NO329526B1 - Tofunksjonelle molekyler inneholdende et peroksidderivat, fremgangsmate for fremstilling derav, anvendelse derav for fremstilling av antimalariaprodukter, samt farmasoytiske formuleringer som omfatter minst ett slikt koblingsprodukt - Google Patents

Description

Oppfinnelsen er rettet på tofunksjonelle molekyler inneholdende et peroksidderivat, som særlig viser en antimalariaaktivitet, fremgangsmåte for fremstilling derav, anvendelse derav for fremstilling av antimalariaprodukter, samt farmasøytiske formuleringer som omfatter minst ett slikt koblingsprodukt.

Malaria er en av de viktigste infeksiøse årsaker til dødelighet i verden og rammer 100-200 millioner mennesker pr. år. Et signifikant oppsving av sykdommen er observert i de senere år grunnet flere faktorer, omfattende: - bærerne, det vil si Anopheles, som er blitt motstandsdyktige mot vanlige billige insektmidler, slik som DDT (forkortelse for triklor-l,l,l-di(p-klorfenyl)-2,2-etan),

- populasjonsvekst i risikoområder, og særlig

- resistensen hos en rekke stammer av Plasmodium falciparum, parasitten som er ansvarlig for den dødelige formen av sykdommen, mot medisinske produkter som er vanlig anvendt, slik som klorokin og meflokin. Oppdagelsen av artemisinin (1,2), et virkningsfullt antimalariamiddel ekstrahert fra Artemisia annua, trakk oppmerksomheten mot molekyler inneholdende, slik som artemisinin, en endoperoksidfunksjon (3, 4). Artemisinin og noen av dets hemisyntetiske derivater, slik som artemeter og artesunat, har vist seg å være meget aktive overfor motstandsdyktige P. falciparum- stammev. De høye kostnadene for disse naturlige forbindelsene og usikker forsyning representerer imidlertid hovedulempene. Derfor vil interessen for syntetiske antimalariaforbindelser, som vil være tilgjengelig til lave priser og tilby en virkningsmekanisme lik den til artemisinin, en alkylerende effekt på blodet og/eller parasittiske proteiner, bli evaluert.

Forskning på slike forbindelser av oppfinnerne førte til en ny syntesestrategi basert på anvendelse av forbindelser som både var disponert for å kunne akkumuleres effektivt i parasitten og utøve en effekt, slik som den til artemisin.

Oppfinnerne observerte at dannelsen av en ko val ent binding mellom en forbindelse med antimalariaegenskaper og et peroksidderivat overraskende ga koblingsprodukter med en synergistisk effekt mellom penetrasjonskapasitet og aktiviteten til den respektive komponent på klorokinresistente stammer, og som en generell regel en høy effektivitet på et vidt spekter av parasitter.

Oppfinnelsen er derfor rettet på tofunksjonelle molekyler presentert i form av koblingsprodukter, som viser særlig en antimalaria-aktivitet, spesielt mot P. falciparum.

Den vedrører også en fremgangsmåte for syntese av slike molekyler, omfattende et begrenset antall trinn, som involverer lavkostnadsprodukter og derfor er lett å gjennomføre i industriell skala.

Oppfinnelsen vedrører også farmasøytiske formuleringer av angitte molekyler og anvendelse derav for fremstilling av medisinske produkter med antimalaria-aktivitet.

De tofunksjonelle molekylene ifølge oppfinnelsen er karakterisert ved at de består av koblingsprodukter som er sammenfallende med formel I

hvori

A betegner formel (Ila)

hvor

R3 er et halogenatom og R4 er H;

Yi betegner en C1-C5 lineær eller forgrenet alkylenkjede;

Y2 er fraværende;

U er NH eller NH2+;

Z| og Z2 danner sammen med Q og Cj en sykloheksylring; eller danner en bisyklo[3.3.0]-oktanring; eller a lineær eller forgrenet Ci-C4-alkylenkjede, og én av Zi og Z2 kan være fraværende;

Ri og R2 er H;

Rx og Ry er et syklisk peroksid Pl eller et bisyklisk peroksid P2 med formel

hvori

i Pl betegner R5 én eller flere substituenter CH3I eller CH3, i hvilken som helst stilling på ringen, og indikerer bindingspunktet med ringen inneholdende Zl og Z2;

i P2 betegner R6 én eller flere substituenter, hydrogenatom, C1-C5-alkylradikal eller fenylgruppe, og "<*>" indikerer bindingspunktet med ringen

inneholdende Zl og Z2, eller kjeden inneholdende én av Zl og Z2, samt forbindelsen

og addisjonssalter derav med farmasøytisk akseptable syrer.

Det er fordelaktig at A-resten leder den koblede forbindelsen inn i parasitten, som der har en alkylerende effekt på blodet og/eller parasittiske proteiner.

Oppfinnelsen vedrører tofunksjonelle molekyler, slik som dem definert ovenfor, særlig dem tilsvarende de foretrukne grupper av beslektede forbindelser nevnt ovenfor, og hvor Rx og Ry sammen danner et syklisk peroksid.

I mer spesielt foretrukne tofunksjonelle molekyler av denne type representerer Rx og Ry et trioksan substituert med én eller flere R3-substituenter.

I en annen foretrukket utførelsesform ifølge oppfinnelsen, brukt fordelaktig sammen med den tidligere utførelsesformen, representerer Zx og Z2 et sykloheksyl- eller bisyklo[3.3 .Ojokty lradikal.

I en annen foretrukket utførelsesform, anvendt hvis påkrevd med minst én av de tidligere utførelsesformene, er Yi - U - Y2 valgt slik at vannløseligheten til molekylet moduleres, slik at det gir optimal aktivitet.

Oppfinnelsen vedrører også en syntesefremgangsmåte for molekylene definert ovenfor.

Denne metoden omfatter omsetning av reaktive derivater av A og peroksid-derivater omfattende restene Rx og Ry, slik at det dannes en binding mellom disse derivatene, som definert i tilknytning til formel I.

Ulike syntesefremgangsmåter vil være lett tilgjengelig for personer med kunnskaper innen fagområdet, ved å anvende vanlige teknikker. For peroksidsyntese er det for eksempel mulig å henvise til arbeidet til S. PataT, "The Chemistry of peroxides", John Wiley and Sons, Ltd., 1983.

Fremstilling av de tofunksjonelle molekyler omfattende et trioksan som peroksidet og et aminokinolin som A-derivåtet, skjer ved

a) - omsetning av en forbindelse ifølge formel XI

hvor R3 er som definert ovenfor, og "hal" representerer et halogenatom, med et diaminderivat ifølge formel XII hvor R4 og Yi er som definert ovenfor, og Ui representerer en -NFb-gruppe, hvorved man får en forbindelse ifølge formel XIII

hvor R3, R4 og Yi er som definert ovenfor,

b) - beståling i nærvær av molekylært oksygen og et fotosensibiliserende middel av et derivat ifølge formlene XIV-XVII nedenfor fulgt av omsetning med et diketon, slik som 1,4-sykloheksadion ifølge formel XVIII eller cis-bisyklo(3.3.0)oktan-3,7-dion ifølge formel XIX, under dannelse av trioksaner funksjonalisert med et keton, i henhold til den generelle formel XX

hvor Zi, Z2 og R3 er som definert ovenfor,

c) - kobling av derivatet ifølge formel XIII til trioksanet ifølge formel XX ved reduktiv aminering, etterfulgt, hvis passende, av en omsetning med en farmasøytisk

akseptabel syre, for å oppnå koblingsproduktet i saltform.

Trinn a) utføres fordelaktig ved en temperatur på 80 °C til 140 °C med omrøring. Diaminderivatet anvendes fortrinnsvis i en mengde på 5 molekvivalenter. Etter avkjøling gjenvinnes det oppnådde produktet ved ekstraksjon, f.eks. ved å anvende et organisk løsningsmiddel, slik som diklormetan, og behandles deretter, hvis påkrevd, for opprensingsformål.

For å utføre trinn b) utføres fotosensibilisert oksidering av det opprinnelige olefin i nærvær av molekylært oksygen. Det fotosensibiliserende middel er fortrinnsvis et vanlig middel, slik som tetrafenylporfyrin eller Bengal-rosa.

Det oppnådde peroksid omsettes deretter med et diketon, fortrinnsvis i en mengde på 4-10 molekvivalenter. Reaksjonen utføres fortrinnsvis i nærvær av trimetyl-silylfluormetansulfonat ved en temperatur på under -50 °C, fortrinnsvis -70 °C, i flere timer. Det funksjonaliserte trioksanet renses deretter. Det anvendes f.eks. kolonnekromatografi. En lignende protokoll anvendes for syntesen av trioksan som forløperen til trioksakiner ifølge formel XIII: 2,3-dimetylbut-2-en lysoksideres under betingelsene ovenfor og plasseres deretter i nærvær av 2-10 molekvivalenter av et oksoaldehyd, noen få dråper trifluoreddiksyre og 2 molekvivalenter av N-jodsuksinimid. Reaksjonen utføres ved romtemperatur og beskyttes mot lys i flere timer. Det funksjonaliserte trioksanet renses deretter ved å bruke f.eks. kolonnekromatografi.

Koblingstrinn c) mellom ketonet og det primære aminet utføres i nærvær av et reduksjonsmiddel, slik som natriumtriacetoborhydrid, ved romtemperatur.

Disse forbindelsene anvendes i henhold til et molart forhold mellom primært amin og keton på ca. 1,25, reduksjons-midlet anvendes i en mengde på 1,25 ekviva-lenter/keton. For å frembringe koblingsproduktet i saltform, gjennomgår de basiske nitrogenene protonering ved tilsetning av en farmasøytisk akseptabel syre. For eksempel kan sitron-, vin-, oksal- og fumarsyre anvendes.

Reaksjonen kan utføres med to syreekvivalenter. Det protonerte produktet gjenvinnes deretter og underkastes ett eller flere opprensingstrinn hvis påkrevd.

Undersøkelsen av de farmakologiske egenskapene til koblingsproduktene ifølge oppfinnelsen viste en antimalariaeffekt på P. falciparum dyrket i humane røde blodceller.

Det er særlig viktig å oppnå en slik effekt, ettersom resistensfenomenet til Plasmodium falciparum- stammer, den dødelige arten, utvikler seg med hensyn til standard antimalariamedikamenter og i tillegg at vaksinasjonsbeskyttelse, formålet med betydelig forskning, ikke vil være tilgjengelig før om flere år.

Derfor vedrører oppfinnelsen anvendelse av disse koblingsproduktene, som også tilbyr fordelen av å ha høy sikkerhet, til fremstilling av farmasøytiske formuleringer.

De farmasøytiske formuleringene i henhold til oppfinnelsen er karakterisert ved at de omfatter en effektiv mengde av minst ett koblingsprodukt, som definert ovenfor, forbundet med en farmasøytisk inert bærer.

Disse formuleringene omfatter, hvis nødvendig, aktive ingredienser av andre medisinske produkter. Dette kan involvere en assosiasjon med ethvert annet antimalaria-molekyl (amino-kinolin, aryl-alkohol omfattende en aminfunksjon, aminoderivater av ortokresol, sulfoner, sulfonamider, biguanider, aminopyrimidiner, aminotriaziner eller kinazoliner, og antibiotika (spesielt tetracyklin, rifampicin, gramicidin D, valinomycin og kinoloner) og antifungale midler med en antimalariaaktivitet).

De vil også anvendes fortrinnsvis med forbindelser som fremmer deres assimilasjon, slik som sukkere lik glukose.

Formuleringene ifølge oppfinnelsen er særlig egnet for behandling av malaria.

Derfor vedrører også oppfinnelsen anvendelse av koblingsproduktene definert ovenfor til fremstilling av medisinske produkter for behandling av malaria.

Salgspakkematerialet, spesielt merkingen og pakningsvedleggene, og fortrinnsvis pakningen, produseres i henhold til den planlagte spesifikke terapeutiske anvendelse.

Farmasøytiske formuleringer ifølge oppfinnelsen kan administreres i ulike former, nærmere bestemt ad oral, rektal eller injiserbar vei.

Formuleringene administrert oralt omfatter fortrinnsvis 40-300 mg aktiv ingrediens pr. doseenhet, fortrinnsvis 40-100 mg. De forekommer særlig fordelaktig i form av tabletter, piller, kapsler eller dråper.

De injiserbare formene omfatter 20-300 mg aktiv ingrediens pr. doseenhet, fortrinnsvis 50-100 mg. De forekommer i form av løsninger for injeksjon ad intravenøs, subkutan eller intramuskulær vei, produsert fra sterile eller steriliserbare løsninger. Suspensjoner eller emulsjoner kan også anvendes.

For rektal administrasjon anvendes stikkpiller.

For eksempel tilsvarer dosen som kan anvendes av mennesker, de følgende doser: til pasienten administreres f.eks. 50-300 mg/dag, i én eller flere doser for malaria-behandling.

Koblingsproduktene ifølge oppfinnelsen kan også anvendes i biologiske reagenser, hvori de aktive ingrediensene er satt sammen av derivatene definert ovenfor.

Disse reagensene kan anvendes som referanser eller standarder i studier av mulige antimalariaaktiviteter.

Oppfinnelsens andre karakteristika og fordeler vil ses mer klart i de følgende eksempler relatert til fremstilling av koblingsprodukter av kinolin og trioksan, henvist til som "trioksakiner", og undersøkelse av deres antiparasittiske aktivitet. Formlene til forbindelsene 1-34, hvis syntese er beskrevet i disse eksemplene, er gitt ved slutten av denne beskrivelsen.

Eksempel 1

Trioksakin

Syntese av 7- klor- 4- psf-( 2- aminoetyl) amino] kinolin 1

En blanding av 4,7-diklorkinolin (2,0 g, 10 mmol) og 1,2-diaminoetan (2,7 g, 45 mmol) varmes ved 85 °C i 5 timer med magnetisk omrøring. Etter tilsetning av 1 N soda (15 ml) ekstraheres det oppnådde faste stoffet med etylacetat (100 ml) ved 50 °C. Den organiske fasen vaskes med destillert vann og deretter mettet NaCl-løsning, og deretter igjen med destillert vann og tørkes til slutt på natriumsulfat. Løsningsmidlet fordampes, og det fremskaffede produktet vakuumtørkes (1,3 g, 58 %).

'H-NMR (250 MHz, CDC13) 8, ppm: 8,52 (d, 3JHH = 5,5 Hz, 1 H, H2'), 7,94 (d, VHH = 2, 2 Hz, 1 H, H8<1>), 7,72 (d, VHH = 8,9 Hz, 1 H, H5'), 7,35 (dd, <3>JHH = 8,9 Hz, VHH = 2,2 Hz, 1 H, H6'), 6,40 (d, 3Jm = 5,5 Hz, 1 H, H3'), 5,76 (s, stor, 1 H, HN9'), 3,32 (m, 2 H, #2C10'), 3,11 (tr, 2 H, H2C\ V), 1,39 (s, stor, //2N12').

MS (DCI/NH3<+>) m/z (%): 221 (2), 222 (MH<+>, 100), 223 (14), 224 (33), 225 (4).

Syntese av trioksan funksjonalisert med et keton 2

En blanding av l,4-difenyl-l,3-syklopentadien (50 mg, 0,23 mmol) og tetrafenylporfyrin (5 mg) i diklormetan (5 ml) bestråles i nærvær av molekylært oksygen (1,15 bar) i 1 time ved 5 °C med en hvit lyspære (200 W). Et kvantitativt utbytte av peroksidet oppnås. Det ubehandlede peroksidet i diklormetanløsning plasseres i et bad ved -70 °C, 10 molekvivalenter 1,4-sykloheksadion (260 mg, 2,3 mmol) og 0,5 ekv. trimetylsilyltrifluormetansulfonat (20 u.1, 0,11 mmol) tilsettes, og reaksjonsblandingen holdes under omrøring ved -70 °C i 4 timer. Reaksjonen stoppes ved tilsetning av trietylamin (40 (il). Etter å ha returnert til romtemperatur, vaskes reaksjonsblandingen med destillert vann, tørkes på magnesiumsulfat og fordampes til tørrhet. Det funksjonaliserte trioksan 2 renses ved kromatografi på en silikakolonne (elueringsmiddel: heksan/etylacetat, 80/20, vol/vol) (utbytte: 55 %).

'H-NMR(250 MHz, CDC13) 8, ppm: 7,60-7,30 (m, 10 H, H-fenyl), 6,35 (d, JHH = 1,6 og 4,0 Hz, 1 H, H6), 5,26 (s, stor, 1 H, H5), 3,31 og 3,05 (2 x d, VHH = 17,0 Hz, 2 x 1 H, H2C6), 2,56-2,43 (m, 5 H), 2,26 (m, 1 H), 2,05 (m, 2 H).

MS (DCI/NH3<+>) m/z (%): 363 (MH<+>, 24), 364 (7), 380 (MNH4<+>, 100), 381 (27), 382 (7).

Kobling av primært amin med ketonet ved reduktiv aminering: fremstilling av trioksakin 3

Ketonet 2 (99 mg, 0,27 mmol) og det primære amin 1 (76 mg, 0,34 mmol) plasseres i en CH2Cl2-løsning (5 ml). Natriumtriacetoksyborhydrid (72 mg, 0,34 mmol) tilsettes. Blandingen holdes under omrøring ved romtemperatur i 18 timer. Reaksjonsblandingen vaskes deretter med destillert vann, den organiske fasen tørkes, og løsningsmidlet fordampes til tørrhet (utbytte: 87 %).

'H-NMR (250 MHz, CDC13) 8, ppm: 8,50 (2 x d, 1 H, H2'), 7,95 (2 x d, 1 H, H8'), 7,70 (2 x d, 1 H, H5'), 7,63-7,25 (m, 11 H, H6' og 10 H, fenyl), 6,35 (m, 2 H, H3' og H6), 5,99 (s, stor, 1 H, //N9*), 5,17 (2 x s, stor, 1 H, H5), 3,31 (m, 3 H, //2C10' og //C8), 3,05 (m, 3 H, H2C\ V og //C8), 2,61 (m, 2 H, sykloheksyl), 2,42 (m, 1 H, //Cl2), 2,10-1,25 (m, 7 H, 6 H, sykloheksyl og //NI2').

MS (DCI/NH3<+>) m/z (%): 566 (11), 568 (MH<+>, 100), 569 (38), 570 (41), 571 (12).

Fremstilling av trioksakindisitrat 4

Trioksakinet 3 (25 mg, 0,04 mmol) plasseres i en acetonløsning (0,5 ml). Sitronsyre (17 mg, 2,0 ekv.) i acetonløsning (0,5 ml) tilsettes. Trioksakindisitratet utfelles, det sentrifugeres, vaskes to ganger med dietyleter og vakuumtørkes.

'H-NMR (250 MHz, CDC13) 8, ppm: 8,59 (2 x d, 1 H, H2'), 8,30 (2 x d, 1 H, H5'), 7,95 (2 x d, 1 H, H8'), 7,70 (m, 5 H, H6' og 4 H-fenyl), 7,50 (m, 6 H, fenyl), 6,73 (2 x d, 1 H, H3'), 6,60 (2 x q, 1 H, H6), 5,42 (2 x s, stor, 1 H, H5), 3,71 (m, 2 H, //2C10*), 3,55-3,25 (m, 4 H, H2Cl V, //C8 og //C12), 3,12 (d, 1 H, //C8), 2,76 (d, 4 H, sitrat), 2,65 (d, 4 H, skrat), 2,10-1,50 (m, 8 H, sykloheksyl).

MS (ES) m/z (%): i positiv modus 568,2 (M<+>),

i negativ modus 190,9 (sitrat).

Elementær mikroanalyse for C46H5oOi7N3Cl:

Eksempel 2

Trioksakin 7

Syntese av 7- klor- 4-[ N-( 3- aminopropvl) amino] kinolin 5

En blanding av 4,7-diklorkinolin (5 g, 25 mmol) og 1,3-diaminopropan (9,3 g, 126 mmol) oppvarmes til diaminets tilbakeløpskjølingstemperatur (118 °C) i 5 timer med magnetisk omrøring. Etter avkjøling ekstraheres det fremskaffede faste stoffet ved tilbakeløpskjøling med diklormetan (3 x 100 ml). Den organiske fasen vaskes med destillert vann og tørkes deretter på natriumsulfat. Oppkonsentrering av diklormetanfasen etterfulgt av tilsetning av heksan feller ut produktet i form av et lysegult, fast stoff, som filtreres, vaskes med heksan og vakuumtørkes (4,5 g, utbytte = 76 %).

'H-NMR (250 MHz, CDC13) 8, ppm: 8,48 (d, <3>JHH = 5,5 Hz, 1 H, H2'), 7,90 (d, VHH = 2,2 Hz, 1 H, H8'), 7,70 (d, VHH = 8,9 Hz, 1 H, H5'), 7,50 (s, stor, 1 H, HN9'), 7,29 (dd, VHH = 8,9 Hz, VHH = 2,2 Hz, 1 H, H6'), 6,30 (d, VHH = 5,5 Hz, 1 H, H3'), 3,39 (m, 2 H, H2C\ Q'), 3,03 (tr, 2 H, H2CIV), 1,87 (m, 2 H, H2CIV), 1,58 (s, stor, H2N13').

MS (DCI/NH3<+>) m/z (%): 235 (2), 236 (MH<+>, 100), 237 (14), 238 (34), 239 (5).

Kobling av primært amin med ketonet ved reduktiv aminering: fremstilling av trioksakin 6

Ketonet 2 (199 mg, 0,55 mmol) og det primære amin 5 (165 mg, 0,70 mmol) plasseres i en CH2Cl2-løsning (10 ml). Natriumtriacetoksyborhydrid (146 mg, 0,69 mmol) tilsettes. Blandingen holdes under omrøring ved romtemperatur i 15 timer. Reaksjonsblandingen vaskes deretter med destillert vann, den organiske fasen tørkes, og løsningsmidlet fordampes til tørrhet (utbytte: 96 %).

'H-NMR (250 MHz, CDC13) 8, ppm: 8,51 (2 x d, 1 H, H2'), 8,04 (s, stor, 1 H, HN9'), 7,90 (2 x d, 1 H, H8'), 7,80 (2 x d, 1 H, H5'), 7,65-7,25 (m, 11 H, H6' og 10 H, fenyl), 6,30 (m, 2 H, H3' og H6), 5,14 (2 x s, stor, 1 H, H5), 3,39 (q, 2 H, //2C10'), 3,29 (d, 1 H, #C8), 2,95 (m, 3 H, H2C\ T og //C8), 2,60 (m, 2 H, sykloheksyl), 2,42

(m, 2 H, HC12 og HN13'), 2,10-1,25 (m, 10 H, 8 H, sykloheksyl og H2C\ V).

MS (DCI/NH3<+>) m/z (%): 580 (5), 582 (MH<+>, 100), 583 (39), 584 (39), 585 (15).

Fremstilling av trioksakindisitrat 7

Trioksakinet 4 (81 mg, 0,14 mmol) plasseres i en acetonløsning (4 ml). Sitronsyre (80 mg, 3,0 ekv.) i løsning i aceton (5 ml) tilsettes. Trioksakindisitratet utfelles, det sentrifugeres, vaskes to ganger med dietyleter og vakuumtørkes.

'H-NMR (250 MHz, DMSO-d6) 8, ppm: 8,60 (2 x d, 1 H, H2'), 8,42 (2 x d, 1 H, H5'), 7,93 (2 x d, 1 H, H8'), 7,65 (m, 5 H, H6* og 4 H-fenyl), 7,45 (m, 6 H, fenyl), 6,72 (2 x d, 1 H, H3'), 6,61 (2 x q, 1 H, H6), 5,43 (2 x s, stor, 1 H, H5), 3,8-3,0 (m, 7 H, //2C10', H2C\ 2\ HC& og HCl2), 2,76 (d, 4 H, sitrat), 2,65 (d, 4 H, sitrat), 2,20-1,40 (m, 10 H, 8 H, sykloheksyl og H2C\ V).

MS (ES) m/z (%): i positiv modus 582,3 (M<+>)

i negativ modus 190,8 (sitrat).

Elementær mikroanalyse for C47H52Oi7N3Cl, 1 H20:

Eksempel 3

Trioksakin 10

Syntese av 7- klor- 4-( N-( 4- aminobutyl) amino] kinolin 8

En blanding av 4,7-diklorkinolin (5 g, 25 mmol) og 1,4-diaminobutan (13 ml, 129 mmol) oppvarmes til diaminets tilbakeløpskjølingstemperatur i 5 timer med magnetisk omrøring.

Etter avkjøling ekstraheres det oppnådde faste stoffet ved tilbakeløpskjøling med diklormetan (3 x 100 ml). Den organiske fasen vaskes med destillert vann og tørkes deretter på natriumsulfat. Oppkonsentrering av diklormetanfasen etterfulgt av tilsetning av heksan feller ut produktet i form av et lysegult, fast stoff, som filtreres, vaskes med heksan og vakuumtørkes (3,4 g, utbytte = 54 %).

'H-NMR (250 MHz, CDC13) 8, ppm: 8,50 (d, <3>JHH = 5,5 Hz, 1 H, H2'), 7,92 (d, VHH = 2,2 Hz, 1 H, H8'), 7,72 (d, VHH = 8,9 Hz, 1 H, H5'), 7,31 (dd, <3>JHH = 8,9 Hz, VHH = 2,2 Hz, 1 H, H6'), 6,36 (d, 3JHH = 5,5 Hz, 1 H, H3'), 6,04 (s, stor, 1 H, #N9'), 3,29 (m, 2 H, H2C\ <W>), 2,81 (tr, 2 H, H2C\ 3'), 1,85 (m, 2 H, H2CIV), 1,64 (m, 2 H, H2C\ T), 1,45 (s, stor, H2N14').

MS (DCI/NH3<+>) m/z (%): 249 (2), 250 (MH<+>, 100), 251 (18), 252 (36), 253 (5).

Kobling av primært amin med ketonet ved reduktiv aminering: fremstilling av trioksakin 9

Ketonet 2 (170 mg, 0,47 mmol) og det primære amin 8 (150 mg, 0,60 mmol) plasseres i en CH2Cl2-løsning (10 ml). Natriumtriacetoksyborhydrid (125 mg, 0,59 mmol) tilsettes. Blandingen holdes under omrøring ved romtemperatur i 15 timer. Reaksjonsblandingen vaskes deretter med destillert vann, den organiske fasen tørkes, og løsningsmidlet fordampes til tørrhet (utbytte: 69 %).

'H-NMR (250 MHz, CDC13) 8, ppm: 8,50 (2 x d, 1 H, H2'), 7,89 (2 x d, 1 H, H8'), 7,78 (2 x d, 1 H, H5'), 7,65-7,25 (m, 11 H, H6' og 10 H, fenyl), 6,35 (m, 2 H, H3' og H6), 5,96 (s, stor, 1 H, HN9'), 5,18 (2 x s, stor, 1 H, H5), 3,30 (m, 3 H, H2C\ 0' og //C8), 3,00 (2 x d, 1 H, //C8), 2,74 (q, 2 H, #2C13'), 2,61 (m, 2 H, sykloheksyl), 2,46 (m, 1 H, i/C 12), 2,10-1,25 (m, 11 H, 6 H, sykloheksyl, #N14', H2CIV og H2C\ 2').

MS (DCI/NH3<+>) m/z (%): 596 (MH<+>).

Fremstilling av trioksakindisitrat 10

Trioksakinet 9 (51 mg, 0,09 mmol) plasseres i en acetonløsning (1 ml). Sitronsyre (33 mg, 2,0 ekv.) i løsning i aceton (1 ml) tilsettes. Trioksakindisitratet utfelles, det sentrifugeres, vaskes to ganger med dietyleter og vakuumtørkes.

'H-NMR (250 MHz, DMSO-d6) 8, ppm: 8,56 (2 x d, 1 H, H2'), 8,45 (2 x d, 1 H, H5'), 7,95 (m + 2 x d, 2 H, #N9' og H8'), 7,68 (m, 5 H, H6' og 4 H, fenyl), 7,48 (m, 6 H, fenyl), 6,72 (2 x d, 1 H, H3'), 6,60 (2 x q, 1 H, H6), 5,41 (2 x s, stor, 1 H, H5), 3,50 (m, 2 H, H2C\ 0'), 3,55-3,10 (m, 5 H, H2C\ 3\ //2C8' og HC\ 2), 2,75 (d, 4 H, sitrat), 2,65 (d, 4 H, sitrat), 2,10-1,50 (12 H, 8 H, sykloheksyl, H2Cl V og H2C12').

MS (ES) m/z (%): i positiv modus 596,2 (M<+>)

i negativ modus 190,8 (sitrat).

Elementær mikroanalyse for C48H54Oi7N3Cl, 4 H20:

Eksempel 4

Trioksakiner 13a og 13b

Syntese av trioksan funksjonalisert med et keton 11

En blanding av l,4-difenyl-l,3-syklopentadien (153 mg, 0,7 mmol) og tetrafenylporfyrin (5 mg) i diklormetan (5 ml) belyses i nærvær av molekylært oksygen (1,15 bar) i 1 time ved 5 °C med en hvit lyspære (200 W). Et kvantitativt utbytte av peroksidet oppnås. Det ubehandlede peroksidet i diklormetanløsning plasseres i et bad ved -70 °C, 4 molekvivalenter cis-bisyklo(3.3.0)oktan-3,7-dion (410 mg, 3,0 mmol) og 0,4 ekv. trimetylsilyltrilfuormetansulfonat (50 ul, 0,3 mmol) tilsettes, og reaksjonsblandingen holdes under omrøring ved -70 °C i 2 timer. Reaksjonen stanses ved tilsetning av trietylamin (100 ul). Etter å ha returnert til romtemperatur, vaskes reaksjonsblandingen med destillert vann, tørkes på magnesiumsulfat og fordampes til tørrhet. Kromatografi på en silikakolonne (elueringsmiddel: heksan/etylacetat, 70/30, vol/vol) anvendes for å separere de to isomerene trioksaner 1 la og 11b (totalt utbytte: 42 %).

Isomer 11 a:

'H-NMR (250 MHz, CDC13) 8, ppm: 7,60-7,30 (m, 10 H, fenyl), 6,29 (dd, 1 H, H6), 5,27 (s, stor, 1 H, H5), 3,21 og 3,02 (2 x d, 2Jm = 17,0 Hz, 2 x 1 H, H2C8), 2,83 (m, 2 H), 2,20 (m, 3 H), 1,77 (m, 2 H).

MS (DCI/NH-j") m/z (%): 406 (MNH4+, 100), 407 (30), 408 (8).

Isomer 1 lb:

'H-NMR (250 MHz, CDC13) 8, ppm: 7,60-7,30 (m, 10 H, fenyl), 6,32 (dd, 1 H, H6), 5,25 (s, stor, 1 H, H5), 3,22 og 3,02 (2 x d, VHH = 17,0 Hz, 2 x 1 H, H2C8), 2,90 (m, 2 H), 2,50-2,15 (m, 7 H), 1,79 (m, 1 H).

MS (DCI/NH3<+>) m/z (%): 404 (3), 405 (3), 406 (MNH4<+>, 100), 407 (31), 408 (6), 409 (1).

Kobling av primært amin med ketonet ved reduktiv aminering: fremstilling av trioksakiner 12a og 12b

Ketonet 1 la (163 mg, 0,42 mmol) og det primære amin 1 (120 mg, 0,54 mmol) plasseres i en CH2Cl2-løsning (15 ml). Natriumtriacetoksyborhydrid (114 mg, 0,54 mmol) tilsettes. Blandingen holdes under omrøring ved romtemperatur i flere uker. Reaksjonsblandingen vaskes deretter med destillert vann, den organiske fasen tørkes, og løsningsmidlet fordampes til tørrhet (utbytte: 66 %).

'H-NMR (250 MHz, CDC13) 8, ppm: 8,42 (d, 1 H, H2'), 7,86 (d, 1 H, H8'), 7,75 (d, 1 H, H5'), 7,65-7,25 (m, 11 H, H6' og 10 H, fenyl), 6,30 (m, 1 H, H3'), 6,23 (m, 1 H, H6), 6,18 (s, stor, 1 H, HN9'), 5,25 (s, stor, 1 H, H5), 3,57 (s, stor, 1 H, HNIT), 3,37 (m, 3 H, #2C10<*>, //C8), 3,20 (m, 2 H, #C8 og 1 H bisyklopentyl), 3,00 (m, 3 H, H2C\ V og #C8), 2,75 (m, 1 H, bisyklopentyl), 2,45 (m, 2 H, HC\ 2 og 1 H, bisyklopentyl), 2,20 (m, 2 H, bisyklopentyl), 1,74-1,10 (m, 5 H, bisyklopentyl).

MS (DCI/NH3<+>) m/z (%): 594 (MH<+>).

Ketonet 1 lb (148 mg, 0,38 mmol) og det primære amin 1 (110 mg, 0,50 mmol) plasseres i en CH2Cl2-løsning (15 ml). Natriumtriacetoksyborhydrid (154 mg, 0,73 mmol) tilsettes. Blandingen holdes under omrøring ved romtemperatur i 1 uke. Reaksjonsblandingen vaskes deretter med destillert vann, den organiske fasen tørkes, og løsningsmidlet fordampes til tørrhet (utbytte: 68 %).

'H-NMR (250 MHz, CDC13) 5, ppm: 8,48 (d, 1 H, H2'), 7,88 (d, 1 H, H8'), 7,73 (d, 1 H, H5'), 7,65-7,25 (m, 11 H, H6' og 10 H, fenyl), 6,27 (m, 1 H, H3' og H6), 6,06 (s, stor, 1 H, HN9'\ 5,25 (s, stor, 1 H, H5), 3,25 (m, 2 H, //2C10'), 3,21 (d, 1 H, HCS), 3,01 (d, 1 H, #C8), 2,94 (m, 3 H, H2C\ V og 3 H, bisyklopentyl), 2,54 (m, 3 H, HC12 og 2 H, bisyklopentyl), 2,10 (m, 4 H, HNlT og 3 H, bisyklopentyl), 1,77 (m, 1 H, bisyklopentyl), 1,25 (m, 3 H, bisyklopentyl).

MS (DCI/NH3<+>) m/z (%): 594 (MH<+>, 100), 595 (44), 596 (44).

Fremstilling av trioksakindisitrater 13a og 13b

Trioksakinet 12a (166 mg, 0,28 mmol) plasseres i en acetonløsning (5 ml). Sitronsyre (160 mg, 3,0 ekv.) i løsning i aceton (5 ml) tilsettes. Trioksakindisitratet utfelles, det sentrifugeres, vaskes to ganger med dietyleter og vakuumtørkes.

'H-NMR (250 MHz, CDC13) 8, ppm: 8,63 (d, 1 H, H2'), 8,40 (d, 1 H, H5'), 8,00 (d, 1 H, H8'), 7,70 (m, 5 H, H6' og 4 H, fenyl), 7,50 (m, 6 H, fenyl), 6,79 (d, 1 H, H3'), 6,60 (q, 1 H, H6), 5,53 (s, stor, 1 H, H5), 3,75 (m, 3 H, H2CW og HC%), 3,30 (m, 2 H, #C8 og HC\ 2), 3,12 (m, 2 H, H2C\ V), 2,68 (d, 4 H, sitrat), 2,39 (m, 4 H, sitrat), 2,10-1,50 (m, 6 H, bisyklopentyl).

MS (ES) m/z (%): i positiv modus 594,3 (M<+>).

Elementær mikroanalyse for C48H52Oi7N3Cl, 1 H20:

Teoretisk, %: C 57,86 H 5,46 N 4,22

Eksperimentelt, %: C 58,11 H 5,02 N 4,66.

Trioksakinet 12b (153 mg, 0,26 mmol) plasseres i en acetonløsning (5 ml). Sitronsyre (160 mg, 3,0 ekv.) i løsning i aceton (5 ml) tilsettes. Trioksakindisitratet utfelles, det sentrifugeres, vaskes to ganger med dietyleter og vakuumtørkes.

'H-NMR (250 MHz, DMSO-d6) 8, ppm: 8,60 (d, 1 H, H2'), 8,34 (d, 1 H, H5'), 7,95 (d, 1 H, H8<*>), 7,73 (m, 5 H, H6' og 4 H, fenyl), 7,51 (m, 6 H, fenyl), 6,73 (d, 1 H, H3'), 6,60 (q, 1 H, H6), 5,55 (s, stor, 1 H, H5), 3,69 (m, 3 H, H2CW og //C8), 3,44 (m, 1 H, HC\ 2), 3,25 (m, 1 H, HC%), 3,16 (m, 2 H, H2C\ Y), 2,77 (d, 4 H, sitrat), 2,65 (m, 4 H, sitrat), 2,55-2,05 (m, 6 H, bisyklopentyl), 1,80-1,40 (m, 4 H, bisyklopentyl).

MS (ES) m/z (%): i positiv modus 594,3 (M<+>)

i negativ modus 190,9 (sitrat).

Elementær mikroanalyse for C48H52O17N3CI, 1 H20:

Eksempel 5

Trioksakiner 15a og 15b

Kobling av primært amin med ketonet ved reduktiv aminering: fremstilling av trioksakiner 14a og 14b

Ketonet lia (29 mg, 0,075 mmol) og det primære amin 8 (25 mg, 0,10 mmol) plasseres i en CH2Cl2-løsning (5 ml). Natriumtriacetoksyborhydrid (21 mg, 0,10 mmol) tilsettes. Blandingen holdes under omrøring ved romtemperatur i 48 timer. Reaksjonsblandingen vaskes deretter med destillert vann, den organiske fasen tørkes, og løsningsmidlet fordampes til tørrhet (utbytte: 64 %).

'H-NMR (250 MHz, CDC13) 5, ppm: 8,45 (d, 1H, H2'), 7,92 (d, 1 H, H8'), 7,75 (d, 1 H, H5'), 7,65-7,25 (m, 11 H, H6' og 10 H, fenyl), 6,33 (m, 2 H, H3' og HN9% 6,27 (m, 1 H, H6), 5,25 (s, stor, 1 H, H5), 3,25 (m, 2 H, H2C\ 0'), 3,19 (d, 1 H, #C8), 3,00 (m, 2 H, HCS og 1 H, bisyklopentyl), 2,8-2,0 (m, 8 H, 4 H bisyklopentyl, H2C13\ HC\ 2 og #N14'), 1,75-1,10 (m, 5 H, bisyklopentyl, H2Cl V og H2C\ T).

MS (DCI/NH3<+>) m/z (%): 622 (MH<+>).

Ketonet 11b (26 mg, 0,070 mmol) og det primære amin 8 (21 mg, 0,084 mmol) plasseres i en CH2Cl2-løsning (15 ml). Natriumtriacetoksyborhydrid (18 mg, 0,085 mmol) tilsettes. Blandingen holdes under omrøring ved romtemperatur i 48 timer. Reaksjonsblandingen vaskes deretter med destillert vann, den organiske fasen tørkes og løsningsmidlet fordampes til tørrhet. Den oppnådde blandingen inneholder 70 % trioksakin 12b og anvendes som det er i neste trinn.

'H-NMR (250 MHz, CDC13) 8, ppm: 8,44 (d, 1 H, H2'), 7,90 (d, 1 H, H8'), 7,75 (d, 1 H, H5'), 7,65-7,25 (m, 11 H, H6' og 10 H, fenyl), 6,30 (m, 3 H, H3', H6 og HN9% 5,24 (s, stor, 1 H, H5), 3,25 (m, 2 H, H2C10% 3,20 (d, 1 H, //C8), 3,00 (m, 1 H, HCS), 2,85 (m, 1 H, bisyklopentyl), 2,65-2,0 (m, 9 H, 5 H bisyklopentyl, H2C\ 3\ HC\ 2 ogHNW), 1,8-1,6 (m, 5 H bisyklopentyl, 1 H, bisyklopentyl, H2CIV og H2CIT), 1,24 (m, 3 H, bisyklopentyl).

Fremstilling av trioksakindisitrater 15a og 15b

Trioksakinet 14a (30 mg, 0,05 mmol) plasseres i en acetonløsning (0,4 ml). Sitronsyre (22 mg, 2,4 ekv.) i løsning i aceton (0,4 ml) tilsettes. Trioksakindisitratet felles ut, det sentrifugeres, vaskes to ganger med dietyleter og vakuumtørkes.

'H-NMR (250 MHz, DMSO-d6) 8, ppm: 8,59 (d, 1 H, H2'), 8,48 (d, 1 H, H5'), 8,17 (s, stor, 1 H, //N9'), 7,97 (d, 1 H, H8'), 7,70 (m, 5 H, H6' og 4 H, fenyl), 7,50 (m, 6 H, fenyl), 6,77 (d, 1 H, H3'), 6,57 (q, 1 H, H6), 5,50 (s, stor, 1 H, H5), 3,51 (m, 2 H, #2C10' og HCB), 3,10 (m, 4 H, H2C\ <3>\ //C8 og HC\ 2), 2,78 (d, 4 H, sitrat),

2,67 (m, 4 H, sitrat), 2,37 (m, 4 H, bisyklopentyl), 2,10-1,50 (m, 10 H, 6 H, bisyklopentyl, H2ClV og H2CW).

MS (ES) m/z (%): i positiv modus 622,3 (M<+>)

i negativ modus 191,2 (sitrat).

Trioksakinet 14b (28 mg, ubehandlet blanding) plasseres i løsning i aceton (1 ml). Sitronsyre (30 mg, 4,0 ekv.) i løsning i aceton (2 ml) tilsettes. Trioksakindisitratet felles ut, det sentrifugeres, vaskes to ganger med dietyleter og vakuumtørkes.

'H-NMR (250 MHz, DMSO-d6) 8, ppm: 8,57 (d, 1 H, H2'), 8,45 (d, 1 H, H5'), 7,93 (d, 1 H, H8'), 7,70 (m, 5 H, H6' og 4 H, fenyl), 7,51 (m, 6 H, fenyl), 6,70 (d, 1 H, H3'), 6,61 (q, 1 H, H6), 5,52 (s, stor, 1 H, H5), 4,0-3,0 (m, 7 H, H2C\ 0\ H2C\ <Z>\ H2C% og HC\ 2), 2,75 (d, 4 H, sitrat), 2,65 (m, 4 H, sitrat), 2,55-2,05 (m, 6 H, bisyklopentyl), 1,90-1,30 (m, 8 H, 4 H, bisyklopentyl, H2C\ Y og H2C\ T).

MS (ES) m/z (%): i positiv modus 622,4 (M<+>)

i negativ modus 191,2 (sitrat).

Eksempel 6

Trioksakin 18

Syntese av trioksan funksjonalisert med et keton 16

En blanding av a-terpinen (420 mg, 3,0 mmol) og tetrafenylporfyrin (5 mg) i diklormetan (5 ml) belyses i nærvær av molekylært oksygen (1,15 bar) i 7 timer ved 5 °C med en hvit lyspære (200 W). Et kvantitativt utbytte av peroksidet oppnås. Det ubehandlede peroksidet i diklormetanløsningen plasseres i et bad ved -70 °C, 6 molekvivalenter 1,4-sykloheksadion (2,05 g, 18,3 mmol) og 0,4 ekv. trimetylsilyltrifluormetansulfonat (200 ul, 1,1 mmol) tilsettes, og reaksjonsblandingen holdes under omrøring ved -70 °C i 2 timer. Reaksjonen stoppes ved tilsetning av trietylamin (400 ul). Etter å ha returnert til romtemperatur, vaskes reaksjonsblandingen med destillert vann, tørkes på magnesiumsulfat og fordampes til tørrhet. Det funksjonaliserte trioksanet 16 renses ved kromatografi på silikakolonne (elueringsmiddel: heksan/etylacetat, 85/15, vol/vol) (utbytte: 38 %).

'H-NMR (250 MHz, CDC13) 8, ppm: 5,40 (m, 1 H, H6), 4,00 (m, 1 H, H5), 2,67 (m, 1 H), 2,41 (m, 4 H), 2,22 (m, 4 H), 2,00 (m, 3 H), 1,50 (m, 1 H), 0,99 (m, 9 H).

MS (DCI/NH3<+>) m/z (%): 297 (26), 298 (MNH4<+>, 100), 299 (48), 300 (8), 301 (1).

Kobling av primært amin med ketonet ved reduktiv aminering: fremstillin<g> av trioksakin 17

Ketonet 16(113 mg, 0,40 mmol) og det primære amin 1(115 mg, 0,52 mmol) plasseres i en CH2Cl2-løsning (10 ml). Natriumtriacetoksyborhydrid (109 mg, 0,51 mmol) tilsettes. Blandingen holdes under omrøring ved romtemperatur i 20 timer. Reaksjonsblandingen vaskes deretter med destillert vann, den organiske fasen tørkes, og løsningsmidlet fordampes til tørrhet (utbytte: 82 %).

'H-NMR (250 MHz, CDC13) 8, ppm: 8,50 (2 x d, 1 H, H2'), 7,92 (2 x d, 1 H, H8'), 7,69 (2 x d, 1 H, H5'), 7,35 (2 x dd, 1 H, H6'), 6,36 (2 x d, 1 H, H3'), 5,95 (s, stor, 1 H, HN9'), 5,41 (m, 1 H, H6), 4,00 (m, 1 H, H5), 3,29 (m, 2 H, //2C10'), 3,02 (m, 2 H, H2C\ V), 2,63 (m, 2 H), 2,43 (m, 1 H), 2,20-1,90 (m, 5 H), 1,85 (m, 5 H), I, 50 (m, 4 H), 1,02 (m, 9 H).

MS (DCI/NH3<+>) m/z (%): 484 (2), 485 (6), 486 (MH+, 100), 487 (36), 488 (42), 489 (12), 490 (2).

Fremstilling av trioksakindisitrat 1 8

Trioksakinet 17 (45 mg, 0,09 mmol) plasseres i løsning i aceton (1 ml). Sitronsyre (5 3 mg, 3,0 ekv.) i løsning i aceton (1 ml) tilsettes. Trioksakindisitratet utfelles, det sentrifugeres, vaskes to ganger med dietyleter og vakuumtørkes.

'H-NMR (250 MHz, DMSO-d6) 8, ppm: 8,62 (2 x d, 1 H, H2'), 8,35 (2 x d, 1 H, H5'), 7,97 (2 x d, 1 H, H8'), 7,69 (2 x dd, 1 H, H6'), 6,75 (2 x d, 1 H, H3'), 5,45 (m, 1 H, H6), 4,17 (m, 1 H, H5), 3,75 (m, 2 H, #2C10'), 3,35 (m, 2 H, H2CW), 3,05 (m, 1 H), 2,76 (d, 4 H, sitrat), 2,65 (d, 4 H, sitrat), 2,29 (m, 3 H), 2,07 (m, 4 H), 1,72 (m, 3 H), 1,57 (m, 3 H), 1,10 (m, 9 H).

MS (ES) m/z (%): i positiv modus 486,2 (M<+>).

Eksempel 7

Trioksakin 2 0

Kobling av primært amin med ketonet ved reduktiv aminering: fremstillin<g> trioksakin j_9

Ketonet 16 (100 mg, 0,36 mmol) og det primære amin 8(115 mg, 0,46 mmol) plasseres i en CH2Cl2-løsning (10 ml). Natriumtriacetoksyborhydrid (101 mg, 0,48 mmol) tilsettes. Blandingen holdes under omrøring ved romtemperatur i 15 timer. Reaksjonsblandingen vaskes deretter med destillert vann, den organiske fasen tørkes, og løsningsmidlet fordampes til tørrhet (utbytte: 62 %). 1 H-NMR (250 MHz, CDC13) 8, ppm: 8,47 (2 x d, 1 H, H2'), 7,89 (2 x d, 1 H, H8'), 7,74 (2 x d, 1 H, H5'),

7,35 (2 x dd, 1 H, H6'), 6,34 (2 x d, 1 H, H3'), 5,9-5,7 (m, 1 H, HN9% 5,39 (m, 1 H, H6), 4,00 (m, 1 H, H5), 3,27 (m, 2 H, //2C10'), 2,70 (m, 2 H, H2C\ 3'), 2,60-2,35 (m, 3 H), 2,30-1,95 (m, 5 H), 1,83 (m, 3 H), 1,67 (m, 4 H, H2CW og//2C12'), 1,50 (m, 4 H), 1,00 (m, 9H).

MS (DCI/NH3<+>) m/z (%): 514 (3), 515 (MH<+>, 100), 516 (28), 517 (36), 518 (11).

Fremstilling av trioksakindisitrat 20

Trioksakinet 19 (46 mg, 0,09 mmol) plasseres i løsning i aceton (1 ml). Sitronsyre (44 mg, 2,6 ekv.) i løsning i aceton (1 ml) tilsettes. Trioksakindisitratet utfelles, det sentrifugeres, vaskes to ganger med dietyleter og vakuumtørkes.

'H-NMR (250 MHz, DMSO-d6) 8, ppm: 8,56 (2 x d, 1 H, H2'), 8,45 (2 x d, 1 H, H5'), 7,95 (2 x d, 1 H, H8'), 7,67 (2 x dd, 1 H, H6'), 6,72 (2 x d, 1 H, H3'), 5,45 (m, 1H, H6), 4,15

(m, 1 H, H5), 3,50 (m, 2 H, #2C10<*>), 3,20 (m, 1 H), 3,05 (m, 2 H, H2C\ y), 2,76 (d, 4 H, sitrat), 2,65 (d, 4 H, sitrat), 2,29 (m, 3 H), 2,07 (m, 4 H), 1,80 (m, 7 H), 1,55 (m, 3 H), 1,10 (m, 9 H).

MS (ES) m/z (%): i positiv modus 514,4 (M<+>).

Elementær mikroanalyse for C4iH560i7N3Cl:

Eksempel 8

Trioksakiner 23a og 23b

Syntese av trioksaner funksjonalisert med ketoner 21a, 21b og 2. 1c

En blanding av a-terpinen (320 mg, 2,76 mmol) og tetrafenylporfyrin (5 mg) i diklormetan (10 ml) belyses i nærvær av molekylært oksygen (1,15 bar) i 7 timer ved 5 °C med en hvit lyspære (200 W). Et kvantitativt utbytte av peroksidet . oppnås. Det ubehandlede peroksidet i diklormetanløsning plasseres i et bad ved -70 °C, 4 molekvivalenter cis-bisyklo(3.3.0)oktan-3,7-dion (1,62 g, 11,7 mmol) og 0,5 ekv. trimetylsilyltrifluormetansulfonat (250 ul, 1,38 mmol) tilsettes, og reaksjonsblandingen holdes under omrøring ved -70 °C i 4 timer. Reaksjonen stanses ved tilsetning av trietylamin (400 (il). Etter å ha returnert til romtemperatur, vaskes reaksjonsblandingen med destillert vann, tørkes på magnesiumsulfat og fordampes til tørrhet. Kromatografi på en silikakolonne (elueringsmiddel: heksan/etylacetat, 70/30, vol/vol) anvendes for å separere de tre isomertrioksanene 21a, 21b og 21c, i eluerings-rekkefølgen (totalt utbytte: 35 %).

Isomer 21a:

'H-NMR (250 MHz, CDC13) 6, ppm: 5,37 (d, stor, 1 H, H6), 3,85 (d, stor, 1 H, H5), 3,10-2,60 (m, 3 H), 2,48 (m, 2 H), 2,16 (m, 6 H), 1,90-1,40 (m, 4 H), 0,99 (m, 9 H).

MS (DCI/NH3<+>) m/z (%): 323 (4), 324 (MNH4<+>, 100), 325 (21), 326 (5). Isomer 21b: 'H-NMR (250 MHz, CDC13) 8, ppm: 5,38 (d, stor, 1 H, H6), 3,88 (d, stor, 1 H, H5), 2,82 (m, 2 H), 2,62 (m, 1 H), 2,5-2,0 (m, 10 H), 1,72 (m, 1 H), 1,49 (m, 1 H), 0,99 (m, 9 H).

MS (DCI/NH3<+>) m/z (%): 323 (14), 324 (MNH4<+>, 100), 325 (23), 326 (5), 327 (1).

Isomer 21c:

'H-NMR (250 MHz, CDC13) 8, ppm: 5,23 (m, 1 H, H6), 4,40 (m, 1 H, H5), 3,10-2,6 (m, 3 H), 2,49 (m, 2 H), 2,17 (m, 6 H), 1,9-1,5 (m, 4 H), 1,37 (s, 3 H), 1,00 (m, 6 H).

MS (DCI/NH3<+>) m/z (%): 323 (26), 324 (MNH4<+>, 100), 325 (19), 326 (5), 327 (1).

Koblin<g> av primært amin med ketonet ved reduktiv aminering: fremstilling av trioksakiner 22a og 22b

Ketonet 21a (70 mg, 0,23 mmol) og det primære amin 1 (66 mg, 0,30 mmol) plasseres i en CH2Cl2-løsning (5 ml). Natriumtriacetoksyborhydrid (61 mg, 0,29 mmol) tilsettes. Blandingen holdes under omrøring ved romtemperatur i 1 uke. Reaksjonsblandingen vaskes deretter med destillert vann, den organiske fasen tørkes, og løsningsmidlet fordampes til tørrhet (utbytte: 70 %).

'H-NMR (250 MHz, CDC13) 8, ppm: 8,45 (d, 1 H, H2'), 7,85 (d, 1 H, H8'), 7,70 (d, 1 H, H5'), 7,29 (dd, 1 H, H6'), 6,31 (d, 1 H, H3'), 6,09 (s, stor, 1 H, HN9'), 5,36 (d, stor, 1 H, H6), 3,87 (d, stor, 1 H, H5), 3,31 (m, 2 H, H2C\ 0% 3,11 (m, 2 H), 2,99 (m, 2 H, H2CIV), 2,75-2,35 (m, 3 H), 2,20 (m, 6 H), 1,90-1,40 (m, 4 H), 1,21 (m, 2H), 0,98 (m, 9 H).

MS (DCI/NH3<+>) m/z (%): 512 (MH<+>, 100), 513 (32), 514 (46), 515 (15), 516(7).

Ketonet 21b (35 mg, 0,11 mmol) og det primære amin 1 (32 mg, 0,14 mmol) plasseres i en CH2Cl2-løsning (5 ml). Natriumtriacetoksyborhydrid (30 mg, 0,14 mmol) tilsettes. Blandingen holdes under omrøring ved romtemperatur i flere uker. Reaksjonsblandingen vaskes deretter med destillert vann, den organiske fasen tørkes, og løsningsmidlet fordampes til tørrhet (utbytte: 75 %).

'H-NMR (250 MHz, CDC13) 5, ppm: 8,46 (d, 1 H, H2'), 7,90 (d, 1 H, H8'), 7,76 (d, 1 H, H5'), 7,35 (dd, 1 H, H6'), 6,34 (d, 1 H, H3'), 6,03 (s, stor, 1 H, HN9'), 5,42 (d, stor, 1 H, H6), 3,89 (d, stor, 1 H, H5), 3,26 (m, 2 H, //2C10'), 2,97 (m, 3 H, H2CW og 1 H), 2,7-1,9 (m, 11 H), 1,70 (m, 2 H), 1,50 (m, 2 H), 1,24 (m, 2 H), 0,98 (m, 9 H).

MS (DCI/NH3<+>) m/z (%): 510 (10), 512 (MH<+>, 100), 513 (35), 514 (51), 515(16), 516(7).

Fremstilling av trioksakindisitrater 23a og 23b

Trioksakinet 22a (82 mg, 0,16 mmol) plasseres i løsning i aceton (5 ml). Sitronsyre (90 mg, 2,9 ekv.) i løsning i aceton (5 ml) tilsettes. Trioksakindisitratet utfelles, det sentrifugeres, vaskes to ganger med dietyleter og vakuumtørkes.

'H-NMR (250 MHz, DMSO-d6) 8, ppm: 8,62 (d, 1 H, H2'), 8,40 (d, 1 H, H5'), 7,97 (d, 1 H, H8'), 7,69 (dd, 1 H, H6'), 6,78 (d, 1 H, H3'), 5,49 (d, stor, 1 H, H6), 4,02 (d, stor, 1 H, H5), 3,78 (m, 2 H, H2C\ 0'), 3,65 (m, 1 H), 3,32 (m, 2 H, H2CIV), 2,79 (d, 4 H, sitrat), 2,68 (d, 4 H, sitrat), 2,60-1,90 (m, 9 H), 1,80 (m, 4 H), 1,10 (m, 9

H).

MS (ES) m/z (%): i positiv modus 512,3 (M<+>)

i negativ modus 190,8 (sitrat).

Elementær mikroanalyse for C41H54O17N3CI:

Trioksakinet 22b (44 mg, 0,09 mmol) plasseres i løsning i aceton (4 ml). Sitronsyre (50 mg, 3,0 ekv.) i løsning i aceton (4 ml) tilsettes. Trioksakindisitratet utfelles, det sentrifugeres, vaskes to ganger i dietyleter og vakuumtørkes. 1 H-NMR (250 MHz, DMSO-d6) 8, ppm: 8,62 (d, 1 H, H2'), 8,36 (d, 1 H, H5'), 7,96 (d, 1 H, H8'), 7,70 (dd, 1 H, H6<*>), 6,75 (d, 1 H, H3'), 5,48 (d, stor, 1 H, H6), 4,05 (d, stor, 1 H, H5), 3,73 (m, 2 H, H2C\ 0'), 3,45 (m, 1 H), 3,29 (m, 2 H, H2C\ <V>), 2,80 (d, 4 H, sitrat), 2,68 (d, 4 H, sitrat), 2,31 (m, 6 H), 2,06 (m, 4 H), 1,8-1,4 (m, 5 H), 1,10 (m, 9 H).

MS (ES) m/z (%): i positiv modus 512,5 (M<+>)

i negativ modus 191,2 (sitrat).

Elementær mikroanalyse for C41H54O17N3CI, 2 H20:

Eksempel 9

Trioksakiner 25a og 25b

Kobling av primært amin med ketonet ved reduktiv aminering: fremstilling av trioksakiner 24a og 24b

Ketonet 21a (70 mg, 0,23 mmol) og det primære amin 8 (71 mg, 0,28 mmol) plasseres i løsning i CH2C12 (5 ml). Natriumtriacetoksyborhydrid (61 mg, 0,29 mmol) tilsettes. Blandingen holdes under omrøring ved romtemperatur i 1 uke. Reaksjonsblandingen vaskes deretter med destillert vann, den organiske fasen tørkes, og løsningsmidlet fordampes til tørrhet (utbytte: 51 %).

'H-NMR (250 MHz, CDC13) 5, ppm: 8,49 (d, 1 H, H2'), 7,92 (d, 1 H, H8'), 7,74 (d, 1 H, H5'), 7,32 (m, 1 H, H6'), 6,35 (m, 1 H, H3'), 6,0-5,8 (m, 1 H, HN9'), 5,39 (d, stor, 1 H, H6), 3,88 (d, stor, 1 H, H5), 3,26 (m, 2 H, #2C10'), 2,91 (m, 2 H), 2,68 (m, 2 H, H2CIV), 2,48 (m, 3 H), 2,20 (m, 6 H), 1,90-1,40 (m, 8 H), 1,22 (m, 2 H), 0,97 (m, 9 H).

MS (DCI/NH3<+>) m/z (%): 538 (7), 539 (5), 540 (MH<+>, 100), 541 (37), 542 (70), 543 (21), 544 (13).

Ketonet 21b (35 mg, 0,11 mmol) og det primære amin 8 (40 mg, 0,16 mmol) plasseres i løsning i CH2C12 (5 ml). Natriumtriacetoksyborhydrid (33 mg, 0,16 mmol) tilsettes. Blandingen holdes under omrøring ved romtemperatur i flere uker. Reaksjonsblandingen vaskes deretter med destillert vann, den organiske fasen tørkes, og løsningsmidlet fordampes til tørrhet (utbytte: 76 %).

'H-NMR (250 MHz, CDC13) 6, ppm: 8,48 (d, 1 H, H2'), 7,90 (d, 1 H, H8'), 7,75 (d, 1 H, H5'), 7,33 (dd, 1 H, H6'), 6,33 (d, 1 H, H3'), 6,02 (s, stor, 1 H, #N9'), 5,41 (d, stor, 1 H, H6), 3,90 (d, stor, 1 H, H5), 3,25 (m, 2 H, //2C10'), 2,93 (m, 1 H), 2,67 (m, 2 H, H2C\ V), 2,45 (m, 3 H), 2,20 (m, 6 H), 2,00 (m, 2 H), 1,8-1,6 (m, 6 H), 1,48 (m, 1 H), 1,25 (m, 2 H), 1,00 (m, 9 H).

MS (DCI/NH3<+>) m/z (%): 538 (10), 539 (9), 540 (MH<+>, 100), 541 (40), 542 (40), 542 (67), 543 (23), 544 (14).

Fremstilling av trioksakindisitrater 25a og 25b

Trioksakinet 24a (63 mg, 0,12 mmol) plasseres i løsning i aceton (5 ml). Sitronsyre (70 mg, 3,0 ekv.) i løsning i aceton (5 ml) tilsettes. Trioksakindisitratet utfelles, det sentrifugeres, vaskes to ganger i dietyleter og vakuumtørkes.

'H-NMR (250 MHz, DMSO-d6) 8, ppm: 8,58 (d, 1 H, H2'), 8,49 (d, 1 H, H5'), 8,14 (s, stor, 1 H, HN9'), 7,97 (d, 1 H, H8'), 7,70 (dd, 1 H, H6<*>), 6,77 (d, 1 H, H3'), 5,48 (d, stor, 1 H, H6), 4,03 (d, stor, 1 H, H5), 3,50 (m, 2 H, HzC\ 0'), 3,36 (m, 1 H), 3,04 (m, 2 H, //ZC13<*>), 2,75 (d, 4 H, sitrat), 2,65 (d, 4 H, sitrat), 2,60-1,95 (m, 9 H), 1,90-1,45 (m, 10 H), 1,10 (m, 9 H).

MS (ES) m/z (%): i positiv modus 540,3 (M<*>)

i negativ modus 191,2 (sitrat).

Elementær mikroanalyse for C43H580|7N3C1:

Trioksakinet 24b (47 mg, 0,09 mmol) plasseres i løsning i aceton (4 ml). Sitronsyre (50 mg, 3,0 ekv.) i løsning i aceton (4 ml) tilsettes. Trioksakindisitratet utfelles, det sentrifugeres, vaskes to ganger i dietyleter og vakuumtørkes.

'H-NMR (250 MHz, DMSO-d6) 8, ppm: 8,58 (d, 1 H, H2')> 8,45 (d, 1 H, H5'), 8,01 (s, stor, 1 H, HN9'), 7,95 (d, 1 H, H8'), 7,69 (dd, 1 H, H6'), 6,75 (d, 1 H, H3'), 5,47 (d, stor, 1 H, H6), 4,05 (d, stor, 1 H, H5), 3,48 (m, 2 H, #2C10'), 3,35 (m, 1 H), 3,03 (m, 2 H, //2C13'), 2,76 (d, 4 H, sitrat), 2,65 (d, 4 H, sitrat), 2,30 (m, 6 H), 2,06 (m, 4 H), 1,9-1,4 (m, 9 H), 1, 09 (m, 9 H).

MS (ES) m/z (%): i positiv modus 540,4 (M<+>)

i negativ modus 191,0 (sitrat).

Elementær mikroanalyse for C43H58Oi7N3Cl, 1 H20:

Eksempel 10

Trioksakiner 28a og 28b

Syntese av trioksaner funksjonalisert med ketoner 26a og 26b

En blanding av 1,3-sykloheksadien (400 mg, 5 mmol) og tetrafenylporfyrin (5 mg) i diklormetan (10 ml) belyses i nærvær av molekylært oksygen (1,15 bar) i 1 time ved 5 °C med en hvit lyspære (200 W). Et kvantitativt utbytte av peroksidet oppnås. Det ubehandlede peroksidet i diklormetan løsning plasseres i et bad ved -70 °C, 4 molarekvivalenter 1,4-sykloheksandion (2,3 g, 20 mmol) og 0,4 ekv. trimetylsilyltrifluormetansulfonat (500 ul, 2,8 mmol) tilsettes, og reaksjonsblandingen holdes under omrøring ved -70 °C i 4 timer. Reaksjonen stoppes ved tilsetning av trietylamin (1000 ul). Etter å ha returnert til romtemperatur, vaskes reaksjonsblandingen med destillert vann, tørkes på magnesiumsulfat og fordampes til tørrhet. Kromatografi på en silikakolonne (elueringsmiddel: heksan/etylacetat, 70/30, vol/vol) anvendes for å separere de to isomerene trioksaner 26a og 26b (totalt utbytte: 2 %).

Isomer 26a:

'H-NMR (250 MHz, CDC13) 8, ppm: 5,70 (m, 1 H, H6), 5,57 (m, 1 H, H7), 4,50 (m, 1 H, H5), 4,25 (ddd, 1 H, H 10), 2,68 (m, 1 H), 2,45 (m, 5 H), 2,32 (m, 2 II), 2,03 (m, 2 H), 1,90 (m, 1 H), 1,55, m, 1 H).

MS (DCI/NH3<+>) m/z (%): 241 (2), 242 (MNH4<+>, 100), 243 (16), 244 (5). Isomer 26b: 'H-NMR (250 MHz, CDC13) 8, ppm: 6,00 (m, 1 H), 5,73 (m, 1 H), 4,50 (m, 1 H), 4,20 (m, 1 H), 2,60-1,80 (m, 12 H).

MS (DCI/NH3<+>) m/z (%): 241 (2), 242 (MNH4<+>, 100), 243 (17), 244 (5).

Kobling av primært amin med ketonet ved reduktiv aminering: fremstilling trioksakiner 27a og 27b

Ketonet 26a (9 mg, 0,04 mmol) og det primære amin 1(12 mg, 0,05 mmol) plasseres i løsning i CH2C12 (3 ml). Natriumtriacetoksyborhydrid (21 mg, 0,10 mmol) tilsettes. Blandingen holdes under omrøring ved romtemperatur i 15 timer. Reaksjonsblandingen vaskes deretter med destillert vann, den organiske fasen tørkes, og løsningsmidlet fordampes til tørrhet (utbytte: 35 %).

'H-NMR (250 MHz, CDC13) 8, ppm: 8,49 (d, 1 H, H2'),

7,93 (2 x d, 1 H, H8'), 7,75 (2 x d, 1 H, H5'), 7,37 (m, 1 H, H6'), 6,35 (m, 2 H, H3' og HN9'), 5,66 (d, stor, 1 H, H6), 5,55 (d, stor, 1 H, H7), 4,48 (d, stor, 1 H, H5), 4,15 (d, stor, 1 H, H 10), 3,38 (m, 2 H, //2C10'), 3,10 (m, 2 H, H2C\ V), 2,67 (m, 2 H), 2,49 (m, 3 H), 2,30 (m, 2 H), 2,10-1,30 (m, 7 H).

MS (DCI/NH3<+>) m/z (%): 430 (MH<+>, 100), 431 (30), 432 (47).

Ketonet 26b (7 mg, 0,03 mmol) og det primære amin 1 (15 mg, 0,07 mmol) plasseres i en CH2Cl2-løsning (5 ml). Natriumtriacetoksyborhydrid (12 mg, 0,06 mmol) tilsettes. Blandingen holdes under omrøring ved romtemperatur i 1 uke. Reaksjonsblandingen vaskes deretter med destillert vann, den organiske fasen tørkes, og løsningsmidlet fordampes til tørrhet (utbytte: 45 %).

'H-NMR (250 MHz, CDC13) 8, ppm: 8,50 (2 x d, 1 H, H2'), 7,92 (2 x d, 1 H, H8'), 7,70 (2 x d, 1 H, H5'), 7,36 (2 x dd, 1 H, H6<*>), 6,34 (2 x d, 1 H, H3'), 6,06 (s, stor, 1 H, //N9'), 5,99 (m, 1 H, H6), 5,72 (m, 1 H, H7), 4,41 (m, 1 H), 4,10 (m, 1 H), 3,32 (m, 2 H, H2C\ 0'), 3,05 (m, 2 H, H2C\ V), 2,63 (m, 2 II), 2,30 (m, 4 II), 2,10 (ra, 1 H), 2,00-1,35 (m, 7 H).

MS (DCI/NH3<+>) m/z (%): 428 (15), 429 (9), 430 (MH<+>, 100), 431 (30), 432 (49), 433 (14).

Fremstilling av trioksakindisitrat 28b

Trioksakinet 27b (6 mg, 0,014 mmol) plasseres i løsning i aceton (1 ml). Sitronsyre (10 mg, 3,7 ekv.) i løsning i aceton (1 ml) tilsettes. Trioksakindisitratet utfelles, det sentrifugeres, vaskes to ganger i dietyleter og vakuumtørkes.

'H-NMR (250 MHz, DMSO-d6) 8, ppm: 8,65 (d, 1 H, H2'), 8,37 (d, 1 H, H5'), 7,98 (d, 1 H, H8'), 7,69 (dd, 1H, H6'), 6,75 (d, 1 H, H3'), 6,05 (m, 1 H), 5,80 (m, 1 H), 4,57 (m, 1 H), 4,30 (m, 1 H), 3,75 (m, 2 H, //2C10'), 3,34 (m, 3 H, H2C13' og 1 H), 2,80 (d, 4 H, sitrat), 2,68 (d, 4 H, sitrat), 2,50-1,50 (m, 12 H).

MS (ES) m/z (%): i positiv modus 430,2 (M<+>)

i negativ modus 191,2 (sitrat).

Elementær mikroanalyse for C33H44O17N3CI:

Eksempel 11

Trioksakin 32

Syntese av oksoaldehvd- 4- oksopentanal 29

Til en suspensjon av pyridinklorkromat PCC (6,4 g, 30 mmol) i diklormetan (25 ml) tilsettes langsomt 3-acetylpropan-l-ol (2,0 g, 20 mmol). Reaksjonsblandingen holdes under omrøring ved romtemperatur i 2 timer og filtreres deretter på silikagel med eter. Den sorte resten vaskes to ganger med eter, og de filtrerte, eterbehandlede faser slås sammen og inndampes. Aldehydet oppnås i form av en mørk væske (80 % renhet, 84 % utbytte).

'H-NMR (250 MHz, CDC13) 8, ppm: 9,75 (s, 1 H), 2,70 (s, stor, 4 H), 2,14 (s, 3 H).

Syntese av trioksan funksjonalisert med et keton 30

En blanding av 2,3-dimetylbut-2-en (270 mg, 3,2 mmol) og tetrafenylporfyrin (5 mg) i diklormetan (5 ml) belyses i nærvær av molekylært oksygen (1,15 bar) i 7 timer ved 5 °C med en hvit lyspære (200 W). Et kvantitativt utbytte av peroksidet oppnås. Det ubehandlede peroksidet i diklormetanløsning plasseres i et bad ved -70 °C, 10 molekvivalenter 4-oksopentanal 29 (2,2 mg, 22 mmol) og noen få dråper trifluoreddiksyre (CF3COOH) tilsettes. Blandingen omrøres ved romtemperatur i 90 minutter, og deretter tilsettes 2 ekv. N-jodsuksinimid (1,35 g, 6 mmol), og blandingen holdes under omrøring og beskyttet mot lys i 3 timer, hvoretter reaksjonsblandingen vaskes med 20 % natriumtiosulfat etterfulgt av destillert vann. Etter tørking på natriumsulfat og fordamping til tørrhet, renses det funksjonaliserte trioksan 30 ved kromatografi på en aluminakolonne (elueringsmiddel: heksan/eter, 50/50, vol/vol) (utbytte: 14 %).

'H-NMR (250 MHz, CDC13) 5, ppm: 5,39 (t, 1 H, H3), 3,31 (d, 2ÆH= 11 Hz, 1 H, HC10), 3,12 (d, 2JHH= 11 Hz, 1 H, HC10), 2,55 (m, 2 H, H2C12), 2,15 (s, 3 H, //3C14), 1,83 (m, 2 H, H2CU), 1,48 (2 s, 6 H, H3CS og H3C1), 1,06 (s, 3 H, H3C9).

MS (DC1/NH3<+>) m/z (%): 359 (22), 360 (MNH4+, 100), 361 (14), 362 (2).

Kobling av primært amin med ketonet ved reduktiv aminering: fremstilling av trioksakin 31

Ketonet 30 (13 mg, 0,04 mmol) og det primære amin 1(15 mg, 0,07 mmol) plasseres i løsning i CH2Cl2-løsning (4 ml). Natriumtriacetoksyborhydrid (11 mg, 0,05 mmol) tilsettes. Blandingen holdes under omrøring ved romtemperatur i 7 dager. Reaksjonsblandingen vaskes deretter med destillert vann, den organiske fasen tørkes, og løsningsmidlet fordampes til tørrhet (utbytte: 59 %).

'H-NMR (250 MHz, CDC13) 8, ppm: 8,50 (d, 1 H, H2'), 7,95 (d, 1 H, H8'), 7,72 (d, 1 H, H5'), 7,39 (2 x dd, 1 H, H6'), 6,37 (2 x d, 1 H, H3'), 6,00 (s, stor, 1 H, HN9'), 5,37 (t, 1 H, H3), 3,30 (m, 3 H, //2C10' og HC10), 3,11 (d, <2>JHH = 11 Hz, 1 H, //CIO), 3,00 (m, 2 H, H2CIV), 2, 74 (m, 1 II, HC13), 1,8 (s, stor, 1 H, //NI2'), I, 65-1,55 (m, 4 H, H2C\ V og //2C12), 1,50 (2 s, 6 H, //3C8 og //3C7), 1,10 (d, 3 H, //3C14), 1,05 (s, 3 H, //3C9).

MS (DCI/NH3<+>) m/z (%): 547 (6), 548 (MH<+>, 100), 549 (29), 550 (37), 551 (9).

Fremstilling trioksakindisitrat 32

Trioksakinet 31 (40 mg, 0,073 mmol) plasseres i løsning i aceton (1 ml). Sitronsyre (52 mg, 3,7 ekv.) i løsning i aceton (1 ml) tilsettes. Trioksakindisitratet utfelles, det sentrifugeres, vaskes to ganger i dietyleter og vakuumtørkes.

'H-NMR (250 MHz, DMSO-d6) 8, ppm: 8,63 (d, 1 H, H2'), 8,37 (d, 1 H, H5'), 7,99 (d, 1 H, H8'), 7,71 (dd, 1 H, H6'), 6,77 (d, 1 H, H3'), 5,37 (t, 1 H, H3), 3,7 (m, 4 H, //2C10', //CIO og //Cl3), 3,34 (m, 3 H, H2Cl V og //CIO), 2,78 (d, 4 H, sitrat), 2,67 (d, 4 H, sitrat), 2,0-1,6 (m, 4 H), 1,54-1,35 (m, 6 H), 1,22 (m, 6 H).

MS (ES) m/z (%): i positiv modus 548,2 (M<+>)

i negativ modus 191,2 (sitrat).

Elementær mikroanalyse for Q34H47O17N3CI:

Eksempel 12

Trioksakin 34

Kobling av primært amin med ketonet ved reduktiv aminering: fremstilling av trioksakin 33

Ketonet 30 (23 mg, 0,07 mmol) og det primære amin 8 (27 mg, 0,11 mmol) plasseres i løsning i CH2C12 (5 ml). Natriumtriacetoksyborhydrid (27 mg, 0,13 mmol) tilsettes. Blandingen holdes under omrøring ved romtemperatur i 10 dager. Reaksjonsblandingen vaskes deretter med destillert vann, den organiske fasen tørkes, og løsningsmidlet fordampes til tørrhet (utbytte: 10 %).

'H-NMR (250 MHz, CDC13) 8, ppm: 8,50 (d, 1 H, H2'), 7,90 (d, 1 H, H8'), 7,75 (d, 1 H, H5'), 7,34 (2 x dd, 1 H, H6'), 6,38 (2 x d, 1 H, H3'), 6,00-5,70 (s, stor, 1 H, HN9'), 5,35 (t, 1 H, H3), 3,30 (m, 3 H, H2C\ 0' og //CIO), 3,11 (d, <2>JHH = 11 Hz, 1 H, //CIO), 2,71 (m, 2 H, //2C13'), 2,51 (m, 1 H, //C13), 1,78 (m, 4 H), 1,65 (m, 4 H), 1,48 (2 s, 6 H, //3C8 og //3C7), 1,25 (m, 3 H), 1,09 (s, 3 H, //3C9).

MS (DCI/NH3<+>) m/z (%): 576 (MH<+>).

Fremstilling av trioksakindisitrat 34

Trioksakinet 33 (20 mg, 0,035 mmol) plasseres i løsning i aceton (1 ml). Sitronsyre (24 mg, 4,5 ekv.) i løsning i aceton (1 ml) tilsettes. Trioksakindisitratet utfelles, det sentrifugeres, vaskes to ganger i dietyleter og vakuumtørkes.

'H-NMR (250 MHz, DMSO-d6) 8, ppm: 8,62 (d, 1 H, H2'), 8,46 (d, 1 H, H5'), 7,96 (m, 2 H, H8' og HN9'), 7,70 (m, 1 H, H6'), 6,73 (d, 1 H, H3'), 5,50 (t, 1 H, H3), 4,0-3,0 (m, 7 H, H2C\ 0\ //2C13, //2C10' og //Cl3), 2,77 (d, 4 H, sitrat), 2,66 (d, 4 H, sitrat), 1,9-1,6 (m, 8 H), 1,53 (m, 6 H), 1,4-1,1 (m, 6 H).

MS (ES) m/z (%): i positiv modus 576,2 (M<+>).

Eksempel 13

Undersøkelse av antimalariaaktiviteten til trioksakiner på P . falciparum

In v/Yrø-resultatene oppnådd på P. falciparum dyrket i humane røde blodceller presenteres nedenfor.

Eksperimentell del

P. falciparum- stammene dyrkes kontinuerlig i henhold til Trager og Jensens metode (5), med følgende modifikasjoner (6): parasittene opprettholdes i røde blodlegemer (0±), fortynnes til 1 % hematokrit i RPMI 1640-medium tilsatt 25 mM Hepes + 30 mM NaHC03 og suppleres med 5 % AB+-humanserum. Parasittpopula-sjonen synkroniseres i løpet av en 4 timers periode ved flotasjon med en gelatin-løsning, etterfulgt av lyse med 5 % D-sorbitol (7, 8). Den nigerianske stammen er vurdert å være følsom for klorokiner, og FcM29-Cameroon- og FcBl-Columbia-stammene er klorokinresistente (IC50 for klorokin > 100 nM) (9, 10). Antimalaria-aktivitetstestene utføres ved å bruke Desjardins radioaktive mikrometode (11). Testene utføres i triplikat, i 96-brønners mikroplater, idet avlesningene gjøres ved 1 % hematokrit og 0,5-1 % parasittemi. For hver test inkuberes parasittene ved avtakende konsentrasjoner av medikament i enten 32 timer eller 72 timer (fire brønner inneholder klorokindifosfat som referanse). Den første fortynningen av medikamentet er 10 mg/ml i dimetylsulfoksid, og de påfølgende fortynningene gjøres med RPMI 1640. Parasittveksten måles ved inkorporering av tritiert hypoksantin sammenlignet med inkorporering i fravær av medikamentet (satt til å være 100 %) (12), og IC50-verdiene bestemmes grafisk ved å plotte prosent inhibisjon som en funksjon av medikament-konsentrasjonen. IC50-verdiene målt etter 32 timer, tilsvarende slutten av trofozoitt-stadiet, anvendes for å evaluere innvirkningen av forbindelsen på parasittmodningen, og IC50-verdiene målt etter 72 timer, tilsvarende 1,5 av livssyklusen i røde blodceller, indikerer en mulig effekt på erytrocyttreinvasjon.

Testede trioksakinstrukturer

Resultater

Trioksakiner 9, 3 og 6 og trioksakinsitrat 4 ble testet uavhengig på den nigerianske, FcBl- og FcM29-stammen, de oppnådde resultatene ble sammenlignet med resultatene for klorokindifosfat og med resultatene for trioksakinfragmenter: kinolinamin 1 (n = 2) og trioksanketon 2.

Resultatene er oppsummert i den følgende tabell:

IC5o-verdiene oppnådd for forbindelsene 3, 4, 6 og 9 er på mellom 5 og 50 ng/ml, noe som er ekvivalent med en konsentrasjon på 8 til 86 nM.

Alle trioksakinprøvene er mer aktive enn klorokin på både følsomme og resistente stammer (med unntak av 6 på den nigerianske følsomme stammen). Den høye effektiviteten til 9, 3 og 4 på de følsomme og resistente stammene er signifikant større enn aktiviteten, ikke bare for klorokin, men også for hvert av de to fragmentene, kinolinamin 1 (n = 2) og trioksanketon 2, noe som indikerer en signifikant synergistisk effekt mellom trioksanet og klorkinolinfragmentene til disse forbindelsene.

Sitratformen til forbindelse 4 øker vesentlig sin løselighet i vandige medier, samtidig som en høy aktivitet bevares. Protonering med andre syrer enn sitronsyre frembringer salter som tilbyr de samme fordelene (hydroklorid, sulfat, tartrat).

De lave IC5o-verdiene oppnådd med trioksakinon 3 på FcBl- og FcM29-stammene og på den nigerianske stammen (henholdsvis 9 nM, 18 nM og 1,8 nM) og med 9 og sitrat 4 indikerer at effektiviteten til disse forbindelsene er bevart for et vidt spektrum av parasitter.

Eksempel 14

Fremstilling av farmasøytiske preparater basert på molekyler ifølge oppfinnelsen i form av furede tabletter

aktiv komponent: 100 mg

eksipienser: stivelse, hydratisert silika, oppmalt stivelsesholdig

sukker, gelatin, magnesiumstearat

i form av filmbelagte tabletter

aktiv komponent: 300 mg

eksipienser: kjerne: hvetestivelse, oppmalt stivelsesholdig sukker (sukrosepulver tilsatt stivelse), hydratisert silika, gelatin, magnesiumstearat; belegg: metylhydroksypropylcellulose, poly-oksyetylenglykol 20 000

i form av siruper

aktiv komponent: 25 mg/ml

eksipienser: sitronsyre, sukrose, kaffeekstrakt, karamell, renset vann i form av løsninger for injeksjon

aktiv komponent: 100 mg per én 1 ml ampulle, 200 mg per én 2 ml

ampulle, 400 mg per én 4 ml ampulle

eksipienser: natriumklorid og vann til injeksjoner i form av 25 % løsninger for injeksjon aktiv komponent: 500 mg

eksipienser: melkesyre (løseliggjørende middel), maursyre, vann til injeksjoner

konserveringsmidler: vannfritt natriumsulfitt ekvivalent til 0,61 mg svovelanhydri d/amp.

I form av 100 mg/ml orale suspensjoner:

aktiv komponent: 20 mg/ml

eksipienser: mikrokrystallinsk cellulose og natriumkarboksymetylcellulose, propylenglykol, sorbitol, vannfri sitronsyre, natriumsitrat, natriumbenzoat, banan-vaniljesmak, dimetylpolysiloksanemulsjon, renset vann.

Eksempel 15

Aktiviteten til trioksakinsitrat 4 på humane isolater

Trioksakinsitrat 4, referert til som DU-1102, ble testet på humane Plasmodium falciparum- isolater, hvorav noen var klorokin- og/eller pyrimetamin-resistente. De oppnådde inhibitoriske konsentrasjonenes middelverdier, IC50, var 11-68 ng/ml, svarende til et geometrisk gjennomsnitt på 41 ng/ml, det vil si 43 nM.

Aktiviteten av DU-1102 på disse isolatene er uavhengig av deres følsomhet eller deres motstandsdyktighet mot andre antimalariamidler som ble testet.

Det er ingen korrelasjon mellom DU-1102 på den ene side og klorokin eller pyrimetamin på den annen side, noe som indikerer fravær av sannsynligheten for kryssresistens mellom DU-1102 og angitte antimalariamiddel som allerede anvendes.

Disse resultatene indikerer tilfredstillende effektivitet for trioksakinene på ville stammer av P. falciparum.

Aktivitet av trioksakinsitrat DU-1302 er beskrevet nedenfor:

2.1. In vitro viser denne forbindelsen en aktivitet på LC50 = 6 nM på P. falciparum i kultur.

2.2. Trioksakinsitrat DU-1302 er aktivt in vivo i mus infisert med P. vinckei ("dag 4"-test: behandling i 4 påfølgende dager med start 24 timer etter inokulering av parasitten).

ED50 = 5 mg/kg/dag, eller 6 umol/kg/dag, når gitt via intraperitoneal

vei, uten noen observerbare residiver i 2 måneder,

ED50 = 18 mg/kg/dag, eller 20 umol/kg/dag, gitt oralt.

2.3. Trioksakinsitrat DU-1302 viser ingen åpenbar toksisitet etter administrasjon til friske mus ved en dose på 100 mg/kg/dag, gitt oralt, i 3 påfølgende dager. 3. Fravær av mutagenese av trioksakinsitrat DU-1102 og DU-1302.

De to forbindelsene ovenfor induserer ikke DNA-reparasjon (ingen SOS-respons i E. cø//-GE864 ved konsentrasjoner på 5, 10, 15 og 20 uM: kontrollen som ble anvendt, er 3 uM mitomycin C). Derfor er de ikke-mutagene for E. coli ved disse konsentrasj onene.

Formler for forbindelser hvis syntese er beskrevet i eksemplene.

Claims (11)

1. Tofunksjonelle molekyler, karakterisert ved at de er koblingsprodukter med formel (I) hvori A betegner formel (Ila) hvor R3 er et halogenatom og R4 er H; Yi betegner en C1-C5 lineær eller forgrenet alkylenkjede; Y2 er fraværende; U er NH eller NH2<+>; Zi og Z2 danner sammen med Q og Cj en sykloheksylring; eller danner en bisyklo[3.3.0]-oktanring; eller a lineær eller forgrenet Ci-C4-alkylenkjede, og én av Zi og Z2 kan være fraværende; Ri og R2 er H; Rx og Ry er et syklisk peroksid Pl eller et bisyklisk peroksid P2 med formel hvori i Pl betegner R5 én eller flere substituenter CH3I eller CH3, i hvilken som helst stilling på ringen, og "<*>" indikerer bindingspunktet med ringen inneholdende Zl og Z2; i P2 betegner Rg én eller flere substituenter, hydrogenatom, C1-C5- alkylradikal eller fenylgruppe, og "<*>" indikerer bindingspunktet med ringen inneholdende Zl og Z2, eller kjeden inneholdende én av Zl og Z2, samt forbindelsen og addisjonssalter derav med farmasøytisk akseptable syrer.

2. Molekyler ifølge krav 1, karakterisert vedatR3 betegner bare én substituent, hvori substituenten er et halogenatom valgt fra F, Cl, Br og I.

3. Molekyler ifølge krav 1, karakterisert ved atZ|OgZ2 betegner til sammen et sykloheksyl- eller bisyklo-[3.3.0]oktyl-radikal.

4. Fremgangsmåte for fremstilling av tofunksjonelle molekyler ifølge krav 1 hvori A er et amino-kinolin og Rx og Ry danner et trioksan, karakterisert ved at a) - en forbindelse med formel (XI) hvori R3 er som definert ovenfor og "hal" representerer et halogenatom, omsettes med et diaminderivat med formel formel (XII) hvor R4 og Yi er som definert ovenfor, og U| representerer en -NH2-gruppe, under dannelse av en forbindelse formel (XIII) hvori R3, R4 og Y\ er som definert ovenfor, b) - bestråling i nærvær av molekylært oksygen og et fotosensibiliserende middel, av et derivat med formlene (XIV) til (XVII) nedenfor etterfulgt av omsetning med et diketon, slik som 1,4-sykloheksadion med (XVIII) eller cis-bisyklo(3.3.0)oktan-3,7-dion med formel (XIX), under dannelse av trioksaner som er funksjonalisert med et keton, ifølge den generelle formel (XX) hvori Zi, Z2 og R5 er som definert ovenfor, c) - kobling av derivatet med formel (XIII) med trioksanet med formel (XX) ved reduktiv aminering, etterfulgt eventuelt av omsetning med en farmasøytisk akseptabel syre, under dannelse av koblingsproduktet i saltform.

5. Farmasøytiske formuleringer, karakterisert ved at de omfatter en effektiv mengde av minst ett koblingsprodukt som definert i hvilket som helst av kravene 1 til 3, sammen med en farmasøytisk inert bærer.

6. Farmasøytiske formuleringer ifølge krav 5, karakterisert ved at de kan administreres ved oral, rektal eller injiserbar rute.

7. Formuleringer ifølge krav 6, karakterisert ved at de omfatter 10 til 100 mg aktiv bestanddel pr. doseenhet for oral administrering.

8. Formuleringer ifølge krav 7, karakterisert ved at de for oral administrering presenters i form av tabletter, piller, kapsler eller dråper.

9. Formuleringer ifølge krav 6, karakterisert ved at de omfatter 10 til 50 mg aktiv bestanddel pr. doseenhet for administrering ved injeksjon.

10. Formuleringer ifølge krav 6, karakterisert ved at de for administrering ved injeksjon kan presenteres i form av løsninger for injeksjon ved intravenøs, subkutan eller intramuskulær rute, fremstilt fra sterile eller steriliserbare løsninger, eller suspensjoner eller emulsjoner.

11. Anvendelse av tofunksjonelle molekyler ifølge hvilket som helst av kravene 1 til 3, for fremstilling av medisinske produkter med antimalariaaktivitet.