NO323318B1 - Skytesystem med malapparat for laservapen og fremgangsmate ved behandling av signaler overfort derimellom - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse gjelder et skytesystem for et laservåpen og som omfatter et målapparat, og en fremgangsmåte ved behandling av signaler overført mellom våpenet og apparatet.

Konkurranseskyting som sport er kjent. Innen sporten konkurranseskyting har det vært ønskelig at et laservåpen skulle erstatte et gevær som skyter virkelige kuler og som fordrer mye omtanke med hensyn til sikkerhet og håndtering. Det finnes forskjellige typer laservåpen, f.eks. slike som utnytter lysglimt og som er blitt utviklet for skytesporten, samt laservåpen som brukes for øvelse og som med en kabel er forbundet med en datamaskin, for å vise frem en kules treffpunkt.

Det har vært et sterkt ønske om at laservåpenet ikke skal være forbundet med noen kabel. Det har også vært et sterkt ønske om å opprette et strengere en-til-en-forhold mellom laservåpenet og skyteskiven. Det har således vært ønskelig å fremskaffe et optisk system hvor presisjonen med hensyn til å påvise posisjonen for et skudd fra et laservåpen er forbedret. Videre er det viktig å sikre sikkerheten ved et laservåpen som sender ut en laserstråle. Disse fordringer behøver å bli tilfredsstilt i tillegg til at presisjonen og hastigheten ved den poengberegnende prosess forbedres.

Med den poengberegnende prosess behøver midtpunktet i et snitt tvers gjennom et konisk lysglimt som sendes ut fra laser våpenet å bli beregnet ut fra posisjonskoordinater for flere punkter på en målskive. Det finnes imidlertid en begrensing for forbedringer med hensyn til presisjonen ved bestemmelse av et skudds posisjon i et skytesystem som utnytter et lysglimtvåpen.

Når laservåpenet er forbundet med en datamaskin via en elektrisk ledningskabel vil ledningskabelen påvirke skytterens sanser som må være skjerpet, og hindre skytterens mentale stabilitet og konsentrasjon. Det er også en mulighet for at en skytter som har et laservåpen modifiserer våpenet til å behandle data om posisjonen for skudd fra laserstrålen. Dersom på den annen side organisatorene oppbevarer våpnene eller deler av disse, kan skytterne ikke øve.

Det har således vært vanskelig å bruke laservåpen for konkurranseskyting som sports-gren. Med konvensjonelle metoder kan laserstrålekuler treffe naboskyteskiver, slik at en nybegynner kan forstyrre en bruker ved siden av. Med hensyn til glatt avvikling av en skytekonkurranse kan rettferdigheten ved poengberegningen, forberedelsene før konkurransen begynner, god organisering av fremvisning av poeng og andre faktorer være meget viktig for et skytesystem.

Tidligere kjent utstyr av angjeldende art er f.eks. beskrevet i JP-patentpublikasjon nr. 02280787, 03139377 og 2000061129.

Et formål for foreliggende oppfinnelse er å fremskaffe et laservåpen og et skytesystem som utnytter dette, og hvor et våpen og en datamaskin er trådløst forbundet med hverandre.

Et annet formål for foreliggende oppfinnelse er å fremskaffe et laservåpen og et skytesystem som utnytter dette, og hvor det er strenge restriksjoner på håndteringen av laserstrålekuler.

Et annet formål for foreliggende oppfinnelse er å fremskaffe et laservåpen og et skytesystem som utnytter dette, og hvor et laservåpens sikkerhet kan sikres.

Et annet formål for foreliggende oppfinnelse er å fremskaffe et laservåpen og et skytesystem som utnytter dette, og hvor forbedringer i presisjonen ved bestemmelse av skuddposisjon kan realiseres og hastigheten ved den poengberegnende prosess kan forbedres.

Et annet formål for foreliggende oppfinnelse er å fremskaffe et skytesystem hvor det er frembragt en ny teknikk som utnytter laserstrålekuler.

Et annet formål for foreliggende oppfinnelse er å fremskaffe en justeringsinnretning med fotoavfølende anordning (Photo-Sensing Device - PSD) i nevnte skytesystem, som kan forbedre presisjonen ved bestemmelse av posisjonen truffet med laserstrålen.

Disse formål oppnås ved hjelp av et skytesystem som angitt i vedføyde patentkrav 1 og en fremgangsmåte som angitt i vedføyde patentkrav 22.

I et aspekt av foreliggende oppfinnelse omfatter et skytesystem et laservåpen og et målapparat. Målapparatet omfatter en kommunikasjonsenhet på målsiden som er trådløst forbundet med laservåpenet for å avgi et tillatelsessignal til laservåpenet, et mål eller skyteskive, en lysmottagende enhet optisk forbundet med skyteskiven for å motta en laserstrålekule, og en påvisende enhet elektrisk forbundet med den lysmottagende enhet for å påvise en skuddposisjon for laserstrålekulen. Laservåpenet omfatter en kommunikasjonsenhet på våpensiden som mottar tillatelsessignalet overført fra kommunikasjonsenheten på målsiden, og en våpendel som avgir laserstrålekulen på grunnlag av tillatelsessignalet.

Laservåpenet kan videre omfatte en avtrekker og en utløsersignalgenererende krets som genererer et utløsersignal som reaksjon på en operasjon av avtrekkeren. Våpendelen kan avgi laserstrålekulen på grunnlag av tillatelsessignalet som reaksjon på utløser-signalet.

Videre er det ønskelig at tillatelsessignalet har en retningsbestemthet mot laservåpenet. I dette tilfelle kan kommunikasjonsenheten på målsiden omfatte en lysutsendende innretning som avgir en optisk konisk stråle, og en spalte som gir overføringssignalet retningsbestemthet.

Videre kan laserstrålekulen inneholde et skuddposisjonssignal som brukes for å påvise laserstrålekulens treffpunkt og et signal for å skjelne mellom laserstrålekuler og som brukes for å identifisere laserstrålekulen.

Videre kan tillatelsessignalet inneholde en betingelse for avgivelse av laserstrålekulen. I dette tilfelle kan betingelsen være tillatelsessignalets pulsbredde.

Videre kan laserstrålekulen omfatte flere elementære kuler. Det laserstrålekule-identifiserende signal kan inneholde et første kuleidentifiserende signal knyttet til den første i mengden av elementære kuler og et andre kuleidentifiserende signal knyttet til den andre i mengden av elementære kuler og påfølgende det første kuleidentifiserende signal. Det første kuleidentifiserende signal følger etter skuddposisjonssignalet. I dette tilfelle kan det første kuleidentifiserende signal inneholde et første signal i kulen knyttet til den første elementære kule og et første felles signal som angir at den første elementære kule tilhører laserstrålekulen. Det andre kuleidentifiserende signal kan inneholde et andre signal i kulen knyttet til den andre elementære kule og et andre felles signal som angir at den andre elementære kule tilhører laserstrålekulen. Det første felles signal er lik det andre felles signal. Videre uttrykkes både det første signal i kulen og det andre signal i kulen med det samme første antall biter, mens både det første felles signal og det andre felles signal uttrykkes med det samme andre antall biter. Det første antall biter er lik 2, mens det andre antall biter er lik 6.

Videre kan et poengtall for laserstrålekulen beregnes som et poengtall i forhold til det første og andre felles signaler på grunnlag av i det minste enten det første laserstrålekuleidentifiserende signal eller det andre laserstrålekuleidentifiserende signal.

Videre kan laserstrålekulen omfatte flere elementære kuler. Hver kule i mengden av elementære kuler kan inneholde et skuddposisjonssignal som brukes for å påvise en skuddposisjon for den tilhørende elementære kule, et identifiserende signal i kulen knyttet til den tilhørende elementære kule og et felles signal som angir at den tilhørende elementære kule tilhører laserstrålekulen. I dette tilfelle beregnes et poengtall i forhold til det felles signal på grunnlag av mengden av identifiserende signaler i kulen. Videre regnes et poengtall ut ved å beregne gjennomsnittet av poengtall på grunnlag av mengden av identifiserende signaler i kulen. Sporing utføres over skuddposisjoner for mengden av skuddposisjonssignaler. Dessuten kan det oppnås et poengtall på grunnlag av det relative posisjonelle forhold mellom skuddposisjoner i mengden av skuddposisjonssignaler.

Forøvrig kan målapparatet ha en lampe som gjør en skytter oppmerksom på sending av tillatelsessignalet.

Videre kan laservåpenet også ha en velgerbryter ved hjelp av hvilken det kan gjøres valg mellom modi som innbefatter en virkelig skytemodus for å sende ut en laserstrålekule og en prøveskytemodus for å sende ut et optisk signal som er forskjellig fra laserstrålekulen. I dette tilfelle kan det optiske signal som er forskjellig fra laserstrålekulen, være et signal som oppnås ved å modifisere det felles signal. Dessuten kan det optiske signal som er forskjellig fra laserstrålekulen, være et signal oppnådd ved å modifisere tilsvarende signaler i mengden av signaler i kulen.

I et annet aspekt av foreliggende oppfinnelse er det fremskaffet en fremgangsmåte ved behandling av signaler, som omfatter trinn hvor (a) et tillatelsessignal overføres trådløst fra et målapparat til et laservåpen, (b) tillatelsessignalet mottas av laservåpenet, (c) en laserstrålekule sendes ut fra laservåpenet som reaksjon på mottagelsen av tillatelsessignalet, og (d) laserstrålekulen mottas av målapparatet, slik at det blir mulig å påvise en skuddposisjon for laserstrålekulen.

Det utsendende trinn (c) kan omfatte at et kuletidsstyrende signal legges til laserstrålekulen. I dette tilfelle kan den signalbehandlende metode også omfatte et trinn (e) hvor skuddposisjonen for laserstrålekulen påvises i målapparatet på grunnlag av det kuletidsstyrende signal. I dette tilfelle kan det utsendende trinn (c) også oppnås ved at et laserstrålekuleidentifiserende signal som brukes for å skjelne en laserstrålekule fra andre laserstrålekuler, legges til laserstrålekulen. Det laserstrålekulenidentifiserende signal kan genereres ved en skytters opererende aksjon på en avtrekker.

Videre kan laserstrålekulen omfatte flere elementære kuler. I dette tilfelle kan det laserstrålekuleidentifiserende signal inneholde en mengde kuleidentifiserende signaler som avgis i serie etter skuddposisjonssignalet og som tilsvarer mengden av elementære

kuler. I dette tilfelle kan hver kule i mengden av elementære kuler inneholde et elementært kulenummersignal som angir en tilhørende kule blant mengden av elementære kuler og et felles signal som angir at vedkommende elementære kule tilhører laserstrålekulen. Fremgangsmåten ved behandling av signaler kan videre omfatter et trinn (f) hvor det beregnes et gjennomsnitt av poengtallene for mengden av elementære kuler i laserstrålekulen.

Videre kan det overførende trinn (a) oppnås ved at tillatelsessignalet sendes til laservåpenet med en retningsbestemthet

Videre kan fremgangsmåten ved behandling av signaler omfatte et trinn (g) med justering av posisjonen av målapparatet som kan omfatte en skyteskive som har mekaniske koordinater (x, y) for et bestrålingspunkt og en to-dimensjonal, lysmottagende enhet som mottar laserstrålekulen på bestrålingspunktet og avgir elektriske koordinater (x<1>, y'). I dette tilfelle kan det justerende trinn (g) oppnås ved et trinn (h) hvor de elektriske koordinater (x', y') justeres på grunnlag av de mekaniske koordinater (x, y). Dessuten kan det justerende trinn (h) oppnås ved et trinn (i) hvor relative posisjoner mellom skyteskiven og den to-dimensjonale lysmottagende enhet justeres, slik at de elektriske koordinater (x', y') sammenfaller med de mekaniske koordinater (0, 0) for skyteskivens midtpunkt. I dette tilfelle kan det justerende trinn (h) oppnås ved et trinn hvor posisjonen for bestrålingspunktet justeres (j) og de elektriske koordinater (x<1>, y") justeres matematisk (k), slik at de elektriske koordinater (x', y') sammenfaller med de mekaniske koordinater (x, y) for bestrålingspunktets endrede posisjon. Det endrende trinn (j) og trinnet (k) med matematisk justering kan utføres uavhengig t flere regioner i et koordinatsystem av de mekaniske koordinater (x, y).

Det er vedføyd tegninger, på hvilke:

Fig. 1 viser et arrangement med flere skyteavlukker og skuddposisjonsdetektorer i et skytesystem som utnytter laservåpen i henhold til en første utførelse av

foreliggende oppfinnelse,

fig. 2 er en skisse som viser et snitt gjennom skuddposisjonsdetektoren, sett fra siden, fig. 3 er en frontskisse som viser skuddposisjonsdetektoren,

fig. 4 er et diagram som viser utsendelse av infrarødt lys fra en infrarød lysdiode

(LED),

fig. 5 er en skisse av et snitt gjennom et geværløpparti av laservåpenet, sett fra siden, fig. 6 er en planskisse som viser det nedre overflateparti av geværløppartiet,

fig. 7 er et blokkskjema som viser et skytesystem for et laservåpen i henhold til en

første utførelse av foreliggende oppfinnelse,

fig. 8A - 8E er tidsdiagrammer som viser en konisk stråle og forskjellige signaler i

skytesystemet vist i fig. 7,

fig. 9A - 9E er bitdiagrammer som viser de respektive signaler for en laserstrålekule,

fig. 10A - 10D er tidsdiagrammer som viser en del av signalet vist i fig. 8B,

fig. 11A - 11E er tidsdiagrammer som viser datakonvertering,

fig. 12 er et kretsblokkskjema som viser en krets for generering av laserstrålekuler i

laservåpenet,

fig. 13 er en frontskisse som viser en skyteskive i skytesystemet, og fig. 14 er et systemblokkskjema som viser et skytesystem i henhold til en andre

utførelse av foreliggende oppfinnelse.

Et laservåpen og et skytesystem som utnytter dette i henhold til foreliggende oppfinnelse vil nedenfor bli beskrevet i detalj med henvisning til de vedføyde tegninger.

Fig. 1 viser et arrangement bestående av flere skyteavlukker og flere skuddposisjonsdetektorer 2 i et skytesystem som utnytter et laservåpen i henhold til den første utførelse av foreliggende oppfinnelse. I fig. 1 samsvarer et våpen med en skyteskive. Med henvisning til fig. 1 er det som eksempel vist et antall på fem skyteavlukker 1, mens antallet skuddposisjonsdetektorer 2 også er fem i dette eksempel. Det vil si at for hvert avlukke i mengden av skyteavlukker 1 er det anordnet en skuddposisjonsdetektor 2. I dette eksempel er det intet tilfelle hvor laserstrålekuler sendes ut fra et skyteavlukke 1 til flere skuddposisjonsdetektorer 2. Om det skulle foreligge et sådant tilfelle blir laserstrålekulen ikke påvist eller gjort ugyldig, slik det vil bli beskrevet senere.

Hvert skyteavlukke 1 er avdelt med to skillevegger 3. Et felles plan 6 som tillater skyting dannes av mengden av skyteavlukker 1. I det felles plan 6 hvor skyting tillates, er side-bredden av hvert skyteavlukke 1 lik 1 m i tilfellet av ett våpen for én skyteskive, og kan avgrenses på varierende måte i tilfellet av ett våpen for flere skyteskiver. I et skyteavlukke 1 brukes et laservåpen 7 for å skyte en laserstrålekule.

Hver av skuddposisjonsdetektorene 2 påviser posisjonen skutt med en laserstrålekule. En kvadratisk eller sirkulær skyteskive 4 er festet til forsiden av hver skuddposisjonsdetektor 2. Den fremre overflate av flere skyteskiver 4 danner et felles plan 5. Det felles plan 5 og det felles plan 6 som tillater skyting er parallelle med hverandre og er begge vertikale. Som et eksempel er avstanden mellom det felles plan 5 og det felles plan 6 hvor skyting tillates lik 10 m eller 25 m avhengig av typen sportslig skyting. Avstanden på 1 m er et eksempel på avstanden mellom midtlinjene gjennom hvert nabopar av skuddposisjonsdetektorer 2. Laservåpenet 7 kan brukes fritt mellom to naboskillevegger 3 på grunnlag av skytesportregler, så lenge våpenet ikke går over det felles plan 6 hvor skyting tillates, i retning mot skuddposisjonsdetektoren 2.

Skuddposisjonsdetektoren 2 sender ut en konisk stråle 8, slik som en optisk konisk stråle, en optisk elliptisk, konisk stråle eller en pyramideformet stråle generert ut fra en infrarød lysdiode. Hver optiske koniske stråle 8 sendt ut fra de fem skuddposisjonsdetektorer 2 når et tilhørende skyteavlukke 1 og når prinsipielt ikke to skyteavlukker. Laserstrålekulen 9 sendes ut fra laservåpenet 7 slik at den har et signal knyttet til laservåpenet 7. Laserstrålekulen 9 har en karakteristikk med kraftig parallell fluks og når skyteskiven 4 på den tilhørende treffpunkttreffdetektor 2 i form av en optisk flekk ved hjelp av en linse, hvilket vil bli beskrevet senere.

Den koniske stråle 8 inneholder et signal for å tillate laserstråleutsendelse og som mottas av den lysmottagende seksjon av laservåpenet 7. Pulsbredden av den koniske stråle 8 er avhengig av skuddposisjonsdetektoren 2 og koniske nabostråler har pulsbredder som er forskjellig fra hverandre.

Fig. 2 viser et snitt gjennom en skuddposisjonsdetektor 2, sett fra siden. Skuddposi-sjonsdetektorens hus og indre bærende struktur er konstruert og sammenstilt for å gi høy stivhet, slik at størrelsen av termisk forvrengning kan begrenses til innenfor et tillatelig verdiområde. Skuddposisjonsdetektoren 2 består av et optisk element 11 for posisjonspåvisning i tillegg til skyteskiven 4. Det posisjonspåvisende optiske element 11 består av en samlelinse 12 og et halvlederelement 13 for posisjonspåvisning. En ladningskoblet halvlederinnretning (CCD - Charge Coupled Device) eller fotoavfølende innretning (PSD - Photo-Sensing Device) er kjent som det posisjonspåvisende halvlederelement 13. I dette eksempel blir fortrinnsvis en PSD-innretning 13 brukt som det posisjonspåvisende halvlederelement 13 av hensyn til pris og påvisningshastighet. Skuddposisjonsdetektoren 2 omfatter videre en infrarød lysdiode (LED) 14.

PSD-innretningen 13 har en todimensjonal strømgenererende film. Når den todimensjonale strømgenererende film treffes av en laserstrålekule som samles ved hjelp av skyteskiven 4 og samlelinsen 12, genererer PSD-innretningen 13 strømmer 1x1 og 1x2 i motsatte retninger i x-akseretningen. Koordinatene (x, y) for et strålepunkt som posisjonen truffet av en laserstråle, uttrykkes ved det etterfølgende uttrykk:

x = k(lx2-1x1)/(1x2 + 1x1)

y = k(ly2 - Iy1) / (Iy2 + Iy1) (1)

Derved kan strålepunktkoordinatene (x, y) beregnes og bestemmes. Det strålepunkt hvor (Ix2 - 1x1) og (ly2 - ly 1) begge er lik null, fastsettes som det mekaniske origo (0,0) for koordinatene på PSD-innretningen 13. Det mekaniske koordinat-origo er den posisjon hvor koordinatverdiene definert som beskrevet ovenfor, blir lik null og utgjør det elektriske midtpunkt for PSD-innretningen 13. Det mekaniske koordinat-origo ligger fast på husstrukturen for skuddposisjonsdetektoren 2. Skyteskiven 4 er med presisjon posisjonert todimensjonalt innenfor det tillatelige verdiområde som bestemmes i forhold til PSD-innretningen 13.

Skyteskiven 4 har en transmissiv, lysspredende film. Laserstrålekulen 9 fra laservåpenet 1 når skyteskiven 4 og en hovedsakelig sirkulær avbildning som har en diameter på omtrent 1 mm dannes på den transmissive, lysspredende film. Den hovedsakelig sirkulære avbildning konvergeres ved hjelp av samlelinsen 12 og danner et punktlign-ende, reelt strålebilde på den todimensjonale, strømgenererende film i PSD-innretningen 13. For at verdien av hver av de fire strømmer som genereres av PSD-innretningen 13 skal overskride terskelverdier, må lysmengden i laserstrålen som mottas av PSD-innretningen 13 være større enn terskelverdiene. For dette formål må bredden av lyspulsen som skal beskrives senere, være større enn en viss bredde. En økning av denne bredde betyr imidlertid av perioden fra strålekulens ankomst til posisjonspåvis-ningen av treffposisjonen for laserstrålekulen, forlenges.

Den infrarøde lysdiode 14 i skuddposisjonsdetektoren 2 er fordelaktig med hensyn til pris. En lysdiode som er egnet for overføring over lange avstander har imidlertid lav genereringshastighet, mens en lysdiode som har høy genereringshastighet ikke er egnet for overføring over lange avstander. Tas disse egenskaper med i betraktningen kan flere lysdioder brukes for en langdistanseoverføring på 25 m. Ved bruk av flere lysdioder ser det ut som om genereringshastigheten blir høy.

En spalte 15 for å danne et vindu for infrarød overføring er fastsatt på forsiden av huset for skuddposisjonsdetektoren 2 og har en vertikalt langstrakt, elliptisk fasong. Således kan spaltens posisjon justeres fritt. Spalten 15 som danner vinduet for infrarød overfør-ing kan løsnes fra skuddposisjonsdetektoren 2. Det foretrekkes at flere spalter 15 som danner vindu for infrarød overføring er løsbare og at en av spaltene 15 velges ut i samsvar med typen av sportslig skyting. Når det anordnes flere skyteavlukker kan det fritt gjøres modifikasjoner, slik at spaltene 15 som danner vindu for infrarød overføring kan forskyves horisontalt på det virtuelle plan hvor spaltene er innstilt og de kan festes til huset for skuddposisjonsdetektorene 2 i en mengde posisjoner.

Emisjonsregionen for den infrarøde lysdiode 14 som sender ut den optiske koniske stråle 8 er ikke en punktregion, men en multipunktregion. Ved å anordne et linsesystem (ikke vist) foran den infrarøde lysdiode 14 kan dens emisjonsregion behandles som en enkelt-punktregion, og ikke som en multipunktregion. Fig. 4 viser utsendelsen fra den infrarøde lysdiode 14. Med henvisning til fig. 4 er punktregionen representert ved punktet P. Midtlinjen i lysstrålen fra den infrarøde lysdiode 14 i form av en infrarød optisk akse innbefatter et punkt P og krysser det felles plan 5 i rett vinkel for så å krysse det felles plan 6 hvor skyting er tillatt, ved et punkt Q. Den horisontale bredde av den infrarøde overførende vindusspalte 15 er angitt ved "d". Avstanden mellom spalten og det felles plan 6 hvor skyting tillates, er angitt ved D. Avstanden mellom punktet P og det felles plan 5 er angitt ved "X". Den horisontale bredde av skyteavlukket 1 er angitt ved "A". Skjønt spaltebredden d er forskjellig avhengig av det vinkelmessige, posisjonelle forhold mellom en bestemt skuddposisjonsdetektor 2 og et bestemt skyteavlukke 1, kan spaltebredden d med utmerket tilnærmelse uttrykkes geometrisk/optisk på grunnlag av den proporsjonale sammenheng, ved hjelp av det etterfølgende uttrykk: og derved oppnås:

I ligning (2) ovenfor er "a" og "D" forutbestemte verdier, mens "X" er en konstruksjons-verdi. Spaltebredden d av vindusspalten 15 for infrarød overføring bestemmes av ligning (2). Bredden av vinduet som danner spalten 15 for infrarød overføring bestemmes i høyderetningen i forhold til høydeposisjonen av en skytters hånd som strekker ut sin arm på tidspunktet for skytingen eller høydeposisjonen av geværløpet når skytteren plasserer geværets skjefte mot sin skulder og ser inn i våpenets sikte for å rette siktelinjen mot skyteskiven.

Fig. 3 er en frontskisse av skuddposisjonsdetektoren 2. Med henvisning til fig. 3 er posisjonerende hull 17 anordnet på forsiden av skuddposisjonsdetektoren 2 for flere steder på skyteskiven 4. De posisjonerende hull 17 brukes for å posisjonere skyteskiven 4 med stor presisjon i et tredimensjonalt koordinatsystem som bestemmes på grunnlag av det ovenfor nevnte mekaniske koordinat-origo for skuddposisjonsdetektoren 2. Skjønt skyteskiven 4 byttes avhengig av skytesportens type, kan en byttet, ny skyteskive 4 alltid posisjoneres slik at den er strengt tredimensjonalt justerbar i forhold til det mekaniske koordinat-origo for PSD-innretningen 13 ved på begge sider å føre inn tapper i de posisjonerende hull 17.

Et konisk deksel 18 er festet mellom skyteskiven 4 og samlelinsen 12. Det koniske deksel 18 danner et mørkt avlukke for å hindre spredende lys som spres av skyteskiven 4 fra å falle inn på samlelinsen 12 som strølys. Samlelinsen 12 og PSD-innretningen 13 er festet til en festeplate 19. Festeplaten 19 er sikkert festet med god stivhet til et parti av huset for skuddposisjonsdetektoren 2 ved hjelp av bolter 21, slik som vist i fig. 3. Skuddposisjonsdetektoren 2 har internt et luftkjølende vindu og forskjellige elektroniske kretsenheter som vil bli beskrevet senere, og er plassert på et fundament (ikke vist) som er kraftig sikret, slik at målmidtpunktet på skyteskiven 4 er innstilt til en bestemt høydeposisjon.

Fig. 5 viser geværløppartiet 23 av laservåpenet 7, skjønt våpenets skjefte er utelatt. Et halvlederelement 24 for laseroscillasjon brukes som lyskilde for synlig eller infrarødt lys.

En strålejusterende linse 25 er anordnet for å forene mengden av lysutsendende punkter generert av halvlederelementet 24 for laseroscillasjon og for å gi en riktig strålediameter i en avstand på 10 m. Den strålejusterende linse 25 er anordnet koaksialt på den optiske akse 26 for halvlederelementet 24 for laseroscillasjon.

I den nedre del av det fremre parti av geværløppartiet 23 er det anordnet en foto-diode 27. Fotodioden 27 mottar en del av den koniske stråle 8 sendt ut fra den infra-røde lysdiode 14 i skuddposisjonsdetektoren 2, gjennom en infrarød mottagningsport 28 med åpning i det fremre endeparti av geværløppartiet 23. En lysdiode 29 som angir skytetilstanden er anordnet og avdekket på den nedre overflate av geværløppartiet 23. Flere batterier 31 inneholdes i det øvre parti (den øvre halvdel) av geværløppartiet 23, slik at de med letthet kan byttes. Tyngdepunktet for geværløpdelen 23 justeres ved hjelp av en stabilisator 36. En på/av-bryter 32 for effekten er anordnet på den nedre overflate av geværløppartiet 23. Den skytetilstandsangivende lysdiode 29 er kontinuerlig tent i samsvar med at på/av-bryteren 32 når effekten er slått på. Den skytetilstandsangivende lysdiode 29 kan sende ut blinkende eller kontinuerlig lys når et signal 53 i den koniske stråle 8, som tillater laserutsendelse, mottas av fotodioden 27. Fargen av det kontinuerlige lys fra den skytetilstandsangivende lysdiode 29 endres fortrinnsvis til en kald farge, slik at skytteren ikke behøver å bli distrahert. Ettersom skytteren trekker i avtrekkeren (ikke vist) sender halvlederelementet 24 for laseroscillasjon ut en laserstrålekule 34 som inneholder et lysstrålekulesignal 33 som bestemmes av en styrekrets som skal beskrives senere, langs den optiske akse 26. Stabilisatoren 36 er dreibart festet til geværløppartiet 23 og kan settes fast i en vilkårlig dreieposisjon. Den optiske akse 37 for en skytters nakne øye løper mot målet, idet den passerer gjennom krysningspunktet for et trådkorssikte 38 festet ved enden av den øvre overflate av det fremre parti av geværløppartiet 23.

Det er forberedt tre operasjonsmodi for laservåpenet 7, som er avhengig av betjeningen av avtrekkeren.

Den første modus er en virkelig modus hvor laserstrålekulen 34 som inneholder lys-strålekulesignalet 33 knyttet til laservåpenet 7, faktisk sendes ut bare når en del av den koniske stråle 8 mottas gjennom porten 28 for infrarød mottagning.

Den andre modus er en prøveskytemodus hvor laserstrålekulen som inneholder lys-strålekulesignalet 33 og et ugyldiggjørende signal for å gjøre laserstrålekulen ugyldig faktisk sendes ut bare når en del av den koniske stråle 8 mottas gjennom porten 28 for infrarød mottagning. Det ugyldiggjørende signal kan realiseres som et signal hvor et gyldiggjørende signal ikke inneholdes i laserstrålekulen eller som et signal hvor laserstrålekulen inneholder en modifikasjon av et gyldiggjørende signal. For å oppnå sådan ugyldiggjøring kan f.eks. et signal 75-1-1 som vil bli beskrevet senere med henvisning til fig. 9C, innstilles til "00". Alternativt kan et signal 75-1-2 endres til "000000". Laserstrålekulen kan lett håndteres som en ugyldig virkelig kule som erstatning for en gyldig virkelig kule. Ved å bruke denne signaltype kan laserstrålekulen i den andre modus skjelnes fra en laserstrålekule i den første modus.

Den tredje modus er en berøringsavfølende kontrollmodus hvor en operasjon hvor det trekkes i avtrekkeren, bare kontrolleres og ingen virkelig kule sendes ut. Derved kan sikkerheten ivaretas.

Valget mellom reell skytemodus og prøveskytemodus gjøres ved å forskyve posisjonen for en vender 39 for valg av modus anordnet på den nedre overflate av geværløppartiet 23, slik som vist i fig. 6. Ved å tilpasse en glidebryter på denne måte tillates skytteren å kontrollere bryterens modusvalgstilling. Det foretrekkes at brytere, vendere og lamper plasseres på øvre og nedre motsatte sider i vertikal retning i forhold til den optiske akse 37 for det nakne øye. Særlig bør venderne aller helst plasseres på undersiden. Det foretrekkes også at alle iøynefallende gjenstander, særlig lamper, ikke bør befinne seg nær den optiske akse 37 for det nakne øye.

Fig. 7 viser et skytesystem som utnytter laservåpenet i henhold til den første utførelse av den foreliggende oppfinnelse. Foreliggende system omfatter laservåpenet 7 og skuddposisjonsdetektoren 2 som er tidligere beskrevet. Skuddposisjonsdetektoren 2 utfører toveis kommunikasjon ved hjelp av den koniske stråle 8 og laserstrålekulen 34 fra laservåpenet 7. Laservåpenet 7 omfatter en laserdiode-enhet 42 og et laserdiodekort (LD-kort) 43. Laserdiodeenheten 42 omfatter halvlederelementet 24 for laseroscillasjon og den strålejusterende linse 25.

Effekt fra batteriet 31 i laservåpenet 7 tilføres LD-enheten 42 gjennom LD-kortet 43 og på/av-effektbryteren 32. LD-kortet 43 har en likestrøms/likestrømsomformer 44 og en styringsenhet 45 for avgivelse av lysstrålekulesignal. Likestrømmen fra batteriet 31 tilføres styringsenheten 45 for avgivelse av lysstrålekulesignal og LD-enheten 42 gjennom likestrøms/likestrømsomformeren 44. På grunnlag av hvordan den betjenes, genererer den modusvelgende vender 39 et signal 47 for valgt modus. Modusvalg-signalet 47 tilføres styringsenheten 45 for lysstrålekulesignaler. Styringsenheten 45 for laserstrålekuleavgivelse avgir til LD-enheten 42 en første laserstrålegenererende strøm 48 i den virkelige skytemodus eller en andre laserstrålegenererende strøm 49 i prøve-skytemodus. LD-enheten avgir laserstrålekuler i samsvar med den første laserstrålegenererende strøm 48 og den andre laserstrålegenererende strøm 49. Den første laserstrålegenererende strøm 48 eller den andre laserstrålegenererende strøm 49 genereres ikke dersom et elektrisk utløsersignal 52 ikke tilføres styringsenheten 45 for avgivelse av laserstrålesignal. Det elektriske utløsersignal 52 avgis fra en utløsersignal-generator 51 når det trekkes på avtrekkeren. I tillegg genereres den første laserstråle-strøm 48 eller andre laserstrålestrøm 49 ikke dersom signalet 53 som tillater laseravgiv-else og som genereres ved mottagning av den koniske stråle 8, ikke tilføres styringsenheten 45 for avgivelse av laserstrålekulesignal. Følgelig sendes en laserstrålekule ikke ut fra noe laservåpen 7 som ikke befinner seg i et skyteavlukke 1, slik at ivaretag-elsen av sikkerheten kan opprettholdes.

Skuddposisjonsdetektoren 2 omfatter skyteskiven 4, den fotoavfølende diode (PSD) 13 og den infrarøde lysdiode 14. Skuddposisjonsdetektoren 2 omfatter videre en styrings-seksjon 54 for sending/mottagning av signaler og en systemstyring (CPU) 55. Seksjon-en 54 for styring av sending/mottagning av signaler har en enhet 56 for styring av sending/mottagning av signaler og en likestrøms/likestrømsomformer 57. Skuddposisjonsdetektoren 2 er forbundet med en offentlig effektkilde (lysnettet) 58 via en bryter 59. Effekten som mottas fra den offentlige effektkilde 58 tilføres likestrøms/likestrøms-omformeren 57 og PSD-innretningen 13 gjennom en vekselstrøms/likestrøms-effekt-omformer 60. En grønn lampe 61 for skytetillatelse tennes for å angi tilstanden hvor skyting tillates, mens en rød lampe 62 som forbyr skyting, tennes for å angi tilstanden hvor skyting ikke er tillatt. Lampene 61 og 62 er anordnet i det øvre parti av frontveggen på skuddposisjonsdetektoren 2.

Laserstrålekulen 34 som inneholder laserstrålekulesignalet 33 spres av skyteskiven 4. Det spredte lys samles på den lysmottagende overflate av PSD-innretningen 13 gjennom samlelinsen 12. PSD-utstyrsenheten 67 som inneholder PSD-innretningen 13 fjerner støy, slik som forstyrrelser fra laserstrålekulen 34, og forsterker det signal som tilsvarer den mottatte laserstrålekule for å avgi et strømverdisignal til styringsenheten 56 for sende/mottagningssignaler. Strømverdisignalet 63 tilsvarer strømverdiene av to par strømmer i todimensjonal retning. Strømverdiene er vist i den ovenfor nevnte ligning (1) med hensyn til et samlingspunkt. Styringsenheten 56 for sende/mottagningssignaler utfører tenningsstyring av den grønne lampe 61 for skyting tillatt, tenningsstyring av røde lampe 62 for skyting forbudt og styring av utsendelse fra den infrarøde lysdiode 14. Strømverdisignalet 63 behandles for å generere et signal 64 for en kules treffverdi og som overføres til systemstyringen (CPU) 55. Særlig utfører systemstyringen 55 poengberegning og korreksjon på grunnlag av kulens trefftilstandsverdi 64 og styrer en fremviser (ikke vist) anordnet på skuddposisjonsdetektoren 2. En poengberegning og -korreksjon som er basert på en kules trefftilstandsverdi 64, kan utføres av en personlig datamaskin (PC) 66 forbundet med systemstyringen via et lokalt nett (LAN) 65. Når poengberegningen og -korreksjonen utføres av systemstyringen (CPU) 55 vises poengtellingsresultatet frem direkte på fremviseren (ikke vist).

Fig. 8A - 8E viser tidssekvenser for signalet 53 for tillatelse av laserutsendelse og laserstrålekulesignalet 33. Skytteren innstiller modusvalgvenderen 39 for å velge virkelig skytemodus eller prøveskytemodus og bringer laservåpenet 7 inn i skyteavlukket 1. Når skytteren retter munningen av våpenet 7 mot skyteskiven 4 mottas den koniske stråles signal 53 som tillater laserutsendelse, av fotodioden 27 i laservåpenet 7, uavhengig av skytterens intensjoner. Den koniske stråle 8 sendes ut i et forutbestemt tidsrom på 5 ms fra skuddposisjonsdetektoren 2, slik som vist i fig. 8A. Hver gang signalet 53 i den koniske stråle 8, som åpner for laserstråleutsendelse, og som er vist i fig. 8C, mottas, sendes det ut et kuletidsstyrende signal 72. Når det trykkes på avtrekkeren avgis laserstrålekulen 34 som inneholder det kuletidsstyrende signal 72, fra LD-enheten 42. Det kuletidsstyrende signal 72 mottas av PSD-innretningen 13 som et kuletidsstyrende signal 74 som er et kuleavfyrende signal. Laserstrålekulen 34 sendes ut som en mengde elementære laserstrålekuler 73-1, 73-2, 73-3. Antallet elementære laserstrålekuler er forutbestemt. Hver kule i mengden av elementære laserstrålekuler 73-1, 72-2, 73-3 inneholder det kuletidsstyrende signal 72. De elementære laserstrålekuler 73-1, 73-2, 73-3 omformes til signaler 64 med påvist treffpunktverdi av PSD-utstyrsenheten 67 og styringsenheten 56 for sende/mottagningssignaler i synkronisme med de kuletidsstyrende signaler 74-1, 74-2, 74-3, og blir så matet til systemstyringen (CPU) 55.

Når en skytter betjener avtrekkeren (ikke vist) slik som beskrevet ovenfor, for å generere det elektriske utløsersignal 52, genereres det et laserstrålekuleidentifiserende signal 73 som et kuleattributtsignal som tilsvarer det kuletidsstyrende signal 72 ved hjelp av halvlederelementet 24 for laseroscilasjon og som sendes ut fra laservåpenet 7. I virkelig skytemodus eller prøveskytemodus inneholder laserstrålekulen 34 det kuletidsstyrende signal 72 og det laserstrålekuleidentifiserende signal 73. PSD-innretningen 13 mottar det kuletidsstyrende signal 72 og avgir det kuletidsstyrende signal 74 som tilsvarer det kuletidsstyrende signal 72, slik som vist i fig. 8B og 8D. Videre mottar PSD-innretningen 13 det kuletidsstyrende signal 72 og signalet 73 for identifisering av laserstrålekuler, og avgir det kuletidsstyrende signal 74 som tilsvarer det kuletidsstyrende signal 72 og et signal 75 for å skjelne laserstrålekuler fra hverandre, som tilsvarer det laserstrålekuleidentifiserende signal 53, slik som vist i fig. 8B og 8D. Kuleavfyringssignaiet 74 som det kuletidsstyrende signal omformes til signalet 64 med kulens treffverdi, som tilføres systemstyringen 55.

Som vist i fig. 8D og 8E blir tre laserstrålekuleidentifiserende signaler 73 (73-1, 73-2, 73-3) sendt ut på grunnlag av en eneste avtrekkeroperasjon. Det laserstrålekuleidentifiserende signal 73-1 sendes ut som reaksjon på et kuletidsstyrende signal 72-1. Et annet laserstrålekuleidentifiserende signal 73-2 sendes ut som reaksjon på et annet kuletidsstyrende signal 72-2. Nok et annet laserstrålekuleidentifiserende signal 73-3 sendes ut som reaksjon på enda et kuletidsstyrende signal 72-3. På grunnlag av en eneste avtrekkeroperasjon blir således laserstrålekuleidentifiserende signaler 73 sendt ut tre ganger.

Som halvlederelement 13 for posisjonspåvisning mottar PSD-innretningen de tre sett av signaler 72 og 73, og avgir et sett kuleavfyringssignaler 74-1 og et signal 75-1 for å skjelne mellom laserstrålekuler, som reaksjon på det første av de tre sett, et annet sett kuleavfyringssignaler 74-2 og et annet signal 75-2 for å skjelne mellom laserstrålekuler, som reaksjon på det andre av de tre sett og et sett av et annet kuleavfyringssignal 74-3 og et annet signal 75-3 for å skjelne mellom laserstrålekuler, som reaksjon på det tredje av de tre sett. De tre signaler 75-1, 75-2 og 75-3 utgjør en laserstrålekulegruppe. Fig. 9A viser strukturen av serielle data 79 i et grunnleggende bitformat for treffpunkt-signalet 74 og signalet 75 for å skjelne mellom laserstrålekuler. Toppbiten 81 i de serielle data 79 er en startbit. Den siste bit 82 i de serielle data 79 er en stoppbit Fig. 9B viser et bitformat for kuleavfyringssignalet 74. De åtte biter mellom toppbiten 81 og den siste bit 82 uttrykkes som (0, 0, 0, 1, 1, 1, 1, 1). Fire biter bestående av startbiten og tre aktive biter tilføres med i det minste en pulsbredde på 400 us i betraktning av utgangsytelsen for den infrarøde lysdiode 14 og fotodioden 27. Fig. 9C, 9D og 9E viser bitformater for signalet 75 for å skjelne mellom laserstrålekuler. Signalet 75 for å skjelne mellom laserstrålekuler omfatter i gruppen et første laserstrålekulesignal 75-1, et andre laserstrålekulesignal 75-2 og et tredje Easerstrålekulesignal 75-3. To biter ved siden av toppsiden blant de åtte biter mellom toppbiten 81 og den siste bit 82 i hvert laserstrålekulesignal 75 i gruppen er et gruppeidentifiserende signal som uttrykkes som "1", "2" eller "3" og som brukes for å identifisere hvert av signalene 75-1, 75-2 og 75-3 for å skjelne mellom laserstrålekuler i gruppen. For å skjelne signalet 74 og signalet 75 fra hverandre når begge signaler er serialisert, bør den tidsbaserte rekkefølgesammenheng mellom et første laserstrålekulesignal 75-1-1 i gruppen og et første felles signal 75-1-2 fortrinnsvis reverseres, skjønt sammenhengen vil bli beskrevet senere. Av de åtte biter mellom toppbiten 81 og den siste bit 82 angir seks biter fra siden av den siste bit et identifiserende tall eller nummer i utsendelsesrekkefølgen som laserstrålekulen 34 har og som tilsvarer det antall ganger avtrekkeren er blitt betjent. I en konkurranseomgang er det mulig å sende ut inntil 63 laserstrålekuler. Før skytingen begynner er de seks biter innledningsvis innstilt til (0, 0, 0, 0, 0, 0). I en omgang kan det trykkes på avtrekkeren 63 ganger, slik det uttrykkes ved (32 + 16 + 8 + 4 + 2 + 1) (= (64 - 1)), slik at 63 laserstrålekuler 34 kan avfyres. Fig. 9C - 9E viser kulenummeret som "110000" og er et eksempel på den tredje laserstrålekule 34. Det kuletidsstyrende signal 74 vist i fig. 9B har en samlet pulsbredde på 400 us, mens de første og andre laserstrålekulesignaler 75-1 og 75-2 i laserstrålekulegruppen vist i fig. 9C og 9D, har en samlet pulsbredde på 600 ps, idet et utløsertegnsignal 75-3 vist i fig. 9E har en samlet pulsbredde på 400 us. I dette tilfelle kan de første og andre laserstrålekulesignaler 75-1 og 75-2 brukes for omgangen og utløsertegnsignalet 75-3 kan brukes for å justere avtrekkeroperasjonen. For det viste kulenummer kan 0 brukes som aktivt signal, mens 1 brukes som passivt signal. Dets binære verdi er "110000" og kulenummeret for de tre laserstrålekuler beregnes generelt som (2+1), og blir dermed lik 3.

Som vist ovenfor omfatter det første laserstrålekulesignal 75-1 i gruppen av et første kulegruppesignal 75-1-1 som angir det første i en identisk laserstrålekulegruppe og et første felles signal 75-1-2 som angir laserstrålekulegruppen i alminnelighet. Det andre laserstrålekulesignal 74-2 i gruppen omfatter et andre kulegruppesignal 75-2-1 som angir det andre i laserstrålekulegruppen og et andre felles signal 75-2-2 som angir laserstrålekulegruppen i alminnelighet. Det tredje laserstrålekulesignal 75-1 i gruppen omfatter et første kulegruppesignal 75-3-1 som angir det tredje i laserstrålekulegruppen og et tredje felles signal 75-3-2 som angir laserstrålekulegruppen i alminnelighet. Generelt omfatter et j'te laserkulegruppesignal 75-j i en gruppe et j'te kulegruppesignal 75-j-1 som angir det j'te i laserstrålegruppen og et j'te felles signal 75-j-2 som angir vedkommende laserstrålekulegruppe i sin alminnelighet. Det felles nummer for det første felles signal 75-1-2 er lik det felles signal for det andre felles signal 75-2-2.

Når det trykkes en gang på avtrekkeren blir flere elementære laserstrålekuler sendt ut som reaksjon på den ene utløseravtrekkende operasjon, slik det vil bli beskrevet senere. Denne utsendelse er lik et maskingevær, men også forskjellig fra et maskingevær ved at en mengde laserstrålekuler avgis ved en eneste øyeblikkelig utløseroperasjon. Som det vil bli beskrevet senere er det realisert et våpen av en annen type enn konvensjonelle geværer med virkelige kuler.

Det første kulegruppesignal 75-1-1, det andre kulegruppesignal 75-2-1 og det tredje kulegruppesignal 75-3-1 uttrykkes ved hjelp av to biter. Det første felles signal 75-1-2, det andre felles signal 75-2-2 og det tredje felles signal 75-3-2 uttrykkes ved hjelp av seks biter.

Mengden av kuler for det tidsstyrende signal 74 skaper generelt variasjon i skytesporten. På grunn av denne "diversifisering" kan poengene beregnes som et resultat med hensyn til et felles nummer på grunnlag av det første kulegruppesignal 75-1-1 og det andre kulegruppesignal 75-2-1. Videre kan poengtallet beregnes ved å regne ut gjennomsnittet av et resultat på grunnlag av det første kulegruppesignal 75-1-1 og et resultat basert på det andre kulegruppesignal 75-2-1. En liten relativ bevegelse mellom en skytters fingre og geværløpet etter en avtrekkeroperasjon, reflekteres i poengtallet. Et spor trekkes mellom treffpunktet for det første kuletreffsignal 74-1 og det for det andre kuletreffsignal 74-2. Dersom den relative bevegelse er stor, blir poengtallet lavt. Dersom den relative bevegelse er liten, blir på den annen side poengtallet høyt.

På grunn av fluktuasjoner i det optiske system eller våpenet er de tre kuler ikke garantert å treffe det samme punkt, slik at poengtallene derfor ikke alltid er like. En gjennom-snittsverdi av tre koordinatverdier for de tre kuler beregnes av systemstyringen 55 og den personlige datamaskin 66. Et poengtall som tilsvarer gjennomsnittsverdien beregnes av systemstyringen 55.

Antallet elementære kuler kan være høyere. I dette tilfelle oppnås poengtallet i samsvar med det relative posisjonene forhold mellom treffposisjonen for det første kuletreffsignal 74-1 og den for det andre kuletreffsignal 74-2. Det første kuletreffsignal 74-1 og det andre kuletreffsignal 74-2 er representanter blant flere kuletreffsignaler.

Treffposisjonene for mengden av laserstrålekuler kan spores som en sekvens av punkter. Dette spor vises frem i et skytesportfelt på en fremviser adskilt fra skyteskiven 4. Treffposisjonenes egenskaper, slik som størrelsen av et areal som angir en sammenhopning av sekvenser av treffposisjoner, den gjennomsnittlige avstand fra et origo (dvs. skyteskivens midtpunkt) og spredningen av vinkelmessig fordeling omkring origo, kan uttrykkes strengt og varierende med de relative bevegelser mellom en skytters fingre og geværløpet. Denne type skytesport kan realiseres i konvensjonelle skyte-konkurranser med virkelige kuler.

Dersom avtrekkeren ikke betjenes blir de kuletidsstyrende signaler 74 (74-1, 74-2 og 74-3) sekvensielt mottatt av skyteskiven 4 så lenge munningen av laservåpenet 7 er rettet mot skyteskiven 4. Sporet av de kuletidsstyrende signaler 74 som tilsvarer et treff og de kuletidsstyrende signaler 72, vises frem på fremviseren. Denne type spor angir skytterens fluktuasjoner. Skytteren kan trykke på avtrekkeren mens han betrakter fluktuasjonen av sporet som vises frem på fremviseroverflate, slik som en skjerm anordnet i nærheten. Projiseres denne type spor på en skjerm av stor størrelse kan dette utgjøre en forbedret service overfor publikum. Fig. 10A - 10D viser tidsstyringen ved datapåvisning. Et eneste kulestyrende signal 74 er forstørret og vist i fig. 10B - 10D. Et signal 83 som åpner for en datakonverterende syklus forsinkes en forutbestemt tid fra endekanten av det kuletidsstyrende signal 74. Før det neste kuletidsstyrende signal 74 avgis, genereres et signal 84 for en datakonverterende syklus i synkronisme med startkanten på signalet 83 som åpner for den datakonverterende syklus. Koordinatdataene (x, y) for en kules treffposisjon tolkes i synkronisme med signalet 84 for datakonverteringssyklusen. Treffposisjonens koordinatdata (x, y) innlemmes i strømverdisignalet 63. Koordinatposisjonen (x, y) for skuddposisjonen beregnes i samsvar med ligning (1) ovenfor av systemstyringens CPU 55 eller den personlige datamaskin 66. Treffposisjonens koordinatdata (x, y) overføres til den personlige datamaskin 66 og lagres i en hukommelsesseksjon i den personlige datamaskin 66. Videre blir dataene vist frem i sann tid på skjermen på en fremviseren het (ikke vist) på skytebanefeltet. Treffposisjonens koordinatdata brukes for poengberegning når en elementær laserstrålekule innføres. Fig. 11A - 11E viser tidsdiagrammer for tolkning av data. Dersom signalet 83 som åpner for en datakonverterende syklus tilføres styringsenheten 56, genereres signalet 84 for en datakonverterende syklus av styringsenheten 56. Et opptattsignal (BUSY) 85 tilføres styringsenheten 56 og faller til "L" for å stanse avgivelsen fra den infrarøde lysdiode 14. Et første signal 86 for å velge konverteringsdata og et andre signal 87 for å velge konverteringsdata genereres fra styringsenheten 56 for sende/mottagningssignaler og multiplekses. Det finnes da fire kombinasjoner av det første signal 86 for valg av konverteringsdata og det andre signal 87 for valg av konverteringsdata, uttrykt ved (0, 0), (0,1), (1,0) og (1,1).

I tilfellet av kombinasjonen (0, 0) blir treffposisjonens koordinatdata (x, y) behandlet som et spor for geværmunningens retning mot målet. Dersom kombinasjonen er (0, 1) blir et signal tilsvarende x-koordinatverdien av treffposisjonens koordinatdata (x, y) overført til styringsenheten 56. Dersom kombinasjonen er (1, 0) blir et signal tilsvarende y-koordinatverdien overført til styringsenheten 56. Dersom kombinasjonen er (1, 1) blir signaler tilsvarende x- og y-koordinatverdiene overført til styringsenheten 56. Etter at datakon-verteringen hvor treffpunktets koordinatdata (x, y) omdannes til koordinatverdier, er fullført, gjeninntar opptattsignalet 85 statusen "H".

Fig. 12 viser en krets 43 for generering av laserstrålekuler og som genererer det kuletidsstyrende signal 72 og det laserstrålekuleidentifiserende signal 73 for laserstrålekuler 34 som avgis fra laservåpenet 7. En laserstrålekulegenererende krets 88 omfatter en forsterker 91 og en utløsersignalgenererende krets 51. Forsterkeren 91 forsterker utgangssignalet fra fotodioden 27 for å generere et synkroniseringssignal 53. Den utløsersignalgenererende krets 93 genererer et utløsersignal 52 på grunnlag av en operasjon hvor det trykkes på avtrekkeren. Styringsenheten 45 for avgivelse av et lysstrålekulesignal mottar synkroniseringssignalet og avgir laseroscillasjonsstrømmen 94. Synkroniseringssignalet 53 og laseroscillasjonsstrømmen 94 tilføres en OG-port som et utgangssynkroniserende element 95. En del av laseroscillasjonsstrømmen 94 avgis som en laserstrålekuletilsvarende effekt 72' som tilsvarer det kuletidsstyrende signal 72 over et tidsrom som tilsvarer pulsbredden av synkroniseringssignalet 53.

På grunnlag av utløsersignalet 52 genereres det en laserstrålekuletilsvarende effekt som tilsvarer signalet 73 for å skjelne mellom laserstrålekuler ved hjelp av styringsenheten 45 for avgivelse av laserstrålekulesignaler. De laserstrålekuletilsvarende effekter tilføres en ELLER-port som et synkront forsinkelseselement. På grunnlag av avgivelsen fra det synkrone forsinkelseselement 96 avgir halvlederelementet 24 for laseroscillasjon en laserstrålekule 34 som inneholder det kuletidsstyrende signal 72 og signalet 73 for å skjelne laserstrålekuler fra hverandre.

Fig. 13 viser detaljer ved skyteskiven 4. På skyteskiven 4 er poengområdet inndelt i ti regioner uttrykt ved ti konsentriske sirkler. Den aller ytterste ringregion gir et resultat på et poeng. Den midtre, sirkulære region gir et resultat på 10 poeng. Det forberedes en mengde skyteskiver 4. Som det tidligere er blitt forklart kan skyteskivene 4 som skal sammenstilles festes på en utsktftbar måte ved å innføre tapper i posisjoneringshullene 17.

Skjønt den geometriske presisjon av sirklene på skyteskiven 4 er tilstrekkelig god i forhold til presisjonen av skytteres ferdigheter, har PSD-innretningen 13 utilstrekkelig elektrisk, mekanisk og optisk presisjon. Det er derfor viktig at den geometriske posisjonelle presisjon for samlelinsen 12 i forhold til PSD-innretningen 13, den mekaniske presisjon ved sammenstilling av samlelinsen 12 og PSD-innretningen og den elektriske presisjon med hensyn til elektrisk symmetri på grunnlag av forstyrrelse av PSD-innretningen 13 opprettholdes til å bli tilstrekkelig god ved justeringer. For dette formål forberedes det et justeringsverktøy (ikke vist).

Justeringsverktøyet omfatter en forskyvningsmekanisme (ikke vist) som todimensjonalt

forskyver og flytter et festeverktøy (ikke vist) for feste av det posisjonspåvisende optiske element 1 og et festgrunnlag for feste av skyteskiven 4. Den todimensjonale forskyvning mellom festeverktøyet og forskyvningsmekanismen er gitt i forhold til hverandre. Feste-verktøy et og forskyvningsmekanismen er kjent som optiske innretninger. Det posisjonene forhold mellom festeverktøyet og forskyvningsmekanismen blir riktig justert på forhånd. Som et resultat gjøres den lysmottagende overflate av skyteskiven 4 parallell med forskyvningsmekanismens todimensjonale forskyvningsoverflate. Videre blir den optiske akse gjennom det optiske element 11 for posisjonspåvisning rettvinklet på den lysmottagende overflate. PSD-innretningen 13 som er festet til denne forskyvningsmekanisme anordnes i og festes til bærestrukturen for skuddposisjonsdetektoren 2, slik som vist i fig. 3. Skyteskiven 4 blir sammen med festeverktøyet festet til skuddposisjonsdetektoren 2. De posisjonerende hull 17 beskrevet ovenfor åpnes med denne type festeverktøy.

En laser bringes til å bestråle midtpunktet av 10-poengsregionen på skyteskiven 4. Forskyvningsmekanismen forflytter sekvensielt det posisjonspåvisende optiske element 11 i to-dimensjonal retning. Forflytningen utføres i den retning hvor venstre side av ligning (1) uttrykkes av strømverdiene 1x2 og 1x1 som genereres av PSD-innretningen 13 på hvert punkt av forflytningen. Den posisjon hvor både (1x2 - 1x1) og (Iy2 - tyl) blir lik null, fastsettes som det elektrisk midtpunkt for PSD-innretningen 13. Forskyvningsmekanismens to-dimensjonale mål registreres på dette tidspunkt og det elektriske midtpunkt for PSD-innretningen 13 som er posisjonert i samsvar med dette mål, fastsettes som det mekaniske origo for skuddposisjonsdetektoren 2.

PSD-innretningen 13 forskyves i x- og y-koordinatretningene ved hjelp av forskyvningsmekanismen som er festet til PSD-innretningen 13, slik at det elektriske midtpunkt tilsvarer det mekaniske origo, for så å måle (1x2 - 1x1) og (Iy2 - Iy1). Deretter flyttes laserstrålens skuddposisjon i den positive x-akseretning på grunnlag av intervallet mellom de konsentriske sirkler. Deretter flyttes PSD-innretningen 13 i den negative x-akseretning inntil (1x2 - 1x1) blir lik null. Forskyvningsmekanismens måleverdi angir bevegelsen i x-akseretningen og en posisjon x' avleses i forhold til origo. Deretter blir laserens treffpunkt eller laserpunkt flyttet i den positive y-akseretning på grunnlag av lengden av intervallet mellom de konsentriske sirkler. Deretter flyttes PSD-innretningen 13 i den negative y-akseretning inntil (Iy2 - Iy1) blir lik null. Forskyvningsmekanismens måleverdi angir bevegelsen i den negative y-akseretning og et punkt y7 avleses i forhold til origo. Laserstrålepunktet forflyttes på overflaten av skyteskiven 4 i x- og y-akse-retningene for å finne nullpunktene hvor henholdsvis (1x2 - 1x1) og (Iy2 - Iy1) blir lik null, for således å bestemme (x', y').

Ut fra de faktiske målinger beskrevet ovenfor oppnås de etterfølgende funksjonelle sammenhenger:

x' = jx

y' = ky

Dersom avtegningsforholdet for det optiske system innbefattet linsen er ideelt, er j og k like og konstante. Denne type kombinasjon (x', y') er ikke i perfekt samsvar med koordinatene (x, y) oppnådd fra ligning (1) ved denne posisjon på grunn av den tidligere beskrevne asymmetri. Den temporære sammenheng mellom (x<1>, y') og (x, y) uttrykkes ved en tilnærmet lineær sammenheng for hvert område. I denne sammenheng endrer j og k seg i samsvar med første til fjerde kvadranter og endrer seg også i samsvar med avstanden fra origo. Det foretrekkes å inndele poengregionen på skyteskiven 4 i flere regioner. Når det varierende nummer på hver region uttrykkes som s, er:

x' = jsx

y'<=> jsy

gitt. Dette verdisett (js, ks) innstilles i form av en tabell i styringskretsen 54 for sende/- mottagningssignaler eller i systemstyringen (CPU) 55.

Den ovenfor nevnte forvrengningskorreksjon kan utføres på grunnlag av fastsettelse av den absolutte posisjon for laserens bestrålingspunkt og den relative forskyvning mellom skyteskiven 4 og PSD-innretningen 13. Korreksjonen kan imidlertid utføres på grunnlag av fastsettelse av både skyteskiven 4 og PSD-innretningen 13, og forskyvningen av laserens bestrålingspunkt. Forvrengningskorreksjonen utføres bare ved å forskyve laserstrålens skuddpunkt, når laserstrålen rettes mot skyteskiven 4. Laserstrålens skuddposisjon iakttas med øynene for på kunstig måte å avlese koordinatene (x, y), og de avgitte koordinater (x<1>, y<1>) for PSD-innretningen 13, som tilsvarer den iakttatte posisjon, registreres. Den varierbare konvertering av (x, y) og (x\ y') er den samme som allerede er blitt beskrevet. Den varierende konvertering utføres for hver inndelt region og kan uttrykkes i en tabell for hver inndelt region. I dette tilfelle behøves ingen beregning. Koordinatene (x, y) er ikke begrenset til ortogonale koordinater, men polare koordinater kan brukes i stedet for ortogonale koordinater. Bredden av hver inndelte region bør innstilles til å være bred i det området som befinner seg lengre borte fra det elektriske midtpunkt for PSD-innretningen 13 og smalere i det område som befinner seg nærmere det elektriske midtpunkt for PSD-innretningen.

Justeringsmetoden for det samme utføres av teknikere under instruksjon fra offisielle dommere innen konkurranseskytesporten. Den justering som skal utføres av en tekniker bør fortrinnsvis være lett. En lett justeringsmetode vil bli utført som følger.

En laserstrålegenerator innstilles foran en skuddposisjonsdetektor 2. En koordinatplate hvor små hull er åpne i intervaller på 5 mm posisjoneres og festes på skyteskiven 4 på den fremre overflate av skuddposisjonsdetektoren 2. En laserstråle som sendes ut fra strålegeneratoren bringes til å belyse et hull som befinner seg i koordinatplatens midtpunkt. De elektriske koordinatverdier (x', y') som avgis fra PSD-innretningen 13 i skuddposisjonsdetektoren 2 er lik (0, 0) eller andre nære koordinatverdier. Skyteskiven 4 forskyves forsiktig sammen med koordinatplaten for å justere posisjonen for skyteskiven 4, slik at de elektrisk koordinatverdier (x<1>, y') blir lik (0, 0). Det er mulig å justere posisjonen for PSD-innretningen 13 uten å justere posisjonen for skyteskiven 4. Med en justering av denne type vil det elektriske origo (0', 0') for PSD-innretningen 13 tilsvare det mekaniske origo (0, 0) for skyteskiven 4.

Etter denne mekaniske justering utføres det en matematisk justering. En laserstråle bringes til å belyse et hull inntil hullet som tilsvarer koordinatplatens origo. På dette tidspunkt er koordinatene (x, y) for hullet lik (0, 5), (5, 0) eller (5, 5) målt i mm-enheter. I dette tilfelle tilsvarer avgivelsen fra PSD-innretningen 13 ikke alltid (5, 5). Generelt er de mekaniske koordinatverdier (x, y) for hullet i koordinatplaten som bestråles med en laserstråle, og de elektriske koordinatverdier (x<1>, y') for PSD-innretningen 13 som tilsvarer koordinatverdiene, ikke lik hverandre. Den overfor nevnte koordinatkonvertering utføres mellom de mekaniske koordinatverdier (x, y) og de elektriske koordinatverdier (x<1>, y'). Denne type koordinatkonvertering er en parallellforskyvende koordinatkonvertering eller en dreiende koordinatkonvertering.

Denne type matematisk justering som er basert på koordinatkonvertering utføres i forhold til fire kvadranter, vist i figuren. Kvadrantene a, p, y og £ innbefattet origo O og bestemt av den mekaniske justering benyttes. Hver av kvadrantene a, p, y og £ er et kvadratisk område og inneholder origo O. I forhold til kvadranten a blir laserstrålens skuddpunkt forflyttet med intervaller på 5 mm i x-akseretningen og y-akseretningen, og koordinatene (x<1>, y') basert på avgivelsen fra PSD-innretningen 13 og som tilsvarer koordinatene (x, y) for laserstrålens skuddpunkt måles, og den ovenfor nevnte matemat-iske justering utføres. Videre utføres denne type justering også med hensyn til de øvrige tre kvadranter.

Fig. 14 viser et helt system for en type konkurranseskyting. En skuddposisjonsdetektor 2 innbefattet en skyteskive 4 som tilhører en skytters laservåpen 7 og en skuddposisjonsdetektor 2 innbefattet en skyteskive 4 som tilhører en annen skytters laservåpen 7 er sammen forbundet med den personlige datamaskin 66 via et lokalt nett (LAN) 65 som tidligere beskrevet. Forbindelsen mellom de to skyteskiver 4 og den ene personlige datamaskin 66 velges selektivt ved hjelp av en svitsjeenhet 96. Den personlige datamaskin 66 viser frem skytternes deltagernummer, kulenummer og poenger tilsvarende kulenumrene, samlet poengsum og skuddposisjoner hvor laserstrålekuler har truffet skyteskiven 4 samtidig eller med mellomrom. Tabeller over endelige poengtall avgis på en skriver 97 forbundet med den personlige datamaskin 66. Skyteskiver 4 kan erstattes med skyteskiver 4' for 25 m.

En mengde elementære kuler som inneholdes i en eneste kule sendes ut som reaksjon på en eneste avtrekkeroperasjon, slik som vist i fig. 9C, 9D og 9E. Ikke bare blir gjennomsnittet av poengtall for disse respektive elementære kuler beregnet, men det kan også oppnås et poengtall fra hver elementære kule. Denne poengtellende metode kan gjøre en forskjell mellom poeng på grunnlag av en liten fluktuasjon av hånden etter at avtrekkeren er utløst. Videre kan kjennetegn ved skytteres fluktuasjoner uttrykkes numeriske ved individuelt å oppnå poenget for en j-te elementær kule i en n'te kule. Det er mulig å fremskaffe en ny sportsstil som ikke kunne oppnås med den konvensjonelle skytesport hvor bare en virkelig kule avfyres. Videre finnes den numeriske verdi kjenne-tegnet ved avtrekkeraksjonen i form av et spor for skuddposisjoner for en mengde laserstrålekuler på skyteskiven 4 og sporets svingning poengberegnes. Kjennskap til svingningen kan i tillegg være til hjelp ved korreksjon av avtrekkeraksjonen ved skyting med virkelige kuler.

Et transmisjonssignal 8 kan sendes ut fra målsiden og et signal som tilsvarer transmisjonssignalet kan legges til laserstrålerkulen 34. Ugyldiggjøring av laserstrålekuler forskjellig fra dem som har det tilhørende signal, dvs. laserstrålekuler sendt fra nabo-skyteavlukker eller sendt ut utilsiktet på konkurranseskytebanen, kan således utføres. Poengberegning eller treffposisjonsfremvisning, slik som fremvisning av spor, utføres ikke for sådanne kuler. En laserstrålekule 34 sendt ut fra et laservåpen 7 har data, slik som pulsbredde, og tidspunkt tilsvarende transmisjonssignalet 8 som et signal som gir tillatelse. Dersom laserstrålekulen sendt ut fra et annet skyteavlukke sendes mot en skyteskive 4 som ikke tilhører vedkommende skyteavlukke, blir laserstrålekulen sendt ut fra det annet skyteavlukke gjort ugyldig.

Ovenfor blir det kuletidsstyrende signal avgitt gjentatte ganger som reaksjon på den koniske stråle 8 og brukes som laserstrålekulen eller elementær kule når det kuleidentifiserende signal legges til. Det kuletidsstyrende signal kan imidlertid avgis bare som reaksjon på betjening av avtrekkeren og kan avgis med eller uten det kuleidentifiserende signal.

Ved å multiplekse et kuletidsstyrende signal og et individuelt signal blir det mulig å oppnå en teknikk som frembringer et strengere en-til-en-forhold mellom laservåpenet og skyteskiven. På initiativ fra dommersiden blir utsendelse av laserstråler riktig begrenset og sikkerheten ved laservåpen kan sikres mer stabilt. Serialiseringen av det posisjonspåvisende signal og det individuelle signal kan realisere forbedringer med hensyn til presisjonen og hastigheten ved den poengberegnende prosess. Signalgenereringen fra våpensiden kan gjøre innholdet i skytesporten mangfoldig.

Metoden for å justere PSD-innretningen i skytesystemet og metoden for å justere PSD-innretningen for dette i henhold til foreliggende oppfinnelse kan forbedre presisjonen med hensyn til påvisning av posisjoner som laserstråler belyser.

Claims (35)

1. Skytesystem som omfatter et laservåpen (7) og et målapparat (2), karakterisert ved at nevnte målapparat omfatter: - en kommunikasjonsenhet (14) på målsiden som er trådløst forbundet med nevnte laservåpen for å avgi et tillatelsessignal til nevnte laservåpen, - en skyteskive (4), - en lysmottagende enhet (67) optisk forbundet med nevnte skyteskive for å motta en laserstrålekule, og - en påvisende enhet (54, 55) elektrisk forbundet med nevnte lysmottagende enhet for å motta en skuddposisjon for nevnte laserstrålekule, idet nevnte laservåpen omfatter: - en kommunikasjonsenhet (43) på våpensiden som mottar nevnte tillatelsessignal overført fra kommunikasjonsenheten på målsiden, og - en våpendel (42) som avgir nevnte laserstrålekule på grunnlag av nevnte tillatelsessignal.

2. Skytesystem som angitt i krav 1, og hvor nevnte laservåpen videre omfatter: - en avtrekker, og - en utløsersignalgenererende krets (51) som genererer et utløsersignal som reaksjon på en operasjon av nevnte avtrekker, idet nevnte våpendel avgir nevnte laserstrålekule på grunnlag av nevnte tillatelsessignal som reaksjon på nevnte utløsersignal.

3. Skytesystem som angitt i krav 1 eller 2, og hvor tillatelsessignalet har en retningsbestemthet mot nevnte laservåpen.

4. Skytesystem som angitt i krav 3, og hvor nevnte kommunikasjonsenhet på målsiden omfatter: - en lysutsendende innretning (14) som avgir en optisk konisk stråle, og - en spalte (15) som gir nevnte overføringssignal retningsbestemthet.

5. Skytesystem som angitt i et av kravene 1 - 4, og hvor nevnte laserstrålekule inneholder et kuletidsstyrende signal som brukes for å påvise nevnte skuddposisjon for nevnte laserstrålekule og et signal for å skjelne mellom laserstrålekuler og som brukes for å identifisere nevnte laserstrålekule.

6. Skytesystem som angitt i et av kravene 1 - 5, og hvor nevnte tillatelsessignal inneholder en betingelse for avgivelse av nevnte laserstrålekule.

7. Skytesystem som angitt i krav 6, og hvor betingelsen er nevnte tillatelsessignals pulsbredde.

8. Skytesystem som angitt i et av kravene 1 - 7, og hvor nevnte laserstrålekule omfatter flere elementære kuler, idet hver kule i nevnte mengde av elementære kuler inneholder et kuletidsstyrende signal som brukes for å påvise nevnte skuddposisjon for nevnte laserstrålekule og et signal for å skjelne laserstrålekuler fra hverandre og som brukes for å identifisere nevnte laserstrålekule, idet nevnte kuleidentifiserende signal for en første kule blant nevnte mengde av elementære kuler følger etter nevnte kuletidsstyrende signal for den første elementære kule.

9. Skytesystem som angitt i krav 8, og hvor nevnte første kuleidentifiserende signal i form av nevnte kuleidentifiserende signal for nevnte første elementære kule, inneholder et første signal i kulen knyttet til nevnte første elementære kule og et første felles signal som angir at nevnte første elementære kule tilhører nevnte laserstrålekule, mens nevnte andre kuleidentifiserende signal som nevnte kuleidentifiserende signal for nevnte andre elementære kule, inneholder et andre signal i kulen knyttet til nevnte andre elementære kule og et andre felles signal som angir at nevnte andre elementære kule tilhører nevnte laserstrålekule, og hvor nevnte første felles signal er lik nevnte andre felles signal.

10. Skytesystem som angitt i krav 9, og hvor både det første signal i kulen og det andre signal i kulen uttrykkes med det samme første antall biter, mens både det første felles signal og det andre felles signal uttrykkes med det samme andre antall biter.

11. Skytesystem som angitt i krav 10, og hvor det første antall biter er lik 2, mens det andre antall biter er lik 6.

12. Skytesystem som angitt i et av kravene 9 - 11, og hvor et poengtall for nevnte laserstrålekule beregnes som et poengtall i forhold til nevnte første og andre felles signaler på grunnlag av i det minste enten nevnte første laserstrålekuleidentifiserende signal eller nevnte andre laserstrålekuleidentifiserende signal.

13. Skytesystem som angitt i et av kravene 1 - 7, og hvor nevnte laserstrålekule omfatter flere elementære kuler, idet hver kule i nevnte mengde av elementære kuler inneholder et skuddposisjonssignal som brukes for å påvise en skuddposisjon for nevnte tilhørende elementære kule, et identifiserende signal i kulen knyttet til nevnte tilhørende elementære kule og et felles signal som angir at nevnte tilhørende elementære kule tilhører nevnte laserstrålekule.

14. Skytesystem som angitt i krav 13, og hvor et poengtall beregnes som et poengtall med hensyn til nevnte felles signal på grunnlag av nevnte mengde av identifiserende signaler i kulen.

15. Skytesystem som angitt i krav 13, og hvor et poengtall regnes ut ved å beregne gjennomsnittet av poengtall på grunnlag av nevnte mengde av identifiserende signaler i kulen.

16. Skytesystem som angitt i krav 13, og hvor sporingen utføres over skuddposisjoner for nevnte mengde av skuddposisjonssignaler.

17. Skytesystem som angitt i krav 13, og hvor et poengtall oppnås på grunnlag av det relative posisjonelle forhold mellom skuddposisjoner for nevnte mengde av skuddposisjonssignaler.

18. Skytesystem som angitt i et av kravene 1 - 17, og hvor nevnte målapparat videre omfatter en lampe (61, 62) som gjør en skytter oppmerksom på sending av nevnte tillatelsessignal.

19. Skytesystem som angitt i et av kravene 1 - 18, og hvor nevnte laservåpen også har en velgerbryter ved hjelp av hvilken det kan gjøres valg mellom modi som innbefatter en virkelig skytemodus for å sende ut nevnte laserstrålekule og en prøveskytemodus for å sende ut et optisk signal som er forskjellig fra nevnte laserstrålekule.

20. Skytesystem som angitt i krav 19, og hvor det optiske signal forskjellig fra nevnte laserstrålekule er et signal som oppnås ved å modifisere nevnte felles signal.

21. Skytesystem som angitt i krav 19, og hvor nevnte optiske signal forskjellig fra nevnte laserstrålekule er et signal oppnådd ved å modifisere tilsvarende signaler i nevnte mengde av signaler i kulen.

22. Fremgangsmåte ved behandling av signaler, karakterisert ved at den omfatter trinn hvor: (a) et tillatelsessignal overføres trådløst fra et målapparat til et laservåpen, (b) nevnte tillatelsessignal mottas av laservåpenet, (c) en laserstrålekule sendes ut fra nevnte laservåpen som reaksjon på mottagelsen av nevnte tillatelsessignal, og (d) nevnte laserstrålekule mottas av nevnte målapparat, slik at en skuddposisjon for nevnte laserstrålekule kan påvises.

23. Fremgangsmåte ved behandling av signaler som angitt i krav 22, og hvor nevnte utsendende trinn (c) omfatter et trinn hvor et kuletidsstyrende signal legges til nevnte laserstrålekule.

24. Fremgangsmåte ved behandling av signaler som angitt i krav 23, og som også omfatter et trinn (e) hvor skuddposisjonen for nevnte laserstrålekule påvises i nevnte målapparat på grunnlag av det kuletidsstyrende signal.

25. Fremgangsmåte ved behandling av signaler som angitt i krav 24, og hvor nevnte utsendende trinn (c) også omfatter et trinn hvor et laserstrålekuleidentifiserende signal som brukes for å skjelne nevnte laserstrålekule fra andre laserstrålekuler, legges til nevnte laserstrålekule.

26. Fremgangsmåte ved behandling av signaler som angitt i krav 25, og hvor nevnte laserstrålekuleidentifiserende signal genereres av en skytters opererende aksjon på en avtrekker.

27. Fremgangsmåte ved behandling av signaler som angitt i et av kravene 22 - 26, og hvor nevnte laserstrålekule omfatter flere elementære kuler-, idet hver kule i nevnte mengde av elementære kuler inneholder et kuletidsstyrende signal som brukes for å påvise nevnte skuddposisjon for nevnte laserstrålekule og et laserstrålekuleidentifiserende signal som brukes for å identifisere nevnte laserstrålekule.

28. Fremgangsmåte ved behandling av signaler som angitt i krav 27, og hvor hvert signal i mengden av kuleidentifiserende signaler inneholder et elementært kulenummersignal som angir en tilhørende kule blant mengden av elementære kuler og et felles signal som angir at nevnte tilsvarende elementære kule tilhører nevnte laserstrålekule.

29. Fremgangsmåte ved behandling av signaler som angitt i krav 28, og som videre omfatter et trinn (f) hvor det beregnes et gjennomsnitt av poengtallene for nevnte mengde av elementære kuler i nevnte laserstrålekule.

30. Fremgangsmåte ved behandling av signaler som angitt i et av kravene 22 - 29, og hvor nevnte overførende trinn (a) omfatter et trinn hvor nevnte tillatelsessignal sendes til nevnte laservåpen med en retningsbestemthet.

31. Fremgangsmåte ved behandling av signaler som angitt i et av kravene 22 - 30, og som videre omfatter et trinn (e) med justering av innstillingen av nevnte målapparat som omfatter: - en skyteskive som har mekaniske koordinater (x, y) for et bestrålingspunkt, og - en to-dimensjonal, lysmottagende enhet som mottar nevnte laserstrålekule på nevnte bestrålingspunkt og avgir elektriske koordinater (x', y').

32. Fremgangsmåte ved behandling av signaler som angitt i krav 31, og hvor nevnte justerende trinn (g) omfatter et trinn (h) hvor nevnte elektriske koordinater (x<1>, y<1>) justeres på grunnlag av de mekaniske koordinater (x, y).

33. Fremgangsmåte ved behandling av signaler som angitt i krav 32, og hvor nevnte justerende trinn (h) omfatter et trinn (i) hvor relative posisjoner mellom nevnte skyteskive og nevnte to-dimensjonale lysmottagende enhet justeres, slik at nevnte elektriske koordinater (x', y') sammenfaller med de mekaniske koordinater (0, 0) for skyteskivens midtpunkt.

34. Fremgangsmåte ved behandling av signaler som angitt i krav 32, og hvor nevnte justerende trinn (h) omfatter et trinn hvor: - posisjonen av nevnte bestrålingspunkt justeres (j), og - nevnte elektriske koordinater (x<1>, y') justeres matematisk (k), slik at nevnte elektriske koordinater (x', y') sammenfaller med nevnte mekaniske koordinater (x, y) for bestrålingspunktets endrede posisjon.

35. Fremgangsmåte ved behandling av signaler som angitt i krav 32, og hvor nevnte endrende trinn (j) og nevnte trinn (k) med matematisk justering utføres uavhengig i flere regioner i et koordinatsystem av nevnte mekaniske koordinater (x, y).