NO325214B1 - Davitsystem for utsetting av bater eller annen last - Google Patents

Abstract

Davitsystem (10) for utsetting av båter eller annen last (5) fra et fartøy, plattform eller tilsvarende anordninger omfattende en ytre stasjonær armdel (11) og et antall teleskopiske løpende armdeler (11,12, 13) en heisevaier (20) med festemidlene (30) for feste til lasten (5), samt en vinsj (40). Aarmdelene (11,12,13) omfatter respektive ledehjul (51,52,53) som leder heisevaieren (20) fra vinsjen (40) til festemidlene (30), idet den ytre armdelens (11) ledehjul (51) er anordnet i eller på dens utside, og den ytre armdel omfatter en slisse (11a) med plass for leding av vaieren (20) og ledehjulet (52) på den midterste armdel (12) når armdelene (12,13) forskyves.

Description

Den foreliggende oppfinnelse vedrører et davitsystem for utsetting av båter eller annen last fra et fartøy, plattform eller tilsvarende anordninger, omfattende en radielt ytre stasjonær armdel, en radielt indre teleskopisk bevegelig armdel, og minst en radielt midtre teleskopisk bevegelig armdel, minst en heisevaier med festemidler for feste til lasten, samt en vinsj, idet de ytre, midtre henholdsvis indre armdeler omfatter respektive første, andre henholdsvis tredje ledehjul, hvilke ledehjul leder heisevaieren fra vinsjen til festemidlene, og det første ledehjul på den ytre armdelen er anordnet i eller på armdelens utside.

Plassen som er tilgjengelig på et skip for plassering av livbåter og tilleggsutstyr er som oftest begrenset, fordi alt utstyr må passe mellom to dekk på skipet. Kjente typer løsninger omfatter blant annet daviter nevnt innledningsvis. Det er kjent mange forskjellige typer daviter for å sette ut livbåter, mob-båter (man-over-bord-båter) og andre typer last fra et skip, en plattform eller andre lignende konstruksjoner.

Kjente typer davitanordninger beskrives eksempelvis i europeisk patentskrift EP-1.246.751 og i britisk patentskrift GB-2.186.547.1 de ovennevnte løsninger, og i andre kjente løsninger, er enheter for å låre og hive for eksempel en livbåt festet til den radielt inderste teleskoperende del av davitarmen. Disse enheter kan omfatte vinsjer, elektromotorer, girkasser, sjokkdempere og kabelkjeder, elektriske og hydrauliske ledninger, med mer. Dette betraktes som en ulempe, siden davitarmen må være konstruert kraftigere enn egentlig nødvendig pga. den betyde-lige vekten til enhetene festet til daviten, og som dessuten opptar dyrebar plass. En annen ulempe er at det ofte trenges en låreenhet for hver davitarm dersom det brukes flere davitarmer.

På grunn av den robuste konstruksjonen som trenges når låreenheten er montert til davitarmen, og på grunn av plassen som selve låreenheten inntar, er det i praksis ikke mulig å bygge kjente davitarmer inn i strukturen til et skip.

En annen utfordring oppstår når for eksempel taket over et nøddekk skråner, eller har to forskjellige høydenivåer, slik at davitarmer ifølge teknikkens stilling må innmonteres lavere enn høyden til det laveste nivået.

Det skal også vises til US-patentskrift 3.889.818. En annen løsning som vises i europeisk patent EP-1.123.893, omfatter anvendelse av ledeslisser for lettere å kunne bevege ledehjul og heisevaiere. Ifølge EP-patentet er en tverrstilt bom 21 montert inn mellom to davitarmer, og den kan skyves ut og inn. Innsiden av de to bommene omfatter slisser som endestykkene til tverrbommen kan beveges i. Samtidig skal lasten (livbåten) henge i vaieren som føres frem til midt på denne tverrbommen over et ledehjul 24 og ned på lasten som hukes fast på kroken i vaieren 2. Dette EP-patentet viser følgelig helt andre slisser og hensikter med disse enn foreliggende søknad slik det vil framgå i det etterfølgende.

Det er et formål med oppfinnelsen å frembringe en helt ny løsning for teleskopisk virkende davitsystemer.

Videre er det et formål med oppfinnelsen å frembringe løsninger for et davitsystem som vil være plassbesparende og som vil løse de ovennevnte ulemper.

Davitsystemet ifølge oppfinnelsen er kjennetegnet ved at den radielt ytre armdel omfatter en slisse med plass for leding av vaieren og det andre ledehjul på den radielt midterste armdel når de teleskopiske armdelene forskyves.

Ifølge en foretrukket utførelse er ledehjulene til den radielt indre stasjonære armdel og den radielt midtre armdel er anordnet horisontalt.

Ifølge en annen foretrukket utførelse omfatter den stasjonære davitarm, i tilknytning til et ledehjul, kompenseringsmidler for å kompensere heisevaierlengden under forskyvning av armdelene, og valgt fra gruppen bestående av sylindere, skruer, tannstenger, eller en kombinasjon av slike.

Ifølge enda en foretrukket utførelse er den radielt inderste armdel innrettet til å bevege seg dobbelt så fort som den radielt midterste armdel, i forhold til den radielt ytre stasjonære armdel.

Ifølge en annen foretrukket utførelse er vinsjanordningen anordnet stasjonært i forhold til skipet og i nærheten av davitarmen.

Ifølge enda en foretrukket utførelse er vinsjanordningen anordnet på fartøyets dekk, under dekket, i taket, under taket, på veggen, i veggen, eller på andre plasser i nærheten av davitarmen.

Ifølge enda en foretrukket utførelse er daviten av typen gravitasjonsdavit, eller som kan skyves ut ved hjelp av hydraulisk energi lagret i en akkumulator, annen energi som er lagret, eller annen nødenergi.

Ifølge enda en foretrukket utførelse omfatter et davitsystem med to davitarmer som er anordnet ved siden av hverandre, én eneste vinsj leder heisevaier til begge armers respektive første ledehjul via et ytterligere ledehjul på hver av de radielt ytre davitarmer.

Ifølge enda en foretrukket utførelse er davitarmen anordnet i en annen høyde enn davitarm, og vaieren ledes fra vinsjen til det første ledehjulet på respektive davitarmer via et ekstra ledehjul.

Som det framgår oppnår man store fordeler ved at ledehjulene som er festet til den stasjonære teleskoparm hhv den mellomste teleskoparm, er anordnet liggende horisontalt. Ved at ledehjulene er plassert liggende horisontalt kan daviten gjøres mye mindre voluminøs i høyderetningen, noe som kan være en kritisk faktor om bord på et skip hvor man må økonomisere med plassen.

Et annen vesentlig trekk er det at vinsjen som sådan ikke trenger å være plassert direkte på teleskop-bommen, slik som vist på noen av de foran nevnte publikasjoner, men kan plasseres i en avstand fra denne, i selve skipskonstruk-sjonen. Dette trekket er illustrert bl.a. på den etterfølgende figur 6, hvor det vises at vinsjen er plassert mellom de to parallelle bommene.

Den vesentligste forskjellene til ovennevnte US-patentskrift 3.889.818, er at ledehjulet i den mellomste teleskoparm samt vaierstrekket på "tvers" rundt dette mellomste ledehjulet er innrettet til å passere ut og inn i en langsgående åpning/utsparing eller slisse i den radielt ytre stasjonære bom.

I foreliggende tekst er lasten antydet som en livbåt. Imidlertid er dette kun en av de mulige typer last, mens lasten også kan omfatte mob-båter, flåter og lignende.

For å kunne lage en slank teleskoptype davitarm som kan bygges inn i skipets struktur, og som kan gi mere plass over livbåten, fant søkeren at det er hen-siktsmessig å plassere vinsjanordningen for låring og heving av livbåten, stasjonært på eller i nærheten av dekket. Således kan vinsjanordningen plasseres på dekk, under dekk, på veggkonstruksjonen, bak veggen, under taket eller i tak-konstruksjonen, osv. Med en slik oppstilling frigjør man plass i den umiddelbare nærhet av livbåten. Videre blir plassen mellom to etasjer bedre utnyttet, siden det ikke henger noen vinsj i teleskoparmene rett overfor livbåten. Å frigjøre plass i nærheten av livbåten øker sikkerheten betraktelig, siden rømningsveier skal være mest mulig oversiktlig og fri for forstyrrende gjenstander.

Imidlertid blir det et problem å forlenge davitarmen når vinsjanordningen ikke beveger seg med daviten, fordi den siste delen av heisevaieren, som lasten henger i, må ha en konstant lengde også når davitarmen forlenges. Dersom denne lengden ikke blir holdt konstant vil livbåten dras mot daviten når daviten forlenges. Denne situasjon er vist på figur 2. For å løse dette problemet har man benyttet seg av en løsning som blant annet blir brukt i byggekraner av teleskoptype, der taljer blir festet til de forskjellige segmenter av en teleskopbom, slik at heisevaier-enden som lasten henger i har en konstant lengde under forlenging av teleskopbommen.

Foretrukne utførelser av oppfinnelsen skal nå beskrives ved hjelp av de vedlagte figurer, hvori: Figur 1 viser en kjent type davitanordning der vinsjanordningen er anordnet til daviten rett over en livbåt. Figur 2 viser ulempene med å plassere en vinsj stasjonært til en veggkonstruk-sjon på skipet, der lasten flytter seg oppover når davitarmen forlenges.

Figur 3 viser en foretrukket utførelse av oppfinnelsen.

Figur 4 viser forskjellige riss av en foretrukket utførelse av oppfinnelsen.

Figur 5 viser en foretrukket utførelse av oppfinnelsen i et isometrisk riss og montert om bord på et skip. Figur 6 viser en annen foretrukket utførelse der det anvendes to davitarmer og én vinsjanordning. Figur 1 viser en davit 100 hvor vinsjen 140 og annet utstyr er anordnet under daviten, og over livbåten 5 som henger i heisevaieren 20 via et festemiddel 30 (eksempelvis en koplingskrok). Dette er plasskrevende og er plasskrevende, og tar opp et antall desimeter. Plassen kan imidlertid utnyttes bedre, for eksempel til en større båt, til å ha lettere tilgang til livbåten, osv. Videre er vinsjanordningen tung og estetisk ufordelaktig. Videre brukes det i denne løsningen i praksis hydraulikkmotorer på vinsjen, ellers blir vinsjkonstruksjonen for stor og tung, siden elektriske motorer krever større gir og veier mer. Det kreves også kabelkjede 150 for hydraulikkslangene, noe som igjen krever mye plass og er dyrt i produksjon. Ved topunktsdaviter, som blant annet brukes for livbåter, er man avhengig av at begge teleskoparmene henger sammen, med vinsjen montert imellom disse, noe som også er plasskrevende, tungt og dyrt. Alternativt kan det monteres en vinsj på hver av armene, noe som har de samme ulemper.

På figur 2 vises det at livbåten 5 vil flytte seg oppover når en teleskoparm skyves ut og heisevaieren ledes rett frem over ledehjulene 56, 57. Figuren viser at avstanden A2 er konstant, siden ledehjulene 56,57 er anordnet på samme tele-skoparmdel. Imidlertid blir A1 i dette eksempelet lengre når armen skyves ut, og A3 blir tilsvarende kortere. Livbåten løftes opp under utskyvning av teleskoparmen, noe som klart nok ikke er ønskelig.

Derfor er det ifølge oppfinnelsen anordnet ledehjul til forskjellige armdeler, der heisevaieren føres over ledehjulene på en slik måte at lasten holder seg på en konstant høyde under utskyvning av teleskoparmen. Dette oppnås i en utfør-elsesform vist på figur 3 og 4 hvor teleskoparmen 10 omfatter 3 armdeler, en ytre stasjonær armdel 11, en midtre bevegelig armdel 12 og en inderste bevegelig armdel13. Heisevaieren 20 ledes fra vinsjanordningen 40 til et første ledehjul 51 på den ytterste armdel 11, deretter til et andre ledehjul 52 montert på den midterste armdel 12, og deretter til et tredje ledehjul 53 montert på den inderste armdel 13. På denne måte blir summen av "L1" + "L2" lik summen av "L3" + "L4", se figur 4.

For å muliggjøre at armdelene kan skyves inn i og ut av hverandre er det laget slisser 11a, 11b, 12a i teleskopdelene for passasje av heisevaieren og for be-vegelse av det andre ledehjul 52 på den midterste teleskoparmen. Således omfatter den radielt ytre armdel en slisse 11b med plass for leding av vaieren 20 og det andre ledehjul 52 på den midterste armdel 12 når de teleskopiske armdelene 12,13 forskyves i forhold til den stasjonære armdel. Videre er de første hhv andre ledehjulene 51,52 til den radielt ytre stasjonære armdel 11 og den radielt midtre armdel 12 anordnet horisontalt. Dette er vist på figur 3 og 4.

I denne utførelsesform er davitsystemet innrettet slik at den inderste armdel 13 beveger seg dobbelt så fort som den midterste armdel 12, i forhold til den ytterste armdel 11, som er stasjonær.

Imidlertid er disse forhold, samt forholdene mellom ledehjulene avhengig av den spesifikke utførelsesformen. Den ovennevnte måten å lede heisevaieren på gjelder utførelsesformen som omfatter tre armdeler. For teleskoparmer som omfatter flere eller færre armdeler må ledehjulene og heisevaieren anordnes i andre rekkefølger for å oppnå kompenseringen. Imidlertid er disse tilpasninger fagmessige og de beskrives ikke videre her. Det finnes også andre fagmessige måter å kompensere de endrende avstander på, som blir anvendt i noen typer bygge- eller heisekraner.

I figur 5 vises davitsystemet ifølge oppfinnelsen separat i forbindelse med et rømningsdekk på et skip. Det vises at anordningen tar lite plass og at plas-ser-ingen av vinsjanordningen 40 kan være veldig diskret. Dette gir et svært oversiktlig rømningsområde som bidrar til at evakuering av et skip kan foregå på en ryddig måte.

I figur 6 vises et davitsystem ifølge den foreliggende oppfinnelse der det anvendes to davitarmer 10a, 10b .Det vises at én vinsj 40 som fører to separate heisevaiere 20 til de to respektive stasjonære davitarmene 10a, 10b uten at heisevaieren 20 kommer i veien for noe. Videre framgår det at davitarm 10a er anordnet i en annen høyde enn davitarmen 10b. Eksempelvis kan davitarm 10b i tillegg være bygget inn i skipets struktur mens davitarm 10a er anordnet under taket. Siden avstanden mellom vinsjen 40 og et ytterligere ledehjul 50 på davitarmen, er konstant kan vinsjen 40 plasseres tilnærmet hvor som helst stasjonært i nærheten av de to davitarmene 10a, 10b, mens heisevaieren 20 kan ledes fra vinsjanordningen 40 til det ytterligere ledehjulet 50 på hver davitarm 10a, 10b via passende ekstra ledehjul 55.

Det finnes forskjellige fagmessige måter å skyve ut davitarmen på. For eksempel kan det benyttes hydrauliske sylindere, der den nødvendige energien lagres i en akkumulator. På denne måte kan davitarmen også skyves ut ved strøm-stans (dødt skip). Videre kan gravitasjonsdavitprinsippet anvendes, der davitarmen er vinklet lett nedover, slik at tyngdekraften sørger for utskyvning av armen når en blokkering eller brems oppheves.

En lett modifisert versjon av davitarmen ifølge oppfinnelsen kan også anvendes som en forhalerbom.

Det kan videre brukes vinsjanordninger som fungerer ved dødt skip, der en brems eller blokkering fjernes for å sette i gang låringen, hvoretter livbåten låres med en gitt forutinnstilt hastighet.

I denne teksten er uttrykket "heisevaier" benyttet, men ethvert passende strekk-element brukes, så som en kabel, kjetting, tau, eller andre passende heise-midler. Tilsvarende kan det istedenfor ledehjul anvendes taljer, skiver, osv.

Fordeler med oppfinnelsen er at daviten er ikke avhengig av operatøren eller sensorer, noe som forhindrer ulykker, og daviten kan brukes ved "dødt skip".

Produksjon av daviten blir forenklet, en kan sette alt utstyr på dekk, så som vinsj og støtdempere. Dette medfører at daviten blir mye billigere å produsere og at konstruksjonen blir mindre påkjent (kraft/spenninger). Således blir daviten plassbesparende og lettere. Den frigjør dekksplass, og muliggjør ferdsel under daviten, også ved lave dekkshøyder. En kan forbedre designet, noe som er viktig på cruiseskip, yachter og ferger, det er også mulig å bygge inn hele daviten i skroget. Ved topunktsdavit (to teleskoparmer, brukt på f.eks livbåter), er en ikke avhengig av å feste davitene sammen og ha vinsjen i midten. Davitarmene kan være helt uavhengige og vinsjen kan plasseres på dekk eller andre passende steder. En kan bruke elektrisk eller hydraulisk drevne vinsjer siden den er montert på dekk. En trenger ikke kabelkjede eller tilsvarende, siden alt utstyr står på dekk. Daviten er følgelig mer driftsikker, servicevennlig og operatørvennlig. Intet av utstyret står i veien for de som entrer eller sitter i båten, noe som øker sikkerheten og komforten til brukerne.

Claims (9)

1. Davitsystem (10) for utsetting av båter eller annen last (5) fra et fartøy, plattform eller tilsvarende anordninger, omfattende en radielt ytre stasjonær armdel (11), en radielt indre teleskopisk bevegelig armdel (13), og minst en radielt midtre teleskopisk bevegelig armdel (12), minst en heisevaier (20) med festemidler (30) for feste til lasten (5), samt en vinsj (40), idet de ytre (11), midtre (12) henholdsvis indre (13) armdeler omfatter respektive første (51), andre (52) henholdsvis tredje (53) ledehjul, hvilke ledehjul leder heisevaieren (20) fra vinsjen (40) til festemidlene (30), og det første ledehjul (51) på den ytre armdelen (11) er anordnet i eller på armdelens utside, karakterisert ved at den radielt ytre armdel omfatter en slisse (11b) med plass for leding av vaieren (20) og det andre ledehjul (52) på den midterste armdel (12) når de teleskopiske armdelene (12,13) forskyves.

2. Davitsystem i samsvar med krav 1, karakterisert ved at ledehjulene (51,52) til den radielt indre stasjonære armdel (11) og den radielt midtre armdel (12) er anordnet horisontalt.

3. Davitsystem i samsvar med krav 1-2, karakterisert ved at i tilknytning til et ledehjul (50) omfatter den stasjonære davitarm (11) kompenseringsmidler for å kompensere vaierlengden under utskyvning av armdelene (11,13), og valgt fra gruppen bestående av sylindere, skruer, tannstenger, eller en kombi-nasjon av slike.

4. Davitsystem i samsvar med krav 1-3, karakterisert ved at den radielt inderste armdel (13) er innrettet til å bevege seg dobbelt så fort som den radielt midterste armdel (12), i forhold til den radielt ytre stasjonære armdel (11).

5. Davitsystem i samsvar med krav 1-3, karakterisert ved at vinsjanordningen (40) er anordnet stasjonært i forhold til skipet og i nærheten av davitarmen (10).

6. Davitsystem i samsvar med et av de foregående krav, karakterisert ved at vinsjanordningen (40) er anordnet på fartøyets dekk, under dekket, i taket, under taket, på veggen, i veggen, eller på andre plasser i nærheten av davitarmen (10).

7. Davitsystem i samsvar med et av de foregående krav, karakterisert ved at daviten (10) er av typen gravitasjonsdavit, eller som kan skyves ut ved hjelp av hydraulisk energi lagret i en akkumulator, annen energi som er lagret, eller annen nødenergi.

8. Davitsystem i samsvar med et av de foregående krav, omfattende to davitarmer (10a, 10b) anordnet ved siden av hverandre, karakterisert ved at én eneste vinsj (40) leder heisevaier (20) til begge armers (10a, 10b) respektive første ledehjul (51) via et ytterligere ledehjul (50) på hver av de radielt ytre davitarmer (10a, 10b).

9. Davitsystem i samsvar med krav 8, karakterisert ved at davitarmen (10a) er anordnet i en annen høyde enn davitarm (10b), og vaieren ledes fra vinsjen (40) til det første ledehjulet (50) på respektive davitarmer (10a, 10b) via et ekstra ledehjul (55).