NO329276B1

NO329276B1 - Fremgangsmåte for å øke skummingskapasiteten til spray-tørkede pulvere

Info

Publication number: NO329276B1
Application number: NO20053848A
Authority: NO
Inventors: Bary Lyn Zeller; Paul Bastian Van Seeventer; Albert Thijs Poortinga
Original assignee: Friesland Brands Bv; Kraft Foods Global Brands Llc
Priority date: 2004-08-17
Filing date: 2005-08-16
Publication date: 2010-09-27
Also published as: ZA200506472B; JP2006055167A; US20060040023A1; PL1627572T3; DE602005015519D1; JP4649292B2; NO20053848D0; DK1627572T3; EP1627572B1; KR101245051B1; AU2005203647A1; US7736683B2; ES2330449T3; CA2515072C; BRPI0503358B1; TWI349529B; HRP20090461T8; TW200616554A; RU2379908C2; IL170153A

Description

OPPFINNELSESOMRÅDE

Foreliggende oppfinnelse vedrører en fremgangsmåte for å øke skummingskapasiteten av pulverblandinger og særlig, en fremgangsmåte for å øke skummingskapasiteten av et spraytørket pulver ved å opparbeide pulveret ved en temperatur under pulverets glassomvandlingstemperatur.

BAKGRUNN FOR OPPFINNELSEN

Enkelte konvensjonelt fremstilte næringsmidler inkluderer skum. For eksempel kan cappuccino, milk shakes og enkelte supper ha skum. Selv om konvensjonelt fremstilte næringsmidler foretrekkes av enkelte forbrukere, etterspør andre forbrukere i økende grad lettvintheten ved bruksferdige pulveralternativer. For å innrette seg etter forbrukeres preferanser har produsenter utviklet pulverprodukter (instant food products) som gir forbrukerne de næringsmiddelprodukter de etterspør, fra et lettvint næringspulver, ved å utviklede pulverformede (instant) næringsmidler som har de samme eller lignende karakteristika som konvensjonelt fremstilte næringsmidler. En utfordring for produsenter er å produsere et næringsprodukt som har skum fra et næringsmiddelpulver.

En tidligere anvendt løsning for fremstilling av et næringsmiddelpulver som har skum, er anvendelsen av pulveriserte skummende blandinger som produserer skum ved rekonstituering i en væske. Skummende pulverblandinger har vært benyttet for å gi skumtekstur til et bredt utvalg av næringsmidler og drikker. For eksempel har skummende blandinger vært benyttet for å gi skumtekstur til pulver for cappuccino og andre kaffeblandinger, forfriskende drikkeblandinger, suppeblandinger, milk shake-blandinger, dessert-toppings, sauspulver, varme eller kalde frokostblandinger og lignende, når de kombineres med vann, melk eller annen passende væske.

En tidligere fremgangsmåte for fremstilling av en skummende blanding er angitt i US-patent 6.713.113, som beskriver en fremgangsmåte for fremstilling av en pulverisert løselig skummende ingrediens bestående av en matriks som inneholder karbohydrat, protein og innesluttet komprimert gass produsert ved oppvarming av blandingen over glassomvandlingstemperaturen. Oppvarming av disse komponent-ene over glassomvandlingstemperaturen kan føre til ikke-oksiderende brunings-reaksjoner (Maillard) som kan ha ugunstig effekt på utseende, aroma og lagrings-bestandighet av pakkede næringsmiddelprodukter.

WO 2004/019699 angir en annen fremgangsmåte for å danne en skummende blanding, hvor en proteinblanding underkastes gassifisering ved en temperatur over glassomvandlingstemperaturen til blandingen. Den skummende blanding inneholder fortrinnsvis et plastiseringsmiddel, så som en karbohydratpolyol eller sukkeralkohol, og den skummende blanding som danner basis for alle de utførelseseksempler som der er angitt, inneholder karbohydratglycerol i et nivå på 5 vekt%. US-patentpublikasjon nr. 2003/0026836 angir en fremgangsmåte for å danne tabletter eller pulvere av karbohydratbaserte farmasøytika eller næringsmidler som inkluderer at tabletter eller pulvere som omfatter basis for en drikk, så som løselig kaffe, skumpulver, sukker og kremdannere til trykk og temperatur over glassomvandlingstemperaturen for å fremstille en tablett eller et pulver med øket løselig-het eller dispergerbarhet ved kontakt med vann. Dessuten angis en metode som fremmer oppløsningen eller dispergeringen av en tablett eller et ikke skummende pulver ved å underkaste tabletten eller pulveret trykksatt gass, slik at gassen innesluttes i disse for å fremme oppløsning eller dispergering av tabletten eller pulveret ved kontakt med vann. Det skal bemerkes at alle eksempler som der er angitt av kjemisk sammensatte løselige blandinger er karbohydratbaserte pulver-eller tablettsammensetninger som inneholder protein. Forbedret oppløsning av tabletter som inneholder innesluttet gass demonstreres der i utførelseseksempler. Forbedret oppløsning eller dispergerbarhet av pulveret, skummende eller ikke skummende, som inneholder innesluttet gass, er imidlertid ikke demonstrert i noe utførelseseksempel.

Selv om det eksisterer tidligere metoder for fremstilling av skummende nærings- og drikketilsetningsmidler, er det fremdeles behov for en metode for fremstilling av skummende sammensetninger uten ulempene til dagens metoder. Tidligere metoder underkaster for eksempel de tilsiktede sammensetninger høye temperaturer over glassomvandlingstemperaturen, hvilket kan resultere i bruning av sammensetningen og dannelse av bismak.

SAMMENFATNING AV OPPFINNELSEN

Foreliggende oppfinnelse vedrører en fremgangsmåte for å modifisere strukturen og derved forbedre skummingsevnen til forstøvningstørkede pulvere som før anvendelse av fremgangsmåten ifølge denne oppfinnelse, inneholder et stort antall forseglede innvendige hulrom som er lukket mot atmosfæren. Disse hulrommene er i stand til å holde på store volumer av gass. Det er imidlertid vanlig at forstøvningstørkede pulvere som omfatter amorfe partikler inneholdende forseglede innvendige hulrom som inneholder innesluttet gass av atmosfæretrykk, også å ha forseglede innvendige hulrom som i det vesentlige er uten gass. Forseglede innvendige hulrom som i det vesentlige er uten gass, hvilket her omtales som vakuumhulrom, antas å dannes ved fordampning av vann fra partiklene under forstøvnings-tørking. Uheldigvis reduserer forekomsten av vakuumhulrom skummingskapasiteten av forstøvningstørkede pulvere ved rekonstituering i vann eller annen væske. Anvendelse av fremgangsmåten ifølge denne oppfinnelse åpner og fyller i det minste en del av disse vakuumhulrommene med gass under atmosfæretrykk for fordelaktig økning av det gassvolum som holdes i pulveret tilgjengelig for å gi skum etter rekonstituering. I en form underkastes et forstøvningstørket pulver som omfatter amorfe partikler som har forseglede innvendige hulrom, trykksatt gass ved en temperatur under glassomvandlingstemperaturen, hvorpå den trykkavlastes for å bevirke at i det minste en del av eventuelle vakuumhulrom som forekommer i det forstøvningstørkede pulver, åpnes og fylles med gass av atmosfæretrykk. Selv om trykkgass ikke forblir i de innvendige hulrom lenge etter trykkavlastning, øker infiltrert gass under atmosfæretrykk skummingsevnen til pulveret som resultat av foreliggende fremgangsmåte.

Foreliggende oppfinnelse vedrører i én utførelsesform en fremgangsmåte for fremstilling av en pulverisert løselig skummende blanding som omfatter amorfe partikler som har innvendige hulrom fylt med gass av atmosfæretrykk. Fremgangsmåten omfatter at en pulverisert løselig forstøvningstørket blanding omfattende amorfe partikler som har innvendige vakuumhulrom, underkastes et eksternt gasstrykk og oppvarming av den løselige forstøvningstørkede blanding til en temperatur under glassomvandlingstemperaturen. Blandingen trykkavlastes for derved å resultere i at i det minste en del av de innvendige vakuumhulrom av blandingen fylles med gass av atmosfæretrykk.

I diverse andre former er den forstøvningstørkede blanding en proteinfri blanding, en karbohydratfri blanding, en proteinblanding eller en karbohydrat-blanding. Den forstøvningstørkede blanding kan eventuelt omfatte et dispergert fett, et overflateaktivt middel, f.eks. en emulgator eller et buffermiddel, f.eks. et salt. I ytterligere alternative former kan blandingen inneholde gass av atmosfæretrykk i en tilstrekkelig mengde til å frigi minst 2 cm3 gass per gram av den skumdannende blandingen, og fortrinnsvis minst ca. 5 cm3 gass per gram, ved oppløsning i en væske ved omgivelsenes betingelser. Den forstøvningstørkede blanding kan fremstilles etter en hvilken som helst kjent forstøvningstørkemetode, som omfatter, men er ikke begrenset til, gassinjiserte og ikke gassinjiserte forstøvningstørketeknikker.

DETALJERT BESKRIVELSE AV FORETRUKNE UTFØRELSESFORMER

Foreliggende oppfinnelse er rettet mot pulveriserte skummende blandinger som har innvendige hulrom fylt med gass av atmosfæretrykk, ved å benytte en fremgangsmåte hvor en forstøvningstørket blanding som omfatter amorfe partikler som har forseglede innvendige vakuumhulrom, underkastes eksternt gasstrykk og varme ved en temperatur under glassomvandlingstemperaturen. Foreliggende fremgangsmåte resulterer i at gass under atmosfæretrykk infiltrerer og fyller hulrommene i pulveret.

Ingredienser som kan benyttes til å formulere proteinfrie pulvere omfatter karbohydrater, lipider og andre proteinfrie substanser. Karbohydrater foretrekkes og innbefatter, men er ikke begrenset til, sukkere, flerverdige alkoholer, sukkeralkoholer, oligosakkarider, polysakkarider, stivelseshydrolyseprodukter, gummier, løselige fibere, modifiserte stivelser og modifiserte cellulosen Egnede sukkere omfatter glukose, fruktose, sakkarose, laktose, mannose og maltose. Egnede flerverdige alkoholer innbefatter glycerol, propylenglykol, polyglyceroler og polyetylenglykoler. Egnede sukkeralkoholer innbefatter sorbitol, mannitol, maltitol, laktitol, erytritol og xylitol. Egnede stivelseshydrolyseprodukter innbefatter maltodekstriner, glukose-siruper, maissiruper, høy-maltosesiruper og høy-fruktosesiruper. Egnede gummier innbefatter xantan, alginater, karragenaner, guar, gellan, johannesbrød og hydrolyserte gummier. Egnede løselige fibere innbefatter inulin, hydrolysert guar-gummi og polydekstrose. Egnede modifiserte stivelser innbefatter fysisk eller kjemisk modifiserte stivelser som er løselige eller dispergerbare i vann. Egnede modifiserte celluloser innbefatter metylcellulose, karboksymetylcellulose og hydroksypropyl-metylcellulose.

Ingredienser som kan benyttes til å formulere karbohydratfrie pulvere omfatter proteiner, lipider og andre karbohydratfrie substanser. Proteiner foretrekkes og omfatter, men er ikke begrenset til, melkeproteiner, soyaproteiner, eggproteiner, gelatin, kollagen, hveteproteiner og hydrolyserte proteiner. Egnede hydrolyserte proteiner omfatter hydrolysert gelatin, hydrolysert kollagen, hydrolysert kasein, hydrolysert myseprotein, hydrolysert melkeprotein, hydrolysert soyaprotein, hydrolysert eggeprotein, hydrolysert hveteprotein og aminosyrer. Nærings-ingredienser som er både proteinfrie og karbohydratfrie kan benyttes til å formulere begge typer nytt pulver og kan omfatte, men er ikke begrenset til, organisk og uorganisk salt, overflateaktive midler, emulgeringsmidler, fytokjemikalier, nærings-tilsetninger, "flow agents", kunstige søtningsmidler, konserveringsmidler, fargestoffer og enkelte aromastoffer. Lipider omfatter, men er ikke begrenset til, fett, oljer, hydrogenerte oljer, inter-forestrede oljer, fosfolipider, voks, steroler, stanoler, terpener og fettsyrer avledet fra vegetabilier, meieriprodukter eller fra animalske kilder.

Som et alternativ kan foreliggende fremgangsmåte benyttes for pulvere som omfatter både karbohydrat og protein ved å benytte de ovenfor angitte karbohydrater og proteiner. Dessuten kan pulveret være et tørket løselig kaffeekstrakt. De pulveriserte løselige skummende blandingene ifølge denne oppfinnelse kan fremstilles etter en hvilken som helst fremgangsmåte som effektivt gir en partikkelstruktur som har en pluralitet av innvendige hulrom som kan holde en gass. Konvensjonell gassinjisert forstøvningstørking av vandige løsninger er den foretrukne metode for å fremstille disse pulveriserte løselige skummende blandingene, men forstøvnings-tørking av vandige løsninger uten gassinjeksjon er også en brukbar metode. For-støvningstørking uten gassinjeksjon produserer i alminnelighet partikler som har relativt små innvendige hulromsvolumer, men denne mindre foretrukne metode kan også benyttes til å fremstille proteinfrie, karbohydratfrie og andre pulvere som har passende innvendige hulromsvolumer. Nitrogengass foretrekkes, men en hvilken som helst annen gass av næringsmiddelkvalitet kan benyttes for gassinjeksjon, inklusivt luft, karbondioksid, dinitrogenoksid eller blandinger derav.

Det er valgfritt å formulere de skummende blandingene ifølge denne oppfinnelse ved å benytte ett eller flere overflateaktive midler for å forbedre boble-dannelse og frembringelse av innvendige hulrom under forstøvningstørking. Bruk av egnede overflateaktive midler i passende nivåer kan benyttes til å påvirke den relative størrelse, antallet og volumet av innvendige hulrom. Siden de fleste nærings-proteiner er naturlig overflateaktive, kan mange egnede karbohydratfrie blandinger som inneholder protein fremstilles med passende innvendige hulromsvolumer uten behov for overflateaktive midler. Det har imidlertid vist seg at fremstillingen av proteinfrie blandinger kan forbedres betydelig ved bruk av overflateaktive midler. Overflateaktive midler inkluderer næringsmiddel-godkjente emulgeringsmidler, så som polysorbater, sakkaroseestere, stearoyl-laktylater, mono/diglycerider, diacetyl-vinsyreestere av mono/diglycerider og fosfolipider. Enkelte karbohydrater er overflateaktive og kan benyttes i kombinasjon med andre karbohydrater for å formulere proteinfrie blandinger. Egnede overflateaktive karbohydrater omfatter gummi arabicum, propylenglykol-alginater og lipofile modifiserte næringsmiddelstivelser som f.eks. oktenylsuccinat-substituerte stivelser.

Formulering av proteinbaserte skummende blandinger ifølge denne oppfinnelse ved å benytte ett eller flere buffermidler, kan benyttes til å lette for-støvningstørking og rekonstituering i væske. Bruk av egnede buffermidler i passende nivåer kan benyttes for å gi adekvate innvendige hulromsvolumer i partikler samtidig som det forbedrer pulveroppløsning og produktets skummingsegenskaper. Foretrukne buffermidler som benyttes i henhold til oppfinnelsen er salter av organiske eller uorganiske syrer. I tillegg til å gi de allerede nevnte fordeler forbedrer disse buffermidlene også motstanden mot proteinaggregering eller denaturering for visse produktanvendelser, så som sure drikker. De mest foretrukne buffermidler er natrium- og kaliumsalter av organiske syrer. Egnede buffermidler innbefatter, men er ikke begrenset til, natrium-, kalium-, kalsium- og magnesiumsalter av sitron-, eple-, fumar- og fosforsyre.

Pulvere som benyttes til å fremstille de skummende blandingene i henhold til denne oppfinnelse har en romdensitet og en "tap" densitet innen området 0,1-

0,7 g/cm<3>, typisk 0,2-0,6 g/cm<3>, en skjelett-densitet i området 0,3-1,6 g/cm<3>, typisk 0,4-1,5 g/cm<3>, en kompakt densitet på 1,2-1,6 g/cm<3> og et innvendig hulromsvolum i området 5-80%, typisk 10-75%, før de utsettes for eksterne gasstrykk. Pulvere med relativt store innvendige hulromsvolumer er i alminnelighet å foretrekke på grunn av deres bedre evne til å holde gass. Innvendige hulromsvolumer er hensiktsmessig minst 10%, fortrinnsvis minst ca. 30%, og mer foretrukket minst 50%. Pulverne har en glassomvandlingstemperatur mellom 30-150°C, typisk 40-125°C og mer typisk 50-100°C. Pulverne har et fuktighetsinnhold i området 0-15%, typisk 1-10%, mer typisk 2-5%, og vannaktivitet mellom 0-0,5, typisk 0,05-0,4 og mer typisk 0,1-0,3.

Betegnelsen "innesluttet gass" betyr at gassen forefinnes i de innvendige hulrommene i en pulverstruktur og ikke er i stand til å forlate denne struktur uten å åpne pulverstrukturen. Uttrykket "holdt gass" betyr at gassen forefinnes i de innvendige hulrommene i en pulverstruktur og er i stand til å gå inn og ut av strukturen, som gjennom en sprekk eller annen åpning, som respons på endringer i eksternt omgivende gasstrykk eller gass-sammensetning. Fortrinnsvis holdes størsteparten av gassen som er tilstede i pulveret, etter påføring og frigjøring av et eksternt gasstrykk i henhold til utførelsesformer av denne oppfinnelse, fysisk i innvendige hulrom i pulveret som er forbundet med atmosfæren. Gasser som hensiktsmessig kan benyttes i henhold til foreliggende oppfinnelse kan velges fra nitrogen, karbondioksid, dinitrogenoksid, luft eller blandinger derav. Nitrogen foretrekkes, men en hvilken som helst annen gass av næringsmiddelkvalitet kan benyttes til å påføre eksternt gasstrykk på pulveret.

Betegnelsene "struktur", "partikulær struktur", "partikkelstruktur" eller "pulverstruktur" betyr en struktur som inneholder et stort antall av forseglede innvendige hulrom som er lukket mot atmosfæren, et stort antall innvendige hulrom som er åpne mot atmosfæren, eller kombinasjoner derav. Disse hulrommene kan holde et stort volum gass som frigjøres som bobler etter oppløsning av strukturen i en væske, for å danne skum. Betegnelsen "amorf' betyr en glassaktig struktur som i det

vesentlige er ukrystallinsk.

Betegnelsene "pulverisert løselig skummende blanding", "pulverisert skummende blanding" eller "skummende blanding" betyr et hvilket som helst pulver som er løselig i eller faller sammen i en væske, og spesielt i en vandig væske, og som etter kontakt med slik væske danner et skum.

Prosenter er basert på vekten av den skummende blanding om intet annet er angitt.

Betegnelsene "karbohydrat" og "protein" betyr et hvilket som helst av henholdsvis karbohydrat eller protein som er forlikelig med sluttanvendelsen av pulveret ifølge oppfinnelsen. Dette vil i praksis bety at det må være akseptabelt for konsum.

Betegnelsen "emulgator" betyr en hvilken som helst overflateaktiv forbindelse som har olje- eller gass-emulgerende egenskaper som er forlikelige med den endelige anvendelse av pulveret ifølge oppfinnelsen og som ikke er et protein. Romdensitet (g/cm<3>) bestemmes ved å måle det volum (cm<3>) som en gitt vekt (g) pulver opptar når det gjennom en trakt helles over i en målesylinder. "Tap" densitet (g/cm<3>) bestemmes ved å helle pulveret i en målesylinder, vibrere sylinderen inntil pulveret synker til dets laveste volum, notere volumet, veie pulveret og dividere vekten med volumet. Skjelettdensitet (g/cm<3>) bestemmes ved å måle volumet av en veid mengde pulver ved å benytte et helium-pyknometer (Micromeritics AccuPyc 1330) og dividere vekt med volum. Skjelettdensitet er et densitetsmål som inkluderer volumet av ethvert hulrom som forekommer i de partikler som er forseglet mot atmosfæren, og utelater det interstitielle volum mellom partikler og volumet av eventuelle hulrom som er tilstede i de partikler som er åpne mot atmosfæren. Volumet av forseglede hulrom som det her refereres til som innvendige hulrom fås også ved å måle skjelettdensiteten av pulveret etter oppmaling med morter og pistill for å fjerne eller åpne alle innvendige åpninger mot atmosfæren. Denne type skjelett-densitet her omtalt som kompakt densitet (g/cm<3>), er den aktuelle densitet av kun det faste materialet som utgjør pulveret. Innvendig hulromsvolum (%), volumprosenten av forseglede innvendige hulrom som partiklene som utgjør pulveret inneholder, bestemmes ved å subtrahere den resiproke kompaktdensitet (cm<3>/g) fra den resiproke skjelettdensitet (cm<3>/g) og deretter multiplisere forskjellen med skjelett-densitet (g/cm<3>) og 100%.

Glassomvandlingstemperaturen markerer en sekundær faseendring som kjennetegnes ved transformasjon av pulverblandingen fra en rigid glassaktig tilstand til en myknet gummiaktig tilstand. Generelt er gassløselighet og diffusjonshastigheter høyere i materialer ved eller over glassomvandlingstemperaturen. Glassomvandlingstemperaturen avhenger av kjemisk sammensetning og fuktighetsnivå, og generelt vil lavere midlere molekylvekt og/eller høyere fuktighetsinnhold senke glassomvandlingstemperaturen. Glassomvandlingstemperaturen kan bevisst heves eller senkes ved ganske enkelt å henholdsvis minske eller øke fuktighetsinnholdet av pulveret ved å benytte en hvilken som helst egnet kjent metode. Glassomvandlingstemperaturen kan måles ved å benytte etablert DSC (Differential Scanning Calorimetry) eller Thermal Mechanical Analysis teknikk.

Nye skummende blandinger som ifølge denne oppfinnelse inneholder gass under atmosfæretrykk, kan fremstilles ved å oppvarme ethvert forstøvningstørket pulver, inklusivt, men ikke begrenset til, et proteinbasert pulver, et karbohydratbasert pulver, et løselig kaffebasert pulver eller en kombinasjon derav, som har riktig partikkelstruktur inneholdende forseglede innvendige vakuumhulrom, til en temperatur lavere enn glassomvandlingstemperaturen under trykk i en hvilken som helst egnet trykkbeholder og avkjøle pulveret enten ved hurtig frigjøring av trykket eller ved kjøling av beholderen før trykkavlastning. En fremgangsmåte er å forsegle pulveret i trykkbeholderen og trykksette med komprimert gass, deretter oppvarme trykkbeholderen enten ved anbringelse i forvarmet ovn eller bad eller med elektrisk strøm eller sirkulasjon av varm væske gjennom en innvendig spiral eller utvendig kappe for å øke temperaturen av pulveret, men ikke til eller over glassomvandlingstemperaturen, i et tidsrom som effektivt fyller innvendige åpninger i partiklene med trykksatt gass, og deretter avkjøle den fremdeles trykksatte beholder som inneholder pulveret, til ca. romtemperatur enten ved anbringelse i et bad eller ved sirkulasjon av kaldt fluid, og deretter avlaste trykket og åpne beholderen for å gjenvinne den skummende blanding. Den foretrukne fremgangsmåte er å foreta gass-trykksettingen og avlastningen av pulveret i trykkbeholderen ved omgivelsens temperatur uten ekstern oppvarming eller avkjøling. Den skummende blanding kan fremstilles satsvis eller kontinuerlig ved å benytte passende anordninger.

I alminnelighet oppvarmes pulveret til en temperatur i området 5-70°C, fortrinnsvis 20-60°C og mer foretrukket 25-40°C i 1-1000 sekunder, fortrinnsvis 5-600 sekunder og mer foretrukket 60-300 sekunder. Trykket inne i trykkbeholderen er i området 6,8-204 atm., fortrinnsvis 13,6-136 atm., og mer foretrukket 34-102 atm. Bruk av nitrogengass foretrekkes, men en hvilken som helst annen gass av næringsmiddelkvalitet, inklusivt luft, karbondioksid, dinitrogenoksid eller blandinger derav, kan benyttes for å sette beholderen under trykk. Pulvergassinnhold og skummingsevne tiltar i alminnelighet med prosesseringstrykket. Oppvarming kan bevirke at det begynnelsestrykk som avgis til trykkbeholderen øker betydelig. Det maksimale trykk som nås i trykkbeholderen under oppvarming kan beregnes tilnærmet ved å multiplisere begynnelsestrykket med forholdet mellom oppvarmingstemperatur og begynnelsestemperatur ved å benytte Kelvin-grader. Trykksetting av beholderen til 68 atm. ved 25°C (298 K) og deretter oppvarme til 70°C (343 K) burde for eksempel øke trykket i trykkbeholderen til ca. 78,2 atm. De resulterende pulveriserte skummende blandingene som inneholder innesluttet gass under trykk, har i alminnelighet partikkelstørrelse på mellom ca. 1 til 5000 mikron, typisk mellom ca. 5 til 2000 mikron og mer typisk mellom ca. 10 og 1000 mikron.

Den grad som forseglede innvendige hulrom i pulveret åpnes til, øker i alminnelighet med det påførte eksterne gasstrykk og tid, og relativt høye trykk kan benyttes til å øke effektiviteten og forkorte behandlingstiden. Partikkelstørrelses-fordelingen av pulverne endres i alminnelighet ikke vesentlig når gassifiseringen foretas under foretrukne betingelser. Det antas at det påførte eksterne gasstrykk danner spenningssprekker i de glassaktige amorfe partiklene som utgjør pulveret, og som åpner i det minste en del av de forseglede innvendige hulrommene, slik at minst en del av luftrømmene fylles med gass av atmosfæretrykk etter frigjøring av det eksterne gasstrykk.

Når pulveret trykksettes ved temperatur lavere enn glassomvandlingstemperaturen og trykkavlastes, er det vanlig at disse partiklene frembringer en svak knitrende lyd i en korttid ettertrykkavlastning. Pulverutseende og romdensitetendres i alminnelighet ikke vesentlig ved trykksetting under glassomvandlingstemperaturen, men skjelettdensitet, innvendig tomromsvolum og holdt gassinnhold er i alminnelighet signifikant endret.

Pulvere bibeholder deres modifiserte struktur, innvendige tomromsvolum og holdt gassinnhold med god stabilitet ved oppbevaring ved temperaturer lavere enn glassomvandlingstemperaturen under adekvat beskyttelse mot fuktinntrengning. Pulvere oppbevart i en lukket beholder ved romtemperatur oppfører seg i alminnelighet godt mange måneder senere. Pulvere trykksatt under glassomvandlingstemperaturen holder ikke tilbake trykksatt gass i et langt tidsrom. Det ble imidlertid overraskende funnet at forstøvningstørkede pulvere som trykksettes ved lavere temperatur enn glassomvandlingstemperaturen i alminnelighet fører til vesentlig mer skum enn de trykkløse pulverne, selv etter at trykkgassen er tapt. Det antas at denne fordelaktige økning av skummingskapasiteten forårsakes av infiltrasjon av gass under atmosfæretrykk i tidligere innvendige vakuumhulrom dannet ved fordampning av vann fra partiklene under tørking. Det har vist seg at denne nye fremgangsmåte for å øke skummingskapasiteten av forstøvningstørkede skummende blandinger kan foretas ved romtemperatur med utmerkede resultater.

Den foretrukne anvendelse for disse nye skummende blandingene er i løselige drikkeblandinger, særlig pulverkaffe og cappuccinoblandinger. De kan imidlertid benyttes i ethvert næringsprodukt som rehydratiseres med væske. Selv om disse skummende blandingene i alminnelighet løser seg godt i kalde væsker for å danne skum, forbedres i alminnelighet oppløsnings- og skummingskapasiteten ved rekonstituering i varme væsker. Anvendelser inkluderer "instant" drikker, desserter, ostepulvere, cerealier, supper, glasurpulvere og andre produkter.

De etterfølgende eksempler er tatt med for å gi en mer utførlig forståelse av foreliggende oppfinnelse, men er ikke på noen måte ment å begrense foreliggende oppfinnelse.

Eksempel 1: En 50% vandig løsning av 33 DE glukosesirup fast stoff (92% tørrbasis) og oktenylsuccinat-substituert stivelse (8% tørrbasis) ble injisert nitrogen og forstøvningstørket for å frembringe et proteinfritt pulver bestående av amorfe partikler som har en pluralitet av innvendige hulrom. Det tilnærmet 100% karbohydratpulver hadde hvit farge, en romdensitet på 0,25 (g/cm<3>), en "tap" densitet på 0,31 g/cm<3>, en skjelettdensitet på 0,59 g/cm<3>, et innvendig hulromsvolum på 61%, en kompakt densitet på 1,51 g/cm<3>, en Tg på 74°C og et fuktighetsinnhold på ca. 2%. Bruk av pulveret i en søt pulverkaffeblanding (instant sweetened coffee mix) ved bruk av et vektforhold på ca. tre deler pulver til en del løselig kaffe til to deler sukker, produserte en skummengde som fullstendig dekket overflaten av drikken til en høyde på ca. 7 mm når ca. 11 g av blandingen ble rekonstituert i et 250 mL begerglass som hadde en innvendig diameter på 65 mm, ved bruk av 130 mL 88°C vann. 6 g av det proteinfrie pulver ble trykksatt ved 25°C med nitrogengass under 68 atm. i 5 minutter i en trykkbeholder (volum 75 cm<3>, gassprøvetakingssylinder av rustfritt stål fremstilt av Whitey Corporation; her benyttet i alle eksempler) og deretter trykkavlastet. Erstatning av det ubehandlede pulver med en lik vekt behandlet pulver i den søte pulverkaffeblandingen viste at behandlingen økte pulverets skummingsevne med ca. 140%. Kjennskap til densiteten av det rekonstituerte drikkeblandingsskum og inkrementene skumvolum som det behandlede og ubehandlede pulver bidro med, ble benyttet til å anslå mengden (korrigert til romtemperatur og trykk) av gass frigjort fra hvert pulver. Det ble anslått at det ubehandlede pulver frigjorde ca. 2 cm<3 >gass per gram pulver, mens det behandlede pulver frigjorde ca. 5 cm<3> gass per gram pulver. Pulveret frembrakte en svak knitrende lyd i et kort tidsrom etter trykkavlastning, antakelig som følge av brudd av vegger som omga diffusjonshindrede åpne hulrom som var for svake til å holde den trykksatte gass. Romdensiteten av det behandlede pulver endret seg ikke, men skjelettdensiteten økte til 0,89 g/cm<3> og innvendig hulromsvolum sank til 41%, hvilket indikerer kraften av trykksettingen og/eller at trykkavlastning åpnet en del av tidligere innvendige vakuumhulrom, dannet under partikkeldehydratisering, mot atmosfæren slik at skummingsevnen tiltok. Denne hypotese understøttes av det faktum at det behandlede pulver bibeholdt øket skummingsevne selv etter en uke. Eksempel 2: En 50% vandig løsning av 33 DE glukosesirup fast stoff (98,5% tørr-basis), polysorbat 20 (1% tørrbasis) og propylenglykolalginat (0,5% tørrbasis) ble injisert nitrogen og forstøvningstørket for å frembringe et proteinfritt pulver bestående av amorfe partikler som har en pluralitet av innvendige hulrom. Det tilnærmet 99% karbohydratpulver hadde hvit farge, en romdensitet på 0,24 (g/cm<3>), en "tap" densitet på 0,30 g/cm<3>, en skjelettdensitet på 0,64 g/cm<3>, et innvendig hulromsvolum på 56%, en kompakt densitet på 1,47 g/cm<3>, en Tg på 68°C og et fuktighetsinnhold på ca. 4%. Bruk av pulveret i den søte kaffeblandingen i henhold til metoden i Eksempel 1, produserte en skummengde som fullstendig dekket overflaten av drikken til en høyde på ca. 11 mm når ca. 11 g av blandingen ble rekonstituert i et 250 mL begerglass som hadde en innvendig diameter på 65 mm, ved bruk av 130 mL 88°C vann. 6 g av det proteinfrie pulver ble trykksatt ved 25°C med nitrogengass under 68 atm. i 5 minutter i en trykkbeholder og deretter trykkavlastet. Erstatning av det ubehandlede pulver med en lik vekt behandlet pulver i den søte pulverkaffeblandingen viste at behandlingen økte pulverets skummingsevne med ca. 65%.

Kjennskap til densiteten av det rekonstituerte drikkeblandingsskum og inkrementene skumvolum som det behandlede og ubehandlede pulver bidro med, ble benyttet til å anslå mengden (korrigert til romtemperatur og trykk) av gass frigjort fra hvert pulver. Det ble anslått at det ubehandlede pulver frigjorde ca. 3,5 cm<3> gass per gram pulver, mens det behandlede pulver frigjorde ca. 6 cm<3> gass per gram pulver. Pulveret frembrakte en svak knitrende lyd i et kort tidsrom etter trykkavlastning. Romdensiteten av det behandlede pulver endret seg ikke, men skjelettdensiteten økte til 1,04 g/cm<3> og innvendig hulromsvolum sank til 29%, hvilket indikerer at kraften av trykksetting og/eller trykkavlastning åpnet en del av tidligere innvendige vakuumhulrom, dannet under partikkeldehydratisering, mot atmosfæren slik at skummingsevnen tiltok. Denne hypotese understøttes av det faktum at det behandlede pulver bibeholdt øket skummingsevne selv etter en uke.

Eksempel 3: Tabell 1 nedenfor sammenfatter de resultater som ble oppnådd når ytterligere 6 g prøver av det forstøvningstørkede proteinfrie pulver fra Eksempel 1, ble satt under nitrogengasstrykk ved 25°C i de tidsrom og trykk som er angitt nedenfor, i henhold til fremgangsmåten i Eksempel 1, når en lik vekt behandlet pulver ble benyttet i stedet for det ubehandlede pulver i den søte kaffeblandingen i henhold til metoden i Eksempel 1. Det ubehandlede produkt er ubehandlet pulver fra Eksempel 1 og er inkludert i tabellen til sammenligning. Produktene A og B er andre prøver av det ubehandlede pulver som ble trykksatt til 17 atm. i forskjellige tidsrom; Produkt C er en annen prøve av det ubehandlede pulver som ble trykksatt til 25,5 atm.; Produkt D er annen prøve av det ubehandlede pulver som ble trykksatt til 34 atm., og Produkt E er annen prøve av det ubehandlede pulver som ble trykksatt til 51 atm. Produkt F er pulveret fra Eksempel 1 som ble trykksatt til 68 atm. og er inkludert i tabellen for sammenligning. Produkt G er annen prøve av det ubehandlede pulver som ble trykksatt til 68 atm. i et lenger tidsrom enn Produkt F. Det fremgår at trykksettingen ved 17 atm. i kun 30 minutter økte skummingskapasiteten litt i forhold til trykksetting ved

17 atm. i kun 5 minutter. Trykk på 25,5 atm., 34 atm. eller 51 atm. i 30 minutter øket ikke ytterligere skummingsevnen av de tilsvarende pulvere som ble trykksatt i kun 5 minutter.

Eksempel 4: Tabell 2 nedenfor sammenfatter resultatene oppnådd når ytterligere 6 g prøver av det forstøvningstørkede proteinfrie pulver fra Eksempel 2 ble trykksatt ved 25°C med nitrogengass i 5 minutter med de trykk som er angitt nedenfor, i henhold til fremgangsmåten i Eksempel 1, hvor en lik mengde behandlet pulver ble benyttet i stedet for det ubehandlede pulver i den søte kaffeblandingen i henhold til fremgangsmåten i Eksempel 1. Det ubehandlede produkt er ubehandlet pulver fra Eksempel 2 og er tatt med i tabellen for sammenligning. Produkt A er annen prøve av det ubehandlede pulver som ble trykksatt til 17 atm.; Produkt B er annen prøve av det ubehandlede pulver som ble trykksatt til 25,5 atm. Produkt C er annen prøve av det ubehandlede pulver som ble trykksatt til 34 atm. og Produkt D er annen prøve av det ubehandlede pulver som ble trykksatt til 51 atm. Produkt E er pulveret fra Eksempel 2 som ble trykksatt til 68 atm. og er tatt med i tabellen for sammenligning. Produkt F er en annen prøve av det ubehandlede pulver som ble trykksatt til 85 atm. i lenger tid enn produkt E. Trykk på 17 atm. eller 1000 atm. i 30 minutter øket ikke ytterligere skummingskapasiteten av de tilsvarende pulvere som ble trykksatt til 17 atm. eller 68 atm. i kun 5 minutter. Økning av trykket viste seg progressivt å øke skjelettdensiteten, antakelig ved å åpne en større del av tidligere innvendige vakuumhulrom, som nedsatte totalvolumet av gjenværende innvendige hulrom, mens de øket skummingskapasiteten til pulveret. Romdensiteten av pulveret ble ikke påvirket av trykkbehandlingene.

Eksempel 5: En 50% vandig løsning av laktose og 33 DE glukosesirup fast stoff (52% tørrbasis), skummetmelkpulver (47% tørrbasis) og dinatriumfosfat (1% tørr-basis) ble injisert nitrogen og forstøvningstørket for å fremstille et pulver inneholdende karbohydrat og protein. Det hvite pulveret hadde amorf partikkelstruktur, en melkelignende lukt og en romdensitet på 0,34 g/cm<3>, en "tap" densitet på 0,40 g/cm<3>, en skjelettdensitet på 0,71 g/cm<3>, et innvendig hulromsvolum på 52%, en kompakt densitet på 1,49 g/cm<3>, en Tg på 61°C og et fuktighetsinnhold på ca. 3%. Bruk av pulveret i den søte kaffeblandingen i henhold til fremgangsmåten i Eksempel 1 produserte en skummengde som fullstendig dekket overflaten av drikken til en høyde på ca. 10 mm når ca. 11 g av blandingen ble rekonstituert i et 250 mL beger som hadde innvendig diameter på 65 mm ved bruk av 130 mL 88°C vann. 6 g av pulveret inneholdende karbohydrat og protein ble trykksatt ved 25°C med nitrogengass på 68 atm. i 5 minutter i en trykkbeholder og deretter trykkavlastet. Erstatning av det ubehandlede pulver med en lik vekt behandlet pulver i den søte kaffeblandingen viste at behandling øket skummingskapasiteten til pulveret med ca. 160%. Kjennskap til den rekonstituerte drikkeblandings-skumdensitet og det inkrementelle skumvolum som de behandlede og ubehandlede pulverne bidro med, ble benyttet til å anslå den mengde (korrigert til romtemperatur og trykk) gass som ble frigitt av hvert pulver. Det ble anslått at det ubehandlede pulver frigjorde ca. 3,5 cm<3> gass per gram pulver, mens det behandlede pulver frigjorde ca. 8,5 cm<3> gass per gram pulver. Pulveret frembrakte en svakt knitrende lyd i en kort tid etter trykkavlastning. Romdensiteten av det behandlede pulver ble ikke endret, men skjelettdensiteten økte til 0,75 g/cm<3> og innvendig hulromsvolum avtok til 50%, hvilket tyder på at kraften av trykksetting og/eller avlastning åpnet en del av tidligere evakuerte innvendige hulrom dannet under partikkeldehydratisering, til atmosfæren til økning av skummingsevnen. Denne hypotese støttes av at det behandlede pulver selv etter en uke bibeholdt økt skummingskapasitet. Eksempel 6: Et kommersielt karbohydratfritt hydrolysert gelatinpulver, fremstilt ved forstøvningstørking av en vandig løsning uten gassinjeksjon, ble anskaffet. Proteinpulveret med 99,2% tørrstoff hadde amorf partikkelstruktur, lysegul farge, en romdensitet på 0,45 g/cm<3>, en "tap" densitet på 0,54 g/cm<3>, en skjelettdensitet på 1,15 g/cm<3>, et innvendig hulromsvolum på 18%, en kompakt densitet på 1,41 g/cm<3>, en Tg på 80°C, og et fuktighetsinnhold på ca. 6%. Pulveret ble tilsatt til en cappuccinoblanding ved å benytte et vektforhold på ca. en del pulver til en del løselig kaffe til to deler sukker til tre deler kremdanner. Rekonstituering av ca. 13 g av cappuccinoblandingen i et 250 mL beger som hadde en innvendig diameter på 65 mm, ved bruk av 130 mL av 88°C førte til en skummengde som fullstendig dekket overflaten av drikken til en høyde på ca. 14 mm. 6 g av det karbohydratfrie pulver ble trykksatt ved 25°C med nitrogengass på 68 atm. i 5 minutter i en trykkbeholder og deretter trykkavlastet. Erstatning av det ubehandlede pulver med en lik vekt behandlet pulver i cappuccinoblandingen viste at behandling øket skummingskapasiteten til pulveret med ca. 150%. Kjennskap til den rekonstituerte drikkeblandings-skumdensitet og det inkrementene skumvolum som de behandlede og ubehandlede pulverne bidro med, ble benyttet til å anslå den mengde (korrigert til romtemperatur og trykk) gass som ble frigitt av hvert pulver. Det ble

anslått at det ubehandlede pulver frigjorde ca. 2 cm3 gass per gram pulver, mens det behandlede pulver frigjorde ca. 5,5 cm<3> gass per gram pulver. Pulveret frembrakte en svakt knitrende lyd i en kort tid etter trykkavlastning. Romdensiteten av det behandlede pulver ble ikke endret, men skjelettdensiteten økte til 1,24 g/cm<3> og innvendig tomromsvolum avtok til 12%, hvilket tyder på at kraften av trykksetting og/eller avlastning åpnet en del av tidligere evakuerte innvendige hulrom dannet under partikkeldehydratisering, til atmosfæren til økning av skummingsevnen. Denne hypotese støttes av at det behandlede pulver selv etter en uke bibeholdt økt skummingskapasitet.

Eksempel 7: En 50% vandig løsning av 33 DE glukosesirup fast stoff (82% tørrbasis) og overflateaktivt natrium-oktenylsuccinat-substituert stivelse (8% tørr-basis) inneholdende en dispergert emulsjon av delvis hydrogenert soyaolje (10% tørrbasis) ble injisert nitrogen og forstøvningstørket for å produsere et proteinfritt pulver bestående av amorfe partikler som hadde en flerhet av innvendige hulrom. Det ca. 90% karbohydratpulver hadde hvit farge, en romdensitet på 0,21 g/cm<3>, en "tap" densitet på 0,26 g/cm<3>, en skjelettdensitet på 0,52 g/cm<3>, et innvendig tomromsvolum på 64%, en kompakt densitet på 1,44 g/cm<3>, en Tg på 65°C og et fuktighetsinnhold på ca. 3%. Bruk av pulveret i en søt kaffeblanding i henhold til fremgangsmåten i Eksempel 1, produserte en skummengde som fullstendig dekket overflaten av drikken til en høyde på ca. 10 mm når ca. 11 g av blandingen ble rekonstituert i et 250 mL beger som hadde en innvendig diameter på 65 mm, ved bruk av 130 mL 88°C vann.

6 g av det proteinfrie pulver ble trykksatt ved 25°C med nitrogengass på

68 atm. i 5 minutter i en trykkbeholder og deretter trykkavlastet. Erstatning av det ubehandlede pulver med en lik vekt behandlet pulver i den søte kaffeblandingen viste at behandling øket skummingskapasiteten av pulveret med ca. 100%. Kjennskap til den rekonstituerte drikkeblandings-skumdensitet og det inkrementene skumvolum som de behandlede og ubehandlede pulverne bidro med, ble benyttet til å anslå den mengde (korrigert til romtemperatur og trykk) gass som ble frigitt av hvert pulver. Det ble anslått at det ubehandlede pulver frigjorde ca. 3,5 cm<3> gass per gram pulver, mens det behandlede pulver frigjorde ca. 6,5 cm<3> gass per gram pulver. Pulveret frembrakte en svakt knitrende lyd i en kort tid etter trykkavlastning, antagelig som følge av sammenbrudd av vegger som omga diffusjonsbegrensede åpne hulrom som var for svake til å holde den trykksatte gass. Romdensiteten av det behandlede pulver ble ikke endret, men skjelettdensiteten økte til 0,64 g/cm<3> og innvendig tomromsvolum avtok til 56%, hvilket tyder på at kraften av trykksetting og/eller avlastning åpnet en del av tidligere evakuerte innvendige hulrom dannet under partikkeldehydratisering, mot atmosfæren til økning av skummingsevnen.

Eksempel 8: Et forstøvningstørket løselig espressokaffepulver ble fremstilt i henhold til US-patent 5.882.717. Pulveret hadde en amorf partikkelstruktur, en romdensitet på 0,19 g/cm<3>, en "tap" densitet på 0,22 g/cm<3>, en skjelettdensitet på 0,72 g/cm<3>, et innvendig tomromsvolum på 51%, en kompakt densitet på 1,47 g/cm<3> og en Tg på 74°C. Bruk av pulveret i cappuccinoblandingen fra Eksempel 7 produserte en skummengde som fullstendig dekket overflaten av drikken til en høyde på ca 14 mm når 11 g av cappuccinoblandingen ble rekonstituert med 130 mL 88°C vann i et 250 mL begerglass.

5 g av pulveret ble trykksatt ved 25°C med nitrogengass ved 68 atm. i 5 minutter i en trykkbeholder og deretter trykkavlastet. Erstatning av det ubehandlede kaffepulver med en lik vekt behandlet kaffepulver i cappuccinoblandingen viste at behandling økte skummingskapasiteten av kaffepulveret med ca. 65%. Kjennskap til den rekonstituerte drikkeblandings-skumdensitet og det inkrementelle skumvolum som de behandlede og ubehandlede kaffepulverne bidro med, ble benyttet til å anslå den mengde (korrigert til romtemperatur og trykk) gass som ble frigitt av hvert pulver. Det ble anslått at det ubehandlede kaffepulver frigjorde ca. 4 cm3 gass per gram kaffe, mens det behandlede kaffepulver frigjorde ca. 6,5 cm<3> gass per gram kaffe. Pulveret frembrakte en svakt knitrende lyd i en kort tid etter trykkavlastning. Romdensiteten av det behandlede pulver ble ikke endret, men skjelettdensiteten økte til 1,35 g/cm<3> og innvendig tomromsvolum avtok til 8%, hvilket tyder på at kraften av trykksetting og/eller avlastning åpnet en del av tidligere evakuerte innvendige hulrom dannet under partikkeldehydratisering, mot atmosfæren til økning av skummingsevnen.

Claims

1. Fremgangsmåte for fremstilling av en pulverisert løselig skummende blanding, karakterisert ved at den omfatter amorfe partikler som har innvendige hulrom fylt med gass med atmosfæretrykk, hvor nevnte fremgangsmåte omfatter: påføring av et eksternt gasstrykk på en pulverisert løselig forstøvningstørket blanding omfattende amorfe partikler som har innvendige vakuumhulrom; oppvarming av den løselige forstøvningstørkede blanding til en temperatur under glassomvandlingstemperaturen; og trykkavlastning av blandingen for derved å resultere i at i det minste en del av de innvendige vakuumhulrom av blandingen fylles med gass av atmosfæretrykk.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at det eksterne gasstrykk er minst 13,6 atm.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at nevnte eksterne gasstrykk er minst 34 atm.

4. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at nevnte eksterne gasstrykk er minst 68 atm.

5. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at nevnte eksterne gasstrykk påføres i minst 1 sekund.

6. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at nevnte eksterne gasstrykk påføres i minst 1 minutt.

7. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at gassen som benyttes for å bevirke nevnte eksterne gasstrykk er en gass valgt fra gruppen bestående av luft, nitrogen, karbondioksid, dinitrogenoksid og blandinger derav.

8. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at nevnte forstøvningstørkede blanding er proteinfri.

9. Fremgangsmåte ifølge krav 8, karakterisert ved at nevnte forstøvningstørkede blanding omfatter et dispergert fett.

10. Fremgangsmåte ifølge krav 8, karakterisert ved at nevnte forstøvningstørkede blanding omfatter et karbohydrat.

11. Fremgangsmåte ifølge krav 10, karakterisert ved at nevnte forstøvningstørkede blanding ytterligere omfatter et overflateaktivt middel.

12. Fremgangsmåte ifølge krav 11, karakterisert ved at nevnte overflateaktive middel er en emulgator.

13. Fremgangsmåte ifølge krav 12, karakterisert ved at nevnte emulgator er valgt fra gruppen bestående av et polysorbat, sakkaroseester, stearoyl-laktylat, mono/diglycerid, diacetyl-vinsyreester av mono/diglycerider, fosfolipid, propylenglykolalginat, lipofil modifisert stivelse, eller blandinger derav.

14. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at nevnte forstøvningstørkede blanding er karbohydratfri.

15. Fremgangsmåte ifølge krav 14, karakterisert ved at nevnte forstøvningstørkede blanding omfatter et protein.

16. Fremgangsmåte ifølge krav 14, karakterisert ved at nevnte forstøvningstørkede blanding omfatter et dispergert fett.

17. Fremgangsmåte ifølge krav 14, karakterisert ved at nevnte forstøvningstørkede blanding ytterligere omfatter et buffermiddel.

18. Fremgangsmåte ifølge krav 17, karakterisert ved at nevnte buffermiddel er et salt av en organisk eller uorganisk syre.

19. Fremgangsmåte ifølge krav 18, karakterisert ved at nevnte salt er valgt fra gruppen bestående av et natriumsalt, kaliumsalt, magnesiumsalt eller kalsiumsalt, av sitronsyre, fumarsyre, eplesyre, fosforsyre eller blandinger derav.

20. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at nevnte forstøvningstørkede blanding omfatter et dispergert fett.

21. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at nevnte blanding har et innvendig hulromsvolum på minst 10% før den utsettes for det eksterne gasstrykk.

22. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at nevnte partikler har et innvendig hulromsvolum på minst 30% før de utsettes for nevnte eksterne gasstrykk.

23. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at nevnte partikler har et innvendig hulromsvolum på minst 50% før de utsettes for nevnte eksterne gasstrykk.

24. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at nevnte blanding inneholder gass av atmosfæretrykk i en mengde som er tilstrekkelig til å frigjøre minst 2 cm3 gass per gram av nevnte skummende blanding når den løses i en væske under omgivelsesbetingelser.

25. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at nevnte blanding inneholder gass av atmosfæretrykk i en mengde som er tilstrekkelig til å frigjøre minst 5 cm3 gass per gram av nevnte skummende blanding når den løses i en væske ved omgivelsesbetingelser.

26. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at den ytterligere omfatter avkjøling av den løselige forstøvningstørkede blanding fra en temperatur lavere enn glassomvandlingstemperaturen.

27. Fremgangsmåte ifølge krav 26, karakterisert ved at nevnte avkjøling foretas før trykkavlastning av blandingen.

28. Fremgangsmåte ifølge krav 26, karakterisert ved at nevnte avkjøling foretas mens blandingen trykkavlastes.

29. Fremgangsmåte ifølge krav 26, karakterisert ved at nevnte avkjøling omfatter avkjøling av blandingen fra en oppvarming til under glassomvandlingstemperaturen, til ca. romtemperatur.

30. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at nevnte påførte eksterne trykk skjer mens blandingen tilføres varme.

31. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at nevnte varme-tilførsel skjer før påføring av eksternt trykk til blandingen.

32. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at nevnte forstøvningstørkede blanding dannes via gassinjisert forstøvningstørking av en vandig løsning.

33. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at den ytterligere omfatter gassinjisert forstøvningstørking av en vandig løsning for å danne blandingen med partikler som har innvendige hulrom.

34. Fremgangsmåte ifølge krav 33, karakterisert ved at gassen benyttet ved nevnte gassinjiserte forstøvningstørking velges fra gruppen bestående av luft, nitrogen, karbondioksid, dinitrogenoksid og blandinger derav.

35. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at den ytterligere omfatter ikke gassinjisert forstøvningstørking av en vandig løsning for å danne blandingen med partikler som har innvendige hulrom.