NO327534B1

NO327534B1 - Fremgangsmate for fremstilling av salter av cyanobenzylamin

Info

Publication number: NO327534B1
Application number: NO20013453A
Authority: NO
Inventors: Isao Yamagami; Toru Yoshida; Hiroshi Yasuda; Masatoshi Murakami
Original assignee: Showa Denko Kk
Priority date: 1999-12-14
Filing date: 2001-07-12
Publication date: 2009-08-03
Also published as: KR100806326B1; CN1172905C; CA2355266A1; NO20013453D0; EA200100656A1; KR20010101454A; NO20013453L; AU1890201A; CA2355266C; WO2001044171A1; EP1151989A1; US20010049453A1; EA003286B1; CN1341096A; EP1151989A4; US6392083B2

Description

Denne søknad er en søknad innlevert i henhold til 35 U.S.C. § 111 (a) som krever beskyttelse i henhold til 35 U.S.C. §119(e) (1) fra innleveringsdatoen av Provisional Application 60/246.588 av 8. november, 2000, i henhold til 35 § 111(b).

Oppfinnelsesområde

Foreliggende oppfinnelse vedrører en fremgangsmåte for fremstilling av salter av cyanobenzylamin. Salter av cyanobenzylamin oppnådd i henhold til foreliggende oppfinnelse tjener som nyttige mellomprodukter ved fremstillingen av farmasøytika og landbrukskjemikalier.

Teknikkens stand

Konvensjonelt har det for eksempel vært kjent fremgangsmåter for fremstilling av salter av cyanobenzylaminer som gjør av bruk p-cyanobenzylbromid som utgangsmateriale, som beskrevet nedenfor.

J. Org. Chem., 63 (1998), 19, 6715-6718, omtaleren relevant fremgangsmåte som innbefatter omsetning av p-cyanobenzylbromid med heksametylentetramin og påfølgende omsetning av reaksjonsblandingen med hydrogenklorid løst i etanol.

J. Am. Chem. Soc. 81 (1959), 4328, omtaler en fremgangsmåte for syntetisering av 4-aminobutyronitril-hydroklorid som innbefatter omsetning av hydrazin med N-(3-cyanopropyl)ftalimid syntetisert fra 4-brombutyronitril; etterbehandling av det resulterende reaksjonsprodukt og omsetning av det etter-behandlede produkt med vannfri hydrogenklorid i dietyleter. Denne referanse beskriver at p-cyanobenzylamin-hydroklorid syntetiseres etter en fremgangsmåte som ligner denne metode.

J. Med. Chem., 10 (1967), 833-840, omtaler en fremgangsmåte for fremstilling av p-cyanobenzylamin fra a-f tal i m ido-p-tol u n itri I og hydrazin. Denne referanse omtaler syntese av p-cyanobenzylamin-hydroklorid, men angir ikke detaljer angående metoden benyttet for syntesen.

Japanese International Application Domestic Publication No. 10-503477 omtaler en fremgangsmåte for syntetisering av p-cyanobenzylamin-hydroklorid som innbefatter omsetning av hydrazin med N-(4-cyanofenyl)metylftalimid, fremstillet fra p-cyanobenzylbromid og kaliumftalimid; etterbehandling av det resulterende reaksjonsprodukt og omdannelse av det behandlede produkt til hydroklorid. Omdanningstrinnet for det behandlede produkt til hydrokloridet er imidlertid ikke beskrevet i detalj.

Japanese International Application Domestic Publication No. 9-509937 omtaler en fremgangsmåte for syntetisering av p-cyanobenzylamin-hydroklorid som innbefatter omsetning av N-Boc-p-aminometylbenzonitril med hydrogenkloridgass i etylacetat.

I tillegg er identifisering av p-cyanobenzylamin som hydroklorid av dette rapportert i Chem. Ber., 34 (1901), 3368, men påvisningsmetoden er ikke beskrevet.

Disse fremgangsmåtene for fremstilling av salter av cyanobenzylaminer er således utilfredsstillende som industrielle fremstillingsprosesser, siden prosessene fordrer en rekke reaksjonstrinn og fører til et utilstrekkelig produksjonsutbytte.

I tillegg unnlater ovennevnte referanser å omtale karakteristiske ulemper som oppstår under industriell fremstilling av cyanobenzylamin-hydroklorider. Nærmere bestemt angis ikke problemer med hensyn til produktdistribusjon, som f.eks. det rom som fordres for oppbevaring og lett transportering, og med hensyn til produksjons-apparata, som f.eks. beholdere som har den nødvendige kapasitet, og midlene for å løse disse problemene er ikke klarlagt.

Så vidt oppfinnerne av foreliggende oppfinnelse vet, er cyanobenzylamin-hydroklorid betydelig voluminøse forbindelser med en romdensitet på 0,2 g/mL eller mindre. Denne høye voluminøsitet resulterer i behov for et stort lagerområde ved industriell produksjon og bruk av cyanobenzylamin-hydroklorider. Egnede transport-anordninger velges i alminnelighet på grunnlag av materialvekten. Når slikt voluminøst materiale skal håndteres er imidlertid transportanordningene begrenset på grunn av volumet av disse. Dette er meget uheldig med tanke på distribuerings-omkostninger. Når dessuten et cyanobenzylamin-hydroklorid omsettes i et produksjonsapparat, trengs opptrapping av apparaturen på grunn av den lave romdensitet av forbindelsen, hvilket øker apparaturomkostninger og er en ulempe under driften.

Omtale av oppfinnelsen

Det er således et formål med foreliggende oppfinnelse å tilveiebringe en industrielt egnet fremgangsmåte for fremstilling av et salt av et cyanobenzylamin, i høyt utbytte og på en enkel måte.

Oppfinnerne av foreliggende oppfinnelse har foretatt omfattende under-søkelser for å løse det ovennevnte problem, og har funnet at et salt av et cyanobenzylamin kan fremstilles på en enkel måte ved å omsette et cyanobenzylamin med en syre. På grunnlag av disse funn har oppfinnerne videre funnet at fordelingen, inklusivt lagring og transport, så vel som driften i forhold til produksjons-apparata ved anvendelse av et salt av cyanobenzylamin for den industrielle fremstilling av kjemikalier, kan forbedres bemerkelsesverdig. Foreliggende oppfinnelse har skjedd på grunnlag av ovennevnte funn.

Foreliggende oppfinnelse tilveiebringer følgelig en fremgangsmåte for fremstilling av et salt av et cyanobenzylamin som omfatter omsetning av et cyanobenzylamin med en syre.

Foretrukket utførelsesform av oppfinnelsen

Ved gjennomføring av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen kan i alminnelighet et cyanobenzylamin hensiktsmessig omsettes med en syre, eventuelt i et løsningsmiddel, i et forutbestemt tidsrom under omrøring, for derved å danne en suspensjon av et salt av et cyanobenzylamin.

De cyanobenzylaminer som egner seg for oppfinnelsen, kan fortrinnsvis være forbindelser representert ved følgende formel:

hvor X<1>, X<2>, X<3> og X<4> hver uavhengig utgjør et hydrogenatom, en alkylgruppe med 1 til 3 karbonatomer eller et halogenatom, og -CH2NH2-gruppen kan være i hvilken som helst av -CN-gruppens orto-, meta- eller parastilling.

Spesifikke eksempler på forbindelsene er usubstituerte cyanobenzylaminer så som o-cyanobenzylamin, m-cyanobenzylamin og p-cyanobenzylamin, samt substituerte cyanobenzylaminer, som 2-alkyl-4-cyanobenzylamin, 2-klor-4-cyanobenzylamin, tetrafluorcyanobenzylamin og tetraklorcyanobenzylamin.

Cyanobenzylaminer kan fremstilles gjennom hvilken som helst av de kjente fremgangsmåtene. For eksempel kan m-cyanobenzylamin og p-cyanobenzylamin lett syntetiseres ved hjelp av fremgangsmåten beskrevet i Japanese Unexamined Patent Publication (kokai) No. 9-40630, ved å underkaste en nitrilgruppe av henholdsvis isoftalonitril og tereftalonitril reduksjon.

Cyanobenzylamin-hydrater kan også fremstilles gjennom hvilken som helst av de kjente fremgangsmåtene. For eksempel kan m-cyanobenzylamin-hydrat og p-cyanobenzylamin-hydrat lett syntetiseres etter fremgangsmåten beskrevet i Japanese Examined Patent Publication (kokoku) No. 40-10133, fra henholdsvis m-cyanobenzylamin og p-cyanobenzylamin.

Det fordres ikke noe løsningsmiddel i reaksjonen benyttet for fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen. Et løsningsmiddel kan imidlertid benyttes for å fortynne saltet av cyanobenzylaminet for å lette håndteringen av saltet i form av en suspensjon. Eksempler på foretrukne organiske løsningsmidler er toluen, etylacetat og metylenklorid, som ikke reagerer med cyanobenzylaminer eller deres salter, og som ikke forårsaker bireaksjoner når reaksjonssystemet inneholder en syre. Et slikt organisk løsningsmiddel benyttes i en slik mengde at saltet av cyanobenzylaminet kan håndteres som en suspensjon. Løsningsmidlet kan i alminnelighet benyttes i en mengde på 0,1-10 ganger massen av det anvendte cyanobenzylamin.

Et foretrukket løsningsmiddel for fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen er vann. Vann som løsningsmiddel kan benyttes i en slik mengde at cyanobenzylaminsaltet kan håndteres i form av en suspensjon. Fortrinnsvis benyttes vann i en mengde på 0,1-10 ganger massen av det anvendte cyanobenzylamin. Når mengden er mindre enn 0,1 ganger massen , kan suspensjonen dannet av cyanobenzylaminsaltet bli mer viskøs og derved forårsake problemer som vanskelig omrøring under reaksjonen, mens når mengden er 10 ganger eller mer, enn massen, kan det dannede cyanobenzylaminsalt løses i vannet og derved på ugunstig måte minske utbyttet.

Når vann benyttes som løsningsmiddel for fremgangsmåten ifølge foreliggende oppfinnelse, kan forurensninger som inngår i cyanobenzylaminet og som er vanskelige å fjerne gjennom slike rensemetoder som destillasjon, lett fjernes. Spesielt kan forurensninger fjernes ved å utnytte forskjellen i vannløselighet mellom cyanobenzylaminsaltet og forurensende salter. Et cyanobenzylaminsalt med høy renhet kan således oppnås.

Når p-cyanobenzylamin syntetiseres ved å redusere en nitrilgruppe av tereftalonitril (se Japanese Unexamined Patent Publication (kokai) No. 9-40630) dannes for eksempel p-xylylendiamin som biprodukt i tillegg til det dannede p-cyanobenzylamin. p-xylylendiamin har et kokepunkt på 127,6°C/590 Pa, og p-cyanobenzylamin har et kokepunkt på 132,4°C/550 Pa. Disse to forbindelsene er vanskelige å separere gjennom destillasjon som følge av den lille forskjell mellom deres respektive kokepunkter. Når p-cyanobenzylamin inneholdende p-xylylendiamin som forurensning, omsettes med hydrogenklorid i vann, kan det i henhold til foreliggende oppfinnelse oppnås p-cyanobenzylamin-hydroklorid av høy renhet i form av et faststoff, siden vannløseligheten av p-cyanobenzylamin-hydroklorid er meget lavere enn den for p-xylylendiamin-hydroklorid.

Når det benyttes et cyanobenzylamin som inneholder substanser som har meget høyere kokepunkt enn cyanobenzylamin, som tjærelignende substanser oppstått gjennom nedbrytning av cyanobenzylamin, er det å foretrekke at de høytkokende substansene på forhånd fjernes ved destillasjon eller lignende før fremgangsmåten ifølge foreliggende oppfinnelse foretas, ved at det derved oppnås et cyanobenzylaminsalt av høy krystallinitet og høy renhet.

Syren som benyttes i henhold til oppfinnelsen er ikke særlig begrenset så lenge den fører til et salt av et cyanobenzylamin i henhold til fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen. Spesifikke eksempler er hydrogenklorid, svovelsyre, eddiksyre, trifluoreddiksyre og propionsyre.

Når hydrogenklorid benyttes som syren, kan det være i form av gass eller en vandig løsning. Når det benyttes hydrogenkloridgass, blåses selve gassen, eventuelt fortynnet med en inert gass, inn i en løsning av cyanobenzylaminet, eller sendes alternativt gjennom cyanobenzylaminet i dampfase. Forholdet mellom hydrogenklorid og en inert gass er ikke spesielt begrenset.

Når det benyttes en vandig løsning av hydrogenklorid, kan løsningen tilsettes dråpevis til cyanobenzylaminet (eller en løsning derav), eller kan cyanobenzylaminet (eller en løsning derav) tilsettes dråpevis til hydrogenkloridløsningen. Det gjelder ingen særlig begrensning med hensyn til konsentrasjonen av hydrogenklorid i løsningen, og en vandig løsning av hydrogenklorid som industrielt er lett tilgjengelig, kan benyttes. Fortrinnsvis er konsentrasjonen 1-37 masse%, mer foretrukket 5-37 masse%. Når konsentrasjonen er lav øker filtratmengden under separasjonen av cyanobenzylamin-hydrokloridet fra vannet ved filtrering, hvorved tapet av produkt som følge av oppløsning øker og således nedsetter produktutbyttet. Dessuten er det vanskelig å oppnå en konsentrasjon på 37 masse% eller mer med en industrielt fremstillet vandig hydrogenkloridløsning.

Når syren som benyttes er monobasisk, som f.eks. hydrogenklorid, kan syre-mengden, siden syren reagerer i ekvimolare mengder med en aminogruppe i cyanobenzylaminet, teoretisk være ekvimolar med cyanobenzylaminet. I praksis benyttes imidlertid syrekloridet fortrinnsvis i en mengde på 0,9-2,0 mol per 1 mol cyanobenzylamin, siden cyanobenzylaminet vanligvis inneholder en viss mengde forurensning.

Når den anvendte syre er dibasisk, som f.eks. svovelsyre, dannes et primært sulfat av cyanobenzylaminet gjennom reaksjon av 2 mol av cyanobenzylaminet og 1 mol svovelsyre, når svovelsyre benyttes i en mengde på 2/1 mol per 1 mol aminogruppe i cyanobenzylaminet, og et sekundært sulfat dannes gjennom reaksjonen mellom cyanobenzylaminet og svovelsyre i ekvimolare mengder når svovelsyre benyttes i en mengde som er ekvimolar med cyanobenzylaminet.

Temperaturen ved reaksjonen mellom et cyanobenzylamin og en syre er ikke spesielt begrenset så lenge temperaturen ikke er lavere enn smeltepunktet og ikke høyere enn kokepunktet av det anvendte løsningsmiddel. Reaksjonstemperaturen er fortrinnsvis 0-100°C og avhenger av driftsforhold.

Det cyanobenzylamin-saltpulver som derved dannes skilles fra suspensjonen og tørkes etter kjente metoder.

Foreliggende oppfinnelse vil nedenfor bli ytterligere illustrert gjennom eksempler. I de etterfølgende eksempler ble cyanobenzylaminer og xylylendiaminer kvantifisert ved hjelp av HPLC (high-performance liquid chromatography) under følgende betingelser.

HPLC-analysebetingelser:

Kolonne: Shodex NN-614 (produkt fra SHOWA DENKO K.K.)

Eluent: Blanding inneholdende mononatriumfosfat-anhydrat (7,2 g),

vann (700 ml_) og acetonitril (300 ml_)

Detektor: UV-detektor

Hydrogenklorid ble bestemt gjennom anionkromatografi under følgende betingelser.

Anionkromatografiske analysebetingelser:

Kolonne: lonPac AS12A 4 mm (produkt fra DIONEX)

Eluent: Vandig løsning inneholdende natriumkarbonat (2,7 mmol/L) +

natriumhydrogenkarbonat (0,3 mmol/L).

Romdensiteten ble målt med en Powder-tester type PT-N (produkt fra Hosokawa Micron).

Fremstillingseksempel 1

Syntese av rå p-cyanobenzylamin

Rå p-cyanobenzylamin ble syntetisert i henhold til fremgangsmåten beskrevet i Japanese Unexamined Patent Publication (kokai) No. 9-40630 som følger.

I en 100 mL autoklav ble det anbragt metanol (30 mL) og nikkelsvamp (R-2400, produkt fra W.R. Grace & Co.) (1,0 g), og det innvendige trykk i autoklaven ble øket til 1,0 Mpa ved å innføre hydrogen. Blandingen i autoklaven ble omrørt under oppvarming til 150°C i 1 time. Tereftalnitril (5,0 g) og natriumhydroksyd (0,1 g) ble ført inn i reaktoren og det innvendige trykket hevet til 0,5 Mpa ved romtemperatur under innføring av hydrogen. Under overvåkning av hydrogenabsorpsjons-hastigheten, når hydrogentrykket ble senket til 0,1 MPa, ble trykket igjen øket til 0,5 MPa. Denne trykk-kontrolloperasjonen ble gjentatt. Reaksjonen ble avbrutt når hydrogenabsorpsjonsforholdet nådde 115% av den teoretiske verdi.

Fra den derved oppnådde reaksjonsblanding ble metanolen fjernet ved destillasjon. Den resulterende blanding ble underkastet en ytterligere destillasjon ved høy temperatur under redusert trykk, hvorved rå p-cyanobenzylamin ble fjernet. Ved HPLC-analyse av destillatet ble p-cyanobenzylamininnholdet og p-xylylendiamin-innholdet bestemt til henholdsvis 93 masse% og 7 masse%.

Fremstillingseksempel 2

Syntese av p-cyanobenzylamin-hydrat

p-cyanobenzylamin-hydrat ble syntetisert ifølge fremgangsmåten beskrevet i Japanese Examined Patent Publication (kokoku) No. 40-10133 som følger.

Rå p-cyanobenzylamin (32 g) oppnådd i Fremstillingseksempel 1, ble dråpevis tilsatt til vann (100 g) ved romtemperatur, hvorved det dannet seg en oppslemming inneholdende p-cyanobenzylamin-hydrat. Oppslemmingen ble filtrert og det fraskilte faststoff vasket med vann for å gi p-cyanobenzylamin-hydrat (30 g). Gjennom HPLC-analyse av det derved oppnådde p-cyanobenzylamin-hydrat ble p-cyanobenzylamin-innholdet og p-xylylendiamin-innholdet bestemt til henholdsvis 78,5 masse% og 0,4 masse%. Vanninnholdet målt ved hjelp av Karl Fisher-metoden ble fastslått til 21,0 masse%. Utbyttet av p-cyanobenzylamin-hydrat, basert på p-cyanobenzylamin-innholdet i det rå p-cyanobenzylamin, var 80%.

Fremstillingseksempel 3

Destillasjon av p-cyanobenzylamin

p-cyanobenzylamin-hydrat (30 g) oppnådd i Fremstillingseksempel 2, ble destillert og førte til 18 g p-cyanobenzylamin. Ved HPLC-analyse av det derved oppnådde p-cyanobenzylamin, ble p-cyanobenzylamin-innholdet og p-xylylendiamin-innholdet funnet å være henholdsvis 99,5 masse% og 0,4 masse%. Vanninnholdet bestemt etter Karl Fisher-metoden var 0,1 masse%.

Eksempel 1

I en 200 mL firehalskolbe forsynt med en rører, et termometer, et gass-innføringsrør og en tilbakeløpskjøler, ble p-cyanobenzylamin (10,0 g) oppnådd i Fremstillingseksempel 3, løst i etylacetat (90,0 g). Mens reaktoren ble avkjølt i et vannbad, ble hydrogenkloridgass ført inn i reaktorens dampfase under omrøring. Umiddelbart etter innføringen av hydrogenklorid ble det registrert varmeutvikling, og det utfeltes et hvitt faststoff. Etter at reaksjonsblandingen var avkjølt til romtemperatur, ble det hvite faststoffet fraskilt ved filtrering og tørket i en ekksikator under vakuum, hvilket førte til 12,6 g p-cyanobenzylamin-hydroklorid (utbytte basert på p-cyanobenzylamin:99%).

Ved hjelp av HPLC-analyse av det derved oppnådde p-cyanobenzylamin-hydroklorid ble p-cyanobenzylamin-innholdet i hydrokloridet funnet å være 77 masse%. Dessuten ble hydrogenklorid-innholdet i p-cyanobenzylamin-hydroklorid ved anionkromatografisk analyse, funnet å være 23 masse%.

Det derved oppnådde p-cyanobenzylamin-hydroklorid hadde en romdensitet på 0,3 g/mL.

Eksempel 2

I en 100 mL trehalskolbe forsynt med en rører, et termometer og en dråpe-trakt, ble p-cyanobenzylamin (6,61 g) oppnådd i Fremstillingseksempel 3 , løst i etylacetat (60 mL). Mens reaktoren ble avkjølt i et isbad, ble svovelsyre (5,1 g) tilsatt dråpevis. Umiddelbart deretter ble det observert varmeutvikling, og et hvitt faststoff utfeltes. Etter at reaksjonsblandingen var avkjølt til romtemperatur ble det hvite faststoffet fraskilt ved filtrering, vasket med etylacetat og tørket under normalt trykk ved 40°C. Det ble derved oppnådd 11,4 g sekundært sulfat av p-cyanobenzylamin (utbytte: 99%).

Gjennom HPLC-analyse av det oppnådde sekundærsulfat av p-cyanobenzylamin, ble p-cyanobenzylamin-innholdet i sulfatet funnet å være 57 masse%. Videre ble sulfationeinnholdet i sulfatet ved hjelp av anionkromatografisk analyse, funnet å være 43 masse%.

Eksempel 3

I en 200 mL trehalskolbe forsynt med en rører, et termometer og en dråpe-trakt, ble det anbragt p-cyanobenzylamin-hydrat (32,5 g) oppnådd i Fremstillingseksempel 2, og vann (20,2 g). Konsentrert saltsyre (35 masse% vandig løsning av hydrogenklorid, i det følgende ble samme løsning benyttet) (20,5 g) ble dråpevis tilsatt til blandingen gjennom dråpetrakten under omrøring, hvorved det dannet seg et hvitt faststoff. Det hvite faststoffet ble fraskilt ved bruk av filtrering og tørket i en ekksikator under vakuum, hvilket førte til 24,5 g p-cyanobenzylamin-hydroklorid (utbytte basert på p-cyanobenzylamin-hydrat:75%).

Eksempel 4

Ved bruk av en lignende reaktor som den benyttet i Eksempel 3, ble konsentrert saltsyre (20,5 g) tilsatt dråpevis til en blanding inneholdende p-cyanobenzylamin-hydrat (32,8 g) oppnådd i Fremstillingseksempel 2, og filtratet (39,4 g) oppnådd gjennom filtrering for å fraskille et hvitt faststoff i Eksempel 3. Det dannet seg et hvitt faststoff, og faststoffet ble fraskilt ved filtrering og tørket i en ekksikator under vakuum, hvilket førte til 31,0 g p-cyanobenzylamin-hydroklorid.

Eksempel 5

Ved bruk av en lignende reaktor som den benyttet i Eksempel 3, ble konsentrert saltsyre (20,6 g) tilsatt dråpevis til en blanding inneholdende p-cyanobenzylamin-hydrat (32,5 g) oppnådd i Fremstillingseksempel 2, og filtratet (52,0 g) oppnådd gjennom filtrering for å fraskille et hvitt faststoff i Eksempel 4. Det dannet seg et hvitt faststoff, og faststoffet ble fraskilt ved filtrering og tørket i en ekksikator under vakuum, hvilket førte til 28,0 g p-cyanobenzylamin-hydroklorid.

Eksempel 6

Ved bruk av en lignende reaktor som den benyttet i Eksempel 3, ble konsentrert saltsyre (20,6 g) tilsatt dråpevis til en blanding inneholdende p-cyanobenzylamin-hydrat (32,6 g) oppnådd i Fremstillingseksempel 2, og filtratet (68,7 g) oppnådd gjennom filtrering for å fraskille et hvitt faststoff i Eksempel 5. Det dannet seg et hvitt faststoff, og faststoffet ble fraskilt ved filtrering og tørket i en ekksikator under vakuum, hvilket førte til 32,1 g p-cyanobenzylamin-hydroklorid.

Den totale mengde p-cyanobenzylamin-hydrat som er benyttet i Eksemplene 3 til 6, er 130,5 g, og mengden oppnådd p-cyanobenzylamin-hydroklorid er 115,6 g. Utbyttet av p-cyanobenzylamin-hydroklorid basert på p-cyanobenzylamin, og som inngår i p-cyanobenzylamin-hydratet, er følgelig 89%.

Ved analyse av p-cyanobenzylamin-hydroklorid oppnådd i hvert av Eksemplene 3 til 6, ble p-cyanobenzylamin-innholdet funnet å være 78 masse%, og hydrogenklorid-innholdet ble funnet å være 22 masse%. Intet p-xylylendiamin ble påvist. Vanninnholdet ble funnet å være 0,1 masse% eller mindre, og romdensiteten ble beregnet til 0,5 g/mL.

Eksempel 7

Ved bruk av en lignende reaktor som den benyttet i Eksempel 3, ble konsentrert saltsyre (33,4 g) dråpevis tilsatt til en blanding inneholdende rå p-cyanobenzylamin (41,3 g) oppnådd i Fremstillingseksempel 1, og vann (25,8 g). Den resulterende blanding ble avkjølt til romtemperatur, hvorved det oppsto et hvitt faststoff. Faststoffet ble fraskilt ved filtrering ved romtemperatur; vasket to ganger med vann (10 g x 2); og tørket under vakuum, hvorved det ble oppnådd 35,2 g p-cyanobenzylamin-hydroklorid (utbytte som redusert til p-cyanobenzylamin:70%). Ved analyse av det derved oppnådde p-cyanobenzylamin-hydroklorid ble p-cyanobenzylamininnholdet og p-xylylendiamin-innholdet funnet å være henholdsvis 77 masse% og 0,6 masse%; og hydrogenkloridinnholdet funnet å være 22 masse%. Vanninnholdet ble bestemt til 0,3 masse%, og romdensiteten ble beregnet til 0,5 g/mL.

Sammenligningseksempel

p-cyanobenzylamin-hydroklorid ble syntetisert i henhold til en fremgangsmåte beskrevet i Japanese International Application Domestic Publication No.9-509937 som følger.

Ved bruk av en lignende reaktor som den benyttet i Eksenpel 1, ble N-Boc-p-aminobenzonitril (5 g) løst i etylacetat (100 g). Mens reaktoren ble avkjølt i et vannbad, ble det ført hydrogenkloridgass inn i reaktorens dampfase under omrøring, hvorved det utfeltes et hvitt faststoff. Etter fjerning av løsningsmidlet ble reaksjonsblandingen avkjølt til romtemperatur og suspendert i dietyleter. Det hvite faststoffet ble fraskilt ved filtrering og tørket i en ekksikator under vakuum, hvilket ga 3 g p-cyanobenzylamin-hydroklorid.

Ved analyse av det derved oppnådde p-cyanobenzylamin-hydroklorid ble p-cyanobenzylamin-innholdet og hydrogenklorid-innholdet funnet å være henholdsvis 77 masse% og 23 masse%. Romdensiteten ble beregnet til 0,2 g/mL, som var mindre enn hva som ble oppnådd i eksemplene ifølge foreliggende oppfinnelse.

I henhold til foreliggende oppfinnelse kan cyanobenzylamin-hydroklorid fremstilles industrielt gjennom en lettbetjent fremgangsmåte. Cyanobenzylamin-hydrokloridet produsert i henhold til foreliggende oppfinnelse, som har en romdensitet som er høyere enn den for konvensjonelt fremstillet hydroklorid, er gunstig med henblikk på distribusjon og håndtering.

Claims

1. Fremgangsmåte for fremstilling av et salt av et cyanobenzylamin, karakterisert ved at et cyanobenzylamin omsettes med en syre valgt fra gruppen inneholdende hydrogen klorid, svovelsyre, eddiksyre, trifluoreddiksyre og propionsyre i en vandig løsning

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at cyanobenzylaminet er hydratet derav.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at syren benyttes i form av en vandig løsning.

4. Fremgangsmåte ifølge krav 3, karakterisert ved at syren er saltsyre.

5. Fremgangsmåte ifølge et hvilket som helst av kravene 1 til 4, karakterisert ved at cyanobenzylaminet som benyttes inneholder en forurensning som er løselig i en vandig løsning av syren.

6. Fremgangsmåte ifølge krav 5, karakterisert ved at forurensningen som er løselig i en vandig løsning av syren, er xylylendiamin og at saltet av cyanobenzylaminet er hydrokloridet av cyanobenzylaminet.

7. Fremgangsmåte ifølge et hvilket som helst av kravene 1 til 6, karakterisert ved at cyanobenzylaminet benyttes etter destillasjon.