NO324788B1

NO324788B1 - Perfluoralkyletere inneholdende polysiloksaner, fremstilling derav og deres anvendelse, polymer omfattende polymerisasjonsproduktet av minst en av nevnte forbindelser samt formlegeme, biomedisinsk artikkel, kornealt implantat og cellevekstsubstrat omfattende denne.

Info

Publication number: NO324788B1
Application number: NO19974584A
Authority: NO
Inventors: Dieter Lohmann; Jens Hopken; Angelika Domschke
Original assignee: Novartis Ag
Priority date: 1995-04-04
Filing date: 1997-10-03
Publication date: 2007-12-10
Also published as: NZ304318A; CA2213357A1; DE69605780D1; WO1996031791A1; JPH11502894A; GR3032791T3; DE69605780T2; IL117697A; EP0820601A1; NO974584D0; EP0820601B1; MX9707554A; TW393498B; PT820601E; CN1180415A; ATE188041T1; ES2142574T3; KR19980703577A; HUP9801570A2; HUP9801570A3

Description

Foreliggende oppfinnelse angår en friradikalpolymeriserbar makromer med formel (I), basert på en ikke-substituert eller symmetrisk substituert perfluoralkyleter; en polymer omfattende polymerisasjonsproduktet av en ny makromer, alene eller sammen med minst én vinylisk komonomer; en fremgangsmåte for fremstilling av en makromer og en polymer; formlegemer, kontaktlinser, kornealimplantater og biomedisinske artikler fremstilt av en polymer; og artikler belagt med en makromer med formel (I) eller et polymerisasjonsprodukt derav.

Kontaktlinsematerialer som har et høyt fluorinnhold og et høyt siloksaninnhold er kjent og testet, da de generelt har den høye oksygenpermeabiliteten som er nødvendig for et kontaktlinsemateriale og i tillegg for det meste er resistente for avsetninger av proteiner og lipider fra tårefluid, og er ofte også resistente for bakterielle angrep. Imidlertid må de følgende ufordelaktige egenskapene ofte bli akseptert: Tap av komfort for kontaktlinse-bæreren på grunn av den mekaniske stivhet, reduksjon i oksygenpermeabilitet dersom vanninnholdet i materialet er relativt høy, og en for lav brytningsindeks for gode optiske egenskaper. Kontaktlinsematerialer som har relativt lave brytningsindekser er tykkere enn de som har relativt høye brytningsindekser, og er således mindre komfortable å

bære. Videre begrenser sugekoppeffekten som kan opptre på linsene mobiliteten på

øyet.

JP PS 04-168.116 (JSR) beskriver for eksempel fremstillingen av oksygenpermeable polymerer omfattende kopolymeriseirngsproduktet av for eksempel metylmetakrylat med en makromer oppbygget av en perfluoralkyleter, som kan være bundet ved hver ende til en umettet polymeriserbar gruppe via én eller flere siloksanylenheter og et flertall bivalente hydrokarbonradikaler. Det blir fastslått at disse polymerene kan bli benyttet som oftalmiske materialer.

EP 0.379.462 beskriver etylenisk substituerte makromerer som inneholder perfluoralkyleter og polyalkyletersegmenter og blir benyttet for produksjonen av polymerer og oftalmiske anordninger, slik som intraokulære implantater og kontaktlinser, og videre tverrbundne polymerer med vinylmonomerer.

Det har blitt funnet at en ny og balansert sammensetning gir en makromer som kan bli polymerisert, hvis ønskelig sammen med minst én vinylisk komonomer (a), for å gi et materiale som er hovedsakelig fritt for de ovenfor angitte uønskede egenskapene.

Foreliggende oppfinnelse angår en makromer med formel (I)

hvor hver F\ uavhengig av hverandre er en friradikalpolymeriserbar gruppe; hver Y er uavhengig av hverandre -CONHCOO-, -CONHCONH-, -OCONHCO-, -NHCONHCO-, -NHCO-, -CONH-, -NHCONH-, -COO-, -OCO-, -NHCOO- eller -OCONH-; m og p er uavhengig av hverandre 0 eller 1; hver L er uavhengig av hverandre et divalent radikal av en organisk forbindelse med opptil 20 karbonatomer; hver X\ er uavhengig av hverandre -NHCO-, -CONH-, -NHCONH-, -COO-, -OCO-, -NHCOO- eller -OCONH-; og Q er et bivalent polymerfragment bestående av segmentene: (a) -(E)]c-Z-CF2-(OCF2)x-(OCF2CF2)y-OCF2-Z-(E)]<:-, hvor x+y er et tall i området fra 10 til 30; hver Z er uavhengig av hverandre et bivalent radikal med opptil 12 karbonatomer eller en binding; hver E er uavhengig av hverandre -(OCH2CH2)q-, hvor q har en verdi fra 0 til 2, og hvor sammenføyningen -Z-E- representerer sekvensen -Z-(OCH2CH2)q-; og k er 0 eller 1; hvor n er et heltall fra 5 til 100; Alk er alkylen med opp til 20 karbonatomer; 80-100% av radikalene R\, R/j, R3 og R4 er uavhengig av hverandre alkyl og 0-20% av radikalene R\, R2, R3 og R4 uavhengig av hverandre er alkenyl, aryl eller cyanoalkyl; og (c) X2-R-X2, hvor R er et divalent organisk radikal med opptil 20 karbonatomer, og hver X2 er uavhengig av hverandre -NHCO-, -CONH-, -NHCONH-, -COO-, -OCO-, -NHCOO- eller -OCONH-;

under den forutsetning at hvert segment (a) eller (b) har et segment (c) forbundet til seg; og hvert segment (c) har et segment (a) eller (b) forbundet til seg.

Antallet segmenter (b) i polymerfragmentet Q er fortrinnsvis større enn eller lik antallet segmenter (a).

Forholdet mellom antallet segmenter (a) og (b) i polymerfragmentet Q er fortrinnsvis 3:4,2:3, 1:2 eller 1:1.

Det molare forholdet mellom antallet segmenter (a) og (b) i polymerfragmentet Q, er fortrinnsvis 2:3, 1:2 eller 1:1.

Den gjennomsnittlige molekylvekten til polymerfragmentet Q er i området fra 1000 til 20.000, fortrinnsvis i området fra 3.000 til 15.000, spesielt foretrukket i området fra 5.000 til 12.000.

Det totale antallet segmenter (a) og (b) i polymerfragmentet Q er fortrinnsvis i området fra 2 til omkring 11, spesielt foretrukket i området fra 2 til 9, og spesielt i området fra 2 til 7. Den minste polymerenheten Q er fortrinnsvis sammensatt av ett perfluorsegment (a), ett siloksansegment (b) og ett segment (c).

I en foretrukket utførelsesform av polymerfragmentet Q, som fortrinnsvis har en sammensetning i de ovenfomevnte forhold, er polymerfragmentet Q terminert ved hver ende av et siloksansegment (b).

I en annen foretrukket utførelsesform av polymerfragmentet Q, som fortrinnsvis har en sammensetning innen ovenfomevnte forhold, er polymerfragmentet Q terminert ved den ene ende av et perfluorsegment (a) og ved hver andre ende av et siloksansegment (b).

Nevne sammensetninger i et bivalent polymerfragment Q tilsvarer alltid ovenfor og nedenfor en gjennomsnittlig statistisk sammensetning. Dette betyr for eksempel at selv individuelle blokk-kopolymerradikaler inneholdende identiske gjentagende enheter er inkludert så lenge den endelige gjennomsnittlige statistiske sammensetningen er som angitt.

Xi er fortrinnsvis -NHCONH-, -NHCOO- eller -OCONH-, spesielt foretrukket

-NHCOO- eller -OCONH-.

X2-R-X2-segmentet er fortrinnsvis et radikal avledet fra et diisocyanat, hvor hver X2 uavhengig av hverandre er -NHCONH-, -NHCOO- eller -OCONH-, spesielt -NHCOO-eller -OCONH-.

Z er fortrinnsvis en binding, alkylen med opp til 8 C-atomer eller -CONH-arylen, i hvilke -CO-delen er bundet til en CF2-gruppe. Z er spesielt foretrukket alkylen med opp til 8 C-atomer, spesielt metylen.

q er fortrinnsvis 0,1,1,5 eller 2, spesielt foretrukket 0 eller 1,5.

Perfluoralkoksyenhetene OCF2 og OCF2CF2 med indeksene x og y i segment (a), kan enten ha en tilfeldig distribusjon eller være i form av blokker i en kjede. Summen av indeksene x+y er fortrinnsvis et tall i området fra 10 til 25, spesielt foretrukket fra 10 til 15. Forholdet x:y er fortrinnsvis i området fra 0,5 til 1,5, spesielt i området fra 0,7 til 1,1.

En friradikalpolymeriserbar gruppe Pi er for eksempel alkenyl, alkenylaryl eller alkenylarylenalkyl med opptil 20 karbonatomer. Eksempler på alkenyl er vinyl, allyl, 1-pro-pen-2-yl, l-buten-2-, -3- og -4-yl, 2-buten-3-yl og isomerene av pentenyl, heksenyl, ok-tenyl, decenyl og undecenyl. Eksempler på alkenylaryl er vinylfenyl, vinylnaftyl eller allylfenyl. Et eksempel på alkenylarylenalkyl er o-, m- eller p-vinylbenzyl.

Pj er fortrinnsvis alkenyl eller alkenylaryl med opptil 12 karbonatomer, spesielt foretrukket alkenyl med opptil 8 karbonatomer, spesielt alkenyl med opptil 4 karbonatomer.

Y er fortrinnsvis -COO-, -OCO-, -NHCONH-, -NHCOO-, -OCONH-, -NHCO eller -CONH-, spesielt foretrukket -COO-, -OCO-, -NHCO- eller -CONH-, spesielt -COO-eller -OCO-.

I en foretrukket utførelsesform er indeksene m og p ikke samtidig null, dersom p er null, er m fortrinnsvis 1.

L er fortrinnsvis alkylen, arylen, en mettet bivalent cykloalifatisk gruppe med 6 til 20 karbonatomer, arylenalkylen, alkylenarylen, alkylenarylenalkylen eller arylenalkylenarylen.

I en foretrukket betydning er L et divalent radikal med opptil 12 karbonatomer, spesielt foretrukket en divalent radikal med opptil 8 karbonatomer. I en foretrukket betydning er L videre alkylen eller arylen med opptil 12 karbonatomer. En spesielt foretrukket betydning av L er laverealkylen, spesielt laverealkylen med opptil 4 karbonatomer.

Den divalente radikalen R er for eksempel alkylen, arylen, alkylenarylen, arylenalkylen eller arylenalkylenarylen med opptil 20 karbonatomer, en mettet bivalent cykloalifatisk gruppe med 6 til 20 karbonatomer eller cykloalkylenalkylencykloalkylen med 7 til 20 karbonatomer.

I en foretrukket betydning er R alkylen, arylen, alkylenarylen, arylenalkylen eller arylenalkylenarylen med opptil 14 karbonatomer eller en mettet divalent cykloalifatisk gruppe med 6 til 14 karbonatomer.

I en foretrukket betydning er R alkylen, arylen, alkylenarylen eller arylenalkylen med opptil 14 karbonatomer eller en mettet divalent cykloalifatisk gruppe med 6 til 14 karbonatomer.

I en foretrukket betydning er R alkylen eller arylen med opp til 12 karbonatomer eller en mettet bivalent cykloalifatisk gruppe med 6 til 14 karbonatomer.

I en foretrukket betydning er R alkylen eller arylen med opptil 10 karbonatomer eller en mettet bivalent cykloalifatisk gruppe med 6 til 10 karbonatomer.

R er eksempelvis et radikal avledet fra et diisocyanat, for eksempel fra heksan 1,6-diisocyanat, 2,2,4-trimetylheksan-l,6-diisocyanat, tetrametylen-diisocyanat, fenylen-1,4-diisocyanat, toluen-2,4-diisocyanat, toluen-2,6-diisocyanat, m- eller p-xylendiisocyanat, isoforondiisocyanat eller cykloheksan-l,4-diisocyanat.

I en foretrukket betydning er n et heltall fra 5 til 70, spesielt foretrukket 10 til 50, spesielt 14 til 28.

I en foretrukket betydning er 85-100%, spesielt 90-100%, av radikalene R\, R2, R3 og R4 uavhengig av hverandre, laverealkyl med opp til 8 karbonatomer, spesielt foretrukket laverealkyl med opptil 4 karbonatomer, spesielt laverealkyl med opptil 2 karbonatomer. En ytterligere foretrukket betydning av R\, R2, R3 og R4, er metyl.

I en foretrukket betydning er 0-15%, spesielt 0-10%, av radikalene Ri, R2, R3 og R4 uavhengig av hverandre laverealkenyl, ikke-substituert eller laverealkyl eller laverealkoksysubstituert fenyl eller cyano(laverealkyl), hvor lavere betegner en rest eller forbindelse med opp til 8 karbonatomer.

Arylen er fortrinnsvis fenylen eller naftylen, som er ikke-substituert eller substituert ved laverealkyl eller laverealkoksy, spesielt 1,3-fenylen, 1,4-fenylen eller metyl-1,4-fenylen, 1,5-naftylen eller 1,8-naftylen.

Aryl er et karboksyklisk aromatisk radikal som er ikke-substituert eller substituert fortrinnsvis ved laverealkyl eller laverealkoksy. Eksempler er fenyl, toly, xylyl, metoksy-fenyl, t-butoksyfenyl, naftyl og fenantryl.

En mettet bivalent cykloalifatisk gruppe er fortrinnsvis cykloalkylen, for eksempel cyk-loheksylen eller cykloheksylen(laverealkyl), for eksempel cykloheksylenmetylen, som er ikke-substituert eller substituert med én eller flere laverealkylgrupper, for eksempel metylgrupper, for eksempel trimetylcykloheksylenmetylen, for eksempel det bivalente isoforonradikalet.

For foreliggende oppfinnelses formål, betyr uttrykket "lavere" i sammenheng med radikaler og forbindelser, hvis ikke annet er definert, spesielt radikaler eller forbindelser med opptil 8 karbonatomer, fortrinnsvis opptil 4 karbonatomer.

Laverealkyl har spesielt opptil 8 karbonatomer, fortrinnsvis opptil 4 karbonatomer, og er for eksempel metyl, etyl, propyl, butyl, tert-butyl, pentyl, heksyl eller isoheksyl.

Alkylen har opptil 12 karbonatomer og kan være rettkjedet eller forgrenet. Passende eksempler er decylen, oktylen, heksylen, pentylen, butylen, propylen, etylen, metylen, 2-propylen, 2-butylen og 3-pentylen.

Laverealkylen er alkylen med opptil 8 karbonatomer, spesielt foretrukket opptil 4 karbonatomer. Spesielt foretrukne betydninger for laverealkylen er propylen, etylen og metylen.

Arylenenheten i alkylenarylen eller arylenalkylen er fortrinnsvis fenylen, ikke-substituert eller substituert ved laverealkyl eller laverealkoksy, og alkylenenheten deri er fortrinnsvis laverealkylen, slik som metylen eller etylen, spesielt metylen. Disse radikalene er derfor foretrukket fenylenmetylen eller metylenfenylen.

Laverealkoksy har spesielt opptil 8 karbonatomer, fortrinnsvis opptil 4 karbonatomer, og er for eksempel metoksy, etoksy, propoksy, butoksy, tert-butoksy eller heksyloksy. Arylenalkylenarylen er fortrinnsvis fenylen(laverealkylen)fenylen med opptil 8, spesielt opptil 4, karbonatomer i alkylenenheten, for eksempel fenylenetyelenfenylen eller fenyl-enmetylenfenylen.

En foretrukket utførelsesform er en makromer ifølge formel (I), hvor Pj uavhengig av hverandre er laverealkenyl, Y er uavhengig av hverandre -COO- eller -OCO-, L er uavhengig av hverandre laverealkylen, Xj er uavhengig av hverandre -NHCOO- eller

-OCONH-, p og m er 1; polymerfragmentet Q har opptil 3 segmenter (a), opptil 4 segmenter (b) og opptil 6 segmenter (c), hvor i segment (a) summen av indeksene x+y er i området 10-15, Z er laverealkylen og k er 0, hvor i segment (b) Alk er laverealkylen, radikalene R\, R-2, R3 og R4 er hver uavhengig av hverandre laverealkyl og n er i området fra 14-28, og hvor i segment (c) R er alkylen eller arylen med opp til 14 karbonatomer eller en mettet divalent cykloalifatisk gruppe med 6-14 karbonatomer, og X2 er -NHCOO- eller -OCONH-, hvor lavere betegner en rest eller forbindelse med opp til 8 karbonatomer. En annen foretrukket utførelsesform er en makromer ifølge formel (I), hvor P^ uavhengig av hverandre er laverealkenyl, Y er uavhengig av hverandre -COO- eller -OCO-, L er uavhengig av hverandre laverealkylen, X\ er uavhengig av hverandre -NHCOO-eller -OCONH-, p og m er 1; polymerfragmentet Q har ett segment (a), opptil 2 segmenter (b) og opptil 2 segmenter (c), hvor summen av indeksene x+y i segment (a) er i området fra 10-15, Z er laverealkylen og k er 0, hvor Alk i segment (b) er laverealkylen, radikalene Rj, R2, R3 og R4 er hver uavhengig av hverandre laverealkyl og n er i området 14-28, og hvor i segment (c) R er alkylen eller arylen med opptil 14 karbonatomer eller en mettet divalent cykloalifatisk gruppe med 6-14 karbonatomer, og X2 er -NHCOO- eller -OCONH-, hvor lavere betegner en rest eller forbindelse med opp til 8 karbonatomer.

En annen foretrukket utførelsesform er en makromer ifølge formel (I), hvor Pj uavhengig av hverandre er alkenyl med opptil 4 karbonatomer, Y er uavhengig av hverandre

-COO- eller -OCO-, L er uavhengig av hverandre laverealkylen, X\ er uavhengig av hverandre -NHCOO- eller -OCONH-, p og m er 1; polymerfragmentet Q har ett segment (a), 2 segmenter (b), 2 segmenter (c), hvor i segmentet (a) summen av indeksene x+y er i området 10-15, Z er laverealkylen og k er 0, hvor i segment (b) Alk er laverealkylen, radikalene R^ R2, R3 og R4 er hver uavhengig av hverandre

laverealkyl og n er i området 14-28, og hvor i segment (c) R er alkylen eller arylen med opptil 14 karbonatomer eller en mettet divalent cykloalifatisk gruppe med 6-14 karbonatomer, og X2 er -NHCOO- eller -OCONH-, hvor lavere betegner en rest eller forbindelse med opp til 8 karbonatomer. En annen foretrukket utførelsesform er en makromer ifølge formel (I), hvor uavhengig av hverandre er laverealkenyl, Y er uavhengig av hverandre -COO- eller -OCO-, L er uavhengig av hverandre laverealkylen, X\ er uavhengig av hverandre -NHCOO-eller -OCONH-, p og m er 1; polymerfragmentet Q har ett segment (a), opptil 2 segmenter (b) og opptil 2 segmenter (c), hvor i segment (a) summen av indeksene x+y er i området 10-15, Z er laverealkylen og k er 0, hvor i segment (b) Alk er laverealkylen, radikalene R], R2, R3 og R4 er hver metyl og n er i området 14-28, og hvor i segment (c) R er alkylen eller arylen med opptil 14 karbonatomer eller en mettet divalent cykloalifatisk gruppe med 6-14 karbonatomer, ogX2er -NHCOO- eller -OCONH-, hvor lavere betegner en rest eller forbindelse med opp til 8 karbonatomer. En annen foretrukket utførelsesform er en makromer ifølge formel (I), hvor Pj uavhengig av hverandre er laverealkenyl med opptil 4 C-atomer, Y er uavhengig av hverandre -COO- eller -OCO-, L er uavhengig av hverandre laverealkylen med opptil 4 karbonatomer, Xj er uavhengig av hverandre -NHCOO- eller -OCONH-, p og m er 1; polymerfragmentet Q har ett segment (a), opptil 2 segmenter (b) og opptil 2 segmenter (c), hvor i segment (a) summen av indeksene x+y er i området 10-15, Z er laverealkylen med opp til 8 karbonatomer og k er 0, hvor i segment (b) Alk er laverealkylen med opptil 4 karbonatomer, radikalene R\, R2, R3 og R4 er hver uavhengig av hverandre laverealkyl med opptil 4 karbonatomer og n er i området 14-28, og hvor i segment (c) R er en mettet divalent cykloalifatisk gruppe med 6-14 karbonatomer og X2 er -NHCOO-eller -OCONH-.

Makromerene med formel (I) fremstilles ifølge oppfinnelsen ved en fremgangsmåte som er kjennetegnet ved at et perfluorpolyalkyleterderivat med formelen (IV)

hvor X3 er -OH, - NH2, -COOH, -COC1, -NCO eller -COOR5, hvor -COOR5 generelt er en aktivert ester hvor R5 er alkyl eller aryl som er ikke-substituert eller substituert med halogen eller cyano, og variablene Z, E, k, x og y er som definert i krav 1, blir reagert med to ekvivalenter av et bifunksjonelt radikal med formelen (V) i hvilken R er som definert ovenfor og X4 er et funksjonelt radikal som er koreaktivt med en X3 og er fortrinnsvis -OH-, -NH2, -COOH, -COC1, -COOR5 eller -NCO, i nærvær eller fravær av en passende katalysator, hvor reaksjonen av X3 med X4 gir en gruppe X2; etter hvilket et reaktivt derivat med formel (VI) blir oppnådd, som så fortrinnsvis blir reagert med to ekvivalenter av et a,co-substituert siloksan med formel (VII) hvor variablene Ri, R2, R3, R4, n, X3 og Alk er som definert i krav 1 og ovenfor, i nærvær eller fravær av en passende katalysator for å gi en forbindelse med formel (VUT) hvor PFPE er (E)k-Z-CF2-(OCF2)x-(OCF2CF2)y-OCF2-Z-(E)k, Sil er siloksanradikalet og de andre variablene er som definert i krav 1; etter hvilket det reaktive mellomproduktet med formel (VID) fortrinnsvis blir reagert med to ekvivalenter av en forbindelse med formel (IXa) eller (IXb) i nærvær eller fravær av en katalysator, for å gi makromeren med formelen (I) hvor Y2 er et funksjonelt radikal som er koreaktivt med X3 og er fortrinnsvis -OH, -NH2, -COOH, -COC1, -COOR5, -CONCO eller -NCO, og variablene er som definert i krav 1, og i hvilken X\ blir dannet fra reaksjonen av X3 med X4 og Y blir dannet fra reaksjonen av Y2 med X3.

Startmaterialene med formelen (IV) for fremstillingen av perfluoralkyleterne er kjent og mange er kommersielt tilgjengelige. For eksempel beskriver US 3.810.875 og EP

0.211.237 slike forbindelser. Ausimont, Italia, markedsfører perfluoralkyleterdimetano-ler under navnet Fomblin, for eksempel Fomblin ZDOL og Fomblin ZDOL-TX. Ytterligere Fomblin-derivater med formel (IV) er kommersielt tilgjengelige og er for eksempel Fomblin Z DISOC, i hvilket radikalet -Z-X3 i formelen (IV) er -CONH-C6H3(CH3)-NCO, Fomblin Z DEAL, i hvilket radikalet -Z-X3 i formelen (IV) er -COOR5, og Fomblin Z DIAC, i hvilket radikalet -Z-X3 i formelen (IV) er -COOH.

Bi funksjonelle radikaler som har et substitusjonsmønster som pr. formel (V) eksisterer i et stort antall og er kommersielt tilgjengelige. Eksempler som kan nevnes er: Diisocya-nater, for eksempel isoforondiisocyanat og 2,2,4-trimetylheksan-l,6-diisocyanat; dioler, for eksempel glykol og cykloheksan-l,2-diol; dikarboksylsyrer, for eksempel adipinsyre og maleinsyre; diaminer, for eksempel etylendiamin og heksametylendiamin, diestere, for eksempel dietylftalat og dibutylmalonat; derivater inneholdende forskjellige funksjonelle grupper, for eksempel 2-aminoetylanol, monometylmalonat, glykolsyre, salicylsy-re, glycin- og glycinmetylester.

Foretrukket er bifunksjonelle derivater med formel (V) som har forskjellige reaktiviteter uten hensyn til naturen til deres funksjonelle radikaler X4. For identiske radikaler X4 blir dette eksempelvis oppnådd ved forskjellige steriske krav i det direkte nabolag til et radikal X4. Eksempler på dette er isoforondiisocyanat, 2,2,4-trimetylheksan-l,6-diisocyanat og toluen-2,4-diisocyanat. Fordelen ved anvendelse av bi funksjonelle derivater med formelen (V) med forskjellig reaktivitet, er at kjedelengden til polymeren Q (antall segmenter (a), (b) og (c)), er lett justerbar og kontrollerbar.

a,co-substituerte siloksaner med formel (VII) er likeledes kommersielt tilgjengelige, for eksempel a,©-hydroksypropylterminert polydimetylsiloksan KF6001 fra Shin-Etsu.

De nye forbindelsene kan bli fremstilt i nærvær eller fravær av et opp løsningsmiddel. Det er fordelaktig å benytte et hovedsakelig inert oppløsningsmiddel, dvs. ett som ikke deltar i reaksjonen. Passende eksempler på dette er etere, slik som tetrahydrofuran (THF), dietyleter, dietylenglykoldimetyleter eller dioksan, halogenerte hydrokarboner slik som kloroform eller metylenklorid, bipolare aprotiske oppløsningsmidler slik som acetonitril, aceton, dimetylformamid (DMF) eller dimetylsulfoksyd (DMSO), hydrokarboner, slik som heksan, petroleumeter, toluen eller xylen, og ytterligere pyridin eller N-metylmorfolin.

I fremstillingen av nye forbindelser blir reaktantene med fordel benyttet i støkiometriske mengder. Reaksjonstemperaturen kan for eksempel være fra -30°C til 150°C, fortrinnsvis fra 0°C til romtemperatur. Reaksjonstiden er i området fra omkring 15 minutter til 7 dager, fortrinnsvis omkring 12 timer. Hvis nødvendig, blir reaksjonen utført under argon eller nitrogen som beskyttende gass. I uretandannende reaksjoner blir en passende katalysator, for eksempel dibutyltinndilaurat (DBTDL), fordelaktig tilsatt.

Foreliggende oppfinnelse angår dessuten en polymer, kjennetegnet ved at den omfatter et polymerisasjonsprodukt av minst en forbindelse med formel (I) ifølge krav 1 og, hvis ønskelig, minst en vinylisk komonomer (a).

I den foretrukne sammensetningen av en ny kopolymer, er vektforholdet av en forbindelse med formel (I) i området fra 100 til 0,5%, spesielt i området fra 80 til 10%, foretrukket i området fra 70 til 30%, basert på den totale polymeren.

I en foretrukket polymer omfattende et produkt av polymeriseringen av minst én forbindelse med formelen (I), er komonomer (a) fraværende og polymeren er en homopolymer.

En komonomer (a) som er tilstede i den nye polymeren, kan være hydrofil eller hydrofob eller en blanding derav. Passende komonomerer er spesielt de som vanligvis blir benyttet i fremstillingen av kontaktlinser og biomedisinske materialer.

En hydrofob komonomer (a) skal bety en monomer som typisk gir en homopolymer som er uoppløselig i vann og kan absorbere mindre enn 10 vekt-% vann.

Analogt skal en hydrofil komonomer (a) bety en monomer som typisk gir en homopolymer som er oppløselig i vann eller kan absorbere minst 10 vekt-% vann.

Passende hydrofobe komonomerer (a) er eksempelvis Ci-Cigalkyl og C3-C] gcykloalkylakrylater og metakrylater, C3-C1 galkylakrylamider og -metakrylamider, akrylonitril, metakrylonitril, vinyl-Ci-Cigalkanoater, C2-Cioperfluoralkylakrylater og metakrylater og tilsvarende delvis fluorerte akrylater og metakrylater, C3-Ci2perfluoralkyletyltiokarbonylaminoetylalcrylater og metakrylater, akryloksy- og metakryloksyalkylsiloksaner, N-vinylkarbazol, Ci-Ci2alkylester av maleinsyre, fumarsyre, itakonsyre, mesakonsyre o.l.. Preferanse blir for eksempel gitt til akrylonitril, Cj-C4-alkylestere av vinylisk umettede karboksylsyrer som har 3 til 5 karbonatomer eller vinylestere av karboksylsyrer med opptil 5 karbonatomer.

Eksempler på passende hydrofobe komonomerer (a) er metylakrylat, etylakrylat, pro-pylakrylat, isopropylakrylat, cykloheksylakrylat, 2-etylheksylakrylat, metylmetakrylat, etylmetakrylat, propylmetakrylat, butylakrylat, vinylacetat, vinylpropionat, vinylbutyrat, vinylvalerat, styren, kloropren, vinylklorid, vinylidenklorid, akrylonitril, 1-buten, buta-dien, metakrylonitril, vinyltoluen, vinyletyleter, perfluorheksyletyltiokarbonylaminoetyl-metakrylat, isobornylmetakrylat, trifluoretylmetakrylat, heksafluorisopropylmetakrylat, heksafluorbutylmetakrylat, tristrimetylsilyloksysilylpropylmetakrylat (TRIS), 3-metakryloksypropylpentametyldisiloksan og bis(metakryloksypropyl)tetrametyldisilok-san.

Foretrukne eksempler på hydrofobe komonomerer (a) er metylmetakrylat, TRIS og akrylonitril.

Passende hydrofile komonomerer (a) er eksempelvis hydroksylsubstituerte laverealkylakrylater og metakrylater, akrylamid, metakrylamid, (laverealkyl)akrylamider og -metakrylamider, etoksylerte akrylater og metakrylater, hydroksylsubstituerte (laverealkyl)akryalamider og -metakrylamider, hydroksylsubstituerte lavere-alkylvinyletere, natriumvinylsulfonat, natriumstyrensulfonat, 2-akrylamido-2-metyl-propansulfonsyre, N-vinylpyrrol, N-vinyl-2-pyrrolidon, 2-vinyloksazolin, 2-vinyl-4,4'-dialkyloksazolin-5-on, 2- og 4-vinylpryidin, vinylisk umettede karboksylsyrer med totalt 3 til 5 karbonatomer, amino(laverealkyl), (hvor uttrykket "amino" inkluderer kvaternært ammonium), mono(laverealkylamino)(laverealkyl) og di(laverealkylamino)(laverealkyl)akrylater og metakrylater, allylalkohol o.l. Preferanse er gitt for eksempel til N-vinyl-2-pyrrolidon, akrylamid, metakrylamid, hydroksysubstituerte laverealkylakrylater og metakrylater, hydroksysubstituerte (laverealkyl)akrylamider og -metakrylamider og vinylisk umettede karboksylsyrer med totalt 3 til 5 karbonatomer.

Eksempler på passende hydrofile komonomerer (a) er hydroksyetylmetakrylat (HEMA), hydroksyetylakrylat, hydroksypropylakrylat, trimetylammonium-2-hydroksypropylmet-akrylathydroklorid (Blemer®QA, for eksempel fra Nippon Oil), dimetylaminoetylmetakrylat (DMAEMA), dimetylaminoetylmetakrylamid, akrylamid, metakrylamid, N,N-dimetylakrylamid (DMNA), allylalkohol, vinylpyridin, glyserolmetakrylat, N-(l,l-dimetyl-3-oksobutyl)akrylamid, N-vinyl-2-pyrrolidon (NVP), akrylsyre, metakrylsyre o.l.

Foretrukne hydrofile komonomerer (a) er 2-hydroksyetylmetakrylat, dimetylaminoetylmetakrylat, trimetylammonium-2-hydroksypropylmetakrylathydroklorid, N,N-dimetylakrylamid og N-vinyl-2-pyrrolidon.

De nye polymerene blir syntetisert på en måte som er kjent per se fra de tilsvarende monomerene (uttrykket "monomer" omfatter her også en makromer ifølge definisjonen i formelen (I)) ved en polymeriseringsreaksjon som er kjent for fagmannen. Vanligvis blir en blanding av de ovenfomevnte monomerene oppvarmet med tilsetting av en friradi-kaldanner. Eksempler på slike friradikaldannere er azodiisobutyronitril (ATEN), kaliumperoksodisulfat, dibenzoylperoksyd, hydrogenperoksyd og natriumperkarbonat. Dersom for eksempel nevnte forbindelser blir oppvarmet, dannes frie radikaler med homolyse og kan så initiere for eksempel en polymerisering.

En polymeriseringsreaksjon kan fortrinnsvis bli utført ved anvendelse av en fotoinitiator. I dette tilfellet blir uttrykket fotopolymerisering benyttet. I fotopolymeriseringen er det hensiktsmessig å tilsette en fotoinitiator som kan initiere friradikalpolymerisering og/eller tverrbinding ved anvendelse av lys. Eksempler på dette er kjent for fagmannen; egnede fotoinitiatorer er spesielt benzoinmetyleter, 1-hydroksycykloheksylfenylketon, Darocur og Irgacur-produkter, fortrinnsvis Darocur 1173® og Irgacur 2959®. Også passende er reaktive fotoinitiatorer som kan bli innlemmet for eksempel i en makromer, eller kan bli benyttet som en spesifikk komonomer (a): Eksempler på dette er gitt i EP 0.632.329. Fotopolymeriseringen kan så bli initiert ved aktinisk bestråling, for eksempel lys, spesielt UV-lys som har en passende bølgelengde. De spektrale krav kan, hvis nød-vendig, bli kontrollert på egnet måte ved tilsetting av passende fotosensitisatorer.

En polymerisering kan bli utført i nærvær eller fravær av et oppløsningsmiddel. Passende oppløsningsmidler er i prinsippet alle oppløsningsmidler som oppløser de benyttede monomerene, for eksempel vann, alkoholer, slik som laverealkanoler, for eksempel etanol eller metanol, videre karboksamider, slik som dimetylformamid, dipolare aprotiske oppløsningsmidler slik som dimetylsulfoksyd eller metyletylketon, ketoner, for eksempel aceton eller cykloheksanon, hydrokarboner, for eksempel toluen, etere, for eksempel THF, dimetoksyetan eller dioksan, halogenerte hydrokarboner, for eksempel trikloretan og også blandinger av passende oppløsningsmidler, for eksempel blandinger av vann og en alkohol, for eksempel en vann/etanol eller vann/metanolblanding.

Et polymert nettverk kan, hvis ønskelig, bli forsterket ved tilsetting av et tverrbindings-middel, for eksempel en polyumettet komonomer (b). I dette tilfellet blir uttrykket tverrbundne polymerer fortrinnsvis benyttet.

Oppfinnelsen angår derfor ytterligere en tverrbundet, kjennetegnet ved at den omfatter et polymerisasjonsprodukt av minst en forbindelse med formel (I) ifølge krav 1, hvis ønskelig minst en vinylisk komonomer (a) og minst en polyumettet komonomer (b).

Eksempler på typiske polyumettede komonomerer (b) er allyl(met)akrylat, lavereal-kylenglykol-di(met)akrylat, poly(laverealkylen)glykol-di(met)akrylat, laverealkylen-di(met)akrylat, divinyleter, divinylsulfon, di- og trivinylbenzen, trimetylolpropan-tri(met)akrylat, pentaerytritol-tert-(met)akrylat, bisfenol-A-di(met)akrylat, metylenbis-(met)arkylamid, triallyl-ftalat og diallyl-ftalat.

Mengden polyumettede komonomerer (b) benyttet, er uttrykt i en vektandel basert på den totale polymeren og er i området fra 20 til 0,05%, speiselt i området fra 10 til 0,1%, fortrinnsvis i området fra 2 til 0,1%.

En foretrukket utførelsesform angår også en polymer som omfatter polymerisasjonsproduktet av de følgende komponentene i vekt-prosent, basert på totalvekten av polymeren:

(1) 45 - 65% av en makromer ifølge krav 1,

(2) 15 - 30% av en hydrofob monomer, og

(3) 10 - 35% av en hydrofil monomer.

En annen foretrukket utførelsesform angår en polymer som omfatter polymerisasjonsproduktet av de følgende komponentene i vekt-prosent basert på totalvekten av polymeren:

(1) 50 -60% av en makromer ifølge krav 1,

(2) 20-25%) av en hydrofob monomer, og

(3) 15 - 30% av en hydrofil monomer.

En annen foretrukket utførelsesform angår en polymer som omfatter polymerisasjonsproduktet av de følgende komponentene i vekt-prosent basert på polymerens totalvekt;

(1) 50 - 60% av en makromer med formel (I) ifølge definisjonen i krav 1, hvor Pj uavhengig av hverandre er laverealkenyl, Y er uavhengig av hverandre -COO- eller - OCO-, L er uavhengig av hverandre laverealkylen, X\ er uavhengig av hverandre - NHCOO- eller -OCONH-, p og m er 1; polymerfragementet Q har opptil 3 segmenter (a), opptil 4 segmenter (b) og opptil 6 segmenter (c), hvor i segment (a) summen av indeksene x +y er i området 10-15, Z er laverealkylen og k er 0, hvor i segment (b) Alk er laverealkylen, radikalene R\, R2, R3 og R4 er hver uavhengig av hverandre laverealkyl og n er i området 14-28, og hvor i segment (c) R er alkylen eller arylen med opptil 14 karbonatomer eller en mettet divalent cykloalifatisk gruppe med 6-14 karbonatomer, og X2 er

-NHCOO- eller -OCONH-, og

(2) 20-25% av en hydrofob monomer, og

(3) 15 - 30% av en hydrofil monomer, hvor lavere betegner en rest eller forbindelse med opp til 8 karbonatomer.

De nye polymerene eller tverrbundne polymerene kan bli omdannet til formlegemer på en måte som er kjent per se, spesielt til kontaktlinser, for eksempel ved å utføre fotopolymeriseringen eller fototverrbindingen av de nye polymerene i en passende kontakt-linseform. Oppfinnelsen angår videre formlegemer hovedsakelig omfattende nye polymerer eller tverrbundne polymerer. Ytterligere eksempler på nye formlegemer, i tillegg til kontaktlinser, er biomedisinske artikler eller spesielt oftalmiske formlegemer, for eksempel kunstige komeaer, intraokulære linser, øyebandasjer, formlegemer benyttet i kirurgi, slik som hjerteklaffer, kunstige arterier o.l., videre belegg, filmer eller membraner, for eksempel membraner for diffusjonskontroll, fotostrukturerbare filmer for informasjonslagring eller fotoresistente materialer, for eksempel membraner eller formlegemer for å motstå etsing eller motstå skjermtrykk, foruten partikler, spesielt mikro-partikler, kapsler, spesielt mikrokapsler, filmer og plastere for medikamentavleverings-systemer.

Foreliggende oppfinnelse kan anvendes i forbindelse med kontaktlinser som hovedsakelig omfatter eller består av en ny polymer eller polymert nettverk. Slike kontaktlinser har et område av uvanlige og ekstremt fordelaktige egenskaper. Blant disse egenskapene er for eksempel deres utmerkede forenelighet med den humane kornea og med tårefluid, hvis nødvendig etter passende overflatebehandling (f.eks. belegging), som er basert på et balansert forhold mellom vanninnhold, oksygenpermeabilitet og mekaniske og adsorptive egenskaper. Dette resulterer i høy komfort og fravær av irritasjon og allergiske effekter. På grunn av deres fordelaktige permeabilitets-egenskaper hva angår forskjellige salter, næringsmidler, vann og diverse andre komponenter av tårefluider og gasser (CO2 og O2), har de nye kontaktlinsene ingen effekt, eller hovedsakelig ingen effekt, på de naturlige metabolske prosessene i kornea. I motstning til mange andre siloksaninneholdende kontaktlinser, har for eksempel hydrofile linser, som inneholder makromeren med formelen (I) som hovedbestanddel, ikke noen uønskede sugekoppeffekter. Videre har de nye kontaktlinsene høy dimensjons-stabilitet og lang lagringstid.

Overflatebehandling som referert til ovenfor, refererer spesielt til en fremgangsmåte som gjør en overflate oftalmisk mer forenelig, i hvilken, ved hjelp av kontakt med en damp eller væske og/eller ved hjelp av en energikilde (a) et belegg blir påført på overflaten av en artikkel, (b) kjemiske stoffer blir adsorbert på overflaten til en artikkel, (c) den kjemiske naturen (f.eks. elektrostatisk ladning) av kjemiske grupper på overflaten til en artikkel blir endret eller (d) overflateegenskapene til en artikkel blir modifisert på annen måte.

Det er forskjellige metoder beskrevet i teknikken for å gjøre en overflate av et materiale hydrofil. For eksempel kan linsen bli belagt med et lag av et hydrofilt polymert materiale. Alternativt kan hydrofile grupper bli podet på overflaten til linsene, for derved å produsere et monolag av hydrofilt materiale. Denne beleggingen eller podingsprosessen kan bli utført ved et antall fremgangsmåter, inkludert eksponering av linsen for plasmagass eller neddykking av linsen i en monomer oppløsning under passende betingelser.

Andre sett av fremgangsmåter for endring av overflateegenskapene til en linse, omfatter behandling før polymerisering for å danne linsen. For eksempel kan formen bli behand-let med plasma (dvs. en ionisert gass), en statiske elektrisk ladning, bestråling eller annen energikilde, for derved å forårsake at prepolymeriseringsblandingen som ligger umiddelbart inntil formoverflaten, får forskjellig sammensetning fra kjernen av prepolymeriseringsblandingen.

En foretrukket klasse overflatebehandlingsprosesser er plasmaprosesser, i hvilke en ionisert gass blir tilført til overflaten av en artikkel. Plasmagasser og prosesseringsbe-tingelser er beskrevet mer fullstendig i US 4.312.575 og US 4-632.844. Plasmagassen er fortrinnsvis en blanding av laverealkaner og nitrogen, oksygen eller en inert gass.

I en foretrukket utførelsesform blir linsen plasmabehandlet i nærvær av en blanding av (a) et Ci-Cgalkan og (b) en gass valgt fra gruppen omfattende nitrogen, argon, oksygen og blandinger derav. Et Ci-Cgalkan og (a) er fortrinnsvis valgt fra et C] -C4alkan og kan for eksempel være metan, propan eller butan. En gass (b) er fortrinnsvis valgt fra nitrogen, oksygen og en blanding derav og spesielt fra luft, hvor luft innen foreliggende oppfinnelses betydning, er 79% nitrogen og 21% oksygen. I en mer foretrukket ut-førelsesform blir linsen plasmabehandlet i nærvær av en blanding av metan og luft. Plasmabehandlingen (apparatet og fremgangsmåten) som er referert til her, blir fortrinnsvis utført analogt med beskrivelsen til H. Yasuda, "Plasma Polymerization", Academic Press, Orlando, Florida (1985), side 319 osv.

Foreliggende oppfinnelse angår også et formlegeme omfattende én av de nye polymerene, hvor overflaten til formlegemet er plasmabehandlet i nærvær av et Ci-C6alkan (a) og en gass (b) valgt fra gruppen omfattende nitrogen, argon, oksygen og blandinger derav.

En foretrukket utførelsesform angår et formlegeme som omfatter polymeren av et polymerisasjonsprodukt av de følgende komponentene i vekt-prosent basert på den totale vekten av polymeren: (1) 45 - 65% av en markomer ifølge formel (I), hvor Pj uavhengig av hverandre er laverealkenyl med opptil 4 C-atomer, Y er uavhengig av hverandre -COO- eller -OCO-, L er uavhengig av hverandre laverealkylen med opptil 4 karbonatomer, X\ er uavhengig av hverandre -NHCOO- eller -OCONH-, p og m er 1; polymerrfagmentet Q har ett segment (a), opptil 2 segmenter (b) og opptil 2 segmenter (c), hvor i segment (a) summen av indeksene x+y er i området 10-15, Z er laverealkylen og k er 0, hvor i segment (b) Alk er laverealkylen med opptil 4 karbonatomer, radikalene R\, R2, R3 og R4 er hver uavhengig av hverandre laverealkyl med opptil 4 karbonatomer og n er i området 14-28, og hvor i segment (c) R er en mettet divalent cykloalifatisk gruppe med 6-14 karbonatomer, og X2 er -NHCOO- eller -OCONH-,

(2) 15 - 30% av en hydrofob monomer, og

(3) 10 -35% av en hydrofil monomer,

hvor overflaten av nevnte formlegeme er plasmabehandlet i nærvær av cetan og luft.

Foreliggende oppfinnelse omfatter videre en biomedisinsk artikkel, kjennetegnet ved at den hovedsakelig omfatter en polymer som definert ovenfor.

Oppfinnelsen vedrører videre anvendelse av en makromer med formel (I) ifølge krav 1 for fremstilling av et formlegeme og en kontaktlinse.

Foreliggende oppfinnelse angår dessuten anvendelsen av en ny markomer med formelen (I) eller en polymer eller tverrbundet polymer fremstilt derav og beskrevet ovenfor, for beleggging av et basismateriale, for eksempel glass, keramikk eller metall, og fortrinnsvis av polymersubstrater, for eksempel oftalmisk anvendelige produkter slik som kontaktlinser, intraokulære linser eller øyebandasjer, og medisinske anvendelige produkter, for eksempel i kirurgiske eller farmasøytiske systemer, hvor preferanse er gitt til de siste tilfeller (optalmiske anvendelser) av hydrofile belegg.

De nye polymerene passer også for anvendelse som korneale implantater eller kunstige korneaer og videre som cellevekstsubstrater, som materialer for fiksering og kultivering av dyreceller in vitro og in vivo, som medisinske implantater, for eksempel implanter-bare semipermeable membranmaterialer, som vevsimplantater for kosmetisk kirurgi, som implantater inneholdende hormonfrigivende celler, for eksempel fra de Langer-hanske celler, som brystimplantater eller som kunstige ledd o.l.

Oppfinnelsen angår derfor videre et kornealt implantat fremstilt fra en polymer som beskrevet ovenfor. Et kornealt implantat av denne typen kan bli fremstilt ved anvendelse av den samme prosessen som beskrevet ovenfor for fremstilling av kontaktlinser. Korneale implantater kan bli implantert ved anvendelse av konvensjonelle kirurgiske metoder, for eksempel under, i eller gjennom det epitele vev av kornea eller inn i stroma av kornea eller inn i andre vevslag i kornea. Slike implantater kan modifisere de optiske egenskapene til kornea, for eksempel ved å korrigere en visuell defekt og/eller ved modifisering av øyets utseende, for eksempel pupillfarvingen. Et kornealt implantat kan dekke arealet over den optiske aksen som dekker pupillen på implantasjonen og gi muligheten til å se, og videre området omgivende periferien til den optiske aksen. Implantatet kan ha de samme visuelle egenskapene over hele området.

Det har blitt funnet at strømningen av høymolekylærvektskomponenter av vevsfluid, for eksempel proteiner eller glykoproteiner, f.eks. vekstfaktorer, peptider, hormoner eller proteiner som er ansvarlige for transport av essensielle metallioner gjennom det korneale implantatet, spesielt mellom epitelceller og stromaceller og likeledes bak endo-telium, er viktige både for overlevelsen av vev og for evnen av vev til å leve utenfor og innenfor et kornealt implantat. Et kornealt implantat blir derfor fortrinnsvis fremstilt med en porøsitet tilstrekkelig for å tillate væskekomponenter fra vev som har en molekylvekt på >10.000 daltons for å passere derigjennom, hvor strømning av komponenter av vevsfluid blir sikret i tillegg til strømning av næringskomponenter med lav molekylvekt, for eksempel glukose, fett eller aminosyrer eller pustegasser mellom celler på begge sider av et implantat.

Porøsiteten til et kornealt implantat er enten gitt ved polymermaterialet fra hvilket det er produsert, eller porer kan videre bli innført i en ny polymer ved et antall kjente proses-ser, som er beskrevet for eksempel i WO 90/07.575, WO 91/07.687, US 5.244.799, US 5.238.613, US 4.799.931 og US 5.213.721.

Uansett hvilken metode som blir benyttet for å gi den nødvendige porøsiteten til et nytt implantat, har et implantat fortrinnsvis en porøsitet tilstrekkelig til å tillate proteiner og andre biologiske makromolekyler med en molekylvekt opptil eller større enn 10.000 daltons å passere gjennom, for eksempel en molekylvekt fra 10.000-1.000.000 daltons, men ikke så stor at hele celler kan passere gjennom og penetrere inn i det optiske akseområdet til implantatet. Hvor porøsiteten til implantatet er etabler av porer, inneholder arealet over den optiske aksen et flertall porer, hvis antall ikke er begrenset, men bør være tilstrekkelig for å muliggjøre fri strømning av vevskomponenter mellom den ytre og indre region av et implantat. Porene over området til den optiske aksen forårsaker fortrinnsvis ingen spredning av synlig lys til en grad som vil forårsake problemer med hensyn til visuell korreksjon. Uttrykket pore benyttet ovenfor og nedenfor, betyr en pore som ikke har noen geometriske begrensninger og som enten har en regulær eller irregu-lær morfologi. Angivelsen av en porestørrelse betyr ikke at alle porene har den samme diameteren, men må bli sett på som en gjennomsnittlig diameter.

I arealet på utsiden av den optiske aksen, kan det korneale implantatet ha den samme porøsitet som i arealet over den optiske aksen. Dette perifere området av et implantat, som omgir det optiske akseområdet, er også referert til som skjørter. I motsetning til den optiske akseregionen kan det tillates at korneale celler her vokser inn for å feste implantatet på øyet.

Porøsiteten i skjørtet kan også være en uavhengig egenskap av materialet fra hvilket skjørtet er produsert. Dersom skjørtet er fremstilt av det samme materialet som materialet over den optiske aksen, kan porer med forskjellige diametere bli innført på den ene side i skjørtet og på den annen side over den optiske akse. På den annen side kan skjørtet være fremstilt av et annet materiale enn materialet over den otiske aksen, i hvilket tilfelle, som angitt ovenfor, porøsiteten i skjørtet bør være større enn den over den optiske aksen. Skjørtet omfatter fortrinnsvis en optisk klar polymer som den over den optiske aksen; imidlertid kan skjørtet også omfatte et materiale som ikke er optisk klart eller blir produsert av et porøst materiale som ikke er optisk klart.

En ny polymer kan støtte kolonisering av vevsceller, for eksempel vaskulære endotelceller, fibroblaster eller celler dannet i ben; det er ikke nødvendig at en spesifikk overflatenatur er til stede for å stimulere celleadhesjon og cellevekst. Dette er fordelaktig, da prosesskostnadene kan holdes lave. På den annen side kan en ny polymer bli overflatemodifisert ved kjente fremgangsmåter, for eksempel plasmabehandling av en overflate ved radiofrekvensglødeutladning, som beskrevet for eksempel i US 4.919.659 og WO 89/00.220, eller ved bestråling eller ved kjemisk behandling.

En ny polymer kan bli belagt på overflaten med én eller flere komponenter, for eksempel for å fremme veksten av vev. Eksempler på slike materialer er fibronektin, chondroitinsulfat, kollagen, laminin, cellefestingsproteiner, kaldt uoppløselig globulin, chondronektin, epidermale vekstfaktorer, muskelfiberproteiner og/eller derivater, aktive fragmenter og blandinger derav. Fibronektin, epidermale vekstfaktorer og/eller derivater, aktive fragmenter og blandinger derav, er spesielt nyttige. En overflatebelegging av denne typen kan, hvis nødvendig, også bli utført etter en overflatemodifisering som beskrevet ovenfor. En ny polymer kan fordelaktig kombinere et flertall av nevnte egenskaper, for eksempel festingen av celler med god biostabilitet og avleiringsmotstand.

De mekaniske egenskapene til en ny polymer er passende for anvendelse som et kornealt implantat, materialet har fortrinnsvis en modul på 0,5-10 mPa. En modul i nevnte område gir et kornealt implantat en passende fleksibilitet for å muliggjøre innsetting på øyet, for eksempel over Bowman's membranregion.

En ny polymer kan ytterligere bli benyttet som et cellevekstsubstrat, for eksempel som cellekulturutstyr, for eksempel redskap, flasker, skåler o.l., foruten i biologiske reaktor-er, for eksempel i produksjonen av verdifulle proteiner og andre cellekulturkomponen-ter.

Eksemplene nedenfor tjener til ytterligere å illustrere foreliggende oppfinnelse. Temperaturer er gitt i grader Celsius.

Eksempel Al Makromersyntese

51,5 g (50 mmol) av perfiuorpolyeter Fomblin® ZDOL (fra Ausimont S.p.A, Milano) med en gjennomsnittlig molekylvekt på 1030 g/mol og inneholdende 1,96 meq/g hydroksylgrupper ifølge endegruppetitrering, blir innført i en trehalset kolbe sammen med 50 mg dibutyltinndilaurat. Kolbens innhold blir evakuert til omkring 20 mbar under om-røring og deretter dekomprimert med argon. Denne operasjonen bli gjentatt to ganger. 22,2 g (0,1 mol) ferskt destillert isoforondiisocyanat holdt under argon blir deretter tilsatt i en motstrøm av argon. Temperaturen i kolben blir holdt under 30°C ved avkjøling med et vannbad. Etter omrøring over natten ved romtemperatur, var reaksjonen fullstendig. Isocyanat-titrering ga et NCO-innhold på 1,40 meq/g (teoretisk: 1,35 meq/g).

202 g av det a,w-hydroksypropylterminerte polydimetylsiloksanet KF-6001 fra Shin-Etsu med en gjennomsnittlig molekylvekt på 2000 g/mol (1,00 meq/g hydroksygrupper ifølge titrering) ble innført i en kolbe. Flaskeinnholdet ble evakuert til omkring 0,1 mbar og avspent med argon. Denne operasjonen blir gjentatt to ganger. Det avgassede siloksan ble oppløst i 202 ml ferskt destillert toluen og holdt under argon, og 100 mg dibutyltinndilaurat (DBTDL) ble tilsatt. Etter fullstendig homogenisering av oppløsningen, ble alt perfiuorpolyeter reagert med isoforondiisocyanat (IPDI) tilsatt under argon. Etter omrøring over natten ved romtemperatur, var reaksjonen fullstendig. Oppløsningsmidlet ble strippet av under høyvakuum ved romtemperatur. Mikrotitrering viste 0,36 meq/g hydroksylgrupper (teoretisk 0,37 meq/g).

13,78 (88,9 mmol) 2-isocyanatetylmetakrylat (IEM) ble tilsatt under argon til 247 g av den a,u3-hydroksypropylterminerte polysiloksanperfluorpolyeterpolysiloksantreblokk-kopolymeren (en treblokk-kopolymer på støkiometrisk gjennomsnitt, men andre blokk-lengder er også tilstede). Blandingen blir omrørt ved romtemperatur i tre dager. Mikrotitrering viste da at det ikke lenger var noen isocyanatgrupper (deteksjonsgrense 9,01 meq/g). 0,34 meq/g metakrylgrupper ble funnet (teoretisk 0,34 meq/g).

Makromeren fremstilt på denne måten var fullstendig farveløs og klar. Den kan bli lagret i luft ved romtemperatur i flere måneder i fravær av lys uten noen endring i molekylvekt.

Eksempel A2 Makromersyntese

Det første trinn av makromersyntesen beskrevet under eksempel Al ble gjentatt. En isocyanat-titrering av perfluorpolyeteren reagert med IPDI, gir et innhold på 1,33 meq/g NCO (teoretisk 1,35 meq/g).

I et andre trinn ble 87,1 g a,æ-hydroksypropylterminert polydimetylsiloksan Tegomer H-Si 2111 (Th. Goldsmidt AG, Essen) med en gjennomsnittlig molekylvekt på 890 g/mol (2,25 meq/g hydroksylgrupper ifølge titrering) oppløst i 87 ml toluen. Etter at reaksjonen hadde blitt utført som indikert under Al og oppløsningsmidlet hadde blitt fjernet, ble et hydroksylgruppeinnhold på 0,66 meq/g funnet ved mikrotitrering (teoretisk 0,60 meq/g). Det resulterende mellomproduktet ble igjen reagert med en støkio-metrisk mengde isocyanatetylmetakrylat. Mikrotitrering viste så at det ikke lenger var tilstede noen isocyanatgrupper (deteksjonsgrense 0,01 meq/g). 0,56 meq/g metakrylgrupper ble funnet (teoretisk 0,53 meq/g). Makromeren fremstilt på denne måten var fullstendig farveløs og klar og hadde en lang lagringstid.

Eksempel A3 Makromersyntese

Det første trinnet av makromersyntesen beskrevet under eksempel Al ble gjentatt, men ved anvendelsen av en annen perfiuorpolyeter: Fomblin® ZDOL TX (fra Ausimont S.p.A., Milano). Dette materialet er terminert med -0-CF2-CH2-(OCH2CH2)n-OH (n=0,l eller 2). Det benyttede materialet hadde en gjennomsnittlig molekylvekt på 1146 g/mol, og inneholdt 1,72 meq/g hydroksylgrupper ifølge endegruppeanalyse. En isocyanat-titrering av perfluorpolyeteren reagert med IPDI viste et innhold på 1,23 meq/g NCO (teoretisk 1,25 meq/g).

I det andre trinnet ble en støkiometrisk menge Tegomer Hi-Si 2111 og toluen igjen tilsatt. Etter at reaksjonen hadde blitt utført som indikert under eksempel Al og oppløs-ningsmidlet var blitt fjernet, ble et hydroksylgruppeinnhold på 0,63 meq/g funnet ved mikrotitrering (teoretisk 0,58 meq/g). Det resulterende mellomproduktet ble så igjen reagert med en støkiometrisk mengde isocyanatetylmetakrylat. Mikrotitrering viste så at det ikke lenger var tilstede noen isocyanatgrupper (deteksjonsgrense 0,01 meq/g). 0,55 meq/g metakrylgrupper ble funnet (teoretisk 0,51 meq/g). Makromeren fremstilt på denne måten var fullstendig farveløs og klar og hadde en lang lagringstid.

Eksempel A4 Makromersyntese

Det første trinnet i makromersyntesen beskrevet under eksempel Al ble gjentatt, men 5,0 g Fomblin® ZDOL og 2,18 g IPDI ble benyttet. Da reaksjonen var fullstendig, viste mikrotitrering et isocyanatgruppeinnhold på 1,31 meq/g hydroksylgrupper (teoretisk 1,36 meq/g).

Det andre trinnet av syntesene beskrevet under eksempel Al, ble likeledes utført analogt, det støkiometriske forholdet mellom isocyanat-terminert perfiuorpolyeter og hydroksypropylterminert polysiloksan var 2:3. Etter at reaksjonen var fullstendig og oppløsningsmidlet fjernet, viste mikrotitrering et innhold på 0,2 meq/g hydroksylgrupper (teoretisk 0,18 meq/g).

Det tredje trinnet av syntesen beskrevet under eksempel Al ble likeledes utført analogt, IEM ble benyttet i et nøyaktig støkiometrisk forhold. Etter reaksjonen kan frie isocyanatgrupper ikke lenger bli detektert (deteksjonsgrense 0,01 meq/g). 0,19 meq/g metakrylgrupper ble funnet (teoretisk 0,19 meq/g).

Eksempel Bl Fremstilling av kontaktlinser

13,0 g makromer fra eksempel Al ble oppløst i 5,6 g etanol (Fluka, puriss. p.a.) (70 vekt-% oppløsning). Etter fullstendig homogenisering av oppløsningen, ble 5,2 g 3-tris-(trimetylsiloksy)silylpropylmetakrylat (TRIS fra Shin-Etsu, produkt nr. KF-2801), 7,8 g ferskt destillert dimetylakrylamid (DMA) og 160 mg fotoinitiator Darocur® 1173 (Ciba) tilsatt. Denne oppløsning ble filtrert gjennom en teflonmembran med en pore-størrelse på 0,45 mm under et argontrykk på fra 1 til 2 atm. Den filtrerte oppløsningen ble frosset i en kolbe i flytende nitrogen, kolben ble evakuert under høyvakuum og oppløsningen ble returnert til romtemperatur da kolben var forseglet. Denne avgassingsoperasjonen ble gjentatt to ganger. Kolben inneholdende makromer/komono-meroppløsningen ble så overført til en hanskeboks med en inert gassatmosfære, hvor oppløsningen ble pipettert inn i støvfrie kontaktlinseformer fremstilt av polypropylen. Formene ble lukket, og polymeriseringsreaksjonen ble utført ved UV-bestråling (15 mW/cm^, 5 min.), med samtidig tverrbinding. Formene ble så åpnet og plassert i etanol, slik at de resulterende linsene svellet ut av formene. Linsene ble så ekstrahert i 24 timer med konstant utbyttet destillert diklormetan og påfølgende tørket i høyvakuum. De tørkede linsene ble ekvilibrert i fosfatbufret fysiologisk saltvannsoppløsning i autoklavresistente glass og så autoklavert ved 120°C i 30 minutter. Alle fysikalske datamålinger ble utført på autoklaverte linser.

Linsene fremstilt på denne måten ble karakterisert ved de følgende verdier: Oksygenpermeabilitet (C^Dk) 77 barrer (bestemt ved "våt"-metoden beskrevet nedenfor), vanninnhold i de ekvilibrerte linsene var 32 vekt-%», forlengelse ved brudd ved 35°C, 360%, elastisitetsmodul 30°C 0,5 mPa (målt ved anvendelse av en Minimat fra Polymer Laboratories, UK).

Våt måling av oksygenpermeabiliteten:

Oksygenpermeabiliteten til et materiale ble bestemt ved den coulometriske metoden. For dette ble pre-autoklaverte linser spent fast i en holder og så ble den øvre siden dekket med et 2 cm lag vann. En gassblanding omfattende 21% oksygen og 79% nitrogen ble ledet kontinuerlig gjennom vannlaget under omrøring. Oksygenet som diffunderte gjennom linsen ble målt ved anvendelse av en coulometrisk detektor. Referanseverdiene er de målt på kommersielt tilgjengelige kontaktlinser ved anvendelse av denne metoden. Cibasoft® (CIBA-Vision, HEMA linse) gir en måling på omtrent 7-10 barrer, og Excelens® (CIBA-Vision, PVA linse) gir en måling på omtrent 22 barrer.

Dessverre er oksygenpermeabiliteten til for eksempel kontaktlinser ofte angitt i litte-raturen som en rett Dk-verdi uten ytterligere definisjon og ofte uten å gi noe referan-semateriale. Disse er vanligvis verdier bestemt på tørt materiale (tørr måling).

En komparativ måling av oksygenpermeabiliteten til polymer Bl viser forskjellene:

Eksempel B3

Fremgangsmåten beskrevet under eksempel Bl for fremstillingen av kontaktlinser blir gjentatt, men blandingen av komonomerer har den følgende sammensetning (vekt-%):

55%) makromer fra eksempel Al

22% TRIS

22,5% DMA

0,5% Blemer® QA

Eksempel B3

Fremgangsmåten beskrevet under eksempel Bl for fremstillingen av kontaktlinser blir gjentatt, men blandingen av komonomerer har den følgende sammensetning (vekt-%): 55% makromonomer fra eksempel Al 22% TRIS

23% DMA

Eksempel B4

Analogt med eksempel Bl (i vekt-%): 40% makromer fra eksempel Al 30% TRIS

30% DMA

Eksempel B5

Analogt med eksempel Bl (i vekt-%): 30% makromer fra eksempel Al 45% TRIS

25% DMA

Eksempel B6

Analogt med eksempel Bl (i vekt-%): 40%) makromer fra eksempel Al 30% TRIS

30% DMAEMA

Eksempel B7

Analogt med eksempel Bl (i vekt-%): 40%) makromer fra eksempel Al 30% TRIS

30% NVP

Eksempel B8

Fremgangsmåten beskrevet under Bl for fremstillingen av kontaktlinser ble gjentatt, men en 60 vekt-% oppløsning av makromeren i etanol ble benyttet i stedet for de 75 vekt-%) av oppløsningen beskrevet ovenfor. Blandingen av komonomerer har den følgende sammensetning (i vekt-%):

70%) makromer fra eksempel A2

20% TRIS

10% DMA

Eksempel B9

Analogt med eksempel B8 (i vekt-%)

65% makromer fra eksempel A2

20% TRIS

15% DMA

Eksempel Bl 0

Fremgangsmåten beskrevet under Bl for fremstillingen av kontaktlinser ble gjentatt, men en 66 vekt-%» oppløsning av makromeren fra eksempel A2 i etanol ble fremstilt og uten tilsetting av komonomerer, polymerisert og tverrbundet ved UV-bestråling etter tilsetting av fotoinitiatoren.

Eksempel Bl 1

Fremgangsmåten beskrevet under Bl for fremstillingen av kontaktlinser ble gjentatt, men en 66 vekt-% av oppløsningen av makromeren fra eksempel A3 i etanol ble fremstilt, og uten tilsetting av komonomerer, polymerisert og tverrbundet ved UV-bestråling etter tilsetting av fotoinitiatoren.

Eksempel B12

Fremgangsmåten beskrevet under Bl for fremstillingen av kontaktlinser ble gjentatt, men en 70 vekt-%) av oppløsningen av makromeren i toluen ble benyttet i stedet for 75 vekt-%) oppløsning i etanol beskrevet ovenfor. Blandingen av komonomerer har den følgende sammensetning (i vekt-%):

55% makromer fra eksempel Al

22% TRIS

23% DMA

Eksempel Bl 3

Fremgangsmåten beskrevet under Bl for fremstillingen av kontaktlinser blir gjentatt, men en 70 vekt-% oppløsning av makromeren i oktametylcyklotetrasiloksan ble benyttet i stedet for 75 vekt-%) oppløsning i etanol som beskrevet ovenfor. Blandingen av komonomerer har den følgende sammensetning (i vekt-%):

55%) makromer fra eksempel Al

22% TRIS

23% DMA

Fysikalske måledata for kontaktlinsematerialer fra eksempel Bl til B13 (C^Dk-verdi, våt metode):

Eksempel B14

Omkring 10 g makromer fra eksempel Al ble oppløst i 3,3 g etanol (Fluka, puriss. p.a.). Etter fullstendig homogenisering av oppløsningen, ble omkring 4,0 g 3-tris(trimetyl-siloksy)silylpropylmetakrylat (TRIS fra Shin-Etsu, produkt nr. KF-2801), omkring 5,9 g ferskt destillert dimetylakrylamid (DMA), omkring 0,1 g Blemer® QA (et metakrylat med kvatemære substituenter, fra Linz Chemie) og omkring 100 mg fotoinitiator Darocur® 1173 (Ciba) tilsatt. Oppløsningen ble filtrert gjennom en teflonmembran med en porestørrelse på 0,45 mm under argontrykk på fra 1 til 2 atm.

Den filtrerte oppløsningen ble frosset i en kolbe i flytende nitrogen, kolben ble evakuert under et høyvakuum, og oppløsningen ble returnert til romtemperatur med kolben forseglet. Denne avgassingsoperasjonen ble gjentatt to ganger. Kolben inneholdende makromer/komonomeroppløsningen ble så overført til en hanskeboks med en inert gassatmosfære, hvor oppløsningen ble pipettert opp i støvfrie kontaktlinseformer av polypropylen. Formene ble lukket, og polymeriseringsreaksjonen ble utført ved UV-bestråling med samtidig tverrbinding. Formene ble så åpnet og plassert i isopropanol, noe som gjorde at de resulterende kontaktlinsene svellet ut av formene. Linsene ble ekstrahert i 24 timer med konstant utbyttet isopropanol og deretter tørket under høyvakuum.

De tørkede linsene ble ekvilibrert i fosfatbufret fysiologisk saltvannsoppløsning i autoklavresistente glass og så autoklavert ved 120°C i 30 minutter. Alle fysikalske datamålinger ble utført på autoklaverte linser.

Eksempel B15

Linser ble fremstilt ifølge prosedyrene beskrevet i eksempel Bl4, men ble deretter

overflatebehandlet som følger. De tørkede linsene ble overført til et plasmabeleggings-apparat hvor de ble plasmabehandlet i en metan/"luft"-blanding ("luft" som benyttet her angir 79% nitrogen og 21%» oksygen) i en periode på omkring 5 minutter. Apparatet og plasmabehandlingsprosessen har blitt beskrevet av H. Yasuda i "Plasma Polymerization", Academic Press, Orlanda, Florida (1985), side 319 og videre.

De plasmabehandlede kontaktlinsene ble ekvilibrert i fosfatbufret fysiologisk saltvanns-oppløsning i autoklavresistente glass og så autoklavert ved 120°C i 30 minutter. Alle fysikalske datamålinger ble utført på autoklaverte linser.

Eksempel B16

Linser ble fremstilt ifølge eksempel Bl, men blandingen av komonomerene har den følgende sammensetningen i vekt-%:

60%) makromer fra eksempel Al

25% TRIS

15% DMA

Eksempel Bl7

Linser ble fremstilt ifølge eksempel Bl, men blandingen av komonomerene har den følgende sammensetning i vekt-%:

50%) makromer fra eksempel Al

20% TRIS

30% DMA

Linsene ble ekvilibrert i fosfatbufret fysiologisk saltvannsoppløsning i autoklavresistente glass og så autoklavert ved 120°C i 30 minutter. Alle fysiologiske datamålinger ble utført på autoklaverte linser.

Eksempel B18

Linsene fra eksempel Bl7 ble plasmabehandlet analogt med linsene fra eksempel Bl5.

De plasmabehandlede linsene ble så ekvilibrert i fosfatbufret fysiologisk saltvanns-oppløsning i autoklavresistente glass og så autoklavert ved 120°C i 30 minutter. Alle fysikalske datmålinger ble utført på autoklaverte linser.

Claims

1. Makromer, karakterisert ved formelen (1) hvor hver P] uavhengig av hverandre er en friradikalpolymeriserbar gruppe; hver Y er uavhengig av hverandre -CONHCOO-, -CONHCONH-, -OCONHCO-, -NHCONHCO-. -NHCO-, -CONH-, -NHCONH-, -COO-, -OCO-, -NHCOO- eller -OCONH-; m og p er uavhengig av hverandre 0 eller 1; hver L er uavhengig av hverandre et divalent radikal av en organisk forbindelse med opptil 20 karbonatomer; hver Xi er uavhengig av hverandre -NHCO-, -CONH-, -NHCONH-, -COO-, -OCO-, -NHCOO- eller -OCONH-; og Q er et bivalent polymerfragment bestående av segmentene: (a) -(E)k-Z-CF2-(OCF2)x-(OCF2CF2)y-OCF2-Z-(E)ic-, hvor x+y er et tall i området fra 10 til 30; hver Z er uavhengig av hverandre et bivalent radikal med opptil 12 karbonatomer eller en binding; hver E er uavhengig av hverandre -(OCH2CH2)q-, hvor q har en verdi fra 0 til 2, og hvor sammenføyningen -Z-E- representerer sekvensen -Z- (OCH2CH2)q-; og k er 0 eller 1; hvor n er et heltall fra 5 til 100; Alk er alkylen med opptil 20 karbonatomer; 80-100% av radikalene R\, R-2, R3 og R4 er uavhengig av hverandre alkyl og 0-20% av radikalene R\, R2, R3 og R4 uavhengig av hverandre er alkenyl, aryl eller cyanoalkyl; og (c) X2-R-X2, hvor R er et divalent organisk radikal med opptil 20 karbonatomer, og hver X2 er uavhengig av hverandre -NHCO-, -CONH-, -NHCONH-, -COO-, -OCO-, -NHCOO- eller -OCONH-; under den forutsetning at hver segment (a) eller (b) har et segment (c) forbundet til seg; og hvert segment (c) har et segment (a) eller (b) forbundet til seg.

2. Makromer ifølge krav 1, karakterisert ved at antallet segmenter (b) i det polymere fragmentet Q fortrinnsvis er større eller lik antallet segmenter (a).

3. Makromer ifølge krav 1, karakterisert ved at forholdet mellom segmenter (a) og (b) i polymerfragmentet Q er 3:4, 2:3, 1:2 eller 1:1.

4. Makromer ifølge krav 1, karakterisert ved at den gjennomsnittlige molekylvekten til polymerfragmentet Q er i området fra 1000 til 20.0000, fortrinnsvis i området 3000 til 15.000, spesielt foretrukket i området fra 5000 til 12.000.

5. Makromer ifølge krav 1, karakterisert ved at det totale antallet segmenter (a) og (b) i polymerfragmentet Q er i området fra 2 til 11, fortrinnsvis i området fra 2 til 9, spesielt i området fra 2 til 7.

6. Makromer ifølge krav 1, karakterisert ved at det minste polymerfragmentet Q omfatter på støkiometrisk gjennomsnitt, ett perfluorsegment (a), ett siloksansegment (b) og ett segment (c).

7. Makromer ifølge krav 1, karakterisert ved at polymerfragmentet Q er terminert, på støkiometrisk gjennomsnitt, ved hver ende ved et siloksansegment (b).

8. Makromer ifølge krav 1, karakterisert ved atX^er -NHCONH-, -NHCOO- eller -OCONH-, fortrinnsvis -NHCOO- eller -OCONH-.

9. Makromer ifølge krav 1, karakterisert ved at segmentet X2-R-X2 er et radikal avledet fra et diisocyanat, hvor hver X2 uavhengig av hverandre er -NHCONH-, -NHCOO- eller -OCONH-, speiselt -NHCOO- eller - OCONH-.

10. Makromer ifølge krav 1, karakterisert ved at Z er en binding, alkylen med opp til 8 C-atomer eller -CONH-arylen, hvor -CO-delen er bundet til en CF2-gruppe.

11. Makromer ifølge krav 1, karakterisert ved atZer alkylen med opp til 8 C-atomer.

12. Makromer ifølge krav 1, karakterisert ved at q er 0,1, 1,5 eller 2.

13. Makromer ifølge krav 1, karakterisert ved atqerO eller 1,5.

14. Makromer ifølge krav 1, karakterisert ved at indeksene x+y er et tall i området fra 10 til 25, fortrinnsvis 10 til 15.

15. Makromer ifølge ifølge krav 1, karakterisert ved at forholdet x:y er i området fra 0,5 til 1,5, spesielt i området fra 0,7 til 1,1.

16. Makromer ifølge krav 1, karakterisert ved atdenfri-radikalpolymeriserbare gruppen P] er alkenyl, alkenylaryl eller alkenylarylenalkyl med opptil 20 karbonatomer.

17. Makromer ifølge krav 1, karakterisert ved atPjer alkenyl eller alkenylaryl med opptil 12 karbonatomer, fortrinnsvis alkenyl med opptil 8 karbonatomer, spesielt alkenyl med opptil 4 karbonatomer.

18. Makromer ifølge krav 1, karakterisert ved atYer -COO-, -OCO-, -NHCONH-, -NHCOO-, -OCONH-, -NHCO- eller -CONH-, fortrinnsvis -COO-, -OCO-, -NHCO- eller -CONH-, og spesielt -COO- eller -OCO-.

19. Makromer ifølge krav 1, karakterisert ved at indeksene m og p ikke samtidig er null.

20. Makromer ifølge krav 1, karakterisert ved at Ler alkylen, arylen, en mettet bivalent cykloalifatisk gruppe med 6 til 20 karbonatomer, arylenalkylen, alkylenarylen, alkylenarylenalkylen eller arylenalkylenarylen.

21. Makromer ifølge krav 1, karakterisert ved at Ler alkylen eller arylen med opptil 12 karbonatomer.

22. Makromer ifølge krav 1, karakterisert ved at det divalente radikalet R er alkylen, arylen, alkylenarylen, arylenalkylen eller arylenalkylenarylen med opptil 20 karbonatomer, en mettet bivalent cykloalifatisk gruppe med 6 til 20 karbonatomer eller cyklolakylenalkylencykloalkylen med 7 til 20 karbonatomer.

23. Makromer i følge krav 1, karakterisert ved at R er alkylen, arylen, alkylenarylen, arylenalkylen eller arylenalkylenarylen med opptil 14 karbonatomer eller en mettet bivalent cykloalifatisk gruppe med 6 til 14 karbonatomer.

24. Makromer ifølge krav 1, karakterisert ved at n er et heltall fra 5 til 70, fortrinnsvis 10 til 50, spesielt 14 til 28.

25. Makromer ifølge krav 1, karakterisert ved at 85-100%, spesielt 90-100%, av radikalene R], R2, R3 og R4 uavhengig av hverandre, er laverealkyl med opptil 8 karbonatomer, fortrinnsvis laverealkyl med opptil 4 karbonatomer, spesielt laverealkyl med opptil 2 karbonatomer.

26. Makromer ifølge krav 1, karakterisert ved at 0-15%, spesielt 0-10% av radikalene Rj, R2, R3 og R4, uavhengig av hverandre, er laverealkenyl, fenyl som er ikke-substituert eller substituert ved laverealkyl eller laverealkoksy eller cyano(laverealkyl), hvor lavere betegner en rest eller forbindelse med opp til 8 karbonatomer.

27. Makromer ifølge krav 1, karakterisert ved atPju-avhengig av hverandre er laverealkenyl, Y er uavhengig av hverandre -COO- eller - OCO-, L er uavhengig av hverandre laverealkylen, X] er uavhengig av hverandre - NHCOO- eller -OCONH-, p og m er 1; polymerfragmentet Q har opptil 3 segmenter (a), opptil 4 segmenter (b) og opptil 6 segmenter (c), hvor i segment (a) summen av indeksene x+y er i området 10-15, Z er laverealkylen og k er 0, hvor i segment (b) Alk er laverealkylen, radikalene R\, R2, R3 og R4 er hver uavhengig av hverandre laverealkyl og n er i området fra 14-28, og hvor i segment (c) R er alkylen eller arylen med opp til 14 karbonatomer eller en mettet divalent cykloalifatisk gruppe med 6-14 karbonatomer, og X2 er -NHCOO- eller -OCONH-, hvor lavere betegner en rest eller forbindelse med opp til 8 karbonatomer.

28. Makromer ifølge krav 1, karakterisert ved atPier uavhengig av hverandre lavere alkenyl, Y er uavhengig av hverandre -COO- eller - OCO-, L er uavhengig av hverandre laverealkylen, X] er uavhengig av hverandre - NHCOO- eller -OCONH-, p og m er 1; polymerfragmentet Q har et segment (a), opptil 2 segmenter (b) og opptil 2 segmenter (c), hvor i segment (a) summen av indeksene x+y er i området 10-15, Z er laverealkylen og k er 0, hvor i segment (b) Alk er laverealkylen, radikalene R\, R2, R3, og R4 er hver uavhengig av hverandre laverealkyl og n er i området 14-28, og hvor i segment (c) R er alkylen eller arylen med opptil 14 karbonatomer eller en mettet divalent cykloalifatisk gruppe med 6-14 karbonatomer, og X2 er -NHCOO- eller -OCONH-, hvor lavere betegner en rest eller forbindelse med opp til 8 karbonatomer.

29. Makromer ifølge krav 1, karakterisert ved atP^ uavhengig av hverandre er alkenyl med opptil 4 karbonatomer, Y er uavhengig hverandre -COO- eller -OCO-, L er uavhengig av hverandre laverealkylen, Xj er uavhengig av hverandre -NHCOO- eller -OCONH-, p og m er 1; polymerfragmentet Q har et segment (a), 2 segmenter (b), 2 segmenter (c), hvor i segment (a) summen av indeksene x+y er i området 10-15, Z er laverealkylen og k er 0, hvor i segment (b) Alk er laverealkylen, radikalene R\, R2, R3 og R4 er hver uavhengig av hverandre laverealkyl og n er i området 14-28, og hvor i segment (c) R er alkylen eller arylen med opptil 14 karbonatomer eller en mettet divalent cykloalifatisk gruppe med 6-14 karbonatomer, og X2 er -NHCOO- eller -OCONH-, hvor lavere betegner en rest eller forbindelse med opp til 8 karbonatomer.

30. Makromer ifølge krav 1, karakterisert ved at Pi er uavhengig av hverandre laverealkenyl, Y er uavhengig av hverandre -COO- eller -OCO-, L er uavhengig av hverandre laverealkylen, Xj er uavhengig av hverandre -NHCOO-eller -OCONH-, p og m er 1; polymerfragmentet Q har et segment (a), opptil 2 segmenter (b) og opptil 2 segmenter (c), hvor i segment (a) summen av indeksene x+y er i området 10-15, Z er laverealkylen og k er 0, hvor i segment (b) Alk er laverealkylen, radikalene R], R2, R3 og R4 er hver metyl og n er i området 14-28, og hvor i segment (c) R er alkylen eller arylen med opptil 14 karbonatomer eller en mettet divalent cykloalifatisk gruppe med 6-14 karbonatomer og X2 er -NHCOO- eller -OCONH-, hvor lavere betegner en rest eller forbindelse med opp til 8 karbonatomer.

31. Makromer ifølge krav 1, karakterisert ved atP^er uavhengig av hverandre laverealkenyl med opptil 4 C-atomer, Y er uavhengig av hverandre -COO- eller -OCO-, L er uavhengig av hverandre laverealkylen med opptil 4 karbonatomer, X\ er uavhengig av hverandre -NHCOO- eller -OCONH-, p og m er 1; polymerfragmentet Q har et segment (a), opptil 2 segmenter (b) og opptil 2 segmenter (c) hvor i segment (a) summen av indeksene x+y er i området 10-15, Z er laverealkylen med opp til 8 karbonatomer og k er 0, hvor i segment (b) Alk er laverealkylen med opptil 4 karbonatomer, radikalene Rj, R2, R3 og R4 er hver uavhengig av de hverandre laverealkyl med opptil 4 karbonatomer og n er i området fra 14-28, og hvor i segment (c) R er en mettet divalent cykloalifatisk gruppe med 6-14 karbonatomer, og X2 er - NHCOO- eller -OCONH-.

32. Fremgangsmåte for fremstilling av en makromer ifølge krav 1, karakterisert ved at et perfluorpolyalkyleterderivat med formel (IV) hvor X3 er-OH, - NH2, -COOH, -COC1, -NCO eller -COOR5, hvor -COOR5 generelt er en aktivert ester hvor R5 er alkyl eller aryl som er ikke-substituert eller substituert med halogen eller cyano, og variablene Z, E, k, x og y er som definert i krav 1, blir reagert med to ekvivalenter av et bifunksjonelt radikal med formelen (V) i hvilken R er som definert ovenfor og X4 er et funksjonelt radikal som er koreaktivt med en X3 og er fortrinnsvis -OH-, -NH2, -COOH, -COC1, -COOR5 eller -NCO, i nærvær eller fravær av en passende katalysator, hvor reaksjonen av X3 med X4 gir en gruppe X2; etter hvilket et reaktivt derivat med formel (VI) blir oppnådd, som så fortrinnsvis blir reagert med to ekvivalenter av et a,co-substituert siloksan med formel (VII) hvor variablene R], R2, R3, R4, n, X3 og Alk er som definert i krav 1 og ovenfor, i nærvær eller fravær av en passende katalysator for å gi en forbindelse med formel (VITJ) hvor PFPE er (E)k-Z-CF2-(OCF2)x-(OCF2CF2)y-OCF2-Z-(E)k, Sil er siloksanradikalet og de andre variablene er som definert i krav 1; etter hvilket det reaktive mellomproduktet med formel (VIII) fortrinnsvis blir reagert med to ekvivalenter av en forbindelse med formel (IXa) eller (IXb) i nærvær eller fravær av en katalysator, for å gi makromeren med formelen (I) hvor Y2 er et funksjonelt radikal som er koreaktivt med X3 og er fortrinnsvis -OH, -NH2, -COOH, -COC1, -COOR5, -CONCO eller -NCO, og variablene er som definert i krav 1, og i hvilken X\ blir dannet fra reaksjonen av X3 med X4 og Y blir dannet fra reaksjonen av Y2 med X3.

33. Polymer, karakterisert ved at den omfatter et polymerisasjonsprodukt av minst én forbindelse med formel (I) ifølge krav 1 og, hvis ønskelig, minst én vinylisk komonomer (a).

34. Polymer ifølge krav 33, karakterisert ved at vektandelen av forbindelsen med formel (I) er i området fra 100 til 0,5%, spesielt i området fra 80 til 10%, fortrinnsvis i området fra 70 til 30%, basert på den totale polymeren.

35. Polymer ifølge krav 33, karakterisert ved at den ikke inneholder noen komonomer (a).

36. Polymer ifølge krav 33, karakterisert ved at komono-meren (a) er hydrofil eller hydrofob eller en blanding derav.

37. Polymer ifølge krav 33, karakterisert ved at komo-nomeren (a) er tristrimetylsilyloksysilylpropylmetakrylat (TRIS), 2-hydroksyetylmetakrylat, dimetylaminoetylmetakrylat, trimetylammonium-2-hydroksypropylmetakrylat-hydroklorid, N,N-dimetylakrylamid eller N-vinyl-2-pyrrolidon.

38. Tverrbundet polymer, karakterisert ved at den omfatter et polymerisasjonsprodukt av minst en forbindelse med formel (f) ifølge krav 1, hvis ønskelig minst én vinylisk komonomer (a) og minst en polyumettet komonomer (b).

39. Polymer, karakterisert ved at den omfatter polymerisasjonsproduktet av de følgende komponentene i vekt-prosent basert på polymerens totale vekt;

(1) 45 - 65% av en makromer ifølge krav 1,

(2) 15-30% av en hydrofob monomer, og

(3) 10 - 35% av en hydrofil monomer.

40. Polymer ifølge krav 39, karakterisert ved at den omfatter:

(1) 50-60%) av en makromer ifølge krav 1,

(2) 20- 25% av en hydrofob monomer, og

(3) 15 - 30% av en hydrofil monomer.

41. Polymer ifølge krav 39, karakterisert ved at den omfatter:

(1) 50 - 60% av en makromer med formel (I) ifølge definisjonen i krav 1, hvor P] uavhengig av hverandre er laverealkenyl, Y er uavhengig av hverandre -COO- eller -OCO-, L er uavhengig av hverandre laverealkylen, X\ er uavhengig av hverandre -NHCOO- eller -OCONH-, p og m er 1; polymerfragmentet Q har opptil 3 segmenter (a), opptil 4 segmenter (b) og opp til 6 segmenter (c), hvor i segment (a) summen av indeksene x+y er i området 10-15, Z er laverealkylen og k er 0, hvor i segment (b) Alk er laverealkylen, radikalene R\, R2, R3 og R4 er hver uavhengig av hverandre laverealkyl og n er i området 14-28, og hvor i segment (c) R er alkylen eller arylen med opptil 14 karbonatomer eller en mettet divalent cykloalifatisk gruppe med 6-14 karbonatomer, og X2 er -NHCOO- eller -OCONH-,

(2) 20 - 25% av en hydrofob monomer, og

42. Formlegeme, karakterisert ved at det hovedsakelig omfatter en polymer ifølge et hvilket som helst av kravene 33-41.

43. Formlegeme ifølge krav 42, karakterisert ved at det er en kontaktlinse.

44. Formlegeme ifølge krav 42, karakterisert ved at det er en intraokulær linse.

45. Formlegeme ifølge krav 42-44, karakterisert ved at overflaten av formlegemet er plasmabehandlet i nærvær av et Cj-C6-alkan (a) og en gass (b) som er valgt fra gruppen omfattende nitrogen, argon, oksygen og blandinger derav.

46. Formlegeme, karakterisert ved at det omfatter polymeren av el polymerisasjonsprodukt av de følgende komponentene i vekt-prosent basert på den totale vekten til polymeren:

(1) 45 - 65 vekt-% av en makromer ifølge formel (I) hvor Pj uavhengig av hverandre er laverealkenyl med opptil 4 C-atomer, Y er uavhengig av hverandre -COO- eller -OCO-, L er uavhengig av hverandre laverealkylen med opptil 4 karbonatomer, X\ er uavhengig av hverandre -NHCOO- eller -OCONH-, p og m er 1; polymerfragmentet Q har ett segment (a), opptil 2 segmenter (b) og opptil 2 segmenter (c), hvor i segment (a) summen av indeksene x+y er i området 10-15, Z er laverealkylen og k er 0, hvor i segment (b) Alk er laverealkylen med opptil 4 karbonatomer, radikalene R\, R2, R3 og R4 er hver uavhengig av hverandre laverealkyl med opptil 4 karbonatomer og n er i området 14-28, og hvor i segment (c) R er en mettet divalent cykloalifatisk gruppe med 6-14 karbonatomer, og X2 er -NHCOO- eller -OCONH-,

(2) 15 - 30% av en hydrofob monomer, og

(3) 10 - 35% av en hydrofil monomer, hvor overflaten til nevnte formlegeme er plasmabehandlet i nærvær av metan og luft.

47. Biomedisinsk artikkel, karakterisert ved at den hovedsakelig omfatter en polymer ifølge et hvilket som helst av kravene 33-41.

48. Anvendelse av en makromer med formel (I) ifølge krav 1, for belegging av en artikkels overflate.

49. Anvendelse av en polymer ifølge et hvilket som helst av kravene 33 til 41, for belegging av en artikkels overflate.

50. Anvendelse av en makromer med formel (I) ifølge krav 1, for fremstilling av et formlegeme.

51. Anvendelse av en makromer med formel (I) ifølge krav 1, for fremstilling av en kontaktlinse.

52. Kornealt implantat, karakterisert ved at det hovedsakelig omfatter en polymer ifølge et hvilket som helst av kravene 33-41.

53. Kornealt implantat ifølge krav 52, karakterisert ved at det kan bli benyttet i kirurgisk implantering på eller i kornea til et pattedyr, hvor nevnte implantat har en optisk egenskap i regionen over den optiske aksen som passer for å bedre visuelt klarsyn, videre har en porøsitet som er tilstrekkelig til å tillate komponenter av vevsfluid med en molekylvekt større enn 10.000 daltons å passere gjennom, hvorved strøm av vevsfluid fra celler på utsiden av implantatet til celler på innsiden av implantatet blir sikret, og hvor porøsiteten i regionen over den optiske aksen er ordnet slik at strømmen av komponenter av vevsfluid er mulig, men innvekst av okulært vev utelukkes.

54. Kornealt implantat ifølge krav 52 og 53, karakterisert v e d at implantatet er belagt med én eller flere komponenter som fremmer vekst av vev i nærheten av implantatet og/eller fremmer celleadhesjon til implantatet.

55. Kornealt implantat ifølge et hvilket som helst av kravene 52-54, karakterisert ved at porøsiteten til implantatet blir gitt ved et flertall porer hvis størrelse er tilstrekkelig til å sikre strømning av proteinkomponenter fra vevsfluid med en molekylvekt på over 10.000 daltons gjennom implantatet, men hvis porestørrelse utelukker innvekst av vev.

56. Kornealt implantat ifølge krav 54, karakterisert ved at majoriteten av porene har en diameter fra 15 nanometer til 0,5 mikrometer.

57. Cellevekstsubstrat, karakterisert ved at det omfatter en polymer ifølge et hvilket som helst av kravene 33-41.

58. Anvendelse av en makromer ifølge krav 1, for fremstilling av et kornealt implantat, et cellevekstsubstrat eller et medisinsk implantat.