NO332005B1

NO332005B1 - Nye pyridopyraziner, anvendelse derav, medikament inneholdende minst en slik forbindelse og fremgangsmate for fremstilling av et slikt medikament

Info

Publication number: NO332005B1
Application number: NO20056032A
Authority: NO
Inventors: Eckhard Guenther; Ulf R Rapp; Eckhard Claus; Irene Seipelt; Ludmilla Wixler
Original assignee: Zentaris Gmbh
Priority date: 2003-05-23
Filing date: 2005-12-19
Publication date: 2012-05-21
Also published as: TW200505917A; RU2330851C9; PT1636228E; TWI341839B; CA2524525C; WO2004104003A1; JP5447855B2; RU2330851C2; NO20056032L; US7276507B2; DK1636228T3; PL1636228T3; UA78929C2; JP2006528223A; MXPA05012645A; CA2524525A1; EP1636228B1; BRPI0410633A; ES2316985T3; JP2010209121A

Abstract

Foreliggende oppfinnelse angår nye pyrido[2,3- b]pyrazinderivater med generell formel (I), fremstilling derav og anvendelse derav som medikamenter, særlig for behandling av malignante og andre sykdommer basert på patologiske celleprohferasjoner.

Description

Oppfinnelsen angår kinasemodulatorer av pyrido[2,3-b]pyrazintypen, anvendelse av forbindelsene for fremstilling av medikamenter, medikamenter inneholdende minst en slik forbindelse og fremgangsmåte for fremstilling av medikamentene. Medikamentene kan anvendes for modulering av feilrettede cellulære signaltransduksjonsprosesser, særlig for å påvirke funksjonen til tyrosin og serin/treonrnkinaser og for behandling av malignante eller benigne onkoser og andre forstyrrelser basert på patologisk celleproliferasjon, slik som for eksempel restenose, psoriasis, arteriosklerose og cirrhose i lever.

Aktivering av proteinkinaser er en sentral hendelse i cellulære signaltransduksjonsprosesser. Feilaktig kinaseaktivering observeres i et antall patologiske tilstander. Målrettet inhibering av kinaser er derfor et fundamentalt terapeutisk siktemål.

Fosforylering av proteiner blir generelt initiert ved ekstracellulære signaler og representer en universal mekanisme for å kontrollere forskjellige cellulære hendelser, slik som for eksempel metabolittiske prosesser, cellevekst, celle-migrering, celledifferensiering, membrantransport og apoptose. Kinase-proteuifamilien er ansvarlig for proteinfosforylering. Disse enzymene katalyserer overføring av fosfat til spesifikke substratproteiner. Basert på substratspesifisiteten blir kinasene delt i to hovedklasser, tyrosinkinaser og serin/treoninkinaser. Både reseptortyrosinkinasene og cytoplasmisk tyrosin og serin/treoninkinaser er viktige proteiner i cellulær signaltransduksjon. Overekspresjon eller nedbryting av disse proteinene spiller en viktig rolle i forstyrrelser basert på patologiske celleproliferasjoner. Disse inkluder blant annet metabolittiske forstyrrelser, forstyrrelser i bindeved og blodkar, og malignante og benigne onkoser. Ved tumorimtiering og utvikling opptrer de hyppig som onkogener, dvs. som feilaktige, konstitutive aktive kinaseproteiner. Konsekvensen av denne overdrevne kinaseaktiveringer er for eksempel ukontrollert cellevekst og redusert celledød. Stimulering av tumor-induserte vekstfaktorer kan også være årsaken til overstimulering av kinaser. Utvikling av kinasemodulatorer er derfor av særlig interesse for alle patogene prosesser influert av kinaser.

Oppfinnelsen har derfor som siktemål å generere nye forbindelser som er egnet som modulatorer av reseptortyrosihkinaser og cytoplasmisk tyrosin og serhV-treoinnkinaser. Siden ikke alle kinaser forbundet etter hverandre i feildirigerte signaltransduksjons-kaskader - slik som for eksempel, i tilfellet Raf/Mek/Erk, - må være tilstede som onkogene kinaser eller som konstitutivt aktive enzymer, vil i denne oppfinnelsen de ikke-aktive kinasene også anses for å være terapeutiske målproteiner, dvs. de nye forbindelsene kan binde seg både til aktive og også til ikke-aktive kinaser og derfor influere transduksjon.

Pyrido[2,3-b]pyrazinderivater substituert i posisjon 6 eller 7 blir i stor grad anvendt som farmakologisk aktive forbindelser og som syntoner innen farmasøytisk kjemi. For eksempel beskriver patentet WO 99/17759 pyrido[2,3-b]pyraziner som i posisjon 6 blant annet har alkyl-, aryl- og heteroarylsubstituerte karbamater. Disse forbindelsene er tiltenkt for anvendelse for å modulere funksjonen til serin-freoninproteinkinaser.

Patentet WO 04/005472 til White et al. beskriver blant annet pyrido [2,3-b]pyraziner som er karbamatsubstituert i posisjon 6 og som, som antibakterielle substanser, inhiberer vekst av bakterier. En antitumorreffekt er ikke beskrevet.

Visse difenylquinoksaliner og -pyrido[2,3-bjpyraziner med spesifikke allcylpyn"olidin-, alkylpiperidin- eller all^Isulfonainidradikaler på en fenylring, som i tillegg bærer urea- eller karbamatsubstitusjoner i posisjon 6 eller 7 er beskrevet i patenter WO 03/084473 (Barnett et al.), WO 03/086394 (Bilodeau et al.) og WO 03/086403 (Lindsley et al.) som inhibitorer av aktiviteten til serin/- treoninkinase aktivitet. Anvendelse av disse forbindelsene ved behandling av kreft er angitt. Ingen bestemt indikasjon på en biologisk effekt er gitt for pyiido[2,3-bjpyrazin eksempelforbindelsene beskrevet der. Videre er det en bestemt strukturell forskjell tsammenlignet med pyrido[2,3-b]pyrazinene ifølge oppfinnelsen beskrevet i foreliggende oppfinnelse.

I tillegg beskriver patentet WO 03/024448 til Delorme et al. amid- og akrylamid-substituerte pyrido[2,3-b]pyraziner som også inneholder karbamater som ytterligere substituenter og som kan anvendes som histondeacetylaseinhibitorer for behandling av forstyrrelser ved celleproliferasjon.

En ytterligere publikasjon (C. Temple, Jr.; J. Med. Chem. 1990,3044-3050) beskriver i et eksempel syntesen av 6-etyIkarbamat-substituert pyrido[2,3-bjpyrazinderivat. En antitumoreffekt er verken beskrevet eller nærliggende.

Syntesen av ytterligere derivater av 6-etyIkarbamat-substituert pyrido[2,3-b]pyrazin er beskrevet i en publikasjon av R.D. Elliott ( J. Org. Chem. 1968, 2393-2397). En biologisk effekt av disse forbindelsene er verken beskrevet eller nærliggende.

Publikasjonen av C. Temple, Jr., J. Med. Chem. 1968, 1216-1218 beskriver syntesen og undersøkelsen av 6-etylkarbamat-substituerte pyrido[2,3-b]pyraziner som potentielle antimalariamidler. En antitumoreffekt er verken beskrevet eller nærliggende.

Det er nå overraskende funnet at nye forbindelser fra pyrido[2,3-b]pyrazinseriene som er substituert i posisjon 6 eller 7 for eksempel med urea, tiourea, guanidin eller amidingrupper ei" egnet for fremstilling av medikamenter for modulering av feildirigerte cellulære signaltransdusksjonsprosesser, særlig for å påvirke funksjonen til tyrosin og serin/treoninkinaser og for behandlingen av malignante eller benigne onkoser, slik som for eksempel bryst, prostata, lunge, hud og eggstokker og andre forstyrrelser basert på patologiske celleproliferasjoner. Ifølge dette aspektet beskriver foreliggende oppfinnelse nye forbindelser fra pyrido[2,3-bjpyrazinseriene med generell formel I

hvori substituentene R1-R4 har følgende betydning:

RI er hydrogen; fenyl, eventuelt substituert med OH,N02, (Ci-CeJ-alkoksy, (Ci-CeJ-alkoksykarbonyl, Ci-C3-alkylendioksy eller (C]-C6)-alkyl; naftyl eller pyridyl; R2 er hydrogen; (Ci-C6)-alkyl; pyridyl; fenyl, eventuelt substituert med OH;

R3 og R4 er hydrogen eller

Y er oksygen eller svovel;

R5 er fenyl, eventuelt substituert medNCh, halogen, CF3, (Cj-C^-alkyl; (Ci-Ce)-alkyl, eventuelt substituert med fenyl, furyl eller morfolinyl; (C2-C7)-alkenyl; (C2-C7)-alkynyl; (C3-C7)-cykloalkyl,

og fysiologisk akseptable salter, derivater eller analoger av forbindelsene med formel I, hvor saltene oppnås ved nøytralisering av de basiske forbindelsene med uorganiske og organiske syrer eller

nøytralisering av de sure forbindelsene med uorganiske og organiske baser, og solvater, hydrater og polymorfe former derav,

hvor forbindelsene med generell formel I og saltene, derivatene eller analogene derav, solvatene, hydratene og polymorfformene derav kan foreligge i form av deres racemater, i form av de rene enantiomerene og/eller diastereomerene eller i form av blandinger av disse enantiomerene og/eller diastereomerene eller i form av tautomerene.

Ci-Ce- alkyl er foretrukket valgt fra gruppen som innbefatter metyl, etyl, n-propyl, 2-propyl, n-butyl, sec-butyl, tert-butyl, n-pentyl, isopentyl, neopentyl, n-heksyl, 2-heksyl.

Begrepet "cykloalkyl" betyr i sammenheng med foreliggende oppfinnelse cykliske hydrokarbonradikaler som har 3-7 karbonatomer, som kan være mettede eller umettede. Det er mulig for bindingen til forbindelsene med generell struktur I å finne sted via et hvilken som helst mulig ringmedlem til cykloalkylradikalet. Cykloalkyl-radikalet kan også være del av et bi- eller polycyklisk system.

Radikaler substituert mer enn en gang betyr de som er substituert mer enn gang, for eksempel to eller tre ganger, enten på forskjellige eller på samme atomer, for eksempel tre ganger på samme C atom som i tilfellet CF3, -CH2CF3, eller på forskjellige seter som i tilfellet -CH(OH)-CH=CH-CHCl2. Substitusjon mer enn en gang kan finne sted med identiske eller forskjellige substituenter,

Hvor forbindelsene ifølge oppfinnelsen med generell formel I har minst et asymmetrisk senter, kan de eksistere i form av deres racemater, i form av rene enantiomerer og/eller diastereomerer eller i form av blandinger av disse enantiomerene og/eller diastereomerene. Et hvilket som helst blandingsforhold mellom stereoisomerene i blandingen er mulig.

Således kan for eksempel forbindelsene ifølge oppfinnelsen med generell formel I som har et eller flere kirahtetssentre og som opptrer som racemater, bli separert ved fremgangsmåter som i og for seg kjente i deres optiske isomerer, dvs. enantiomerer eller diastereomerer. Separasjonen kan finne sted ved kolonneseparasjon på kirale faser eller ved rekrystallisasjon fra et optisk aktivt løsemiddel eller ved anvendelse av en optisk aktiv syre eller base eller ved derivatisering ved hjelp av et optisk aktivt reagens, slik som for eksempel optisk aktiv alkohol, og etterfølgende elirninering av radikalet.

Hvis mulig, kan forbindelsene ifølge oppfinnelsen eksistere i fonn av tautomerer.

Forbindelsene ifølge oppfinnelsen med generell formel I kan, hvis de inneholder en tilstrekkelig basisk gruppe slik som for eksempel et primært, sekundært eller tertiært amin, omdannes med uorganiske og organiske syrer til deres fysiologisk akseptable salter. De farmasøytisk akseptable saltene av forbindelsene ifølge oppfinnelsen med generell struktur I blir foretrukket dannet med saltsyre, hydrobromsyre, svovelsyre, fosforsyre, metansulfonsyre, p-toluensulfonsyre, karbonsyre, maursyre, eddiksyre, tri-fluoreddiksyre, sulfoneddiksyre, oksalsyre, malonsyre, maleinsyre, ravsyre, vinsyre, racemsyre, eplesyre, embonsyre, mandelsyre, fumarsyre, melkesyre, sitronsyre, glutamsyre eller aspartansyre. Saltene som dannes er blant annet hydroklorider, hydrobromider, sulfater, bisulfater, fosfater, metansulfonater, tosylater, karbonater, bikarbonater, formater, acetater, triflater, sulfoacetater, oksalater, malonater, maleater, succinater, tartrater, malater, embonater, mandelater, fumarater, laktater, citrater, glutamater og aspartater. Støkiometrien til saltene som dannes av forbindelsene ifølge oppfinnelsen kan videre være heltallmessige eller ikke-heltallmessige multipler av en.

Forbindelsene ifølge oppfinnelsen med generell formel I kan, hvis de inneholder en tilstrekkelig sur gruppe, slik som en karbonylgruppe, omdannes med uorganiske og organiske baser til deres fysiologisk akseptable salter. Eksempler på egnede uorganiske baser er natriumhydroksid, kahumhydroksid, kalsiumhydroksid og organiske baser er etanolamin, dietanolamin, trietanolamin, cykloheksylamin, dibenzyletylendiamin og lysin. Støkiometrien til saltene som dannes av forbindelsene ifølge oppfinnelsen kan videre være heltallmessige eller ikke-heltallmessige multipler av en.

Foretrukket er på samme måte solvater og, særlig, hydrater av forbindelsene ifølge oppfinnelsen som kan oppnås for eksempel ved krystallisasjon fra et løsemiddel eller fra vandig løsning. Det er mulig i disse tilfellene for et, to, tre eller et hvilket som helst antall solvat- eller vannmolekyler å kombinere med forbindelsene ifølge oppfinnelsen for å gi solvater og hydrater.

Det er kjent at kjemiske substanser danner faste stoffer i forskjellige tilstander som blir referert til som polymorfe former eller modifikasjoner. De forskjellige modifikasjonene av en polymorf substans kan variere bredt når det gjelder fysiske egenskaper. Forbindelsene ifølge oppfinnelsen med generell formel I kan eksistere i forskjellige polymorfe former, og visse modifikasjoner kan være metastabile. Fremgangsmåtene for fremstilling av substituerte pyrido[2,3-b]pyraziner ifølge oppfinnelsen er eksemplifisert nedenfor.

Forbindelsene med generell formel I kan oppnås som vist i følgende skjemaer (skjema 1-5):

En illustrasjon av en mulig fremgangsmåte for fremstilling av forløperene for de valgte eksemplene påpyrido[2,3-b]pyraziner ifølge oppfinnelsen med generell formel I, hvori substituentene RI og/eller R2 i denne valgte illustrasjonen begge er radikalene OR5, SR6, NR7R8, er vist i skjema 2.

Forløperens for valgte eksempler på pyrido[2J3-b]pyraziner ifølge oppfinnelsen i henhold til generell formel I, hvori substituenten R9 ikke er H, oppnås for eksempel i henhold til fremgangsmåten i skjema 3.

Reaksjonen med forløperene 4,7 og 13 fra skjemaene 1-3 for å gi substituerte pyrido[2,3-b]pyraziner ifølge oppfinnelsen i henhold til generell forml I, kan utføres i henhold til fremgangsmåten i skjema 4.

Illustrerende eksempler på pyrido[2,3-b]pyraziner, hvori substituentene RI og R2 kan være valgt fra karboksylester, karboksamid, sulfonester eller sulfonamidsubstituerte radikaler oppnås i for eksempel henhold til fremgangsmåten i skjema 5 eller korresponderende fremgangsmåter kjente for fagmannen.

R17 = alkyl, cykloalkyl, heterocyklyl, aryl, heteroaryl, alkyl-aryl, alkyl-heteroaryl.

Utgangsforbindelsene er enten kommersielt tilgjengelige eller kan fremstilles ved fremgangsmåter kjente i litteraturen. Utgangsforbindelser 4,7 og 10-13 er verdifulle intermediater for fremstilling av pyridopyrazinene med generell formel I ifølge oppfinnelsen.

For fremstilling av utgangsforbindelsene og målforbindelsene kan referanse gjøres for eksempel til følgende primærlitteratur.

1) Houben-Weyl, Methoden der Organischen Chemie, bind 4/1 a, pp. 343-350

2) Houben-Weyl, Methoden der Organischen Chemie, 4. utgave, bind E 7b (del 2), p. 579; Degussa GB 1184848 (1970); S. Seko, et al. EP 735025 (1996) 3) D. Catarzi, et al.; J. Med. Chem. 1996,1330-1336; J.K. Seydel, et al.; J. Med. Chem. 1994,3016-3022

4) Houben-Weyl, Methods of Organic Chemistry, bind E 9c, pp. 231-235

5) Houben-Weyl/Science of Synthesis, bind 16, p. 1269

6) C. Goenczi, et al. J. Chem. Soc. PerUn Trans. 1 2000, 9,1417-1422

7) M. S. A. El-Gaby, et al. Indian J. Chem. Sect. B 2001, 40, 195- 200; M. R. Myers, et al. Bioorg. Med. Chem. Lett. 2003, 13, 3091-3096 ; A. R. Renslo, et al. J. Amer. Chem. Soc. 1999, 121,7459-7460 ; C. O. Okafor, et al. J. Heterocyclic Chemistry 1983, 20,199-203 8) J. Yin, et al. Org. Lett. 2002, 4,3481-3484 ; O. A. El-Sayed, et al. Arch. Pharm. 2002, 335,403-410 ; C. Temple, et al. J. Med. Chem. 1992, 35,988-993

9) A.M. Thompson, et al. J. Med. Chem. 2000,4200-4211

10) G. Heinisch, et al. Arch. Pharm. 1997, 207-210

11) N.A. Dales, et al. Org. Lett. 2001,2313-2316; G. Dannhardt, et al. Arch. Pharm. 2000, 267-274 12) M.L. Mussous, et al. Tetrahedron 1999,4077-4094; A. Kling, et al. Bioorg. Med. Chem. Lett. 2002, 441-446

13) I.K. Khanna, et al. J. Med. Chem. 2000, 3168-3185

14) L. Younghee, et al. Bioorg. Med. Chem. Lett. 2000, 2111- 211A; N.L. Reddy et al. J. Med. Chem. 1998, 3298-3302 15) A. V. Wizuycia, et al. J. Org. Chem. 2002, 67, 7151-7154; K. Kano, et al. J. Amer. Chem. Soc. 2002, 124, 9937-9944; M. L. Bushey, et al. J. Amer. Chem. Soc. 2003, 125, 8264-8269, A. Casini, et al. Bioorg. Med. Chem. Lett 2003, 13, 837-840

Generell fremgangsmåte for fremstilling av forbindelsene med generell formel I.

Skjema 1:1. trinn

2,6-Diamino-3-nitropyridin eller 2-amino-3,5-dinitropyridin løses i et passende, inert løsemiddel slik som, for eksempel, metanol, etanol, dimetylformamid eller dioksan. Etter tilsetning av en katalysator, for eksempel Raney nikkel, palladium på karbon eller platina(IV) dioksid, blir reaksjonsblandingen satt under en hydrogenatmosfære, og trykket justeres til mellom 1 og 5 bar. Reaksjonsblandingen får reagere ved et temperaturområde på mellom 20°C og 60°C i flere timer, for eksempel 1-16 timer. Etter fullstendig reaksjon, blir de uløselige residuene filtrert fra, hvor filtermediet for eksempel kan bestå av silikagel, Celite eller kommersielt tilgjengelig glassfiberfiltere, og vasket med

passende løsemiddel. Det urene produktet anvendes i løsning, uten ytterligere rensing, i neste reaksjon.

2. trinn

1,2-dionderivatet innføres i et passende, inert løsemiddel, for eksempel metanol, etanol, dioksan, toluen eller dimetylformamid. 2,3,6-uiaminopyridin eller 2,3,5-triaminopyridin tilsettes umiddelbart etter reduksjon som en løsning av de urene produktene i de ovenfor nevnte løsemidlene for å introdusere 1,2-dion, hvis hensiktsmessig med tilsetning av en syre slik som, for eksempel, eddiksyre, eller en base, for eksempel kaliumhydroksid. Reaksjonsblandingen omsettes i et temperaturområde fra 20°C til 80°C i en viss tid, for eksempel 20 minutter til 40 timer. Etter fullstendig reaksjon blir eventuelt presipitat som har blitt separert ut, filtrert fra, hvor det er mulig for filtermediet å bestå for eksempel av kommersielt tilgjengelig filterpapir, og vasket med passende løsemiddel, og resten av det faste stoffet tørkes i vakuum, eller reaksjonsblandingen frigjøres for løsemiddel i vakuum. Ved bruk av dimetylformamid blir reaksjonsblandingen rørt i en stor mengde vann, og presipitatet som har blitt separert ut, vil bli filtrert fra, eller vannfasen blir ekstrahert med et passende organisk løsemiddel, slik som for eksempel diklormetan eller etylacetat, og de organiske fasene konsentreres i vakuum. Resten i form av et urent produkt blir renset ved rekrystallisasjon fra et passende løsemiddel, for eksempel dioksan, eller ved kolonne- eller flashkromatografi på silikagel eller alumina. En blanding av metanol og diklormetan anvendes for eksempel som mobilfase.

Skjema 2:1. trinn

2,3,6-triammopyridin eller 2,3,5-triaminopyridin innføres, direkte etter reduksjonen, som en løsning av de urene produktene i et av de ovenfor nevnte løsemidlene. Etter at et oksalsyrederivat, slik som dietyloksalat eller oksalyl-klorid, har blitt tilsatt, blir reaksjonsblandingen omsatt, hvis hensiktsmessig under nærvær av en syre, slik som saltsyre, svovelsyre eller iseddiksyre, i et temperaturområde fra 20°C til 150°C i en viss tid tid, for eksempel fra 10 minutter til 24 timer. Etter fullstendig reaksjon, blir et presipitat som har blitt separert ut, filtrert fra, hvor filtermediet for eksempel består av kommersielt tilgjengelig filter-papir, og vasket med passende løsemiddel, og resten av det faste stoffet tørkes i vakuum eller reaksjonsblandingen befris for løsemiddel i vakuum. Ved anvendelse av dimetylformamid, blir reaksjonsblandingen rørt i en stor mengde vann og presipitatet som har blitt separert ut, filtreres fra eller vannfasen ekstraheres med et passende organisk løsemiddel, slik som diklormetan eller etylacetat, og de organiske fasene konsentreres i vakuum. Resten i form av et urent produkt renses

ved rekrystallisasjon fra et passende løsemiddel, for eksempel dioksan eller tomen, eller ved kolonne- eller flashkromatografi på silikagel eller alumina. En blanding av metanol og diklormetan anvendes, for eksempel, som mobil fase.

2, trinn

Dionderivatet 8 innføres i et passende, inert løsemiddel, for eksempel dimetylformamid, dioksan eller tohien, eller uten løsemiddel. Et kloreringsmiddel, for eksempel fosforylklorid eller tionylklorid, tilsettes ved romtemperatur og reaksjonsblandingen blir omsatt i et temperaturområde på fra 20°C til 100°C i en viss tid, for eksempel fra 1 time til 24 timer. Etter fullstendig reaksjon, blir reaksjonsblandingen helt over i vann og nøytralisert med en passende vandig base, for eksempel natriumhydroksidløsning. Eventuelt presipitat som har blitt separert ut, filtreres fra, hvor filtermediet for eksempel kan bestå av kommersielt tilgjengelig filterpapir, og vasket med det korresponderende løsemidlet, og resten i form av et faststoff tørkes i vakuum, eller vannfasen ekstraheres med passende organisk løsemiddel, for eksempel diklormetan eller etylacetat, og de organiske fasene konsentreres i vakuum. Resten i form av et urent produkt renses ved krystallisasjon fra et passende løsemiddel, for eksempel dioksan eller toluen, eller ved kolonne- eller flashkromatografi på silikagel eller alumina. En blanding av metanol og diklormetan anvendes, for eksempel, som mobil fase.

3. trinn

Inteixnediatet 9 kan omsettes med en passende alkohol, tiol eller et amin og, hvis hensiktsmessig, med en passende base, foretrukket natriumhydrid, pyridin, trietylamin, kaliumkarbonat eller natriummetoksid i metanol, i et passende, inert løsemiddel, slik som dimetylformamid, dimetylsulfoksid, metanol eller toluen, eller i en base som løsemiddel, slik som pyridin eller trietylamin, eller uten løsemiddel. Reaksjonsblandingen reagerer i en viss tid, for eksempel fra 30 minutter til 2 dager, i et temperaturområde på mellom 20°C og 140°C. Etter fullstendig reaksjon, blir eventuelt presipitat som har blitt separert ut, filtrert fra, hvor filtermediet for eksempel kan bestå av kommersielt tilgjengelig filterpapir, og vasket med hensiktsmessig løsemiddel, og resten i form av et faststoff tørkes i vakuum, eller reaksjonsblandingen fris fra løsemidlet i vakuum. Når det anvendes dunetylformamid eller dimetylsulfoksid, blir reaksjonsblandingen rørt med et stort overskudd vann og presipiatet som separeres ut, filtreres fra eller vannfasen ekstraheres med et passende organisk løsemiddel, slik som diklormetan eller etylacetat, og de organiske fasene konsentreres i vakuum. Resten i form av et urent produkt renses ved rekrystallisasjon fra et passende løsemiddel, for eksempel dioksan eller toluen, eller ved - eller flashkromatografi på silikagel eller alumina. En blanding av metanol og diklormetan anvendes, for eksempel, som mobil fase.

Skjema 3:1. trinn

Intermediatene 4 og 7 kan omsettes med et hensiktsmessig, egnet klorid, bromid eller tosylat og, hvor hensiktsmessig, med en passende base, foretrukket natriumhydrid, pyridin, trietylamin, kaliumkarbonat eller natriummetoksid i metanol, i et passende, inert løsemiddel, slik som dimetylformamid, dimetylsulfoksid eller metanol, eller i en base, som løsemiddel, slik som pyridin eller trietylamin, eller uten løsemiddel. Reaksjonsblandingen reagerer i en viss tid, for eksempel fra 1 time til 24 timer, i et temperaturområde på mellom 20°C og 150°C. Alternativt kan intermediatene 4 og 7 omsettes med et passende arylbromid eller aryljodid og en passende katalysator, slik som palladiumacetat eller Pd2(dba)3, og en egnet ligand, slik som J3INAP, og en passende base, for eksempel lcaliumkarbonat eller natrium- tert-butoksid, i et passende løsemiddel, slik som toluen eller dioksan. Reaksjonsblandingen reagerer i en viss tid, for eksempel fra 10 timer til 30 timer, i et temperaturområde på mellom 60°C og 120°C. Etter fullstendig reaksjon, blir eventuelt presipitat som har blitt separert ut, filtrert fra, hvor filter-mediet for eksempel kan bestå av kommersielt tilgjengelig filterpapir, og vasket med passende løsemiddel, og resten av det faste stoffet blir tørket i vakuum, eller eventuelle katalysatorresiduer som er tilstede, blir filtrert fra og vasket med passende løsemiddel, og løsemidlet fjernes i vakuum, eller reaksjonsblandingen frigjøres fra løsemidlet i vakuum. Når dimetylformamid eller dimetylsulfoksid anvendes, blir reaksjonsblandingen rørt i en stor mengde vann, og presipitatet som har blitt separert ut, filtreres fra, eller vannfasen ekstraheres med et passende organisk løsemiddel, slik som diklormetan eller etylacetat, og de organiske fasene konsentreres i vakuum. Resten i form av et urent produkt renses ved rekrystallisasjon fra et passende løsemiddel, for eksempel EtOH, eller ved kolonne- eller flashkromatografi på silikagel eller alumina. En blanding av metanol og diklormetan anvendes, for eksempel, som mobil fase.

Skjema 4:1. trinn

Ved å følge de grunnleggende fremgangsmåtene er det mulig i etter-følgende reaksjoner å omdanne produktene som kommer som resultat av den grunnleggende prosessen til etterfølgende produkter med formel I ved en fremgangsmåte kjent for fagmannen.

Således, hvis produktet skal være et derivat av forbindelsen 14 som vist i skjema 4, kan reaksjonsproduktet 4, 7 eller 13 etter de grunnleggende reaksjonene omsettes med et passende isocyanat og, hvis hensiktsmessig, en passende base, foretrukket natriumhydrid, kaliumheksametyldisilazid, pyridin, trietylamin eller kaliumkarbonat, i et passende inert løsemiddel, slik som for eksempel dimetylformamid, dhnetylsulfoksid, acetonitril, diklormetan, 1,2-dikloretan eller dioksan, eller i en base som løsemiddel, slik som for eksempel pyridin eller trietylamin, eller uten løsemiddel. Reaksjonsblandingen blir omsatt i et temperaturområde på mellom 0 og 80°C i flere timer, for eksempel 1-24 timer. Etter ferdig reaksjon blir eventuelt presipitat som har blitt separert ut, filtrert fra, hvor filtermediet for eksempel kan bestå av kommersielt tilgjengelig filterpapir, og vasket med hensiktsmessig løsemiddel, og resten av det faste stoffet tørkes i vakuum, eller reaksjonsblanding frigjøres fra løsemiddel i vakuum. Ved anvendelse av dimetylformamid eller dimetylsulfoksid blir reaksjonsblandingen rørt i en stor mengde vann, og presipitatet som har blitt separert ut, filtreres fra, eller vannfasen ekstraheres med et passende organisk løsemiddel, slik som for eksempel diklor-metan eller etylacetat og de organiske fasene konsentreres i vakuum. Resten i form av et urent produkt renses ved rekrystallisasjon fra et passende løsemiddel, for eksempel etanol eller etylacetat, eller ved kolonne- eller flashkromatografi på silikagel eller alumina. En blanding av metanol og diklormetan anvendes for eksempel som mobil fase.

En alternativ mulighet hvis produktet er et derivat av forbindelsen 15 vist i skjema 4 er, etter de grunnleggende reaksjonene å omsette reaksjonsproduktet 4, 7 eller 13 med fosgen eller karbonyldiimidazol og et hensiktsmessig amin i et passende inert løsemiddel slik som, for eksempel, dimetylformamid, tetrahydrofuran, toluen, diklormetan eller acetonitril. En passende base anvendes hvis hensiktsmessig, foretrukket pyridin, natriumbikarbonat, trietylamin, N-metyhnorfolin eller natriumacetat. Reaksjonsblandingen omsettes i et tempei-aturområde mellom 0 og 60°C i en viss tid, for eksempel 15 minutter til 24 timer. Etter fullstendig reaksjon, blir eventuelt presipitat som har blitt separert ut, filtrert fra, hvor filtermediet for eksempel kan bestå av kommersielt tilgjengelig filterpapir, og vasket med hensiktsmessig løsemiddel, og resten i form av et fast stoff blir tørket i vakuum eller reaksjonsblandingen frigjøres fra løsemiddel i vakuum. Ved anvendelse av dimetylformamid blir reaksjonsblandingen rørt i en stor mengde vann, og presipitatet som hai- blitt separert ut, filtreres fra, eller vannfasen ekstraheres med et passende organisk løsemiddel, slik som diklormetan eller etylacetat og de organiske fasene konsentreres i vakuum. Resten i form av et urent produkt renses ved rekrystallisasjon fra et passende løsemiddel, for eksempel etanol eller etylacetat, eller ved kolonne- eller flashkromatografi på silikagel eller alumina. En blanding av metanol og diklormetan anvendes for eksempel som mobil fase. Således, hvis produktet skal være et derivativ av forbindelsen 26 vist i skjema 4, kanreaksjonsproduktet 4, 7 eller 13 etter grunnleggende reaksjoner omsettes med et passende isotiocyanat og, hvis hensiktsmessig, en passende base, foretrukket natriumhydrid, trietylamin, kaliumkarbonat eller pyridin, i et passende inert løsemiddel slik som, for eksempel, dimetylformamid, tetrahydrofuran, aceton eller toluen, eller i en base som løsemiddel, slik som for eksempel pyridin eller trietylamin, eller uten løsemiddel. Reaksjonsblandingen reagerer i et temperaturområde fra mellom 0 og 115°C i en viss tid, for eksempel 30 minutter til 90 timer. Etter fullstendig reaksjon blir eventuelt presipitat som har blitt separert ut, filtrert fra, hvor filtermediet for eksempel kan bestå av kommersielt tilgjengelig filterpapir, og vasket med hensiktsmessig løsemiddel, og hvor resten i form av faststoff tørkes i vakuum, eller reaksjonsblandingen frigjøres fra løsemiddel i vakuum. Ved anvendelse av dimetylformamid blir reaksjonsblandingen rørt i en stor mengde vann, og presipitatet som separeres ut, filtreres fra, eller vannfasen ekstraheres med passende organisk løsemiddel, slik som for eksempel diklormetan eller etylacetat og de organiske fasene konsentreres i vakuum. Resten i form av urent produkt blir renset ved rekrystallisasjon fra et passende løsemiddel, for eksempel etanol eller etylacetat, eller ved kolonne- eller flashkromatografi på silikagel eller alumina. En blanding av metanol og diklormetan anvendes for eksempel som mobil fase.

En alternativ mulighet hvis produktet skal være et derivat av forbindelsen 17 vist i skjema 4 er, etter grunnleggende reaksjoner, å omsette reaksjonsproduktet 4, 7 eller 13 med tiofosgen eller tiokarbonyldiimidazol og et hensiktsmessig amin i et passende inert løsemiddel slik som, for eksempel, dimetylformamid, tetrahydrofuran, toluen, diklormetan, etanol eller acetonitril. En passende base anvendes hvis hensiktsmessig, foretrukket pyridin, natriumbikarbonat, kaliumkarbonat, trietylamin eller imidazol. Reaksjonsblandingen omsettes ved et temperaturområde mellom -10 og 80°C i flere timer, for eksempel 1 til 24 timer. Etter fullstendig reaksjon blir presipitatet som har blitt dannet, filtrert fra, hvor filtermediet for eksempel kan bestå av kommersielt tilgjengelig filterpapirr, og vasket med hensiktsmessig løsemiddel, og det faste stoffet som er igjen, tørkes i vakuum, eller reaksjonsblandingen frigjøres for løsemiddel i vakuum. Ved anvendelse av dimetylformamid blir realæjonsblandingen rørt i en stor mengde vann, og presipitatet som separeres ut, filtreres fra, eller vannfasen ekstraheres med et passende organisk løsemiddel, slik som for eksempel diklormetan eller etylacetat og de organiske fasene konsentreres i vakuum. Resten av det urene produktet renses ved rekrystallisasjon fra et passende løsemiddel, for eksempel etanol eller etylacetat, eller ved kolonne- eller flashkromatografi på silikagel eller alumina. En blanding av metanol og diklormetan anvendes for eksempel som mobil fase.

Således, hvis produktet skal være et derivat av forbindelse 18 vist i skjema 4, kan reaksjonsproduktet 4,7 eller 13 etter grunnleggende reaksjoner, omsettes med et hensiktsmessig aminonitril og, hvis hensiktsmessig, en egnet base, foretrukket trietylamin eller pyridin, eller en egnet syre, foretrukket saltsyre, i et egnet inert løsemiddel slik som, for eksempel, aceton, toluen, klorbenzen, etanol, tetrahydrofuran eller dimetylsulfoksid, eller i en base som løsemiddel, slik som for eksempel, pyridin eller trietylamin, eller uten løsemiddel. Reaksjonsblandingen omsettes i et temperaturområde mellom 20 og 135°C i flere timer, for eksempel 2 til 140 timer. Etter fullstendig reaksjon blir eventuelt presipitat som har blitt separert ut, filtrert fra, hvor filtermediet for eksempel kan bestå av kommersielt tilgjengelig filterpapir, og vasket med hensiktsmessig løsemiddel, og det gjenværende faste stoffet tørkes i vakuum, eller reaksjonsblandingen frigjøres fra løsemiddel i vakuum. Resten i form av et urent produkt renses ved rekrystallisasjon fra et passende løsemiddel, for eksempel dioksan, eller ved kolonne- eller flashkromatografi på silikagel eller almnina eller ved HPLC. En blanding av metanol og diklor-metan blir for eksempel anvendt som mobil fase, eller i tilfellet HPLC rensing en mobil faseblanding av acetonitril og vann for eksempel.

Alternativt, hvis produktet skal være et derivat av forbindelse 19 vist i skjema 4, kan reaksjonsproduktet 4, 7 eller 13 etter grunnleggende reaksjoner omsettes med et passende nitril og, hvis hensiktsmessig, en egnet base, foretrukket natriumhydrid, pyridin, trietylamin eller natriumheksametyldisilazid, eller en passende katalysator, for eksempel alurnhnumtriklorid, trimetylaluminium, iseddiksyre eller svovelsyre, i et passende inert løsemiddel slik som, for eksempel, dioksan, toluen eller etanol, eller i en base som løsemiddel, slik som, for eksempel, pyridin eller trietylaniin, eller uten løsemiddel. Reaksjonsblandingen omsettes i et temperaturområde på mellom 0 og 200°C i noe tid, for eksempel 30 minutter til 24 timer. Etter fullstendig reaksjon, blir eventuelt presipitat som har blitt separert ut, filtrert fra, hvor filtreringsmediet for eksempel kan bestå av kommersielt tilgjengelig filterpapir, og vasket med hensiktsmessig løsemiddel, og resten i fonn av et fast stoff tørkes i vakuum, eller reaksjonsblandingen frigjøres for løsemiddel i vakuum. Resten i form av urent produkt renses ved rekrystallisasjon fra et passende løsemiddel, for eksempel dioksan, eller ved kolonne- eller flashkromatografi på silikagel eller alumina eller ved HPLC. En blanding av metanol og diklormetan anvendes for eksempel som mobil fase eller i tilfellet HPLC rensing av en mobil faseblanding av acetonitril og vann for eksempel.

Skjema 5:1. trinn

Ved å følge de grunnleggende prosessene er det mulig å omdanne i etterfølgende reaksjoner produktene som kommer som resultat av den grunnleggende prosessen til etterfølgende produkter med formel I i en fremgangsmåte kjent for fagmannen.

Således, hvis produktet skal være et derivat av forbindelsen 21 eller 24 som vist i skjema 5, kan reaksjonsproduktet 20 eller 23 etter grunnleggende reaksjoner omsettes med et passende isocyanat og, hvis hensiktsmessig, en passende base, foretrukket natriumhydrid, kaliumhydroksid, pyridin, trietylamin eller kaliumkarbonat, i et passende inert løsemiddel, slik som for eksempel tetrahydrofuran, toluen, acetonitril, diklormetan, aceton eller dioksan, eller i en base som løse-middel, slik som for eksempel pyridin eller trietylamin, eller uten løsemiddel. Reaksjonsblandingen blir omsatt i et temperaturområde på mellom 0 og 110°C i en viss tid, for eksempel 30 minutter til 12 timer. Etter fullstendig reaksjon blir eventuelt presipitat som har blitt separert ut, filtrert fra, hvor filtermediet for eksempel kan bestå av kommersielt tilgjengelig filterpapir, og vasket med hensiktsmessig løsemiddel, og resten av det faste stoffet tørkes i vakuum, eller reaksjonsblanding frigjøres for løsemiddel i vakuum. Alternativt kan reaksjonsblandingen røres i en stor mengde vann, og presipitatet som har blitt separert ut, filtreres fra, eller vannfasen, etter nøytralisering med en passende vandig syre, slik som for eksempel saltsyre, kan ekstraheres med et passende organisk løsemiddel, slik som for eksempel diklormetan eller etylacetat og den organiske fasen kan konsentreres i vakuum. Resten i form av et urent produkt renses ved rekrystallisasjon fra et passende løsemiddel, for eksempel etanol eller etylacetat, eller ved kolonne- eller flashkromatografi på silikagel eller alumina. En blanding av metanol og diklormetan anvendes for eksempel som mobil fase.

En alternativ mulighet hvis produktet skal være et derivat av forbindelsen 22 eller 25 vist i skjema 5 er, etter grunnleggende reaksjoner å omsette reaksjonsproduktet

20 eller 23 med et passende sulfonylklorid, og hvis hensiktsmessig, en passende base, foretrukket natriumhydrid, kaliumhydroksid, pyridin, trietylamin eller kaliumkabonat i et passende inert løsemiddel, slik som for eksempel tetrahydrofuran, toluen, acetonitril, diklormetan, aceton, dimetylformamid eller dioksan, eller i en base som løsemiddel, slik som for eksempel pyridin eller trietylamin, eller uten løsemiddel. Reaksjonsblandingen reagerer i et temperaturområde fra 0 til 80°C i en viss tid, for eksempel 30 minutter til 16 timer. Etter fullstendig reaksjon blir

eventuelt presipitat som har blitt separert ut, filtrert fra, hvor filtermediet for eksempel kan bestå av kommersielt tilgjengelig filterpapir, og vasket med

hensiktsmessig løsemiddel, og resten i form av et fast stoff blir tørket i vakuum eller reaksjonsblandingen frigjøres for løsemiddel i vakuum. Alternativt kan reaksjonsblandingen røres i en stor mengde vann, og presipitatet som har blitt separert ut, filtreres fra, eller vannfasen, etter nøytralisering med en passende vandig syre, slik som for eksempel saltsyre, kan ekstraheres med et passende organisk løsemiddel, slik som for eksempel diklormetan eller etylacetat og den organiske fasen kan konsentreres i vakuum. Ved anvendelse av dimetylformamid blir reaksjonsblandingen rørt i en stor mengde vann, og presipiatet som separeres ut, filtreres fra, eller vannfasen ekstraheres med et egnet organisk løsemiddel, slik som for eksempel diklormetan eller etylacetrat, og de organiske fasene konsentreres i vakuum. Det gjenværende urene produktet renses ved rekrystallisasjon fra et passende løsemiddel, for eksempel etanol eller ved kolonne-eller flashkromatografi på silikagel eller alumina. En blanding av metanol og diklormetan anvendes for eksempel som mobil fase.

Under noen av reaksjonsbetingelsene nevnt ovenfor, kan OH, SH og NH2grupper eventuelt gjennomgå uønskede bireaksjoner. Det er derfor foretrukket at de utstyres med beskyttende grupper, eller erstattes med NO2i tilfellet NH2, hvor de beskyttende gruppene senere blir fjernet eller NO2gruppen redusert. Således, i en modifikasjon av fremgangsmåtene beskrevet ovenfor, kan minst en OH gruppe i utgangsforbindelsene erstattes for eksempel med en benzyloksy-gruppe og/eller minst en SH gruppe kan erstattes for eksempel med en S-benzyl gruppe og/eller minst en NH2gruppe kan erstattes med en NO2gruppe. Det er etterfølgende mulig å fjerne minst en - foretrukket alle - benzyloksygruppene for eksempel med hydrogen og palladium på karbon og/eller minst en - foretrukket alle - S-benzylgruppene for eksempel med natrium i ammoniakk og/eller å redusere minst en - foretrukket alle - NO2gruppene for eksempel med hydrogen og Raney nikkel til NH2.

Under noen av reaksjonsbetingelsene som er nevnt, kan OH, NH2og COOH gruppene muligens gjennomgå uønskede bireaksjoner. Det er derfor foretrukket å omdanne utgangsforbindelsene og intermediatene som inneholder minst en OH og/eller minst en NH2og/eller rninst en COOH gruppe til tilsvarende karboksylsyreester og karboksamidderivater. I en modifikasjon av fremgangsmåtene beskrevet ovenfor kan utgangsforbindelsene og intermediatene som har minst en OH gruppe og/eller har minst en NH2gruppe omdannes ved reaksjon med en aktivert karboksylgruppe, for eksempel en karbonylkloridgruppe, til karboksyl-syreestere eller karboksamidderivater. I en modifikasjon av fremgangsmåtene beskrevet ovenfor kan utgangsforbindelsene og intermediatene som har minst en COOH gruppe omdannes ved reaksjon med en aktivator slik som, for eksempel, tionylklorid eller karbonyldiimidazol og etterfølgende reaksjon med en passende alkohol eller amin til karboksylsyreester eller karboksamidderivater.

Pyrido[2,3-b]pyrazinderivatene ifølge oppfinnelsen med generell formel I er egnet som aktive ingredienser i medikamenter for modulering av feildirigering av cellulære signaltransduksjonsprosesser, særlig for å påvirke funksjonen til tyrosin og serin/treoninkinaser og i tilfellet malignante eller benigne onkoser, slik som, for eksempel i bryst, prostata, lunge, hud og eggstokker og andre forstyrrelser basert på patologiske celleproliferasjoner, slik som, for eksempel, restenose, psoriasis, arteriosklerose og chirrhose i lever for behandling av mennesker, pattedyr og fjærkre. Pattedyr kan være tamme dyr, slik som hester, kuer, hunder, katter, kaniner, sauer og lignende.

Den medisinske effekten til pyrido[2,3-b]pyrazinderivatene ifølge oppfinnelsen kan for eksempel være basert på modulering av signaltransduksjon gjennom interaksjon med reseptortyrosinkinaser og med cytoplasmisk tyrosin og serin/- treoninkmaser. I tillegg, er andre kjente og ikke-kjente virkningsmekanismer for å kontrollere malignante prosesser også hensiktsmessige.

Foreliggende oppfinnelse omfatter følgelig et medikament somer kjennetegnet ved at det innholder en forbindelse med formel I som omtalt ovenfor.

Foreliggende oppfinnelse kan anvendes i frobindelse med en fremgangsmåte for å kontrollere tumorer hos mennesker, hos pattedyr og hos fjærkre, som er kjennetegnet ved at minst et pyrido[2,3-b]pyrazinderivat med generell formel I administreres til et menneske, et pattedyr eller fjærkre i en mengde effektiv for tumorbehandling. Den terapeutisk effektive dosen av det bestemte pyrido[2,3-b]-pyrazinderivatet ifølge oppfinnelsen som administreres for behandling, avhenger blant armet av typen og stadiet av onkose, alder og kjønn til pasienten, administrasjonsmål og varighet på behandling. Medikamentene ifølge oppfinnelsen kan administreres som væske, delvis faste og faste farmasøytiske former. Dette finner sted på en måte som er egnet i hvert enkelt tilfelle i form av aerosoler, pulvere, støvpulvere og epipastaer, tabletter, belagte tabletter, emulsjoner, skum, løsninger, suspensjoner, geler, salver, pastaer, piller, pastiller, kapsler eller stikkpiller.

De farmasøytiske formene innbefatter i tillegg til minst en ingrediens ifølge oppfinnelsen, avhengig av den farmasøytiske formen som anvendes, hvis hensikts messig, hjelpesubstanser slik som blant annet løsemidler, løsningspromotorer, løselighetsfrernmende midler, emulgatorer, fuktemidler, antiskummemidler, geleringsmidler, fortylaiingsmidler, filmdannere, bindemidler, buffere, salt-dannere, tørkemidler, strømningsregulatorer, fyllstoffer, konserveringsmidler, antioksidanter, fargestoffer, formfrigivende midler, smøremidler, desintegrerings-midler og smaks- og luktmaskeringsmidler. Valg av hjelpesubstanser, og mengden derav som anvendes, avhenger av den valgte fårmsøytiske formen og er basert på formuleringer kjente for fagmannen.

Medikamentene ifølge oppfinnelsen kan administreres i en passende doseringsform til hud, epikutant som løsning, suspensjon, emulsjon, skum, salve, pasta eller plaster; via oral og lingual shmhinne, bukkalt, lingualt eller sublingualt som tablett, pastill, belagt tablett, hostesaft eller gurglevann; via mage- og mtesunalslimhinne, enterisk som tablett, belagt tablett, kapsel, løsning, suspensjon eller emulsjon; via rektal slirnhinne, rektalt som stikkpille, rektal kapsel eller salve; via neseslimhinne, nasalt som dråper, salver eller spray; via bronkial- og alveolarepitelium, ved pulmonær rute eller ved inhalasjon som aerosol eller inhalant; via konjunktiva, konjunktivt som øyedråper, øyesalve, øyetabletter, lameller eller øyelotion; via slimhinne til kjønnsorganer, intravaginalt som vaginale stikkpiller, salver og dusjer, ved intrauterin rute slik som uterinpessar; via urinkanal, intrauretralt som irrigasjon, salve eller bougie; inn i en arterie, arterielt som injeksjon; inn i en vene, intravenøst som injeksjon eller infusjon; inn i huden, intrakutant som injeksjon eller implantat; under huden, subkutant som injeksjon eller implantat; inn i muskel, intramuskulært som injeksjon eller implantat; inn i det abdominale hulrommet, intraperitonealt som injeksjon eller infusjon.

Den medisinske effekten av forbindelsene ifølge oppfinnelsen med generell struktur I kan forlenges ved egnede tiltak i lys av praktiske terapeutiske krav. Dette siktemålet kan oppnås ved kjemiske og/eller farmasøytiske midler. Eksempler på oppnåelse av en forlenget effekt er anvendelse av implantater og liposomer, dannelse av salter og komplekser med lav løselighet eller anvendelsen av krystall-inske suspensjoner.

Særlig foretrukne medikamenter i denne sammenheng er de som innbefatter minst en forbindelse fra følgende gruppe pyrido[2,3-b]pyrazinderivater med generell struktur I og som kan være i form av deres frie base eller ellers som farmasøytisk akseptable salter av fysiologisk akseptable syrer:

l-allyl-3-(3-fenylpyrido[2,3-b]pyrazin-6-yl)tiourea (Eksempel 1) l-allyl-3-(3-natfalen-2-ylpyri^ (Eksempel 2) l-allyl-3-[3-(4-metoksyfeiiyl)pyrido[2,3-b]pyrazin-6-yl]tiourea (Eksempel 3) l-allyl-3-[3-(4-hydroksyfenyl)pyrido[2,3^

(Eksempel 4)

1 -(2-metylallyl)-3-(3-fenylpyirdo[2,3-b]pyrazin-6-yl)tiourea (Eksempel 5) 1 -(2-metylallyl)-3-(3-natfalen-2-ylpyrido[2,3-b]pyrazm-6-yl)tiourea (Eksempel 6) l-[3-(4-metoksyferiyl)pyrido[2,3-b]pyrazin-6-yl)-3-(2-metylallyl)tioiirea

(Eksempel 7)

l-(3-naftalen-2-ylpyrido[2,3-b]pyrazin-6-yl)-3-(4-nitrofen (Eksempel 8) l-[3-(4-metoksyfenyl)pyrido[2,3-b]pyrazin-6-yl]-3-(4-mtrofenyl)ti

(Eksempel 9)

l-te7t-biityl-3-(3-feiiylpyrido[2,3-b3pyraziri-6-yl)tiourea (Eksempel 10) l-cyklopropyl-3-(3-fenylpyrido[2,3-b]pyrazin-6-yl)tiourea (Eksempel 11) l-metyl-3-(3-fenylpyrido[2,3-b]pyrazin-6-yl)tiourea (Eksempel 12) l-benzyl-3-(3-fenylpyrido[2J3-b]pyraziii-6-yl)tioiirea (Eksempel 13) l-(4-fluorofenyl)-3-(3-fenylpyirdo[2)3-b]pyrazin-6-yl)tiourea (Eksempel 14) 1 -cykloheksyl-3-(3-fenylpyrido[2J3-b]pyrazin-6-yl)tiourea (Eksempel 15) l-isopropyl-3-(3-fenylpyrido[2,3-b]pyrazin-6-yl)tiourea (Eksempel 16) 1 -furan-2-yImetyl-3-(3-femylpyrid^ (Eksempel 17) 1 -metyl-3-[3-(4-nin-ofenyl)^ (Eksempel 18) l-[3-(4-hydroksyfenyl)pyi-ido[2,3-]pyrazin-6-yl]-3-metyltiourea (Eksempel 19)

l-allyl-3-[3-(4-nitrofenyl)pyirdo[2,3-b]pyra2in-6-yl]tiourea (Eksempel 20)

etyl 4-[6-(3-allyltioiirea)pyn^o[2,3-b]pyrazin-3-yl]benzoat (Eksempel 21) 1 -allyl-3-[3-(3-hydroksyfenyl)pyrido[23-b]pyrazin-6-yl]tiourea (Eksempel 22)

1 -allyl-3 -(3 -benzo [ 1,3] dioksol-5-ylpyrido [2,3 -b]pyrazin-6~yl)tiourea (Eksempel 23) l-[3-(4-hydrolcsyfenyl)pyirdo[2,3-b]pyi-azin-6-yl]-3-prop-2-ynyltiourea (Eksempel 24) 1 -allyl-3-[3-(4-hydroksyfenyl)pyrido[2,3-b]pyrazin-6-yl]tioiirea (Eksempel 25) l-[3-(4-hydroksyfenyl)pyrido[2,3-b]pyrazin-6-yl]-3-(propenyl)tiourea (Eksempel 26)

l-dlyl-3-[2,3-bis(4-hydroksyfenyl)pyrido[2,3-b]pyrazm-6-yl]tiourea (Eksempel

27)

l-[2,3-bis(4-hydroksyfenyl)pyrido[2,3-b]pyrazm-6-yl]-3-(propenyl)tiourea

(Eksempel 28)

1 -allyl-3 -[2-(4-hydroksyfenyl)pyrido [2,3 -b]pyrazin-6-yl] tiourea (Eksempel 29) 1 -allyl-3 -[3 -(4-nitrofenyl)pyirdo [2,3 -b]pyrazin-7-yl]tiourea (Eksempel 3 0) l-cyldopropyl-3-(3-fenylpyrido[2,3-b]pyrazin-6-yl)urea (Eksempel 31) l-aU<y>l-3-[3-(4-h<y>droks<y>fen<y>l)pyrido[2,3-b]pyraziri-6-yl]urea (Eksempel 32) l-(3-fenylpyirdo[2,3-b]pyi-azin-6-yI)-3-p-tolyliirea (Eksempel 33) 1 -(4-chloro-3-trifluoraietylfenyl)-3-(3 -fenylpyrido [2,3 -b]pyrazin-6-yl)urea

(Eksempel 34)

1 -(2-morfolm-4-yle1yl)-3-(3-fenylpyrido[2,3-b]pyrazm-6-yl^ (Eksempel 35) l-fenetyl-3-(3-fmylpyrido[2,3-b]pyrazm-6-yl)urea (Eksempel 36) 1 -(2,3 -dipyridin-2-ylpyrido [2,3 -b]pyrazin-6-yl)-3 -etylurea (Eksempel 3 7) l-(2,3-dimetyIpyrido[2,3-b]pyraziri-6-yl)-3-etylurea (Eksempel 38)

Følgende forbindelser, som klart fremgår av det respektive kjemiske navnet fra gjennomgangen i det følgende, ble syntetisert i henhold til generelle syntesefrem-gangsmåter som synteseskjemaer 1-4 er basert på. I tillegg er deres NMR spektro-skopiske data og smeltepunkter vedlagt. Strukturen til disse forbindelsene fremgår av generell formel n og substituentene RI, R2, R3, R4, og R5 og Y i tabell 1 som følger.

Kjemikaliene og løsemidler som anvendes ble oppnådd kommersielt fra vanlige leverandører (Acros, Aldrich, Fluka, Lancaster, Maybridge, Merck, Sigma, TCI, etc.) eller syntetisert.

Oppfinnelsen blir også forklart mer i detalj ved hjelp av følgende eksempler.

Eksempel 1:

Fremstilling av 3-fenylpyrido[2,3-b]pyrazin-6-ylamm (reaksjon vist i skjema 1,1.

og 2. trinn)

En løsning av 1,22 g 2,6-mannno-3-nifropyridin (7,92 mmol) i 210 ml etanol hydrogeneres med Raney nikkel som katalysator ved 50°C og 5 bar. Etter

fullstendig hydrogenering, blir katalysatoren filtrert fra med sug gjennom et glass-fiberfilter. Før filfrering blir 1,68 g fenylglyoksalhydrat (11,03 mmol) introdusert i 50 ml etanol i beholderen. Katalysatoren blir deretter filtrert fra under nitrogen som beskyttende gass, og den hydrogenerte løsningen suges direkte inn i reaksjonsbeholderen. Den grønnblåaktige reaksjonsblandingen varmes opp under refluks under nitrogen i 30 min. Blandingen avkjøles, og løsemidlet fjernes i vakuum. Et mørkt brunt faststoff blir til slutt oppnådd. Rensing ved koloimekromatografi på silikagel (mobil fase diMormetan/metanolblanding) gir et matt gult laystallinsk stoff.

Fremstilling av l-allyl-3-(3-fenylpyrido[2,3-b]pyrazin-6-yl)tiourea (reaksjon vist i skjema 4,1. trinn) 0,246 g natriumhydrid (6,14 mmol) introduseres inn i 5 ml vannfritt dimetylformamid under nitrogen som beskyttende gass. Blandingen avkjøles til 0°C på isbad. 1,05 g 3-fenylpyrido[2,3-b]pyrazm-6-ylamin (4,72 mmol) løses i 5 ml vannfritt dimetylformamid og tilsettes dråpvis. Kjølebadet fjernes og blandingen røres ved ved romtemperatur i 30 minutter. Blandingen blir deretter avkjølt til 0°C igjen på isbad, og 0,469 g allyhsotiocyanat (4,72 mmol), løst i 4 ml vannfritt dimetylformamid, tilsettes dråpvis. Etter fullstendig tilsetning blir kjølebadet fjernet og blandingen blir deretter rørt ved romtemperatur i 1,5 timer. For opparbeiding blir blandingen helt over i ca. 250 ml destillert vann, og det presipiterte orange faste stoffet filtreres av med sug. Rensing ved kolonnekromatografi flere ganger (mobil faser diklormetan/metanolblandinger) og etterfølgende rensing med preparativ HPLC gir et gult faststoff.

Smeltepunkt: 239-240°C (dekomp.)

^-NMR (d6-DMSO): 8 = 4,40 (m, 2H), 5,30 (d, 1H), 5,60 (d, 1H), 6,07-6,17 (m, 1H), 7,55-7,70 (m, 4H), 8,35 (d, 2H), 8,45 (d, 1H), 9,50 (s, 1H), 11,35 (s, 1H), 12,55 (m, 1H).

De følgende eksempler ble syntetisert som i eksempel 1 og generelle syntese-fremgangsmåter:

Eksempel 2:1 -Allyl-3-(3-naftalen-2-ylpyrido[2,3-b]pyrazin-6-yl)tiourea

Smp.: 242-243°C (dekomp.)

1 H-NMR (de-DMSO): 5 - 4,42 (m, 2H), 5,37 (d, 1H), 5,65 (d, 1H), 6,07-6,19 (m, lH)t7,57-7,68 (m, 3H), 7,97-8,05 (m, 1H), 8,07-8,19 (m, 2H), 8,40-8,52 (m, 2H), 8,99 (s, 1H), 9,70 (s, 1H), 11,36 (s, 1H), 12,56 (t, 1H).

Eksempel 3: l-Allyl-3-[3-(4-metoksyfeiiyl)pyrido[2,3-b]pyrazin-6-yl]tiourea Smp.: 240-241 °C (dekomp.)

'H-NMR (d6-DMSO): 5 =3,87 (s, 3H), 4,36-4,42 (m, 2H), 5,32 (d, 1H), 5,60 (d, 1H), 6,06-6,16 (m, 1H), 7,16 (d, 2H), 7,60 (d, 1H), 8,32 (d, 2H), 8,42 (d, 1H), 9,56 (s, 1H), 11,29 (s, 1H), 12,56 (m, 1H).

Eksempel 4:1 -AUyl-3-[3-(4-hydroksyfenyl)pyrido[2,3-b]py^ hydroklorid

Smp.: 160-161°C (dekomp.)

1 H-NMR (d6-DMSO): 8 -4,36-4,43 (m, 2H), 5,31 (d, 1H), 5,59 (d, 1H), 6,05-6,16 (m, 1H), 6,97 (d, 2H), 7,57 (d, 1H), 8,20 (d, 2H), 8,40 (d, 1H), 9,41 (s, 1H), 10,17 (bs, 1H), 11,24 (s, 1H), 12,56 (m, 1H).

Eksempel 5: l-(2-MetylaUyl)-3-(3-fenylpyirdo[2,3-b]pyrazm-6-yl)tioxirea

Smp.: 225-226°C (dekomp.)

'H-NMR (d6-DMSO): 8 = 1,90 (s, 3H), 4,30-4,35 (m, 2H), 5,01 (s, 1H), 5,22 (s, 1H), 7,55-7,80 (m, 4H), 8,30-8,38 (m, 2H), 8,45 (d, 1H), 9,52 (s, 1H), 11,32 (s, 1H), 12,65 (m, 1H).

Eksempel 6: l-(2-Metylallyl)-3-(3-natfalen-2-ylpyrido[2,3-b]pyrazin-6-yl)tiourea Smp.: 239-240°C (dekomp.)

^-NMR (d6-DMSO): 5 = 1,94 (s, 3H), 4,32 (m, 2H), 5,07 (s, 1H), 5,28 (s, 1H), 7,60-7,69 (m, 3H), 8,00-8,5 (m, 1H), 8,07-8,12 (m, 1H), 8,14 (d, 1H), 8,42-8,51 (m, 2H), 8,98 (s, 1H), 9,68 (s, 1H), 11,32 (s, 1H), 12,78 (m, 1H).

Eksempel 7: l-[3-(4-Metoksyferiyl)pyrido[2,3-b]pyrazin-6-yl]-3-(2-me1ylallyl)tiourea

Smp.: 251-252°C (dekomp.)

1 H-NMR (dg-DMSO): 8 = 1,92 (s, 3H), 3,85 (s, 3H), 4,27-4,35 (m, 2H), 5,02 (s, 1H), 5,24 (s, 1H), 7,15 (d, 2H), 7,58 (d, 1H), 8,31 (d, 2H), 8,41 (d, 1H), 9,46 (s, 1H), 11,29 (s, 1H), 12,68 (m, 1H).

Eksempel 8: 1 -(3-Naftalen-2-ylpyrido[2,3-b]pyrazm-6-yl)-3-(4-nitrofenyl)tiourea Smp.: 260-261 °C (dekomp.)

JH-NMR (dVDMSO): 8 = 7,61-7,68 (m, 3H), 7,72 (d, 2H), 7,75 (d, 1H), 8,01-8,06 (m, 1H), 8,16 (m, 2H), 8,26 (d, 2H), 8,53 (d, 1H), 8,58 (d, 1H), 9,04 (s, 1H), 9,62 (s, 1H), 9,76 (s, 1H), 11,81 (s, 1H).

Eksempel 9: l-[3-(4-Metoksyfenyl)pyiido[2,3-b]pyrazin-6-yl]-3-(4-nitrofenyl)tiourea

Smp.: 250-251°C (dekomp.)

'H-NMR (de-DMSO): 8 = 3,85 (s, 3H), 7,17 (d, 2H), 7,71 (d, 2H), 8,21 (d, 2H), 8,22-8,27 (m, 1H), 8,36-8,42 (m, 3H), 9,53 (s, 1H), 9,65 (s, 1H), 11,77 (s, 1H).

Eksempel 10: l-tert-Butyl-3-(3-fenylpyrido[2,3-b]pyrazin-6-yl)tiourea

Smp.: 227°C (dekomp.)

'H-NMR (d6-DMSO): 8 = 1,65 (s, 9H), 7,53-7,69 (m, 4H), 8,34 (d, 2H), 8,41 (d, 1H), 9,51 (s, 1H), 10,98 (s, 1H), 12,75 (s, 1H).

Eksempel 11: l-CyMopropyl-3-(3-fenylpyrido[2,3-b]pyrazin-6-yl)tiourea

Smp.: 233-234°C

<!>H-NMR (de-DMSO): 8 = 0,70-0,80 (m, 2H), 0,91-1,00 (m, 2H), 3,20-3,28 (m, 1H), 7,51-7,72 (m, 4H), 8,36 (d, 2H), 8,45 (d, 1H), 9,52 (s, 1H), 11,31 (s, 1H), 12,45 (s, 1H).

Eksempel 12: l-Metyl-3-(3-fenylpyrido[2,3-b]pyrazm-6-yl)tioiirea

Smp.: 253-254°C

'H-NMR (d6-DMSO): 8 = 3,25 (s, 3H), 7,59-7,67 (m, 4H), 8,38 (d, 2H), 8,46 (d, 1H), 9,52 (s, 1H), 11,31 (s, 1H), 12,10 (s, 1H).

Eksempel 13: l-Bea.izyl-3-(3-fenylpyrido[2,3-b]pyrazin-6-yl)tiourea Smp.:232-233°C 'H-NMR (de-DMSO): 5 = 4,96 (m, 2H), 7,37-7,48 (m, 3H), 7,54-7,67 (m, 6H), 8,32 (d, 2H), 8,47 (d, 1H), 9,52 (s, 1H), 11,43 (s, 1H), 12,91 (s, 1H).

Eksempel 14:1 -(4-Fluorfenyl)-3 -(3 -fenylpyrido [2,3 -b]pyraziri-6-yl)tiourea Smp.: 225-226°C

'H-NMR (de-DMSO): 5 = 7,33 (m, 2H), 7,57-7,65 (m, 3H), 7,70-7,81 (m, 3H), 8,34 (d, 2H), 8,54 (d, 1H), 9,57 (s, 1H), 11,62 (s, 1H).

Eksempel 15: l-Cykloheksyl-3-(3-feiiylpyrido[2,3-b]pyrazin-6-yl)tiourea

Smp.: 230-232°C

'H NMR (d6-DMSO): 8 = 1,50-1,75 (m, 6H), 1,80-2,00 (m, 4H), 7,55-7,70 (m, 4H), 8,37 (d, 2H), 8,45 (d, 1H), 9,55 (s, 1H), 11,20 (s, 1H), 12,80 (s, 1H).

Eksempel 16: l-Isopropyl-3-(3-fenylpyrido[2,3-b]pyrazin-6-yl)tiourea Smp.:229-230°C

JH NMR (de-DMSO): 8 = 1,40 (d, 6H), 4,40-4,50 (m, 1H), 7,58-7,66 (m, 4H), 8,36 (d, 2H), 8,44 (d, 1H), 9,52 (s, 1H), 11,20 (s, 1H), 12,48 (s, 1H).

Eksempel 17: l-Furan-2-yImetyl-3-(3-fenylpyrido[2,3-b]pyrazin-6-yl)tiourea Smp.: 250°C (dekom.)

<!>H NMR (d6-DMSO): 8 = 4,95 (s, 2H), 6,55 (m, 1H), 6,68 (d, 1H), 7,59-7,68 (m, 4H), 7,74 (d, 1H), 8,37 (d, 2H), 8,48 (d, 1H), 9,55 (s, 1H), 11,45 (s, 1H), 12,83 (s, 1H).

Eksempel 18: l-Metyl-3-[3-(4-iu^ofenyl)pyrido[2,3-b]pyraziri-6-yl]tiourea Smp.:270°C

'H NMR (de-DMSO): 8 = 3,25 (s, 3H), 7,70 (d, 1H), 8,44 (d, 2H), 8,50 (d, 1H), 8,64 (d, 2H), 9,64 (s, 1H), 11,38 (s, 1H), 12,03 (s, 1H).

Eksempel 19:1 -[3-(4-Hydroksyfeiiyl)pyrido[2,3-]pyrazm-6-yl]-3-metyltiourea Smp.: 282°C

<!>H NMR (de-DMSO): 5 = 3,25 (s, 3H), 6,98 (d, 2H), 7,57 (d, 1H), 8,26 (d, 2H), 8,40 (d, 1H), 9,45 (s, 1H), 10,18 (s, 1H), 11,25 (s, 1H), 12,10 (s, 1H).

Eksempel 20: l-Allyl-3-[3-(4-mtrofenyl)pyirdo[2,3-b]pyrazm-6-yl]tiourea Smp.: 244°C (dekomp.)

'H NMR (d6-DMSO): 5 = 4,40 (s, 2H), 5,36 (d, 1H), 5,59 (d, 1H), 6,08-6,15 (m, 1H), 7,71 (d, 1H), 8,46 (d, 2H), 8,51 (d, 1H), 8,60 (d, 2H), 9,64 (s, 1H), 11,45 (s, 1H), 12,51 (t, 1H).

Eksempel 21: Etyl 4-[6-(3-allyltiourea)pyrido[2,3-b]pyrazm-3-yl]benzoat

Smp.: 223-224°C

<l>H NMR (d6-DMSO): 8 = 1,39 (t, 3H), 4,35-4,42 (m, 4H), 5,35 (d, 1H), 5,60 (d, 1H), 6,08-6,15 (m, 1H), 7,68 (d, 1H), 8,17 (d, 2H), 8,47 (d, 2H), 8,50 (d, 1H), 9,60 (s, 1H), 11,40 (s, 1H), 12,52 (t, 1H).

Eksempel 22: l-Allyl-3-[3-(3-hydrcksyfenyl)pyn^o[2,3-b]pyrazin-6-yl]tiouTea Smp.: 205°C (dekomp.)

'HNMR (de-DMSO): 8 = 4,41 (s, 2H), 5,33 (d, 1H), 5,58 (d, 1H), 6,07-6,15 (m, 1H), 6,99 (d, 1H), 7,42 (t, 1H), 7,64 (d, 1H), 7,72 (s, 1H), 7,77 (d, 1H), 8,46 (d, 1H), 9,45 (s, 1H), 9,80 (s, 1H), 11,37 (s, 1H), 12,55 (s, 1H).

Eksempel 24: 1 -[3-(4-Hydroksyfenyl)pyrido[2,3-b]pyrazin-6-yl]-3-prop-2-ynyltiourea

Smp.: 350°C (dekomp.)

'HNMR(d6-DMSO): 8 = 2,09 (s, 1H), 2,44 (s, 2H), 6,99 (d, 2H), 7,19 (s, 1H), 7,44 (s, 1H), 8,24 (d, 2H), 8,26 (d, 1H), 9,29 (s, 1H), 10,08 (s, 1H), 11,81 (s, 1H).

Eksempel 25: 1 -AUyl-3-[3-(4-hydrolcsyfenyl)pyn^o[2,3-b]pyrazm-6-yl]tiourea Smp.: 230°C (dekomp.)

<*>H NMR (de-DMSO): 8 = 4,40 (s, 2H), 5,34 (d, 1H), 5,60 (d, 1H), 6,07-6,15 (m, 1H), 6,98 (d, 2H), 7,58 (d, 1H), 8,24 (d, 2H), 8,42 (d, 1H), 9,45 (s, 1H), 10,19 (s, 1H), 11,34 (s, 1H), 12,60 (s, 1H).

Eksempel 26: l-[3-(4-Hydroksyfenyl)pyirdo[2,3-b]pyraziri-6-yl]-3-(propenyl)tiourea

Smp.:

'HNMR (d6-DMSO): 8 = 2,12 (d, 3H), 5,17 (m, 1H), 6,96 (d, 2H), 7,22-7,26 (m, 1H), 7,59 (d, 1H), 8,25 (d, 2H), 8,45 (d, 1H), 9,48 (s, 1H), 10,20 (s, 1H), 11,56 (s, 1H), 14,67 (s, 1H).

Eksempel 27: 1 - Allyl-3 - [2,3 -bis(4-hydroksyfenyl)pyrido [2,3 -b]pyrazin-6-yljtiourea

Smp.: 270°C (dekomp.)

'H NMR (de-DMSO): 8 = 4,40 (s, 2H), 5,25 (d, 1H), 5,50 (d, 1H), 6,02-6,13 (m, 1H), 6,74 (d, 2H), 6,76 (d, 2H), 7,31 (d, 2H), 7,36 (d, 2H), 7,62 (d, 1H), 8,42 (d, 1H), 9,78 (s, 1H), 9,85 (s, 1H), 11,30 (s, 1H), 12,47 (s, 1H).

Eksempel 28:1 -[2,3-Bis(4-hydroksyfenyl)pyrido[2,3-b]pyrazin-6-yl]-3-(propenyl)tiouiea

Smp.: 240°C (dekomp.)

<!>H NMR (de-DMSO): 8 = 2,05 (d, 3H), 5,10-5,18 (m, 1H), 6,74 (d, 2H), 6,76 (d, 2H), 7,20-7,26 (m, 1H), 7,34 (d, 2H), 7,39 (d, 2H), 7,63 (d, 1H), 8,45 (d, 1H), 9,79 (s, 1H), 9,89 (s, 1H), 11,55 (s, 1H), 14,56 (d, 1H).

Eksempel 29: l-Allyl-3-[2-(4-bydroksyfenyl)pyrido[2,3-b]pyrazin-6-yI]tiourea Smp.: 260°C (dekomp.) 'H NMR (de-DMSO): 8 = 4,40 (s, 2H), 5,28 (d, 1H), 5,48 (d, 1H), 6,03-6,12 (m, 1H), 6,96 (d, 2H), 7,66 (d, 1H), 8,16 (d, 2H), 8,43 (d, 1H), 9,52 (s, 1H), 10,06 (s, 1H), 11,31 (s, 1H), 12,40 (s, 1H).

Eksempel 30:1 -Allyl-3-[3-(4-mtrofenyl)pyirdo[2,3-b]pyrazin-7-yl]tiourea Smp.: 250°C (dekomp.)

'H NMR (de-DMSO): 8 = 4,23 (s, 2H), 5,19 (d, 1H), 5,29 (d, 1H), 5,90-6,00 (m, 1H), 8,46 (d, 2H), 8,55 (s, 1H), 8,64 (d, 2H), 8,92 (s, 1H), 9,23 (s, 1H), 9,77 (s, 1H), 10,35 (s, 1H).

Eksempel 31:1 -Cyklopropyl-3-(3-fenylpyrido[2,3-b]pyrazin-6-yl)m-ea

Smp.: 158-160°C

<!>H NMR (dfi-DMSO): 8 = 0,52-0,60 (m, 2H), 0,72-0,82 (m, 2H), 2,70-2,79 (m, 1H), 7,57-7,65 (m, 3H), 7,71 (d, 1H), 8,34 (d, 2H), 8,38 (d, 1H), 9,21 (s, 1H), 9,46 (s, 1H), 10,12 (s, 1H).

Eksempel 32:1 -AUyl-3-[3-(4-hydroksyfenyl)pyrido[2,3-b]pyrazm-6-yl]urea Smp.: 240°C (dekomp.)

<!>H NMR (de-DMSO): 8 = 3,98 (s, 2H), 5,19 (d, 1H), 5,37 (<L 1H), 5,96-6,05 (m, 1H), 6,97 (d, 2H), 7,59 (d, 1H), 8,22 (d, 2H), 8,33 (d, 1H), 9,38 (s, 1H), 9,45 (s, 1H), 10,13 (s, 1H), 10,18 (s, 1H).

Eksempel 33: l-(3-Fenylpyrido[2,3-b]pyrazin-6-yl)-3-p-tolylurea

Smp.: 298-299°C

'H-NMR (de-DMSO): 8 = 2,29 (s, 3H), 7,20 (d, 2H), 7,52 (d, 2H), 7,59-7,67 (m, 3H), 7,80 (d, 1H), 8,38 (d, 2H), 8,44 (d, 1H), 9,59 (s, 1H), 10,36 (s, 1H), 11,46 (s, 1H).

Eksempel 34: 1 -(4-ldor-3-trifluorometylfenyl)-3-(3-fenylpyrido[2,3-b]pyrazin-6-yi)urea

Smp.: 250°C

<J>H-NMR (de-DMSO): 5 = 7,58-7,67 (m, 3H), 7,74 (d, 1H), 7,80 (d, 1H), 7,87 (d, 1H), 8,21 (s, 1H), 8,39 (d, 2H), 8,48 (d, 1H), 9,53 (s, 1H), 10,55 (s, 1H), 11,82 (s, 1H).

Eksempel 35: 1 -(2-Morfolm-4-yletyl)-3-(3-fenylpyrido[2,3-b]pyrazm-6-yl)urea Smp.: 226°C

<l>H-NMR (d6-DMSO): 8 = 2,45-2,67 (m, 6H), 3,40-3,48 (m, 2H), 3,60-3,69 (m, 4H), 7,55-7,70 (m, 4H), 8,30-8,40 (m, 3H), 9,29 (s, 1H), 9,42 (s, 1H), 10,18 (s, 1H).

Eksempel 36: l-Fenetyl-3-(3-fenylpyrido[2,3-]pyrazin-6-yl)urea

Smp.: 250°C (dekomp.)

!H NMR (de-DMSO): 8 - 2,88-2,95 (m, 2H), 3,52-3,60 (m, 2H), 7,18 (t, 1H), 7,28 (t, 2H), 7,42 (d, 2H), 7,58-7,68 (m, 4H), 8,37 (d, 3H), 9,25 (s, 1H), 9,48 (s, 1H), 10,18 (s, 1H).

Eksempel 37: 1 -(2,3-Dipyridin-2-ylpyrido[2,3-b]pyrazin-6-yl)-3-etylurea

Smp.: 236-237°C

'H NMR (de-DMSO): 8 = 1,13-1,22 (m, 3H), 3,28-3,39 (m, 2H), 3,60-3,69 (m, 4H), 7,31-7,39 (m, 2H), 7,79 (d, 1H), 7,91-7,99 (m, 4H), 8,26 (d, 1H), 8,29 (d, 1H), 8,47 (d, 1H), 9,08 (s, 1H), 10,20 (s, 1H).

Eksempel 38: l-(2,3-Dimetylpyrido[2,3-b]pyrazin-6-yl)-3-erylurea

Smp.: 246-248°C

'H NMR (de-DMSO): 8 = 1,17 (t, 3H), 2,64 (s, 3H), 2,67 (s, 3H), 3,24-3,40 (m, 2H), 7,55 (d, 1H), 8,24 (d, 1H), 9,14 (s, 1H), 9,91 (s, 1H).

Inhiberingseffekten på følgende humane serin/treonin og tyrosinkinaser til forbindelsene ifølge oppfinnelsen ble testet i vanlige kinaseundersøkelser: PKB/Aktl, c-Raf-Mek-Erk, B-Raf-Mek-Erk, Mek-Erk, MAPKs, PDGFRbeta, Flt-3, c-Kit, c-Abl, KDR, FGFR1 og IGF1R. Både full-lengde kinaser og trunktere fragmenter, men minst de cytoplasmiske kinasedomenene, ble anvendt. Kinasene ble fremstilt som rekombinante fusjonsproteiner med GST (glutation S-transferase) eller HIS Tag i Sf9 cellekultur. Avhengig av substrattype, ble de forskjellig kinasereaksjonene utført i sandwich ELISA formater eller ved hjelp av en enkel substrat adsorpsjonsundersøkelse på 96-brønns Flashplates (Perkin Eimer),

Testing på substansene på c-Raf-Mek-Erk kaskaden er beskrevet i detalj nedenfor. Utvalgte testresultater for c-Raf-Mek-Erk undersøkelsene er deretter opplistet.

Fremgangsmåte: c- Raf- Mek- Erk ELISA

Potentielle inhibitorer ble først undersøkt ved en konsentrasjon på 20 u-g/ml i initielle enkelt-dose bestemmelser på 96-brønns mikrotiterplater (MTPer). Substanser med >70% inhibering ble anvendt for dose-responsstudier. Rekonstitusjon av c-Raf-Mek-Erk kaskaden ble kvantifisert ved hjelp av en cellefri ELISA. Følgende rekombinant fremstilte kinaseproteiner ble anvendt:

1. ) konstitutivt aktiv GST-c-Raf-DD fra Sf9 celler,

2. ) inaktiv GST-Mekl fra E. coli og

3. ) inaktiv His-Erk2 fra E. coli.

En typisk kinaseundersøkelse ble utført i et sluttvolum på 50 ul med i hvert tilfelle 20-150 ng Raf, Mek, Erk protein, 1 mM ATP, 10 mM MgCl2, 150 raM NaCI, 25 mM beta-glycerofosfat, 25 mM Hepes pH 7,5. Før kinasereaksjonen ble test-substansene hver forinkubert enkeltvis med hver av de tre kinaseproteinene ved romtemperatur i 30 minutter. For kinasereaksjonen ble kinasene forinkubert med testsubstans kombinert og inkubert ved 26°C i 30 minutter. Reaksjonen ble stoppet ved en sluttkonsentrasjon på 2% SDS og 10 minutter ved 50°C i en varmeblokk.

For immunodeteksjonen ble reaksjonsblandingene overført til 96-brønns MTPer belagt med anti-Erk Ab(K-23, Santa Cruz Biotechnology), inkubert ved romtemperatur i 60 minutter og vasket 3x med TBST, Anti-fosfo-Erk Ab (#9106, New England Biolabs) 1:500 i 50 ul TBST/1% BSA, ble tilsatt og inkubert ved 4°C over natten. Etter at MTPene var blitt vasket 3x med TBST, ble sekundært anti-mus IgG<P0D>konjugat (#NA931, Farmacia) 1:2500 tilsatt, inkubert ved romtemperatur i 1 time og igjen vasket 3x med TBST. For kolorimetrisk deteksjon av kinasereaksjonen ble 50 ul OPD (o-fenyldiamindiliydroklorid) kromogen buffer pipettert til hver av brønnene og inkubert ved 37°C i 30 minutter. Fargereaksjonen ble deretter bestemt i en ELISA avleser ved 492 nm.

Eksperimentbestemmelser av dose-respons plot fant sted ved anvendelse av samme eksperimentutførelse med 10 semilogaritmisk graderte konsentrasjoner fra 31,6 pM-100 uM. IC50verdiene ble beregnet i GrafPadPrism.

Forbindelsene ifølge oppfinnelsen viser effektiv inhibering av Erk fosfoiylering med IC50verdier varierende til 400 nM (se eksempelutførelsesformer 4 og 12).

Claims

1. Nyepyrido[2,3-b]pyrazinderivater,karakterisertved generell formel I

hvori substituentene R1-R4 har følgende betydning: RI er hydrogen; fenyl, eventuelt substituert med OH, N02, (Ci-C6)-alkoksy, (Ci-C6)-alkoksykarbonyl, Ci-C3-alkylendioksy eller (Ci-C6)-alkyl; naftyl eller pyridyl; R2 er hydrogen; (Ci-CeJ-alkyl; pyridyl; fenyl, eventuelt substituert med OH; R3 og R4 er hydrogen eller Y er oksygen eller svovel; R5 er fenyl, eventuelt substituert medN02, halogen, CF3, (Ci-C4)-alkyl; (Ci-Ce)-alkyl, eventuelt substituert med fenyl, furyl eller morfolinyl; (C2-C7)-alkenyl; (C2-C7)-alkynyl; (C3-C7)-cykloalkyl, og fysiologisk akseptable salter, derivater eller analoger av forbindelsene med formel I, hvor saltene oppnås ved nøytrahsering av de basiske forbindelsene med uorganiske og organiske syrer eller nøytralisering av de sure forbindelsene med uorganiske og organiske baser, og solvater, hydrater og polymorfe former derav, hvor forbindelsene med generell formel I og saltene, derivatene eller analogene derav, solvatene, hydratene og polymorfformene derav kan foreligge i form av deres racemater, i form av de rene enantiomerene og/eller diastereomerene eller i form av blandinger av disse enantiomerene og/eller diastereomerene eller i form av tautomerene.

2. Pyrido[2,3-b]pyrazirideTivater med generell formel I ifølge krav 1,karakterisert vedat alkylradikalet kan være metyl, etyl, n-propyl, 2-propyl, n-butyl, sec-butyl, ferf-butyl, ra-pentyl, zso-pentyl, neo-pentyl, n-heksyl og 2-lieksyl.

3. Pyrido[2,3-b]pyrazinderivater med generell formel I ifølge krav 1 til 2,karakterisert vedat de særlig er en av følgende forbindelser: l-aUyl-3-(3-fenylpyiido[2,3-b]pyrazin-6-yl)tiourea l-aUyl-3-(3-natfalen-2-ylpyrido[2,3-b]pyrazin-6-yl)tiourea l-allyl-3-[3-(4-metoksyfenyl)pyrido[2,3-b]pyrazin-6-yl]tiourea l-allyl-3-[3-(4-hydrolcsyfenyl)p^ l-(2-metylallyl)-3-(3-fenylpyirdo[2,3-b]pyraziii-6-yl)tiourea l-(2-metylallyl)-3-(3-naftalen-2-ylpyrido[2,3-b]pyrazin-6-yl)tiourea l-[3-(4-metoksyfenyl)pyrido[2,3-b]pyrazin-6-yl)-3-(2-metylallyl)tiourea l-(3-riatfalen-2-ylpyrido[2,3-b]pyrazin-6-yl)-3-(4-nitrofenyl)1iourea l-[3-(4-metoksyfenyl)pyrido[2,3-b]pyrø 1 -fert-butyl-3 -(3 - fenylpyrido [2,3 -b]p yr azin- 6-yl)tiourea l-cyklopropyl-3-(3-fenylpyrido[2,3-b]pyrazin-6-yl)tiourea l-metyl-3-(3-fenylpyrido[2,3-b]pyrazin-6-yl)tiourea

1 -benzyl-3 -(3 -fenylpyrido [2,3 -b]pyrazin-6-yl)tiourea

1 -(4-fluorofenyl)-3 -(3-fenylpyrido[2,3-b]pyrazin-6-yl)tiourea l-cykloheksyl-3-(3-fenylpyrido[2,3-b]pyrazin-6-yl)tionrea 1 -isopropyl-3 -(3 -fenylpyrido [2,3 -b]pyrazin-6-yl)tiourea

1 -furan-2-ylmetyl-3 -(3 -fenylpyrido [2,3 -b]pyrazin-6-yl)tiourea l-metyl-3-[3-(4-ninx)fenyl)pyrido[2,3-b]pyrazin-6-yl]tiourea l-[3-(4-hydroksyfenyl)pyrido[2,3-]pyrazin-6-yl]-3-metyltiourea l-allyl-3-[3-(4-nitrofenyl)pyrido[2,3-b]pyrazin-6-yl]tiourea etyl 4-[6-(3-allyltiourea)pyrido[2,3-b]pyrazin-3-yl]benzoat 1 -allyl-3 -[3-(3 -hydroksyfenyl)pyrido [2,3 -b]pyrazin-6-yl] tiourea l-[3-(4-hydroksyfenyl)pyirdo[2,3-b]pyrazin-6-y]]-3-prop-2-ynyltiourea l-allyl-3-[3-(4-hydroksyfenyl)pyrido[2,3-b]pyrazin-6-yl]tioiirea l-[3-(4-hydroksyfenyl)pyrido[2,3-b]pyrazin-6-yl]-3-(propenyl)tiourea l-allyl-3-[2,3-bis(4-hydroksyfenyl)pyrido[2,3-b]pyrazin-6-yl]tiourea l-[2,3-bis(4-byoroksyfenyl)pyrido[2,3-b]pyrazin-6-yl]-3-(propenyl)tiourea l-allyl-3-[2-(4-hydroksyfenyl)pyrido[2,3-b]pyrazin-6-yl]tiourea l-alIyl-3-[3-(4-nitrofeiiyl)pyrido[2,3-b]pyrazm-7-yl]ti 1 -cyklopropyl-3 - (3 -fenylpyrido [2,3 -b]pyrazin-6-yl)urea

1 -allyl-3-[3 -(4-hydroksyfenyl)pyrido [2,3 -b]pyrazin-6-yl]urea l-(3-fenylpyrido[2,3-b]pyrazin-6-yl)-3-p-tolyliirea

1 -(4-klor-3 -trifluormetylfenyl)-3 -(3 -fenylpyrido [2,3 -b]pyrazin-6-yl)urea l-(2-morfolin-4-yletyl)-3-(3-fenylpyrido[2,3-b]pyrazin-6-yl)urea 1 -fenetyl- 3 -(3 -fenylpyrido [2,3 -b]pyr azin- 6-yl)urea l-(2,3-mpyrio^-2-ylpyrido[2,3-b]pyrazin-6-yl)-3-etylurea l-(2,3-dimetylpyrido[2,3-b]pyrazin-6-yl)-3-etylurea.

4. Medikament,karakterisert vedat det inneholder minst en forbindelse med generell formel I ifølge krav 1 til 3.

5. Fremgangsmåte for fremstilling av et medikament ifølge krav 4,karakterisert vedat et eller flere pyrido[2,3-b]pyrazin-derivater med generell formel I ifølge et hvilket som helst av kravene 1 til 3 fremstilles til farmasøytiske preparater eller omdannes til en terapeutisk anvendelig form med vanlige farmasøytiske bærere og/eller fortynningsmidler eller andre hjelpesubstanser.

6. Forbindelse ifølge et hvilket som helst av kravene 1 til 3,karakterisert vedat den anvendes som et terapeutisk middel.

7. Anvendelse av pyrido[2,3-b]pyrazinderivater med generell formel I ifølge et hvilket som helst av kravene 1 til 3 som terapeutisk aktive ingredienser for fremstilling av medikamenter for behandling av forstyrrelser som kommer som resultat av feildirigerte cellulære signaltransduksjonsprosesser.

8. Anvendelse ifølge krav 7, for behandling av forstyrrelser basert på patologisk celleproliferasjon, slike som restenose, psoriasis, arteriosklerose og cirrhose i leveren.

9. Anvendelse ifølge krav 7, for behandling av malignante eller benigne onkoser, særlig i bryst, prostata, lunge, hud og eggstokker.

10. Anvendelse ifølge krav 7 til 9, for behandling av forstyrrelser som kommer som resultat av feildirigerte cellulære signaltransduksjonsprosesser, og forstyrrelser basert på patologiske celleproliferasjoner og malignante eller benigne onkoser hos mennesker, hos pattedyr og hos fjærkre.

11. Anvendelse ifølge krav 7, for modulering av feildirigerte cellulære signaltransduksjonsprosesser, særlig for å influere funksjonen til aktiv og inaktiv tyrosin og serin/treoninkinaser, slike som c-Raf, B-Raf, Mek, MAPKer, PDGFRbeta, Flt-3, IGF IR, PKB/Aktl, c-Kit, c-Abl, FGFR1 og KDR.