NO322975B1 - Innretning for a apne og/eller heve en dor, og en dor som er montert hengende. - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår en innretning for å åpne og/eller heve en dør som henger ned fira et hengsel, som angitt i innledningen i krav 1.

Oppfinnelsen angår også en dør som er montert hengende i en horisontal hengselakse, som angitt i innledningen i krav S.

Møbelsystemer er formet slik at de kan bli tilpasset de forskjelligste behov (romlig, bruksteknisk etc). Skapelementer skal f.eks. etter behov ikke bare bli montert i lav til middels høyde, men også i større høyde, hvor skapdøren skal være mer bekvem å betjene. F.eks. for å holde høyere liggende elementer lett tilgjengelige er svingdører en fordel som er anordnet opphengt dreibare på en svingakse på den øvre kanten til elementet. Dvs. i lukket tilstand henger døren vanligvis vertikalt ned, slik at for å åpne den må den bli svingt opp. For at døren på den ene siden kan bli åpnet uten store kraftanstrengelser og på den andre siden kan bero i den åpne stillingen uten hjelp av brukeren blir en dørhever installert.

På markedet kan man få dørhevere som arbeider med en gasstrykksylinder. Karakteristisk for slike sylindere er den begrensede maksimale utdrivningshastigheten. Også

i tilfelle av en uaktsomhet er faren for skader ved monteringen eller ved bruken svant liten. Dette er en fordel i forhold til en stålfjær som slik ikke kjenner noen bevegelsesdempning.

Sakseledd og hengsler som betjenes eller understøttes med fjærer er allerede kjent i stort antall. Men de er ikke konstruert for dører som er opphengt på et overliggende hengsel og skal bli svingt fra en vanligvis vertikal til en vanligvis horisontal stilling.

Men rent teknisk betraktet er gassylinderen en stålfjær underlegen. Ikke bare er den gjennomsnittlige levealderen til en gassylinder noe kortere enn for en stålfjær, men det er også vanskeligere å bli av med.

AvUS4516813er allerede et hengsel for en i lukket tilstand nedoverhengende og i åpen tilstand horisontalt fremstikkende dørblad kjent Dørbladet er i tillegg utført senkbar og blir holdt og ført av en leddfirkant: armene 58, 60 er i punktene 56, 57 stedfast lagret og fører med den andre enden 47,48 vinkelarmen 43 som støtter døren. Vinkelarmen 43 som støtter døren er ikke dreibar om en faststående mekanisk akse, men blir av to korte svingarmer 58, 60 forskjøvet og dreiet i rommet. Til utbalanseringen av bevegelsen er det anordnet en bladfjær 63 som forløper mer eller mindre parallelt ved siden av de to korte svingarmene og angriper direkte i enden av vinkelarmen 43 som støtter døren. Ved dører som henger ned danner kneleddmekanismen en for kraftoverføringsmaksimum typisk vinkel på 90° (sammenlign f.eks. figur 5). Ved den kjente konstruksjonen angriper videre fjærelementet 21 på vinkelarmen. En ulempe ved denne kjente mekanismen består i at er relativt liten og tilsvarende utsatt for ødeleggelse. Videre tilsvarer kraftutviklingen ikke de moderne komfortkravene.

DE 2 106 614 viser et kneleddhengsel, hvor armen som støtter døren i bakre ende har en kulisseføring 32 med en kortere og en lengre kurvebane 33, 34.1 den langhullartede kulissen 32 er enden på en fjærstøttet arm 7 lagret forskyvbar. Ved åpning og lukking av dørbladet springer den fjærbelastede armen 7 fra det ene kulisseavsnittet til det andre. Det er åpenbart at dette frem- og tilbakespranget trekker med seg en ubehagelig ustadig kraftutvikling.

Et annerledes fjærdempet hengsel er f.eks. kjent fra DE 1 584 17. På denne er det anordnet en kurveflate 11 som i området ved kneleddet 9 er utformet på et av de to kneleddene og som ruller på en føringsbolt 12, 13.1 sluttleiet (figur 1 i DE 1 584 178, ikke figur 2 slik det feilaktig er angitt i avs. 2 side 4) er fjæren 4 spent og blokkert av føringsbolten 12, 13.1 åpne stilling (figur 2, ikke figur 1 slik det feilaktig er angitt i avs. 2 side 4) er kneleddet strukket, hvorved trykkfjæren på nytt blir blokkert av en bolt 12, 16. Leddmekanismen danner en leddfirkant og definert med aksene 8, 9, 17 og 3 (sammenlign figur 2). Døren ligger i lukket tilstand horisontalt på beholderen som skal lukkes og står i åpen tilstand vertikalt oppover. Kneleddet (5/10) er med åpen dør strukket (dvs. i sitt dødpunkt). Kraftoverføringsmaksimum for kneleddet blir nådd omtrent ved 45°-stillingen for døren. Denne mekanismen er ikke egnet til å føre et dørblad som angår oppfinnelsen.

Hengslet ifølge DE 1 584 178 er en videreutvikling av et hengsel beskrevet i tidligere patent DE PS 1 035 011 (sammenlign side 1, avs. 1 i DE 1 584 178). DE PS 1 035 011 beskriver et hengsel for en fryseboks eller lignende. Grunnfunksjonen ligner DE 1 584 178, Til forskjell fra senere anmeldelser blir det i det tidligere DE 1 035 011 kneleddet med en langhullslignende kulisseføring og ikke ført med en kurveflate formet utvendig på kneleddet. Heller ikke dette hengslet er for betjening av dørblader av den arten som er nevnt i innledningen.

Formålet med oppfinnelsen er å tilveiebringe en innretning av den art som ble nevnt i innledningen som på den ene siden unngår ulempene ved kjente dørhevere og på den andre siden ikke bare har en avmålt kraftutvikling (slik at døren ikke ukontrollert kan slå opp eller igjen), men som også er kompakt oppbygget.

Ifølge oppfinnelsen oppnås dette formål ved at innretningen har de karakteristiske trekk som angitt i krav 1, og at døren har de karakteristiske trekk som angitt i krav 8.

Ifølge oppfinnelsen utmerker konstruksjonen av dørheveren seg gjennom en kneleddmekanisme som med lukket dør er i området ved sitt dødpunkt og med åpen dør i sitt kraftoverføringsmaksimum. Som drivkraft hhv. kraftelement er det anordnet en fjær (f.eks. en spiralfiær).

Kneleddet sørger for en dosert overføring av fjærkraften. Med lukket dør er fjæren riktignok spent, men kneleddet som befinner seg i hhv. i nærheten av dødpunktet forhindrer at kraften kan utfolde seg. Ved å åpne døren kommer kneleddet allerede etter en kort bevegelse ut av dødpunktet og virker med økende åpningsvinkel med større dreiemoment. Vektarmforholdene kan fastsettes slik at det dreiemomentet som utvirkes av dørheveren er bare ubetydelig større enn det motsatte dreiemomentet til døren. I løpet av en 90° svingbevegelse kan døren følgelig (selv når den blir overlatt til seg selv) slett ikke bli akselerert til en høy hastighet.

Ifølge en utvalgt utforming er mekanismen laget slik at den ene armen på kneleddet er dannet på et løfteelement som for å åpne kommer i kontakt med døren. Løfteelementet er dreibart lagret i et punkt som har en viss avstand fra døren svingakse.

I forhold til omdreiningspunktet til hevearmen er kontaktpunktet (mellom hevearm og dør) og leddpunktet (kneleddet) forskjøvet med en vinkel på f.eks. 90° eller noe mindre i forhold til hverandre.

Den andre armen til kneleddet kan med sin frie (bakre) ende være tilkoplet en enarmet føringsarm. Dvs. et blir dannet en leddfirkant, hvor et hjørne kan knekkes innover (i området til kneleddødpunktet).

Kneleddmekanismen som betjener trykkfjæren (komprimert spiralfjær) begynner ifølge en spesielt utvalgt utforming ved føringsarmen. Men det også tenkelig at fjæren angriper på et annet sted på kneleddmekanismen. Spesielt kunne den begynne direkte på den andre armen hhv. være anordnet i en forlengelse av denne.

Den første armen til kneleddet er f.eks. kortere enn det andre. Derved kan belastningen for dørhengslet (som ved avstanden til punktet som understøttes av dørheveren fra aksen for hengslet blir medbestemmende) bli redusert. Fortrinnsvis er forholdet til den effektive lengden omtrent 2:3. Selvfølgelig kan hevarmforholdet bli variert for å tilpasse kraftoverføringen til det variable dreiemomentet som skapes av dørens egenvekt og avhenger av åpningsvinkelen.

Det er en fordel når kneleddmekanismen og trykkfjæren er plassert i en smal rettvinklet flatramme. Denne rammen blir f.eks. dannet av to utstansede blikkstykker som med korte avstandselementer er forbundet med hverandre. Fortrinnsvis er rammen symmetrisk utformet. Dørheveirinretningen er da sideuavhengig, dvs. den kan etter valg monteres til høyre eller venstre for døren.

Selvfølgelig kan de bevegelige delene til mekanismen også være anbrakt på en ensidet åpen ramme eller umiddelbart på et veggelement. Innretning behøver ikke å være konstruert fullstendig symmetrisk. Fortrinnsvis er oppbygningen valgt slik at den i det minste er sideuavhengig med henblikk på det funksjonelle.

Med henblikk på en sikker og uforstyrret funksjon for dørheveren skulle trykkfjæren stadig være innenfor rammen, for at den ikke under åpnings- hhv. lukkebevegelsen skulle kunne bli hindret eller blokkert av gjenstander som tilfeldigvis havnet i nærheten. Bare med betjeningsarmen som kommer i kontakt med døren skal stikke ut av flatrammen.

Ifølge en spesielt utvalgt utforming går kneleddet kort før det når lukkestillingen ut av dødpunktet. For at kneleddet til knehevearmen ved lukket dør, dvs. i området på bortsiden av dødpunktet inntar en definert posisjon og ikke ukontrollert går igjennom kan det være anordnet et anleggselement. Her kan det f.eks. handle om et kunststoffelement som på passende sted er integrert i flatrammen.

Også i åpnet tilstand skulle en arretering sørge for at døren inntar en definert posisjon. Denne arreteringen er fortrinnsvis likeledes formet på rammen til dørheveren og angriper eksempelvis den andre armen til kneleddet. En annen mulighet består f.eks. i at å forutse en løftebegrensning for spiralfjæren.

Dørheveren ifølge oppfinnelsen egner seg uttalt for skapelementer som er plassert høyt oppe. Døren er f.eks. opphengt på et separat svinglager og blir åpnet med dørheveren. Svingaksen til døren blir da i normalt tilfelle ikke sammenfallende med omdreiningspunktet til hevearmen som trykker på døren, men har isteden en viss eksentrisitet i forhold til hevearmsomdreiningspunktet. For at denne eksentrisiteten ikke hindrer åpnings- og lukkebevegelsen kan f.eks. en glidekontakt være anordnet mellom dørheveren og døren.

Ifølge en spesielt utvalgt utforming er dørheveren (og dermed omdreiningspunktet for den tvilsomme betjeningsarmen) stedfast, svingaksen til døren derimot kan forskyves. Ved åpningen blir lageret til døren forskjøvet til nødvendig størrelse. Svinglageret til døren er lagret på en horisontalt forskyvbar glider, slik at hele døren etter at den er åpnet kan skyves inn i skapelementet (hhv., en tilsvarende anordnet sjakt).

Døren som kan forsenkes har f.eks. et koplingsstykke som et tilsvarende stykke av betjeningsarmen under åpnings- og lukkebevegelsen kan gripe inn i. Koplingen er formet slik at stykkene ved forsenking av døren uten kraftbruk løses fra hverandre. Koplingen mellom dørhever og dør gjør det mulig ved lukking av døren å trekke til den ønskede lukkestillingen. Dvs. ikke bare trykk men også trekk kan overføres.

Koplingsstykket som er utformet ved dørheveren gir koplingsstykket på døren fortrinnsvis et anlegg, slik at døren ved åpning kort før den når den horisontale fremstående posisjonen blir den tvunget til å trekke seg noe tilbake i skapelementet. I denne lett forsenkede stillingen er døren bedre sikret mot en uønsket overdreining (crashbeskyttelse).

Av den etterfølgende detaljbeskrivelsen og helheten i patentkravené fremgår andre fordelaktige utforminger og karakteristiske kombinasjoner for oppfinnelsen.

Tegningene som anvendes til å forklare utformingseksemplene viser: Figur 1 er skjematisk perspektivisk fremstilling av en dørhever ifølge oppfinnelsen, figur 2 a, b dørheveren ifølge figur 1 sett fra siden og nedenfra, figur 3 a, b dørheveren montert i et skapelement i åpen hhv. lukket stilling. Gjennomgående har de like delene i figurene de samme henvisningstall.

Figur 1 viser en spesielt utvalgt utforming av oppfinnelsen. De bevegelige delene er plassert i en ramme som i alt vesentlig er dannet av to sidedeler 1,2.1 figur 1 er bare sidedel 1 vist, Den andre (som kan sees i figur 2 b) er utelatt for å gjøre kneleddmekanismen synlig.

Sidedelene 1, 2 er utformet identiske. Det handler om langstrakte, rettvinklede, flate stålblikkelementer som er fjernet (f.eks. utstanset) i de områdene som ikke er relevante for stabiliteten. Høyden er f.eks. bare omtrent 1/5 til 1/6 av lengden.

I den forreste enden av rammen (i figur 1 i det fremste øvre hjørne) er det anordnet en akse 4 som på den ene siden forbinder de to sidedelene 1, 2 med hverandre i en ønsket avstand, og på den andre siden lagrer dreibar en L-formet betjeningsarm 3.1 åpen stilling for dørheveren (dvs. med åpen horisontal fremstående dør) peker den lange armen 3.1 på betjeningsarmen inn i en forlengelse av den øvre kanten på rammen (sidedeler 1, 2) horisontalt fremover. I enden er det anbrakt et koplingsstykke. Den korte armen 3.2 danner med den lange en vinkel som er noe mindre enn 90°. Den peker i åpen stilling ifølge figur 1 nedover. Dens lengde tilsvarer omtrent rammens høyde.

I enden av den korte armen 3.2 er med en akse 6 to båndformede flatelementer 5.1, 5.2 tilkoplet med den ene enden. I den andre enden er flatelementene 5.1, 5.2 ved hjelp av en annen akse 7 i vinkel tilkoplet en arm 9 på en føringsarm. Den L-formede føringsarmen 8 er i enden av den lange armen lagret svingbar i aksen 10 på sidedelen 1,2.

I kneet til den L-formede føringsarmen 8 griper et gaffelhode 13 en stang 12. Forbindelsen mellom gaffelhodet 13 og føringsarmen 8 er formet leddet (akse 11). Stangen 12 er med den bakre enden lagret forskyvbar i et rør 14. Selve røret 14 er anbrakt svingbart på aksen 15. På stangen 12 befinner det seg en spiralfjær 21 som trykker gaffelhodet 13 (og dermed stangen 12) fremover, dvs. ut av røret 14.

Mellom aksene 4 og 10 strekker det seg to anleggselementer 16.1, 16.2. Det kan f.eks. handle om båndformede deler av kunststoff.

Andre anleggselementer er utformet på flatelementene 5.1, 5.2. I figur 1 er det tegnet inn en knast 17 som på en måte som skal beskrives tjener som anleggselement. En annen likeartet knast er formet på flatelementet 5.2. De nevnte anleggselementene er anordnet på yttersiden av flatelementene 5.1, 5.2 (dvs. på de flatene som sidedelene 1, 2 på flatelementene vender mot). På innersiden av sidedelene 1, 2 er på tilsvarende steder anordnet korresponderende anleggselementer (ikke vist). I åpen stilling for dørheveren sørger de nevnte anleggselementene for at betjeningsarmen 3 inntar en definert stilling.

De to sidedelene er ikke bare forbundet med hverandre med aksene 4, 10, 15, men også med avstandsholderne 18, 19. Det består altså minst i tre hjørner av rammen en forbindelse mellom sidedelene 1,2.

Av figur 2b fremgår det tydelig symmetrien i konstruksjonen ifølge oppfinnelsen med hensyn til rammemidtplanet (dvs. det geometriske planet som står i midten parallelt med flatene på sidedelene 1, 2). Den innbyrdes avstanden mellom sidedelene 1,2 er valgt så liten som mulig. Ifølge figur 2b tilsvarer den nevnte avstanden summen av tykkelsen til følgende elementer: betjeningsarm 3, flatelementer 5.1,5.2, anleggselementer 16.1, og 15.2.

I figurene 3a og 3b er dørheveren ifølge figur 1 fremstilt slik den eksempelvis er montert i et skapelement. Den fremste sidedelen 2 er igjen utelatt for å frigi et blikk på kneleddmekanismen.

En dør 22 er opphengt på et hengsel 23 med horisontalt forløpende omdreiningsakse. I fremstillingen ifølge figur 3 a, b står omdreiningsaksen vinkelrett på tegneplanet. Døren 22 kan bli svingt fra en vertikal hengende (figur 3b) til en horisontal fremstående stilling. I det foreliggende eksemplet er den plateformede døren 22 forbundet på den øvre kanten 22.1 med hengslet 23.

Hengslet 23 sitter på en glider 24 som kan bli forskjøvet i pilens 29 retning på en skinne 25 bakover inn i skapelementet. Skinnen 25 er utformet på en sidedrager 28 som samtidig tjener som feste for dørheveren 30. I figurene 3a, b er det antydningsvis vist et rammerør 27 som er del av skapelementet og som danner den øverste kanten av skapåpningen. (Andre rammerør, ikke vist begrenser den nevnte åpningen på de tre andre kantene.)

På innersiden av døren 22 er det anbrakt et koplingsstykke 26 som kan gripe inn i koplingsstykket 20 på dørheveren.

I det følgende skal funksjonsmåten til dørheveren 30 bli forklart.

I den åpne stillingen ifølge figur 3a kan døren 22 bli forsenket i pilens 29 retning i skapelementet (dvs. i mellomrommet mellom skinnen 25 og dørheveren 30 som strekker seg bakover parallelt med skinnen 25). Ved forsenkningen løser koplingsstykkene 20 og 26 seg fra hverandre. Døren 22 blir støttet av dørheveren og glir her med innersiden på koplingsstykket 20. Glidefriksjonen er ganske liten, slik at døren 22 uten spesiell kraftutfoldelse kan bli forsenket.

I den horisontale stillingen ifølge figur 3a blir døren 22 holdt av betjeningsarmen 3 som gjennom spiralfjæren 21 blir trykket til den åpne stillingen. Stangen 12 og flatelementene 5.1, 5.2 (i figurene 3a, b er bare flatelementet 5.1 vist) befinner seg her på en rett linje. Denne linjen er parallell med en tenkt forbindelseslinje mellom aksene 4 og 10. Kneleddet som er dannet av flatelementene 5.1, 5.2 på den ene siden og av armen 3.2 på den andre siden befinner seg i en stilling med maksimal kraftoverføring.

Til lukkingen av døren 22 blir den av brukeren trykket ned, hvorved den svinger om hengslet 23 i pilens 31 retning. Den tvungne bevegelsen fra brukeren dreier betjeningsarmen 3 om aksen 4. Tilsvarende blir flatelementene 5.1, 5.2 og stangen 12 først trykket bakover i retning sin lengdeakse, Spiralfjæren 21 som holder egenvekten til døren 22 blir følgelig komprimert.

Med avtagende åpningsvinkel blir kraftoverføringsforholdet til kneleddet mindre. Selv om altså spiralfjæren 21 ved komprimeringen øker trykket avtar alt i alt kraften som anvendes av betjeningsarmen 3 på døren 22. Denne reduksjonen i kraft korresponderer med dreiemomentet som blir dannet av egenvekten til døren 22 (med hensyn på aksen 23) og som med avtagende åpningsvinkel blir mindre. Brukeren har som en følge av dette, følelsen av at døren er avbalansert. Alt etter behov kan hevarmforholdene i dørheveren velges slik at døren har tendensen til å bevege seg til den åpne eller til den lukkede stillingen.

Figur 3b viser den lukkede stillingen. Knearmen (jfr. akse 6) til kneleddet (eller helt nøyaktig flatelementene 5.1, 5.2) ligger an mot anleggselementene 16.1, 16.2. Armen befinner seg på bortsiden av dødpunktet som har til følge at trykket til spiralfjæren 2 i ikke lenger trykker døren utover, men trekker innover til lukkestillingen. I denne sammenhengen må man påse at tiltrekningen til døren 22 blir muliggjort gjennom koplingsstykkene 20 og 26. Disse er nemlig utformet slik at døren 22 og betjeningsarmen 3 under svingbevegelsen forblir fast sammenkoplet.

Dødpunktet blir gjennomgått f.eks. ved en åpningsvinkel på 5° til 10°, dvs. en vinkel hvor dreiemomentet som er betinget av dørens egenvekt er relativt lite. Riktignok må man påse at i dødpunktet utøver døren allerede et minimalt dreiemoment på hevemekanismen og derigjennom bremser den begynnende kraftutviklingen til fjæren.

Som det fremgår av figur 3b ligger flatelementene 5.1, 5.2 ved lukket dørhever i alt vesentlig parallelt med føringsarmen 8. Stangen 12 og føringsarmen 8 danner en vinkel nær 180°. En tenkt forlengelse av stangen 12 går i alt vesentlig gjennom aksen 4. Aksen 10 ligger altså litt over en tenkt forbindelseslinje mellom aksen 11 og akse 4. Betrakter man trekanten som er dannet av aksene 4, 7 og 6 og sammenligner med trekanten som er dannet av aksene 10, 11 og 15 så kan man fastslå at disse er innrettet mot hverandre. Med andre ord, ved trekant 4/7/6 befinner hjørnet 6, som ligger overfor grunnlinjen 4/7, seg på siden som er vendt mot trekanten 10/11/15. På samme måte, ved trekant 10/11/15 befinner hjørnet 11, som ligger overfor grunnlinjen 10/15, seg på siden som er vendt mot trekanten 4/7/6.

Fordelen med denne konstruksjonen består i at ingen separate innretninger må anordnes som holder døren (mot kraften fra dørheveren) i den lukkede stillingen.

Av figur 3a kan det videre sees at lengden av flatelementene 5.1, 5.2 (hhv. avstanden mellom aksene 6, 7) er ubetydelig (f.eks. 10 %) mindre enn den innbyrdes avstanden mellom aksene 4 og 10.1 tillegg er avstanden mellom aksene 6 og 11 i den åpne stillingen til dørheveren ubetydelig (ca. 10 %) større enn den innbyrdes avstanden mellom aksene 4 og 10.

Koplingsstykkene 20, 26 kan f.eks. bli skjøvet inn i hverandre etter not-fjær-prinsippet i pilens 29 retning (dvs. parallelt med døren).

En annen spesialitet for de viste utformingene består i at døren 22 når den når den åpne stillingen allerede er lett forsenket. Dvs. aksen til hengslet 23 er med åpen dør 22 ikke lenger på samme sted som med lukket dør 22. Den er forskjøvet bakover i pilens 29 retning. Dette har den fordelen at hengslet 23 er sikret mot overdreiing (crashbeskyttelse). Døren 22 står nemlig ved rammerøret 27 og kan som en følge av dette ikke bli svingt oppover ut over den horisontale stillingen. Den resulterende blokkeringen er desto sikrere jo lenger borte kontaktpunktet mellom døren 22 og rammerøret 27 er fra aksen til hengslet 23.'

Tilbakeskyvingen av døren 22 henger sammen med at på den ene siden er det en avstand mellom aksen 4 til betjeningsarmen 3 og aksen til hengslet 23, og at på den andre siden er koplingsstykkene 20, 26 utformet slik at døren 22 ved svingningen ikke kan forskyves ut over en posisjon som er bestemt av geometrien med lukket dør 22.

Hvor langt døren kan trekkes ut av forsenkningen er ikke bestemt av den fremste endeposisjonen til glideren 24 på skinnen 25, men av koplingsstykket 20 som koplingsstykket 26 blir skjøvet inn i. Først når døren 22 er svingt en viss vinkel nedover befinner glideren 24 seg ved det fremste anlegget (endeposisjon).

Oppfinnelsen begrenser seg naturligvis ikke til det beskrevede utformingseksemplet. I det følgende skal det kort bli antydet noen variasjonsmuligheter.

Døren behøver slett ikke å være forsenkbar. Det er absolutt mulig at den er fast forbundet med betjeningsarmen til dørheveren. Svingaksen til døren er da akse for betjeningsarmen. Man kan også gå ut fra en stedfast hengsel uavhengig av dørheveren, hvor da kontaktstedet mellom betjeningsarmen og døren kan forskyve seg.

Kneleddet kan være konstruert slik at det i lukket stilling befinner seg akkurat i dødpunktet. Men det er ikke på noen måte utelukket at dødpunktet slett ikke blir nådd. Dvs. fjæren vil da hele tiden kunne utøve et åpningstrykk på døren. For allikevel å kunne holde fast døren i lukket stilling kan det på skapelementet være anordnet en rastende lås.

Valget av heveforhold vil i hvert enkelt tilfelle måtte avstemmes med vekten av døren og de geometriske betingelsene.

Utformingseksemplet viser en konstruksjon som utmerker seg med en lav byggehøyde. For andre anvendelser kan det av og til være ønskelig å ha en dørhever med minst mulig innbygningsdybde. Det er lett å se at den viste konstruksjonen kan dreies 90° vertikalt, hvorved så f.eks. betjeningsarmen må være utført annerledes. Istedenfor en L-formet arm kan det være anordnet en enarmet stang (dvs. armen 3.2 tjener samtidig som kontaktelement til døren).

Svingaksen til døren må ikke nødvendigvis være anordnet på den øvre kanten av dørbladet. Døren kan uten videre være montert oppad utstående.

Oppfinnelsen kan brukes overalt hvor det dreier seg om å bringe en dør fra en vertikal hengende stilling til en mer eller mindre horisontal fremstående stilling.

Sammenfattende kan det fastslås at dørheveren ifølge oppfinnelsen er bygget opp av robuste og langlivede elementer, og på grunn av sin kompakte konstruksjon er særlig egnet til skapelementer med innbygning (skinner for uttrekksskuffer, mellomreoler etc).

Claims (11)

1. Innretning for å åpne og/eller heve en dør (22) som henger ned fra et hengsel (23) med horisontal dreieakse, omfattende a) en knehevemekanisme med en første arm (3) og en andre arm (5.1, 5.2) som er hengslet til hverandre, hvor den første armen (3) er utformet som et heveelement (3.1, 3.2) som på en side er utformet for å ha kontakt med døren (22) og på den annen side blir holdt roterbar i en opplagring (4), og b) en føringsarm (8), karakterisert ved at c) føringsarmen (8) sammen med knehevemekanismen danner en fire-arm-mekanisme mot hvilket et fjærelement (21) virker for å bevege knehevemekanismen, og at d) føringsarmen (8) er hengslet til den andre armen (5.1, 5.2) og fører den slik at knehevemekanismen befinner seg i dødpunktets område når døren (22) henger ned og utøver maksimal kraft når døren (22) er svingt opp.

2. Innretning ifølge krav 1, karakterisert ved at knehevemekanismens andre arm (5.1, 5.2) er hengslet til en fri ende av føringsarmen (8).

3. Innretning ifølge krav 2, karakterisert ved at fjærelementet (21) virker mot føringsarmen (8).

4. Innretning ifølge krav 2-3, karakterisert ved at den første armen (3) er kortere enn den andre.

5. Innretning ifølge foregående krav, karakterisert ved at fjærelementet (21) og knehevemekanismen er anordnet og montert i en i det vesentlige rektangulær ramme, især en flat ramme (1,2).

6. Innretning ifølge krav 5, karakterisert ved at fjærelementet (21) omfatter en spiralfjær og en føringsstang (12) og at føringsstangen (12) er montert slik i rammen (1,2) at den ikke rager ut av rammen (1,2), heller ikke ved åpning eller lukking

7. Innretning ifølge krav 5-6, karakterisert ved at et anleggselement (16.1, 16.2) er anordnet på rammen for å låse knehevemekanismen i en definert lukket stilling.

8. Dør som er montert hengende i en horisontal hengselakse og kan svinges fra en i det vesentlige vertikal hengende stilling til en i det vesentlige horisontal stilling, omfattende a) en knehevemekanisme, med a) en første arm (3) og en andre arm (5.1, 5.2) som er hengslet til hverandre, hvor den første armen (3) er utformet som et heveelement (3.1, 3.2) som på en side er utformet for å ha kontakt med døren (22) og på den annen side blir holdt roterbar i en opplagring (4), og b) en føringsarm (8), karakterisert ved at c) føringsarmen (8) sammen med knehevemekanismen danner en fire-arm-mekanisme mot hvilket et fjærelement (21) virker for å bevege knehevemekanismen, og at d) føringsarmen (8) er hengslet til den andre armen (5.1, 5.2) og fører den slik at knehevemekanismen befinner seg i dødpunktets område når døren (22) henger ned og utøver maksimal kraft når døren (22) er svingt opp.

9. Dør ifølge krav 8, karakterisert ved at den har et svinglager (23) som kan forskyves på skinner (25), slik at den åpnede døren (22) kan foldes ned.

10. Dør ifølge krav 9, karakterisert ved at et koplingsstykke (26) er anordnet på døren (22), som under dørens svingebevegelse er koplet sammen med et andre koplingsstykke (20) på dørheverens betjeningsarm (3) og som kan koples ut når døren (22) er åpen for å kunne foldes ned.

11. Dør ifølge krav 10, karakterisert ved at det andre koplingsstykket (20) danner et anlegg når døren trekkes ut fra sin sammenfoldede stilling, slik at svinglageret (23) ennå ikke er i sin endestilling.