NO330029B1 - Laseorgan for innbyrdes forskyvbare enheter - Google Patents

Description

Oppfinnelsen relaterer til en anordning for løsbart å låse to elementer i en vilkårlig posisjon. Elementene er teleskopisk eller vribart bevegelige i forhold til hverandre med en viss klaring mellom de to elementene, slik som en stang eller rør inne i en ytre stang eller inne i en ytre mansjett.

Bakgrunn

Mange typer anordninger for løsbart å låse to teleskopisk bevegelige elementer i forhold til hverandre er kjent, slik som enkle skruekoblinger, splint og hullkoblinger, kilekoblinger, koniske ringkoblinger, eksenterkoblinger, etc. Disse anordningene gir til kjenne forskjellige egenskaper og ulemper. Splint og hullkoblinger og andre formavhengige koblinger (f. eks. SE 870387-6) gir en sikker kobling, men tillater kun trinnvis justering av elementene i forhold til hverandre. Andre koblinger, som skruekoblinger, er avhengige av friksjon og tillater på den måte trinnløs justering, men de krever ofte en så høy grad av kontaktkraft for å sikre en pålitelig låsning at kontaktflatene blir deformert.

SE 8203018-0 beskriver en anordning med et mellomliggende element 8 for å spre kontaktkraften over et større område med den hensikt å unngå skade på kontaktflatene. En ulempe med denne anordningen er imidlertid at låsekraften er så stor at en skrue må benyttes, som er en ubekvemhet.

EP 0209756 beskriver en anordning som benytter en gummiring 4 med et sirkulært tverrsnitt som låsende og tettende element. En ulempe med denne anordningen er at å feste de to elementene i forhold til hverandre blir komplisert av at koblingen må åpnes og gummiringen rulles til denønskede posisjonen.

DE 3143793 beskriver en anordning med en plastpakning 40 med et konisk endestykke som klemmes mellom de motsvarende overflatene på de ytre og indre teleskopiske elementene. En ulempe med dette er imidlertid at pasningen mellom det indre teleskopiske elementet og plastpakningen må være så nøyaktig at det er ganske vanskelig å flytte langs det indre teleskopiske elementet. En annen ulempe er at plastpakningen med dette blir utsatt for slitasje.

WO publikasjon nr. 9423215 beskriver en låseinnretning for et ytre element og et indre element som kan forskyves aksialt inne i det ytre element. Det ytre element er forsynt med en låseinnretning omfattende et låseorgan og et betjeningsorgan. Betjeningsorganet er plassert i avstand fra låseorganet og påvirker låseorganet via et aktiveringsorgan som har form av en arm som aktiverer låseorganet gjennom en dreiende bevegelse. Bruksområder kan flere, men det nevnes spesielt regulering av bena på instrumenter som trommer, cymbaler og lignende.

GB patent nr. 2241995 beskriver lengderegulering av et indre og et ytre rør som er teleskopisk uttrekkbare, og hvor innstilt lengde låses ved hjelp av en gummihylse 7 som blir ekspandert ved hjelp av et konisk organ. Gummihylsen ligger delvis inne i det indre rør, men strekker seg også noe utenfor dette innenfor det ytre rør. Det koniske organ blir ved låsing trukket mot gummihylsen med en motkraft fra en fjær anordnet i det indre rør, idet bevegelsen av det koniske organ skjer ved påvirkning av et betjeningsorgan plassert i avstand fra dette, via en stang som strekker seg mellom betjeningsorganet og det koniske organ.

Ved bruk av teleskopiske justerbare redskapsskaft, slik som rengjøringsskaft, i særdeleshet rengjøringsskaft for gulvrengjøring slik som rengjøring med mopp, er det et stort behov, av ergonomiske årsaker, for å kunne betjene teleskopfunksjonen fra den øvre delen av skaftet, uten å behøve å gjøre noen vridende bevegelse. Fra en ergonomisk synsvinkel er det mest fordelaktig om en kan regulere skaftet fra den øvre delen med hjelp av trykkraft, vinkelrett mot skaftets lengdeakse, og at en kan anvende denne trykkraften til å frikoble låseorganet via en sammenpressende bevegelse hos operatørens hånd.

Formål

Formålet med foreliggende oppfinnelsen er å tilby en anordning som er enkel å betjene, men samtidig svært pålitelig for trinnløs og løsbar låsning av to elementer som er teleskopisk eller vri bart bevegelige i forhold til hverandre. Anordningen skal kunne benyttes i vidt forskjellige tekniske områder hvor stopp-posisjonene må kunne forandres. Anordningen er primært ment for redskapsskaft slik som rengjøringsskaft, særlig rengjøringsskaft for gulvrengjøring slik som gulvmopper. Andre tenkbare anvendelsesområder er for eksempel sportsredskap, stativ, master og stillaser.

Et annet formål med denne oppfinnelsen er å tilveiebringe en anordning som tillater justering av posisjonen mellom de indre og ytre elementer via en kontroll på avstand fra låseorganet.

Et annet formål med denne oppfinnelsen er å tilveiebringe en anordning som tillater gjentatt, pålitelig låsing av en ønsket posisjon mellom de indre og ytre elementer uten at dette begrenser funksjonaliteten eller forårsaker slitasje på de delene som er involvert.

Enda et formål med denne oppfinnelsen er å tilveiebringe en anordning som tillater justering av posisjonen mellom de indre og ytre elementer, uten å måtte ty til noen vridende bevegelse.

Oppfinnelsen

Disse formålene oppnås gjennom en anordning for å løsbart låse, i en vilkårlig posisjon i forhold til hverandre, to elementer som er teleskopisk eller vribart rørlige i forhold til hverandre med en viss klaring mellom dem, slik som en stang eller rør inne i en ytre stang eller inne i en ytre mansjett, som omfatter et låseorgan som betjenes gjennom et manøverledd via et påvirkningsledd.

Eksempel

Oppfinnelsen vil bli beskrevet i mer detalj med referanser til de medfølgende tegningene, som er ment å skulle forklare og ikke å begrense oppfinnelsen.

Figur 1 ser fra siden et redskapsskaft med en anordning i samsvar med oppfinnelsen.

Figur 2 er et utsnitt, delvis et tverrsnitt, i retningen til pil A i figur 1, og viser hovedsaklig låseorganet, i låst posisjon.

Figur 3 viser en skisse B av anordningen vist i figur 2.

Figur 4 viser en skisse av anordningen som vist i figur 2 når den er frikoblet.

Figur 5 viser C av anordningen vist i figur 4.

Figur 6 er et utsnitt, delvis et tverrsnitt, som hovedsaklig viser manøverleddet.

Figur 7 er et utsnitt, delvis et tverrsnitt, som hovedsaklig viser manøverleddet i en alternativ utførelse. Figur 8 er et utsnitt, delvis et tverrsnitt, som viser et låseorgan og et manøverledd uten et mellomliggende påvirkningsledd, i låst posisjon. Figur 9 er et utsnitt, delvis et tverrsnitt, som viser en innretning som i figur 8, når den er frikoblet.

Anordningen vist i figur 1 er et redskapsskaft som omfatter et indre element 1 med et hull 2 for at et passende redskap skal kunne kobles fast. Det indre elementet 1 passer inn i et ytre element 3

med en viss klaring. I dette tilfellet er de respektive elementene 1 og 3 sirkulære rør med passende diametre og er på den måten vribare i forhold til hverandre. Det indre elementet 1 er løsbart låst til det ytre elementet ved hjelp av et låseorgan 4.1 upåvirket stilling er låseorganet 4 holdt på plass av et fjærelement, hvis funksjon vil bli nærmere forklart senere i redegjørelsen. På den øvre delen av det ytre elementet 3, er det tredd på et håndtak; nedenunder dette er det koblet til et manøverledd 5 som kan vris. Ved sammenpresning av manøverleddet 5 i retning av pilen J, frikobles låseorganet 4 og det indre elementet 1 kan da bli vridd og forskjøvet i forhold til det ytre elementet 3. Det er på den måten mulig å justere redskapsskaftet til denønskede lengden og også å vri redskapet til denønskede vinkelen uten at operatøren må bøye seg ned. I praksis blir skaftet justert ved at operatøren flytter hånden ned fra håndtaket 6 og presser manøverleddet 5 mot det ytre elementet 3. Takket være at manøverleddet er plassert i den øvre delen av redskapsskaftet, trenger ikke operatøren bøye håndleddet når dette manøvreres. Videre er det kun nødvendig med én hånd for å regulere ettersom når manøverleddet 5 presses i retning av pilen J, så vil hånden også gripe rundt det ytre elementet 3. Egenskapene beskrevet over er til stor nytte for de

yrkesgrupper som ofte bruker redskapsskaft. En slik yrkesgruppe er renholdsbetjenter som tilbringer største delen av sin arbeidstid med å bruke redskapsskaft, hvis lengde ofte må reguleres.

Anordningen i samsvar med oppfinnelsen består av tre logiske deler: låseorganet, manøverleddet, og påvirkningsleddet som overfører påvirkningen fra manøverleddet til låseorganet. Et av målene med oppfinnelsen har vært å oppnå pålitelig låsning med hjelp av lite manøverkraft og kort manøvreringstrekning. Dette målet har blitt nådd med den utformingen på låseorganet som vist på figur 2 og 3. Låseorganet 4 består her av et rør som er delvis slisset opp, fortrinnsvis av forsterket plast, som er helt i den øvre delen og utgjør en festekrage 10, som er permanent koblet til det ytre elementet 3. Den nedre delen 8 av røret er delvis skilt fra den øvre delen av en spalte 17, hvis dybde skal være slik at en relativt smal hals kobler sammen den øvre delen 10 og den nedre delen 8. Den nedre delen 8 er kløyvd i aksial retning av et kileformet spor 13 og former på den måten to bakker 9 som kan forskyves radialt. På innsiden av disse bakkene er det festet friksjonsbelegg, som er formet for å omslutte overflaten på det indre elementet. Disse friksjonsbeleggene 12 lages fortrinnsvis av gummi og kan teipes til innsiden av bakkene 9, eller av en gummiprofil med spor som kan skyves inn i de motsvarende spor i bakkene 9 (ikke vist på tegningen). Bakkene 9 er presset med relativt stor kraft av fjærelementet 11 mot det indre elementet 1, som på den måten er låst mot det ytre elementet 3 via friksjonsbeleggene 12. En kile 14 passer inn i sporet 13 og er forbundet med påvirkningsleddet 7. Denne kilen glir mot de motstående kantene i sporet 13. Vinkelen mellom disse kantene er så stor at kilen ikke kan låses av seg selv og, når den ikke er påvirket av manøverleddet 5, er denne kilen 14 alltid i den nedre posisjonen som vist i figur 2. Figur 4 og 5 viser låseorganet 4 i frikoblet posisjon. Når en påvirkningskraft virker inn fra manøverleddet

5 dras påvirkningsleddet 7 i retningen av pilen F. Kilen 14 blir på den måten trukket i retningen til pilen G inn i sporet 19 i festekragen 10. Dette sporet 19 går også gjennom det ytre elementet 3 slik at kilen 14 fritt kan trekkes i retningen til pilen G. Det kileformede sporet 13 deles dermed i tangential retning som vist med pilene H. Et lite gap oppstår mellom friksjonsbeleggene 12 og det indre elementet 1, slik at dette kan lett forskyves i forhold til det ytre elementet 3 i retningen til pilene I, og kan også roteres. Under påvirkning av manøverkraften vil den nedre delen 8 bøye seg og må derfor støttes av en tapp 18 i spalten 17. Denne tappen 18 er godt festet til en av bakkene 9 og glir under manøvrering mot kanten på festekragen 10. Kilen 14 er utstyrt med innvendige og utvendige styrekanter 22, 21, som holder kilen på plass i sporet 13. For tydelighetens skyld er ikke den nedre delen av den utvendige styrekanten 21 vist på figurene 2 og 4. Manøvrering av låseorganet 4 blir utført gjennom et påvirkningsledd 7. Det foretrekkes at påvirkningsleddet 7 omfatter et tynt bånd som får plass i den smale spalten mellom det indre elementet 1 og det ytre elementet 3, noe som er svært fordelaktig. Båndet kan være laget av høykvalitets forsterket plast, men er fortrinnsvis laget av kraftig fjærstål som er tilgjengelig på markedet til ønsket bredde ned til tykkelsen 0.2 mm. Fordelene med et slikt stålbånd er at det er sterkt og fleksibelt, men relativt uelastisk ved strekk. Stålbåndet er bøyd utover i rett vinkel og innpasset i et gjennomgående spor 16 i kilen 14 og bøyd nedover på den øvre siden av kilen 14. På nedre delen av stålbåndet finnes ett gjennomgående hull, i hvilket koblingsskruen 15 settes og skrus inn i kilen 14. Fjærelementene 11 bør fortrinnsvis bestå av ringer av fjærstål hvilke er standardprodukter. Fordelene med denne typen av fjærelementer er at de gir en kompakt konstruksjon og at de omslutter bakkene, og slik støtter bakkene 9 langs hele den omsluttende overflaten der friksjonsbeleggene er festet under. Friksjonsbeleggene 12 kan på den måten bli presset mot det indre elementet 1 gjennom en lang tid uten at dette forårsaker noen deformering i bakkene 9 som kunne skade låsefunksjonen. Figur 6 viser en projeksjon, delvis et tverrsnitt av en foretrukket utførelse av oppfinnelsen. For å spare plass er det ytre elementet 3 forkortet her og manøverleddet 5 er derfor på kortere avstand fra låseorganet 4 enn det som vises på figur 1. Manøverleddets 5 tunge 51 passer inn i spalten til det ytre elementet. Denne tungen 51 er betydelig smalere enn den indre diameteren til det ytre røret og er utstyrt med et spor 55 som rir på en nedre kant 54 til det øvre sporet til det ytre elementet 3. Manøverleddet 5 kan på den måten bli vridd rundt kanten 54 i retningen til pilen J. Under denne rotasjonen blir partiet 52 beveget inn mot åpenrommet 58 på innsiden av det ytre elementet 3 og utgjør ett stopp mot den øvre kanten av det indre elementet slik at dette ikke kan forhindre rotasjonen gjennom kiling. Av samme grunn omfatter partiet 52 en utadrettet skulder 53 som, når manøverleddet er inaktivt, skyter fram gjennom en lavere spalte i det ytre element 3. Når manøverleddet 5 er vridd mot dets stopposisjon, er skulderen 53 i en slik posisjon at det stopper det indre elementet 1, slik at det ikke kan hindre rotasjonen ved kiling. Manøverleddet 5 omfatter også et bredere håndtak 57 for bekvem manøvrering. Påvirkningsleddet 7 er koblet til manøverleddet, og er i denne utførelsen i formen av et stålbånd skrudd fast til manøverleddet med skruen 56. Stålbåndet hviler mot kanten av manøverleddet 5 og følger denne kanten inn mot den innerste kanten til tungen 51 som er utformet med en radius. Når manøverleddet 5 er sammentrykt i retningen til pilen J, er tungen 51 dreid oppover mot håndtaket 6. Stålbåndet er på den måten trukket i retningen av pilen F og kilen 14 i retningen av pilen G. Det indre elementet 1 er derigjennom frikoblet fra det ytre elementet 3 og kan fritt skyves og vris i forhold til det uten å møte motstand fra påvirkningsleddet 7 siden dette er så smalt at det kun marginalt fyller gapet mellom de respektive indre og ytre elementer 1 og 3. Praktiske tester har vist at om manøverleddet 5 påvirkes med en trykkraft på 25 N på en manøvreringstrekning på 30 mm, kan en svært pålitelig låsefunksjon frikobles, noe som resulterer i en svært bekvem håndtering for operatøren. I stedet for å hekte manøverleddet i kanten 55 av det ytre elementet 3, kan det også være mulig å lagre tungen 51 til manøverleddet 5 i et skaft som går gjennom det hule i sentret av det ytre elementet 3. Dette resulterer i en mindre løftestang, og vinkelen på vridningen vil bli tilsvarende større. Figur 7 viser en utførelse av manøverleddet 5, som har den fordelen at den ikke trenger inn i det ytre elementet 3 og derfor ikke stopper det indre elementet 1, som således fritt kan skyves forbi manøverleddet 5 til denønskede posisjonen. Manøverleddet er her vribart lagret i en bøyle 25 via akselen 26. Bøylen 25 omgir delvis det ytre elementet 3 og er fast forbundet til det. Påvirkningsleddet 7 stikker fram gjennom en spalte 27 i mantel overflaten til det ytre elementet 3. Figur 8 og 9 viser en utførelse av oppfinnelsen hvor påvirkningsleddet 7 er utelatt. Manøverleddet 5 omfatter en U-formet seksjon som delvis omgir låseorganet 4 med to flenser 61, to sirkulære tapper 60 er festet til innsiden av en av flensene. En tapp er festet godt til innsiden av den motstående flensen, på et nivå eksakt mellom tappene 60, passet inn i motsvarende hull bak på den nedre delen 8. Denne motstående tappen, som således er skjult på figurene, markerer sentret for vridningen ved sammenpresning av manøverleddet 5. Tappene 60 passer inn i motsvarende halvsirkulære spor 62 i de motstående kantene til begge bakkene 9. Ved påvirkning av en sammenpressende bevegelse fra manøverleddet 5 i retningen til pila J, blir det kileformede sporet 13 delt i en tangentiell retning i retningen til pilene H. Et lite gap kommer således til syne mellom friksjonsbeleggene 12 og det indre elementet 1, hvor dette lett kan bli forskjøvet i forhold til det ytre elementet 3 i retningen til pilene I, og kan også bli vridd. Denne utførelsen har fordelen at den er billigere å produsere og gir en veldig pålitelig og enkel håndtering av frikobling i de tilfellene håndteringen ikke trenger å skje på avstand fra låseorganet.

I redegjørelsen over har oppfinnelsen blitt anvendt på skaftet til et redskap. Den kan imidlertid naturlig bli anvendt på alle områder hvor elementer trenger teleskopisk forskyvning og rotasjon i forhold til hverandre. Den samme tanken bak denne oppfinnelsen med et manøverledd plassert på distanse fra låseorganet, kan bli anvendt på andre typer av låseorganer enn de beskrevet over. Det foretrekkes imidlertid at låseorganet låses under innflytelsen av et fjærelement. Den ønskede forskyvningen av bakkene 9 kan også bli oppnådd på mange andre måter enn de beskrevet over. I redegjørelsen over er bakkene 9 forbundet av en hals til en festekrage 10. Bakkene 9 kan naturligvis bli skyvbart festet til det ytre elementet 3 på en annen måte, de kan for eksempel bestå av separate deler ført inn i rektangulære spor i det ytre elementet 3, eller laget i ett stykke med det ytre elementet. Fjærelementet 11 kan videre bli designet på vidt forskjellige måter og fremdeles gi den samme sammenpressende effekt. Oppfinnelsen har over blitt beskrevet som anvendt på stenger og rør med sirkulære tverrsnitt. Den samme tanken bak denne oppfinnelsen kan også bli anvendt på stenger og rør med andre tverrsnitt, for eksempel rektangulære. Oppfinnelsen kan også varieres innenfor rammen til patentkravene slik som det er åpenbart for fagmannen på området.

Oppfinnelsen kan videre varieres innenfor rammen av patentkravene som følger: Figurene 10, 11,12 viser delvisninger av en utførelse av oppfinnelsen hvor påvirkningsleddet 7 er utelatt. Manøverleddet 5 omfatter en U-formet seksjon som delvis omgir festekragen 10 til låsekragen 4 med to flenser 61. Flensene har fått hull for svingtapper 70 som er festet til manteloverflaten til festekragen 10. Disse svingtappene 70 definerer vridningssenteret ved sammenpressing av manøverleddet 5. Videre, er som tidligere to radielt forskyvbare bakker 9 anordnet for å bli åpnet ved påvirkning av kilen 14. Kilen 14 er utstyrt med en oppadrettet forlengning 73 som griper inn i en medbringerspalte (ikke vist) i den innvendige delen av manøverleddet 5. En oppsplittet brikke 72 fyller den samme funksjonen som tappen 18 som tidligere beskrevet. Den nedre delen av låseorganet 4 er dekket av en kåpe 71, vist i seksjoner på figurene 12 og 13. Lokket passer mot støtteflensene 73. Figur 12 viser låseorganet i frikoblet posisjon. Manøverleddet 5 har blitt vridd rundt svingtappene ved en sammenpressende kraft J mot det ytre elementet 3. Kilens 14 oppadrettede forlengning 73 har dermed blitt dratt oppover i figuren og kilen 14 har således frikoblet låseorganet slik at det indre elementet 1 kan bevege seg fritt i forhold til det ytre elementet 3. Figur 13 og 14 viser en annen utførelse av oppfinnelsen. Det indre elementet er her snudd mot operatøren og den nedre enden av det ytre elementet 3 utgjør et feste for et redskap gjennom et koblingshull 2. Låseorganet 4 er sikret i den nedre delen av det indre elementet 1 og passet inn i det ytre elementet 3. Låseorganet 4 omfatter radielt forskyvbare bakker 9, utvendig utstyrt med friksjonsbelegg. Disse er presset utover av fjærelement slik at det indre elementet 1 er låst mot det ytre elementet 3. Hverken friksjonsbeleggene eller fjærelementene er vist på figuren. Bakkene 9 påvirkes av en kile 14 med to motvendte vinklede glideflater som passer motsvarende fravendte glidende overflater på innsiden av hver bakke 9. Et påvirkningsledd 7 er festet til den ene delen av kilen 14. Dette påvirkningsleddet passer inn i det indre elementet og det er derfor ikke påkrevd noe rom for det mellom det indre og det ytre elementet, noe som forenkler monteringen. Påvirkningsleddet 7 er festet ved dets andre ende til manøverleddet 5. Når manøverleddet 5 er beveget i retning til pilen J, blir påvirkningsleddet 7 trukket i retningen til pilen F og kilen 14 presser bakkene 9 sammen, hvorigjennom låseorganet blir frikoblet. Låseorganet 4 kan naturligvis bli designet på mange måter innenfor rammene av oppfinnelsens konsept. Figurene 15,16 og 17 viser enda en utførelse av oppfinnelsen. Låseorganet 4 omfatter her et hus 81 i hvilket en låsekil 82 og en løftestang 85 er svingbart lagret via tappene 83 og 86. Påvirket av en fjær 84 blir låsekilen presset mot en motsvarende kileformet spalte 80 i det indre elementet 1. Låsekraften kan varieres avhengig av kilevinkelen. Når påvirkningsleddet 7 blir trukket i retningen til pilen F, vendes løftestangen slik at det fremstående stykket 87 presser ned det fremstående stykket 88 i låsekilen 82. Låsekilen 82 blir således trukket ut av den kileformete spalten 80 i retningen til pilen G, og det indre røret er fritt bevegelig i aksens retning. Denne typen av låseorgan 4 kan på den måten også manøvreres med et manøverledd fra denønskede distansen.

Den samme tanken bak oppfinnelsen - at manøvrering kan skje på avstand fra låseorganet - kan naturligvis anvendes på mange låsetyper, inkludert formavhengige låser i samsvar med figur 18 hvor et antall rektangulære hull 89 er anordnet i en aksielt rettet fordypning i det indre elementet 1, liknende det kileformede sporet 80 på figur 17. En svingbar låsehake 82 kan samvirke med detønskede hull 89 slik at trinnvis kontroll av den aksiale posisjonen mellom det indre elementet 1 og det ytre elementet kan oppnås med et arrangement med en løftestang 85 etc, liknende det vist på figur 15 og 16. Denne typen av lås kan varieres på mange måter, slik som å erstatte hullene med spor, framstilt for eksempel gjennom en pressoperasjon osv. Fordelen med en formavhengig lås er at de er normalt rimeligere å produsere og krever betydelig mindre manøverkraft enn friksjonsavhengige låser.

De fleste kjente låser for teleskopisk forskyvbare elementer er basert på prinsippet av radielt forskyvbare låseelementer som anvender kraft på det indre røret. Figurene 19-38 viser varianter av prinsippet om å anvende kraft på den indre stangen ved hjelp av tangentielt forskyvbare låseelementer. Fordelen med dette er at låsekreftene er sterkere, på grunn av kilemekanismen, tross relativt liten manøverkraft. Figurene 19 og 20 viser et indre rør 1 omgitt av et låsehus 102 i hvilket låseelement 103 kan bli skjøvet tangentielt mot den indre stanga. Takket være vinklene oppnås en kilevirkning slik at låsekreftene Fl blir større enn manøverkreftene Fm. Figur 21 viser en låsebøyle 112 med låseoverflater 103. Låsebøylen er felt inn i en utskjæring i et ytterrør 102. Innerrøret blir da låst mot låseoverflatene 103 og den motstående indre overflaten til det ytre røret når låsebøylen 112 blir beveget til venstre i figuren. Figur 22 viser et en låsebøyle basert på det samme prinsippet som på figur 21. Låsebøylen er manøvrert av en vrider 115 med en bøyd kontaktflate mot det ytre røret. Figurene 23 og 24 viser det ytre røret av en profil med integrert låseelement 103. Det indre røret presses mot låseflaten av den bøyde kontaktoverflaten til manøvreringsvrideren 115 via utskjæringene 113 i ytterrøret.

Figur 25 viser kontaktflaten til vrideren 115.

Figur 26-28 viser et ytterrør 102 med integrerte låseelementer 103.

Figur 29 viser hvordan låseelementene 103 kan bli presset direkte i det ytre røret eller formet som separate elementer 104 i et annerledes materiale, for eksempel gummi som kan bli satt inn i spor som er stanset ut i ytterrøret. Figurene 30-32 viser et ytre rør med en del 104 som har utstansede fliker 105. Låseelement 103 er presset inne i disse og manøverhull 106 er stanset ut. Figurene 33-35 viser et låseorgan med et ytre rør 102 som vist på figur 30-32, et indre rør 1 og et manøverledd 108 med en løftestang 117. Manøverleddet 108 er utstyrt med to manøvreringstapper 109 som arbeider i hullene 106. Tappene er plassert på den ene flensen 116 til organet 108. På den motstående flensen sitter en styretapp 110 som arbeider i et styrehull i det ytre røret. En trykkfjær 111 er spent mellom det ytre røret 102 og løftestangen 117. Manøverleddet 108 beveges i retningen til pilen A, hvormed flikene 105 dras mot hverandre av tappene 109 og låseelementet 103 blir skjøvet i tangentiell retning mot det indre røret som derigjennom klemmes fast med stor kraft. Låsen åpnes ved å trykke løftearmen 117 på låseorganet mot det ytre røret. Figurene 36-38 viser en alternativ utførelse av anordningen vist på figurene 33-35. På figur 36 er manøverleddet i ulåst posisjon og det indre røret 1 kan bevege seg fritt i forhold til det ytre røret 102. Manøverleddet 108 er på samme måte som over, koblet til det ytre røret 102 via tapper som virker i manøverhull. Når løftestangen 117 til manøverleddet 108 blir presset i retningen til pilen A, klemmes det indre røret 1 fast på samme måte som over. Påvirkning av sperreorganet 120 sperrer manøverleddet i låst posisjon. Sperreorganet omfatter en hake 121 og fjærende fliker 123, en på hver side av det ytre røret, som er festet til et rørformet parti 124 som omslutter det ytre røret. Sperreorganet 120 omfatter også en manøverspake 122. Sperreorganet, på samme måte som manøverleddet, passer å bli produsert av injeksjonsformet forsterket plast. Derigjennom kan en fjærende funksjon i flikene 123 lett oppnås. Dette sperreorganet kan utformes på mange måter.

Det kan, for eksempel, bli utstyrt med flere haker slik at denønskede låsekraften kan velges. Det er imidlertidønskelig at en låst posisjon skal gi tilstrekkelig låsekraft uavhengig av normale variasjoner i rørdimensjoner. Dette er mulig på grunn av elastisiteten til de utstansede fikene 105 slik at en viss fjæring oppstår som hindrer at en variasjon i rørdimensjon har innvirkning på låsefunksjonen. Låsen åpnes lett gjennom å presse manøverspaken 122 i retningen til pilen B. Denne utførelsen har den fordel at den krever lite plass i dens normale, låste posisjon ettersom manøverspaken 108 er presset mot det ytre røret.

Figur 39-46 viser foretrukne utførelser av komponentene i oppfinnelsen, hvor:

Figur 39 illustrerer et låseorgan sett forfra.

Figur 40 illustrerer låseorganet i samsvar md figur 39 sett i perspektiv.

Figur 41 illustrerer et tverrsnitt gjennom låseorganet i samsvar med figur langs linjen A-A.

Figur 42 illustrerer en kile sett forfra.

Figur 43 illustrerer kilen i samsvar med figur 42 sett i perspektiv.

Figur 44 illustrerer en kåpe i perspektiv.

Figur 45 illustrerer et låseorgan, kile, kåpen i utsnitt, og påvirkningsledd når satt i sammen.

Figur 46 illustrerer manøverleddet, påvirkningsleddet og kile, med manøverleddet i utsnitt.

Låseorganet 4 i figurene 39, 40 og 41 har en utforming med spesielt god funksjon. Den øvre delen omfatter en festekrage 10 som tidligere. Den nedre delen 8 omfatter to bakker 9, hvis indre overflate er beregnet å skulle utstyres med friksjonsbelegg 12 og hvis ytre overflate utgjør en støtteoverflate for fjærelement 11. Disse detaljene 12 og 11 er ikke vist i figurene men bør fortrinnsvis bestå av selvklebende gummiduk og oppklipte ringer av fjærstål, respektivt, som beskrevet tidligere. Det er spesielt fordelaktig at bakkenes 9 støtteoverflate for disse fjærende stålringer 11 er svakt elliptisk formede som vist på figur 41, slik at ellipsens lilleakse Q går gjennom det kileformede sporet 13 og således gjennom den åpne delen av stålringene 11. Gjennom en slik utforming kan trykket fra de fjærende elementene 11 fordeles jevnt over omkretsen og låsevirkningen blir dermed større ettersom et større område av gummiduken 12 er engasjert. Det er også fordelaktig å ha en relativt stor kilevinkel i sporet 13 ettersom mindre av manøverkraften da kreves for å overvinne friksjonen og graden av kraftvirkning blir derfor større. Imidlertid betyr en større kilevinkel at lengden på kilen vil bli mindre ettersom stålringene 11 må omslutte en større del av bakkenes manteloverflate for å oppnå den nødvendige låsekraft. En tilfredsstillende åpningsfunksjon krever også at den separerende kraften fra kilen 14 fordeles på bakkene 9 over så lang aksial strekning som mulig. Dette problemet løses ved en utførelse der den separerende kraften oppnås med to eller flere kileelementer. Figurene viser hvordan sporet 13 har blitt utstyrt med to par motvendte kileoverflater 203 med relativ stor kilevinkel, slik at den separerende kraften på bakkene 9 fordeles over en lengre aksial distanse enn det som ville ha vært mulig med ett kileelement og et par kileoverflater. En kile 14, som vist på figur 42 og 43 er utstyrt med to kileelementer på dens nedre side som har 2 par utovervendte kileoverflater 204. Disse kileoverflatene samvirker med sporets 13 kileoverflater 203 når kilen 14 forskyves oppover i en aksial retning og en meget god åpningsfunksjon oppnås. Figurene 42 og 43 viser også en mutterlomme som skal romme en firkantmutter og et skruespor 206, hvilket skruespor 206 går gjennom kilen 14 fra mutterlommen 205 opp til det øvre kileelementet i aksial retning. Skruesporet 206 er åpent på toppen i dets nedre del av kilen og åpen på bunnen av dets øvre del. Disse to sporene 205 og 206 i kilen 14 muliggjør i kombinasjon med skrue og mutter at kilens posisjon kan justeres til et passende inngrep med sporet 13 i låseorganet 4, som vil bli beskrevet mer i detalj nedenfor. Figur 44 viser en kåpe 71 utformet for å tres over låseorganet 4. Kåpens 71 hovedfunksjon er å beskytte låseorganet med dens samvirkende deler, men også å gi konstruksjonen en bedre design. Kåpen 71 har også en viktig funksjon i å støtte kilen 14 slik at det ikke kan dette ut av sporet 13. Dette er vist på figur 45 hvor det er vist et utsnitt av kåpen, tredd på festekragens 10 støtteringer 212, 213 og 214. Kåpens 71 indre overflate støtter således kilens 14 ytre overflate 207 med en viss klaring slik at kilen 14 kan gli aksialt i sporet 13 uten å dette ut av sporet. Fordelen med dette er at kilen 14 kan ha mye enklere geometri ettersom ingen utovervendte styrekanter 22 som på figur 3 er påkrevd. Figur 45 viser et påvirkningsledd 7 i form av et stålbånd med et hull i dets nedre del, tredd på en skrue 201. Påvirkningsleddet 7 er bøyd over en mutter 200. Mutteren er skrudd på skruen 201 og passer delvis inne i mutterlommen 205. Skruen 201 er tredd inn i sporet 206 i kilen 14, i samsvar med tidligere beskrivelse, og hviler mot en kant i bunnen av hullet. Gjennom å vri skruen 201, flyttes mutteren i aksial retning ettersom mutterlommen 205 og påvirkningsleddet 7 hindrer mutteren å rotere med skruen. Kåpen 71 er utstyrt med et hull 202 der et skrujern kan føres inn for å justere skruen 201. Ved dette arrangementet kan påvirkningsleddets 7 posisjon lett forandres i forhold til kilen og kilen 14 kan justeres til å gripe passende inn i sporet 13. For tydelighetens skyld er brikken 72 ikke vist på figuren 45, videre er også det indre og ytre elementet utelatt. Figur 46 viser hvordan kilen 14 samvirker med manøverleddet 5 via påvirkningsleddet 7. Manøverleddet, vist i tverrsnitt, er hengt opp i en aksel 26, som er tredd gjennom hull i det ytre elementet 3. Manøverleddet er delvis skjøvet inn i sporet 209 i det ytre elementet. Den nedre delen av manøverleddet er utstyrt med et hull for akselen 26. Hullet definerer rotasjonssenteret. Over hullet har manøverleddet en kurvet, utadrettet overflate 211 med stor radius, for å motta den øvre delen av påvirkningsleddet 7. Påvirkningsleddet 7 er utstyrt med et hull i dets øvre del for skruen 208, som skrus inn i motsvarende hull i manøverleddet. For å frikoble låsen trykkes manøverleddets 5 gripeflate mot det ytre elementet 3 i pilens J retning. Dermed roteres skruen 208 og påvirkningsleddet 7 dras oppover i pilens F retning slik at dets øvre del bøyes over flaten 211. Ettersom radiusen på denne er stor, oppstår ingen skadelige bøyebelastninger på påvirkningsleddet. Når påvirkningsleddet 7 trekkes i pilens F retning, blir kilen 14 trukket i den samme retningen og bakkene 9 til låseorganet 4 skilles gjennom påvirkning av kileoverflatene 204, og låsen frikobles i samsvar med tidligere beskrivelse. Gjennom å vri skruen 201, kan kilens 14 posisjon i forhold til påvirkningsleddet 7 forandres i pilens P retning som beskrevet tidligere.

Dette arrangementet med et påvirkningsledd som må trekkes er fordelaktig ettersom det kan gjøres i form av et tynt bånd uten noen problem med knekking. Videre kan det lett justeres til passende spenning gjennom utformingen som vist over. Men man kan naturligvis tenke seg et påvirkningsledd som må skyves i form av en med et tverrsnitt som kan motstå knekkbelastninger, eller en stang i et støttespor. Dette støttesporet kan være integrert med det ytre elementet og eventuelt være halvåpent, med åpningen mot det ytre elementets inn- eller utside. Et slikt ytre element kan lett tilvirkes i form av en aluminiumsprofil. Det er imidlertid uunngåelig at et påvirkningsledd 7 som må skyves, vil kreve mer material og mer plass, i hvert fall med de foretrukne låsetypene hvor relativt mye kraft skal overføres.

Hvis formavhengige låsetyper skal benyttes, eksempelvis som i figur 18, kan et påvirkningsledd som må skyves være å foretrekke ettersom manøverkraften da kan bli vesentlig mindre.

Utførelsene med påvirkningsledd som må skyves eller trekkes har til felles at påvirkningsleddet kan forskyves langs det ytre elementets lengdeakse.

Det er også mulig å overføre operatørkraften gjennom et påvirkningsledd som vris rundt en aksel parallelt med det ytre elementets lengdeaksel. Påvirkningsleddet kan da eksempelvis være en rund stang tredd inn i et spor i det ytre elementet, eller et rør mellom det indre elementet og det ytre elementet.

Felles for disse varianter av oppfinnelsen er at det ytre elementet omfatter et låseorgan 4 i sin ene ende og et manøverledd 5 på avstand fra låseorganet 4 mot den andre enden av det ytre elementet.

Det som oppnås ved foreliggende oppfinnelse er alle momenter nevnt i avsnittet under "formål" ovenfor. Mer spesifikt oppnås, hva angår applikasjonen skaft for rengjøring av gulv, det ergonomisk sett meget fordelaktige trekk at skaftets lengde kan reguleres fra dets øvre del med hjelp av en trykkraft som kan være vinkelrett mot skaftets lengdeakse, og mer bestemt at trykkraften anvendes til å frikoble låseorganet ved hjelp av en sammenpressende bevegelse av operatørens hånd.

Claims (10)

1. Redskapsskaft, fortrinnsvis skaft for rengjøring av gulv, omfattende et ytre element (3) og et i dette forskyvbart indre element (1), idet det ytre elementet (3) er innrettet for å bli grepet av en operatør og idet det indre elementet (1) har en fri ende beregnet til å holde et redskap, hvilken fri ende stikker ut fra nedre del av det ytre element (3), hvilke element løsbart kan låses til hverandre ved hjelp av et låseorgan (4), hvilke låseorgan kan manøvreres ved hjelp av et manøverorgan (5) via et påvirkningsorgan (7),karakterisert vedat manøverorganet (5) er bevegelig anordnet på øvre del av det ytre element (3) i avstand fra låseorganet (4) og at påvirkningsorganet (7) er forskyvbart langs eller vribart rundt en akse som er vesentlig parallell med det ytre elementets (3) lengdeakse.

2. Redskapsskaft i samsvar med patentkrav 1,karakterisert vedat manøverorganet (5) er anordnet i tilknytning til det ytre elementets (3) øvre ende og at manøverorganet (5) kan manøvreres under påvirkning av en trykkraft fra operatørens ene hånd, hvilken trykkraft er rettet inn mot det ytre elementet (3).

3. Redskapsskaft i samsvar med patentkrav 1 eller 2,karakterisert vedat det indre elementet (1) i den ende som stikker ut fra den nedre del av det ytre elementet (3) omfatter en festeanordning (2) for løsbar fastsetting av et redskap.

4. Redskapsskaft i samsvar med et hvilket som helst av de foregående patentkrav,karakterisertved at låseorganet (4) omfatter en eller flere radielt forskyvbare bakker (9), idet den radielle forskyvning av bakkene (9) skjer ved at de blir separert under påvirkning fra en eller flere kiler (14).

5. Redskapsskaft i samsvar med patentkrav 4,karakterisert vedat ett eller flere kileformede spor (13) er anordnet mellom bakkene (9) og at den radielle forskyvningen av bakkene skjer ved at sporet (13) utvides i tangentiell retning under påvirkning fra en eller flere kiler (14) som virker på motstående kileflater (203) i sporet/ sporene (13).

6. Redskapsskaft i samsvar med et av patentkravene 4 eller 5,karakterisert vedat bakkene presses mot det indre elementet (1) under påvirkning fra ett eller flere fjærende element (11).

7. Redskapsskaft i samsvar med et av patentkravene 4-6,karakterisert vedat bakkene (9) har et friksjonsbelegg (12) fortrinnvis bestående av gummi, hvilke friksjonsbelegg er formede etter det indre elementets (1) mantelflate.

8. Fremgangsmåte ved mopping av gulv omfattende bruk av teleskopisk regulerbart skaft (1,3) med en gulvmopp på en nedre ende av ett nedre element (1),karakterisert vedat operatøren holder et øvre element (3) av skaftet og beveger et manøverorgan (5) som er bevegelig anordnet på en øvre del av skaftets øvre element (3) til en første stilling og aksielt forskyver det nedre element (1) relativt til det øvre element (3) og at operatøren deretter beveger manøverorganet (5) til en andre stilling og derved låser det nedre element (1) aksielt mot det øvre element (3).

9. Fremgangsmåte i samsvar med patentkrav 8,karakterisert vedat operatøren for å bringe manøverorganet (5) i dets første stilling påvirker manøverorganet (5) med en med én hånd påført trykkraft i retning mot skaftet (1,3).

10. Fremgangsmåte i samsvar med patentkrav 8 eller 9,karakterisert vedat operatøren bruker en og samme hånd til å gripe om skaftet (1,3) og til å bevege manøverorganet (5)