluronic F68.
Pluronic, fortrinnsvis Pluronic F68, foreligger fortrinnsvis i en konsentrasjon som er tilstrekkelig til å opprettholde interferonstabiliteten over den ønskede lagringsperioden (for eksempel 12 til 24 måneder) og også i en konsentrasjon som er tilstrekkelig til å forhindre tap av protein grunnet adsorpsjon til overflater, for eksempel i flasken, ampullen, patronen eller sprøyten.
Konsentrasjonen av Pluronic F68 i flytende utforminger er fortrinnsvis fra tilnærmet 0,01 mg/ml til tilnærmet 10 mg/ml, mer foretrukket fra tilnærmet 0,05 mg/ml til tilnærmet 5 mg/ml, ytterligere mer foretrukket fra tilnærmet 0,1 mg/ml til tilnærmet 2 mg/ml og mest foretrukket tilnærmet 1 mg/ml.
Konsentrasjonen av IFN-beta i utformingen er fortrinnsvis fra tilnærmet 10 u,g/ml til tilnærmet 800 ug/ml, mer foretrukket fra tilnærmet 20 ug/ml til tilnærmet 500Hg/ml, enda mer foretrukket fra tilnærmet 30 til tilnærmet 300 og mest foretrukket tilnærmet 22, 44, 88 eller 264 ug/ml.
Utformingene ifølge den foreliggende oppfinnelsen har fortrinnsvis en pH på mellom tilnærmet 3,0 og tilnærmet 5,0, mer foretrukket tilnærmet 3,7 eller 4,7. En foretrukket buffer er acetat, hvor de foretrukne motionene er natrium- eller kaliumioner. Acetat-saltvannsbuffere er velkjente innen faget. Bufferkonsentrasjonen i den totale løsningen kan variere mellom tilnærmet 5 mM, 9,5 mM, 10 mM, 50 mM, 100 mM, 150 mM, 200 mM, 250 mM og 500 mM. Bufferkonsentrasjonen er fortrinnsvis tilnærmet 10 mM. Spesielt foretrukket er en buffer som er 10 mM med hensyn på acetationer og med en pH på 3,5 + 0,2 eller 4,5 ± 0,2.
I sammensetningen ifølge oppfinnelsen, foreligger fortrinnsvis antioksidanten, for eksempel metionin, i en konsentrasjon på fra tilnærmet 0,01 til tilnærmet 5,0 mg/ml, mer foretrukket fra tilnærmet 0,05 til tilnærmet 0,3 mg/ml, og konsentrasjonen er mest foretrukket tilnærmet 0,1 mg/ml.
Konsentrasjonen av isotonisitetsmiddelet (for eksempel mannitol) i flytende utforminger er fortrinnsvis fra tilnærmet 0,5 mg/ml til tilnærmet 500 mg/ml, mer foretrukket fra tilnærmet 1 mg/ml til tilnærmet 250 mg/ml, enda mer foretrukket fra tilnærmet 10 mg/ml til tilnærmet 100 mg/ml og er mest foretrukket tilnærmet 55 mg/ml.
Oppfinnelsen omfatter flytende utforminger. Det foretrukne løsemiddelet er injeksjons vann.
Flytende utforminger kan være enkeltdoseutforminger eller flerdoseutforminger. De flytende interferonutformingene ifølge oppfinnelsen som er beregnet for flerdosebruk, omfatter fortrinnsvis et bakteriostatisk middel så som fenol,/M-kresol,/7-kresol, o-kresol, klorkresol, benzylalkohol, alkylparaben (metyl, etyl, propyl, butyl og lignende), benzalkoniumklorid, benzetoniumklorid, natriumdehydroacetat og timerosal. Spesielt foretrekkes fenol, benzylalkohol og/M-kresol, fortrinnsvis benzylalkohol. Det bakteriostatiske middelet anvendes i en mengde som vil gi en konsentrasjon som effektivt holder utformingen i alt vesentlig bakteriefri (egnet for injeksjon) over flerdoseinjeksjonstidsrommet som kan være fra tilnærmet 12 eller 24 timer til tilnærmet 12 dager, fortrinnsvis fra tilnærmet 6 til tilnærmet 12 dager. Det bakteriostatiske middelet foreligger fortrinnsvis i en konsentrasjon på fra tilnærmet 0,1% (masse bakteriostatisk middel/masse løsemiddel) til tilnærmet 2,0%, mer foretrukket fra tilnærmet 0,2% til tilnærmet 1,0%. Når det gjelder benzylalkohol, foretrekkes spesielt konsentrasjoner på 0,2 eller 0,3%. Anvendelse av et konserveringsmiddel, for eksempel benzylalkohol, er imidlertid ikke begrenset til flerdoseutforminger, konserveringsmiddelet kan også tilsettes til enkeltdoseutforminger.
Konsentrasjonsområdet av interferon i utformingene ifølge oppfinnelsen omfatter mengder som etter rekonstituering gir konsentrasjoner på fra tilnærmet 1,0 u,g/ml til tilnærmet 50 mg/ml, selv om lavere og høyere konsentrasjoner fungerer og vil avhenge av den påtenkte tilførselsbærer, for eksempel vil utforminger som er løsninger være forskjellige fra fremgangsmåter som benytter transdermale plastere, pulmonale fremgangsmåter, transmukosale fremgangsmåter eller fremgangsmåter som benytter osmotiske pumper eller mikropumper. Interferonkonsentrasjonen er fortrinnsvis fra tilnærmet 5,0 ug/ml til tilnærmet 2 mg/ml, mer foretrukket fra tilnærmet 10 u,g/ml til tilnærmet 1 mg/ml og mest foretrukket fra tilnærmet 30Hg/ml til tilnærmet 100 ug/ml.
Utformingene bibeholder fortrinnsvis minst tilnærmet 60%, mer foretrukket minst tilnærmet 70% og mest foretrukket minst tilnærmet 80% av interferonaktiviteten på pakketidspunktet over et tidsrom på 24 måneder.
I en ytterligere foretrukket utførelse, tilveiebringes det en fremgangsmåte for fremstilling av en flytende farmasøytisk sammensetning som beskrevet tidligere.
I ytterligere en foretrukket utførelse, tilveiebringes en fremgangsmåte for fremstilling av en pakket farmasøytisk sammensetning som omfatter plassering av en løsning som omfatter den aktive bestanddelen og eksipientene som er beskrevet ovenfor.
I ytterligere en foretrukket utførelse, tilveiebringes en fremstilt gjenstand for human farmasøytisk anvendelse som omfatter en flaske som omfatter de farmasøytiske sammensetningene som beskrevet ovenfor og nedskrevet materiale som angir at løsningen kan oppbevares over et tidsrom på tilnærmet tjuefire timer eller mer etter første gangs bruk. Dette nedskrevne materialet angir fortrinnsvis at løsningen kan oppbevares opptil tilnærmet 12 dager.
Etter første gangs bruk av en flerdoseutforming, kan denne oppbevares og anvendes i minst tilnærmet 24 timer, fortrinnsvis minst tilnærmet 4, 5 eller 6 dager, mer foretrukket i opptil 12 dager. Etter første gangs bruk av utformingen, lagres den fortrinnsvis ved en temperatur under romtemperatur (det vil si lavere enn tilnærmet 25°C), mer foretrukket lavere enn tilnærmet 10°C, mer foretrukket ved tilnærmet 2-8°C og mest foretrukket ved tilnærmet 4-6°C.
Utformingene kan fremstilles ved en prosess som omfatter tilsetning av de beregnede mengdene av eksipientene til den bufrede løsningen, fulgt av tilsetning av interferonet.
Den resulterende løsningen plasseres så i flasker, ampuller eller patroner. Varianter av denne prosessen vil være kjent blant gjennomsnittsfagfolk. For eksempel er rekkefølgende som bestanddelene tilsettes i, hvorvidt ytterligere tilsetningsstoffer anvendes og temperatur og pH ved hvilken utformingen fremstilles ved, alle faktorer som kan optimaliseres for den benyttede konsentrasjon og administrasj onsmåte.
Når det gjelder en utforming for flerdoseanvendelse, kan det bakteriostatiske middelet være tilsatt til løsningen som inneholder den aktive bestanddelen (interferon), eller det kan alternativt foreligge i en separat flaske eller patron og så blandes med løsningen som inneholder den aktive bestanddelen på det tidspunkt utformingen skal anvendes.
Utformingene ifølge oppfinnelsen kan administreres ved anvendelse av anerkjente innretninger. Eksempler som benytter disse enkeltflaskesystemene omfatter autoinjeksjons- eller penninjeksjonsinnretninger for tilførsel av en løsning så som Rebiject®.
Produktene ifølge de vedlagte krav omfatter pakkemateriale. Pakkematerialet angir i tillegg til den informasjon som kreves av de regulerende myndighetene, betingelsene som produktet skal anvendes under. Pakkematerialet ifølge den foreliggende oppfinnelsen gir om nødvendig instruksjoner til pasienten vedrørende fremstilling av den endelige løsningen og anvendelse av denne endelige løsningen over et tidsrom på tjuefire timer eller mer for toflaskeproduktet, en flaske med en løsning og en flaske med tørt materiale. For løsningsproduktet i en enkelt flaske, angir merkelappen at løsningen kan anvendes over et tidsrom på tjuefire timer eller mer. Produktene ifølge de vedlagte krav er anvendbare for anvendelse som humane farmasøytiske produkter.
De stabile konserverte utformingene kan gis til pasienter som klare løsninger. Løsningen kan være en engangsbruk eller gjenbrukes flere ganger, og kan være tilstrekkelig for en enkelt syklus eller flere sykluser av pasientbehandling, og tilveiebringer følgelig et enklere behandlingsskjema enn hva som i dag er tilgjengelig.
Interferonet i enten de stabile eller konserverte utformingene eller løsningene som beskrives heri, kan administreres til en pasient i samsvar med den foreliggende oppfinnelsen via en rekke tilførselsfremgangsmåter innbefatter SC- eller IM-injeksjon, transdermalt, pulmonalt, transmukosalt, ved implantering, via en osmotisk pumpe, patron eller mikropumpe, oralt eller på andre måter som er kjente blant fagfolk.
Begrepet "flaske" viser bredt til et reservoar som er egnet for å holde interferonet i fast eller flytende form i en omsluttet steril tilstand. Eksempler på en flaske som anvendt heri omfatter ampuller, patroner, boblepakker eller et annet slikt reservoar som er egnet for tilførsel av interferonet til pasienten ved hjelp av en sprøyte, pumpe (innbefattet osmotisk pumpe), et kateter, et transdermalt plaster eller ved pulmonal eller transmukosal spray. Flasker som er egnede for innpakking av produkter for parenteral, pulmonal, transmukosal eller transdermal tilførsel er velkjente og anerkjente innen faget.
Begrepet "behandling" viser i forbindelse med den foreliggende oppfinnelsen til enhver gunstig virkning på sykdomsutviklingen, innbefattet svekkelse, reduksjon, nedgang eller minskning av den patologiske utviklingen etter at sykdommen har begynt.
Farmasøytiske sammensetninger ifølge oppfinnelsen som inneholder IFN eller en isoform, et mutein, et fusjonsprotein, et funksjonelt derivat, en aktiv fraksjon eller et salt derav, er anvendbare for diagnose, forebygging og behandling (lokalt eller systemisk) av kliniske indikasjoner som responderer på behandling med dette polypeptidet. Slike kliniske indikasjoner omfatter for eksempel lidelser eller sykdommer i sentralnervesystemet (CNS), hjernen og/eller ryggmargen, innbefattet multippel sklerose; autoimmune sykdommer innbefattet revmatoid artritt, psoriasis, Crohns sykdom; og kreft innbefattet brystkreft, prostatakreft, urinblærekreft, nyrekreft og kolonkreft.
Henvisninger til kjente fremgangsmåtetrinn, konvensjonelle fremgangsmåtetrinn, kjente fremgangsmåter eller konvensjonelle fremgangsmåter er på ingen måte en innrømmelse av at noe aspekt, noen beskrivelse eller noen utførelse av den foreliggende oppfinnelsen er beskrevet, lært eller antydet innen teknikkens stand.
Det skal forstås at begreper og terminologi som benyttes heri, benyttes for å beskrive og ikke for å begrense, slik at terminologien eller begrepene i den foreliggende beskrivelsen skal tolkes av den erfarne fagperson i lys av den lære og de retningslinjer som gis heri, kombinert med kunnskapen til en gjennomsnitts fagperson.
BESKRIVELSE AV FIGURENE
Figur 1: Her rapporteres prosentandelen av oksiderte former som foreligger i flerdoseutforminger av interferon beta-la med forskjellige konsentrasjoner av benzylalkohol etter lagring ved 40°C. Figur 2: Her rapporteres prosentandelen av oksiderte former som foreligger i flerdoseutforminger av interferon beta-la med forskjellige konsentrasjoner av benzylalkohol etter lagring ved 25°C. Figur 3: Figuren viser prosentandelen av oksiderte former som foreligger i flerdoseutforminger av interferon beta-la med forskjellige konsentrasjoner av benzylalkohol etter lagring ved 2-8°C. Figur 4: Her rapporteres prosentandelen av totale aggregater som foreligger i flerdoseutforminger av interferon beta-la med forskjellige konsentrasjoner av benzylalkohol etter lagring ved 40°C. Figur 5: Her rapporteres prosentandelen av totale aggregater som foreligger i flerdoseutforminger av interferon beta-la med forskjellige konsentrasjoner av benzylalkohol etter lagring ved 25°C. Figur 6: Her rapporteres prosentandelen av totale aggregater som foreligger i flerdoseutforminger av interferon beta-la med forskjellige konsentrasjoner av benzylalkohol etter lagring ved 2-8°C. Figur 7: Her vises prosentandelen av oksiderte former som foreligger i flerdoseutforminger av interferon beta-la som inneholder alternative bakteriostatiske midler etter lagring ved 25°C. Figur 8: Her rapporteres prosentandelen av oksiderte former som foreligger i flerdoseutforminger av interferon beta-la som inneholder alternative bakteriostatiske midler etter lagring ved 2-8°C. Figur 9: Her rapporteres prosentandelen av totale aggregater som foreligger i flerdoseutforminger av interferon beta-la som inneholder bakteriostatiske midler. Figur 10: Her vises prosentandelen av oksiderte former som foreligger i flerdoseutforminger av interferon beta-la som inneholder EDTA etter lagring ved 25°C. Figur 11: Her vises prosentandelen av totale aggregater som foreligger i flerdoseutforminger av interferon beta-la som inneholder EDTA etter lagring ved 25°C. Figur 12: Her vises effektiviteten av 0,012% L-metionin som antioksidant (ved 2-8°C). Figur 13: Her vises effektiviteten av 0,012% L-metionin som antioksidant (ved 25 ± 2°C).
EKSEMPLER
Eksempel 1 - Flytende HSA- fri enkeltdoseutforming av interferon beta- la i ferdigfylte sprøyter
1. 1 Innledende kompatibilitetsundersøkelser
Innledende eksperimenter ble utført for å bekrefte den beskyttende virkningen vist av enkelte eksipienter, for eksempel antioksidanter og overflateaktive midler, siden det var forventet at fjerning av humant serum albumin (HSA) fra produktet ifølge teknikkens stand kunne påvirke produktet når det gjaldt oksidasjon, dannelse av aggregater og adsorpsjon til overflater.
Interferon beta-la ble utformet i konsentrasjoner på 44 ug/ml og 88 ug/ml i natriumacetatbuffer tilsatt 54,6 mg/ml mannitol kombinert med flere eksipienter så som 0,4% HSA, 0,012% L-metionin, Tween 20 (0,005%, 0,007%, 0,01%), Poloxamer 188 (ved konsentrasjoner på 0,05%, 0,1% og 0,5%). De forskjellige kombinasjonene ble eksponert overfor stressbetingelser (enten lagring ved 40°C eller vorteksbehandling) og analysert for oksidasjon (ved RP-HPLC) og aggregering (ved SE-HPLC).
Tabellene DEP-1 og -2 oppsummerer nivåene av oksidasjon og aggregering etter 2 ukers lagring ved 40°C. Kombinasjonen av interferon beta-1 med begge de to overflateaktive midlene som ble analysert (Tween 20 og Poloxamer 188) førte til et økt oksidasjonsnivå som for begge typer av overflateaktivt middel er konsentrasjonsavhengig (tabell DEP-1, kombinasjonene nr. 4-6 og nr. 7-9); ved en konsentrasjon på 0,5% Poloxamer 188 (også betegnet Pluronic F-68 eller F-68) er medikamentsubstansen fullstendig degradert (tabell DEP-1, nr. 9). En høyere degraderingshastighet observeres som forventet for Tween 20, grunnet oksiderende molekyler (for eksempel peroksider) som kan foreligge som restmaterialer etter syntese.
Ingen av de to overflateaktive midlene påvirket aggregeringsnivået etter lagring ved 40°C i de forskjellige analyserte konsentrasjonene (tabell DEP-2). Tabell DEP-3 viser at begge de to overflateaktive midlene Tween 20 og Poloxamer 188 (F-68) benyttet ved den kritiske micellekonsentrasjonen (CMC) bidrar til å forhindre aggregering indusert ved 5 minutters vorteksbehandling.
1. 1. 1 Fvsikalskkjemiske egenskaper
De fysikalskkjemiske egenskapene som vites å være avgjørende for kvaliteten av medikamentproduktet, er graden av oksidasjon og av dimerer/aggregater. Disse egenskapene har blitt vurdert i kompatibilitetsundersøkelser som er oppsummert ovenfor.
1. 2 Eksipienter
1. 2. 1 10 mM natriumacetatbuffer.pH 3. 5
En 10 mM natriumacetatbuffer ved pH 3,5 tilsatt 54,6 mg/ml mannitol som isotonisitetsmiddel stabiliserer produktet, som vist under den tidligere utvikling av det i dag markedsførte produktet (Rebif®) og som beskrevet i EP 759,775.
1. 2. 2 Poloxamer 188
Poloxamer 188 (eller Pluronic F-68) inngår i utformingen i en konsentrasjon på 0,1% (kritisk micellekonsentrasjon) for å forhindre adsorpsjon av medikamentforbindelsen til overflaten av beholdere under fremstillingsprosesser; høyere konsentrasjoner kan på negativ måte påvirke stabiliteten av produktet (høyere oksidasjon); mens lavere konsentrasjoner kan være mindre effektive når det gjelder å begrense adsorpsjon.
Virkningen av Poloxamer 188 når det gjelder å forhindre adsorpsjon av medikamentforbindelsen under fremstillingsprosessen er vist ved følgende undersøkelse: Løsninger som inneholdt 44 ug/ml interferon beta-la ble kombinert med 3 forskjellige konsentrasjoner av et overflateaktivt middel (Tween 20 eller Poloxamer 188) eller HSA for å etterligne fremstillingsprosessen; prøver ble uttatt på forskjellige trinn (utforming, aseptisk filtrering, fylling) og analysert ved en kvantitativ RP-HPLC-fremgangsmåte.
Følgende prøver ble uttatt:
- før filtrering (BF)
etter første filtrering (AF1)
- etter andre filtrering (AF2)
- etter fylling (ferdig produkt ved T = 0).
Resultatene gis i tabell DEP-4 og er uttrykt som gjenvinning (%) sammenlignet med utgangsverdien (det vil si utformet løsning før filtrering): Poloxamer 188 er mer effektiv enn Tween 20, men like effektiv som HSA når det gjelder å forhindre adsorpsjon av medikamentforbindelsen under fremstillingen.
Forskjellige renhetsgrader av Poloxamer 188 erholdt fra forskjellige leverandører ble undersøkt når det gjaldt oksidasjonsprodukter etter akselererende betingelser (2 uker ved 40°C) for å finne den kvalitet som skulle benyttes: Poloxamer 188 fra BASF ble valgt, ettersom denne ga lavere oksidasjonsnivå og leveres i farmasøytisk renhet. Resultatene er oppsummert i tabell DEP-5:
1. 2. 3 L- metionin
L-metionin (L-Met) inngår i utformingen i en konsentrasjon på 0,012% for å begrense oksidasjonen. Virkningen av denne konsentrasjonen er vist ved sammenligning med en utforming som ikke inneholder L-metionin; høyere konsentrasjoner (0,05%, 0,1%) av L-metionin viser tilsvarende virkning på stabiliteten. Oksidasjonsproduktene som ble påvist etter lagring ved 40°C er vist i tabell DEP-6.
Under utviklingen av utformingen, ble effektiviteten av L-metionin som antioksidant bekreftet ved resultater vedrørende stabiliteten etter 3 måneder ved 2-8°C og 25 ± 2°C, erholdt for utforminger med L-metionin i kombinasjon med overflateaktive midler: L-metionin er effektiv som antioksidant i en konsentrasjon på 0,012% og kan garantere en stabilitet som tilsvarer stabiliteten observert for dagens produkt (se figurene 12 og 13).
1. 3 Medikamentprodukt
1. 3. 1 Utvikling av utforming
Den nye HSA-frie utformingen av interferon beta-la fokuserte på bekreftelse av resultatene fra de innledende undersøkelsene (effektiviteten av L-metionin som antioksidant, innføring av Poloxamer 188 for å forhindre tap under fremstillingen) i den endelige beholderen.
Løsninger av interferon beta-la i konsentrasjoner på 44 u,g/ml og 88 ug/ml tilsatt 54,6 mg/ml mannitol i 10 mM natriumacetatbuffer ved pH 3,5 ble fremstilt, og følgende eksipienter ble tilsatt: Tween 20 (0,003%, 0,007%, 0,02%)
Poloxamer 188 (0,05%, 0,1%, 0,2%)
• L-metionin (0%, 0,012%)
• HSA (0,4%, dagens utforming, betegnet "ref)
Sammensetningen av utformingene som ble undersøkt er vist i tabell DEP-7.
Utformingene ble fremstilt ifølge fremgangsmåten som er beskrevet nedenfor:
90 ml av hver utforming ble fremstilt under aseptiske betingelser ved sammenblanding av den ønskede mengde av eksipienter løst i WFI og medikamentforbindelsen (interferon beta-la); utformingene ble så filtrert gjennom en 0,22 nm membran (filtrert to ganger gjennom to membranfiltere) og 0,5 ml av hver løsning ble fylt i 1 ml Hypak glassprøyter. Porsjonsstørrelsen var på tilnærmet 180 sprøyter.
Utformingene ble så lagret ved 2-8°C, 25 ± 2°C og 40 ± 2°C og analysert for stabilitet i opptil 12 uker (opptil 6 uker for prøver lagret ved 40 ± 2°C).
Følgende analytiske tester og fremgangsmåter ble anvendt under utviklingen (for flere detaljer vedrørende disse analysene, se eksempel 2):
- bioaktivitet (CPE bioanalyse)
- analyse (RP-HPLC-fremgangsmåte)
- oksidasjonsprodukter (RP-HPLC-fremgangsmåte)
- dimerer/aggregater (SE-HPLC-fremgangsmåte og SDS-PAGE)
- pH (potensiometrisk fremgangsmåte)
- osmolalitet (kryoskopisk måling).
Resultatene og vurderingen av dem er oppsummert i tabellene DEP-8 til DEP-17.
Vinkelkoeffisientene beregnet ved lineær regresjonsanalyse og oppsummert i tabell DEP-9 viser redusert biologisk aktivitet for alle utformingene som inneholdt Tween 20 (nr. 1, 2, 3, 9) og lagret ved 40°C; en redusert bioaktivitet ble også observert for utformingene nr. 3 og 6 (høyeste konsentrasjon av overflateaktive midler) etter lagring ved 25°C og 2-8°C. Vinkelkoeffisientene beregnet ved lineær regresjonsanalyse og oppsummert i tabell DEP-11 viser høyere tap av proteininnhold for utformingene som inneholdt Tween 20 (nr. 1, 2, 3, 9) lagret ved 40°C, den samme tendens som observeres ved 25°C samt for utformingene nr. 5 og 6. En signifikant reduksjon av proteininnholdet opptrer ved 2-8°C for utformingene nr. 1, 2, 3 (med Tween 20), nr. 4, 5 (med Poloxamer 188) og nr. 9 (med Tween 20 og L-metionin). Vinkelkoeffisientene beregnet ved lineær regresjonsanalyse og oppsummert i tabell DEP-13 viste at utforminger som inneholdt Tween 20 oksideres raskere enn utforminger inneholdende Poloxamer 188 og at oksidasjonsnivået avhenger av konsentrasjonen av Tween 20.
Virkningen av L-metionin når det gjelder å begrense oksidasjonen ved de forskjellige analyserte temperaturene, vises også ved en sammenligning av utforming nr. 9 (Tween 20 + L-metionin) og nr. 3 (Tween 20) og utforming nr. 10 (Poloxamer 188 + L-metionin) og nr. 6 (Poloxamer 188).
Vinkelkoeffisienten beregnet ved lineær regresjonsanalyse og oppsummert i tabell DEP-15 viser at ingen signifikant økning i innholdt av totale aggregater skjer ved lagring ved de forskjellige temperaturene.
Ingen endring av pH observeres ved lagring.
Osmolaliteten av de analyserte utformingene er tilfredsstillende.
Basert på resultatene fra utformingsutviklingen, ble følgende HSA-frie utforming valgt: 44 eller 88 ug/ml interferon beta-la i natriumacetatbuffer pH 3,5 tilsatt 54,6 mg/ml mannitol,
1 mg/ml Poloxamer 188
0,12 mg/ml L-metionin.
1. 3. 2 Overskuddsmengder
Ingen overskuddsmengder ble benyttet.
1. 3. 3 Fvsikalskkjemiske og biologiske egenskaper
Disse egenskapene er blitt tatt i betraktning i undersøkelsene for utvikling av utformingen, som beskrevet ovenfor.
1. 4 Utvikling av fremstillingsprosess
1. 4. 1 Utvikling av fremstillingsprosessen
Dagens fremstillingsprosess ble tilpasset til fremstilling av porsjoner i laboratorieskala av den nye utformingen: Medikamentforbindelsen ble direkte sammenblandet med bestanddelene; hvoretter en dobbelt filtrering ble utført for å etterligne prosessen i industriell skals som omfatter en aseptisk filtrering fulgt av en ny filtrering før fylling av sprøytene. Sprøytene ble så manuelt fylt med den endelige sterile løsningen.
Begge filtreringstrinnene og fyllingen av sprøytene ble utført under laminær luftstrøm.
En beskrivelse av hvert av trinnene i prosessen gis i det etterfølgende.
1. 4. 2 Innledende beregninger
Mengden av medikamentforbindelse interferon beta-la D(mg) nødvendig for erholdelse av en 44 ug/ml løsning:
D(mg) = 44 ng/ml x 90 ml = 3960 ng = 3,96 mg
Volum av medikamentforbindelse interferon beta-la B(ml) som tilsvarer mengden D(mg):
B(mg) = 3,96 mg; massetiter (mg/ml)
Volum av eksipientløsning V(ml) nødvendig for erholdelse av 90 ml av løsning med 44ug/ml:
V(ml) = 90 ml - B(ml)<*>;<*>(d = 1 g/ml)
1. 4. 3 Fremstilling av 1 M natriumhydroksidløsning
En løsning av 1 M natriumhydroksid ble fremstilt i WFI.
1. 4. 4 Fremstilling av 0. 01 M natriumacetatbuffer pH 3. 5
Den korrekte mengde iseddik ble tilsatt til WFI og pH ble justert til 3,5 ± 0,2 ved anvendelse av 1 M NaOH eller 50% fortynnet eddiksyre. Løsningen ble fortynnet til det endelige volumet med WFI.
1. 4. 5 Fremstilling av eksipientløsningen
De beregnede mengder av eksipientene (mannitol, Tween 20 eller Poloxamer 188, L-metionin) ble innveid og løst i den nødvendige mengde av 0,01 M natriumacetatbuffer pH 3,5; pH kontrolleres så og justeres, om nødvendig, til 3,5 ± 0,2 med 1 M NaOH eller 50% fortynnet eddiksyre; løsningen fortynnes så til den endelige vekt med 0,01 M natriumacetatbuffer.
1. 4. 6 Innblanding av medikamentforbindelsesløsningen
Den nødvendige mengde B(g) av medikamentforbindelse interferon beta-la tilsettes til den nødvendige mengden eksipientløsning V(g) og omrøres forsiktig til homogenitet.
1. 4. 7 Første filtrering av medikamentforbindelsesløsningen
Den ferdigblandede løsningen filtreres her gjennom en 0,2 nm nylonmembran (Ultipor N660,2 nm, diameter 2,5 cm, Pall) montert i en holder av rustfritt stål under nitrogentrykk (maksimalt 1 bar) og oppsamles i et glassbeger.
1. 4. 8 Andre filtrering av medikamentforbindelsesløsningen
Løsningen fra den foregående filtreringen filtreres igjen gjennom en ny 0,2 u,m nylonmembran under de samme betingelsene.
1. 4. 9 Fylling av sprøyter
1 ml glassprøyter ble aseptisk fylt med 0,5 ml av den endelige løsningen.
1. 4. 10 Temperatur under prosessen
Under hele prosessen holdes temperaturen så nær som mulig til kjøleromsbetingelser ved anvendelse av avkjølt W.F.I. og ved å lagre eksipientløsningen og løsningene med aktiv forbindelse ved 2-8°C.
Eksempel 2 - Flytende HSA- fri flerdoseutforming av interferon beta- la i patroner som er egnet for en autoinjektor
Behovet for å utvikle et flerdoseprodukt i patroner oppsto under utviklingen av en ny HSA-fri utforming som var rettet mot fjerning av HSA fra dagens markedsførte produkt i sprøyter. Flerdoseutformingen ville gjøre det enklere for pasienten ved at den ville tillate pasienten å administrere medikamentet selv ved hjelp av en autoinjektor.
De vanligst anvendte bakteriostatiske midlene (0,3% m-kresol, 0,5% fenol og 0,9% benzylalkohol) ble i utgangspunktet undersøkt i kombinasjon med den aktive forbindelsen og sammenlignet med enkeltdoseutformingen i sprøyter som ble valgt når det gjaldt utviklingen av enkeltdoseutformingen (44 eller 88 ug/ml interferon beta-la, 54,6 mg/ml manniti91, 1 mg/ml Poloxamer 188, 0,12 mg/ml L-metionin i 10 mM natriumacetatbuffer ved pH 3,5); og følgende ble observert: • innføringen av hvert av de bakteriostatiske midlene i de konsentrasjoner som vanligvis anvendes for å forhindre mikrobiell kontaminering, ga en økt andel av oksiderte former og fremmet en dramatisk økning av aggregeringen; • 0,3% m-kresol og kombinasjonen av 0,5% fenol og 0,1% Poloxamer 188 ga en dramatisk økning av aggregeringen.
Basert på informasjonen som ble erholdt under forutformingen, fokuserte utviklingen av utformingen i utgangspunktet på benzylalkohol og fenol (uten Poloxamer 188), så vel som på ytterligere bakteriostatiske midler (klorbutanol, fenyletanol); EDTA ble også undersøkt i kombinasjon med benzylalkohol: Oksidasjon og aggregering av det aktive medikamentet var de viktigste observerte degraderingsveien; og en reduksjon av mengden benzylalkohol i utformingen ble vist å øke produktets lagringstid.
Ingen av de andre konserveringsmidlene som ble undersøkt i løpet av denne fasen førte til en signifikant forbedring av produktets stabilitet.
Mot slutten av utviklingen av utformingen, ble følgende kandidater for flerdoseutforminger påvist: • Utforming B - 264 u,g interferon beta-la, 163,8 mg mannitol, 3 mg Poloxamer 188, 0,36 mg L-metionin, 6 mg benzylalkohol i 3 ml 10 mM natriumacetatbuffer pH 3,5. • Utforming A - 264 u,g interferon beta-la, 163,8 mg mannitol, 3 mg Poloxamer 188, 0,36 mg L-metionin i 2,7 ml 11 mM natriumacetatbuffer pH 3,5, som skulle blandes med 0,3 ml 3% benzylalkohol i WFI for erholdelse av den endelige flerdoseutformingen.
Tre porsjoner i laboratorieskala ble fremstilt for hver av utformingskandidatene og analysert ved stabilitetsindikerende fremgangsmåter opptil 6 måneder: Ingen signifikant degradering forekom for noen av kandidatutformingene ved lagring ved 2-8°C; den dominerende degraderingen akselererende betingelser (25°C) er oksidasjon.
Ved undersøkelsens avslutning ble to kandidater til flerdoseutforminger med tilsvarende stabilitetsprofil identifisert: • Utforming B er en flerdoseutforming som er klar til bruk og som inneholder 0,2% benzylalkohol; • Utforming A er en flerdoseutforming som inneholder 0,3% benzylalkohol, erholdt etter sammenblanding av innholdet i 2 patroner (en som inneholder det aktive prinsipp og eksipientene og en som inneholder den nødvendige mengde benzylalkohol for å nå den endelige konsentrasjonen).
2. 1 Undersøkelsens formål
Formålet med denne undersøkelse var å utvikle en HSA-fri flerdoseutforming av interferon beta-la inneholdende 264 u,g i 3 ml patroner for administrering med en autoinjektor.
2. 2 Eksperimentell del
2. 2. 1 Materialer
Interferon-beta-la (Serono S.A.)
Mannitol DAB, Ph Eur, BP, USP, FCC, E421 (Merck)
Iseddik 100% GR (Merck)
Natriumhydroksidkuler GR (Merck)
Poloxamer 188 (Lutrol F 68 DAC, USP/NF, BASF)
L-metionin for biokjemi (Merck)
m-kresol for syntese (Merck)
Fenol for syntese (Merck)
Benzylalkohol Ph Eur, BP, NF (Merck)
Klorbutanol (Aldrich)
Fenyletanol (Sigma)
Natriummetylparaben BP, USP/NF (Formenti)
Natriumpropylparaben BP, USP/NF (Formenti)
EDTA dinatriumsalt (Fluka)
1,2-propandiol ekstra ren DAB, Ph Eur, BP, USP (Merck)
Acetonitril (Merck)
Trifluoreddiksyre (Baker)
Heptafluorsmørsyre (Pierce)
2. 2. 2 Utstyr
HPLC-systemer (Waters)
Millenium 32 programvare (Waters)
Osmometer (Osmomat 030-D, Gonotec)
pH-meter (model 654, Metrohm)
Kalibrerte pipetter (Gilson)
Ultipor N66 0,2 nm nylonmembraner, FTKNF, diameter 4,7 cm (Pall) Ultipor N66 0,2 nm nylonmembraner, NR14225, diameter 4,7 cm (Pall) Holdere av rustfritt stål, diameter 4,7 cm og diameter 10 cm (Sartorius)
Beholder av rustfritt stål (Sartorius)
C4-kolonne 5 nm (0,46 x 25 cm) (Baker)
C4-kolonne, Supelcosil LC-304 5um (0,46 x 25 mm) (Supelco)
TSK-kolonne, G2000SWXL (0,46 x 25 cm) (TosoHaas)
2. 2 Forutformingsundersøkelse
De vanligst benyttede bakteriostatiske midlene (0,3% m-kresol, 0,5% fenol og 0,9% benzylalkohol) ble i utgangspunktet undersøkt i kombinasjon med den aktive forbindelsen og forskjellige eksipientblandinger i den endelige beholderen (3 ml patroner): Acetatbuffer, acetatbuffer/mannitol, acetatbuffer/mannitol/L-Met/Poloxamer 188. Den aktive forbindelsens kompatibilitet i de forskjellige miljøene ble undersøkt når det gjaldt oksidasjon (ved RP-HPLC) og aggregering (ved SE-HPLC) etter lagring ved 40°C. En oppsummering av utformingene som ble undersøkt i de forskjellige trinnene av denne innledende fasen gis i tabell 1.
Virkningen av innbefattelse av hvert av de bakteriostatiske midlene ble sammenlignet med enkeltdoseutformingen (referanse) som ble utvalgt i forbindelse med utvikling av en enkeltdose i sprøyte (44 eller 88 u,g/ml interferon beta-1, 54,6 mg/ml mannitol, 1 mg/ml Poloxamer 188, 0,12 mg/ml L-metionin i 10 mM natriumacetatbuffer ved pH 3,5).
2. 4 Utformingsutvikling
Basert på informasjonen erholdt under forutformingen, fokuserte utviklingen av utformingen i utgangspunktet på benzylalkohol og fenol; ytterligere konserveringsmidler (klorbutanol, fenyletanol) og EDTA kombinert med benzylalkohol ble også undersøkt. En sammenlignende utforming (MS-3) som tilsvarte den nye HSA-frie enkeltdoseutformingen av interferon beta-la ble også fremstilt i patroner og anvendt som referanse.
Sammensetningen (i mg/ml) av utformingene fremstilt i denne fasen er gitt i
tabellene 2 til 5:
Ved avsluttet utvikling av utformingen, ble følgende kandidater til flerdoseutforminger identifisert: • Utforming B - 264 u,g interferon beta-la i 3 ml acetatbuffer ved pH 3,5 tilsatt 54,6 mg/ml mannitol, 1 mg/ml Poloxamer 188, 0,12 mg/ml L-metionin og 2 mg/ml benzylalkohol (0,2% benzylalkohol)
Utforming A - 264 u,g interferon beta-la i 2,7 ml acetatbuffer ved pH 3,5 tilsatt 54,6 mg/ml mannitol, 1 mg/ml Poloxamer 188 og 0,12 mg/ml L-metionin for sammenblanding med 0,3 ml 3% benzylalkohol i WFI for erholdelse av den endelige flerdoseutformingen (0,3% benzylalkohol).
2. 5 Analyse av konserveringsmiddelets effektivitet
Flerdoseutforminger som inneholdt forskjellige konsentrasjoner av benzylalkohol (0,2% til 0,9%) ble analysert for konserverende virkning ifølge EP og USP farmakopoeia.
Innledende analyser ble utført ved å velge som indikatorer Staphylococcus aureus, Aspergillus niger og Candida albicans: Materialet som viste at utformingens sure
pH i seg selv hadde en bakteriostatisk virkning på bakterier (Staphylococcus aureus) og det faktum at noen stammer av Candida albicans rapporteres å overleve selv ved lave pH-verdier (pH rundt 2), førte til valg av Candida albicans som den avgjørende indikator for analysen. Godkjenningskriteriene for analyse av konserverende virkning beskrevet i både EP og USP farmakopoeia ble anvendt.
2. 6 Kandidatutforminger
2. 6. 1 Utforming A
Tre porsjoner i laboratorieskala på tilnærmet 140 patroner/porsjon ble fremstilt, sammensetningen er gitt i tabell 6.
Den aktive bestanddelen ble blandet med eksipientløsningen og så filtrert gjennom en 0,22 nm nylonmembran, patroner ble fylt med 2,7 ml sluttløsning. Prøver ble uttatt før og etter filtrering og etter oppfylling for å måle tap av det aktive prinsipp under prosessen.
Prøvene ble lagret og analysert for stabilitet ved 2-8°C (6 måneder), 25 ± 2°C (3 måneder) og 40 ± 2°C (1 måned).
Seks porsjoner i laboratorieskala av 3% benzylalkohol i WFI ble fremstilt for sammenblanding med patronene som inneholdt den aktive bestanddelen, sammensetningen av porsjonene er gitt i tabell 7:
Den nødvendige mengde benzylalkohol ble tilsatt til WFI, hvoretter løsningen ble filtrert gjennom en 0,22 nm Durapore-membran, patroner ble så fylt med 0,5 ml og endelig sterilisert ved autoklavering.
Prøvene ble lagret ved 25 ± 2°C og analysert for benzylalkoholinnhold og pH i opptil 1 måned.
2. 6. 2 Utforming B
Tre porsjoner i laboratorieskala omfattende tilnærmet 500 patroner/porsjon ble fremstilt, sammensetningen er gitt i tabell 8:
Den aktive bestanddelen ble blandet med eksipientløsningen og så filtrert gjennom en 0,22 nm nylonmembran, patroner ble fylt med 3 ml ferdig løsning. Prøver ble uttatt før og etter filtrering og etter oppfyllingen for å måle tap av aktivt prinsipp under prosessen.
Prøvene ble lagret og analysert for stabilitet ved 2-8°C (6 måneder), 25 ± 2°C (6 måneder) og 40 ± 2°C (3 uker).
2. 6. 3 Analyse av den konserverende virkning
De to kandidatutformingene ble analysert for konserverende virkning ifølge EP og USP farmakopeia.
2. 7 Analyser og fremgangsmåter
Analysene og fremgangsmåtene som beskrives nedenfor ble benyttet for å måle stabiliteten av utformingene i laboratorieskala:
pH (potensiometrisk måling)
Proteinkvantifiseringsanalyse (RP-HPLC)
Proteinkvantifiseringen utføres på en C4, Wide-Pore butyl 5 u,m kolonne (Baker); bølgelengden justert til 214 nm og elueringen utføres ved 1 ml/minutt ved anvendelse av følgende mobile fase og gradient:
A = vann/ 0, 1% trifluoreddiksyre - B = acetonitril/ 0, 1% trifluoreddiksyre - C = acetonitril
Prøvene analyseres ved å injisere 100 ni av en prøve som den er (44 ng/ml prøver) eller etter fortynning (1:1) i en tilsvarende løsning uten aktiv bestanddel for prøver med 88 u,g/ml.
Kvantifiseringen av prøvene utføres ved anvendelse av en standardkurve i området 0,0125 mg/ml-0,2 mg/ml, fremstilt med et standard referansemateriale.
Oksiderte former (RP-HPLC)
Kvantifiseringen av de oksiderte formene utføres på en C4, Supelcosil LC-304-kolonne (Supelco) termostatert ved 40°C; bølgelengden justeres til 208 nm og elueringen utføres ved 1 ml/minutt ved anvendelse av følgende mobile fase og gradient:
A = 60% vann/40% acetonitril/0,14% heptafluorsmørsyre - B = 20% vann/80% acetonitril/0,14% heptafluorsmørsyre - C = 20% vann/80% acetonitril/0,1% trifluoreddiksyre
Prøvene analyseres som de er ved å injisere 200 ni (88 u,g/ml prøver) eller 400 ni (44 \ ig/ ml prøver).
Totale aggregater (SE-HPLC)
Bestemmelse av innholdet av totale aggregater utføres på en TSK G2000SWXL-kolonne (TosoHaas); elueringen utføres på isokratisk måte ved 0,5 ml/minutt ved anvendelse av acetonitril:vann (30:70) + 0,2% trifluoreddiksyre; bølgelengden justeres til 214 nm. Analysetiden er 20 minutter.
Prøvene analyseres som de er ved å injisere 100 ni (88 \ ig/ ml prøver) eller 200 ni (44 \ ig/ ml prøver).
Biologisk aktivitet (in vitro bioanalyse)
Den biologiske aktiviteten måles i en antiviral analyse basert på IFN-P-indusert beskyttelse av celler (WISH-celler humant aminovev) mot den cytopatiske virkningen av et virus (vesikulært stomatittvirus).
Osmolalitet (kryoskopisk måling)
Osmolalitetsbestemmelsen utføres ved en kryoskopisk måling basert på frysepunktsdepresjonen som observeres for den analyserte løsningen.
Benzylalkoholanalyse (GC)
GC-fremgangsmåten for påvisning av benzylalkohol benytter enpunktskalibreringstilnærmingen hvor benzylalkohol levert av Merck anvendes som referanse. I tillegg anvendes en intern standard (fenyletylalkohol) for normalisering av topparealene i de to analyseprøvene, kontrollprøveløsningen og standardløsningen. Fremgangsmåten utføres på en 1,8 m x 2 mm indre diameter stålkolonne med 10% Carbowax 20M på supelcoport 80/100 mesh. Detektoren er en FID (flammeioniseringsdetektor).
Resultatene er uttrykt som mg benzylalkohol pr ml.
2. 7. 1 Resultater
2. 7. 1. 1 Forutforming
Nivået av oksiderte former og totale aggregater påvist etter stressbetingelser (40°C) er vist i tabellene 9 og 19:
For begge de to bakteriostatiske midlene førte innbefattelse av dem i de konsentrasjoner som vanligvis anvendes for å forhindre mikrobiell kontaminering til en økt andel av oksiderte former og en dramatisk økning av aggregeringen, sammenlignet med enkeltdoseutformingen (referanse).
Kombinasjonen av 0,5% fenol og 0,1% Poloxamer 188 hadde negativ virkning på produktets stabilitet, siden tilnærmet 40% aggregering skjedde (utformingene P-Q-R). 0,3% m-kresol ble ikke undersøkt videre, grunnet negativ innflytelse på produktets stabilitet grunnet økt aggregering (utforming I).
2. 7. 1. 2 Utvikling av utforming
Alle stabilitetsresultater (rådata) er oppsamlet i seksjonen tabeller, lineær regresjonsanalyse ble anvendt for evaluering av resultatene.
2. 7. 1. 2. 1 Utforminger som inneholder benzylalkohol
En høy konsentrasjon av benzylalkohol (0,9%) hadde negativ innflytelse på produktets stabilitet, både når det gjaldt innhold av oksiderte former og aggregater, som vist i figurene 1 til 6: • under stressbetingelser (40°C) er økningen i oksidasjon høyere for utformingene som inneholder 0,9% benzylalkohol (MS-1 og MS-2), som vist i figur 1; • etter akselererende betingelser (25°C) er økningen i oksidasjon høyere for alle utforminger som inneholder benzylalkohol sammenlignet med utformingen uten benzylalkohol (MS-3, referanse), som vist i figur 2; • etter langtids lagring (2-8°C) ble høyere oksidasjonsgrad observert for utformingene som inneholdt 0,9% benzylalkohol (MS-1 og MS-2), mens sammenlignbare degraderingsgrader ble påvist for utforminger som inneholdt benzylalkohol under 0,45% (figur 3).
Når det gjelder nivået av aggregater, ble følgende observert:
• etter stressbetingelser (40°C) ble økt aggregering observert for utformingene som inneholdt 0,9% benzylalkohol (MS-1 og MS-2), som vist i figur 4; etter akselererende betingelser og langtidsbetingelser (25°C og 2-8°C) ble ingen økning i aggregeringen observert for noen av utformingene, som vist i figurene 5 og 6; • redusert bioaktivitet ble observert for utforminger med 0,9% benzylalkohol (MS-1 og MS-2) ved 40°C; dette observeres ikke for de samme prøvene lagret ved 25°C og 2-8°C; • ingen reduksjon av titeret ble observert etter lagring ved noen av temperaturene;
• ingen pH-endring opptrådte etter lagring ved noen av temperaturene.
2. 7. 1. 2. 2 Utforminger som inneholder alternative bakteriostatiske midler ( fenol, klorbutanol, fenvletanoQ
Fenol (MS-4 og MS-5) hadde negativ virkning på produktets stabilitet når det gjaldt oksiderte former, mens klorbutanol (MS-35) og fenyletanol (MS-34 og MS-34b) viste en stabilitet som tilsvarte stabiliteten av referanseløsningen (MS-3, uten bakteriostatisk middel), som vist i figur nr. 7 og 8.
Når det gjaldt nivået av totale aggregater, ble en dramatisk økning av aggregeringen observert etter stressbetingelser (40°C) for utformingene som inneholdt fenol (MS-4 og MS-5) som vist i figur 9; ingen økning av aggregeringen opptrådte ved lavere temperaturer (25°C og 2-8°C).
2. 7. 1. 2. 3 Utforminger som inneholder EDTA
Tilsetning av EDTA til utforminger som inneholdt 0,l%-0,2% benzylalkohol (MS-32, MS-33, MS-36) reduserte ikke oksidasjonsnivået (figur 10); økt nivå av aggregater ble observert etter akselererende betingelser for utforminger inneholdende 0,1% EDTA og 0,2% benzylalkohol (MS-32, MS-33) (figur 11); tilsvarende degradering ble observert ved 2-8°C.
2. 7. 1. 2. 4 Resultater vedrørende konserverende virkning
Resultatene fra analysene viste at kriteriene ifølge USP og EP farmakopoeia er tilfredsstilt, i det minste for konsentrasjoner av benzylalkohol som er lik eller høyere enn 0,3% (for Candida albicans).
2. 8 Kandidatutforminger
Evalueringen av alle resultater ble utført på følgende måte: En lineær regresjonsanalyse ble utført for hver porsjon, fulgt av en samvariansanalyse (P-verdi > 0,25) for vurdering av variabiliteten fra porsjon til porsjon; ingen formell statistisk analyse ble utført dersom ingen variabilitet ble observert etter lagring.
2. 8. 1 Kandidat A
2. 8. 1. 1 Gjenvinning under fremstilling
Gjenvinningen av interferon beta-la i prøver uttatt under prosessen (før og etter filtrering, sluttproduktet), oppsamlet under fremstilling av kandidat A, er oppsummert i tabell 11: Intet signifikant tap av aktiv bestanddel ble observert.
2. 8. 1. 2 Stabilitet av aktiv forbindelse
En felles vinkelkoeffisient og krysningspunkt med aksen ble beregnet for nivået av oksiderte former i de tre porsjonene lagret ved forskjellige temperaturer, resultatene fra den statistiske analysen er vist i tabell 12:
Ingen signifikant variabilitet ble observert for nivået av totale aggregater i analysen, følgelig ble ingen formell statistisk analyse utført. Det forskjellige nivået av aggregater i de tre porsjonene skyldes forskjellig nivå i porsjonene som ble anvendt for fremstillingen.
2. 8. 2 Kandidat B
2. 8. 2. 1 Gjenvinning under fremstilling
Gjenvinning av interferon beta-la i prøver uttatt under prosessen (før og etter filtrering, sluttprodukt), oppsamlet under fremstilling av kandidat B, er oppsummert i tabell 15: Intet signifikant tap av aktiv bestanddel ble observert.
2. 8. 2. 2 Stabilitet av aktiv forbindelse
Den statistiske analysen som ble utført på nivået av oksiderte former viste følgende: • en felles vinkelkoeffisient og et felles krysningspunkt med aksen ble beregnet for de tre porsjonene ved 40°C; den samlede vinkelkoeffisient er lik 1,42%/uke og det samlede krysningspunkt er lik 2,72%; • ingen felles vinkelkoeffisient kunne beregnes for de 3 porsjonene ved 25°C (P-verdi = 0,095); følgelig ble verste falls tilnærming (porsjon MS-03) benyttet: En økning på 1,17% av de oksiderte formene ble observert etter 1 måneds lagring (0,27%/uke); • ingen felles vinkelkoeffisient kunne beregnes for de 3 porsjonene ved 2-8°C (P-verdi = 0,016); følgelig ble verste falls tilnærming (porsjon MS-03) benyttet: En økning på 0,2% av de oksiderte formene ble observert etter 1 måneds lagring (0,047%/uke).
Ingen signifikant variabilitet ble observert for stabilitetsverdiene vedrørende nivå av totale aggregater i analysen, følgelig ble ingen formell statistisk analyse utført. Ingen reduksjon av bioaktiviteten ble observert etter lagring, selv etter stressbetingelser (40°C).
2. 9 Konklusjoner
Ved undersøkelsens avslutning ble det påvist to kandidater til flerdoseutforminger med tilsvarende stabilitetsprofiler: • kandidatutforming B er en flerdoseutforming som er klar til bruk og som inneholder 0,2% benzylalkohol; • kandidatutforming A er en flerdoseutforming som inneholder 0,3% benzylalkohol, erholdt etter sammenblanding av innholdet i 2 patroner (en som inneholder det aktive prinsipp og eksipientene og en som inneholder den nødvendige mengde benzylalkohol for å nå den endelige konsentrasjonen). • Disse kandidatløsningene ble også analysert ved høyere pH (4,5 ± 0,2) og ingen signifikant endring av stabilitetsprofilen ble observert. Søkeren har nå funnet at denne noe høyere pH i IFN-utformingene øker den lokale tolererbarhet av subkutane injeksjoner. Følgelig kan de 2 kandidatløsningene ovenfor ved en pH på 4,5 eller 4,7 by på ytterligere fordeler når det gjelder pasientens evne til å tolerere behandlingen.
Eksempel 3: Fremstillingsfremgangsmåte for flerdoseutformingskandidat A
Først ble en 1 N natriumhydroksidløsning fremstilt ved å løse 20 g natriumhydroksidkuler i 500 g W.F.I.
Deretter ble 0,011 M natriumacetatbuffer med pH 3,5 ± 0,2 fremstilt ved å tilsette 1,32 g iseddik til tilnærmet 1800 g W.F.I. pH i løsningen ble justert til 3,5 ± 0,2 med 1 N NaOH. Løsningen bringe så til en sluttvekt på 2000 g. pH justeres igjen til 3,5 ± 0,2 med 1 N NaOH eller 50% fortynnet eddiksyre. Løsningen justeres så til en sluttvekt på 2000 g.
Den endelige løsningen ble fremstilt som følger.
Den beregnede mengde eksipienter ble veid og løst i den nødvendige mengde 11 mM natriumacetatbuffer ved pH 3,5 ± 0,2, og løsingens pH ble kontrollert og justert (om nødvendig); deretter tilsettes den nødvendige mengde r-h interferon-beta-la (rekombinant fremstilt fra CHO-celler); sluttvekten nås ved tilsetning av 11 mM natriumacetatbuffer ved pH 3,5 ± 0,2. 1 ml av denne sluttløsningen tas ut for analyse ved kvantitativ RP-HPLC (prøve BF = før første filtrering).
Den endelige løsningen ble så filtrert gjennom en 0,2 nm membran montert i en holder av rustfritt stål og løsningen ble oppsamlet i et glassbeger. 1 ml av denne sluttløsningen ble uttatt for analyse ved kvantitativ RP-HPLC. Løsningen etter filtrering som beskrevet tidligere, ble filtrert gjennom en andre 0,2 Hm membran montert i en holder av rustfritt stål.
1 ml av denne sluttløsningen ble uttatt for analyse ved kvantitativ RP-HPLC.
3 ml glasspatrober ble fylt med 2,7 ml av den endelige løsningen og korket.
Denne løsningen er klart til å sammenblandes med en patron som inneholder 3% benzylalkoholløsning i WFI.
Eksempel 4 Fremstillingsfremgangsmåte for flerdoseutformingskandidat B
Først ble en 1 N natriumhydroksidløsning fremstilt ved å løse 20 g natriumhydroksidkuler i 500 g W.F.I.
Deretter ble 0,011 M natriumacetatbuffer ved pH 3,5 ± 0,2 fremstilt ved å tilsette 1,32 g iseddik til tilnærmet 1800 g W.F.I. Løsningens pH ble justert til pH 3,5 ± 0,2 med 1 N NaOH. Løsningen ble så justert til en sluttvekt på 2000 g. pH ble igjen justert til 3,5 + 0,2 med 1 N NaOH eller 50% fortynnet eddiksyre. Løsningen ble så justert til en sluttvekt på 2000 g.
Den endelige løsningen ble fremstilt som følger.
Den beregnede mengde eksipienter ble innveid og løst i den nødvendige mengde 10 mM natriumacetatbuffer ved pH 3,5 ± 0,2, og løsningens pH ble kontrollert og justert (om nødvendig); så ble den nødvendige mengde r-h interferon-beta-la (rekombinant fremstilt fra CHO-celler) tilsatt; sluttvekten ble nådd ved tilsetning av 10 mM natriumacetatbuffer ved pH 3,5 ± 0,2. 1 ml av denne sluttløsningen tas så ut for analyse ved kvantitativ RP-HPLC.
Sluttløsningen filtreres så gjennom en 0,2 nm membran montert i en holder av rustfritt stål og løsningen oppsamles i et glassbeger. 1 ml av denne løsningen tas ut for analyse ved kvantitativ RP-HPLC. Sluttløsningen, filtrert som beskrevet i punktet ovenfor, filtreres gjennom en andre 0,2 nm membran montert i en holder av rustfritt stål.
1 ml av denne løsningen tas ut for analyse ved kvantitativ RP-HPLC.
3 ml glasspatroner fylles med 3 ml av den endelige løsningen og korkes.
REFERANSER
1. Study Group. The Lancet 1998; 352, 1498-1504.
2. Clegg og Bryant, Exp. Opin. Pharmacother 2001; 2(4): 623-639.
3. Derynk R. et al., Nature 1980; 285, 542-547.
4. Familletti, P.C., Rubinstein, S. og Pestka, S. 1981 "A Convenient and Rapid Cytopathic Effect Inhibition Assay for Interferon," i Methods in Enzymology, bind 78 (S. Pestka, red.), Academic Press, New York, 387-394. 5. Hultgren C, Milich DR, Weiland O, Sallberg M. (1998). The antiviral compound ribavirin modulates the T helper (Th) 1/Th2 subset balance in hepatitis B and C virus-specific immune responses. J Gen Virol 1998; 79: 2381-2391. 6. McCormick JB, King IJ, Webb PA, Scribner CL, Craven RB, Johnson KM, Elliot LH, Belmont-Williams R. Lassa fever. Effective Therapy with ribavirin. N Engl J Med. 1986 Jan 2; 314(1): 20-6.
7. Mark D.F. et al., Proe. Nati. Acad. Sei. U.S.A., 81 (18) 5662-5666 (1984).
8. Pestka, S. (1986) "Interferon Standards and General Abbreviations," i Methods in Enzymology (S. Pestka, red.), Academic Press, New York 119, 14-23. 9. Rubinstein, S., Familletti, P.C., og Pestka, S. Convenient Assay for Interferons. J. Virol 1981; 37, 755-758.
10. Shepard H.M. et al., Nature 1981; 294, 563-565.

Claims (29)

1. Stabilisert HSA-fri flytende farmasøytisk sammensetning omfattende interferon-beta (IFN-beta), karakterisert vedat formuleringen er en løsning som omfatter en buffer, et Poloxamer 188-overflateaktivt middel, et isotonisitetsmiddel og en antioksidant som er metionin.
2. Sammensetning ifølge krav 1, karakterisert vedat nevnte IFN-beta er humant rekombinant IFN-beta.
3. Sammensetning ifølge ethvert av de foregående krav, karakterisert vedat bufferen foreligger i en mengde som er tilstrekkelig til å opprettholde preparatets pH innenfor pluss eller minus 0,5 enheter fra en angitt pH, hvor den angitte pH er fra 3,0 til 5,0.
4. Sammensetning ifølge foregående krav, karakterisert vedat nevnte pH er 3,5 ± 0,2.
5. Sammensetning ifølge foregående krav, karakterisert vedat nevnte pH er 4,5 ± 0,2.
6. Sammensetning ifølge ethvert av de foregående krav, karakterisert vedat bufferen foreligger i en konsentrasjon på fra 5 mM til 500 mM.
7. Sammensetning ifølge ethvert av de foregående krav, karakterisert vedat bufferen foreligger i en konsentrasjon på 10 mM.
8. Sammensetning ifølge ethvert av de foregående krav, karakterisert vedat bufferen er acetatbuffer.
9. Sammensetning ifølge ethvert av de foregående krav, karakterisert vedat isotonisitetsmiddelet er mannitol.
10. Sammensetning ifølge ethvert av de foregående krav, karakterisert vedat isotonisitetsmiddelet foreligger i en konsentrasjon på fra 0,5 mg/ml til 500 mg/ml.
11. Sammensetning ifølge ethvert av de foregående krav, karakterisert vedat isotonisitetsmiddelet foreligger i en konsentrasjon på 55 mg/ml.
12. Sammensetning ifølge ethvert av de foregående krav, karakterisert vedat nevnte Poloxamer 188-overflateaktive middelet foreligger i en konsentrasjon på fra 0,01 mg/ml til 10 mg/ml.
13. Sammensetning ifølge ethvert av de foregående krav, karakterisert vedat det overflateaktive middelet foreligger i en konsentrasjon på 1 mg/ml.
14. Sammensetning ifølge ethvert av de foregående krav, karakterisert vedat metioninantioksidanten foreligger i en konsentrasjon på fra 0,01 til 5,0 mg/ml.
15. Sammensetning ifølge ethvert av de foregående krav, karakterisert vedat metioninantioksidanten foreligger i en konsentrasjon på 0.1 mg/ml.
16. Sammensetning ifølge ethvert av de foregående krav, karakterisert vedat interferon-beta foreligger i en konsentrasjon på fra 10Hg/ml til 800 ng/ml.
17. Sammensetning ifølge ethvert av de foregående krav, karakterisert vedat interferon-beta foreligger i en konsentrasjon på fra 22, 44, 88 eller 264 ng/ml.
18. Sammensetning ifølge ethvert av de foregående krav, karakterisert vedat sammensetningen er en vandig løsning.
19. Sammensetning ifølge ethvert av de foregående krav, karakterisert vedat det videre omfatter et bakteriostatisk middel.
20. Sammensetning ifølge ethvert av de foregående krav, karakterisert vedat det bakteriostatiske middelet er benzylalkohol.
21. Sammensetning ifølge ethvert av de foregående krav, karakterisert vedat det bakteriostatiske middelet foreligger i en konsentrasjon på fra 0,1% til 2,0%.
22. Sammensetning ifølge ethvert av de foregående krav, karakterisert vedat det bakteriostatiske middelet foreligger i en konsentrasjon på 0,2 eller 0,3%.
23. Fremgangsmåte for fremstilling av en stabilisert HSA-fri flytende sammensetning ifølge kravene 1-22, karakterisert vedat den omfatter tilsetning av en beregnet mengde Poloxamer 188-overflateaktivt middel, metioninantioksidant og isotonisitetsmiddel til den bufrede løsningen og så tilsetning av interferon-beta (IFN-beta).
24. Beholder som er hermetisk forseglet under betingelser som er sterile og egnet for lagring før bruk, karakterisert vedat den omfatter den flytende farmasøytiske sammensetningen ifølge ethvert av kravene 1 -22.
25. Beholder ifølge krav 24, karakterisert vedat den er en ferdigfylt sprøyte for enkeltdoseadministrering.
26. Beholder ifølge krav 24, karakterisert vedat den er en flaske.
27. Beholder ifølge krav 24, karakterisert vedat den er en patron for en autoinjektor.
28. Beholder ifølge krav 25 eller 26, karakterisert vedat den er for enkeltdoseadministrering eller flerdoseadministrering.
29. Sett for flerdoseadministrering av en farmasøytisk sammensetning ifølge ethvert av kravene 18 til 21, karakterisert vedat det omfatter en første beholder fylt med en farmasøytisk sammensetning ifølge ethvert av kravene 1 til 17 og en andre patron fylt med en løsning av det bakteriostatiske middelet.
NO20055666A 2003-05-01 2005-11-30 HSA-frie, stabiliserte flytende utforminger av interferon-beta NO335674B1 (no)

Applications Claiming Priority (3)

Application Number Priority Date Filing Date Title
EP03101210 2003-05-01
US53016903P 2003-12-17 2003-12-17
PCT/EP2004/004806 WO2004096263A2 (en) 2003-05-01 2004-04-29 Human serum albumin-free stabilized interferon liquid formulations

Publications (2)

Publication Number Publication Date
NO20055666L NO20055666L (no) 2005-11-30
NO335674B1 true NO335674B1 (no) 2015-01-19

Family

ID=36908159

Family Applications (1)

Application Number Title Priority Date Filing Date
NO20055666A NO335674B1 (no) 2003-05-01 2005-11-30 HSA-frie, stabiliserte flytende utforminger av interferon-beta

Country Status (29)

Country Link
US (1) US8309069B2 (no)
EP (1) EP1617861B1 (no)
JP (2) JP4870550B2 (no)
KR (1) KR101116058B1 (no)
CN (1) CN1816347B (no)
AR (1) AR044147A1 (no)
AU (2) AU2004233603B2 (no)
BR (1) BRPI0410488B8 (no)
CA (1) CA2521560A1 (no)
DK (1) DK1617861T3 (no)
EA (2) EA009995B1 (no)
ES (1) ES2417061T3 (no)
HK (1) HK1088847A1 (no)
HR (1) HRP20130512T1 (no)
IL (1) IL171709A (no)
ME (1) ME00404B (no)
MX (1) MXPA05011718A (no)
MY (1) MY151121A (no)
NO (1) NO335674B1 (no)
NZ (2) NZ566625A (no)
PL (1) PL1617861T3 (no)
PT (1) PT1617861E (no)
RS (1) RS52869B (no)
SG (1) SG159389A1 (no)
SI (1) SI1617861T1 (no)
TW (1) TWI272948B (no)
UA (2) UA80331C2 (no)
WO (1) WO2004096263A2 (no)
ZA (2) ZA200508124B (no)

Families Citing this family (23)

* Cited by examiner, † Cited by third party
Publication number Priority date Publication date Assignee Title
ES2374530T3 (es) * 2003-12-11 2012-02-17 Ares Trading S.A. Formulaciones líquidas de interferón estabilizado.
CA2566364A1 (en) * 2004-05-17 2005-11-24 Ares Trading S.A. Hydrogel interferon formulations
WO2005117949A1 (en) * 2004-06-01 2005-12-15 Ares Trading S.A. Stabilized interferon liquid formulations
ATE543506T1 (de) * 2004-06-01 2012-02-15 Ares Trading Sa Methode zur stabilisierung von proteinen
ES2378686T3 (es) * 2005-09-14 2012-04-17 Ares Trading S.A. Método para la determinación de poloxámeros
US9925151B2 (en) 2006-05-24 2018-03-27 Merck Serono Sa Cladribine regimen for treating multiple sclerosis
WO2008066322A1 (en) * 2006-11-28 2008-06-05 Daewoong Co., Ltd. A stable hsa-free and antioxidant-free pharmaceutical composition comprising interferon-beta
JPWO2008065752A1 (ja) * 2006-11-30 2010-03-04 国立大学法人北海道大学 diRNAを有効成分とする免疫治療用薬剤
WO2008119160A1 (en) * 2007-03-30 2008-10-09 Pharmaderm Laboratories Ltd. Biphasic lipid-vesicle composition and method for treating cervical dysplasia by intravaginal delivery
WO2008145323A1 (en) * 2007-05-31 2008-12-04 F. Hoffmann-La Roche Ag Pharmaceutical formulation for interferons
JP5563475B2 (ja) 2007-12-20 2014-07-30 メルク セローノ ソシエテ アノニム Pegインターフェロン−ベータ製剤
KR20150074167A (ko) 2012-10-26 2015-07-01 루핀 리미티드 Peg 인터페론 알파-2b의 안정한 약학 조성물
US10159646B2 (en) 2013-08-12 2018-12-25 Altum-Avro Pharma Partnership Biphasic lipid-vesicle compositions and methods for treating cervical dysplasia by intravaginal delivery
US8986732B2 (en) 2013-08-12 2015-03-24 Helix Biopharma Corporation Biphasic lipid-vesicle compositions and methods for treating cervical dysplasia by intravaginal delivery
EP3200767A1 (en) * 2014-09-23 2017-08-09 F.Hoffmann-La Roche Ag Stable, benzyl alcohol-free aqueous solution formulations containing alpha-type interferon
US9937223B2 (en) 2015-01-30 2018-04-10 Par Pharmaceutical, Inc. Vasopressin formulations for use in treatment of hypotension
US9925233B2 (en) 2015-01-30 2018-03-27 Par Pharmaceutical, Inc. Vasopressin formulations for use in treatment of hypotension
US9744209B2 (en) 2015-01-30 2017-08-29 Par Pharmaceutical, Inc. Vasopressin formulations for use in treatment of hypotension
US9744239B2 (en) 2015-01-30 2017-08-29 Par Pharmaceutical, Inc. Vasopressin formulations for use in treatment of hypotension
US9687526B2 (en) 2015-01-30 2017-06-27 Par Pharmaceutical, Inc. Vasopressin formulations for use in treatment of hypotension
US9750785B2 (en) 2015-01-30 2017-09-05 Par Pharmaceutical, Inc. Vasopressin formulations for use in treatment of hypotension
KR101943160B1 (ko) 2016-10-06 2019-01-30 에이비온 주식회사 인터페론 베타 변이체의 안정화 제제
KR20240118230A (ko) * 2023-01-26 2024-08-05 에이비온 주식회사 인터페론 베타 건조 분말 제제 및 이의 제조방법

Family Cites Families (25)

* Cited by examiner, † Cited by third party
Publication number Priority date Publication date Assignee Title
US6936694B1 (en) 1982-05-06 2005-08-30 Intermune, Inc. Manufacture and expression of large structural genes
US4588585A (en) 1982-10-19 1986-05-13 Cetus Corporation Human recombinant cysteine depleted interferon-β muteins
US4737462A (en) 1982-10-19 1988-04-12 Cetus Corporation Structural genes, plasmids and transformed cells for producing cysteine depleted muteins of interferon-β
US4959314A (en) 1984-11-09 1990-09-25 Cetus Corporation Cysteine-depleted muteins of biologically active proteins
US5116943A (en) 1985-01-18 1992-05-26 Cetus Corporation Oxidation-resistant muteins of Il-2 and other protein
US5017691A (en) 1986-07-03 1991-05-21 Schering Corporation Mammalian interleukin-4
US4879111A (en) 1986-04-17 1989-11-07 Cetus Corporation Treatment of infections with lymphokines
US4965195A (en) 1987-10-26 1990-10-23 Immunex Corp. Interleukin-7
US4904584A (en) 1987-12-23 1990-02-27 Genetics Institute, Inc. Site-specific homogeneous modification of polypeptides
IT1272252B (it) 1994-05-16 1997-06-16 Applied Research Systems Formulazioni liquide di interferone beta
JP2758154B2 (ja) * 1995-04-06 1998-05-28 エフ・ホフマン−ラ ロシユ アーゲー インターフェロンを含む液体製剤
ZA9610374B (en) * 1995-12-11 1997-06-23 Elan Med Tech Cartridge-based drug delivery device
WO1998028007A1 (en) * 1996-12-24 1998-07-02 Biogen, Inc. Stable liquid interferon formulations
US6013253A (en) 1997-08-15 2000-01-11 Amgen, Inc. Treatment of multiple sclerosis using consensus interferon and IL-1 receptor antagonist
JP4293497B2 (ja) * 1997-09-23 2009-07-08 レントシュレール ビオテクノロジー ゲー・エム・ベー・ハー インターフェロン−β液状組成物
CA2311681A1 (en) * 1997-12-08 1999-06-17 Genentech, Inc. Human interferon-epsilon: a type i interferon
CZ298597B6 (cs) 1998-04-28 2007-11-21 Applied Research Systems Ars Holding N. V. Zpusob postupné vazby polyethylenglykolových skupin na polypeptid
DE59914392D1 (de) * 1998-05-11 2007-08-09 Basf Ag Verfahren zur herstellung von isoxazolin-3-yl-acylbenzolen
CN1175901C (zh) * 1999-12-06 2004-11-17 天津华立达生物工程有限公司 一种稳定的干扰素水溶液
US6465425B1 (en) * 2000-02-10 2002-10-15 Alkermes Controlled Therapeutics, Inc. Microencapsulation and sustained release of biologically active acid-stable or free sulfhydryl-containing proteins
US6887462B2 (en) 2001-04-09 2005-05-03 Chiron Corporation HSA-free formulations of interferon-beta
AR034749A1 (es) * 2001-07-09 2004-03-17 Schering Ag Formulaciones de interferon beta humano
ES2374530T3 (es) 2003-12-11 2012-02-17 Ares Trading S.A. Formulaciones líquidas de interferón estabilizado.
CA2566364A1 (en) 2004-05-17 2005-11-24 Ares Trading S.A. Hydrogel interferon formulations
ATE543506T1 (de) 2004-06-01 2012-02-15 Ares Trading Sa Methode zur stabilisierung von proteinen

Also Published As

Publication number Publication date
HK1088847A1 (en) 2006-11-17
RS52869B (sr) 2013-12-31
SG159389A1 (en) 2010-03-30
JP2011225599A (ja) 2011-11-10
AU2009201261A1 (en) 2009-04-23
UA80331C2 (en) 2007-09-10
RS20050821A (en) 2007-12-31
BRPI0410488B1 (pt) 2021-06-22
IL171709A (en) 2016-03-31
ZA200508124B (en) 2009-02-25
NZ566625A (en) 2010-02-26
ES2417061T3 (es) 2013-08-05
TWI272948B (en) 2007-02-11
NO20055666L (no) 2005-11-30
KR20060011976A (ko) 2006-02-06
AR044147A1 (es) 2005-08-24
ZA200708484B (en) 2008-10-29
BRPI0410488A (pt) 2006-06-13
CA2521560A1 (en) 2004-11-11
KR101116058B1 (ko) 2012-04-12
PT1617861E (pt) 2013-08-28
DK1617861T3 (da) 2013-07-29
EA200800327A1 (ru) 2008-10-30
CN1816347B (zh) 2010-07-21
WO2004096263A2 (en) 2004-11-11
EA200501699A1 (ru) 2006-06-30
AU2004233603A1 (en) 2004-11-11
NZ542912A (en) 2008-04-30
EP1617861A2 (en) 2006-01-25
MEP60408A (en) 2011-05-10
AU2004233603B2 (en) 2009-02-26
EP1617861B1 (en) 2013-05-29
US8309069B2 (en) 2012-11-13
EA009995B1 (ru) 2008-06-30
PL1617861T3 (pl) 2013-10-31
WO2004096263A3 (en) 2004-12-02
SI1617861T1 (sl) 2013-09-30
MY151121A (en) 2014-04-30
JP5346065B2 (ja) 2013-11-20
MXPA05011718A (es) 2006-01-23
TW200503754A (en) 2005-02-01
BRPI0410488B8 (pt) 2021-09-08
UA94032C2 (ru) 2011-04-11
JP2006525280A (ja) 2006-11-09
US20070059285A1 (en) 2007-03-15
HRP20130512T1 (hr) 2013-07-31
CN1816347A (zh) 2006-08-09
JP4870550B2 (ja) 2012-02-08
ME00404B (me) 2011-10-10

Similar Documents

Publication Publication Date Title
NO335674B1 (no) HSA-frie, stabiliserte flytende utforminger av interferon-beta
AU2005249233B2 (en) Stabilized interferon liquid formulations
US7858082B2 (en) Method of stabilizing proteins
US20070248674A1 (en) Hydrogel Interferon Formulations
US7846427B2 (en) Stabilized interferon liquid formulations
KR20070030855A (ko) 단백질을 안정화하는 방법
KR101191536B1 (ko) 안정화된 인터페론 액상 제제
MXPA06006579A (en) Stabilized interferon liquid formulations
MXPA06013308A (es) Formulaciones de hidrogel que contienen interferon.