NO329140B1 - Glanset papir for dyptrykk og fremgangsmate for fremstilling - Google Patents

Abstract

Et glanset papir for dyptrykking som gir god trykkbarhet som et resultat av reduserte manglende prikker, mens det samtidig gir høy papirarkglans, der papiret omfatter et råpapir og et glanslag som inneholder et pigment og et ad nesi v. Dette papiret inneholder også en forbindelse med en effekt som hemmer bindingen mellom massefibre, der forbindelsen, når den tilsettes til 0,3. vektdeler per 100 deler av knusktørr masse, vil redusere strekkstyrken i papiret med 5% til 40%. (som målt i henhold til JIS P 8133).

Description

Denne oppfinnelsen vedrører et glanset papir for dyptrykking som tilveiebringer fortreffelig papirarkglans og dyptrykkbarhet samt en fremgangsmåte for å fremstille papiret.

Dyptrykking er en type intaglio-trykking der blekket i fordypningene i en trykkeplate trekkes ut og overføres på papir under trykk. Fordi det gir en fortreffelig skyggerepeter-barhet, benyttes dyptrykking ved kommersiell trykking ved fremstilling av magasiner, kataloger, brosjyrer og annet. Metallplatesylindrene som benyttes ved dyptrykking er hardere enn de som benyttes ved offsettrykking. Imidlertid vil ikke blekket overføres riktig og hvite prikker kalt "manglende prikker" vil oppstå dersom overflaten av sylinderen ikke helt adhereres til papiret under trykking. Generering av mangfoldige manglende prikker fører til lavere trykkekvalitet.

Anvendelsen av et glanset papir gir større glatthet og demping sies å være en viktig fak-tor for å stanse genereringen av flekker. Et glattere papir adhererer nærmere til sylinderen, mens en høyere grad av demping tillater at papiret deformeres under trykkingstrykk, og således sikres bedre adhesjon til sylinderen.

Tilsetting av glanspigmenter med høyaspektforhold (slik som delaminert leire og talkum) anses som effektive som et middel for å oppnå glatthet på et glanset papir for dyptrykking. Imidlertid øker tilsetning av store mengder av høyaspektforholdspigmenter i glanslagsammensetningen viskositeten av glansblandingen, som i sin tur gjør blan-dingsfremstilling vanskelig. Som et resultat er streker, rifter og andre beleggingsdefek-ter tilbøyelig til å oppstå. Dette begrenser graden av hvordan faststoffinnholdet i glans-materialet kan økes, og som et resultat blir det nødvendig å forbedre tørkebetingelsene, hvilket øker kostnaden mens papirkvaliteten påvirkes ved redusert papirarkglans.

Anvendelsen av organiske pigmenter, slik som plastpigmenter, er en annen metode som er kjent for å øke papirarkglans, forhindre manglende prikker og tillegge gunstige ka-rakteristika, slik som ugjennomsiktighet (japansk patentsøknad nr. 64-20396). Imidlertid er organiske pigmenter dyrere enn uorganiske pigmenter, hvilket resulterer i høyere kostnader. Organiske pigmenter er også tilbøyelige til å gjøre glansblandingen mer vis-køs under høye skjærkrefter, slik som høyaspektforhold-pigmenter gjør, og denne høye viskositeten gjør papiret mer tilbøyelig til å få streker, riper og andre beleggingsdefek-ter.

For å forbedre dempeegenskapen hos et glanset papir for dyptrykking blir generelt det mekaniske masseinnholdet maksimert. Videre velges varianter som inneholder myke fibre når kjemiske masser må benyttes. På grunn av den økende miljøbevisstheten i be-folkningen og industrien er imidlertid anvendelsen av resirkulert, avsvertet masse nå foretrukket i forhold til ubehandlet masse, både ved mekaniske og kjemiske masseappli-kasjoner. Derfor er det for tiden nokså vanskelig å oppnå ubehandlede mekaniske masser som gir en tilstrekkelig mengde demping. Med kjemisk masse er det også blitt vanskelig å selektivt finne høykvalitets tremateriale hvorfra fleksible fibre kan oppnås, eller å fremskaffe kjemisk masse fremstilt fra slike høykvalitets trematerialer.

EP 0 860 547 vedrører produksjonen av glanset publikasjonskvaltiet papir fra en sammensetning omfattende et celluloseifberholdig materiale og et partikulært fyllstoffmateriale, som benytter hydrogenert talgamin, natriumdodecylsulfat surfaktant, stearinsyre og l-hydroksyetyl-2-heptadecenylimidazolin som overflatebehandlingsmiddel, der fyllstoffmaterialet benyttet i papirfremstillingssammensetningen har blitt behandlet før tilsetning til det celluloseholdige materialet ved tilsetning dertil av et overflatebehandlingsmiddel for å hydrofobere det partikulære fyllstoffmaterialet.

På grunn av bakgrunnen som er beskrevet over, er det et behov for å utvikle glanset dyptrykkspapir som tilveiebringer gunstig dyptrykkbarhet på en måte som ikke avhen-ger av typene og blandingsforholdene av glanspigmenter og masser som benyttes.

I betraktning av det forannevnte behovet, sikter den foreliggende oppfinnelsen på å tilveiebringe et glanset papir for dyptrykking som sikrer en reduksjon i manglende prikker og som gir høyere papirarkglans.

Oppfinnerne har utført omfattende studier for å identifisere måter for å oppnå formålet over, og har funnet at når det fremstilles et glanset papir for dyptrykking som består av et råpapir og et glanslag som inneholder pigment og adhesiv, begrenser tilsetningen av visse organiske kjemikalier genereringen av flekker under dyptrykking og øker papirarkglansen etter kalandrering. Dette funnet har ført til oppfinnelsen som her er presen-tert.

Med andre ord vedrører den foreliggende oppfinnelsen et glanset papir som omfatter et råpapir som inneholder massefibre og en forbindelse med en effekt som hindrer bindingen mellom massefibre, og et glanslag som inneholder et pigment og et adhesiv, særpreget ved at det glansete papiret kan oppnås ved å: - tilsette til materialblandingen av råpapiret forbindelsen med en effekt av å hindre bindingen mellom massefibrene ved 0,01 til 10 vekt% av den knusktørre vekten av massen, der forbindelsen er valgt fra gruppen bestående av høykvalitetsalkohol som inneholder etylen- og/eller propylenoksid, en polyoltype av ikke-ionisk overflateaktivt middel, høykvalitetsfettsyrer som inneholder etylenoksid, esterforbindelse av polyol og fettsyre, esterforbindelse av polyol og fettsyre som inneholder etylenoksid, og fettpolyamidamin; og - øke den utrykkete glansen av det glansete papiret ved kalandrering.

Oppfinnelsen vedrører også en fremgangsmåte for å fremstille det glansete papiret over, der fremgangsmåten omfatter: i) å tilveiebringe en materialblanding av råpapiret inneholdende massefibere og

valgfritt fyllstoff; og

ii) tilsette en forbindelse med en effekt av å hindre bindingen mellom massefibre til materialblandingen hvori forbindelsen er valgt fra gruppen bestående av høykvalitetsalkohol som inneholder etylen- og/eller propylenoksid, en polyoltype av ikke-ionisk overflateaktivt middel, høykvalitetsfettsyrer som inneholder etylenoksid, esterforbindelse av polyol og fettsyre, esterforbindelse av polyol og fettsyre som inneholder etylenoksid, og fettpolyamidamin, og

iii) glatte det glansete papiret etter tørking ved kalandrering, slik som ved mykkalandrering eller superkalandrering.

De organiske forbindelsene med den effekt at de hemmer bindingen mellom massefibre, som kan benyttes ved denne oppfinnelsen, kan velges ut ved å benytte testen som er spesifisert nedenfor.

Denne testen benytter en masseslurry av målpapiret som består av 100 vektdeler knusk-tørr masse og 0,3 vektdeler av den organiske forbindelsen som skal testes. Blandingen fremstilles til papir ved å benytte en orientert testpapirmaskin (av Kumagai Riki) som opereres ved en hastighet på 900 omdreininger per minutt. Papiret som således er oppnådd presses og tørkes i henhold til metodene som er spesifisert i JIS 8209.

Ved testen utført av oppfinnerne, ble en viftetørke benyttet for å tørke papiret ved 50°C i én time. Testpapiret som således ble oppnådd ble holdet i et temperaturkontrollert miljø på 23°C og en relativ fuktighet på 50% i 24 timer, hvoretter strekkstyrken i papiret ble målt i henhold til JIS P 8113.

De organiske forbindelsene med den effekt at de hemmer bindingen mellom fibre, som spesifisert i den foreliggende oppfinnelsen, er de kjemikaliene som reduserer papirets strekkstyrke. En forbindelse som ikke reduserer strekkstyrken signifikant er mindre ef-fektiv ved reduksjon av flekker og må derfor tilsettes i et relativt høyere volum. En forbindelse som reduserer strekkstyrken vesentlig kan effektivt redusere manglende flekker når den benyttes i kun en liten mengde. Så selv om ethvert organisk kjemikalium kan benyttes så lenge det reduserer papirets strekkstyrke, er det foretrukket å benytte ett som kan redusere strekkstyrken med 5% til 40%, eller enda bedre med 10% til 20%, når det tilsettes til 0,3% masse.

Forbindelsene som benyttes ved den foreliggende oppfinnelsen som har den effekt at de hemmer bindingen mellom massefibre (heretter henvist til som "bindingsinhibitorer") har en hydrofob gruppe og en hydrofil gruppe, og de bidrar til å redusere strekkstyrken i papiret i sammenheng med den forannevnte testen. Dagens tilgjengelige tetthetsreduk-sjonsmidler (eller bulkøkende midler), som er blitt utviklet i løpet av de siste årene i den hensikt å øke papirvolum, gir en bindingshemmingsgrad som er egnet for kravene ifølge den foreliggende oppfinnelsen. Disse inkluderer høykvalitetsalkohol som inneholder etylen og/eller propylenoksid, en polyoltype av ikke-ionisk overflateaktivt middel, høykvalitetsfettsyrer som inneholder etylenoksid, esterforbindelse av polyol og fettsyre, esterforbindelse av polyol og fettsyre som inneholder etylenoksid, og fettpolyamin, hvorved detaljene kan finnes i WO patentsøknad nr. 98/03730, japansk patentsøknad nr. 11-200284 og 11-350380, etc. De kommersielt tilgjengelige bulkøkende kjemikaliene inkluderer Sursol VL fra BASF, Bayvolum P Liquid fra Bayer, KB-08T, 08W, KB110 og KB115 fra Kao, og Reactopaque fra Sansho. Disse kjemikaliene kan benyttes alene eller i kombinasjon.

Disse bindingsinhibitorene er ikke kjent for å tilveiebringe effekten å redusere flekker på dyptrykkspapir. Årsaken er ikke klar, men den følgende forklaringen gir et rimelig svar: De forannevnte bulkøkende midlene eller tetthetsreduksjonsmidlene, senker tettheten i papiret mens volumet øker når de tilsettes til papirmaterialblandingen som bindingsinhibitorer. Imidlertid gjennomgår papir for dyptrykking en super-kalandreringsprosess for å oppnå en høy glatthetsgrad, slik at de oppnådde papirene har verken høyere volum eller lavere tetthet. Ikke desto mindre, fordi bindingsinhibitorene delvis splitter bindin-gene mellom massefibre og tillater fibrene å bevege seg fritt, når trykkingstrykk påføres papiret for dyptrykking under super-kalandreringen, beveger fibrene seg som en respons på trykket og den glansede papiroverflaten adhererer nærmere til overflaten av sylinderen. Dette antas å være årsaken til høyere overflateglatthet etter kalandrering, så vel som den forbedrede papirarkglansen og dyptrykkbarheten. I tillegg beveges også fibrene i henhold til trykket og papiret adhereres nærmere til fotogravyrsylinderen når trykk på-føres under dyptrykking, og således forbedres overføringen av blekk fra fordypningene i sylinderen. Dette er antagelig årsaken til minkende manglende prikker.

Når det gjelder papiret for dyptrykking som fremstilles ved den foreliggende oppfinnelsen, minkes mengden av manglende prikker når en bindingsinhibitor eller -inhibitorer slik som kjemikaliene som er angitt over tilsettes til 0,01 til 10 vektprosent, eller mer foretrukket 0,2 til 1,5 vektprosent, av den knusktørre vekten av massen som omfatter papiret for dyptrykking. En overflødig økning i innholdet av bindingsinhibitor vil hemme bindingen mellom fibre alt for mye, hvilket resulterer i istykkerrevet papir og andre pro-blemer.

Massene som benyttes for å fremstille råpapiret som omfatter det glansede papiret for dyptrykking som tilveiebringes ved den foreliggende oppfinnelsen, inkluderer kjemisk masse (bleket eller ubleket sulfatmasse fra bløtt tre, bleket eller ubleket sulfatmasse fra hardt tre, etc), mekanisk masse (tremasse, termomekanisk masse, kjemotermomekanisk masse, etc.) og resirkulert, blekkfjernet masse, som kan benyttes alene eller i kombinasjon ved vilkårlige blandingsforhold.

Råpapiret av det glansede papiret som tilveiebringes ved den foreliggende oppfinnelsen kan ha et pH-nivå som er i det sure, nøytrale eller alkaliske området. Det kan benyttes kjente fyllstoffer slik som kaolin, talkum, hydratisert kiselsyre, hvitt karbon, kalsiumkarbonat, titanoksid eller syntetiske harpiksfyllstoffer.

Videre kan råpapiret i det glansede papiret som tilveiebringes ved den foreliggende oppfinnelsen inneholde, om nødvendig, aluminiumsulfat, limmidler, papirstyrke-forbedrere, bibeholdelsesmidler, fargestoffer, farge, avskummingsmiddel osv., i tillegg til massefi-berbindings inhibitoren.

Råpapiret i det glansede papiret kan fremstilles ved å behandle en fremstilt papirslurry på en Fourdrinier papirmaskin utstyrt med toppledning, etc, en sylinderpapirmaskin, en bred maskin som kombinerer de to ovennevnte, en Yankee tørkemaskin osv. Råpapiret som således oppnås kan også forhåndsbelegges med stivelse, polyvinylalkohol eller andre materialer ved å benytte en kalibreringspresse, portvalsebelegger eller formålende kalibreringspresse. Ideelt bør gramvekten av råpapiret være 30 til 200 g/m<2>.

Videre forklares glanssammensetningen som benyttes ved den foreliggende oppfinnelsen. Det er ingen restriksjoner vedrørende pigmenttyper som benyttes i glansblandingen, og de materialene som tradisjonelt er blitt brukt ved fremstilling av glanset papir kan benyttes. De inkluderer uorganiske pigmenter slik som kaolin, leire, delaminert leire, jordkalsiumkarbonat, utfelt kalsiumkarbonat, talkum, titandioksid, bariumsulfid, kalsiumsulfid, sinkoksid, kiselsyre, silikat, kolloidal silika og satenghvit, så vel som uorganiske pigmenter slik som plastpigmenter, som alle kan benyttes alene eller i kombinasjon.

Den foreliggende oppfinnelsen benytter én eller flere adhesiver valgt blant de forskjellige lateks- og vannbaserte adhesivene. En eller flere av de følgende lateksadhesivene kan velges og benyttes som passende: konjugerte dienkopolymer-latekstyper slik som styrenbutadien-kopolymer og metakrylatbutadien-kopolymer; vinylpolymer-latekstyper slik som esterakrylat- og estermetakrylatpolymer eller -kopolymer; alkaliløselig, alka-lioppsvulmet eller alkaliuløselig kopolymerlateks fremstilt ved å modifisere hver av de forannevnte polymerlatekstypene ved bruk av karboksylat etc; eller forskjellige syntetiske harpikspolymerer som vanligvis henvises til som bindepigmenter. Når en kopolymerlateks benyttes alene eller i kombinasjon med andre latekstyper, bør glassomvandlingspunktet ideelt være mellom -50 og 0°C. Dersom glassomvandlingspunktet over-skrider 0°C, blir glanslaget hardere og dempeegenskapen minker, hvilket resulterer i generering av flere flekker. Dersom glassomvandlingspunktet er under -50°C, blir la-teksen mer klebrig, hvilket skitner til valsene under kalandrering og forårsaker blok-kering i valseprosessen.

Ser man utover lateksadhesiver kan én eller flere vannbaserte adhesiver velges og benyttes som passende. De inkluderer vanlige adhesiver som benyttes ved beleggingsap-plikasjoner, inkludert, proteiner slik som kasein, soyabønneprotein og syntetisk protein; syntetiske harpiksadhesiver, slik som polyvinylalkohol, olefin/ikke-hydratisert malein-syreharpiks og melaninharpiks; stivelser slik som oksidert stivelse, kationisk stivelse, ureafosfatforestret stivelse, hydroksyetyleterstivelse eller annen foretret stivelse, og dekstrin; og cellulosederivater slik som karboksymetylcellulose, hydroksyetylcellulose og hydroksymetylcellulose. Innholdet av fast stivelse bør ideelt være 3 til 10 vektdeler per 100 vektdeler pigment. Dersom adhesivinnholdet er mindre enn 3 vektdeler, redu-seres overflatestyrken til et problematisk nivå. Dersom innholdet er høyere enn 10 vektdeler, øker det oppnådde hardere glanslaget genereringen av manglende prikker og reduserer dyptrykkbarheten. Blant andre adhesivmaterialer benyttes stivelse for å forbedre vannbibeholdelsen i tillegg til å sikre adhesjon. Imidlertid begrenser også stivelse demping. Derfor bør dets innhold begrenses til 3 eller færre deler per 100 vektdeler pigment.

Andre tilsetningsstoffer som kan blandes om nødvendig inkluderer dispergeringsmiddel, fortyknigsmiddel, vannbibeholdelsesmiddel, avskummingsmiddel, vanntettingsmiddel, fargestoff og forskjellige andre tilsetningsstoffer som blandes i vanlige pigmenter for anvendelse ved fremstilling av glanset papir.

Den fremstilte glansblandingen påføres på begge sider av råpapiret i ett, to eller flere lag ved å benytte en blad-coater (bestryker), stav-coater, valse-coater, luftbørste-coater, reversert valse-coater, gardin-coater, kalibreringspresse-coater, portvalse-coater osv. Den foreliggende oppfinnelsen identifiserer en ideell beleggingsvekt til å være 3 til 25 g/m<2> per side, eller mer foretrukket, 6 til 20 g/m<2> per side.

Det våtbelagte laget kan tørkes i en dampvarmet sylinder, varmlufrvarmer/tørker, gass-varmer/tørker, elektrisk varmer/tørker, infrarød varmer/tørker eller høyfrekvens var-mer/tørker, som kan benyttes alene eller i kombinasjon.

Det belagte og tørkede papiret blir deretter glattet i en superkalandrerings-, mykkalan-drerings- eller annen prosess, for derved å oppnå et glanset papir for dyptrykking.

Eksempler

Det følgende er en detaljert forklaring av den foreliggende oppfinnelsen ved bruk av eksempler. Imidlertid er oppfinnelsen ikke begrenset til eksemplene som er gitt. Dersom ikke annet er spesifisert indikerer henholdsvis "del(er)" og "%" i eksemplene vektdeler) og vektprosent.

Det glansede papiret for dyptrykking som oppnås i eksemplene ble testet ved evalue-ringsmetoden som er spesifisert nedenfor.

(Papirarkglans) Målt i henhold til JIS P 8142.

(Manglende prikker) Hvert glanset papir ble trykket på ved å benytte en fotogravyr-presse av typen som er benyttet av Finans- og tolldepartementet, operert ved en trykke-hastighet på 40 m/minutt og under et trykkingstrykk på 10 kgf/cm. De manglende prik-

kene på det trykte papiret ble evaluert ved visuell telling av antallet manglende prikker i et 15% midtveis område.

Seleksjon av bindingsinhibitorer

Papirmateriale ble fremstilt ved å forene en 1% slurry, som omfatter 30 deler NBKP og 70 deler raffinørfremstilt tremasse (RGP), med 0,3 deler av hver av kjemikaliene som er angitt nedenfor. Deretter ble papirmaterialet som således var oppnådd fremstilt til papir ved å benytte en orientert testpapirmaskin av Kumagai Riki som ble operert ved en hastighet på 900 omdreininger per minutt, og ble deretter presset og tørket i henhold til metodene som er spesifisert i JIS 8209. Papiret ble tørket ved å benytte en viftetørker ved 50°C i én time for å oppnå et testpapir. Testpapiret som således var oppnådd ble så holdt ved en temperatur på 23°C og relativ fuktighet på 50% i 24 timer, hvoretter strekkstyrken ble målt i henhold til JIS P 8113. De målte resultatene er vist i tabell 1.

Testen over indikerer at kjemikaliene som reduserer strekkstyrken i papiret med 6% eller mer er egnet til formålet ifølge den foreliggende oppfinnelsen, og at de som gir en styrkereduksjon på 10% eller mer er særlig egnede.

Videre ble Kao KB110 og BASF Sursol P Liquid - to kjemikalier som viser særlig gunstig bindingshemmingsegenskaper i testen over - benyttes til å fremstille glanset papir for dyptrykking, og hvert papir ble evaluert med hensyn på forbedring vedrørende manglende prikker.

Eksempel 1

WA papirmaterialblanding ble fremstilt ved å forene 100 deler LBKP med utfelt kalsiumkarbonat tilsatt som et fyllstoff til 15% av den knusktørre vekten av masse, hvortil KB-110 (av Kao) videre ble tilsatt som en bindingsinhibitor til 0,5% av den knusktørre vekten av masse. Blandingen ble deretter fremstilt til et råpapir med en gramvekt på 64 g/m<2>. På den annen side ble en glanspigmentblanding fremstilt fra 20 deler av finkornet jordkalsiumkarbonat (FMT-90, av FIMATEC), 10 dager av finkornet leire (AMAZON, av CAD AM), 50 deler av nr. 2 leire (Hydrasperse, av Huber) og 20 deler av delaminert leire (Nuclay, av Engelhard), med natriumpolyakrylat tilsatt til 0,2 deler av den totale pigmentvekten som et dispergeringsmiddel. Glanspigmentblandingen ble dispergert ved å benytte en Celliers blander for å oppnå en pigmentslurry med et faststoffinnhold på 70%. Slurryen ble videre blandet med 0,2 deler av ikkeassosiert akrylbasert syntetisk vannbibeholdelsesmiddel, 6 deler av styrenbutadien-kopolymerlateks for dyptrykking (glassomvandlingspunkt °C) og noe vann for å fremstille en glansblanding med et faststoffinnhold på 63%. Glansblandingen som således var oppnådd ble deretter påført på begge sider av papiret til en beleggvekt på 12 g/m<2> ved å benytte en blad (skovl) -coater operert ved en beleggingshastighet på 500 m/minutt.

Kalandrering

Superkalandrering ble utført ved å benytte to klemmer ved en valsetemperatur på 65°C, kalanderlinjetrykk på 150 kg/cm og papirtilførselshastighet på 10 m/minutt for å oppnå et glanset papir for dyptrykking.

Eksempel 2

Et glanset papir ble oppnådd på samme måte som beskrevet i eksempel 1, bortsett fra at KB-110 (av Kao) ble tilsatt som en bindingsinhibitor til 0,3% av den knusktørre vekten av masse.

Sammenligningseksempel 1

Et glanset papir ble oppnådd på samme måte som beskrevet i eksempell, bortsett fra at ingen bindingsinhibitor ble tilsatt.

Eksempel 3

Et glanset papir ble oppnådd på samme måte som beskrevet i eksempel 1, bortsett fra at råpapiret ble fremstilt fra 10 deler LBKP, 10 deler NBKP, 50 deler av raffinørfremstilt tremasse (RGP) og 30 deler av DIP blandet sammen som papirmassen, hvortil indone-sisk kaolin og KB-110 (av Kao) ble tilsatt henholdsvis som fyllstoff og bindingsinhibitor, til 12% (kaolin) og 0,5% (KB-110) av den knusktørre vekten av masse, for å oppnå et papir med en gramvekt på 51 g/m<2>.

Eksempel 4

Et belagt papir ble oppnådd på samme måte som beskrevet i eksempel 3, bortsett fra at Sursol VL (av BASF) ble tilsatt som en bindingsinhibitor til 0,5% av den knusktørre vekten av masse.

Sammenligningseksempel 2

Et belagt papir ble oppnådd på samme måte som beskrevet i eksempel 3, bortsett fra at ingen bindingsinhibitor ble tilsatt.

Resultatene av de ovennevnte eksemplene er vist i tabell 2 og 3.

Den foreliggende oppfinnelsen muliggjør fremstilling av et glanset papir for dyptrykking som gir god dyptrykkbarhet som et resultat av reduserte manglende prikker, mens det samtidig oppnås høy papirarkglans.

Claims (7)

1. Glanset papir for dyptrykking som omfatter et råpapir som inneholder massefibre og en forbindelse med en effekt som hindrer bindingen mellom massefibre, og et glanslag som inneholder et pigment og et adhesiv, karakterisert ved at det glansete papiret kan oppnås ved å: - tilsette til materialblandingen av råpapiret forbindelsen med en effekt av å hindre bindingen mellom massefibrene ved 0,01 til 10 vekt% av den knusktørre vekten av massen, der forbindelsen er valgt fra gruppen bestående av høykvalitetsalkohol som inneholder etylen- og/eller propylenoksid, en polyoltype av ikke-ionisk overflateaktivt middel, høykvalitetsfettsyrer som inneholder etylenoksid, esterforbindelse av polyol og fettsyre, esterforbindelse av polyol og fettsyre som inneholder etylenoksid, og fettpolyamidamin; og - øke den utrykkete glansen av det glansete papiret ved kalandrering.

2. Glanset papir for dyptrykking ifølge krav 1, hvori forbindelsen med en effekt av å hindre bindingen mellom massefibrene har evnen til å redusere strekkstyrken med 6 til 40 % (som målt i henhold til JIS P 8133), ved å tilsette 0,3 vektdeler per 100 vektdeler knusktørr masse.

3. Glanset papir for dyptrykking ifølge krav 2, hvori forbindelsen med en effekt av å hindre bindingen mellom massefibrene har evnen til å redusere strekkstyrken med 10 til 20 % (som målt i henhold til JIS P 8133), ved å tilsette 0,3 vektdeler per 100 vektdeler knusktørr masse.

4. Glanset papir for dyptrykking ifølge ethvert av kravene 1 til 3, hvori glanslaget inneholder 3 til 10 vektdeler av nevnte adhesiv per 100 vektdeler av det nevnte pigment.

5. Glanset papir for dyptrykking ifølge krav ethvert av kravene 1 til 4, hvori forbindelsen med en effekt av å hindre bindingen mellom massefibrene tilsettes ved 0,2 til 1,5 vekt% av den knusktørre vekten av massen.

6. Glanset papir for dyptrykking ifølge ethvert av kravene 1 til 5, hvori papiret mykalandereres eller superkalandreres.

7. Fremgangsmåte for å fremstille det glansete papiret ifølge ethvert av kravene 1 til 5, karakterisert ved at fremgangsmåten omfatter: i) å tilveiebringe en materialblanding av råpapiret inneholdende massefibere og valgfritt fyllstoff; og ii) tilsette en forbindelse med en effekt av å hindre bindingen mellom massefibre til materialblandingen hvori forbindelsen er valgt fra gruppen bestående av høykvalitetsalkohol som inneholder etylen- og/eller propylenoksid, en polyoltype av ikke-ionisk overflateaktivt middel, høykvalitetsfettsyrer som inneholder etylenoksid, esterforbindelse av polyol og fettsyre, esterforbindelse av polyol og fettsyre som inneholder etylenoksid, og fettpolyamidamin, og iii) glatte det glansete papiret etter tørking ved kalandrering, slik som ved mykkalandrering eller superkalandrering.