NO322762B1 - Slipeskive - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår en slipeskive ifølge kravinnledningen.

Til bearbeiding av overflater til underlag belagt med mineraler blir det anvendt verktøy i form av fresehjul som er bestykket med segmentformede hårdmetallelementer. Disse verktøyene har den ulempen at det ikke finner sted noen selvskjerping av hårdmetallelementene. Derfor blir det en raskt avtagende arbeidseffekt over verktøyets levetid.

Videre finnes det slipeskiver som er forsynt med snittlegemer som omfatter diamanter og som har en betinget egnethet til bearbeiding av underlag belagt med mineraler. Den primære bruken av disse slipeskivene er konsipert for underlag av mineraler. Fra US 3 745 719 er en slik slipeskive kjent med et sirkulær ringformet slipeområde, et sentralt holdeområde, flere gjennomgangsåpninger i slipeområdet og flere snittlegemer som har en rettvinklet grunnflate som stikker ned fra slipeområdet og som er anordnet i forskjellige radiale avstander fra sentrum i holdeområdet.

Innenfor fagområdet vises det til DE 19 707 445, US 5 782 682, US 4 993 891, DE 1427 571 og EP 0 535 451.

På grunn av anordningen av snittlegemene, hvor bredsiden hhv. langsiden forløper parallelt med en radius som utgår fra sentrum i holdeområdet, foregår snittet lagvis i belegget plassert på underlaget av mineraler, d.v.s. med bredsiden hhv. med langsidene. Foruten dårlige inntrengningsmuligheter for snittlegemene i belegget fører dette til en sterk oppvarming av belegget, hvorved oppvarmingen oppstår gjennom friksjonen mot snittlegemene som roterer på belegget. Denne sterke oppvarmingen fører til at belegget blir mykt og beleggsmateriale som blir gnidd av kleber seg på snittlegemene, slik at inntrengningsmulighetene for snittlegemet i belegget blir ytterligere redusert.

Formålet med foreliggende oppfinnelse er å skape en slipeskive som kan frem-stilles økonomisk, hvor snittlegemene kan snitte belegget i underlaget kileformet og hvor hvert snittlegeme har en selvskjerpende, skarpkantet snittkant

Dette formål oppnås med slipeskiven ifølge foreliggende oppfinnelse slik den er definert med de i kravene angitte trekk.

Med anordningen av snittlegemene ifølge oppfinnelsen blir det oppnådd et kileformet snitt i belegget som skal fjernes. Den kileformede inntrengningen til snittlegemene i belegget fører til en rask fjerning av dette fra underlaget som dette hefter til, uten at dette blir varmet opp og uten at beleggsmateriale som skal fjernes kleber seg til snittlegemene. En spesielt høy fjerningseffekt blir oppnådd når vinkelen mellom langsiden som vender mot sentrum i holdeområdet og radien er 45°. Den gode inntrengnings-muligheten for snittlegemet i belegget fører til et mye roligere forløp i slipedrift.

Hvert snittlegeme har fortrinnsvis to matrisesoner med forskjellig diamantkonsentrasjon som er anordnet etter hverandre i en retning som forløper parallell med bredsiden på snittlegemet. Matrisesonen med den høyeste diamantkonsentrasjonen tjener til å fjerne belegget og matrisesonen med den laveste diamantkonsentrasjonen har funksjon som ryggstøtte.

For at fjerningen av belegget kan foregå med en skarpkantet snittkant som strekker seg over langsiden på snittlegemet som vender mot sentrum i holdeområdet og som strekker seg til den frie enden av snittlegemet, så har mest hensiktsmessig den første matrisesonen som ligger nærmest sentrum i holdeområdet en høyere diamantkonsentrasjon enn den andre matrisesonen som vender bort fra sentrum i holdeområdet.

Mest fordelaktig har diamantene i den første matrisesonen en mindre komstørrelse enn diamantene i den andre matrisesonen. Dette fører til forskjellig slitasje under slipedriften. I den første matrisesonen bryter ikke diamantene så raskt ut som i den andre matrisesonen. Selv når diamantene i den første matrisesonen bryter ut fører det på grunn av den meget lille kornstørrelsen ikke til en uskarp snittkant. På grunn av den større kornstørrelsen bryter diamantene i den andre matrisesonen raskere ut enn diamantene i den første matrisesonen. Den andre matrisesonen muliggjør dermed en sterkere slitasje av ryggstøtten som utformes i slipedrift og dermed hjelper snittkanten på snittlegemet til en viss "fristilling".

Av fremstillingstekniske grunner tilsvarer den målte bredden på matrisesonen med den høyeste diamantkonsentrasjonen parallelt med bredsiden på snittlegemet 0,15 til 0,35 ganger bredden på snittlegemet.

For at slipeforløpet skal kunne foregå med hele slipeområdet er slipeområdet mest fordelaktig oppdelt i flere sirkulære ringflater som forløper koaksialt og som er anordnet radialt forskjøvet i forhold til hverandre og som i det minste delvis overlapper hverandre radialt, hvorved det i hver sirkulære ringflate er anordnet minst et snittlegeme.

En økning av fjerningseffekten for slipeskiven blir fortrinnsvis oppnådd ved at hvert snittlegeme er anordnet skrått i forhold til skiveplanet.

Den skrå anordningen av snittlegemene understøtter fjerningen av belegget ved at beleggsmaterialet ved fjerningen ikke møter en loddrett flate men en skrå flate på snittlegemet og av denne blir ledet bort fra underlaget i en bestemt vinkel - den såkalte sponvinkelen. Med den skrå flaten handler det om langsiden på snittlegemet som vender mot sentrum i holdeområdet som er anordnet med en vinkel på 70° til 80° i forhold til et slipeplan dannet av slipeområdet. Disse 70° til 80° gir en sponvinkel på 10° til 20° som ligger mellom den omtalte langsiden og en loddrett linje som stikker ned fra skiveplanet. En sponvinkel på 15° har vist seg som spesielt fordelaktig.

En god avtransport av det fjernede beleggmaterialet fra bearbeidingsområdet foregår gjennom flere gjennomgangsåpninger anordnet i slipeområdet til slipeskiven, hvorved det mest hensiktsmessig er anordnet en gjennomgangsåpning i et område for hvert snittlegeme på motsatt side av kanten. Denne spesielle anordningen har den for-delen at beleggsmaterialet umiddelbart etter fjerningen med snittlegemene, kan bli suget ut av bearbeidingsområdet ved hjelp av en egnet avsugsinnretning.

Oppfinnelsen blir nærmere forklart ved hjelp av tegningene som viser en utførelse av oppfinnelsen. Her viser figur 1 en slipeskive ifølge oppfinnelsen sett nedenfra, figur 2 viser et snitt II-II gjennom slipeskiven på figur 1, og figur 3 viser et forstørret utsnitt av slipeskiven på figur 2.

Slipeskiven vist i figurene 1 til 3 tjener til å fjerne belegget lagt på et underlag av mineraler. Hverken belegget eller underlaget av mineraler er vist i figurene 1 til 3. I til-legg til et slipeområde 1 har slipeskiven et sentralt holdeområde 2, flere gjennomgangsåpninger 3 i slipeområdet 1 og flere snittlegemer 4 som har en rettvinklet grunnflate og som stikker ned fra slipeområdet 1. Slipeområdet 1 og det sentrale holdeområdet 2 er anordnet koaksialt i forhold til hverandre, men i en viss avstand til hverandre i en retning parallelt med den felles midtaksen. Overgangen 10 mellom det sentrale holdeområdet 2 og slipeområdet 1 er utformet konisk og forsynt med flere gjennomgangsutboringer 9.

Slipeområdet 1 er sammensatt av flere sirkulære ringflater D, E, F som forløper koaksialt og som er anordnet radialt forskjøvet i forhold til hverandre og som i det minste delvis overlapper hverandre radialt, hvorved det i hver sirkulære ringflate D, E, F er anordnet fire hhv. åtte snittlegemer 4 jevnt fordelt. Snittlegemene 4 har dermed forskjellige avstander til det sentrale holdeområdet 2. Åtte snittlegemer 4 er anordnet i sirkulære ringflaten D som er anordnet lengst bort fra sentrum i holdeområdet. Av de tre sirkulære ringflaterie D, E og F overlapper bare sirkulære ringflatene E og F hverandre i radial retning.

Langsiden 5 på hvert snittlegeme 4 som vender mot sentrum i holdeområdet 2 er anordnet i en vinkel B på 45° i forhold til en radius R som går ut fra sentrum i holdeområdet 2. Radien forløper gjennom snittpunktet S mellom langsiden 5 som vender mot sentrum i holdeområdet 2 og bredsiden 6 på snittlegemet 4 som vender bort fra sentrum i holdeområdet 2. Hvert snittlegeme har to matrisesoner 7, 8 med forskjellige diamantkonsentrasjoner som er anordnet etter hverandre i en retning som forløper parallelt med bredsiden 6 på snittlegemet 4. En matrisesone 7 som ligger nærmest sentrum i holdeområdet 2 har en høyere diamantkonsentrasjon enn en andre matrisesone 8 som vender bort fra sentrum i holdeområdet 2. Diamantene i hver av matrisesonene 7, 8 har forskjellige kornstørrelser. Eksempelvis har alle diamantene i den første matrisesonen 7 en mindre kornstørrelse enn diamantene i den andre matrisesonen 8. Den målte bredden på matrisesonen 7 med den høyeste diamantkonsentrasjonen som løper parallelt med bredsiden 6 på snittlegemet 4 tilsvarer 0,25 ganger bredden på snittlegemet 4. Hvert snittlegeme 4 er anordnet skrått i forhold til skiveplanet, hvorved langsiden 5 på snittlegemet 4 som vender mot sentrum i holdeområdet 2 er anordnet i en vinkel på 85° i forhold til holdeområdet 2.

Langsiden 5 som vender mot det sentrale holdeområdet og bredsiden 6 som vender bort fra sentrum danner sammen en kant K. I et område som ligger på motsatt side av hvert snittlegeme 4 befinner det seg en gjennomgangsåpning 3, hvor beleggsmaterialet som er fjernet eksempelvis kan bli suget ut med en ikke vist avsugsinnretning.

Claims (7)

1. Slipeskive med et sirkelringformet slipeområde (1), et sentralt holdeområde (2), flere snittlegemer (4) som hver har en rektangelformet grunnflate og som rager opp fra slipeområdet (1), hvor snittlegemene (4) er anordnet i forskjellige radiale avstander fra holdeområdets (2) sentrum, idet hvert snittlegemes (4) langside (5), som vender mot holdeområdets (2) sentrum i en vinkel (B) i forhold til en fra holdeområdets (2) sentrum utgående radius som tangerer en kant (K) som er dannet av den langsiden (5) som vender mot holdeområdets (2) sentrum og snittlegemets (4) bredside (5) som vender bort fra holdeområdets sentrum, idet hvert snittlegemes (4) langside (5) som vender mot holdeområdets (2) sentrum, er anordnet i en vinkel (B) på fra 35° til 55° i forhold til radien (R), hvor flere gjennomgangsåpninger (3) er anordnet i slipeområdet (1), og at hvert snittlegemes (4) langside (5), som vender mot holdeområdets (2) sentrum, er anordnet skråstilt for å danne en positiv sponvinkel i forhold til skivens plan,karakterisertved at snittlegemets (4) langside (5) som vender mot holdeområdets (2) sentrum, er anordnet under en vinkel (A) på fra 70° til 80° i forhold til holdeområdet (2).

2. Slipeskive ifølge krav 1,karakterisert vedat hvert snittlegeme (4) har to matrisesoner (7, 8) med forskjellige diamantkonsentrasjoner som er anordnet etter hverandre i en retning som forløper parallelt med snittlegemets (4) bredside (6).

3. Slipeskive ifølge krav 2,karakterisert vedat en første matrisesone (7) som ligger nærmest sentrum i holdeområdet (2), har en høyere diamantkonsentrasjon enn en andre matrisesone (8) som vender bort fra sentrum i holdeområdet (2).

4. Slipeskive ifølge krav 2-3,karakterisert vedat diamantene i den første matrisesonen (7) har en større kornstørrelse enn diamantene i den andre matrisesonen (8).

5. Slipeskive ifølge krav 3-4,karakterisert vedat den målte bredden på matrisesonen (7) parallelt med bredsiden (6) på snittlegemet (4) som har den høyere diamantkonsentrasjonen tilsvarer 0,15 til 0,35 ganger bredden på snittlegemet (4).

6. Slipeskive ifølge foregående krav,karakterisert vedat slipeområdet (1) er delt opp i flere koaksialt anordnede, sirkulære ringflater (D, E, F), som er anordnet radialt forskjøvet i forhold til hverandre og som i det minste delvis overlapper hverandre radialt, idet det i hver ringflate (D, E, F) er anordnet minst et snittlegeme (4).

7. Slipeskive ifølge foregående krav,karakterisert vedat en gjennomgangsåpning (3) er anordnet i et omkretsområde som ligger overfor kanten (K) av hvert snittlegeme (4).