NO321627B1 - Fremgangsmate til vasking av kjoretoyer - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår en fremgangsmåte for vasking av kjøretøyer ved hjelp av et automatisk kjøretøy vaskeapparat omfattende minst innretninger til forvasking og innretninger til hovedvasking, hvor midlene og det kjøretøy som skal vaskes, er innrettet til innbyrdes bevegelse i lengderetningen for det kjøretøy som skal vaskes, hvorunder kjøretøyet forvaskes ved sprøyting av et forvaskemiddel på overflaten av kjøretøyet under forvaskingen, og vaskes.

Et automatisk kjøretøyvaskeapparat omfatter typisk midler til forvasking, midler til selve vaskingen eller hovedvaskingen, og midler til tørking. I tillegg til disse midler kan vaskeapparatet også omfatte andre midler avhengig av behovet, såsom midler til bortskylling av vaskemidler. Midlene og det kjøretøy som skal vaskes, er innrettet til innbyrdes bevegelse i lengderetningen for det kjøretøy som skal vaskes. I den finske søknad nr. 924 420 er det eksempelvis vist et automatisk kjøretøyvaskeutstyr. Når et kjøretøy vaskes ved hjelp av et automatisk kjøretøyvaskeapparat, er vanskeligheten sammenlignet med f.eks. vasking for hånd at det er meget vanskelig å sikre et tilstrekkelig godt vaskeresultat. For å sikre et tilstrekkelig godt vaskeresultat, må det ofte bli benyttet for store mengder vann, kjemikalier og for lang vasketid, noe som resulterer i sløsing med energi, vann og kjemikalier.

Hensikten med oppfinnelsen er å skaffe en vaskemåte for vasking av kjøretøyer ved hjelp av et automatisk kjøretøyvaskeapparat, hvor fremgangsmåten ikke er beheftet med de ovennevnte ulemper.

Fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen er karakterisert ved at forvaskemiddelet sprøytes på overflaten av det kjøretøy som skal vaskes, med et pseudo-trykk på forvaskemiddelet som er større enn 8 bar.

I tilknytning til automatiske kjøretøyvaskeapparater blir forvaskemiddelet sprøytet på overflaten av det kjøretøy som skal vaskes, ved et meget lavt trykk. Det typiske trykk som anvendes av f.eks en pumpe er på ca. 5 bar, idet forvaskemiddelet blir fordelt på overflaten av kjøretøyet praktisk talt uten trykk, idet det tas hensyn til trykktap. Da prøver ble utført, ble det uventet observert at vaskeresultatet ble bedre ved mating av forvaskemiddelet på overflaten av kjøretøyet ved et større trykk. Den mest uventede observasjon var at vaskeresultatet ble dårlig etter en viss grense ved en ytterligere økning av trykket. Følgelig er det viktig ved oppfinnelsen at forvaskemiddelet sprøytes på overflaten av det kjøretøy som skal vaskes med et tilstrekkelig stort trykk, men fortrinnsvis ikke ved et for stort trykk.

En fordel ved oppfinnelsen er at vaskeresultatet blir bedre og/eller vasketiden kan bli redusert.

t

Oppfinnelsen vil i det følgende bli beskrevet nærmere under henvisning til tegningen.

Fig. 1 er et skjematisk grunnriss av et automatisk kjøretøyvaskeutstyr.

Fig 2 er et diagram som viser vaskeresultatet idet et forvaskemiddel blir matet ved varierende trykk. Fig. 1 viser et automatisk kjøretøyvaskeapparat. Fig. 1 viser en kjøretøyvaskelinje som omfatter hovedsakelig stasjonære enheter i forhold til hvilke et kjøretøy 5 som skal bli vasket, blir beveget som vist med pilen A. Vaskeenhetene har typisk form som en bro eller en portalkran, hvorunder det kjøretøy som skal bli vasket, blir beveget. Midlene for bevegelse av kjøretøyet og grunnkonstruksjonen for vaskeenhetene er i og for seg fullstendig kjent, hvorfor de ikke blir beskrevet nærmere her. Midlet 1 til forvasking er anordnet først i bevegelsesretningen for det kjøretøy 5 som skal bli vasket. Disse midler blir benyttet til sprøyting av forvaskemiddelet på overflaten av kjøretøyet. Et forvaskingskonsentrat blir typisk benyttet med f.eks en tilsetning på ca. 90% vann, hvoretter blandingen av vann og forvaskingskonsentrat typisk ved hjelp av dyser med V-formede åpninger blir sprøytet på overflaten av kjøretøyet 5. Midlet 2 for selve vaskingen eller hovedvaskingen er anordnet deretter. Midlet 2 for hovedvaskingen omfatter fortrinnsvis høytrykksdyser for sprøyting av høytrykksvannstråler mot overflaten av kjøretøyet 5 for rengjøring av kjøretøyet 5. Vaskelinjen kan deretter omfatte en skylleenhet 3 til skylling av kjøretøyet, og midler 4 til tørking av kjøretøyet. Naturligvis kan et automatisk kjøretøyvaskeapparat også omfatte andre enheter som i og for seg er fullstendig kjent, men for en bedre klarhet er det ikke beskrevet her. Antallet og plasseringen av forskjellige enheter og avstanden mellom disse kan variere avhengig av behovet. Et automatisk kjøretøyvaskeapparat kan videre være anordnet på en slik måte at midlene og enhetene 1-4 blir beveget f.eks langs en skinne i lengderetningen for kjøretøyet 5, idet kjøretøyet 5 kan forbli hovedsakelig stasjonært. Ved en slik kjent løsning er midlene og enhetene 1-4 typisk anordnet i den samme bro konstruksjon. Fig. 2 viser den prosentuelle vaskeandel når trykket på vaskemiddelet varierer. Kurven B viser det måleresultat som blir oppnådd med én prøve, og kurven C viser det måleresultat som blir oppnådd med en annen prøve. Kurven D viser gjennomsnittsverdien for måleresultatene Den horisontale akse viser pseudo-trykket P på forvaskemiddelet. Attributtet pseudo-trykk P for forvaskemiddelet refererer seg til det trykk som påvirker overflaten av kjøretøyet, og som har en numerisk verdi lik størrelsen på trykket av forvaskemiddelet ved dysen, når dysen befinner seg i en avstand på ca. 25 cm fra overflaten av kjøretøyet. Dersom dysen befinner seg f.eks 15 cm fra overflaten av kjøretøyet, og hensikten er å nå et pseudotrykk på 10 bar, er trykket ved dysen følgelig mindre enn 10 bar. Likeledes, dersom trykket ved dysen er på 14 bar, blir et pseudotrykk på 10 bar oppnådd ved anbringelse av dysen mer enn 25 cm fra overflaten av kjøretøyet. Den vertikale akse viser rengjøringsresultatet, dvs. den relative grad av rengjøringen i prosent, noe som angir den oppnådde rengjøringsforbedring ved det rengjorte sted dividert med differansen mellom et rent og skittent sted som ikke er vasket.

De prøver som ble utført, viser at rengjøringsresultatet blir bedre når pseudo-trykket P på forvaskemiddelet øker. En bedring av rengjøringsresultatet er synlig i minst noen tilfeller når pseudo-trykket P av forvaskemiddelet overskrider 8 bar. På den annen side resulterer en økning av trykket i et redusert rengjøringsresultat og følgelig kunne ingen vesentlig bedring av rengjøringsresultatet bli observert ved et pseudo-trykk på forvaskemiddelet over 16 bar. Vanligvis blir rengjøringsresultatet bedret når mengden av forvaskemiddel økes. Ved forandring av trykket, og selv om mengden av forvaskemiddelet øker når trykket øker, ble imidlertid rengjøringsresultatet dårligere når trykket ble øket til over 16 bar. Særlig fordelaktige rengjøringsresultater ble oppnådd ved pseudo-trykk P på forvaskemiddelet på mellom 10 og 14 bar. Egenskaper ved det benyttede vaskemiddel og forandringen i temperatur påvirker fastleggelsen av det mest effektive trykkområde. Sluttresultat blir videre påvirket av smusset på overflaten av kjøretøyet. Dersom varigheten av hovedvaskingen holdes konstant blir således et bedre vaskeresultat oppnådd. På den annen side kan tiden for hovedvaskingen bli redusert dersom det foregående vaskeresultat her vært tilstrekkelig godt. Dersom den tid hvorunder forvaskemiddelet blir matet er den samme som tidligere og et høyt trykk blir benyttet, øker naturligvis mengden av det benyttede forvaskemiddel litt. Ved bruk av et høyt trykk kan imidlertid forvaskemiddelet bli sprøytet raskere på overflaten av bilen, noe som resulterer i at mengden av forvaskemiddelet ikke øker.

Tegningen og beskrivelsen i forbindelse med denne er ment bare til illustrasjon av oppfinnelsen, og enkeltheter ved oppfinnelsen kan varieres innenfor rammen av oppfinnelsen som definert i de etterfølgende krav. Følgelig kan middelet 2 for vasking være f.eks børster. Effekten av det høye trykk på forvaskemiddelet blir mest fordelaktig observert når det blir benyttet dyser som skaffer en høytrykksvannstråle. Dysene er fortrinnsvis osillerende punktstråledyser som gir en punktlignende stråle med et trykk som er tilstrekkelig stort selv på overflaten av kjøretøyet.

r

Claims (4)

1. Fremgangsmåte for vasking av kjøretøyer ved hjelp av et automatisk kjøretøyvaskeapparat omfattende minst innretninger (1) til forvasking og innretninger (2) til hovedvasking, hvor midlene (1,2) og det kjøretøy (5) som skal vaskes, er innrettet til innbyrdes bevegelse i lengderetningen for det kjøretøy (5) som skal vaskes, hvorunder kjøretøyet (5) forvaskes ved sprøyting av et forvaskemiddel på overflaten av kjøretøyet (5) under forvaskingen, og vaskes, karakterisert ved at forvaskemiddelet sprøytes på overflaten av det kjøretøy (5) som skal vaskes, med et pseudo-trykk (P) på forvaskemiddelet som er større enn 8 bar.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at pseudo-trykket (P) på forvaskemiddelet er mindre enn 16 bar.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at pseudo-trykket (P) på forvaskemiddelet er mellom 10 og 14 bar.

4. Fremgangsmåte ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at hovedvaskingen av kjøretøyet (5) utføres med høytrykksvannstråler.