NO328510B1 - Papir limt med 2-oksetanon-limingsmiddel fremstilt fra normale og forgrenede fettsyrer - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører en fremgangsmåte ved fremstilling av et papir inneholdende additiver i massen, som angitt i kravene 1-5, hvor det i henhold til fremgangsmåten anvendes et alkalisk hydrofoberende papirlim. Disse lim har en reaktiv funksjonell gruppe som er i stand til å danne kovalente bindinger med cellulosefiber og har hydrofobe "haler" som er rettet utad fra fiberen. Foreliggende oppfinnelse vedrører også et papir som angitt i krav 6.

Produksjonsmengdene av finpapirgrader fremstilt under alkaliske betingelser har økt raskt som følge av muligheten til å anvende utfelt kalsiumkarbonat (PCC) med derav økende varighet mot elding og bedre lyshet. Det er også gjort mulig å lukke vannsirkulasjonen i en papirmaskin mere full-stendig.

For tiden anvendte trykkpåføringer på finpapirgrader setter et spesielt krav til liming; eksempler på slike trykkmetod-er er ikke-anslagtrykking (NIP) og mere spesielt blekkstråletrykking. Konvensjonelle kontorpapirgrader som er forventet å være flerfunksjonene og egnet for anvendelse i forskjellige typer kopieringsmaskiner og skriveanordninger innbefattende blekkstråleskrivere har ikke vært i stand til å tilfredsstille kravene som er gitt for såkalte "flerformåls"-kontorpapirgrader. Disse papirgrader er forventet å utvise god trykkbarhet både i forskjellige typer av blekkstråle- og laserskrivere, så vel som i kopieringsmaskiner (se Malmstrom, 0., Maier, K.H.: Leimungsstrategien fiir PCC-haltige Biiropapiere, Wochenblatt fur Papierfabrika-tion, 19/1996).

Blekkstråletrykking kan implementeres i to basiske varian-ter: kontinuerlig-stråle- og "dot-on-demand"-(DOD) skrive-re. Dagens anvendelse av blekkstråleskrivere dekker et bredt anvendelsesområde fra monokromkontorskrivere til firefargers fotokvalitetsskrivere, on-line identifikasjon og merkeanordninger og storformat ark/valsemediumplottere. Sammenlignet med andre NIP-metoder har blekkstråletrykking det største antall forskjellige anvendelser. De spesielle fordeler ved blekkstråletrykking finnes i dens flerfarge-mulighet og trykkhastighet. Omkostningene med denne trykk-metode er relativt lave.

Ved blekkstråletrykking kan trykkprosessen lett kontrolle-res fra et datasystem, hvorved alle muligheter for databe-arbeidingsteknikker er lett tilgjengelige. Eksempelvis kan fargegjengivelse og justering av fargebalansen enkelt kont-rolleres ved hjelp av databearbeidingssystemet.

I henhold erfaring samlet fra resultatene av blekkstråletrykking så påvirkes trykkvaliteten av fibersammensetning, og derved hovedsakelig forholdet mellom barved til løvved. Med hensyn til kvaliteten av det ferdige papir så er strukturen og topografien av porer i det ferdige ark kritisk for resultatet av den aktuelle trykkprosess. Med hensyn til papirkvaliteter så er trykkresultatet bestemt av ikke-kompressible fibre i arket og andre parametre som karakteriserer trykkfargeabsorpsjonsevnen for arket. For en papirgrad optimalisert for blekkstråletrykking er det krevet at det har en tilstrekkelig evne til å absorbere trykkfargen, men likevel tillate at trykkfargen tørker med en tilstrekkelig høy hastighet før blekket kan utspre seg langs fibrene eller inn i porene i arkstrukturen. Følgelig er overfla-tekjemiske samvirkninger i arket med blekket aksentuert ved blekkstråltrykking.

I tillegg til basisfaktorene relatert til papirstrukturen, så kan kvaliteten av blekkstråletrykking modifiseres ved hjelp av additiver anvendt ved papirfremstilling, så som hydrofoberende indre lim og overflatelimsammensetninger, overflatelimstivelser og pigmenter med høyt overflateareal.

Formuleringer for papirliming er utviklet innen teknikkens stand i den hensikt å modifisere papirets overflate-kjemiske egenskaper og forbedre svart-hvitt monokromtrykk-kvaliteten som følge av den økende hydrofobisitet for papiret. Ved å heve hydrofobisiteten for papiret har det vært mulig å oppnå et bedre trykkresultat med svart trykkfarge på ark ved forbedret kontroll av trykkfargeabsorpsjon under påvirkning av kapillærkravene inn i arkstrukturen både i side- og dybderetningene i arket. Denne tilnærming har resultert i skarpt definerte trykkmønstre og eliminering av spredning av svart trykkfarge (vekevirkning) på arket.

De mest vanlig anvendte limblandinger egnet for finpapir fremstilt under alkaliske betingelser er basert på alkenylravsyreanhydrider (ASA) og alkylketendimerer (AKD). Begge disse limtyper har en reaktiv funksjonell gruppe som er i stand til å danne en kovalent binding med cellulosefiberen så vel som hydrofobe "haler" rettet bort fra fibrene. Ka-rakteren og orienteringen for disse hydrofobe "haler" gjør fiberen vannavstøtende. AKD- og ASA-lim blir dosert som en emulsjon til våtenden av papirmaskinen og limingseffekten utvikles i tørkeseksjonen og i maskinvalsen.

Alkylketendimerlim, av kommersiell grad, som inneholder én p-laktonring, er fremstilt ved dimerisering fra to mettede rettkjedete fettsyreklorider; idet de mest vanlig anvendte alkylketendimerlim er fremstilt fra palmitin- og/eller stearinsyre. Alkenylravsyreanhydrider, eller ASA-forbindelser, erholdes som reaksjonsprodukter med langkjedete de-finer (C15-C20) med maleinsyreanhydrid.

I den hensikt å høyne hydrofobisiteten for papir ved intern liming av papiret har det vært nødvendig å anvende en høye-re doseringsmengde av ASA- og AKD-lim i papirmaskinen, hvorved kjørbarheten på maskinen er blitt nedsatt, og forskjellige typer forurensningsproblemer har økt i prosessen.

Tilnærmingen ved å anvende en høyere grad av hydrofobisitet for å kontrollere trykkoppførselen for svart trykksverte vil uheldigvis ikke gi et optimalt resultat ved fargetrykking. I realiteten har denne fremgangsmåte vært i stand til å forbedre trykkfargedekkevne med forbedret tetthet som resultat. Ved fargetrykking er fargepåførselsmengdene avhengig av trykkfarger imidlertid høyere enn ved trykking med svart trykkfarge, som sammen med høyere absorpsjon ofte har forårsaket en ulempe ved for langsom tørking av de trykte trykkfarger, hvilket resulterer i spredning og blanding av på hverandre liggende farger på det trykte ark (kjent som fargeblødning).

Følgelig er det foretatt forskjellige forsøk på å forbedre kvaliteten av fargeblekkstråletrykking eksempelvis ved å variere mengden og anvendelse av fyllstoffer med høyere overflateareal. Overflateliming er også én mulighet for å påvirke papirets trykkbarhet.

Selv om forskjellige tilnærmelser har vært foreslått for å forbedre arkets absorpsjonsevne og en balansert grad av tilstrekkelig hydrofobisitet for blekkstråletrykking så søkes det fremdeles etter alternative fremgangsmåter for fremstilling av fine grader av alkalisk papir optimalisert for flerfargeblekkstråletrykking.

Oppfinnelsen vedrører en fremgangsmåte ved fremstilling av et papir inneholdende additiver, spesielt utfelt kalsiumkarbonat som fyllstoff under nøytrale eller alkaliske betingelser, hvor det til papiret i dets masseoppslemningstrinn tilsettes 2-oksetanon-basert lim, som er kjennetegnet ved at til masseoppslemningen tilsettes 2-oksetanonbasert lim som er fremstilt fra en blanding av fettsyrer med en hovedkjede omfattende 6-22 karbonatomer forbundet med hverandre via mettede bindinger, minst én fettsyre som har en lineær kjede og minst én fettsyre som har en forgrenet kjede .

Anvendelse av lim basert på 2-oksetanon har lenge vært kjent i forbindelse med papirfremstilling (se eksempelvis US pat. nr. 2,627,477 og J.W. Davis, et al. al.: A new sizing agent for paper - alkyl ketene dimers, Tappi 1956, bind 39, nr. 1), men denne litteratur nevner ikke anvendel-sen av 2-oksetanon fremstilt fra mettede fettsyrer, hvorav minst én utviser en forgrenet karbonkjede.

Fra EP 0 666 368 A2 er det kjent å anvende papir i høyhas-tighetsomdannende eller reprografiske operasjoner. Papiret er laget under alkaliske betingelser og limt med et 2-oksetanonlimmiddel som ikke er fast ved 35°C. 2-oksetanon-limmiddelet har uregelmessigheter i den kjemiske strukturen av én eller flere av dens hydrokarbonkjeder. Uregelmessig-hetene i den kjemiske strukturen er valgt fra gruppen be-stående av karbon-til-karbon dobbeltbindinger og kjedefor-grening.

Videre er det fra 0 742 315 Al kjent en limsammensetning som ikke er fast ved 35°C og omfatter en blanding av 2-oksetanonforbindelser som er reaksjonsproduktet av en blanding av fettsyrer omfattende 10-85 mol% mettet fettsyre og 90-15 mol% umettet fettsyre.

Videre er det fra EP 0 742 316 Al kjent en sammensetning for binding av bl.a. papir inneholdende et kationisk poly-sakkarid esterifisert av et dikarboksylsyreanhydrid substi-tuert med en forgrenet (u)mettet karbonkjede.

Analogt med konvensjonelle AKS-lim kan disse nye limtyper fremstilles utgående fra fettsyrer, imidlertid er det vesentlig at én av fettsyrene har en forgrenet karbonkjede, idet disse kjeder imidlertid ikke inneholder noen dobbeltbindinger. Lengden av karbonkjeden i fettsyreutgangsmateri-alet kan variere i området 6 til 22 karbonatomer.

Det er i henhold til ett trekk ved oppfinnelsen funnet at en spesiell blanding av ikke-forgrenede og forgrenede fettsyrer, (eksempelvis med et vektforhold 50/50) gir optimale kvaliteter for papirgrader påtenkt for blekkstråletrykking og derved, også til å tjene som et "flerformåls"-papir. Med hensyn til papirfremstilling så må det understrekes at mengdene av lim som er nødvendig i henhold til den nye fremgangsmåte for å oppnå et ønsket sluttresultat vil være mindre enn de mengder som vil være nødvendige i forbindelse med konvensjonelle limblandinger og således eliminere for-urensnings- og smussvedheftningsproblemer forårsaket av lim i papirmaskinen.

Oppfinnelsen vedrører også et papir som er kjennetegnet ved at det er fremstilt under anvendelse av 2-oksetanonbasert lim som er fremstilt fra en blanding av fettsyrer med en hovedkjede omfattende 6-22 karbonatomer forbundet med hverandre via mettede bindinger, minst én fettsyre som har en lineær kjede og minst én fettsyre som har en forgrenet kjede .

Papiret kan inneholde alun og utfelt kalsiumkarbonat (PCC).

Stabile emulsjoner av de nye lim kan fremstilles på samme måte som standard AKD-emulsjoner.

Papirgraden i henhold til foreliggende oppfinnelse er gene-relt limet slik at minst 200 g, fortrinnvis minst 600 g, og mer foretrukket minst 1 kg lim tilsettes pr. tonn papir. Den således fremstilte papirgrad kan optimaliseres for blekkstråletrykking, hvorved den også kan anvendes i kopieringsmaskiner og laserskrivere (som et "flerformåls"-papir).

Fordelaktig er papirgraden fremstilt i henhold til oppfinnelsen i stand til å tjene behovet for blekkstråletrykking med både svart og fargede trykkfarger uten at dette medfø-rer problemene som normalt er assosiert med blekkstråletrykking. Mere spesielt oppnås det med papirgraden i henhold til oppfinnelsen et balansert kompromiss med hensyn til adsorpsjons- og hydrofobisitetskvalitetene for papiret, slik at høykvalitetstrykkresultater oppnås både med svarte og fargetrykkfarger, dvs. fordelene innbefatter minimalt gjennomslag, høy trykktetthet, ingen vekevirkning, ingen blødning og minimalt med diffuse konturer i trykken når det trykkes med en svart trykkfarge eller med farge på farge. Ytterligere kan det oppnås et balansert trykkresultat som følge av at det anvendes en papirgrad i henhold til oppfinnelsen, uten at det er nødvendig å belegge arket eller forbedre hydrofobisiteten ved overflatebehandling eller anvendelse av større mengder overflatelimstivelse, over de nor-male tilsetningsmengder. Følgelig er papirgraden i henhold til oppfinnelsen i stand til å tilfredsstille kravene for en trykkpapirgrad for kontoranvendelse, og ytterligere tjene som et "flerformåls"-papir.

Ytterligere gjør limblandingene i henhold til oppfinnelsen det mulig å oppnå et ønskelig sluttresultat ved blekkstråletrykking, med en mindre mengde limdosering enn det som er nødvendig med konvensjonelle AKD-lim, og man kan derved unngå problemene på papirmaskinen med hensyn til forurensning og vedhefting av smuss og lo på valsene som kan oppstå ved anvendelse av vanlig AKD-lim.

Én type limblanding i henhold til foreliggende oppfinnelse er et 2-oksetanonlim fremstilt ved å utgå fra isostearinsyre eller blanding av fettsyrer som fordelaktig inneholder minst 40 % isostearinsyre eller annen fettsyre med en forgrenet karbonkjede.

Eksempel 1

For evaluering av fremgangsmåten ble prøveark med en flatevekt på 80 g/m<2> først fremstilt i henhold til standardiser-te SCAN-testmetoder under anvendelse av en arkformer med sirkulerende vann, en våtpresse og en tørkesylinder. Masse-oppslemmingen ble fremstilt under anvendelse av bjerk/furu-masse i forholdet 60/40, internt stivelseslim "Raisamyl 135 ESP" (fra Raisio Chemicals Oy) i en mengde på 0,3 % regnet på fiberen, 22 % PCC fyllstoff, regnet på arkvekten og retensjonsmidler i en mengde på 0,16 % regnet på den totale fibervekt. De interne lim ble dosert til massen i en mengde på 0,06, 0,12 og 0,20 % regnet på fiberen.

De ferdigfremstilte prøveark ble undersøkt med en Cobb6o_ vannabsorpsjonsbestemmelse og Schroder-trykkfargepenetrer-ingsbestemmelsen umiddelbart etter tørking den neste dag før hedring og etter tørking og herding. Herdingen ble ut-ført ved å holde prøvearkene i 10 min ved 105°C i et varme-kammer.

Sammenligningslimblandingen i dette eksempel var et konven-sjonell AKD-lim ("Raisafob 5105"). Det isostearinsyrebaserte AKD-lim ble dispergert på samme måte som konvensjonelle AKD-lim under anvendelse av kationisk stivelse.

Som det fremgår av resultatene vist i tabell 1 oppnås med det isostearinsyrebaserte AKD-lim (50/50 forhold mellom forgrenede/uforgrenede karbonkjeder) en limkvalitet som er sammenlignbar med den som er oppnåelig med konvensjonelle lim basert på en blanding av palmitin/stearinsyrer.

Eksempel 2

Forskjellige typer AKD-lim ble også evaluert i en pilot-skalapapirmaskin som arbeidet med en hastighet på 60 m/min (4,1 kg/min) og som fremstilte finpapir med en flatevekt på 8 0 g/m<2>.

Massebestanddelene undersøkt med pilotskalaprøvemaskinen var som følger: Bjerk/furumasse blandet i forholdet 75/25 og malt til en malegrad på 25°SR. Fyllstoffet var utfelt kalsiumkarbonat (PCC) i en mengde på 22 % regnet på papir-vekten. Papirmassestivelseslimet var "Raisamyl 135" (Raisio Chemicals) i en mengde 0,5 % regnet på fibervekten og ret-ensjonsmidlene ble anvendt i en mengde på 0,22 % regnet på fibervekten.

Masse(indre)lim ble dosert til masseoppslemningen i en mengde på 0,15 og 0,20 % regnet på fibervekten. Overflate-limet var Raisio Chemicals' "Raisamyl 408 SP" overflatesti-velseslim, og anvendt i en konsistens på 8 % regnet på tørrvektbasis.

Hydrofobisiteten for arket fremstilt i pilotskalapapir-maskinen ble bestemt med Cobb6o-vannabsorpsjonsforsøk under anvendelse av prøver tatt umiddelbart fra opprullingsvalsen og kondisjonert 10 min før prøven. Ytterligere ble hydrofobisiteten av det samme ark fremstilt i pilotskalamaskinen undersøkt under anvendelse av rullherdede prøver med både Cobb6o_absorpsjonsforsøk og HST-blekkpenetreringsforsøk. HST-bestemmelsen er basert på penetreringen av trykkfarge inn i arket, bestemt ved refleksjon fra en trykkfargeflekk i løpet av en gitt tid, eksempelvis den tid som medgår til refleksjonen faller til 80 % bestemt av den initiale verdi. Papirprøvenes forenelighet med en blekkstråleskriver ble bestemt under anvendelse av en kommersiell blekkstråleskriver (fremstilt av Hewlett-Packard). Vekeeffekt og blø-dekvaliteter for trykkresultatet ble evaluert fra de trykte prøveark, både visuelt og under anvendelse av en bilde-analyseanordning og ved å bestemme optiske tettheter for de trykte fargeområder.

Som det fremgår av resultatene i tabell 2 så oppnås med stearinsyrebasert AKD-lim (50/50 forhold forgrenede/uforgrenede karbonkjeder) en hydrofobisitetskvalitet sammenlignbar med den som er mulig fra konvensjonelle AKD-lim. Som det fremgår av resultatene gitt i tabell 3 gir isostearinsyrebasert AKD-lim med et 50/50 forhold mellom forgrene-de/ikke-forgrenede karbonkjeder i svart-hvitt-trykk en optimal balanse mellom parametre som karakteriseres ved den trykte konturs skarphet (prøvemønster blødning, vekeeffekt, areal og perimeter) samt limforbruk. Ytterligere bør det bemerkes av overflatelim i henhold til foreliggende oppfinnelse utføres uten anvendelse av konvensjonelle hyd-rof oberingsmidler eller andre overflatehydrofoberings-teknikker.

Eksempel 3

Et masse(indre) lim i henhold til oppfinnelsen, spesielt det isostearinsyrebaserte AKD-lim med et 50/50 forhold forgrenede-til-ikke-forgrenede karbonkjeder som ble funnet å fungere best i laboratorie- og pilotskalaforsøkene ble ytterligere undersøkt i en finpapirmaskin i industriell skala. Med forsøket ble det fremstilt sammenligningsprøver under anvendelse av konvensjonelt AKD-lim. Sammensetning av det fremstilte papir var ekvivalent med typiske finpapirgrader inneholdende utfelt kalsiumkarbonat (PCC), og således egnet for anvendelse ved blekkstråleskrivning. Flate-vekten for papiret fremstilt under forsøket var 70 g/m<2>. Mengden av tilsatt lim var 1,3 kg/tonn papir.

Arkprøver tatt fra et antall maskinvalser fremstilt under forsøket ble analysert fra deres toppside for hydrofobisitet (Cobb6o og HST) og parametrene (vekeeffekt, blødning og optiske tettheter) som karakteriserer forenelighet med blekkstråleskriving.

Fra et blekkstråleskrevet ark under anvendelse av isostearinsyrebasert AKD-lim med et ark limt med et kommersielt tilgjengelig AKD-lim (ifølge resultatene gitt i tabell 4) er det åpenbart at isostearinsyrebasert AKD gir et klart bedre trykkresultat med både svart trykkfarge og med fargetrykkfarger. Papir limt med isostearinsyrebasert lim utvis-te ingen penetrering av trykkfarge gjennom arket og heller ikke vekeeffekt eller blødning. Ytterligere var tettheten for de påførte blekk i det vesentlige bedre enn på papir-prøver limt med et kommersielt tilgjengelig AKD-lim. Det må ytterligere bemerkes at høykvalitetstrykkbarheten av arket ble oppnådd uten noe behov for hydrofobisering av arkover-flaten.

Til slutt er det vist på basis av fullskalaproduksjonsfor-søk at papir fremstilt under forsøkskjøring på en papirmaskin ikke bare var egnet for blekkstråleskriving, men kunne også tilfredsstille andre krav som settes for et "flerformåls"-papir, så som en tilstrekkelig grad av hydrofobisitet for kopiering og laserskrivningsbruk. Under for-søket var kjørbarheten for papirmaskinen utmerket og ingen smussvedheftning eller forurensning ble funnet på overfla-ten av papirmaskinkomponentene.

Eksempel 4

I dette eksempel ble en papirgrad overflatebehandlet, hvilket papir allerede hadde en viss grad av hydrofobisitet som var utviklet ved masseliming av papiret i massetrinnet under dets fremstilling. Limningsgraden lå på nivået 30 g/m<2> i henhold til Cobbeo- Overflatelimingen av papiret ble utført under anvendelse av en "Helicor"-anordning, hvor papirarket som skal behandles ligger an mot en roterbar valse og hvor det kan påføres et stivelsesoverflatelim sammen med et innarbeidet overflatehydrofoberingsmiddel under anvendelse av et valgt knivtrykk.

Stivelsesoverflatelimet anvendt i dette eksempel var en oksidert kationisk overflatestivelse som en 10%'ig oppløs-ning ("Raisamyl 406 SP", Raisio Chemicals Oy). Denne sti-velsesoppløsning med en 10 %'ig konsistens ble blandet med overflatelimadditivene i forskjellige mengder, regnet på basis av den aktive bestanddel i stivelsestørrstoffet. Som overflatelimadditiv ble undersøkt isostearin-stearinsyre AKD, styrenakrylat og SMA overflatelimadditiver. Isostearin-stearinsyre (dvs. forgrenet-ikke-forgrenet kjede) forholdet i AKD-limet var 1:1. Som styrenakrylat ble anvendt limet "Raisafob P400" (Raisio Chemicals Oy). Det anvendte SMA var styrenmaleinsyreanhydrid, fremstilt av Raiso Chemicals og markedsført under navnet "Raisafob D100". Forsøksresultatene er gitt i den etterfølgende tabell 5, hvor limingsresultatene er gitt i Cobbeo- og HST-verdier.

Verdiene i tabell 5 indikerer at AKD-lim fremstilt fra fettsyre inneholdende isostearinsyre utviser de beste egenskaper allerede ved de lavest anvendte mengder og gir den høyeste hydrofobisitet i henhold til både Cobb6o_ og HST-prøveverdiene.

Prøveresultatene anvendt for evaluering av svart og hvit trykkbarhet er gitt i den etterfølgende tabell 6. Papirprø-vene ble trykket under anvendelse av en blekkstråleskriver av typen "Hewlett-Packard 500 C" og den optiske tetthet for trykkene ble bestemt.

Resultatene i tabell 6 viser at svart-hvitt trykking gir enda bedre trykkbarhetsresultater enn vanlige forbindelser anvendt for overflateliming av papir.

Eksempel 5

Overflatelimadditiver ble også bestemt på en pilotpapirmaskin, hvor en papirgrad uten noen forhånds overliming ble limt under anvendelse av en trau(pond)limpresse og en filmlimpresse. Papirmassen besto av en finpapirgrad med en flatevekt på 80 g/m<2>, og inneholdt 20 % utfelt kalsiumkarbonat som fyllstoff i papirmassen (et vanlig flerformåls kontor-papir). Det anvendte overflatelim var oksidert, kationisk overflatelim ("Raisamyl 405 SP", Raisio Chemicals Oy) som en 8%'ig oppløsning. Stivelsesoverflatelimet ble blandet med forskjellige typer hydrofoberende overflatelimadditiver: elementært AKD (palmitin/stearinsyre, 60/40 %), isostearin-stearinsyre AKD (forgrenet/ikke-forgrenet, 50/50 %), styren-akrylat ("Raisafob P400", Raisio Chemicals Oy) og SMA basert (styren-maleinsyreanhydrid, "Raisafob D100", Raisio Chemicals Oy) overflatelimadditiver.

Den følgende tabell 7 inneholder forsøksresultatene erholdt på en pilotpapirmaskin, hvor en filmlimpresse ble anvendt.

Den etterfølgende tabell 8 inneholder resultater erholdt ved skriving på papirprøver med en blekkstråleskriver, hvor en "HP 560 C" skriver ble anvendt for trykking. Trykkresul-tatene ble analysert i henhold til en tørrevalueringsmeto-de. Resultatene som fremgår av tabell 7 og 8 indikerer at elementært AKD har gitt meget gode limingsresultater i de eva-luerte prøver. Den høye limfasthet kan imidlertid føre til for langsom tørking av fargene med en resulterende ujevnhet i farge på fargetrykk. Disse resultater synes å indikere at den beste balanse med hensyn til limforbruk, svart og hvitt trykk og fargetrykk kan oppnås ved å anvende isostearinsyre/stearinsyre AKD, som består av forgrenede og ikke-forgrenede karbonkjeder.

Claims (6)

1. Fremgangsmåte ved fremstilling av et papir inneholdende additiver, spesielt utfelt kalsiumkarbonat som fyllstoff under nøytrale eller alkaliske betingelser, hvor det til papiret i dets masseoppslemningstrinn tilsettes 2-oksetanon-basert lim, karakterisert ved at til masseoppslemningen tilsettes 2-oksetanonbasert lim som er fremstilt fra en blanding av fettsyrer med en hovedkjede omfattende 6-22 karbonatomer forbundet med hverandre via mettede bindinger, minst én fettsyre som har en lineær kjede og minst én fettsyre som har en forgrenet kjede.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at det til masseoppslemningen tilsettes 2-oksetanonbasert lim fra en blanding av en lineær og en forgrenet fettsyre.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 2, karakterisert ved at det til masseoppslemningen tilsettes 2-oksetanonbasert lim fremstilt fra en blanding av fettsyrer, hvor andelen mellom ikke-forgrenede og forgrenede fettsyrer er ca. 1:1.

4. Fremgangsmåte ifølge krav 1, 2 eller 3, karakterisert ved at det til masseoppslemningen tilsettes 2-oksetanonbasert lim i en mengde på 0,05-0,25 % regnet på fibervekten i oppslemningen.

5. Fremgangsmåte ifølge hvilke som helst av kravene 1-4, karakterisert ved at det i tillegg til masseliming så overflatelimes papiret under anvendelse av et hydrofoberende lim av den art som er angitt i krav l's karakteriserende del.

6. Papir, karakterisert ved at det er fremstilt under anvendelse av 2-oksetanonbasert lim som er fremstilt fra en blanding av fettsyrer med en hovedkjede omfattende 6-22 karbonatomer forbundet med hverandre via mettede bindinger, minst én fettsyre som har en lineær kjede og minst én fettsyre som har en forgrenet kjede.