NO324556B1 - Fremgangsmate og apparat for a motvirke forfalskning, ved bruk av digitalt raster - Google Patents

Description

OPPFINNELSENS OMRÅDE

Denne oppfinnelse gjelder generelt en fremgangsmåte og-et apparat for å frembringe forfalskningshindrende skjulte tegnavbildninger, vanligvis i trykt eller ikke-trykt (elektronisk) form, og nærmere bestemt en fremgangsmåte for digital opprastrering og apparat som anvender kodede digitalrastre frembrakt av en programvare på et datamaskinanlegg. Denne fremgangsmåte og dette apparat er i stand til å kombinere en primær avbildning med et sekundært bilde slik at det sekundære bilde bare er synlig når originaldokumentet betraktes gjennom en spesi-

ell dekodingsanordning.

OPPFINNELSENS BAKGRUNN

For å hindre uberettiget duplisering eller forandring av dokumenter, er det ofte påført spesielle tegn eller bakgrunnsmønstre på sjiktmaterialer, slik som billetter, sjekker, pengesedler og lignende. Disse tegn eller bakgrunnsmønstre påføres vanligvis på vedkommende sjiktmateriale ved hjelp av en trykkingsprosess av en viss type, slik som offset-trykking, litografi, kopiering eller lignende mekaniske prosesser, ved hjelp av forskjellig slags fotografiske metoder, ved Xeroxtrykking, samt et stort antall andre metoder. Mønsteret eller tegnet kan fremstilles ved hjelp av vanlige trykkfarger, ut i fra spesielle trykkfarger som kan være magnetiske, fluori-serende eller lignende, ut i fra pulver som kan være påbrent, ut i fra lysfølsomme materialer, slik som sølvsalter eller azo-farger og lignende. De fleste av disse mønstre som påføres sjiktmaterialer er avhengig av kompleksitet og oppløsning for å unngå umiddelbar duplisering. De påfører følgelig en ekstra kostnad på vedkommende sjiktmateriale uten at de er fullt ut effektive i mange tilfeller når det gjelder å opprette den ønskede beskyttelse mot uberettiget duplisering eller forandring.

Forskjellige metoder for forfalskningsavskrekkende strategier er blitt fore-slått, innbefattet Moiré-induserende linjestrukturer, punktmønstre av variabel stør-relse, sekundære avbildninger, gjennomsiktigheter, stavkoder, avbøyningsbaserte hologrammer og flere. Ingen av disse metoder gir imidlertid en pålitelig, lesbar sekundæravbildning i et primærbilde uten at den førstnevnte utøver en påvirkning av kvaliteten av det sistnevnte, og da også på den opprettelse av ytterligere sikker-hetsfordeler som kan utledes fra denne prosedyre.

Vanlig utstyr for koding og dekoding av tegnanvisninger på trykte dokumenter frembringer et parallellakset panoramagram-bilde eller en omkastet avbildning. Slikt vanlig utstyr er beskrevet i US-patent nr. 3,937,565 til A. Alasia og meddelt 10. februar 1976, samt nå utgått. Tegnanvisningene ble produsert fotografisk ved bruk av et linseformet linjeraster (hvilket vil si et linseraster) med kjent romlig linsedensitet (f.eks. 27 linjer pr. cm).

Fotografisk, eller analog, fremstilling av kodede tegnavbildninger har den ulempe at de krever et spesialisert kamera. Slike analoge avbildninger er også begrenset med hensyn til deres tilpassbarhet ved at et område av forfalskningsavskrekkende tegnanvisninger vanligvis vil være merkbart når dette er omgitt av forgrunnsavbildninger (sekundærbilder). Det vil også være vanskelig å kombinere flere sekundæravbildninger med potensielt forskjellige parametere, på grunn av den manglende mulighet for effektiv å omeksponere filmsegmenter for å frembringe den forfalskningsavskrekkende fotografiske avbildning.

Forskjellige gjengivelsesteknikker, slik som trykt eller utrykt (elektronisk) teknologisk utførelse, som anvendes for spredning av visuell informasjon, er basert på rastrering av bildet. Ved disse teknikker deles bildet opp sett av systema-tisk koordinerte elementære punkter, bildeelementer, etc, hvis størrelse ligger under det menneskelige øyets oppløsningsevne. Det skal nå henvises til fig. 1A-1 F, hvor det er vist eksempler på forskjellige trykkingsrastre av tidligere kjent type, og som kan anvendes for å fremstille et bilde 100 med forskjellige nyanser. I fig. 1 A, er et parti 102 av bildet 100 forstørret for å vise virkningen av de forskjellige rasterteknikker, slik som angitt i fig. 1B (kontinuerlig toning), 1C (rundraster), 1D (stokastisk raster), 1E (linjeraster) og 1F (elliptisk raster). Disse rastre muliggjør reproduksjon, men samtidig nedsetter de bildets reproduksjonskvalitet sammenliknet med den opprinnelige avbildning, hvilket gjør det reproduserte bilde "støyfylt".

Manglende perfeksjon i forskjellig utstyr og medier som anvendes for reproduksjon, slik som trykkfarge, trykkemedier (f.eks. papir, plast, etc), elektronstråler, bildeelementer for fremvisning, etc, tillater verken opprettelse eller gruppering av de elementære informasjonsholdere, slik som punkter, bildeelementer, etc, i fullt samsvar med de klare teoretiske fordringer, men bare med større eller mindre forvrengning. Dette øker ytterligere "støyen" i den resulterende avbildning.

Når det gjelder firefarget gjengivelse, enten elektronisk eller trykt, foreligger det også en senkning av avbildningens kvalitet på grunn av de millioner fargeny-anser i det opprinnelige bildet som må reproduseres ved bruk av bare tre farger, representert ved optisk uperfekte trykkfarger.

Som vist i fig. 2A og 2B, fører de ovenfor angitte faktorer og mange forskjellige øvrige faktorer til det resultat at ingen av de datamaskingenererte ele-mentærpunkter 202-210 har en teoretisk perfekt geometrisk form, posisjon og størrelse etter trykking, slik som vist ved de trykte punkter 202A-210A. Punktene 202-210 og 202A-210A er vist med en forstørrelse på 100:1 for gi klargjørende fremstilling.

Problemer angående rastrering og fargelegging utgjør kritiske punkter i teknikker for flerfarget gjengivelse. For å løse fargeleggingsproblemene, er det opprettet to internasjonale standarder. Disse er standarden rødt-grønt-blått (RGB) og standarden cyan-magenta-gul-sort (CMYK) som da anvendes overalt. Seksfarget gjengivelse blir også brukt i begrenset utstrekning.

Ved bruk av et vanlig trykkingsraster med 80 linjer/cm, kan fire forskjellige trykkfargepunkter trykkes innenfor et område på 0,125 mm x 0,125 mm (0,005 tommer x 0,005 tommer) i eksakt størrelse, geometrisk form, posisjon og tykkelse. Denne økning i oppløsningen forverrer imidlertid problemet, da minskningen av omfanget av elementærpunktene eller bildeelementene (hvilket vil si økning av rasterets oppløsning) senker "støyen" i avbildningen, men uønskede påvirkninger av uperfektheter i de anvendte materialer og prosesser vil øke. Jo nærmere rasterets oppløsning ligger reproduksjonsprosessens oppløsning (hvilket vil si grensene for trykkbarhet), jo større grad vil teknologiske uperfektheter på uønsket måte på-virke den frembrakte avbildning.

For å redusere de uønskede følger av disse uperfektheter, må de tas i betraktning på forhånd under gjengivelsesprosessen.

Av denne grunn kan det opprinnelige bildet digitaliseres eller avsøkes, samt oppdeles i elementære bildeelementer i en kontinuerlig tonal modus ved å bruke et hensiktsmessig raster. Størrelsen av alle bildeelementer er den samme, skjønt bildeelementenes densitet kan være forskjellig, i samsvar med det foreliggende bilde.

Når først den teoretiske densitet er blitt modifisert tilsvarende, kan bildeelementene omformes fra en kontinuerlig modus til en bitkartmodus. I denne bitkartmodus er punktenes størrelse forskjellig, men punktenes densitet er overalt den samme. Dette er å foretrekke, på grunn av at tykkelsen eller den trykkbare densitet av den trykkbare trykkfarge vil være den samme overalt under trykkingen (med unntakelse når det gjelder gravyrtrykking). Som en følge av dette vil et bildeelement med kontinuerlig tone og med et maksimalt område på 0,125 x 0,125 mm (0,005 x 0,005 tommer ved bruk av raster med 80 linjer/cm) og f .eks. en densitet på 25%, bli erstattet av et optisk likeverdig rasterpunkt, som bare dekker 25% av samme område, men har en tilsvarende maksimal densitet.

Visse vanlige reproduksjonsprosesser og anordninger anvender bildeelementer med kontinuerlig toning, slik som ved etset rotogravyr, elektronisk fremvisning samt visse digitale skrivere. Andre reproduksjonsprosesser anvender rasterpunkter, slik som ved offsettrykking og de fleste digitale trykkingsprosesser. André prosesser anvender f.eks. en kombinasjon av både kontinuerlig toning og rasterpunkter, slik som ved dyptrykk og dyptrykket rotogravyrtrykking.

Den prosess som går ut på omforming av kontinuerlig toningsmodus til bit-kart-modus er en komplisert prosedyre og har først og fremst betydning innenfor rasterteknikken. Dette forholder seg slik fordi den teoretiske densitet av elementære bildeelementer ved kontinuerlig toning og mottatt etter avsøkning, blir modifisert på forhånd i samsvar med de teknologiske uperfektheter ved de videre reproduksjonsprosesser.

Ved reproduksjon ved offsettrykking kan f.eks. de teknologiske uperfektheter omfatte: 1. Forvrengninger av form og størrelse for de omformede punkter under de etterfølgende reproduksjonsprosesser, slik som: - omforming av bildeelementer med kontinuerlig toning til rasterpunkter, - opprettelse av punkter i avbildningssett hvor Moiré-virkninger kan opptre,

- filmfremkalling og -behandling,

- kopiering på en trykkplate,

- behandling av trykkplaten, og

- trykkingsprosessen.

2. Optiske uperfektheter i de påførte trykkfarger.

De fleste forvrengninger av de elementære rasterpunktene opptrer i trykkingsprosessen. Som en følge av dette, kan uberegnelige virkninger opptre, slik som:

- inhomogeniteter i papirets overflate, gummiduken og trykkfargen,

- forvrengninger som skriver seg fra avtrykkskraften i trykkesonen,

- de mekaniske unøyaktigheter i trykkingsapparaturen, samt

- deformasjoner i trykkepapiret.

Forskjellige trykkingsteknikker har forskjellige uperfektheter som er karakte-ristiske for hver enkelt trykkingsprosess. For å kompensere for disse forskjellige uperfektheter er det derfor utviklet forskjellige rastreringsteknikker og rastre.

For digital trykking er rastrering av enda større viktighet. Det foreligge f orr skjellige versjoner av digital trykkingsteknikk, slik som ved laser, blekkstråle, farge-sublemering, magnetografikk, elektrostatikk, etc. Da disse prosesser fremdeles ér under utvikling, er de beheftet med vesentlig flere uperfektheter enn de tradisjon-elle trykkingsprosesser.

Korrigering av teknologiske uperfektheter er enda mer komplisert ved sikkerhetstrykk. Jo mindre og tynnere trykkelementet-er, jo større vil den relative for-styrrelse av trykkingsprosessen være, og jo vanskeligere vil det være å kompensere for disse forstyrrelser.

SAMMENFATNING AV OPPFINNELSEN

I betraktning av manglene ved den tidligere kjente teknikk, er det et formål for foreliggende oppfinnelse å øke sikkerheten og muligheten for å motvirke for-falskning for forskjellige media, slik som billetter, pass, lisenser, pengesedler, postmedia, etc, ved å skjule en sekundær avbildning inne i en primæravbildning, slik at denne sekundære avbildning bare er synlig for en betrakter når en dekoder anvendes.

Prosessen omfatter prosesstrinn som går ut på rastrering av det første bilde inn på en første elementær avbildning samt rastrering av det andre bilde, som det er kompensert for ved en invers fremstilling av seg selv, inn på en andre elementær avbildning. Den første elementære avbildning og den andre elementære avbildning føres så sammen til en forenet elementær avbildning basert på et forutbestemt dekodings- og kompenseringsprinsipp, hvilket fører til at den andre elementære avbildning blir skjult inne i den første elementære avbildning. En utgangsavbildning fremstilles på grunnlag av den forenede elementæravbildning, hvor da den primære avbildning er synlig, mens den sekundære avbildning er usynlig uten hjelpemidler.

Det er således et formål for foreliggende oppfinnelse å frembringe en forfalskningsavskrekkende metode, som kan iverksettes med en programvare i et datamaskinanlegg, med det formål å fremstille skjulte tegndannende avbildninger, vanligvis i trykt form. Det skjulte bilde kan så dekodes og betraktes gjennom en spesiell dekoder som er tilpasset til programvarens kodingsprosessparametere.

Et ytterligere formål for foreliggende oppfinnelse er å angi en forfalskningsavskrekkende fremgangsmåte samt et tilsvarende apparat, slik det kan virkeliggjø-res ved en programvare i et datamaskinanlegg, hvor et primærbilde rastreres, og det sekundære bilde brytes opp i tilsvarende elementærenheter, og det rastrerte primærbilde rekonstrueres i samsvar med mønsteret for det sekundærbilde som skal skjules.

Enda et ytterligere formål for foreliggende oppfinnelse er å frembringe en forfalskningsavskrekkende metode og tilsvarende apparat, som da kan frembringes ved hjelp av en programvare i et datamaskinanlegg, hvor primærbildet omformes til en gråskala-avbildning for å ta opp i seg et sekundærbilde.

Enda et annet formål for foreliggende oppfinnelse er å angi en forfalskningsavskrekkende metode og fremskaffe et tilsvarende apparat, slik det kan frembringes med programvare på et datamaskinanlegg, hvor primærbildet i gråskala videre deles oppi sine fargekomponenter for å ta opp sekundærbilder i hver farge-komponent, hvorpå komponentdelene kombineres på nytt for å danne den ferdig-kodede forenede avbildning.

Et ytterligere formål for foreliggende oppfinnelse er å angi en forfalskningsavskrekkende fremgangsmåte samt et tilsvarende apparat, slik det kan frembringes ved en programvare i et datamaskinanlegg, hvor det skjulte bilde bare kan leses digitalt ved bruk av et programvare-basert filter. I dette tilfelle kan den sekundære informasjon være kodet med programvare, og avlesningsinnretningen kan også være basert på programvare. Den kodede og dekodede programvare kan være bruker-programmerbar.

Andre formål og fordeler ved foreliggende oppfinnelse vil fremgå ut i fra føl-gende beskrivelse i forbindelse med de vedføyde tegninger, hvori det er angitt, som anskueliggjørelse og eksempler, visse utførelser av foreliggende oppfinnelse. Tegningene utgjør en del av denne fremstilling og omfatter utførelseseksempler for foreliggende oppfinnelse og angir forskjellige formål for og særtrekk ved denne.

For øvrig defineres oppfinnelsen av de vedføyde patentkrav.

KORT BESKRIVELSE AV TEGNINGENE

Oppfinnelsen vil bli best forstått ut i fra følgende detaljerte beskrivelse lest i sammenheng med de vedføyde tegninger. Det skal understrekes at de forskjellige trekk på tegningene ikke nødvendigvis er i samme målestokk, slik det er vanlig praksis. Dimensjonene av de forskjellige trekk ér tvert imot vilkårlig forstørret eller redusert for å oppnå klarere fremstilling. Inkludert i tegningene er følgende figurer, hvorpå: fig. 1A-1F viser vanlig anvendte trykkingsrastre for å angi bilder med forskjellige nyanser eller farger under trykkingsprosessen,

fig. 2A og 2B viser forvrengning av elementpartier av en avbildning under trykkingsprosessen,

fig. 3 angir definisjoner på bildeelementer i henhold til foreliggende oppfinnelse,

fig. 4A-4D viser hvorledes forskjellige nyanser kan representeres ved å va-riere den prosentandel rasterpunktet opptar av det totale rastercelle-arealet,

fig. 5 viser et eksempel på skjuling av informasjon inne i en avbildning ved. hjelp av kompensasjon,

fig. 6 viser hvorledes skjult informasjon kan legges til avbildningen ved modifikasjon av densiteten i bildeelementer med kontinuerlig toning, uten dérved å modifisere den midlere densitet for supercellen,

fig. 7A-8B viser hvorledes skjult informasjon kan innføres i en avbildning ved modifikasjon av et rasterpunkt uten derved å modifisere enten punktets prosentandel eller supercellens punktareal-prosentandei,

9A-9B viser hvorledes skjult informasjon kan legges til i avbildningen ved modifikasjon av rasterpunktets vinkling, uten derved å modifisere prosentandelen av punktarealet,

fig. 10A-10B viser hvorledes skjult informasjon kan legges til i en avbildning ved modifikasjon av skjermpunktets posisjon, uten å modifisere supercellens punktareal-prosentandei,

fig. 11A-11B viser hvorledes skjult informasjon kan legges til avbildningen ved modifikasjon av rasterpunktets omfang, uten derved å modifisere supercellens punktareal-prosentandei,

fig. 12A-12B viser hvorledes skjult informasjon kan legges til i avbildningen ved modifikasjon av rasterpunktfrekvensen, uten derved å modifisere suppercel-lens prosentandel punktareal,

fig. 13,1.4A og 14B er flytskjemaer som angir prosesser for å generere avbildninger som inneholder skjult informasjon,

fig. 15 viser et eksempel på skjult informasjon innen i et separert fargesjikt i en primæravbildning,

fig. 16 er et flytskjema som angir den prosess som går ut på skape avbildningen i fig. 15,

fig. 17 viser et første eksempel på en maskinvare-konfigurasjon i henhold til foreliggende oppfinnelse,

fig. 18 viser et annet eksempel på maskinvare-konfigurasjon i henhold til foreliggende oppfinnelse,

fig. 19A-19J viser forskjellige teknikker for å aktivere en dekoder i henhold til foreliggende oppfinnelse,

fig. 20 viser en tidligere kjent fremgangsmåte for segmentoppdeling av en avbildning,

Fig. 21 avgir vipping av bildesegmentene i fig. 20 for å danne en enfaset omkastet avbildning. Fig. 22 og 23 viser en tidligere kjent flerfase-anvendelse av den avkast-ningsmetode som er angitt fig. 21, Fig. 24 viser et eksempel på en omkastet avbildning i henhold til fig. 21, i

kombinasjon med en utførelse av foreliggende oppfinnelse, og

fig. 25 angir et annet eksempel på en omkastet avbildning i kombinasjon

med et skjult bilde i henhold til foreliggende oppfinnelse.

DETALJERT BESKRIVELSE AV OPPFINNELSEN

Prosessen for å danne skjult bilde omfatter rastrering eller oppdeling i elementer, slik som punkter, linjer eller bildeelementer (elementære databærere), av en primær eller synlig avbildning. Ved en digital kompenseringsprosedyre reforme-res, forvrenges, modifiseres etc. disse elementer med det formål å fremstille den sekundære informasjon, på en slik måte at den sekundære avbildning blir usynlig overfor primæravbildningen.

For dekoding av den innlagte informasjon er det nødvendig med en tilsvarende dekoderinnretning som er i stand til å velge ut sekundærinformasjon.

Kompensasjon av modifiseringene finner sted ved opprettelsen av den sekundære avbildning, i det tilfelle omfanget av forvrengninger som frembringes åv " teknologiske uperfektheter ligger langt under størrelsen av den modifikasjon som er påkrevd for kompensering.

I dette tilfelle er det mulig å modifisere punktene i primæravbildningen for å frembringe sekundæravbildningen og kompensere for disse med det formål å gjø-

re sekundæravbildningen usynlig innenfor samme punktcelle. Ved bruk av et van-

lig raster på f.eks. 80 linjer/cm utgjør dette et teoretisk kvadrat på 0,125 x 0,125

mm (0,005 x 0,005 tommer), som kalles en "enhetscelle". Dette innebærer at modifikasjon og kompensasjon kan utføres innenfor en enhetscelle, og da på bare ett og samme rasterpunkt. Da omfanget av uønskede trykkingsforstyrrelser er negli-sjerbare sammenliknet med omfanget av den bevisst modifiserte og kompenserte andel av rasterpunktet, og virkningen av det skjulte bilde vil da dominere. Dette er mulig ved å bruke reproduksjonsprosesser med høy oppløsningsevne.

Det skal nå henvises til fig. 4A, hvor det er vist et ytterligere eksempel på hvorledes avskygging av en avbildning kan angis som vist. I fig. 4A er et punkt 402 vist inne i cellen 404. Arealet av cellen 404 er angitt ved produktet av bredden "x"

406 og høyden "y" 408. Forholdet mellom arealet av punktet 402 "A" og arealet (xy) av cellen 404 er da angitt ved følgende ligning:

Fig. 4B-4D viser forskjellige forhold mellom punktet 402 og cellen 404. Som vist er i fig. 4B Z=75%, i fig. 4C Z=50%, og i fig. 4E Z=25%. Skjønt cellen 404 er vist å ha rektangulær form i fig. 4A, så kan cellen 404 ha en hvilken som helst ønsket form, slik som et kvadrat, en sirkel, en ellipse, et trapesoide, etc.

Det skal nå henvises til fig. 5 som viser et eksempel på hvor innenfor arealet av et rasterpunkt 504 sekundær informasjon 506 er lagt til og kompensert for ved sin inverse avbildning utenfor det menneskelige øyets synbarhetssone. For å skjule den sekundære informasjon 506 i rasterpunktet (elementet) 504 inneholdes inne i punkt (element)-cellen 502), er det nødvendig å legge til en invertering av sekundærinformasjonen. I en sort/hvit-avbildning er det komplementære av sekundærinformasjonen 506 dens negative avbildning, og i en fargeavbildning vil det komplementære av sekundærinformasjonen 506 være dens komplementærfarge.

Når omfanget av uønskede trykkingsforstyrrelser ligger nær omfanget av modifiserings- og kompensasjonsandelen av rasterpunktene, vil skjulevirkningen avta og virkningen av uønskede trykkeforstyrrelser øke. For å bibeholde skjulevirkningen må flere rasterpunkter trekkes inn i kompenseringen fra nærliggende enkeltceller. Grupper av signalceller som trekkes inn i kompensasjonen av ett modifisert rasterpunkt, kalles da en "supercelle" (se fig. 3).

De skal nå henvises til fig. 3, hvor det er vist et eksempel på en supercelle.

I fig. 3 omfatter supercellen 306 f.eks. ni celler 310. Punktarealets prosentandel i supercellen 306 er fastlagt ved bruk av følgende ligning:

hvor "n" er antall celler i supercellen 306. Denne supercelle behøver nød-vendigvis ikke å være et kvadrat, idet den kan være av forskjellig form, og således ha form av en sirkel, en ellipse, et rektangel, etc. Den funksjonelt valgte omgivelse av det betraktede punkt (rasterelement) som inneholder hele eller deler av de om-givende punkter, ligger innenfor supercellens grenser.

I et utførelseseksempel for foreliggende oppfinnelse optimaliseres bildegjengivelsen ved f.eks.:

- modifisering av elementærpunktene på forhånd, og da i samsvar med alle forvrengninger og deformasjoner som opptrer under de videre prosesser ved bildegjengivelsen, - beregning, frembringelse og anvendelse av den optimale form for elementærpunktene, som kan ha form av ellipse, romboid, oval, eller ha vilkårlig form, etc, i samsvar med de produksjonsprosesser som faktisk anvendes, - definisjon av den korrekte vinkelstilling og posisjon av punktene med det formål å unngå Moiré-virkninger og oppnå høyest mulig kvalitet med minst mulig "støy" i avbildningen.

For å frembringe forskjellige sikkerhetstrekk for å oppnå sikkerhetstrykk, er det blitt fastlagt at ved bruk av digitale rastreringsteknikker, kompenseres det ikke bare for tekniske uperfektheter ved forskjellige reproduksjonsprosesser, men forvrengninger og modifikasjoner kan med vilje legges inn i den resulterende avbildning.

I det foreliggende utførelseseksempel for foreliggende oppfinnelse blir elementærpunktene i primærbildet identifisert som digitale formasjonsbærere, hvori ytterligere informasjon kan kodes for å skjule et sekundærbilde innenfor den primære avbildning. Ved å styre prosessen ved hjelp av en hensiktsmessig rastreringsteknikk, kan forvrengninger som skriver seg fra fremstillingen av sekundærbildet kompenseres for og gjøres ikke-synlig for menneskeøye, skjønt de vil fremdeles være synlige gjennom en hensiktsmessig dekodingsinnretning. Denne dekodingsinnretning kan f.eks. være et optisk filter eller en elektronisk dekoder. Dekoderen kan kompensere for én eller flere kodingseffekter som kan tilskrives avbildningen, slik som forstørrelse, forminskning, omvending og prismeeffekter. Dekoderen kan eventuelt også filtrere bildet ved å bruke periodiske og/eller vilkårlige filtreringsmønstre basert på den kodingsmetode som ble anvendt ved koding av bildet. Den optiske filtrering av bildet kan også baseres på én eller flere forskjellige geometriske former, slik som sirkler, halvsirkler, rektangler, trekanter, etc.

Den elektroniske dekoder kan fremstilles i maskinvare, programvare eller en kombinasjon av disse som frembringer ytterligere programmeringsevne. Den eléktroniske dekoder kan også omfatte elektronisk gjenkjennelse for å tolke den skjulte informasjon, slik som strekkoder og digitale data.

Utførelseseksempelet innebærer en fremgangsmåte og et apparat for å bringe et digitalt raster til å opprette et kodet digitalt raster, hvor rasterelementer, slik som bildeelementer eller punkter utgjør en del av avbildningen. I dette ut-førelseseksempel kan disse bildeelementer eller punkter anvendes som bærere av digital informasjon. Ved bruk av slike digitalt kodede rastre, kan det være mulig å frembringe kopieringsbeskyttede skjulte bilder for sikkerhetstrykk, f.eks. slik at kopiering av den kopibeskyttede avbildning fører til manglende gjengivelse av den skjulte avbildning. Denne prosess er ikke begrenset til et spesielt kodet raster for å løse bestemte teknologiske mangler, men kan anvendes for å oppnå en løsning på alle de ovenfor nevnte tekniske problemer.

For å reprodusere bare primærbildet, må de elementære bærere av digital

informasjon (punkter, bildeelementer, etc.) være opprettet og gruppert i samsvar med begrensningene for den faktisk anvendte reproduksjonsteknikk. I dette tilfelle gjengis bare den primære avbildning. Ved forvrengning, modifisering, etc. av disse elementære databærere kan et sekundært bilde legges inn i den primære avbildning. På denne måte økes. "støyen" i den primære avbildning, og det sekundære bilde vil også opptre inne i den synlige form. For atter å nedsette "støyen" i den primære avbildning, må det kompenseres for alle modifikasjoner og forvrengninger element for element (punkt for punkt eller bildeelement for bildeelement) innenfor et forutbestemt område, som da er mindre enn oppløsningen for det menneskelige øye. På denne måte blir det. sekundære bilde atter skjult, og primæravbildningens kvalitet forbedres.

Ved bruk av f.eks. et elementærpunkt eller et bildeelement som digital informasjonsbærer kan de følgende eksempler på parametere tjene til modifikasjon eller fordreining av avbildningen:

- densitet (se fig. 6)

- form og formgivning (se fig. 7A-8B)

- vinkelstilling (se fig. 9A-9B)

- posisjon (se fig. 10A-10B)

- størrelse (se fig. 11A-11B)

- frekvens (se fig. 12A-12B)

De ovenfor nevnte parametere kan anvendes innenfor ett eller flere fargesjikt i primæravbildningen, så vel som mellom primæravbildningens fargesjikt.

Som en følge av behandling av vedkommende data ved bruk av en algorit-me for suksessive tilnærminger kan f.eks. to partier av hvert elementærpunkt, bildeelement, etc. skjules innenfor det område hvor sekundærbildet er skjult. Disse to partier er: - et databærende avsnitt av elementærpunktet, bildeelementet, etc, der hvor primæravbildningen er forvrengt eller modifisert i samsvar med sekundærbildet, og - et kompensasjonsparti for elementærpunktet, bildeelementet, etc, og som kompenserer for de forvrengninger, modifiseringer som foreligger på det databærende parti.

Som en følge av dette vil hovedsakelig samtlige punkter eller bildeelementer bli forvrengt eller modifisert sammenliknet med den reproduserte primæravbildning alene.

Det skal nå henvises til fig. 6, hvor det er vist et eksempel på hvorledes informasjon kan skjules der hvor informasjonsbæreren er basert på informasjons-densiteten. I fig. 6 er cellene 602, 604 og 606 tatt ut som de celler hvor informasjon skal skjules. Densiteten av cellene 602, 604 og 606 varieres og gir da som resultat henholdsvis cellene 608, 610 og 612. I fig. 6 er D1i, D12, D13, D21( D22 og D23 densitetene for henholdsvis cellene 602, 604, 606, 608, 610 og 612. Densiteten for disse celler bør ikke nødvendigvis være lik (D1i * D2i, DI2* D22, D13* D23). Informasjonen er skjult når den midlere densitet for supercellen 614 og 616 er utlignet.

Det skal nå henvises til fig. 7A og 7B, hvor det er angitt et eksempel på hvorledes informasjon er skjult og kompensert innenfor en celle basert på utligning av prosentandelen av cellens prosentandel punktareal. Fig. 7A viser det umodifiserte eller normale raster og fig. 7B angir det informasjonsbærende raster. I

fig. 7A anvendes cellen 702 som informasjonsbærercelle. Det informasjonsbærende punkt 704 erstatter punktet 706. Informasjonsbærerpunktet 704 vil bli skjult når arealet av det informasjonsbærende punkt 704 gjøres lik arealet av punktet 706. Med andre ord når følgende ligning er tilfredsstilt:

hvor ZA er prosentandelen punktareal for punktet 706 og

ZB prosentandelen punktareal for det informasjonsbærende punkt 704.

Det skal nå henvises til fig. 8A og 8B, hvor det er vist et eksempel på hvorledes informasjon skjules og kompenseres på grunnlag av utligning av prosentandelen for supercellens prosentandel punktareal. Fig. 8A viser det umodifiserte eller normale raster, og fig. 8B angir det informasjonsbærende raster. I fig. 8A anvendes supercellen 802 som informasjonsbærende supercelle. I fig. 8B erstatter informasjonspunktet 808 punktet 806 inne i supercellen 802 for å opprette supercellen 804. Informasjonen 808 vil bli skjult når den midlere prosentandel punktareal i supercellen 804 gjøres lik den midlere punktareal-prosentandei i supercellen 802. Med andre ord når følgende ligning er tilfredsstilt:

hvor Zxi er den midlere prosentandel punktareal i supercellen 802 <p>g Zj2 er den midlere prosentandel punktareal for supercellen 804, Det skal nå henvises til fig. 9A og 9B, hvor det er vist et eksempel på hvorledes informasjon skjules inne i en celle hvor den skjulte informasjonsbærer er en vinkel. Fig. 9A viser det umodifiserte eller normale raster, og fig. 9B angir det informasjonsbærende raster. I fig. 9A anvendes cellen 902 som informasjonsbærende celle. I fig. 9B erstatter informasjonselementet 904 punktelementet 906. Informasjonen 904 vil bli skjult når enten ligning (3) eller ligning (4) ovenfor er tilfredsstilt. Som vist i fig. 9B, kan informasjonselementet 904 dreies en vinkel a. Vinkelen a kan da være en hvilken som helst vinkel fra 0 til 359 grader.

Det skal nå henvises til fig. 10A og 10B, hvor det er vist et eksempel på hvorledes informasjon er skjult inne i en celle hvor informasjonsbæreren er posisjon. Fig. 10A viser det umodifiserte eller normale raster, og fig. 10B angir det informasjonsbærende raster. I fig. 10A er supercellen 1002 og punktene 1004 vist i en uforandret raster. Som angitt i fig. 10B, utgjøres informasjonsbæreren forflyt-ning av punktene 1004 til 1008. Informasjon kan da være skjult i den resulterende supercelle 1006. Informasjon vil være skjult når ligning (4) ovenfor er tilfredsstilt mellom supercellen 1002 og 1006. Posisjonsforandringen varierer i samsvar med den grad av bortgjemthet som ønskes.

Det skal nå henvises til fig. 11A og 11B, hvor det er vist et eksempel på hvorledes informasjon skjules i det tilfelle informasjonsbæreren er basert på punktstørrelsen. Fig. 11A viser det umodifiserte eller normale raster, og fig. 11B angir det informasjonsbærende raster. Nærmere bestemt erstatter punktet 1108 punktet 1106. Informasjon vil være skjult når det totale punktareal for supercellen 1104 gjøres lik det totale punktareal for supercellen 1102, slik at ligning (4) er tilfredsstilt.

Det skal nå henvises til fig. 12A og 12B, hvor det er vist et eksempel på hvorledes informasjon kan skjules i det tilfelle hvor informasjonsbæreren er basert på punktfrekvensen. Fig. 12A viser det umodifiserte eller normale raster, mens fig. 12B angir det informasjonsbærende raster. I fig. 12A er hvert punkt 1206-1210 erstattet med rasterpunkter 1212 med høyere hyppighet, slik som vist i fig. 12B.

Oppfinnelsen er imidlertid ikke begrenset til dette, og et enkelt punkt, slik som punktet 1206, kan være erstattet av mer enn ett av rasterpunktene 1212. Rasterpunktene 1212 vil være skjult når enten ligning (3) eller ligning (4) er tilfredsstilt.

For å gjøre sekundærbildét synlig, er det nødvendig méd en fysisk eller elektronisk dekodingsprosess samt en egnet innretning for å utføre denne. Dekoderen velger fortrinnsvis de "databærende" andeler av punktene, bildeelementene etc, f.eks. ved bruk av en statistisk punktprøvingsmetode for å aktivere dekoderen og gjøre den skjulte angivelse synlig for brukeren.

Prosessens komponenter kan være tilkoplet gjennom et passende grenses-nitt, og prosessen optimaliseres for å oppnå en tilfredsstillende kvalitet for primæravbildningen samt pålitelig lesbarhet for den skjulte informasjon som er kodet inn i sekundærbildet.

I et annet utførelseseksempel for foreliggende oppfinnelse, tar prosessen i betraktning de forskjellige komponenter i reproduksjonsprosedyren samt brukerdefinerte parametere eller prioriteter for å frembringe en synlig primæravbildning av høy kvalitet med minst mulig "støy" samt maksimal lesbarhet for den skjulte informasjon som er kodet inn i det usynlige sekundærbilde.

I et tredje utførelseseksempel, kan det skjulte bilde være basert på variable parametere, heller en faste parametere. I dette utførelseseksempel kan følgende variable parametere tas i betraktning:

1. egenskapene ved den synlige primæravbildning, slik som

- ensfarget eller flerfarget

- gråskala eller punktfarger

- primæravbildningens art, slik som med hensyn til bakgrunn, møn-ster, bildetype, tekst, etc. 2. det skjulte sekundærbildets egenskaper, slike som - ensfarget eller flerfarget

- tekst, billedtype, mønster eller andre

- optisk erkjennbare digitale bildedata eller direktédata, etc.

3. egenskaper ved reproduksjonsprosessen og den anvendte dekkende rastreringsteknikk, slik som

- reproduksjonsprosessens oppløsningsevne

- den minste størrelse og form av det påførbare punkt og minste bredde av den tynneste påførbare linje - minste anvendbare mellomrom mellom elementærpunktene eller-linjene - størrelse.og form av..det foretrukne raster som kan anvendes for den foreliggende reproduksjonsprosess (kontinuerligtoning, punkt, linje etc.) - elektronisk reproduksjon (for en fremvisning) eller "papirkopi" (for trykte media) - vanlig trykking (offset, dyptrykk etc.) eller digital trykking (data-maskintrykkere, slik som lasertrykkere, blekkstråleskriver, fargesub-limeringstrykkere etc.) eller digitale trykkmaskiner (Xeiko, Indigo etc.)

- rastrering med kontinuerlig toning, punktrastrering, etc.

4. dekodingsinnretningens egenskaper, slike som - enkle optiske dekodere for å lese optiske koder fremstilt prinsipielt ved hjelp av et enkelt optisk filter med forskjellige geometriske former ved bruk av periodiske eller vilkårlige filtreringsmønstre. - komplekse optiske dekodere for lesing av optiske koder med forskjellige optiske virkninger (forstørrer, omvender, prismatisk forminskning etc). - enkle elektroniske dekodere for lesing av optiske koder med programvaresimulering av funksjoner for de optiske dekodere uten elektronisk gjenkjennelse. - fremstående elektroniske dekodere for å lese optiske koder med programvaresimulering av funksjoner for de optiske dekodere med elektronisk gjenkjennelse. - komplekse brukerprogrammerbare elektroniske dekodere for lesing av direkte digitalkoder, som også kan programmeres av brukere.

5. sikkerhetsnivået (kopibeskyttelse, reproduserbarhet, etc), slik at:

- avbildningen må være beskyttet mot kopiering

- avbildningen må være beskyttet mot forandring eller utskifting

- de kodede data må være beskyttet

- beskyttelse av enten primæravbildningen, sekundærbilde eller informasjonen er foretrukket i angitt rekkefølge.

I et fjerde utførelseseksempel kan det skjulte bilde være basert på brukerens fastlagte, parametere eller prioriteter. I dette utførelseseksempel kan de brukervalgte parametere omfatte:

- primæravbildningens egenskaper

- sekundærbildets skarphet og lesbarhet

- sekundærbildets art (slik som alfanumerisk, avbildning, binærkode, etc.)

- dekodingsprosessen (fysisk, elektronisk, programvare, etc.)

- den faktisk anvendte reproduksjonsteknikk (slik som elektronisk, digital trykking, vanlig trykking, etc.) - sikkerhet (slik som databeskyttelse og beskyttelse mot reproduksjon)

Det skål nå henvises til fig. 18 hvor det er vist et utførelseseksempel for et personlig dokument i henhold til oppfinnelsen. I fig. 18 er et digitalt kamera 1802 anvendt for å fotografere en primæravbildning (ikke vist) for å skape en digital fremstilling av denne avbildning 1804. En inngangsinnretning 1806, slik som et tastatur, kan anvendes for å føre inn personlige data 1822 som skal inngå i den primære avbildning. Avbildningsfremstillingen 1804 og de personlige data 1822 overføres til arbeidsstasjonen 1808, slik som en PC, som da inneholder database-programvare 1810. De personlige data 1822 og fremstillingen 1804 behandles av en koder 1812 for å opprette en skjult bildefil 1813. Denne skjulte bildefil 1813 avgis til programvaren 1810 som arbeider på fremstillingen 1804 og skjuler data

1822 innenfor denne avbildningsfremstilling 1804 for derved å opprette en forenet

fil 1814. Denne forenede fil 1814 avgis til skriveren 1816. Denne skriver 1816 skriver ut et personlig dokument 1820 basert på den forenede fil 1814. Arbeidsstasjonen 1808 kan være forbundet med en vertsdatamaskin 1818 hvis dette er nød-vendig for å regulere og/eller tilføre ytterligere data til arbeidsstasjonen 1808. Det-

te utførelseseksempel kan være hensiktsmessig i det tilfelle meget høy opp-løsning ikke er påkrevd. Formatet av de ovenfor nevnte filer kan være et "DLL"-format for lett bruk sammen med PC-basert utstyr, skjønt et hvilket som helst filformat kan benyttes avhengig av forhold og/eller brukerfordringer.

Et utførelseseksempel for foreliggende oppfinnelse med henblikk på å generere avbildninger med høy oppløsning er vist i fig. 17.1 fig. 17 avgis forskjellige bildefiler (ikke vist) til en arbeidsstasjon 1716 fra SILICON GRAPHICS INC. (SGi) og hvis innlagte.programvare genererer de skjulte elementer. Skjønt denne pro*-gramvare kan kjøres på en hvilken som helst datamaskin som er i stand til å hånd-tere datagrafikk med høy oppløsning, anvendes her SGI-maskinen på grunn av dens overlegne hastighet og grafikkbehandlingsevne. Skanneren 1712 anvendes til å skanne primæravbildningen 1700. Denne skannede informasjon avgis til datamaskinen 1714, som kan dele opp avbildningen 1700 i fargesjikt 1702.1 dette ut-førelseseksempel er datamaskinen 1714 en Maclntosh-datamaskin som anven-

des for utførelse av programutkastet, skjønt en hvilken som helst datamaskin med lignende egenskaper kan anvendes. Filene åpnes med programvaren og typer, verdier og parametere for de skjulte tegn velges av brukeren. Kodingsalgorrtmer påføres av programvaren i SG11716 for å blande inn sekundærbildene 1704 med de synlige avbildninger fra datamaskinen 1714, for derved å opprette en ny sam-ordnet fil 1708 ved bruk av prosessen 1706 for skjuling av bildet. Den nye samord-nede fil kan f.eks. være i et "DLL"-filformat, skjønt et hvilket som helst filformat kan anvendes i avhengighet av den foreliggende målsetting. Den fullførte utførelse avgis så til en utgangsinnretning 1718, slik som en spesiell avbildningsinnstiller med høy oppløsning og høy kvalitet, og som er i stand til å trykke den ferdige avbild-

ning som en film 1720 med den nødvendige oppløsning til å kunne opprettholde

og avsløre det skjule sekundærbilde ved dekoding. En foretrukket utgangsinnretning fremstilt av SCITEX DOLVE, skjønt en hvilken som helst bildeinnstiller med høy kvalitet og høy oppløsning kan anvendes. Eventuelt kan et prøvetrykk-apparat 1724 anvendes for å kontrollere det endelige produkt 1722 for å sikre at det er i samsvar med brukerens valgte preferanser.

Da dette prosesseksempel er en kompensasjonsbasert prosess, kan brukeren.skjule mer enn ett sekundærbilde inne i en enkelt primæravbildning. Denne prosess vil følgelig gjøre det mulig for brukeren å angi de tilsiktede primærfiler hvorpå prosessen skal utføres, samt anvise én, to eller flere sekundærfiler som skal skjules inne i den avbildning som er representert ved primærfilen. Andre ar-beidsoperasjoner som kunne vært valgt for beregning, ville da omfatte en "farge-tonings"-metode, en "omkaster"-metode, en "flernivå"-metode, samt en "raster"-metode. Ellers kan brukeren velge å gå ut av programmet, eller på nytt gå inn i den valgte prosess.

Etter å ha gått igjennom den valgte prosess, kan prosessen utprøve de forskjellige inngangsinnstillinger som er valgt av brukeren. Prosessen vil da kunne påvise feil i forbindelse med hvert valg, samt fremvise en hensiktsmessig feilmel-ding. Basert på de valgte inngangsinnstillinger, kan de forskjellige arbeidsopera-sjoner utføres, f.eks. gjemme et sekundærbilde og arkivere resultatet til en utgangsfil, gjemme bort to sekundærbilder og arkivere resultatene for en utgangsfil, skjule mer enn to sekundære bilder og arkivere resultatene for en utgangsfil, gjemme bort med en toningsmetode og arkivere toningsmetodens resultat for en utgangsfil, skjule med en omkastermetode og arkivere det omkastede/skjulte resultat for en utgangsfil, skjule ved hjelp av en flernivåmetode og arkivere flernivå-resultatene for en utgangsfil, eller gjemme bort ved hjelp av en rastermetode og arkivere rasterresultatene for en utgangsfil. Resultatene fra en hvilken som helst av disse metoder kan så fremvises og betraktes (hvis så ønskes) gjennom et resulterende betraktningsvindu (ikke vist). Tonale lydindikatorer (ikke vist) kan også angi hvorledes programvaren skrider frem, hvis dette velges.

Primæravbildningen kan være en gråskalaavbildning som kan omfatte ett

eller flere sekundærbilder som skjulte avbildninger. Gråskalaavbildningen kan brytes ned til sine fargekomponenter, hvori ett eller flere sekundærbilder kan skjules i en hvilken som helst av eller samtlige fargekomponenter. Primæravbildningen kan

også være et fargebilde hvori én eller flere sekundærbilder er skjult. Når mer enn ett sekundærbilde er skjult i primæravbildningen, kan hvert sekundærbilde være dreiet i forhold til et annet, slik som f.eks. i en vinkel mellom 0 og 359 grader. Dreining av sekundærbildet kan anvendes både i gråskala- og fargeprimærbilder og kan ligge inne i et enkelt fargekomponentsjikt eller mellom fargekomponentsjikt.

Den tilhørende programvare benytter forskjellige brukergrensesnittrastre som letter valg av hvilken prosesstype som skal utføres, og under hvilke parame-terforhold. Forskjellige skjermer, vanligvis av "vindu"-type, i omgivelsene er opprettet for fremvisning for brukeren for derved å lette brukerens valg av forskjellige kriterier, slik som angitt ovenfor. Omgivelsen er den samme som grafiske brukergrensesnitt (GUI) som anvender flere forskjellige brukerinnganger og velgeririnret-ninger, og en nærmere beskrivelse vil derfor ikke bli gitt.

Vanlige brukergrensesnittrastre kan f.eks. frembringe filmenyvalg (f.eks. angående lastinnstillinger, arkivplasseringer, lyd og avslutning), oppslagsmulig-heter, filgjenvinningsvalg, fillagringsvalg, valg av filtype, lyd-muligheter, filtervalg, etc. Ytterligere rastre innenfor programhierarkiet kan f.eks. muliggjøre dekoder-valg, fasevalg (en fase, to faser, etc), densitetsvalg (lys til mørk eller positiv til ne-gativ). Varierende muligheter kan frembringes ved hjelp av en skinne av glidetype eller en digital representasjon av en analog regulering, slik som en knapp.

Både primærfilen og destinasjonsfilboksene har vanlig "titte"-evne for å lette bruk, slik at brukeren ikke behøver å huske på hvilket lagersted eller tilkatalog en bestemt fil er plassert inne i systemet eller nettverket.

"Filter"-valget gjør det mulig å for brukeren å velge et spesielt filnavn og få programmet til å søke etter dette. "Oppløsnings"-valget gjør det mulig for brukeren å velge den ønskede oppløsning av den ferdige utgangsavbHdning. Fortrinnsvis er denne verdi tilpasset oppløsningen for destinasjonstrykkinnretningen. Vanlige kompresjonsteknikker kan også anvendes under f ilarkiveringsoperasjonene for-å holde det totale omfang av filene minst mulig og for å spare platelagerplass.

Lignende brukerrastre anvendes når to eller tre sekundærbildeoperasjoner er ønsket. Disse rastre gir i tillegg valgmuligheter for ytterligere innfletting av sekundærbilder i en flerfaset sekundæravbildning. I en flerfaseprosess kan brukeren også velge forskjellige rastreringsdensiteter for hvert sekundærbilde. Dette er spesielt hensiktsmessig når brukeren ønsker å frembringe en overlapping av forskjellige tekstsett som vil bli betraktet sammen, men likevel vil bli sett som separate ord ved dekoding.

Ytterligere brukergrensesnitt-rastre er anordnet for å utføre en "tegn-ton-ings"-opérasjon. Til forskjell fra det skjulte bilde, vil tegn-toningen flyte så jevnt som mulig gjennom bildet og derved ignorere toningsvariasjoner.

En av de mest nyttige anvendelser av den ovenfor beskrevne prosess er i det tilfelle primærbildet er et fotografi og sekundærbilde f.eks. er en signatur for den som er avbildet på fotografiet. Ved bruk av denne prosess kan en primæravbildning rastreres og signaturen kan derpå blandes inn i elementmønsteret for pri-mærbilderasteret. Det resulterende kodede bilde vil være en synlig avbildning av et fotografi av en person, og som ved dekoding vil åpenbare vedkommende persons signatur. Sekundærbildet kan også omfatte andre viktige statistiske angivel-ser, slik som høyde, vekt, etc. Denne høysikrede kodede avbildning vil kunne vise seg å være ytterst nyttig på slike gjenstander som pass, lisenser, ID-fotoer, etc.

Sikkerheten for de skjulte tegn kan ytterligere økes ved å utføre trefargese-parasjoner i cyan, magenta og gul ut i fra avbildningen etter at prosessen for skjult avbildning er blitt utført. Disse farger vil så bli justert i forhold til hverandre på en slik måte at naturlig grått kan oppnås på det trykte ark når fargene kombineres på nytt. Skjønt den trykte avbildning vil synes grå, så vil den dekodede avbildning opptre i farger. Justering av fargeseparasjonene for å bibeholde nøytralt grått ut-gjør da enda en ytterligere faktor som skal styres ved bruk av forskjellige kombinasjoner av trykkfarge, papir og trykk. Opprettholdelse av disse kombinasjoner frembringer da et annet nivå for sikring av verdifulle valutadokumenter.

Det skal nå henvises til fig. 13 og 14A, hvor det er vist flytskjemaer for et ut-førelseseksempel av foreliggende oppfinnelse.

I fig. 13 og 14A er det i trinn 1400 vist innføring av et sekundærbilde 1300 (bestående av én eller flere avbildninger, tekst, data, etc). I trinn 1405 lastes et forut valgt eller brukerfastlagt kodingsskjema 1302 inn. I trinn 1410 kodes sekundærbildet 1300 på grunnlag av kodingsskjemaet 1302 for derved å generere en kodet avbildning 1304.1 trinn 1420 velges et basisraster (ikke vist) på grunnlag av en ønsket reproduksjonsprosess som inkluderer medfølgende tekniske uperfektheter i henhold til denne prosess. Basisrasteret velges fortrinnsvis fra en database 1306 og optimaliseres på grunnlag av den ønskede reproduksjonsprosess. I trinn 1425 innføres brukervalgte prioriteter 1308 for å tas med i betraktningen under prosessen for å opprette den skjulte anvisning. I trinn 1430 genereres det kodede raster 1312 ut i fra en approksimering med hensyn på de informasjonsbærere 1310 som inneholdes inne i det dekodede sekundærbilde. I trinn 1435 utgjør primærbildet 1314 inngang. I trinn 1440 blir primærbildet 1314 rastrert ved bruk av det kodede raster 1312 for å generere integrert avbildning 1316.1 trinn 1450 kan den integrerte avbildning 1316 eventuelt dekodes ved hjelp av dekoderen 1318A, 1318B for å åpenbare sekundærbildene 1320A, 1320B (identisk med bildet 1300).

Et annet utførelseseksempel for foreliggende oppfinnelse er vist i fig. 14B. I fig. 14B utgjør primærbildet 1314 inngang i trinn 1470.1 trinn 1475 blir primærbildet 1314 rastrert basert på et brukerdefinert raster. I trinn 1418 er sekundærbildet 1300 inngang. I trinn 1485 blir det første raster modifisert og kompensert for på grunnlag av sekundærbildeinformasjon. I trinn 1490 genereres en integrert avbildning 1316.1 trinn 1495 kan den integrerte avbildning 1316 eventuelt bli dekodet med dekoderen 1318A, 1318B for å åpenbare sekundære avbildninger 1320A, 1320B.(identisk med bilde 1300).

Det skal nå henvises til fig. 15, hvor det er vist et eksempel på generering av skjult bilde ved fargeseparering. I dette eksempel blir et fotografi, slik som en avbildning i RGB- eller CMYK-farge, reprodusert på en slik måte at to forskjellige sekundærbilder 1506 og 1508 bringes til å inngå i prosessen, og da orientert 90 grader i forhold til hverandre samt inn på to forskjellige grunnfarger i den synlige primæravbildning. Den synlige primæravbildning 1502, som omfatter sine originale RGB-farger, blir skannet som et digitalt bilde med høy oppløsning og ved bruk av en hvilken som helst type fotoretusjeringsprogramvare. Bildet blir så oppdelt i sine komponentfarge-"plater" i enda et annet vanlig anvendt fargeformat CMYK, hvor komponentavbildningene i cyan 1502C, magenta 1502M, gult 1502Y, og sort 1502K er vist. Tilpasningsmulighetene ved denne prosess gjør det mulig å lett ut-føre en kombinasjon av et sekundærbilde med en hvilken som helst fargekompo-nent i den synlige avbildning. I dette tilfelle blir det sekundære usynlige bilde 1506 med f.eks. det gjentatte symbol JURA blandet sammen med cyan-fargeplaten 1502C. Den resulterende cyan-fargeplate 1510C vil da, slik som beskrevet ovenfor, oppvise den opprinnelige synlige avbildning i et rastrert mønster, men det sekundære usynlige bilde vil være kodet inn i det rastrerte mønster. Et andre sekundært usynlig bilde 1508 med f.eks. det gjentatte merke JSP blir bandet inn i magenta-fargeplaten 1502M for å frembringe den kodede magenta-avbildning 151 OM. Det endelig synlige bilde 1512 (som er lik 1502) vil da bli sammensatt på nytt ved bruk av den opprinnelige gule plate 1502Y og den opprinnelige sorte plate 1502K sammen med den kodede cyan-plate 1510C og magentaplate 151 OM. Sekundær informasjon 1506 kan leses som informasjon 1518 ut i fra den trykte avbildning 1512 ved bruk av dekoderen 1514. Sekundærinformasjon 1504 kan leses som informasjon 1520 fra den trykte avbildning 1512 ved bruk åv dekoderen 1516.

Det skal nå henvises til fig. 16, hvor det som eksempel er vist et flytskjema av de prosesstrinn som utføres av programvaren i fig. 15. Primærbildet 1502 blir først digitalisert i trinn 1600 og derpå delt opp i sine CMYK-komponentfarger 1502C, 1502M, 1502Y og 1502K i trinn 1605. Hver fargeplate kan bearbeides for seg ut i fra en hvilken som helst av de prosesser som iverksettes henholdsvis i trinnene 1610,1615, 1620 og 1625.1 dette tilfelle utføres en bildeskjulingsteknikk (eller-rastrering i en.enkelt farge). Derpå blir prosessen for fremstilling av skjult'' bilde utøvet på det første sekundærbilde 1506 i trinn 1630 og på det andre sekundærbilde 1508 i trinn 1635. Den endelige utgangsavbildning 1512 opprettes ved sammenføring på nytt av de kodede fargeplater i cyan og magenta sammen med de uforandrede gule og sorte fargeplater 1510 i trinn 1640.1 dette utførelseseks-empel er det bare cyan og magenta som er blitt kodet. I andre utførelseseksemp-ler kan det velges å kode én farge, tre farger eller samtlige fire farger.

Den tilhørende programvare anvender flere brukergrensesnittrastre som letter valg av hvilken prosesstype som skal utføres, samt under hvilke parame-terforhold. Forskjellige rastre, vanligvis med omgivelser av "vindus"-type angis for søkeren for å lette brukerens valg av de forskjellige kriterier. Disse omgivelser lig-ner de vanlige grafiske brukergrensesnitt (GUI) som benytter seg av flere forskjellige brukerinngangs- og velgerinnretninger, og en detaljert forklaring synes da ikke å være nødvendig.

Typiske brukergrensesnittrastre kan f.eks. frembringe filmenyvalg (f.eks. angående lastinnstillinger, arkivdannelser, lyd og avslutning), katalogmuligheter, filgjenvinningsmuligheter, fillagringsmuligheter, valg av filtype, lydvalg, filtervalg, etc. Ytterligere rastre innenfor programhierarkiet kan f.eks. gi mulighet for deko-dervalg. Varierende muligheter kan opprettes ved hjelp av en vanlig skinne av glidetype eller en digital representasjon av en analog regulering, slik som en innstil-lingsknapp.

Både primærfilen og destinasjonsfilboksene har vanlig "titte"-evne for å gjø-re anvendelse lettere, slik at brukeren ikke behøver å huske på hvilket lagersted eller i hvilken tilkatalog en bestemt fil befinner seg inne i systemet eller nettverket.

"Filter"-valg gjør dét mulig for brukeren å velge et spesielt filnavn og få programmet til å søke etter dette. "Oppløsnings"-valg gjør det mulig for brukeren å

velge den ønskede oppløsning for den endelige utgangsavbildning. Fortrinnsvis tilpasses denne verdi til oppløsningen for destinasjonsutgangsinnretningeh. Vanlige kompresjonsteknikker kan også anvendes under filarkiveringsarbeider for å holde det totale omfang av filene minst mulig og spare platelagerplass.

Én av de mest nyttige anvendelser av den ovenfor beskrevne prosess er i det tilfelle primærbildet er et fotografi og sekundærbildet f.eks. er en signatur for den som er avbildet på fotografiet. Ved bruk av denne prosess kan da primærbildet rastreres og derpå kan signaturen blandes inn i elementmønsteret for primær-bilderasteret. Det resulterende kodede bilde vil være en synlig avbildning av en persons fotografi, og som ved dekoding vil åpenbare denne persons signatur. Sekundærbildet kan også omfatte andre viktige statistiske opplysninger, slik som høyde, vekt, etc. Déhne høysikrede kodede avbildning vil kunne vise seg å være ytterst hensiktsmessig på slike dokumenter som pass, lisenser, ID-fotoer, etc.

(fig. 18).

Sikringen av de skjulte tegn kan økes ytterligere ved å utføre en oppdeling i tre farger, i cyan, magenta og gult i bildet etter at prosessen for innlegg av skjult bilde er blitt utført. Disse farger vil da kunne justeres i forhold til hverandre på en slik måte at naturlig grått vil bli oppnådd på det trykte ark når fargene kombineres på nytt. Skjønt den trykte avbildning ville synes å være grå, vil likevel det dekodede bilde opptre i farger. Justering av separeringsfargene for å frembringe naturlig grått, blir da. en ytterligere faktor som må reguleres ved bruk av forskjellige kombinasjoner av trykkfarge, papir og trykkpresse. Opprettholdelse av disse kombinasjoner muliggjør et annet nivå når det gjelder sikring av verdifulle valutadokumenter.

Enda en annen mulig anvendelse av programmet vil være å frembringe in-terferens- eller fargelukekombinasjoner på trykte dokumenter. Denne teknikk vil skjule visse ord, slik som "utgått" eller "ugyldig" på slike gjenstander som konsert-billetter. Hvis billetten fotokopieres, så vil det underliggende ord "utgått" opptre på kopien og således gjøre den ugyldig overfor en billettkontrollør. Programvaren vil kunne frembringe et effektivt og lavkostalternativ når det gjelder å frembringe slike fargelukemønstre.

Et utførelseseksempel for prosessen i henhold til foreliggende oppfinnelse kan også benyttes til å frembringe mønsteret av vannmerketype og som vanligvis påføres papir ved hjelp av gjennomtrengende olje eller lakk. Videre kan prosessen anvendes for å fremstille hologrammer, f.eks. ved hjelp av linjebrytningsmetoder. Atter vil programmet kunne vise seg å være mer effektivt og kostnadssparende når det gjelderå frembringe slike resultater.

En annen nyttig anvendelse kan omfatte koding av et sekundærbilde som er skjult og oppdelt på tre eller flere forskjellige separate farger, hvilket vil kreve ytterst høy nøyaktighet ved registreringen. Etter sammenføring av fargene ved trykking vil sekundærbildet kunne avleses ved hjelp av dekodingsutstyr. Hvis registreringen utføres med lavere nøyaktighet enn den som er påkrevd, vil både primærbildet og sekundærbildet kunne skades i vesentlig grad.

Enda en annen nyttig anvendelse kan omfatte generering og optimalisering av digitale rastre bestående av brukerdefinerbare elementære punkter som f.eks. danner bokstaver, mønstre, tegninger eller hva som helst annet, og skjønt brukerdefinerbare rastre vil kunne anvendes som sikkerhetssærtrekk på høyt nivå i en-fargede eller flerfargede prosesser selv uten skjuling av et sekundærbilde i primæravbildningen, så vil et ytterligere fremskrittstrekk være skjulingen av sekundærbildet.

Det skål nå henvises til fig. 19A-19J, hvor forskjellige teknikker for aktive-ring av dekoderen er vist, og som kan omvendes for å kode bilder inn på synlige primæravbildninger. Sammen med hver figur er det angitt en sirkel som viser et forstørret parti av avbildningen. De angitte eksempler omfatter: fig. 19A, dobbelt-linje tykkelsesmodulasjon, fig. 19B, linjetykkelsesmodulasjon II, fig. 19C, reliefflin-je-rastrering, fig. 19D, relieff, fig. 19E, dobbelt relieff, fig. 19F, rundt relieff raster,

fig. 19G, kryssraster, fig. 19H, latent rundraster, fig. 191, ovalraster, og fig. 19J, kryssiinjeraster. En annen teknikk, nemlig kryssrelieffrastrering, kan bruke en frekvens av linsedensitet i vertikalplanet og en annen frekvens i horisontalplanet. Brukeren vil da kunne utprøve hvert sekundærbilde ved dreining av linsen. Enda

en annen teknikk kan omfatte linser som varierer i frekvens og/eller brytnings-egenskaper over overflaten av en enkel linse. Forskjellige deler av trykt materiale kan da kodes med forskjellige frekvenser, samtidig som de fremdeles kan dekodes bekvemt ved hjelp av en énkelt linse. Det finnes utvilsomt mange andre rast-reringstyper som lett kan tilpasses kodingsteknikkene.

Uavhengig av hvilken rastreringstype som anvendes, må mange forskjellige andre sikkerhetstiltak utføres under bruk av programmet og de underliggende prinsipper som inngår i dette. Det fortløpende nummereringssystem som finnes på billetter eller pengesedler kan f.eks. skjules for å. gi ytterligere sikkerhet mot kopiering. Programmet kan også digitalt generere skjult strekkoding.

Enda en annen sikret trykkingsteknikk omfatter bruk av kompliserte trykte linjer, kanter, guillosjer, og/eller knaster som er vanskelige å bearbeide eller reprodusere elektronisk. Programmet kan innføre mønstre som følger visse linjer på det trykte materialet.

Det skal nå henvises til fig. 20, hvor et omkastet bilde behandles til. å danne en synlig avbildning. Denne prosess omtales generelt som en "enfasef-kodingsprosess. I en hvilken som helst kodingsprosess er utgangsbudet «n funksjon av dekoderens linsetetthet. Det er vist et utgangsbilde 200 som er skivet opp i elementære skiver 202 eller segmenter med bredde h. Hver skivebredde h er en funksjon av flere faktorer, slik som densitet og basiskode. Fig. 21 viser et omkas-

tet bilde hvor segmenter 2100 i bildet er vippeforskjøvet i forhold til hverandre og fører til et vippet segment 10.

Det skal nå henvises til fig. 21, hvor det er vist visse eksempler på detaljer innenfor et eksempel på en omkastnihgsprosess i henhold til tidligere kjent teknikk. I dette eksempel vil denne prosess generelt bli henvist til som en "enfaset" kodingsoperasjon som er kuttet opp i elementærskiver eller segmenter av bredde h. En elementærskive er vist i fig. 22. Bredden h av hver skive er en funksjon av flere faktorer, slik som densitet, overlapping, speiling, dobling, zooming og basiskode.

Det skal nå henvises til fig. 22, hvor det er vist en "tofaset" omkastnings- og kodingsprosess hvor fremgangsmåten er av lignende art som for enfase-prosessen. I dette tilfellet er hver skive med bredde h videre delt opp i en første underskive 2200 og en andre underskive 2202. Elementærlinjene for første og andre sekundærbilde vil være lagret av programvaren i "primær én" og "primær to" filer. I den resulterende utgangsavbildning er odde skive 14 sammensatt av elementær-linje.r fra primær én-filen, mens jevne skiver 16 skriver seg fra primær to-filen. Ved dekoding vil første og andre sekundærbilde opptre synbart hver for seg.

Det skal nå henvises til fig. 23, hvor det er vist en "trefaset" prosess med omkastet koding og av lignende art som prosesséne for enfaset og tofaset koding. I dette tilfelle er bredden h delt opp i tre deler. Det første, andre og tredje sekundærbilde er lagret i tre primære datamaskintider. I det resulterende utgangsbilde kommer hvertredje skive 2300, 2302 og 2304 fra samme, henholdsvis første, ■■ andre og tredje primærfil. Ved dekoding vil atter første, andre og tredje sekundærbilde opptre innbyrdes uavhengig oppfattbart. Skivene 2300, 2302, 2304 kan dreies i forhold til hverandre gjennom en rekke vinkelområder, f.eks. frå 1 -359 grader.

Det skal nå henvises til fig. 24, hvor det er vist en annen nyttig anvendelse

av foreliggende oppfinnelse ved å utsette det trekk som skal skjules for en omkastningsprosess i henhold til tidligere kjent teknikk. Det er vist eksempler på visse detaljer ved en kombinert omkastnings- og skjuleprosess, hvor den skjulte del kompenserer for de ellers naturlig synbare tegn på omkastningsprosessen ved å skjule de omkastede skiveelementer (under en persons øyes oppløsningsevne) sammen med sitt komplement i en digital prosess med høy nøyaktighet.

Det skal nå henvises til fig. 25, hvor det er vist et eksempel på den skjulte omkastningsprosess. I dette tilfelle er det fremstilt et postfrimerke hvor det i frem-stillingsprosessen inngår to forskjellige sekundære bilder, som er orientert 90 grader i forhold til hverandre, i to forskjellige grunnfarger som finnes i den synlige primæravbildning. Det synlige primærbilde, som består av sine originale RGB-farger, blir skannet som et digitalt bilde med høy oppløsning, inn i et program slik som ADOBE PHOTOSHOP. Dette bilde deles opp i sine komponentbilder i cyan 2502, magenta 2504, gult 2506 og sort 2508, slik som vist. Prosessens allsidighet gjør det mulig å oppnå lett kombinasjon av et sekundærbilde 2510 med en hvilken som helst av komponentfargene i det synlige bilde. I dette tilfelle blir det sekundære usynlige bilde 2510 med f.eks. det gjentatte symbol USPS blandet inn i cyan-fargeplaten 2502. Den resulterende cyan-fargeplate 2512 vil, slik som beskrevet ovenfor, fremvise det opprinnelige synlige bilde i et rastrert mønster, mens det usynlige sekundærbilde vil være kodet inn i det rastrerte mønster. Et andre sekundært usynlig bilde 2516 med det gjentatte merket HIDDEN INDICIA blandes sammen med magenta-fargeplaten 2504 for å danne det kodede magenta-bildet 2518. Det ferdige synlige bilde (av lignende art sorti 2500) vil da være sammensatt på nytt ved bruk av de opprinnelige plater for gult 2506 og sort 2508 sammen med de kodede cyan- og magenta-plater.

Skjønt oppfinnelsen er vist og beskrevet her, er denne oppfinnelse ikke ment å være begrenset til de detaljer som er vist. Forskjellige modifikasjoner kan imidlertid fremstilles i detalj innenfor omfanget og området for de ekvivalenter som er angitt i patentkravene, uten at de avviker fra foreliggende oppfinnel-sesgjenstand.

Claims (27)

1. Fremgangsmåte, implementert på et datamaskinsystem, for digital frem-, bringelse av kodede rastre (1312) for å inkorporere sekundærinformasjon (1300) som et forfalskningshindrende sikkerhetstrekk i et synlig primærbilde (1314) for anvendelse på et dokument, hvor fremgangsmåten omfatter følgende trinn: (a) tilveiebringelse av et brukervalgt basisraster (1306,1420); (b) blanding av sekundærinformasjonen (1300) og det brukervalgte basisrasteret (1306), basert på et brukervalgt kodingsprinsipp, for å frembringe et kodet raster (1410); (c) kompensering av det kodede rasteret (1485) for i) å kompensere for eventuelle forvrengninger i det kodede rasteret frembrakt i blandetrinnet b, og ii) å generere et kompensert raster som inneholder sekundærinformasjonen skjult i det kompenserte rasteret; (d) rastrering av primærbildet med det kompenserte rasteret (1490) for å frembringe et-kombinert utgangsbilde i samsvar med en reproduksjonsteknikk som tilsvarer det brukervalgte kodingsprinsippet; og (e) reproduksjon av dokumentet ved anvendelse av reproduksjonsteknikken, idet dokumentet inkorporerer det kombinerte utgangsbudet.

2. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, videre omfattende et trinn med optimal koding av det kodede rasteret, basert på et karakteristisk trekk ved kodingsprinsippet.

3. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, videre omfattende et trinn med valg av basisraster i henhold til reproduksjonsteknikken som anvendes for å reprodusere det kombinerte utgangsbudet.

4. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, videre omfattende et trinn med koding av det kodede rasteret ved anvendelse av en suksessiv approksimasjon hvor den suksessive approksimasjonen implementeres i en programvaremodul som ekse-kveres i en datamaskin for generelle formål.

5. Fremgangsmåte som angitt i krav 4, hvor den suksessive approksimasjonen baseres på minst én av flere brukerdefinerte parametere for den reproduksjonsteknikken som anvendes for å reprodusere det kombinerte utgangsbudet.

6. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, videre omfattende et trinn med avlesning av sekundærinformasjonen (1495) bare gjennom en dekodingsanordning (1318A, 1318B) som tilsvarer kodingsprinsippet i trinn b.

7. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, hvor sekundærinformasjonen er sammensatt av biidepunkter (pixels).

8. Fremgangsmåte som angitt i krav 7, videre omfattende et trinn med anvendelse av bildepunktene som digitale informasjonsbærere.

9. Fremgangsmåte som angitt i krav 8, videre omfattende et trinn med modifisering av. en parameter,for.de digitale, informasjonsbærerne, baset rpå minst én av parameterne: i) en form ved bildepunktene, ii) en størrelse av bildepunktene, iii) en vinkel for bildepunktene, iv) en posisjon for bildepunktene, v) en frekvens for bildepunktene, og vi) en tetthet av bildepunktene.

10. Fremgangsmåte som angitt i krav 9, videre omfattende et trinn med plas-sering av den modifiserte parameter for den digitale informasjonsbæreren i et enkelt sjikt.i bildet.

11. Fremgangsmåte som angitt i krav 9, videre omfattende et trinn med plas-sering av den modifiserte parameter for den digitale informasjonsbærer i flere fargesjikt i bildet.

12. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, hvor sekundærinformasjonen er minst én av en gruppe som består av et bilde, data, en trykt informasjon og en strekko-de.

13. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, hvor det brukervalgte basisraster er ett av: i) et rund-raster, ii) et linje-raster, iii) et elliptisk raster, iv) et rotogravyr-raster, v) et stokastisk raster, vi) et geometrisk raster, vii) et raster med kontinuerlig toning, og viii) et programmerbart raster.

14. , Fremgangsmåte som angitt i krav 6, hvor dekodingsanordningen er minst én av en optisk dekoder (1318A) og en brukerprogrammerbar, digital dekoder (1318B).

15. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, hvor kodingsprinsippet i trinn b baseres på en programvareimplementering av en dekodingsanordning.

16. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, videre omfattende et trinn med optisk dekoding av det kombinerte utgangsbudet ved bruk av en optisk dekoder som har et optisk filter med minst én av flere geometriske former.

17. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, videre omfattende et trinn med.optisk dekoding av det kombinerte utgangsbudet ved bruk av en optisk dekoder med periodiske filtreringsmønstre og/eller vilkårlige filtreringsmønstre.

18. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, videre omfattende et trinn med dekoding av det kombinerte utgangsbildet ved bruk av en kompleks, optisk dekoder (1318A) med forskjellige optiske egenskaper for avlesning av optiske koder.

19. Fremgangsmåte som angitt i krav 18, hvor dé ulike optiske egenskaper inn-befatter minst én av: i) forstørrelse, ii) omvending, iii) prismevirkning, og iv) forminskning.

20. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, videre omfattende et trinn med elektronisk dekoding av det kombinerte utgangsbildet, ved bruk av en elektronisk dekoder (1318B) for avlesing av optiske koder ved bruk av en programvaresimulering av minst én funksjon hos en optisk dekoder.

21. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, videre omfattende et trinn med elektronisk dekoding av det kombinerte utgangsbildet, ved bruk av en elektronisk dekoder med elektronisk gjenkjennelse for avlesing av optiske koder.

22. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, hvor sekundærinformasjonen innbefat-ter digitale koder, og videre omfattende et trinn med: direkte avlesning av de digitale kodene som er innleiret i det kombinerte utgangsbildet, ved bruk av en programmerbar, elektronisk dekoder (1318B).

23. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, videre omfattende et trinn med beregning av en høynøyaktig registrering mellom forskjellige fargesjikt i det kombinerte utgangsbildet, for anvendelse i et apparat for trykking av pengesedler.

24. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, hvor dokumentet er minst ett av: i) en sjekk, ii) en pengeseddel, iii) en billett, iv) et kredittkort, v) et pass, vi) et fotoidentifikasjonskort, vii) en engangsbillett, viii) et børssertifikat, ix) et aksjesertifikat, x) en reisesjekk, xi) en forfalskningshindrende merkelapp, xii) et avgiftsbetalingsmerke, xiii) et frimerke, xiv) et fødselssertifikat, xv) et vognkort, xvi) et skjøte, xvii) et overdragelsesdokument, og xviii) et visum.

25. Fremgangsmåte som angitt i krav 24, hvor det synlige primærbildet er et fotografi av en person, og sekundærinformasjonen er i det minste personaldata for personen.

26. Fremgangsmåte som angitt i krav 25, hvor de nevnte personaldata er minst ett av i) en høyde, ii) en vekt, iii) et identifikasjonsnummer, iv) en signatur, v) en blodtype, og vi) medisinsk informasjon.

27. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, hvor sekundærinformasjonen ikke er til stede i en kopi av dokumentet.