NO323852B1 - Tekstprosessor - Google Patents

Description

Tekstprosessor

Denne oppfinnelse gjelder datamaskinassistert tekstpresentasjon. Mer spesifikt gjelder oppfinnelsen uthevet tekstpresentasjon ved bruk av innholdsspesifikke attributter for å forbedre leseerfaringen.

Bakgrunn

Hensikten med å lese er å oppnå en påvirkning av sinnet til leseren. Dette er tilfelle enten teksten som blir lest består av en roman eller et fly-display. Materiale som presenteres i et ikke-tekst medium overfører informasjon som er godt tilpasset for menneskelig oppfattelse ut over den tilsvarende, en-dimensjonale teksten. Likevel brukes bilder til å vise objekt-attributter som farger, relative størrelser, relative plasseringer, mønstre, grupperinger, og hierarkier. Et objekt vises i en sammenheng. For eksempel vil et bilde av et lite objekt plassert sammen med andre i et hjørne innebære ulik informasjon i forhold til det samme objektet, forstørret, for seg selv, og i sentrum. Innledende setninger og avsnitt tilføyer informasjon ut fra sammenhengen kun ut fra sin plassering. Bevegelige bilder har bevegelse og midlertidige endringer som ekstra attributter. Mye informasjon kommer inn i hjernen visuelt og ved gjenkjenning av mønster. Annen informasjon kommer som hørbar informasjon, og overfører informasjon gjennom lyd, endring av bøying, og endring av volumnivå.

Datamaskinbasert presentasjon av tekst for menneskelig lesing har feilet i å utnytte mye av den menneskelige hjernen. Som en følge av dette, utnyttes bare en del av den mulige båndbredden, og tekster presentert av en datamaskin blir ofte oppfattet som uvennlig, konstante, mekaniske, og vanligvis mangelfulle på en eller annen måte. Dersom de har et valg, vil de fleste mennesker foretrekke å lese ei bok på trykk framfor ei bok på en data-skjerm. Nåværende tekstpresentasjonsformer på datamaskiner er dårlige i forhold til ei bok, og enda dårligere i forhold til sitt potensial.

Noe arbeid er blitt gjort i forhold til datamaskinbasert tekstpresentasjon. Huanng (U.S.

Patent No. 4,880,385) inneholder et optisk-mekanisk hurtigleseutstyr som gjør at tekst skrevet på papir vises i et visevindu en linje ad gangen, og går automatisk framover linje for linje.

Framskritt er gjort med framgangsmåter for dataoppdeling av naturlig språk til forståelig tale. Schabes et al. (U.S. Patent No. 5,475, 588), består av et forbedret analysesystem for å lage analytiske trær. Black, Jr. et al. (U.S. Patent No. 5,331, 556) består av en framgangsmåte for å lagre deler av tekstinformasjonen i en fil sammen med den originale teksten for å forbedre senere søking i teksten. Okamoto et al. (U.S. Patent No. 4,661,924), og Church (U.S. Patent No. 5,146,405) består av framgangsmåter for å gjøre ord med flere betydninger utvetydig. Zamora et al. (U.S. Patent No. 4,887,212), van Vliembergen (U.S. Patent No. 5,068,789), Hemphill et al. (U.S. Patent No. 5,083,268) består av framgangsmåter for å analysere tekst med naturlig språk.

Fra JP 5204587A er det kjent en innretning med automatisk fremdrift for visning av tekst.

Lesing er en kompleks prosess og det er mange faktorer som avgjør forskjeller i lese-ytelse mellom lesere og også for den samme leseren i ulike situasjoner. Dette inkluderer medfødte nevrofysiologiske forhold som dysleksi, men også alder; oppførsel og motivasjonsfaktorer; nivå av utdannelse og tidligere lesepraksis; og konsentrasjons-problemer. En leser kan også ha ulike innvendinger mot å lese som vil påvirke hvordan han/hun nærmer seg lesematerialet. Til tross for alt som er nevnt ovenfor, vises tekst av datamaskiner, i verste fall som endimensjonale "perler på en snor", i beste fall på samme måte som den todimensjonale teksten som presenteres i bøker. Men uansett betyr det lite om tekst vises på trykk eller på et elektronisk display, fordi tekstpresentasjonen essensielt er identisk.

Eksemplene på konstant presentasjon av tekst er mange. Temasetninger vises på samme måte som andre setninger i et avsnitt. Tekniske ord vises på samme måte som ikke-tekniske ord. Adjektiv vises på samme måte som substantiv. Utdanningsmessige vanskelige uttrykk vises på samme måte som enkle uttrykk. Det siste avsnittet i et kapittel vises på samme måte som det første avsnittet. Tekst vises i venstrejusterte, oppstykkede linjer med konstant bredde som krever en nykkete øyebevegelse fra langt til høyre til langt til venstre med jevnlige intervaller. Tekst stykkes opp midt i en setning, midt i en frase og midt i en tanke, og bruker gamle regler for bokstavsetting. Slik tekst tvinger øyet til å bevege seg fram og tilbake over store avstander, som en skrivemaskinvogn. Teksten drives fram manuelt, oppdelt i stykker avhengig av hvor mange linjer som kan få plass på skjermen.

Det er flere gode grunner til ikke å plassere bare en uthevet setning pr. side i ei bok. Disse grunnene kan feilaktig ha blitt brakt med over til dataskjermbasert visning av tekst. Muligheten for å endre tekstpresentasjonen for å forbedre leserens evne til å lese tekst ved å utnytte fordelene ved digital behandling synes å ha blitt oversett av de som er mest kjent innen databehandling.

Oppfinnelsen

En fremgangsmåte i samsvar med oppfinnelsen er angitt i patentkrav 1. Detaljer ved fremgangsmåten er angitt i patentkrav 2-11.

En anordning i samsvar med oppfinnelsen er angitt i patentkrav 12. Detaljer ved anordningen er angitt i patentkrav 13-16.

Den foretrukne utførelsesformen av oppfinnelsen trekker ut attributter som deler av uttalen fra en innkommende setning og viser denne setningen i underliggende tekstsegmenter nedover og på tvers av skjermen. Oppdelingen og den horisontale forskyvningen beregnes ved å anvende regler som benytter betydning, punktmerking, og leservalg. Fargen på teksten og bakgrunnen kan også varieres avhengig av betydningen og av plasseringen av setninger innen avsnitt og avsnitt innen kapittel.

Oppfinnelsen legger til meningsfulle synlige attributter for å forbedre presentasjonen av dataskjermbasert tekst til forskjell fra den konstante og mekaniske tekstvisingen i nåværende systemer. En meningsfull visuell påminnelse som relaterer seg til innholdet lages av den nye frasen og dens forbindelse med det forrige avsnittet. Denne påminnelsen er tilgjengelig før teksten leses, og gir dermed sammenheng i teksten. Prosessen som deler opp setningen bruker setningens punktasjoner og innhold for å lage et system med meningsfulle visuelle ordgrupper som inneholder tydelige fraser som fremmer raskere gjenkjenning av ordene i en frase og deres betydning. De uthevede setningene spres nedover siden i et mønster av meningsfulle fraser som blir bestemt av tekstinnhold og leservalg, og øynene beveger seg bare en kort avstand fra frase til frase.

En setning representerer en hel tanke, og et avsnitt representerer et enkelt emne eller argument. Leseforståelsen forbedres når en setning kommer fram ad gangen og når overgangen fra et avsnitt til et annet varsles visuelt, og inkluderer en pause for visningen av disse tekstelementene. Oppfinnelsen lager passende synlige attributter for å skape disse visuelle signalene. De visuelle attributtene kan være segmentering av tekst, horisontal forskyvning av en linje i forhold til en annen, tekst- og bakgrunnsfarge, lysstyrke på teksten, og animasjon. Animasjonen kan være blinking og bevegelser, en tidsavhengig, midlertidig, fremadgående opplysing av tekstelementer, og omgjøring av tekst fra standard til massepresentasjon.

I en eksempelleseperiode, velger leseren en tekst som skal vises, og informerer lesesystemet om teksttypen, f.eks. en roman. Lesesystemet henter så fram de riktige omgivelsene som tidligere er lagret for denne leseren, leser den valgte teksttypen. Leseren har muligheten til å forandre lesereglene og ordlistene men dette reduserer ytelsen. Når leseren starter ved begynnelsen av et kapittel, hvor leseren avsluttet sist, vises teksten, en setning ad gangen, spredd nedover og på tvers av skjermen. Da linjene som vises er stykket opp i meningsfulle tekstsegmenter i stedet for tekst som slutter vilkårlig ved 80 bokstaver, vil lesing og forståelse av et helt segment ad gangen være mulig, og den resulterende øyebevegelsen blir fra senter av ett tekstsegment til senter av neste tekstsegment, nedover og på tvers av skjermen. Setningens bakgrunnsfarge er en funksjon av setningsposisjonen innen avsnittet og avsnittsposisjonen innen kapitlet. Hver setning i et avsnitt kan ha den samme fargen, men har stegvise, og lettoppfattelige endringer i fargens fyldighet eller lysstyrke mellom setningene, og stegvise, men lettoppfattelige endringer i fargen mellom avsnittene. Bakgrunnsfargen gir dermed informasjon om posisjon uten hjelp av bokstaver, varsler begynnelsen og slutten på et avsnitt, og begynnelsen og slutten på et kapittel.

Setninger deles opp i henhold til lesergodkjente regler. Hver preposisjon deler en frase på en forutsigbar måte, som resulterer i to tekstsegmenter, som hver ligger på en ny linje. Innholdet på linjen ovenfor påvirker den horisontale forskyvningen av linjen under. Den samme preposisjonen deler og forskyver tekst horisontalt på samme måte hver gang dette er mulig. Følgelig vil den samme preposisjonen gi et lignende mønster, som er kjent fra før for leseren. Deler av talen påvirker tekstfargen i henhold til lesergodkjente regler. Følgelig vil både setningsstrukturen og deler av teksten bli umiddelbart gjenkjennbar ut fra mønster og gjenkjenning av farge, også før et ord av teksten gjenkjennes, og gi leseren visuell informasjon som ikke er bokstavbasert.

Setningene kommer fram med en bestemt hastighet ved å bruke en regel som tidligere er valgt av leseren. Formelen er en funksjon av teksttypen, antallet ord, utdanningsnivå, og antall stavelser som fins i linjen. Framdriftshastigheten er litt raskere enn leserens behagelige hastighet, for å øke forståelsen. En lengre pause mellom presentasjonen av setningene signaliserer et nytt avsnitt før det kommer fram. Leseren kan enkelt kommunisere med lesesystemet, holde vanskelig setninger lenger på skjermen, og sette hastigheten på presentasjonen opp eller ned. De ovenfor beskrevne eksemplene av leseøkten er eksempler, og begrenser ikke eller går ikke ut over de mulige utførelses-formene innenfor omfanget av oppfinnelsen.

Uthevingsprosessen utnytter det faktum at elementene i en tekst har ikke-bokstavmessige kvaliteter som kan brukes for å lage en tekstpresentasjon i tid og plassering som er mer meningsfull og forbedrer leserens evne til å forstå den bokstavelige betydningen av teksten i større grad enn i eksisterende formater på datamaskiner eller papir. Spredningen av fraser nedover og på tvers av skjermen viser et synlig resultat av hvordan teksten kunne erfares hvis den ble hørt fra levende lesing, uten at leseren måtte tolke undertonene. Å lese en slik uthevet tekst er nesten som å lytte med øynene, men som en total visuell pakke erfares dette nesten samtidig.

Ytterligere detaljer ved oppfinnelsen vil fremgå av den etterfølgende eksempel-beskrivelsen.

Eksempel

Oppfinnelsen vil i det etterfølgende bli mer detaljert beskrevet ved hjelp de vedlagte figurene, hvor: Fig. 1 er et høy-nivå flyt-diagram av en framgangsmåte som brukes i en utførelsesform av oppfinnelsen,

Fig. 2 er en tabell som illustrerer ulike attributter for elementene i en setning,

Fig. 3 inneholder et eksempel på uthevet tekst omfattende en tekstmengde og høyre nedstigningsvinkler, Fig. 4 presenterer setningen i Fig. 3 som uthevet tekst inkludert tekstmengden og høyre og venstre nedstigningsvinkler,

Fig. 5 illustrerer steg 110 i detalj,

Fig. 6 illustrerer ordsett som etablerer et hierarki av sekundære brytepunkter,

Fig. 7 illustrerer brytepunktplasseringer i en setning,

Fig. 8 illustrerer steg 136 i detalj,

Fig. 9 illustrerer setningen i Fig. 7 presentert som uthevet tekst,

Fig. 10 illustrerer et "Presentation Interval Sampling History Map", hvor tiden som trengs for å lese er en funksjon av setningens vanskelighet og kompleksitet, og Fig. 11 illustrerer setningen i Fig. 7 og viser synlig uttale av de uthevede stavelsene. Fig. 1 viser et høy-nivå flyt-diagram av en framgangsmåte som brukes i en utførelses-form av oppfinnelsen. Stegene i Fig. 1 og alle slike figurer kan selvfølgelig splittes opp i flere steg eller flettes til færre steg og fortsatt beskrive den samme utførelsesformen.

I steg 102, startes leseutstyret, og sender identifikasjonen (ID) for leseren og identifikasjonen for tekstfilen som skal leses. I en valgt utførelsesform, hentes leser-ID-en fra operativsystemet. I en annen utførelsesform blir leseren bedt om å oppgi identifikasjon. I en utførelsesform antas det å være bare en leser på enheten. Når leser-ID-en er klar, hentes de leserspesifiserte parametrene i steg 104. Parametere beskrives i detalj nedenfor. Gitt leser-ID-en, hentes tekstfila og de tekstspesifikke parametrene i steg 104. I en valgt utførelsesform, har parameterne forhåndsverdier, og trenger ikke inntasting fra leseren. I en mest foretrukket utførelsesform, tillates inntasting av leserspesifiserte parametere, verdiene aksepteres, og parameterverdiene lagres som i steg 108. I en utførelsesform, kan brukeren trekke ned menyer som inneholder dialogbokser, se på forhåndsparametere, og endre dem ved å bruke standard brukergrensesnitt inkludert numerisk inntasting, tekstinntasting, rullefelt, og knapper. I en foretrukket utførelsesform, når nødvendig adgangstillatelse er gitt, tillates også modifisering av globale parametere som gjelder alle lesere av teksten. Leseren tillates å endre parametersett kun for denne teksten, for alle tekster av samme type som denne teksten, eller alle tekster som leses av leseren.

Leserspesifikke parametere er: størrelsen på visningsfeltet; fargepallett for bakgrunn og tekst; ordlister med innverdier for regler; minimum fraselengde; maksimum linjelengde; minimum og maksimum vekt på tekstsegment; nedstigningsvinkler; innverdier til reglene for horisontal plassering; valg av horisontal justering; avstanden mellom fraser; framdriftshastighet; avstandsforhold mellom setninger og mellom avsnitt; merkedefinisjoner (Tagging); spesifikasjoner for animasjon; definisjoner av parametere for å utlede innholds-avhengige presentasjonsintervaller; definisjoner av parametere for å veie og utlede forholdet frase/tekst, vekt, tetthet, kompleksitet, og innhold; og identifikasjoner for spesiell hendelsesdokumenter.

Størrelsen på visningsfeltet

Størrelsen på visningsfeltet kan spesifisere størrelsen på vinduet der tekst skal vises i X og Y verdier og en tredje dimensjon, tid. Dette feltet kan inkludere hele skjermen eller et mindre område av skjermen. Tidsdimensjonen kan inkludere tiden for de tidsavhengige animasjonene som når blinking forekommer.

Fargepallett

Fargepalletten for bakgrunn og tekst lar brukeren spesifisere foretrukket farge på bakgrunn og tekst og hvordan de skal variere med teksten. I en foretrukket utførelsesform, varierer fargen og lysstyrken på bakgrunnsfargen både med setningsposisjon innen et avsnitt, og avsnittsposisjon innen et kapittel. I en mest foretrukket utførelsesform, vises lysstyrken ved ett nivå for den første setningen i et avsnitt og et annet nivå for den siste setningen i avsnittet, mens lysstyrken for hver setning mellom disse øker fra det første nivået til det andre nivået. I en foretrukket utførelsesform, vises bakgrunnens farge med en førstegangsverdi for det første avsnittet i et kapittel og en annen verdi for det siste avsnittet i et kapittel, mens fargen på hvert avsnitt øker fra den første verdien til den neste verdien. I en mest foretrukket utførelsesform, er den første fargen grønn og den andre fargen

fiolett] foretrukket utførelsesform, kan tekstfargen variere med kategorien for et ord og de fortløpende attributtene.

En kategoriattributt er en funksjon av den kategorien der et ord passer inn. I en mest foretrukket utførelsesform, består kategoriene av betydninger som f. eks verb, og teknisk ord. Fortløpende attributter består av ting som kan måles slik som utdanningsnivå f.eks. tolvte klasse, antall stavelser, og ordlengde. I en foretrukket utførelsesform, har ulike betydninger ulike tekstfarger. I en mest foretrukket utførelsesform, varierer tekstfargen med bakgrunnsfargen for å gi optimale, leser-foretrukne kontraster.

Ordtabeller kan brukes for å spesifisere noen deler av uttalen. For eksempel, "I" er et pronomen, "had" er et verb, "a" er en artikkel, og "farm" kan være et substantiv, et verb, eller et adjektiv. Deler av uttalen trenger bare å være sannsynlige deler av uttalen, slik som ordet "farm", som kan være et substantiv, et verb, eller et adjektiv. Et eksempel på deler av uttalen i en enkel setning er vist i Fig. 2. De flertall mulige deler av uttalen 150 er vist som en tvetydig betydning i kolonne 152. Ordgrupper kan velges i en foretrukket utførelsesform ved å benytte to framgangsmåter. Den første framgangsmåten benytter et strukturert tekstformat som heter "Standard Generalized Mark-Up Language" (SGML), som muliggjør import og eksport av store ordgrupper og ordlister fra forskjellige kilder. Standard SGML-analyserere blir så benyttet for å lagre ordtabellene i en passende database. Den andre framgangsmåten tillater interaktive forandringer av ordtabellene ved å bruke et hierarki av rullgardinmenyer og dialogbokser. I en foretrukket utførelsesform blir ordtabellene som spesifiseres av leseren lagret i en separat database utenom ordlisten eller ordbok-gruppene, for å muliggjøre separat lagring, endring og raskere gjenhenting.

Minste lengde på tekstsegment og maksimum linjelengde

En foretrukket utførelsesform inkluderer en leserspesifisert minste lengde på tekstsegment. Et tekstsegment er et stykke tekst som vises på en linje på en skjerm. Den minste lengden på et tekstsegment, som kan angis i ord, er det minste antall ord leseren ønsker å se på en egen linje.

Maksimum linjelengde er den maksimale lengden leseren ønsker å se på en linje. Lengder kan måles i antall bokstaver, ord, stavelser, utdanningsnivå, eller en hvilket som helst sum av produkter av disse. I en utførelsesform, er den minste linjelengden ti bokstaver og maksimum linjelengde er trettifem bokstaver.

Frasevekt

Frasevekt er en utledet attributt av en frase (tekstsegment eller mulig tekstsegment) som gir et slags mål på mengden av materiale i en frase. I en utførelsesform, er frasevekten ganske enkelt antall ord i en frase. I en foretrukket utførelsesform, omfatter frasevekten frasetetthet og frasekompleksitet. Frasetetthet kan være antallet teknisk ord eller antall ord som overskrider et bestemt klassenivå. Frasekompleksitet kan være antallet stavelseslikheter mellom ord i en frase, antall tvetydige ord, og total vekt av leserens vekt-spesifiserte ord.

Minste og største vekt på tekstsegment

En foretrukket utførelsesform omfatter en leserspesifisert minste og største vekt på et tekstsegment. Tekstsegmentets vekt, er mengden med tekst leseren ønsker å se på en enkelt linje. I en foretrukket utførelsesform er tekstsegmentets vekt summen av frasevektene innen tekstsegmentet.

Regler for horisontal justering

Regler for horisontal justering spesifiserer den horisontale justeringen av en linje med tekst i forhold til linjen over. Justeringen kan omfatte justeringstypen for hvor linjen eller frasen blir plassert, dvs. høyre, venstre, eller senterjustering. Justeringen kan også omfatte tekstdelen av linjen over som justeringen måles fra, dvs. i forhold til hele tekstlinjen eller en frase, hvilket punkt av dette området som brukes, f.eks. helt til venstre, helt til høyre, eller senter. Horisontal justering i en utførelsesform måles ganske enkelt på linjen som blir plassert i stedet for i forhold til linjen over.

I en foretrukket utførelsesform, blir første frase på en linje senterjustert, målt fra senter av den siste frasen i linjen like over. I en annen utførelsesform, blir hele tekstlinjen senterjustert under senter av linjen med tekst over. I nok en annen utførelsesform, blir tekstsegmentets "gravitasjonssentrum", beregnet ved å benytte vanskelighetsgraden av hvert ord, brukt som tekstsegmentets sentrum for justeringen.

Nedstigningsvinkel

En nedstigningsvinkel er graden av horisontal forskyvning for hver ny linje, som endrer den horisontale plasseringen. Denne benyttes kun av de horisontale justeringsreglene. Pr. definisjon plasseres hvert tekstsegment på en egen linje. I en foretrukket utførelsesform, spesifiseres nedstigningsvinkelen i enheter med bokstaver. Nedstigningsvinkelen og den horisontale justeringen avgjør i det minste delvis "tekstoppdelingen" nedover og på tvers av skjermen i foretrukne utførelsesformer. Et eksempel på spredning av tekst illustreres i Fig. 3 og 4. En nedstigningsvinkel kan være null, hvilket betyr at tekstsegmentets horisontal plassering, uten nærmere spesifikasjoner, beregnes av den horisontale justeringsregelen alene. En nedstigningsvinkel kan være venstre, hvilket medfører at linjen under skal forskyves mot venstre i forhold til linjen over, eller høyre, hvor teksten forskyves mot høyre. Fig. 3 illustrerer bare høyre nedstigningsvinkler.

I en utførelsesform, er nedstigningsvinkelen konstant for hver ny linje. I en foretrukket utførelsesform, er nedstigningsvinkelen en funksjon av tekstsegmentets vekt fra linjen over. I en annen foretrukket utførelsesform, velger reglene for horisontal justering sentrert justering under senter av hver linje like ovenfor, og nedstigningsvinkelen beregnes slik at man ser et forholdsvis rett mønster når alle tekstlinjene vises, gjennom senter av linjene, fra øverst til venstre til nederst til høyre på skjermflaten.

I en foretrukket utførelsesform, omfatter innverdiene til nedstigningsvinkelreglene attributter fra teksten i linjen over. I en foretrukket utførelsesform, inneholder innverdiene også regler for bryting av linjen over, dvs. primære brytepunkt, sekundære brytepunkt, eller regel for sammenfelling. I en utførelsesform, vil en mer positiv nedstigningsvinkel velges når linjen like over ble brutt på grunn et primært brytepunkt enn ved et sekundært brytepunkt. I en annen utførelsesform, inkluderer innverdiene vekten av tekstsegmentet i gjeldende linje og linjen over.

Den horisontale justeringsregelen kan også velges til å utføre venstrejustering og måle horisontal plassering ut fra venstremarginen, og sammen med en nedstigningsvinkel på null, resulterer det i venstrejustert tekst på hver linje. Det er også mulig å kombinere horisontal tekstplassering på mange lignende måter som eksemplene ovenfor. Spesielt kan beregninger av tekstplasseringen utføres ved først å velge justering deretter plassering, eller først plassering og så justering med tilsvarende resulterer.

Mellomrom

I en utførelsesform forbindes mellomrommene med brytepunktene der plasseringen av disse er bestemt, men der de på grunn av andre regler blir på samme linje og ikke blir brutt til ny linje. Et mellomrom på null eller mer tilføyes etter et brytepunkt hvor dette brytepunktet ikke forårsaket at en ny linje ble laget. I en foretrukket utførelsesform, er avstanden en leservalgt parameter, der et mellomrom på null resulterer i at ikke noe mellomrom blir laget. Mellomrom muliggjør en synlig markering av forekomsten av fraser der frasene ikke har forårsaket at en ny linje ble dannet.

Framdriftshastighet

Framdriftshastighetene spesifiser tiden for visningenes varighet og tidsintervallene mellom presentasjonen av en gruppe med tekst og den neste. I en foretrukket utførelses-form, vises en setning på en skjerm. I en foretrukket utførelsesform, kan hastigheten på visningstiden være en funksjon av tekstens beregnede vekttall som er beregnet ut fra antall ord, nivå, uttaletid, antall fraser, antall stavelser, eller frasevekt. Tidsintervallene kan omfatte intervaller mellom setninger og avsnitt. I en foretrukket utførelsesform, er tids-intervallet mellom setninger og avsnitt forskjellig. På denne måten, kan den konstante framdriftshastigheten av tekst i et system byttes ut med en hastighet avhengig av hvor teksten ligger og hva innholdet av teksten er.

Stasjoner

Stasjoner er plasseringer av skjermflater der tekst vises. Stasjoner kan være vinduer der tekst vises eller punkter der tekstpresentasjonen starter. En foretrukket utførelsesform omfatter en aktiv tekststasjon, der tekst som blir lest vises. En annen foretrukket utførelsesform omfatter en for-lesningsstasjon som viser tekst som straks skal leses og en etter-lesningsstasjon som viser tekst som allerede er lest. I en utførelsesform, kontrolleres all vist tekst i alle stasjoner på visningsflaten av de forventede tidene for lesing eller uttale.

I en utførelsesform, tillates bare omtrent ett minutt med materiale vist på skjermen til enhver tid.

Animasjon

Animasjon er tidsavhengig presentasjon av tekst. Eksempler på animasjon er blinking, oppløsning, og bevegelser, det vil si, trinnvis opplysing av tekstdeler med en spesifisert hastighet. I en foretrukket utførelsesform, oppnås en rullende endringseffekt ved å plassere tekst som skal leses i flate rader i for-lesestasjonen på toppen av skjermen, plassere tidligere leste rekker i etter-lesningsstasjon nederst på skjermen, og spre den aktive setningen på en aktiv stasjon på midten av skjermen. I en utførelsesform, avviker tekst og/eller bakgrunnsfargene på for-lesningsstasjonen og etter-lesningsstasjonen fra teksten som blir lest.

Merker (Tagging)

Merker avgjør om en setning skal merkes med en definisjon eller en tegning relatert til ordet. I en foretrukket utførelsesform, spesifiserer et oppsett av ord hvilke ord som vil bli merket med en definisjon. Når et merket ord velges av en leser, kan en definisjon, en tegning eller annen elektronisk illustrasjon vav ordet vises. I en foretrukket utførelsesform, vil et merket ord, når det velges, vise et pop-opp vindu som inneholder en definisjon eller en tegning. Foretrukne framgangsmåter for valg av merket ord er å bruke en mus og høyre skift-tast.

Selve lesingen

En lesing innebærer visningen og fjerningen av en setning pluss en eller annen tilleggstid før visningen av neste setning starter. En lesing inneholder en serie av lese-tidspunkter. Et lesetidspunkt er en visning av tekst som står stille mens øyet til leseren prøver å forstå teksten. Hos mange lesere vil øyet i lesetidspunkt være sentrert på en frase, og når frasen er alene på en linje, vil leseren forstå den enkelte frase.

Lesehastighet

Presentasjonsintervallet er varigheten av presentasjonen av en setning på skjermen. Presentasjonsintervallet kan kontrolleres av leseren eller avgjøres automatisk. I en utførelsesform kan leseren kontrollere dette ved hjelp av museklikk. I en annen utførelses-form kan leseren kontrollere det via påvisning av øyets bevegelse eller påvisning av endringer i hjernebølgene. Påvisning av hjernebølger fungerer ved å be om en ny setning når hjernebølgene samsvarer med leseaktiviteten som er forbundet med endringene som oppstår i hjernebølgene når leseren er ferdig med å lese en setning.

Lesehastigheten måles i tekstinnhold pr. tidsenhet. Slike "Text Content Units" kan måles i lengdeenheter som antall ord, stavelser, uttaletid, eller noen av de målene for tid som er omtalt tidligere, slik som fraselengden eller frasevekten eller en sum av produkter av disse. "Text Content Units" kan også måles i kompleksiteten av enheter som omtalt tidligere med hensyn til frasekompleksitet eller vekt eller en hvilken som helst sum av produkter av disse. I en foretrukket utførelsesform beregnes "Text Content Units" for en presentert setning og brukes for å sammenligne den virkelige lesehastigheten i "Text Content Units" pr. tid med leserkontrollerte presentasjonsintervaller, og bruker dette for å sette tekstpresentasjonsintervallet for automatisk kontrollerte tekstpresentasjonsintervaller. På denne måten kan presentasjonsintervallet gjøres innholdsavhengig, og man kan derfor finne den sannsynlige presentasjonshastigheten en leser foretrekker.

Spesielle hendelser

Spesiell hendelser er tidsavhengige hendelser som forekommer i løpet av lesingen. Spesielle hendelser kan være en synlig eller hørbar påminnelse som gir et signal med en viss varighet i tid. For eksempel, når 75 % av innholdet i et innholdsavhengig presentasjonsintervall er gått, vises et stikkord på skjermen. Spesielle hendelser kan ordnes i et spesielt hendelsesdokument. Sammensatte spesialhendelser består av en serie med spesielle hendelser.

Visuell uttale

Visuell uttale er avvik i tiden, fargen eller endringer i lysstyrken på individuelle fraser, ord, og stavelser, enskjønt ikke nødvendigvis alle disse. En utførelsesform gir vektlegging på lengre, vanskelige ord som krever lengre tid for uttale ved å bruke uthevelser. Visuell uttale er et eksempel på en sammensatt spesiell hendelse.

Nedtrekking av tekstmengden

I en utførelsesform vises teksten i en for-lesestasjon for en viss prosent av innholdet som er avhengig av presentasjonsintervallet, så presenteres den i en setningsmengde, et tekstsegment eller en linje ad gangen. Nedtrekking av tekstmengden er et eksempel på en sammensatt spesiell hendelse.

Ikke-lineær tekst

Lineær tekst er tekst som presenteres og leses fra begynnelsen til slutten. Ei bok som er beregnet på å leses fra begynnelsen til slutten er et vanlig eksempel på lineær tekst. Ikke-lineær tekst er presentasjon og lesing av tekst i en rekkefølge som ikke er lineær. Et eksempel på ikke-lineær tekst er Hypertekst, hvor bestemte ord vises på en slik måte at den indikerer forbindelser, og dette kan vises ved at teksten er i vinkelparenteser eller farget blå. Ikke-lineær tekstpresentasjon kan være både leserstyrt og automatisk. Et eksempel på dette er automatisk presentasjon av Hypertekst i en første grads dybde, som følger den første hypertekstforbindelsen, og som ignorer sykluser.

Et annet eksempel er en oversikt på første nivå, som presenterer det første nivået med tekst, fulgt av andre hypertekstkoblinger fra hovednivået, fulgt av hypertekstkoblinger fra det første nivået, og som fortsetter til de laveste dybdene nås eller til leseren griper inn. Enda et eksempel er å redusere enten dybden eller bredden i første presentasjon til å inkludere bare områder som har bestemte nøkkelord av interesse.

Magisk forstørrelsesglass

I en utførelsesform kan tekstpresentasjonen starte med å vise vanlig, uformatert tekst. Når leseren ønsker å se teksten presentert som uthevet tekst, velger leseren et tekst-område for nøyere studie ved å plassere et ikon som er et "magisk forstørrelsesglass" over en del av setningen. Denne setningen og følgende setninger vises da som uthevet tekst. Denne uthevede tekstpresentasjon fortsetter til leseren deaktiverer det magiske forstørrelsesglasset. Dette magiske forstørrelsesglasset kan tjene som en alternativ måte å starte den uthevede tekstprosessoren på.

Framgangsmåte

I Fig. 1, steg 110, forhåndsbehandles teksten. Steg 110 er vist i detalj i Fig. 5. Teksten analyseres for å gjenkjenne avsnitt, setninger, ord, og punktmerking. Avsnitt kan gjenkjennes ved blanke linjer, avsnittsmerker, innrykkede bokstaver, tab-tegn, eller en annen gjenkjennbar karakteristikk i teksten. Setninger kan gjenkjennes ved bruk av grammatikkregler inkludert punktum, mellomrom, stor bokstav først i første ord, og forkortelser eller mangel på dette. I en foretrukket utførelsesform vil et punktum, spørsmålstegn, eller utropstegn, enten alene eller fulgt av et punktum, som igjen følges av to mellomrom eller slutten på avsnitt, varsle slutten på en setning i en velskrevet tekst.

I steg 124, tolkes setningen til ord og punktmerking. Uthevelser gjort av den originale forfatteren, f.eks. skråstilt eller understreket tekst, blir lagret i foretrukne utførelsesformer. En standard lexialscanner som Lex (VAREMERKE®) brukes i en utførelsesform, hvor slutten av et ord i grammatikkreglene tolkes ved et hvitt mellomrom eller punktmerking. En annen utførelsesform benytter en egenprodusert lexikalsk analysator. En utførelsesform lager formateringstegn som tabulatorer og innrykk som punktmerking. Plasseringen av et ord blir fortrinnsvis lagret som et attributt av ordet, for å gi koblinger til, og søking innen, det originale arbeidet.

En foretrukket utførelsesform gjør at grupper av ord kan "festes" sammen, og gjenkjennes som en gruppe med ord. I en utførelsesform, gjenkjennes slike grupper med ord av lexialscanneren. I en annen utførelsesform, gjenkjennes slike ord ved en forhåndsbehandler før lexialscanneren for å sikre at det gjenkjennes som en frase i stedet for bare individuelle ord. Sammensatte ord, for eksempel, "Prince of Whales", vil gjenkjennes som en enkelt frase, og blir fortrinnsvis ikke oppstykket av preposisjonen til to fraser som vises på to linjer.

I steg 126, letes ordene opp i ordlister, ordbøker og tabeller for å avgjøre attributtene til ordene. Teksten blir videre behandlet for å avgjøre kategori og fortløpende attributter. I en foretrukket utførelsesform, lagres viktige kategoriske attributter omfattende deler av uttalen, og viktig fortløpende attributter som omfatter ordplassering, nivå, uttaletid, og antall stavelser, plassering, lyd, og vokalt vektleggingsnivå. Å tolke betydningen med 100 % nøyaktighet ville kreve omfattende programmering for å avgjøre den virkelig sammenhengen i teksten. Slik nøyaktighet er ikke nødvendig for å bruke oppfinnelsen, da slike feil er av mindre konsekvens fordi leseren er et menneske, ikke en maskin. De mulige delene av uttalen blir først bestemt ved å slå opp ordet i en ordliste eller ordbok. Denne ordlisten eller ordboken trenger bare å ha de sannsynlige delene av uttalen for et ord, ikke en definisjon. For eksempel, ordet "farm" kan være et substantiv, verb eller adjektiv. En foretrukket utførelsesform lagrer delene av uttaleattributten ved bruk av et punktkart for å bevare de mulig ulike delene av uttalen. En utførelsesform lagrer spesielt en attributt for tvetydighet, som angir om ordet fortsatt har flere mulige betydninger. En annen utførelses-form bruker forekomsten av mer enn en mulig del av uttalen som indikasjon på tvetydighet. I en foretrukket utførelsesform, eksisterer standard deler av uttalen i en ordliste og kan slåes opp. I en mest foretrukket utførelsesform, kan ordsett tilføyes for å erstatte eller utfylle standardsettet. I en annen utførelsesform spesifiseres tekniske ord ved et brukervalgt ordsett.

Fig. 6 illustrerer ni ordsett som spesifiserer deler av uttalen i et hierarki. Slike ordsett og hierarkier blir også brukt som innverdier for brytningsreglene, som beskrives senere. En foretrukket utførelsesform kontrollerer ordsettene som er illustrert i Fig. 6, som starter med Klasse 1, Underklasse 1, og slutter med Klasse 3, Underklasse 1. Søket avsluttes straks et ord eller en frase finnes. Under forutsetningene av det begrensede vokabularet og den statiske formen på ordsettene i Fig. 6, bruker en mest foretrukket utførelsesform en rask, egenprodusert analyse for å søke etter ordene og frasene i Fig. 6. Foretrukne utførelses-former kan være analyseprogrammer skrevet i C, C++, Perl, kompilert AWK, AWK og AWK til C, C med vanlige uttrykksfunksjoner, eller et annet egnet språk. En analyse-utførelsesform benytter YACC.

I en utførelsesform, er ordlisten en kommersielt tilgjengelig ordliste på elektronisk media som CD-ROM. Standardordutvalget analyseres for å lage ordattributter som deler av uttalelsen og antall stavelser. Da orddefinisjoner ikke er nødvendig i mange oppsett, er det mulig å lagre mange ord med tilhørende antall stavelser og deler av uttalen. I en mest foretrukket utførelsesform, blir de vanligst brukte og nettopp brukte ord lagret i hurtiglager, slik som "Random Access Memory" (RAM). I utførelsesformer hvor ordlister må lages manuelt, anbefales det å benytte en rask framgangsmåte med nøkkelfelt, kollisjonskontroll og blokker. I utførelsesformer hvor ordlistene er faste før lesing, foretrekkes nøkkelfelt uten blokker.

I enda en utførelsesform utledes nivået for vektlegging av uttale som en attributt avhengig av betydningen. I en mest foretrukket utførelsesform, kategoriseres vektleggingen av uttalen som primær, sekundær, eller ingen. I en utførelsesform, hentes uttaletiden og aktuell lyd, som f.eks. finnes i en lydfil, også fra ordlisten eller ordboken og lagres som en attributt for ordet.

I steg 128, søkes det i leserspesifiserte og tekstspesifikke ordsett. I en foretrukket utførelsesform, lagres leserspesifisert ordsett i en separat database utenom ordlisten eller ordboken, slik at det oppnås separat lagring og raskere gjenhenting. I en utførelsesform, kontrolleres leserspesifiserte ordsett før ordlister, og ordlistene kontrolleres bare hvis de nødvendige ord og attributter er ikke finnes i leserens spesifiserte ordsett. Foretrukne utførelsesformer benytter et hierarki av databaser for å slå opp ord.

I steg 130, blir flere mulige deler av uttalen gjort utvetydig. I en utførelsesform, brukes mikrogrammatikk for å avgjøre de sannsynlige delene av uttalen. Mikrogrammatikk benytter tilstøtende ord eller ord i nærheten for å avgjøre den mest sannsynlige deler av uttalen av et ord mer nøyaktig. For eksempel, ordet "farm" i frasen "a farm in " vil mest sannsynlig være et substantiv fordi det har en artikkel foran seg og en preposisjon bak. Som et annet eksempel, hvis et ord kan være enten et substantiv eller et verb, og ordet foran er "could", "will", "shall", eller "to", da er ordet sannsynligvis et verb. Hvis ordet "farm" hadde "will" foran seg, ville ordet sannsynligvis vært et verb. I en annen utførelsesform utføres all klargjøring ganske enkelt ved å velge den statistisk mest sannsynlig bruken av ordet. I nok en utførelsesform, er det ikke noe automatisk klargjøring, bare manuell klargjøring ved å bruke manuelle valg. I en foretrukket utførelsesform, lagres en attributt for tvetydighet for hvert ord, og angir om flere mulige deler av uttalen fortsatt fins etter klargjøring. I nok en utførelsesform, lagres ikke attributter for tvetydighet, men utledes fra eksistensen av flere mulig deler av uttalen lagret for et ord. I en utførelsesform, løses tvetydighet i den synlige visningen ved å bruke stripet eller vekslende tekstfarger som er forbundet med hver betydning. For eksempel, hvis verb er oransje og adjektiv er gule, da er det muligens et verb eller et adjektiv og kan ha vekslende gule og oransje striper eller tekstbokstaver.

I en utførelsesform av oppfinnelsen, beregnes deler av uttalen ved å søke fonetisk (roten av ordet) og beregner deler av uttaleattributten basert på avslutninger som f.eks. -ly,

-ing.

I steg 132, lagres de valgte attributtene for ord og fraser, og danner en "beriket setning" som sannsynligvis vil forbli uforandret fra leser til leser. For eksempel vil utdanningsnivået og betydningen av et ord bli uforandret for ulike lesere, selv om de kan ønske ulike lengder på tekstsegmenter og presentasjonshastigheter. I en utførelsesform, lagres den berikede setningen på fast lager som en fil. I en annen utførelsesform, lagres den berikede teksten på CD-ROM. I en utførelsesform, brukes den berikede setningen som en lenket liste av knutepunkter, hvor hvert knutepunkt har ordet og fraseattributtene som er beskrevet ovenfor inkludert plasseringen av ordet i den originale teksten. I Fig. 5, steg 134, beregnes primære brytepunkt ved å anvende primære brytepunktregler. Brytepunkter er tekstdelingspunkter plassert mellom bokstaver. I en utførelsesform, klassifiseres brytepunktene som primære og sekundære.

De primære brytepunktene beregnes ved å bruke den primære bryteregelen som avgjør de primære brytepunktplasseringene basert på punktmerking. Fig. 7 illustrerer et primært brytepunkt etter kommaet som kommer etter "Afrika". Primære brytepunkter deler teksten inn i "Super-fraser". I en foretrukket utførelsesform, plasseres de primære brytepunktene ved hvert komma, kolon, semi-kolon, og ved hver venstreparentes, klammeparentes, og krøllparentes. Brytepunktplasseringen kan lagres som en attributt i et knutepunkt i en liste med lenkede knutepunkter som danner den berikede setningen.

De sekundære brytepunktene beregnes ved å anvende sekundære brytepunktregler. I foretrukne utførelsesformer, rangeres sekundære brytepunkter og regler i et hierarki og sekundære brytepunktregler godtar deler av uttalen som innverdier. I en mest foretrukket utførelsesform, omfatter sekundære brytepunktregler, som regelinnverdier, attributter for tekstinnholdet av tekstsegmenter og fraser som blir behandlet. For eksempel, kan et sekundært brytepunkt velges ved et segment av tekst som har en tekstsegmentvekt som er større enn det leseren har valgt, uten at største tekstsegmentlengde er nådd.

Fortløpende attributter som frasevanskelighet, tetthet, kompleksitet, styrke og uttaletid kan brukes som innverdier til en regel som endrer rangeringen som er etablert av en tabell som den i Fig. 6, ved å bruke deler av uttalen ale for å bestemme rangeringene for de sekundære bryteregler. For eksempel, hvis et segment med tekst har en vekt som er større enn 35 prosent over tekstgjennomsnittet vil den få tilordnet en klasserangering på 1 uavhengig av rangeringen som ellers velges fra tabellen i Fig.6.1 en foretrukket utførelsesform, brukes kun frasevekt eller styrke for å avgjøre rangeringene av de sekundære brytepunktene, framfor å bruke deler av uttalen alene.

I en alternativ utførelsesform, beregner brytereglene brytningen basert på antallet bokstaver på linjen, og deler av uttalen vises ved bruk av farger som samsvarer med ordets betydning. Denne siste utførelsesformen kan ikke gi fordelene med spredning, men gir synlige markeringer basert på tekstinnhold.

Fig. 6 viser en tabell som brukes i en foretrukket utførelsesform for å angi sekundære brytepunkter. For eksempel så avgjør preposisjoner Klasse 3, Underklasse 1, sekundære brytepunkter. I Fig. 7, er det klasse 3 sekundære brytepunkter før preposisjonene "in" og "of". Sekundære brytepunkter deler opp Super-fraser i "Minifraser", som illustrert i Fig. 7. Minifraser omfatter tekstsegmenter der Minifrasen ofte er den samme som tekstsegmentet og vises ofte hver for seg på en ny linje. Men når Minifraser identifisert, kan regler bestemme at mer eller mindre enn en Minifrase skal vises som et tekstsegment på en linje.

De primære brytereglene anvendes først, fulgt av sekundære brytepunktregler, anvendt i rekkefølge etter rangeringen av brytereglene. Et eksempel på rangering av en sekundær bryteregel er vist i Fig. 6, som er etablert ut fra rangeringen av ordsettene som gir grunnlaget for de sekundære brytepunktene. Noen foretrukne utførelsesformer bruker enten frasevekt eller styrke for å avgjøre rangeringen av sekundære brytepunkter i stedet for kun å bruke deler av uttalen. En mest foretrukket utførelsesform tillater leseren å taste inn et valg for deler av uttalen eller avgjørelse av frasevekt/styrke for rangering av sekundære brytepunkter. Noen lesere foretrekker tekstsegmentasjon basert på struktur, mens andre foretrekker tekstsegmentasjon basert på kompleksitet eller antatt tid for å lese et tekstsegment.

I en foretrukket utførelsesform, brukes sekundære brytepunktregler bare inntil en grense nås. Denne grensen er ofte den minste linjelengden. En framgangsmåte for å avgjøre plasseringen av sekundære brytepunkter er vist i Fig. 5, steg 136, og i detalj i Fig. 8, steg 136. I en utførelsesform hvor anvendelsen av en sekundær bryteregel for en Super-frase vil resultere i en Minifrase med en lengde mindre enn den minste angitte linjelengden, blir brytereglene ikke anvendt og flere bryteregler anvendes ikke på denne Super-frasen. Med andre ord, når ingen brytepunkter ellers ville forekomme i en linje som overskrider maksimum linjelengde, vil en sammenfallsregel anvendes og tvinge fram en bryting av teksten til to linjer. Når alle Super-fraser ikke trenger å anvende flere bryteregler, er brytningsprosessen fullført.

I Fig. 1, steg 111, kan parametere, attributter, og bryteregler brukes som innverdier til regelen for horisontal plassering. Regelen for horisontal plassering avgjør den horisontale plasseringen av tekstsegmentet. I en foretrukket utførelsesform består reglene for horisontal plassering både av horisontale justeringsregler og regler for nedstigningsvinkler. Horisontal plassering i denne utførelsesformen er summen av resultatene fra den horisontale justeringsregelen og regelen for nedstigningsvinkel. I en lett implementerbar utførelsesform, er regelen for horisontal plassering ganske enkelt nedstigningsvinkelen anvendt på det senterjusterte tekstsegmentet. En slikt utførelsesform benytter ikke bryteregelen som avslutter det foranstilte tekstsegmentet som innverdi og gir minimum øyebevegelse mens setningsmengden leses. En annen utførelsesform legger til venstrejustert nedstigning for brytepunkter foranstilt Klasse 1, og høyrejustert nedstigning for brytepunkter foranstilt Klasse 3. En foretrukket utførelsesform tillater leserspesifiserte tillegg til høyre eller venstre forskyvning av brytepunkter, inkludert leserinntastede verdier for primære brytepunkter, og for hver klasse og underklasse av sekundære brytepunkter. En utførelsesform lagrer de tilføyde forskyvningene i en tabell i enhetsverdier av bokstaver. Med den horisontale forskyvningen ferdig beregnet, gjenstår presentasjon av teksten.

I eksemplet i Fig. 9, deles Super-frase 1, "I had a farm in Afrika" fra Super-frase 2, "at the foot of the Ngong Hills.", ved det første brytepunktet etter kommaet. Super-frase 2 deles opp i to Minifraser ved det andre brytepunktet før preposisjonen "of". I utførelsesformen som illustres i Fig. 9, vises to minifraser som det samme tekstsegmentet som minifrasen "in Afrika", som er under tre-ords minimumslengden spesifisert av leseren. Den første Minifrasen, "at the foot", som er på en ny linje, er senterjustert under tekstsegmentet over og høyreforskjøvet i en høyre nedstigningsvinkel. Den siste Minifrasen "of the Ngong Hills", blir venstreforskjøvet fordi en regel for horisontal forskyvning gjør at det blir en venstreforskyvning når den foranstilte linjen avsluttet med et sekundært brytepunkt i stedet for et primært. Dermed blir den totale horisontale forskyvningen i eksemplet i Fig. 9, beregnet ved en kombinasjon av nedstigningsvinkelen og justeringen av linjen.

Parvise punktmerker som omfatter parenteser, klammer, klammeparenteser og sitat-merker, tjener som punktmerker som avgjør de primære brytepunktenes plassering i en foretrukket utførelsesform. I en utførelsesform, er slike parvise punktmerkinger en del av innverdien til regelen for horisontal plassering, inkludert horisontal justering og regelen for nedstigningsvinkler. For eksempel, vil et langt tekstsegment med flere fraser som befinner seg innenfor parenteser kunne ha redusert horisontal og vertikal forskyvning, dvs. mindre avstand fra linje til linje enn den andre teksten i det aktive displayområdet på skjermflaten.

I steg 112, lages den uthevede teksten. I dette steget lages kodene som trengs for å

vise et skikkelig tekstsegment. For eksempel, der leserspesifikasjonene krever at tekniske ord farges røde, og den berikede teksten angir et ord som et teknisk ord, kan en "escape-sekvens" utføres som vil bli tolket av visningssteget som at det kreves rød tekst. Lignende koding er nødvendig for animasjon. Den uthevede teksten kan lagres ved dette punktet for senere visning.

I steg 113, vises den uthevede teksten på displayenheten, med ett tekstsegment pr. nylig formet linje. Den uthevede teksten kan også inkludere animasjon, bakgrunnsfarge, tekstfarge, merker, og presentasjonshastigheter som angitt ovenfor. I en foretrukket utførelsesform vises bakgrunnsfargen som en funksjon av plasseringen av setningen og avsnittet.

I en annen utførelsesform, illustrert i Fig. 11, blir noe tekst innledningsvis presentert i en farge eller lysstyrke for en tidsperiode, fulgt av en presentasjon i en annen farge eller lysstyrke. I Fig. 11, vises setningen på tre nylig formede linjer angitt ved pilene 200, 202, og 203. Innenfor disse linjene vises all teksten på samme linje med ordene i Fig. 11 vist på forskjellige linjer for å illustrere den midlertidige endringen av innledende tekstfarge/ uthevelse 206 til tekstfarge/uthevelse 207, og innledende tekstfarge/uthevelse 208 til 209. "Af" teksten i 206 er den uthevede stavelsen i "Africa", og er derfor innledningsvis vist i farge/uthevelse 206. "gong"-teksten er også den uthevede stavelsen i "Ngong", og har innledende farge/uthevelse 208, fulgt av farge/uthevelse 209. Den foretrukne utførelses-formen som er skildret i Fig. 1 tillater forandring av den berikede teksten fra steg 132 og den uthevede teksten fra steg 113.1 en foretrukket utførelsesform kan en ordpekeenhet som en mus brukes for å velge et område med tekst som skal forandres. Den berikede setningen som samsvarer med området av uthevet tekst velges internt, og attributtene gjøres tilgjengelige for forandringer. Dette kan utføres ved å bruke rullegardinmenyer der hver enkelt attributt i den berikede og uthevede teksten kan forandres. Hvor forandringer i den berikede teksten kan påvirke presentasjonen, forhåndsbehandles teksten i henhold til steg 110 igjen. I endringshandlingen i steg 114, blir leseranmerkninger, enten skjulte eller umiddelbart synlige, godtatt og kan lagres i de berikede og uthevede setningene. Slike anmerkninger utfører den samme funksjonen som håndskrevne notater i ei bok. De tingene som kan forandres er deler av uttalen, definisjon, farge, tekst, brytepunkter, og horisontal plassering.

De endrede attributtene og visningen av denne utførelsesformen kan også lagres i steg 116, der endringene oppbevares.

I en utførelsesform, lagres bare de uthevede setningene. I en foretrukket utførelsesform, lagres både de berikede og uthevede tekstene. I foretrukne utførelsesformer lagres noen forandringer enten som leserspesifikke eller globale, for bruk til alle lesere av teksten. Manuelle forandringer av den uthevede teksten er spesielt nyttig hvor den samme teksten vil bli vist gjentakende ganger til andre, som i en elektronisk bok. I en variant av utførelses-formen i Fig. 1, utelates stegene 113, 114, og 116, uten noe menneskeinngrep og uten noen umiddelbar visning. I denne utførelsesformen blir beriket og uthevet tekst laget og lagret for senere visning. Den uthevede teksten kan lagres i standard ordformat som Microsoft Word (VAREMERKE®) eller Corel Word Perfect (VAREMERKE®) binærfiler. I denne utførelsesformen, kan presentasjonsprogramvaren være enkel, liten, og rask i forhold til programvaren som trengs for å slå opp ord og analysere tekst. En slik presentasjon er en foretrukket utførelsesform for massedistribusjonen av uthevet tekst for lesing som "elektroniske bøker."

I en relatert variant av utførelsesformen i Fig. 1, gjenhentes uthevet tekst i steg 106, uten at noen forhåndsbehandling er nødvendig og ingen forandringer er tillatt. En slik presentasjon er også en foretrukket utførelsesform for massedistribusjonen av uthevet tekst for lesing som "elektroniske bøker".

Ifølge Fig. 1, steg 113, kan presentasjonen av hver skjerm med uthevet tekst manuelt startes med et museklikk. I en foretrukket utførelsesform kontrolleres presentasjonshastigheten av leserspesifiserte parametere inkludert visningstid forteksten, og tider mellom ankomsten av nye setninger og avsnitt. I en mest foretrukket utførelses-form, måles tekstinnholdet, og presentasjonsintervallet for teksten er avhengig av dette tekstinnholdet. I en foretrukket utførelsesform benyttes uttaletiden for teksten som et mål for tekstinnholdet for å avgjøre presentasjonsintervallene. I en annen utførelsesform, brukes vekten av frasen for å måle tekstinnholdet og å avgjøre presentasjonsintervallene.

En foretrukket utførelsesform tillater leseren å forlenge presentasjonstiden for en setning, så vel som å øke og senke presentasjonshastigheten. Denne hastigheten kan registreres på samme måte som at setningslengden og setningens vanskelighet samsvarer med et spesielt presentasjonsintervall. Fig. 10 viser et eksempel på 3-D plotting, et "Presentation Interval Sampling History Map", som viser tiden som trengs for å lese en setning som en funksjon av to attributter, setningsvanskelighet og setningslengde. Tiden som trengs for å lese kan registreres ved leservalgte verdier eller av tidligere nevnte øyebevegelser eller hjernebølgeaktivitet. Tiden kan så sammenlignes mot to attributter som i Fig. 10, eller et hvilket som helst antall attributter. Presentasjonsintervallet i en foretrukket utførelsesform blir fortløpende justert for å passe med de forutsette lesetidene som er nødvendig.

I nok en utførelsesform, som passer best der lesehastigheten blir nøyaktig målt, varieres innverdiene til brytereglene, og den resulterende lesehastigheten justeres deretter. I en utførelsesform som er tilpasset for å lage et optimalt leseprodukt for massemarkedet, varieres innverdiene for brytereglene og lesehastighetene etter en test som blir utført blant et utvalg av befolkningen. Innverdiene settes for optimal lesehastighet og forståelse. For eksempel vil viktigheten av sekundære brytepunktregler for ulike deler av uttalen i forhold til frasevekt varieres for optimal lesehastighet.

I en annen utførelsesform blir leserens manuelle forandringer av visningen av innledende setninger analysert i forhold til bidraget til setningsstruktur, betydning, lengde, og kompleksitet. Etter en slik innledende "justerings" eller "trenings"-periode, brukes lignende veiinger av bryteregler for automatisk tekstforbedring. Senere forandringer kan brukes for å forfine brytereglene videre.

I steg 118, stopper tekstpresentasjonen når det ikke er mer tekst eller leseren ber om å stoppe. Steg 120 utfører opprydding inkludert lagring av ferdig beriket og uthevet tekst, sammen med lagring av leseperiodens historie.

Mange karakteristikker og fordeler med oppfinnelsen som omfattes av dette dokumentet er blitt framsatt i den foregående beskrivelsen. Men det må likevel understrekes, at dette dokumentet i mange henseender bare er illustrerende. Endringer kan gjøres i detaljer, spesielt i tilfeller der det kombineres, splittes opp, og stilles sammen steg, uten at dette går ut over omfanget av denne oppfinnelsen. Omfanget av oppfinnelsen gjelder selvfølgelig i det språket der de tilføyde krav uttrykkes.

Claims (16)

1. Framgangsmåte for å forbedre tekstpresentasjon fra en maskinlesbar tekst på naturlig språk, karakterisert ved at den er basert på leservalgte parametere som omfatter: a. analysere nevnte maskinlesbare tekst på naturlig språk til punktmerking og deler av uttale for uttrekking av tekstspesifikke attributter, b. trekke ut tekstspesifikke attributter av den analyserte maskinlesbare teksten på naturlig språk, c. tilordne et mål for tekstens vanskelighetsgrad til nevnte maskinlesbare tekst på naturlig språk, basert på nevnte tekstspesifikke attributter, d. lagre nevnte tekstspesifikke attributter og nevnte mål for tekstens vanskelighetsgrad for å lette produksjonen og visningen av en beriket tekst, e. anvende bryteregler på nevnte beriket tekst for å danne berikete tekstsegmenter av nevnte berikete tekst, f. anvende horisontale tekstsegment-forskyvningsregler på nevnte berikete tekstsegmenter, for å bestemme en horisontal forskyvning for hvert beriket tekstsegment, g. vise nevnte forbedret tekst på et display og flytte frem tekst av den viste forbedrete teksten ved en automatisk tekstfremdriftshastighet i samsvar med nevnte mål for tekstens vanskelighetsgrad.

2. Fremgangsmåte i samsvar med patentkrav 1, karakterisert ved at nevnte visning av den forbedrete teksten omfatter å hierarkisk underlegge nevnte forbedrete tekstsegmenter på linjer nedover og på tvers av et display.

3. Fremgangsmåte i samsvar med patentkrav 1, karakterisert ved at nevnte bryteregler omfatter minst nevnte attributter for punktmerking og attributter for deler av uttalen som inngangsverdier.

4. Fremgangsmåte i samsvar med patentkrav 3, karakterisert ved at nevnte bryteregler videre omfatter visuelle attributter som utgangsverdier, hvor nevnte visuelle attributter omfatter visning av nevnte berikete tekstsegmenter på nye linjer.

5. Fremgangsmåte i samsvar med patentkrav 1, karakterisert ved at nevnte horisontale forskyvningsregler omfatter deler av uttalen som inngangsverdier, og visuelle attributter for horisontal forskyvning som utgangsverdier for å skape nevnte forbedret tekst.

6. Fremgangsmåte i samsvar med patentkrav 1, karakterisert ved at nevnte mål for tekstens vanskelighetsgrad omfatter en estimert uttalelsestid for nevnte maskinlesbare tekst på naturlig språk og/eller et estimert lærenivå for nevnte maskinlesbare tekst på naturlig språk og/eller antallet stavelser for nevnte maskinlesbare tekst på naturlig språk.

7. Fremgangsmåte i samsvar med patentkrav 1, karakterisert ved at nevnte visning av forbedret tekst omfatter å variere en bakgrunnsfarge for nevnte visning i samsvar med en tekstplasseringsattributt for de uttrukne tekstspesifikke attributtene for den analyserte maskinlesbare teksten på naturlig språk.

8. Fremgangsmåte i samsvar med patentkrav 1, karakterisert ved at nevnte visning av den forbedrete teksten omfatter tilordning av en farge for berikete tekstsegmenter for nevnte berikete tekst som en funksjon av nevnte deler av uttalen.

9. Fremgangsmåte i samsvar med patentkrav 1, karakterisert ved at fremgangsmåten videre omfatter å skape fargevisningsregler, hvori nevnte fargevisningsregler omfatter nevnte sannsynlige deler av uttalen som inngangsverdier og tekstfarge som en utgangsverdi.

10. Fremgangsmåte i samsvar med patentkrav 9, karakterisert ved at nevnte visning av forbedret tekst er forbedret ved å anvende nevnte fargevisningsregler på den berikete teksten.

11. Fremgangsmåte i samsvar med patentkrav 9, karakterisert ved at nevnte visning av forbedret tekst er forbedret ved å anvende nevnte fargevisningsregler på nevnte berikete tekstsegmenter.

12. Anordning for å forbedre tekstpresentasjon fra en maskinlesbar tekst på naturlig språk, karakterisert ved at anordningen omfatter: a. analysemidler for å analysere nevnte maskinlesbare på naturlig språk til punktmerker og deler av uttalen for uttrekking av tekstspesifikke attributter; b. uttrekkingsmidler for å trekke ut tekstspesifikke attributter for den analyserte maskinlesbare teksten på naturlig språk, omfattende et mål for vanskelighetsgraden av teksten for den maskinlesbare teksten på naturlig språk, basert på nevnte tekstspesifikke attributter, c. minne for å lagre nevnte tekstspesifikke attributter for å lette produksjon og visning av en beriket tekst, d. minst en enkel prosessorenhet for å: i.anvende bryteregler på nevnte beriket tekst for å danne berikete tekstsegmenter av nevnte berikete tekstsegmenter, og i.anvende horisontale tekstsegmentforskyvningsregler på nevnte beriket tekst på nevnte berikete tekstsegmenter for å bestemme en horisontal forskyvning for hvert berikete tekstsegment, og e. et display for visning og fremflytting av forbedret tekst ved en automatisk tekstfremdriftshastighet i samsvar med det nevnte målet for tekstens vanskelighetsgrad.

13. Anordning i samsvar med patentkrav 12, karakterisert ved at nevnte bryteregler omfatter primære og sekundære regler, hvor nevnte primære regler omfatter punktmerker som inngangsverdier og nevnte sekundære regler omfatter deler av uttalen som utgangsverdier.

14. Anordning i samsvar med patentkrav 12, karakterisert ved at den videre omfatter et eller flere referansebibliotek for selektiv aksess ved hjelp av nevnte uttrekkingsmidler for å trekke ut tekstspesifikke attributter av den analyserte maskinlesbare teksten på naturlig språk.

15. Anordning i samsvar med patentkrav 12, karakterisert ved at den videre omfatter et eller flere referansebibliotek for selektiv aksess ved hjelp av minst en enkel prosessorenhet for å anvende den ene/begge nevnte bryteregler på nevnte beriket tekst og/eller horisontale tekstsegmentforskyvningsregler på nevnte berikete tekstsegmenter.

16. Anordning i samsvar med patentkrav 15, karakterisert ved at minst et enkelt bibliotek omfatter en datatabell som omfatter ordsett som etablerer et hierarki av sekundære brytepunkter.