NO329809B1 - Perorale sammensetninger av levosimendan med kontrollert frigjoring - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse omhandler perorale farmasøytiske sammensetninger som frigir levosimendan på en kontrollert måte, med redusert forekomst av uønskede effekter. Levosimendan eller (-)-[[4-(l,4,5,6-tetrahydro-4-metyl-6-okso-3-pyridazinyl)fenyl]hydrazon]propandinitril, er nyttig i behandlingen av kongestiv hjertesvikt.

Levosmiendan, som er (-)-enantiomeren av [[4-( 1,4,5,6-tetrahydro-4-metyl-6-okso-3-pyridazinyl)fenyl]hydrazon]propandinitril, og fremgangsmåten for dens fremstilling er beskrevet i EP 565546 Bl. Levosimendan er kraftfull i behandlingen av hjertesvikt, og har signifikant kalsiumavhengig binding til troponin. Levosimendan er representert ved formlen:

De hemodynamiske effektene til levosimendan i mennesket er beskrevet i Sundberg, S. et al., Am. J. Cardiol., 1995; 75: 1061-1066. Farmakokinetikk til levosimendan i mennesket etter i.v. og oral dosering er beskrevet i Sandell, E.-P. et al., J. Cardiovasc. Pharmacol., 25(Suppl. 1), S57-S62, 1995. Anvendelsen av levosimendan i behandlingen av myokardial ischemi er beskrevet i WO 93/21921. Kliniske studier har bekreftet de fordelaktige effektene av levosimendan i

hj ertesviktpasienter.

Oral administrering av levosimendan har vist seg å være vanskelig, spesielt når målet er en terapeutisk effekt over en forlenget tidsperiode. For det første er elimineringshalveringstiden til levosimendan i mennesket kort, omkring 1 time. Derfor bør levosimendan, når det benyttes tradisjonelle, orale umiddelbare frigivelsesformuleringer, administreres jevnlig i løpet av dagen. For det andre er den gastrointestinale absorpsjonen av levosimendan rask. Derfor nås høye topp-plasmakonsentrasjoner av levosimendan raskt og plutselig, vanligvis innen 1 time når det benyttes orale umiddelbare frigivelsesformuleringer. Høye plasmakonsentrasjoner av levosimendan har tendens til å øke hjertefrekvensen, som er en uønsket effekt hos hj ertesviktpasienter.

Langtidsvirkende perorale sammensetninger tilveiebringer mange fordeler sammenlignet med tradisjonelle perorale raske frigivelsessammensetninger. Slike fordeler inkluderer mindre variasjon i medikamentkonsentrasjoner i plasma og, som et resultat av dette, stabil terapeutisk respons, redusert frekvens på administreringen og reduksjon av bieffekter. Vanlige langtidsvirkende sammensetninger fremstilles ved å blande medikamentet, et frigivelseskontrollerende agens og mulige tilsetningsstoffer, og å presse blandingen til matrikstabletter. Vanlige langtidsvirkende sammensetninger frigir medikament i den øvre, såvel som den nedre, gastrointestinale trakten.

Forsøk på å administrere levosimendan i tradisjonelle langtidsvirkende prepareringer har vært skuffende. Uønskede effekter så som hodepine, hjertebank og økt hjertefrekvens blir ofte observert når levosimendan blir administrert i langtidsvirkende prepareringer som tradisjonelt benyttes i faget for å oppnå en terapeutisk effekt over en forlenget tidsperiode. Derfor er det et behov for nye metoder og sammensetninger for å administrere levosimendan oralt, og spesielt for metoder og sammensetninger som tilveiebringer en terapeutisk effekt av levosimendan over en forlenget tidsperiode, og som unngår ulempene assosiert med de tradisjonelle langtidsvirkende prepareringene av levosimendan.

Det har blitt funnet at levosimendan er følsomt for metabolisering i den nedre gastrointestinale trakten, spesielt i tykktarmen, via tarmbakterier. Slik metabolisme resulterer til sist i dannelsen av en aktiv førstepassasje metabolitt (R)-N-[4-(l,4,5,6-tetrahydro-4-metyl-6-okso-3-pyridazinyl)fenyl]acetamid (II) som har elimineringshalveringstid som er vesentlig lenger enn den til levosimendan. Akkumuleringen av den aktive metabolitten har blitt funnet å være årsaken til de uønskede effektene assosiert med de langtidsvirkende levosimendanprepareringene. Oppdagelsen av den aktive metabolitten og dens dannelsesvei, gjør det nå mulig å konstruere kontrollerte frigivelsesprepareringer som viser en redusert forekomst av uønskede effekter, og som er vel tilpasset behandlingen av hj ertesviktpasienter.

Derfor er det en hensikt med den foreliggende oppfinnelsen å tilveiebringe perorale sammensetninger, spesielt sammensetninger som tilveiebringer en terapeutisk effekt over en forlenget tidsperiode der levosimendan blir frigitt stabilt og fortrinnsvis, i det vesentlige fullstendig, før det når den nedre del av den gastrointestinale trakten, spesielt tykktarmen, slik at dannelsen av den aktive metabolitten forblir på et lavt nivå.

Derved forblir konsentrasjonen av den aktive metabolitten i plasmaet til pasienten i et tilstrekkelig lavt nivå, slik at de uønskede effektene forårsaket av akkumuleringen av den aktive metabolitten blir unngått, mens en terapeutisk effekt over en forlenget tidsperiode blir oppnådd.

Kort beskrivelse av tegningene:

Fig. 1 viser en kalibreringsprøve av den aktive metabolitten (II) fra en frivillig, bestemt ved væskekromatografitandem massespektrometri. Fig. 2 viser en postdose plasmaprøve for den aktive metabolitten (II) fra en frivillig, bestemt ved væskekromatografitandem massespektrometri. Fig. 3 viser in vitro oppløsningskurve for formulering 1 i eksempel 1 i fosfatbuffer, pH 5,8. Fig. 4 viser in vitro oppløsningskurve for formulering 2 i eksempel 1 i fosfatbuffer, pH 5,8. Fig. 5 viser in vitro oppløsningskurve for formulering 3 i eksempel 1 i fosfatbuffer, pH 5,8. Fig. 6 viser in vitro oppløsningskurve for referanseformuleringen i eksempel 3 i fosfatbuffer, pH 5,8.

Foreliggende oppfinnelse tilveiebringer et forbedret oralt avleveringssystem for levosimendan, sammenlignet med tradisjonelle umiddelbare frigivelses- og lantidsvirkende prepareringer. Fordelene inkluderer: - lavere topp-plasmanivåer av levosimendan, som derved reduserer forekomsten av uønskede effekter av høye levosimendannivåer så som økt hjertefrekvens,

- en redusert administreringsfrekvens, og

- redusert akkumulering av den aktive metabolitten (II), som betyr høyere tolererbarhet for medikamentet, dvs. færre uønskede effekter forårsaket av den aktive metabolitten, så som alvorlig hodepine, hjertebank og økt hjertefrekvens.

Plasmanivået av metabolitt (II) korrelerer godt med forekomsten av uønskede effekter så som alvorlig hodepine, hjertebank og økt hjertefrekvens. I optimal levosimendanbehandling i hj ertesviktpasienter, bør seady-state plasmanivået til metabolitt (II) være mindre enn 20 ng/ml, fortrinnsvis mindre enn 10 ng/ml.

Fordelene som tilveiebringes i henhold til oppfinnelsen er en kontrollert frigivelsessammensetning som omfatter a) en terapeutisk effektiv mengde av levosimendan og b) en medikamentfrigivelseskontrollerende komponent for å tilveiebringe frigivelsen av levosimendan i en pasient over en forlenget tidsperiode, og et steady-state plasmanivå av metabolitt (II) på mindre enn 20 ng/ml, fortrinnsvis mindre enn 10 ng/ml.

Begrepet "en forlenget tidsperiode" betyr mer enn minst 1 time, fortrinnsvis minst 2 timer, etter administrering. Steady-state plasmanivå av metabolitt (II) som definert over, refererer til et gjennomsnitt blant en gruppe pasienter.

Fortrinnsvis tillater den medikamentfrigivelseskontrollerende komponenten at levosimendan blir frigitt i det vesentlige fullstendig før sammensetningen når tykktarmen.

Begrepet "medikamentfrigivelseskontrollerende komponent" omhandler generelt ulike teknologier som kan bli benyttet for å kontrollere og forlenge frigivelsen av levosimendan i henhold til oppfinnelsen. Slike teknologier inkluderer matriksformuleringer (f.eks. matrikstabletter, granuler eller pelletter) eller belagte formuleringer (f.eks. belagte tabletter, granuler eller pelletter, eller mikrokapsler). De medikamentfrigivelseskontrollerende komponentene, så som belegg og matriksmaterialer, og fremgangsmåtene for dannelsen av matriks og belagte formuleringer, er vel kjent i faget. Valget av materialene og mengdene som benyttes avhenger av det ønskede frigivelsesmønsteret, og er rutine for en fagperson. Ethvert frigivelseskontrollerende materiale, f.eks. matriks eller beleggende materialer, eller deres kombinasjoner som er passende for å oppnå frigivelsesmønstre i henhold til oppfinnelsen, kan bli benyttet som en medikamentfrigivelseskontrollerende komponent. Vanlige frigivelseskontrollerende komponenter som er nyttige i henhold til oppfinnelsen inkluderer, men er ikke begrenset til, hydrofile geldannende polymerer så som hydroksypropylmetylcellulose, hydroksypropylcellulose, karboksymetylcellulose, alginsyre eller en blanding derav; vegetabilske fett og oljer inkludert vegetabilske faste oljer så som hydrogenert soyabønneolje, hardnet lakserolje eller laksérfrøolje (selges under varemerket Cutina HR), bommulsfrøolje (selges under varemerket Sterotex eller Lubritab), eller en blanding derav; fettsyreestere så som triglyserider av mettede fettsyrer eller deres blandinger, f.eks. glyseriltristearater, glyseryltripalmitater, glyseryltrimyristater, glyseryltribehenater (selges under varemerkenavnet Compritol) og glyserylpalitostearinsyreester.

I henhold til oppfinnelsen er det også mulig å anvende formuleringer som er konstruert til å ha forlenget oppholdstid i den øvre gastrointestinale trakt, f.eks. magen. Dette reduserer risikoen for at levosimendan blir metabolisert i tykktarmen, og den påfølgende dannelsen av den aktive metabolitten (II). Slike sammensetninger, f.eks. svevende eller flytende formuleringer, har den fordelen at den totale frigivelsestiden for medikamentet kan bli konstruert til i det vesentlige å være lenger, siden det tar vesentlig lenger tid før sammensetningen når den nedre delen av gastrointestinaltrakten. Sammensetninger som har forlenget oppholdstid i magen er beskrevet i f.eks. US 4 126 672, US 4 814 178, US 4 777 033,

US 5 232 704 og EP 539059.

Således kan enhver kontrollert/forlenget frigivelsessammensetning av levosimendan, som gir et steady-state plasmanivå av metabolitt (II) på mindre enn 20 ng/ml, fortrinnsvis mindre enn 10 ng/ml, bli benyttet i henhold til den foreliggende oppfinnelsen.

Steady-state plasmanivået til metabolitt (II) kan bli målt for enhver sammensetning ved å administrere sammensetningen av levosimendan til en frivillig eller en gruppe av frivillige, én eller flere ganger pr. dag i flere dager, inntil et steady-state nivå av (II) blir nådd. Plasmanivåene til den aktive metabolitten (II) kan deretter bli målt i henhold til prosedyrer beskrevet i detalj i eksempel 2.

Ett aspekt ved den foreliggende oppfinnelsen er en kontrollert frigivelsessammensetning av levosimendan for oral administrering, som erkarakterisert vedsitt in vitro oppløsningsmønster.

Spesielt omhandler oppfinnelsen en kontrollert frigivelsessammensetning for oral administrering som omfatter a) en terapeutisk effektiv mengde av levosimendan og

b) en medikamentfrigivelseskontrollerende komponent for å tilveiebringe en frigivelse av levosimendan over en forlenget tidsperiode, der sammensetningen er i

stand til å vise en total in vitro oppløsningstid, bestemt i henhold til USP XXII kurvsamlingsmetoden i fosfatbuffer pH 5,8 (ved 50 eller 100 rpm), som i det vesentlige er mellom 1 og 4 timer for minst 90 % av innholdet av levosimendan.

Mer fortrinnsvis viser sammensetningen i henhold til oppfinnelsen en total in vitro oppløsningstid som i det vesentlige er mellom 1 og 3 timer for minst 90 % av innholdet av levosimendan.

Den medikamentfrigivelseskontrollerende komponenten eller komponentene kan bli valgt som beskrevet over. Igjen inkluderer vanlige frigivelseskontrollerende komponenter, men er ikke begrenset til, hydrofile geldannende polymerer såsom hydroksypropylmetylcellulose, hydroksypropylcellulose, karboksymetylcellulose, alginsyre eller en blanding derav; vegetabilske fett eller oljer eller fettsyreestere så som hydrogenert soyabønneolje, hardnett lakserolje eller glyserylpalmitostearat.

Fremgangsmåten for å bestemme in vitro oppløsningsmønsteret til sammensetningene i henhold til oppfinnelsen er beskrevet i eksempel 3.

Sammensetningen i henhold til oppfinnelsen kan f.eks. være i form av en tablett, kapsel, granulater eller pulver.

En spesielt foretrukket utforming av oppfinnelsen blir oppnådd ved å kombinere en rask frigivelsesdel som omfatter levosimendan, eventuelt sammen med et tilsetningsstoff, med en kontrollert frigivelsesdel som omfatter levosimendan og en medikamentfrigivelseskontrollerende komponent. Den medikamentfrigivelseskontrollerende komponenten kan bli valgt som beskrevet over, men er fortrinnsvis en hydrofil geldannende polymer. Spesielt foretrukket er en sammensetning som omfatter (a) en rask frigivelsesdel i form av et pulver som inneholder levosimendan, sammen med minst ett tilsetningsstoff, og (b) en kontrollert frigivelsesdel i formen av granulater som inneholder levosimendan og en frigivelseskontrollerende hydrofil geldannende polymer. Den raske frigivelsesdelen i formen av et pulver, og den kontrollerte frigivelsesdelen i formen av granulater, er fortrinnsvis i en frittflytende blanding som kan fylles i en kapsel, så som en gelatinkapsel eller en HPMC-kapsel.

Den spesielt foretrukne sammensetningen i henhold til oppfinnelsen omfatter 0,05-20 %, fortrinnsvis 0,1-10 %, mer fortrinnsvis 0,2-3 %, regnet på vekt av sammensetningen av levosimendan. Medikamentdosen blir delt mellom den raske frigivelse- og den kontrollerte frigivelsesdelen. Generelt er omkring 25-75 %, fortrinnsvis omkring 30-70 %, mer fortrinnsvis omkring 40-60 % regnet på vekt av medikamentet, i den kontrollerte frigivelsesdelen.

Generelt er den daglige dosen av levosimendan i mennesket ved oral administrering fra omkring 0,1-20 mg, vanligvis fra omkring 0,5-10 mg, i én daglig dose eller delt i flere doser pr. dag. Dosen avhenger f.eks. av alder, kroppsvekt og tilstanden til pasienten. Sammensetningen i den foretrukne utformingen omfatter fra omkring 0,1-5 mg, vanligvis fra omkring 0,2-2 mg, av levosimendan delt mellom den raske frigivelses- og den kontrollerte frigivelsesdelen. Foretrukne topp-plasmanivåer av levosimendan i steady-state for behandlingen av kongestiv hjertesvikt er innen området fra omkring 1 til omkring 100 ng/ml, mer fortrinnsvis fra omkring 5 til omkring 60 ng/ml og mest fortrinnsvis fra omkring 10 til omkring 50 ng/ml.

Et passende tilsetningsstoff i den raske frigivelsesdelen er en fyller så som mikrokrystallinsk cellulose eller laktose. Mikrokrystallinsk cellulose er et foretrukket tilsetningsstoff, og er tilgjengelig i ulike kvaliteter, så som Avicel PHI01, Avicel PH 102 eller Avicel PH200. Mengden av tilsetningsstoffet i den raske frigivelsesdelen er omkring 20-70 %, fortrinnsvis omkring 30-60 %, regnet på vekt av sammensetningen. Et passende smøremiddel så som stearinsyre eller magnesiumstearat kan bli tilsatt til den raske frigivelsesdelen. Stearinsyre er det foretrukne smøremidlet.

Frigivelseskontrollerende hydrofile geldannende polymerer inkluderer, men er ikke begrenset til, hydroksypropylmetylcellulose, hydroksypropylcellulose, karboksymetylcellulose, alginsyre eller en blanding derav. Foretrukket er en blanding av alginsyre med en annen hydrofile geldannende polymer, spesielt en blanding av alginsyre og hydroksymetylpropylcellulose. Hydroksypropylmetylcellulose er kommersielt tilgjengelig i ulike typer, f.eks. Methocel Kl 00 (m.v. 26000 g/mol), Methocel K4M (m.v. 86000 g/mol, Methocel K15M (m.v. 120000 g/mol) og Methocel K100M. Viskositeten til disse kvalitetene i 2 % vannløsning (20°C) er henholdsvis 100 cP, 4000 cP, 15000 cP og 100000 cP. Hydroksypropylmetylcellulose med viskositet mellom 50-2000 cP er foretrukket. Methocel Kl 00 er den foretrukne kvaliteten på hydroksypropylmetylcellulose.

Et passende smøremiddel så som stearinsyre eller magnesiumstearat kan bli tilsatt til den kontrollerte frigivelsesdelen. Stearinsyre er det foretrukne smøremidlet. Mengden av den hydrofile geldannende polymeren i den spesielt foretrukne utformingen i henhold til oppfinnelsen er omkring 20-80 %, fortrinnsvis 30-70 %, regnet på vekt av sammensetningen. Fortrinnsvis er den hydrofile geldannende polymeren en blanding av alginsyre og hydroksypropylmetylcellulose. Passende mengde av alginsyre er fra omkring 10-50 %, fortrinnsvis fra omkring 20-40 %, regnet på vekt av den totale hydrofile geldannende polymeren.

Mengden av den raske frigivelsesdelen er i den spesielt foretrukne utformingen i henhold til oppfinnelsen fra omkring 20-80 %, fortrinnsvis fra omkring 30-70 %, mer fortrinnsvis fra omkring 40-60 % regnet på vekt av sammensetningen. Mengden av smøremidlet, dersom dette er til stede, er fra omkring 0,3-10 %, mer fortrinnsvis fra omkring 0,5-5 %, regnet på vekt av sammensetningen.

En annen foretrukket utforming i henhold til oppfinnelsen blir oppnådd ved å blande den medikamentfrigivende kontrollerende komponenten, levosimendan og tilsetningsstoffer, f.eks. alle i pulverform, og å fylle blandingen i kapsler, såsom en gelatinkapsel eller en HPMC-kapsel. Medikamentfrigivelseskontrollerende komponent kan bli valgt som beskrevet over. Fortrinnsvis er den medikamentfrigivelseskontrollerende komponenten en hydrofil geldannende polymer, som i denne utformingen blir benyttet i en mengde på fra omkring 10-70 %, fortrinnsvis fra omkring 15-60 %, mest fortrinnsvis fra omkring 20-40 %, regnet på vekt av sammensetningen. Frigivelseskontrollerende hydrofile geldannende polymerer inkluderer, men er ikke begrenset til, hydroksypropylmetylcellulose, hydroksypropylcellulose, karboksymetylcellulose, alginsyre eller en blanding derav. Den mest foretrukne medikamentfrigivelseskontrollerende komponenten er hydroksypropylmetylcellulose, og spesielt hydroksypropylmetylcellulose med viskositet mellom 50-2000 cP, så som Methocel Kl 00, og alginsyre eller en blanding derav. Mengden av tilsetningsstoff (f.eks. mikrokrystallinsk cellulose eller laktose) blir passende benyttet i denne utformingen i en mengde på fra omkring 30-90 %, fortrinnsvis fra omkring 40-80 %, mest fortrinnsvis fra 50-70 % regnet på vekt av sammensetningen. Levosimendan blir benyttet i en mengde som beskrevet for den tidligere utførte utformingen.

Enda en annen foretrukket utforming av oppfinnelsen er i form av en matrikstablett som blir oppnådd ved å blande den medikamentfrigivende kontrollerende komponenten, levosimendan og tilsetningsstoffer, såsom mikrokrystallinsk cellulose, laktose og/eller stearinsyre, og å presse blandingen inn i matrikstabletter med en passende tablettmaskin. Igjen kan den medikamentfrigivende kontrollerende komponenten bli valgt som beskrevet over. Fortrinnsvis er den medikamentfrigivelseskontrollerende komponenten en hydrofil geldannende polymer, eller et vegetabilsk fett eller olje, eller fettsyreester som definert over. I denne utformingen er den medikamentfrigivelseskontrollerende komponenten som benyttes i en mengde på fra omkring 0,5-60 % regnet på vekt av sammensetningen, og mengden tilsetningsstoff (f.eks. mikrokrystallinsk cellulose) blir passende benyttet i en mengde på fra omkring 30-99 %, regnet på vekt i forhold til sammensetningen. Dersom den medikamentfrigivende kontrollerende komponenten er en hydrofil geldannende polymer, f.eks. hydroksypropylmetylcellulose, og fortrinnsvis hydroksypropylmetylcellulose med viskositet mellom 50-2000 cP så som Methocel Kl 00, alginsyre eller en blanding derav, er den medikamentfrigivelseskontrollerende komponenten som benyttes i en mengde på fra omkring 5-60 %, fortrinnsvis fra omkring 10-50 %, mest fortrinnsvis fra omkring 15-40 %, regnet på vekt av sammensetningen, og mengden av tilsetningsstoff (f.eks. mikrokrystallinsk cellulose) blir passende benyttet i en mengde på fra omkring 30-95 %, fortrinnsvis fra omkring 50-90 %, mest fortrinnsvis fra omkring 60-85 %, regnet på vekt av sammensetningen. Dersom den medikamentfrigivelseskontrollerende komponenten er et vegetabilsk fett eller olje eller en fettsyreester, f.eks. hydrogenert soyabønne-olje, hardnet lakserolje eller glyserylpalmitostearat, blir den medikamentfrigivelses-kontrollerende komponenten benyttet i en mengde på fra omkring 0,5-30 %, fortrinnsvis fra omkring 2-20 %, mest fortrinnsvis fra omkring 3-15 %, regnet på vekt av sammensetningen, og mengden tilsetningsstoff (f.eks. mikrokrystallinsk cellulose) blir passende benyttet i en mengde på fra omkring 70-99 %, fortrinnsvis fra omkring 80-98 %, mest fortrinnsvis fra omkring 85-97 %, regnet på vekt av sammensetningen. Levosimendan blir benyttet i en mengde som beskrevet for den tidligere foretrukne utformingen.

De følgende eksemplene er ment å ytterligere illustrere oppfinnelsen uten å begrense den.

EKSEMPEL 1. Formuleringseksempler.

Formulering 1.

Formulering 2.

t1t\

Formulering 3.

Formulering 4.

I de ovennevnte eksemplene ble materialet til granuledelen silt og blandet inntil det var homogent, i en passende blander så som Turbula-blander eller Zanchetta-beholderblander. Pulverblandingen ble silt gjennom 0,6 mm sil. Massen ble tørrgranulert ved slag (slugging) (presset sammen ved å benytte en tablettlagingsmaskin). I denne prosedyren ble massen gjort kompakt ved å benytte Bepex Pharmapactor L200/50P, kompressjonskraft på omkring 45 kN. Den kompakte massen ble silt og granuler på 0,7-1,7 mm ble samlet.

Materialet for pulverdelen, bortsett fra stearinsyre, ble silt og blandet inntil det var homogent, i en passende blander sås om en Turbula-blander eller Zanchetta-beholderblander. Granuledelen og pulverdelen og stearinsyren ble blandet inntil det var homogent, i en passende blander så som en Turbula-blander eller Zanchetta-beholderblander. Massen blir fylt på harde gelatinkapsler nr. 3.1 stedet for harde gelatinkapsler kan HPMC-kapselskall nr. 3 også bli benyttet.

EKSEMPEL 2. Bestemmelse av den aktive metabolitten (II) i human plasma ved væskekromatografitandem massespektrometri.

Preparering av kalibreringsprøver

Den aktive metabolitten (II) blir tilsatt i 20 ul med fosfatbuffer, pH 7,2 til 0,5 ml med analyttfri plasma. Mengdene med analytt tilsatt er 0,100, 0,250, 0,500, 1,00, 2,50, 3,75, 5,00, 7,50 og 12,5 ng. Etter å ha blitt vortexblandet i 20 sek. og stått stille i 10 min., blir 25000 pg av intern standard (R)-N-[4-(l,4,5,6-tetrahydro-4-metyl-6-okso-3-pyridazinyl)fenyl]acetamid tilsatt i 20 ul med fosfatbuffer, pH 7,2. Blandingen blir vortexblandet i 1 min. og får stå i 15 min. Kalibreringsprøvene blir alkalisert med 50 ul med 0,1 M natriumhydroksid, og vortexblandet i 20 sek. Kalibreringsprøvene blir ekstrahert med 5 ml med etylacetatheksan (8:2) ved vortexblandingen i 3 min. Etter sentrifugering i 7 min. blir det organiske laget separert, og konsentrert ved 40°C ved å benytte TurboVap-fordamper. Når kalibreringsprøvene er tørre, blir 200 ul av etylacetatheksan (8:2) tilsatt, vortexblandet i 1 min. og konsentrert ved 40°C ved å benytte Turbo Vap-fordamper. Etter at 200 ul av metanol-2 mM ammoniumacetat (1:1) er tilsatt, blir kalibrerings-prøvene vortexblandet i 1 min. og får stå i 5 min. Etter sentrifugering i 7 min. blir supernatanten overført til et ubrukt konisk autoprøvetelleglass for væskekromatografitandem massespektrometrianalyse.

Preparering av prøver

Prøvene blir prosessert som beskrevet over, men den første buffertilsetningen er analyttfri.

Væskekromatografitandem massespektrometri

Analyser blir utført ved å benytte et PE Sciex API300 tandem kvadratpol (quadrupole) massespektrometer utstyrt med et oppvarmet forstøvningsapparat. Et Hewlett-Packard HP1090L system blir benyttet for HPLC. Kolonnen som brukes er en LiChrosorb RP-18 reversfasekolonne (250 x 4 mm ID, 10 um partikler, E. Merck). Den mobile fasen består av metanol-2 mM ammoniumacetat pH 5, (60:40 v/v). Gjennomstrømningshastigheten er 1 ml/min. En porsjon på 100 ul med ekstrakt blir injisert i væskekromatografikolonnen.

Kolonneeluatet strømmer inn i massespektrometeret uten å bli spaltet. Uttømmingsnålstrømmen blir satt til 4 kV. Forstøvningsapparatgasstrykket

(nitrogen) på 5 bar blir benyttet. Kontaktenhetoppvarmeren blir satt til 500°C. Avløpsplatestrømmen er 25 V. Positive ioner blir samlet opp i kvadrupolmasse-analysereren.

Bestemmelser blir utført ved å benytte den valgte reaksjonsmålingsteknikken. Det første kvadrupolfilteret til massespekterometeret, Q1, blir satt til å passe de protonerte molekylene ved m/z 246 for aktiv metabolitt (II), og m/z 260 for intern standard for sammenstøtindusert fragmentering i Q2. De respektive produktionene ved m/z 204 og m/z 218, blir deretter tillatt å passere Q3 for måling. En oppholdstid på 200 ms og en pausetid på 100 ms blir benyttet. De valgte reaksjonsmålingskrom-atogrammene blir opptegnet ved å benytte et PE Sciex API300 datasystem.

Kvantitering og beregninger

Toppområdeforhold for analyse, og dets interne standard, blir plottet mot konsentrasjoner. Bestemmelse av kalibreringskurveligninger og konsentrasjoner av ukjente prøver blir utført med PE Sciex API300 datasystem, og PE Sciex MacQuan 1,4 programmer. Grensen for kvantitering er 0,200 ng/ml. Kalibreringskurven for aktiv metabolitt (II) blir dannet.

Spesifisitet

Produktionene til aktiv metabolitt (II) og dens interne standard blir målt ved å benytte den valgte reaksjonsmålingsteknikken. Metoden er spesifikk med hensyn til bakgrunnen som oppstår fra plasmaet. Ingen interfererende poster ble observert i blanke plasmaekstrakter. Fig. 1 og 2 viser en kalibreringsplasmaprøve og en postdose plasmaprøve fra en frivillig.

EKSEMPEL 3. In vitro og in vivo eksperimenter for sammensetningene i henhold til oppfinnelsen

Formuleringer 1, 2 og 3 i eksempel 1 ble utsatt for en oppløsningstest. Oppløsningshastigheten til formuleringene ble testet ved en fremgangsmåte beskrevet i U.S. Pharmacopoeia XXII (kurvsamlingsmetoden) i fosfatbuffer, pH 5,8 ved 50 rpm. Resultatene for formuleringer 1, 2 og 3 er vist i henholdsvis fig. 3, 4 og 5.

Formuleringer 1, 2 og 3 i eksempel 1 ble deretter administrert til friske frivillige som en enkel oral dose på 2 mg med levosimendan. Hver gruppe bestod av 9 individer. Plasmanivået av metabolitt (II) ble bestemt 12 timer etter administrering. Resultatene er vist i tabell 1.

TABELL 1. Plasmakonsentrasjoner (pg/ml) av metabolitt (II) i friske frivillige 12 timer etter en enkel oral dose med levosimendan (n=9). Klinisk studie 3001047.

EKSEMPEL 4. In vitro og in vivo eksperimenter for referansesammensetningen.

En referanseformulering som består av

Levosimendan 2,0 mg

Methocel K4M 35,0 mg

Avicel PHI 01101,6 mg

Stearinsyre 1,4 mg

ble utsatt for en oppløsningstest. Formuleringen ble fremstilt ved å sile og blande pulvermaterialet inntil dette var homogent, og å fylle massen på harde gelatinkapsler nr. 3.

Oppløsningshastigheten til formuleringene ble testet ved en metode beskrevet i U.S. Pharmacopoeia XXII (kurvsamlingsmetoden) i fosfatbuffer pH 5,8 ved 100 rpm. Resultatene er vist i fig. 6.

Referanseformuleringen ble deretter administrert til 8 friske frivillige som en enkel oral dose på 2 mg levosimendan. Plasmanivået av metabolitt (II) ble bestemt 12 timer etter administrering. Resultatene er vist i tabell 2.

Formuleringene i henhold til oppfinnelsen som derved har total in vitro oppløsningstid, bestemt i henhold til USP XXII kurvsamlingsmetoden i fosfatbuffer pH 5,8, som i det vesentlige er mellom 1 og 4 timer for minst 90 % av innholdet av levosimendan, gir signifikant lavere plasmanivå av metabolitt (II) in vivo enn referanseformuleringen som har en lavere oppløsningshastighet.

EKSEMPEL 5. Plasmanivåer av levosimendan og den aktive metabolitten (II) etter 7 dager med levosimendanadministrering.

I et steady-state klinisk studie ble 1 mg med levosimendan administrert oralt til friske frivillige tre ganger pr. dag i 7 dager. Plasmanivåene av levosimendan og metabolitt (II) ble fulgt under behandlingen. Formuleringen som ble benyttet var som formulering 3 i eksempel 1, bortsett fra at den totale mengden med levosimendan var 1 mg, og av mikrokrystallinsk cellulose (Avicel PH-200) 51,0 mg. Gjennomsnittlige plasmanivåer for levosimendan 1 og 4 timer etter den siste dosen (dag 7) og av metabolitt (II) 8 timer etter den siste dosen (dag 7) er vist i tabell 3.

TABELL 3. Gjennomsnittlige plasmanivåer av levosimendan og den aktive metabolitten (II) etter 7 dager med levosimendanadministrering.

Resultatene viser at formuleringen i henhold til oppfinnelsen tilveiebringer stabile og terapeutisk effektive plasmanivåer av levosimendan over en forlenget tidsperiode, mens steady-state plasmanivåene av metabolitt (II) forblir på akseptable nivåer.

EKSEMPEL 6. Ytterligere formuleringseksempler.

Formulering 6 (kapsel)

Levosimendan, Methocel K100LV og mikrokrystallinsk cellulose (Avicel) ble silt og blandet i en passende blander (Turbula eller lignende). Stearinsyre ble deretter silt og blandet med massen i en passende blander (Turbula eller lignende). Massen ble deretter fylt på hvite gelatinkapselskjell nr. 3 ved å benytte kapselfyllingsmaskin Harro Hofliger, MG2 eller lignende.

Oppløsningsdata for den ovennevnte formuleringen (USP XXII, fosfatbuffer, pH 5,8, 100 rpm) er vist i tabell 4: Formulering 7 (matrikstablett)

Levosimendan, Methocel K100LV, kroskarmellosenatrium (crosscarmellose natrium) og mikrokrystallinsk cellulose (Avicel) ble blandet i en passende blander (Turbula eller lignende). Pulverblandingen fra trinnet ble deretter silt og blandet i en passende blander (Turbula eller lignende). Stearinsyre ble deretter silt og blandet med pulverblandingen i en passende blander (Turbula eller lignende). Massen ble deretter presset til tabletter med en passende tablettmaskin (støtdiameter 7 nn og konkav radius 10,5 mm, hardhet 60 N).

Oppløsningsdata for den ovennevnte formuleringen (USP XXII, fosfatbuffer, pH 5,8, 100 rpm) er som følger: Formulering 8 (matrikstablett)

Levosimendan, kroskarmellosenatrium og mikrokrystallinsk cellulose (Avicel) ble blandet i en passende blander (Turbula eller lignende). Pulverblandingen fra trinnet ble deretter silt og blandet i en passende blander (Turbula eller lignende). Akofine NF (hydrogenert vegetabilsk olje) ble deretter silt og blandet med pulverblandingen i en passende blander (Turbula eller lignende). Massen ble deretter presset til tabletter med en passende tablettmaskin (stansediameter 7 mm og konkav radius 10,5 mm, hardhet 60 N).

Claims (10)

1. Kontrollert frigivelsessammensetning for oral administrering,karakterisert vedat den omfatter a) en terapeutisk effektiv mengde med levosimendan og b) en medikamentfrigivelseskontrollerende komponent for å tilveiebringe frigivelsen av levosimendan over en forlenget tidsperiode, og et steady-state plasmanivå av metabolitt (II) på mindre enn 20 ng/ml, fortrinnsvis mindre enn 10 ng/ml.

2. Sammensetning som angitt i krav 1, karakterisert vedat den medikamentfrigivelseskontrollerende komponenten tillater levosimendan å bli frigitt i det vesentlige fullstendig før sammensetningen når tykktarmen.

3. Sammensetning som angitt i krav 1 eller 2, karakterisert vedat den medikamentfrigivelseskontrollerende komponenten er hydrofil geldannende polymer og et vegetabilsk fett eller olje eller fettsyreester.

4. Kontrollert frigivelsessammensetning for oral administrering,karakterisert vedat den omfatter a) en terapeutisk effektiv mengde med levosimendan og b) en medikamentfrigivelseskontrollerende komponent for å tilveiebringe frigivelsen av levosimendan over en forlenget tidsperiode, hvori den totale in vitro oppløsningstiden, bestemt i henhold til USP XXII kurvsamlingsmetoden i fosfatbuffer pH 5,8, i det vesentlige er mellom 1 og 4 timer for minst 90 % av innholdet av levosimendan.

5. Kontrollert frigivelsessammensetning for oral administrering,karakterisert vedat den omfatter a) en rask frigivelsesdel som omfatter levosimendan eventuelt sammen med minst ett tilsetningsstoff, og b) en kontrollert frigivelsesdel som omfatter levosimendan og en medikamentfrigivelseskontrollerende komponent.

6. Sammensetning som angitt i krav 5, karakterisert vedat den omfatter (a) en rask frigivelsesdel i formen av et pulver som omfatter levosimendan sammen med minst ett tilsetningsstoff, og (b) en kontrollert frigivelsesdel i formen av granulater som omfatter levosimendan og en frigivelseskontrollerende hydrofil geldannende polymer.

7. Sammensetning som angitt i krav 5 eller 6, karakterisert vedat den raske frigivelsesdelen omfatter levosimendan og mikrokrystallinsk cellulose.

8. Sammensetning som angitt i krav 6 eller 7, karakterisert vedat den frigivelseskontrollerende hydrofile geldannende polymeren er hydroksypropylmetylcellulose, alginsyre eller en blanding derav.

9. Sammensetning som angitt i hvilket som helst av kravene 5-8,karakterisert vedat omkring 25-75 %, fortrinnsvis omkring 30-70 %, mer fortrinnsvis omkring 40-60 % regnet på vekt av medikamentet, er i den kontrollerte frigivelsesdelen.

10. Sammensetning som angitt i et hvilket som helst av kravene 5-9,karakterisert vedat mengden av den hydrofile geldannende polymeren er omkring 20-80 %, fortrinnsvis omkring 30-70 %, regnet på vekt av sammensetningen.